Teksting av Nicolai Winther
Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.
For et par uker siden hadde vi hormonlege Nina Williamsen på podcasten her. Det var en fin og oppklarende episode om hormoner. Det som var fint for oss, og for mange av dere lytterne som melder tilbake, er at noen setter ord på hvordan vi kvinner har det.
Vi mener at denne episoden burde være pensum for alle våre menn. Stakkard, de skjønner jo ikke hvordan det egentlig står til. Vi må nesten hjelpe dem og lære dem. Og denne episoden vi hadde med Nina Willemsen, den er vel en av de mest populære podcastepisodene våre, Monika?
Ja, den har vært ganske populær, og heldigvis kan man alltid lære noe mer om disse vanskelige temaene. Og jeg har faktisk delt denne episoden med mange menn. Det er faktisk ikke så lett for de heller, for de har jo ikke bodd inne i den kvinnekroppen som jeg har. Og det er jo umulig å forstå helt hvordan vi har det i vår kvinnekropp.
syklus, altså alt som skjer med oss både mentalt og fysisk, det er ikke lett de kan ha empati, men de kan ikke forstå det for de har ikke opplevd det hva skjer når vi blir gravide, de kan se de fysiske tegnene, men de er ikke med på rollercoasterne når vi ammer og mister hår og alt bare skjer og senere når overgangsalderen setter inn det som vi kaller for perimenopause og kanskje til og med er det litt skummelt for dem å se hvordan vi endrer oss
Ja, det tror jeg, og jeg tror faktisk ikke vi kvinner er så veldig gode til å forklare det heller. Jeg tror lenge har man ikke snakket så mye om dette her, så det går litt begge veier. Vi har også et lite ansvar å ta der. Men vi synes i hvert fall hormoner er såpass spennende at vi ønsker å lave en episode der vi forklarer hva de ulike hormonene gjør med oss, og hvordan de påvirker organer og regulerer både kropp og sinn. Så la oss fordype oss litt i dette.
Musikk, som mange av medisinske terminologier, stammer også hormon fra grekerne, og det greske ordet hormo-a-e-in, som betyr å sette i bevegelse. Jeg vil si at i det siste har vi blitt mer eller mindre obsesst av hormoner. Vi har brukt mye tid på det, Monika.
Eller i hvert fall så har vi satt hormonene enda mer i fokus. Kanskje det kommer med alderen, eller kanskje alt vi lærer via biohackingen vi gjør. At vi har skjønt hvor viktig det er å ta tak i hormonhelsen vår. Men vi blir stadig mer opptatt av hormoner, og særlig når det kommer til anti-aging-effekten disse herlige hormonene kan ha. Men Monika, når begynte du å tenke på dette med hormoner?
Altså, jeg begynte ikke å tenke på det, men jeg hadde skikkelig mens smerter når jeg var ung. Så det var jo ikke noe jeg forsto så mye av da, og jeg fikk det eneste som hjalp for meg var en medisin som man bruker for leddgikt, som heter naprosyn.
Den virket bare hvis jeg tok den med en gang. Du kunne ikke så vidt kjenne smertene, ellers gikk det ikke. Da måtte jeg ligge kanskje opp til to døgn. Jeg var så dårlig. Jeg hadde varmepute på magen. Jeg bare lå ikke i sengen. Dette endret seg etter at jeg fikk mitt første barn, heldigvis. Jeg var ganske ung da jeg fikk barn, så det var kanskje en tiårstid med skikkelig intense smerter.
Men nå hører jeg stadig flere unge som bruker en P-stav for å slippe å ha mensen. Tenk på dette. Kan du forestille deg å slippe å ha mensen? Uansett er det unge som faktisk aldri har blødninger, og det heter P-stav. Så det ser ut som en liten fyrstikksnor, en plaster, som legges inn under huden på innsiden av overarmen. Den slipper ut en daglig dose av hormoner og varer i tre år før den må skiftes.
Og her er jeg litt sånn old school, for det med den mensen og de smertene som vi hadde, så er det likevel noe som jeg føler er naturlig for oss jenter. Selvfølgelig er det ikke behagelig, men likevel. Så jeg brukte litt prevensjon i 20-årene, for det gjorde alle. Og jeg fikk veldig mye pigmentflekker i ansiktet, og det skremte livet av meg. Så det stoppet jeg med og gjorde ikke igjen. Så de forsvant jo da med tiden, de pigmentflekkerne, men det tok faktisk noen år. Ja.
Det er bivirkninger av hormoner. Jeg opplevde mye av det samme. Jeg fikk tidlig menstruasjon med kraftige blødninger og mye smerter. Jeg slet også en del med uren hud. Det jeg da fikk var P-piller.
Jeg vet ikke hvor lurt det var, men det hjalp veldig på huden selvfølgelig. Men hvor smart er det å sette unge jenter på P-piller for ikke å ha symptomer? Jeg vet ikke.
Jeg merker gjerne jeg husker flere av mine. De andre, jeg glemmer det aldri. Det var de sterkeste P-pillene du kunne få. Ja, det var mange med akne som fikk det, det husker jeg. Jeg fikk jo nydelig hud, men ja, det vet jeg. Men mine foreldre, de snakket jo heller aldri om hormoner. Jeg tror ikke jeg skjønte noe særlig av det. Men
Men hadde det noen bivirkninger med de Diane-pillene? Ikke som jeg kan huske, men jeg var kanskje ikke veldig inntjent med kroppen min på den tiden, egentlig. Så jeg bare gjorde som jeg ble fortalt. Men du, Monika, la oss først forklare hva hormoner egentlig er. Vær så god. Takk skal du ha.
Jo, hormoner er jo kjemiske budbringere som bringer beskjed til kroppen. Signalstoffer som skal lages i hormonproducerende kjertler. Og disse kjertlene er de endokrine organene. De skilles ut i blodet og påvirker andre organer i kroppen. Og de kan både starte, stoppe eller regulere en aktivitet. Og det finnes ca. 50 hormoner
som i varje grad sirkulerer rundt i blodet vårt. Sammen med nervesystemet samordner og kontrollerer hormonene funksjonen til kroppens ulike vevorganer.
sånn at de virker sammen på en hensiktsmessig, effektiv, koordinert og riktig måte. Veldig bra. Men vi må ta med hvilke organer disse endokrinene er, og de mest betydningsfulle hormonproduserende kjertlene i kroppen vår. For det er hypofysen, det er hypotalamus, det er skjoldbrukskjertlen,
Biskjoldbrukskjertelen, bukspyttkjertelen, binyrene våre, epifisen, thymus, eggstokker og morkaker hos damer og testiklene hos menn. Disse kjertlene er under nøye kontroll og regulering i kroppen, slik at de kan utskille den med akkurat den mengden hormoner som er nødvendig til enhver tid. Ja, til enhver tid, og disse hormonene har da til enhver tid også en jobb de skal gjøre i kroppen vårt.
Dette får vi stadig høre om, for eksempel via bemerkninger og fraser i livet som at du er så hormonell, og når man kanskje er litt stresset, og alle vet jo hva som ligger i dette. Du er da humørsyk og ustabil, og det er alltid rettet mot damer, og ikke bare det. Det er både å oppleve som kritikk. Er det ikke sant, Alette? Jeg kan ikke forklare helt hvordan ...
og hvorfor vi er som vi er, og så kommer noe med den kommentaren på toppen av det hele. Det føles ikke riktig. Da blir man ganske hisse. Ja, du bare fyrer opp enda mer under noe som du ikke helt kan forklare. Jeg synes i alle fall jeg har fått tilbakemeldinger på den episoden med Nina Willemsen fra MEN, som da har lært mer.
Vi har alle oppkjent på hormoner som kan løpe løpsk med et veldig svingende humør som resultat. Og det er ingen forklaring, og det kommer akutt. Men det som er så rart med hormonene er at de gjør så utrolig mye mer enn å styre humøret vårt. For uten disse mystiske og rare hormonene hadde kroppen vår rett og slett ikke fungert. Nei.
Et annet stigma med hormoner er ofte at det er forbundet med kjønnsdrifter i det daglige. Da snakker man mye om disse premenstruelle pikene og testosteronfylte unge gutter. Men hormoner er selvsagt så mye mer enn dette.
Ja, det er det, men det trenger ikke. Det er ikke alltid en sykdom som ligger bak hormonforstyrrelser. For ofte er det livsstilen vår som påvirker balansen på hormonene. For eksempel vil mye stress bidra til at kortisol øker og skaper ubalanse overalt, og det kjennes fysisk og mentalt.
Men også mange timer foran skjerm, på telefon, på tablets og særlig på kveldstiden vil det hemme melatoninproduksjonen og bidra til dårligere kvalitet på søvnen. Så i dag vil vi igjen belyse noen av de vanligste hormonene våre. Ja, det skal vi. Men først må vi nevne noe av det som påvirker hormonbalansen vår. Dette er ting som vi biohackere terper på hele tiden.
Vi får begynne med søvn, det er vel vårt første, ja, den må være på plass, og så er det kostholdet vårt, og at vi følger døgnrytmen vår, at vi passer på fysisk aktivitet, alt dette har dere hørt før. Det gjelder med hormoner også, stressnivået vårt, og det er mange som ikke tenker over at hormonene våre også styres av kroppsvekt. De regulerer sult- og metthetsfølelsen, de sørger for at vann- og saltbalansen er optimal,
De hjelper immunforsvaret å fungere optimalt. Og så er det kjempeviktig å tenke på dette med miljøgifter. Det forstyrrer hormonene. Vi får oss de gjennom maten vi spiser, gjennom plast, eksos, det er overalt. Og det er også en veldig hormonforstyrrer som vi ser mye av nå.
Ja, vi lever i en toksisk verden dessverre. Så her er det bare å ta ansvar hver og en og prøve å eliminere. For før man kan gjøre noe med sykdom, så må man forstå hvorfor sykdom kommer og prøve å jobbe og eliminere det som ligger under. Men vi skulle se litt på de mest vanlige hormonene våre. Så vi kan starte med østrogen som er en gruppe med steroidehormoner som spiller en stor rolle i den seksuelle og reproduktive utviklingen hos kvinner.
De produseres hovedsakelig i ekstakkene og i mokaken. Noen estrogener produserer i mindre mengder i leveren, binyrene og i brustene. Det er tre typer. Den første er strone. Det er et svagt estrogen som er syntetisert fra kolesterolet. Den er en forløper til estradiol som kommer mer og mer etter overgangsalderen.
Estradiol er det viktigste kvinnelige kjønnshormonet. Det er involvert i reguleringen av menstruasjon hos kvinner og i reproduksjonssyklusene. I nivåene viser man at man er i en fryktbar alder når du måler blodprøver på denne. Det gjelder både menn og kvinner. Estriol er et svagt estrogen og et mindre kvinnelig kjønnshormon. Det viser seg best mens man er gravid. Da kan nivåene vises på blodprøver.
Østrogene hjelper ekstakkene å produsere egg, de sørger for tykkelse og fukt i vagina, holder livmorden frisk, og kroppen bruker også østrogen til å lage brustvev og stoppe produksjonen av melk når vi er ferdige med å amme. Østrogennivået måles via en blodprøve, det kan være for lavt eller for høyt.
Og er det lavt, så kan det skylles lavt stoffskifte, dårlig inntak av fett og kalorier, for intens trening, det kan også skylles genetikk, for høyt østrogen. Derimot kan skylles høyt alkoholinntak, medisiner, dårlig mat, sykdommer, insulinproblemer og p-pillebruk bare for å nevne noe. Så da er det enten for lavt eller for høyt østrogennivå vi ser etter.
Noen faktorer som spiller inn på mengden av østrogen i blodet, det er da graviditet, puberteten og overgangsalder, overvekt, ekstrem trening og underspising, medisiner og høyt blodtrykk, diabetes, PSOS, og bioheks for å optimalisere østrogennivået kan være å påføre kroppen, for eksempel en hormonbehandling med bioidentiske hormoner, som vi snakket om på hormonepisoden med Nina Willemsen.
Da er det østrogen, progesteron og testosteron. Men du kan også ta en dødstest og få et godt bilde av nivåene dine. Da vet du hvordan du kan ta kontroll på vekt, stress, søvn og døgnrøtmen din. Østrogen er vel det vi kan kalle et typisk kvinnehormon, men det betyr ikke at ikke menn også har det. Kvinner er mer påvirket av det i større grad enn det menn er.
Neste hormon vi skal snakke om er progesteron. Dette er et steroidhormon som dadnes i eggstokkene og morkaken hos kvinner, og i binyrene hos både menn og kvinner. Balansen mellom progesteron og østrogen bør være optimal. Man kan si at disse to hormonene jobber sammen.
Det er mange fordeler ved å få et optimalt progesteronivå. Det vil gi oss en liten antidepressiv effekt. Det vil også redusere den ettermiddagsslømpen, når man kan bli litt trett på ettermiddagen. Det vil hjelpe søvnkvaliteten vår. Det hjelper også på kramper i bena, som man særlig også forbinder med magnesium. Det kan være at man har dårlig med progesteron. Det kan være avslappende. Biohacks her er igjen ...
Bioidentiske hormonkrem kan være kjempefint å starte med. Og så de vanligste livstilsekene som vi alltid nevner. Vi gidder ikke å ta de igjen, for det har jeg hørt før. Men du bestilte en bioidentiske hormonprogesteronkrem fra USA, eller etter? Hvor er det fra?
Jeg gjorde den for å sjekke om søvnen min skulle bli bedre, og da smørte jeg den på innsiden av, det var den tynneste huden på innsiden av armen, før jeg gikk og la meg.
Hvor bestilte du den fra? Dr. Pratt Wellness er helt obsessed med progesteron og har utviklet sin egen bio-identiske. Men det vi skjønte når vi snakket med Nina Williams var at den var ganske svak, så det var i hvert fall ikke noe farlig å bare teste den.
Nei, ikke i det hele tatt. I den doseringen som jeg bruker mye høyere. Din er mye høyere nå, ikke sant? Jeg hørte forleden på Dave Esprit, og han har jo sagt dette veldig mange ganger før også, dette med østrogen, at han hadde girl boobs, og det kan man jo også se østrogen på menn som har litt kvinnebruster. Det er jo en balanse mellom det neste hormonet vi skal snakke om, og testosteron, som også Dave Esprit er veldig opptatt av.
For det er det viktigste mannlige kjønnshormonet, men det finnes både hos menn og kvinner. Men menn har da mye høyere mengder enn det damene har. Hos menn er testosteron en viktig komponent i den type stemmen sin, i hår, på kroppen, muskler og sekslust. Har menn lav testosteron kan de føle seg veldig trøtte og ha lav sekslust og miste muskelmasse.
Men testosteron er viktig for damer og for det spiller en rolle under puberteten. Hos jenter er det testosteron som gjør at kroppen starter produksjonen av østrogen, som igjen fører til at menstruasjonen starter. Så det henger sammen. Vektøkning spiller også en viktig rolle dersom testosteronnivået synker. Så det er også noe å tenke på hvis man føler at man går opp i vekt, så kan man sjekke testosteronnivået sitt.
Her er noen hacks man kan gjøre, og noen tips på matvåret som bidrar til å øke testosteronnivået. Du kan spise rå og ren mørk sjokolade, selvsagt uten sukker og fruktose og alle de tingene der.
Jeg har funnet en med 99% kakao, og gutter her hjemme, de brekker seg når de smaker på den. Den smaker så rått, den smaker så bittert, men jeg elsker den jo. Da får du den for deg selv. Ja, men den får jeg for meg selv. Nei, takk. Mørke bladgrønnsaker, vi kaller det for leafy greens, rikolade spinat, og alle krusiferosgrønnsakene er superbra. Spis en håndfull med nøtter som mandler, vannnøtter og cashew,
Frykt i form av grønne bananer, avokado og fersken vil også kunne øke testosteronnivået. Poteter skal også virke positivt, men da spiser vi de helst kalde, for da får du mindre stivelse og de inneholder probiotika. Gresskaskjerner er superbra, men vi må også slå et slag for trening. Vanlig trening, vektløftning, øker også testosteronnivået. Yes!
Ja, dette var litt om kjønnshormonene våre. Men la oss gå over og snakke litt om de herlige lykkehormonene våre.
Den første jeg vil snakke om her er dopamin. Det er en av de mest kjente neurotransmitterne i nervesystemet vårt. Hovedoppgaven til dopamin er å aktivere belønningskretsen i hjernen. Det er som en slags rus. Det styrer instinktene våre som vil sikre at vi som art overlever det. Vi trenger både mat og vi trenger å formere oss. Her er dopamin som styrer dette.
Dette vil vi gjerne ha mer av, så la oss hacke. Først skal jeg forklare litt hvordan det kjennes ut, og det er følelsen etter en intens treningsøkt, da har du den følelsen av dopamin, sånn velvære, og følelsen under starten av en forelskelse.
Det er også denne dopaminen som skilles ut. Hvis du tar kalddusj, og hvis du er glad i å lave mat, så kokke læring kan også styrke dopaminen. Utdanning, interessante jobber, alle sånne ting som gir deg noe, vil utløse dopamin.
Også har vi noen matsorter som inneholder aminosyrene tyrosin og fenylalin, som også utløser dopamin. Eksempler på disse matvarene er kjøtt, fisk, kylling, epler, blåbær og jordbær. Så få dette i deg.
Herlig, bare husk å få de der blåbærene og jordbærene frossende og økologiske, de finner du i fryseren, særlig på kop og rundt omkring, økologiske, til en god pris, så de ikke blir sånn industriproduserte som er full av sukker. Men dopamin er herlig etter effekt av den dopamin. Du kan få et sånt påslag når du har trent og kjenner at du, og jeg tror faktisk at dette handler om at vi kjenner at vi har verdi, vi føler at vi har verdi som person, fordi man har skapt noe eller gjort noe som gir oss glede.
Serotonin er kjent som en av disse fire lykkestoffene som vi snakker om nå. Serotonin, dopamin, endorfin og oxytocin. Og alle disse har ulike oppgaver. Vi skal komme tilbake til de to siste, men nå er det serotonin, for alle disse fire stoffene er såkalt monoaminer. Monoaminene inkluderer også adrenalin, noradrenalin, melatonin og nordmelatonin. Her er det veldig mye å huske på. Serotonin er en signalsubstans i nervesystemet.
Serotonin synteseres i kroppen fra den essensielle aminosyren tryptofan, den regulere humør, søvn og temperaturen din, seksualitet og matlyst. Serotonin har en stor betydning for humøret og den følelsen av velvære. Vi har noen biohacks for å få mer serotonin, og det er å være masse ute i naturen. Få solskjen, beveg deg, jobb med å øke den dype søvnen, hør på musikk.
For å frigjøre serotonin trenger vi aminosyren tryptofan. Heldigvis finnes den i mange matvarer hvor proteiner er en bestanddel. Den er spesielt rikholdig i havre, melk, fisk, egg, kjøtt, sjokolade, tørkete dadler, pianøtter og noen oster. Man finner den også i belgfrukter, sopp og bokvete.
Så det er bare å spise på av disse deilige matvarene. Oksytosin er også kjent som kjærlighetshormoner. Jeg blir nesten litt varm i hjertet bare av å si det. Eller kosehormoner. Det produseres i hypotalamus i hjernen, blant annet under fødsel.
Oksytosin fremkaller følelsen av tilfredshet, det vil redusere angst, det vil gi oss en følelse av ro og en følelse av trygghet. Dette er viktig for våre sosiale relasjoner at vi har nok oksytosin.
Biohacks her for å øke oksytosin er at vi klemmer hverandre, at vi heier på andre, at vi viser takknemlighet. Det å ha kjeledyr er kjempefint og spennende og overraskende opplevelser, særlig sammen med andre.
Ja, du vet jo også at når du sitter og ammer da, og kanskje melken ikke kommer helt ut, så fikk man jo sånn oksytosin nesespray som skulle da stimulere det hormonet for at du skulle få lettere å melke ut. Visste du det, Alette? Ja, når du sier det så husker jeg faktisk det. Jeg synes det var litt sånn herlig. Ja, ikke sant? Så det er den assosiasjonen der. Det er de herlige lykkehormonene de assosieres med gode opplevelser og nærhet, sant? Men
Men det er to andre hormoner som også er veldig spennende. Og det er vi ganske opptatt av, både i forhold til at vi driver med kosthold, og vi driver med trening, og ikke minst biohacking. Og det er sult- og metthetshormoner ghrelin og leptin. Og disse kan måles via en blodprøve. Ikke helt vanlige hos fastlengen din, så de må man spørre om.
De er sentrale i reguleringen av sult og metthet. Grelinskonstrasjon stiger under faste, og leptinproduksjonen stiger når man er mette. Super viktig for å opprettholde stabil vekt. Grelin da, som er sulthormonet og stimulerer matløsten. Det hjelper også med å regulere insulin og glukose, smaksansen din og søvn. Slanke kurer og faste kan føre til at nivåene av grelin øker, derfor er veldig kalorifattige djetter ikke så veldig bra.
Grelin vil vinne til slutt uansett. Så våre gode tips her da er å spise keto og trene masse. En annen supplement som er godt å teste ut er dihydroberberin, som da er en biotilgjengelig form for berberin som kan bistå i å regulere blodsukkeret og hende med fettceller.
Man kan ta fra natten 150 milligram to ganger daglig, men de kipper ikke akkurat denne dihydroberbin til Norge. Så klart. Nei, men man kan få berbin i Norge da, så dihydroberbin
den blir lettere absorbert og raskere blir konvertert til berberin i plasman uansett. Men vi er så heldige å skal ha supplementation formulator Sean Wells på podcasten vår som skal snakke mer om dihydroberberin når han er gjest hos oss litt senere i år.
Det andre hormonet som jeg snakket om, det var ghrelin først, og så nå er det leptin. Det forteller hjernen at vi er mette. Det er en metthetshormone. Det produseres av kroppens fettlagringsceller, og leptin kan hjelpe i kontroll av kroppsvekten din. En studie på mus viser at fet mus som ble tilført leptin begynte å bevege seg mer og spise mindre. Det viser seg at under slanke kurer har leptinproduksjonen avtatt, for dette vil gi sultfølelse.
og kan forklare hvorfor de fleste legger på seg etter en slankekur, for da har man vært i underskudd lenge.
Ja, og de bioheksene som gjelder for ghrelin og for begge disse to monene, ghrelin og lepsin, er de samme. At man kan da spise ketogent, trene og ta tilskudd på berberin eller dihydroberberin. Så hvis du kjenner noen som bor i USA, har du så sjekk ut dihydroberberin, så er det mulig å få kjøpt dette her på Amazon og få sendt til noen i USA som kan sende det til deg. Mhm.
Disse to hormonene er faktisk veldig viktige at vi lærer oss å kjenne etter igjen. Vi har litt glemt det, vi har overstyrt det så lenge med å spise hele dagen og snekse og sånne ting. For å få et stabilt vekt har det lurt å være litt oppmerksom på disse to hormonene. Ja, det er litt det du sier, og så kjenner de igjen faktisk at de har et navn når man sa at de er for sneksete eller har lyst på noe, eller
For hvis man går rundt med sultfølelsene hele tiden. Ja, det er veldig greit å vite at kroppen skriker til oss og vil fortelle oss noen ting. Jeg synes dette med hormoner er superspennende. Det er jo virkelig noe vi har nørdet oss litt ned i det siste. Men vi har et siste hormon som vi tenkte vi skulle ta med i denne omgangen. Da synes vi at insulin passer inn.
fordi vi snakker mye om dette hormonet insulin. Det produseres i bukspikkjertelen og skilles ut i blodet. Det har en sentral rolle i regulering av blodsukkeret i kroppen vår.
Når blodsukkeret vårt stiger, øker utslippen av insulin for at blodsukkeret skal synke. Når blodsukkeret synker, blodsukkeret, minker utslipp av insulin. Type 2 diabetes er blitt mer og mer vanlig. Det var en sykdom for gamle for ikke så veldig lenge siden, men nå for også barn type 2. Dette er en sykdom som har med funksjonen til insulin å gjøre.
Med et dårlig kosthold bestående av mye hyperprosessert mat, sukker og planteoljer kombinert med lite trening gjør at vi blir mindre følsomme for insulin. Bukspyttkjertelen vil øke produksjonen av insulin, men til slutt vil ikke lenger normalisere blodsukkeret.
Så da får man jo da type 2 diabetes. Hacks for å kunne hjelpe til å få insulinene på plass igjen er å trene selvfølgelig. Det kommer vi alltid tilbake til. Og det å ha et stabilt blodsukker. Nå har vi prøvd disse glukosemålerne. Det hjelper jo veldig for å se hvordan man blir påvirket av maten man spiser.
Så det er jo et kjempehack, og veldig opplysende synes jeg, for der er vi også alle forskjellige. Det var jo så gøy når vi prøvde det sammen, Monika, hvor forskjellige vi var i forhold til hva vi kunne spise og ikke spise. Men det å kutte carbs, det var vi vel begge enige om at det funket. Helt klart, og det som går igjen da, det er at ...
Carbs, prosessert mat, med siden igjen og igjen, ekte bilskål og alt dette, det trigger inflammasjon. Og inflammasjon ligger i bunn av de fleste både autoimmunsykdommer, men også alvorlige sykdommer, så hjertekarsykdommer, og hvis man får utviklet diabetes. Så man må tilbake til årsaken på symptomene som kommer 20-25 år senere.
så må vi jobbe med dette her og nå. Men det som er positivt og fint å vite, det er at hvis man da er i en situasjon hvor man har fått insulinresistens eller er i ferd med å utvikle diabetes 2, så kan dette reverseres med kosthold. Og da er et ketokosthold blant annet noe av det viktigste du kan gjøre, kutte de kapsene som du nettopp nevnte. Kjempebra. Vi håper
Håper dette var litt oppklarende, at det var noen spennende hormoner. Vi har jo veldig mange hormoner, men nå tok vi for oss noen av de viktigste, og noen av de kanskje mest kjente hormonene for folk flest. Håper at dere synes det var interessant.
Ja, og så tenkte jeg da, vi må jo nevne på slutten her nå, at til høsten så har vi jo Norges første biohacking weekend det 15. og 16. oktober. Og vi vet at mange har meldt seg på allerede, og da skal vi ha en forelesning med next level biohacking Martina Johansson, som er skikkelig kul biohacker fra Sverige.
Hun har lang erfaring, hun studerer på sin egen kropp alle heksene og bioheksene hun tester ut. Hun skal ha en fantastisk forelesning om hormoner. Så er du nysgjerrig på dette temaet og vil lære enda mer og få et sånn ordentlig internasjonalt preg og inspirasjon på dette temaet, så kan vi bare anbefale deg å gå inn på kongresspartner.no.
og sjekk ut tilbudene våre der på Bletter. Vi gleder oss i alle fall til det, Alette. Ja, det gleder vi oss skikkelig til. Vi håper å se dere alle sammen. Ja, det har vært så hyggelig å se alle igjen. Nå ble det sosialt og alt åpnet opp, og vi føler vi kjenner så mange av dere som tekster oss hele tiden. Men uansett, tusen takk for at dere har lyst ut. Happy Fire!
Velkommen til IF-forsikring.