‹ Back to podcasts ‹ Biohacking Girls

8/7/2023

156. HJERNEHELSE: Marte Roa Syvertsen

Biohacking Girls podcasten snakker med lege og nevrolog Marte Roa Syvertsen om hjernens funksjon, plasticitet og hvordan vi kan påvirke den positivt. De dekker temaer som hjernealdring, eksekutive funksjoner, synapser, stress og myelin. De diskuterer også effekten av moderne teknologi, spesielt skjermbruk, på hjernen. Episoden fremhever viktigheten av å trene hjernen gjennom læring, sosiale interaksjoner og fysisk aktivitet, og gir råd om hvordan man kan beskytte og styrke hjernen.

00:21

I denne episoden diskuterer Biohacking Girls viktigheten av hjernehelse med nevrolog Marte Roa Syvertsen og deler tips for å reversere hjernealdring.

05:26

Vi kan fortsatt utvikle hjernen vår gjennom livet ved å lære nye ferdigheter og forstå de ulike hjerneområdene.

11:41

Modningsprosessen av hjernen hos ungdom viser kjønnsforskjeller, noe som påvirkes negativt av moderne distraksjoner som skjermer.

22:04

Nye utfordringer styrker hjernen, mens rutiner gir rom for kreativitet, som begge er viktige for læring og utvikling.

31:59

Podcasten diskuterer lovende forskning, viktigheten av vitenskap i beslutninger, og gir råd for hjernens helse og håndtering av cravings.

Transcript

Mentioned in the episode

Marte Roa Syvertsen

Gjesten på podcasten, lege og nevrolog

Biohacking Girls

Podcasten som intervjuet Marte Roa Syvertsen

Menneskehjernen – farlig og fantastisk

Bok skrevet av Marte Roa Syvertsen om hjernen

Ungdomshjernen – vill og visionær

Bok skrevet av Marte Roa Syvertsen om ungdomshjernen

Drammen sykehus

Hvor Marte Roa Syvertsen jobber

DPA

Et tilskudd nevnt som bra for hjernen

EPA

Et tilskudd nevnt som bra for hjernen

MCT-olje

Et tilskudd nevnt som bra for hjernen

Oksyativt stress

Noe som kan skade hjernen

Nordment

Et senter i Oslo som forsker på effekten av anaboliske steroider

Jesper Juul

Ekspert på ungdommer og hjerneforskning, nevnt av Marte Roa Syvertsen

Amygdala

En liten struktur i hjernen som er alarmsentralen for frykt og aggresjon

Hippocampus

En del av hjernen som er viktig for hukommelse

Fight or flight

Stressresponsen i kroppen

Rest and digest

Avslappet tilstand i kroppen

Prednisolonkur

Medisin som har lignende effekt på kroppen som stressresponsen

HRV

Måling av hjerterytmevariabilitet, brukt for å se på stressresponsen

Blokkeringsbriller

Briller som beskytter mot blått lys fra skjermer

Myelin

Fettstoff som isolerer nerveceller

Nevrotransmitter

Stoffer som sørger for signaloverføring mellom nerveceller

Synapser

Forbindelser mellom nerveceller

E-stoffmat

Mat med kunstige tilsetningsstoffer

Ultraprosessert mat

Mat som er sterkt bearbeidet

Ensomhet

Noe som kan være skadelig for hjernen

Ketaminbehandling

En alternativ behandlingsform som brukes i USA

EMDR

En alternativ behandlingsform

Daniel Amen

En kjendispsykiater som gir råd om hjernens helse

Dopamin

Et nevrotransmitter som er viktig for belønning og motivasjon

Cravings

Sterke ønsker eller trang til noe

Lettbrus

Drikk med kunstig søtning

GPS

Navigasjonssystem som brukes i biler

Løkka

Et område i Oslo

Majorstuen

Et område i Oslo

Oslo

Byen hvor Nordment er lokalisert

London

Byen hvor Marte Roa Syvertsen møtte en forsker på bipolarlidelse

Facebook

Sosialt medie hvor Marte Roa Syvertsen har en profil

Instagram

Sosialt medie hvor Marte Roa Syvertsen har en profil

Spar

En kjede som selger matvarer

Evergood

Et merke med kaffe nevnt i reklame

Fersk og Ferdig

Et merke med ferdigmat nevnt i reklame

Participants

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Marte Roa Syvertsen

Sponsors

Spar

Evergood

Fersk og Ferdig

Similar

Loading

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.

Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi tror at god hjernhelse, intelligens, hukommelse og konsentrasjon er noe man kan utvikle og trene på hele livet.

Vi mener at hjernetreningsøvelser kan holde oss fokuserte og til og med gjøre oss enda skarpere, selv om biologiske alderen vår øker og øker. Ren mat, tilskudd som DPA, EPA og kanskje MCT-olje, og ikke minst beskyttelse mot oksytativt stress, er viktige faktorer. Og dagens hjerneforskning viser at vi kan bygge nye hjerneceller.

Dagens gjest er Marte Roa Syvertsen. Hun er lege, og hun har faktisk doktorgrad i neurologi. Hun har skrevet bøkene «Menneskehjernen – farlig og fantastisk», og så har hun skrevet boken «Ungdomshjernen – vill og visionær». I dag skal vi høre med forskeren hva vi kan gjøre for å reversere hjernealdring, hva som kan skade hjernen, og

Ulike rutiner og øvelser i livet som spiller inn på vår hjernehelse. Velkommen til ukens episode med Biohacking Girls podcast.

Hei, Marte. Velkommen til oss i Biohacking Girls podcast. Så hyggelig å treffe deg, og tusen takk for at du tar deg tiden. Takk skal dere ha. Fortell oss først og fremst hvorfor du kikket helt inn på hjernehelse. Jeg skjønner ikke at ikke alle er ekstremt opptatt av det, for det er jo det definitivt viktigste organet vi har, og det er jo det som er deg og meg, hjernen. Ja.

Og apropos dette med organet som sier med cellene og nevronene, kan du forklare hvordan hjernen virker med tanke på handlingene våre og følelsene våre? Ja, det som er litt gøy er at nå forstår vi jo ganske mye av hvordan hjernen arbeider og hva den består av. For det har jo skjedd store foranskridt på forskningen, og det foregår jo fremdeles. Men det viktigste bestanddelen i hjernen, det er vel nevronene og nervescellene. Og de kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektriske signaler, rett og slett.

Så det er elektrisk aktivitet i hjernen hele tiden. Og så har vi en del støtteseller som hjelper nevronene til å holde likevekt og jobbe effektivt.

som blant annet isolerer dem, sånn at de kan sende signaler kjappere. Og så har vi blod som tilfører næring og oksygen. Så det er liksom de minste bestanddelen. Hvor mye vet man egentlig om hjernen? Du som er hjerneforsker, har vi funnet ut alt, eller er det noe mer vi trenger nå å jobbe med og forske mer på enn andre ting?

Det er også en av bitene som gjør det så immerig gøy og spennende å jobbe med hjernen. Det er at det fremdeles er mye igjen å oppdage. Kanskje skal vi nesten håpe på at vi ikke klarer å oppdage absolutt alt, for det er litt skummelt å tenke på faktisk. Men vi har kommet et godt stykke på vei, og der jeg tenker kanskje det er mest spennende nå fremover,

Kanskje det er innen psykisk helse, og så forstå virkelig hva som skjer innen hjernens nettverk. Dette at hjernen er plastisk, hvordan kan du forklare det at den er endringsmulig? Nå er du inne på alt det beste og mest gøye med hjernen som organ, fordi det er jo det at hjernen endrer strukturer.

Struktur, altså sin helt konkrete struktur hele tiden, hver eneste dag, det er jo den plastisiteten. Og en annen måte å si det på er jo rett og slett at vi lærer og husker. Det er jo fysiske spor i hjernen. Når jeg kommer til å huske forhåpentligvis, eller jeg tror det i hvert fall at jeg har snakket med dere, så betyr jo det at det har dannet seg noen spor, nye spor i min hjerne etter den samtalen vi har hatt.

Og helt konkret så er det rett og slett nerveceller som har tatt kontakt med hverandre og dannet nye forbindelser. Men når er hjernen ferdig utviklet? Det tar ganske lang tid, og det er relativt ny kunnskap i den store sammenhengen. Først de siste 15-20 årene har vi vært klare over at vi ikke er voksne inni hodene våre før vi er godt over 20 år gamle. Så det er lang tid. Men betyr det at etter det utvikler ikke hjernen seg, eller hva?

Kan vi fremdeles utvikle oss? Man kan jo lære nye ting etter den tiden også. Ja, heldigvis kan du si. Så den plastisiteten, den har vi jo med oss hele livet. Og det er det som er så fint, at vi må huske på det, at vi forandrer hjernen vår med alt vi gjør og holder på med, vil jo endre hjernens struktur, og det påvirker vi jo gjennom hva vi velger å drive med også.

Men det der med at hjernen skal bli like effektiv som en voksen hjerne, det stopper når man er mellom 20 og 25. Og da handler det i store grad om ledningshastighet, og at nettverkene skal jobbe, ikke være tykkere enn de må, sånn at det blir effektiv signaloverføring. Jeg lurte på om du kan forklare de ulike delene i hjernen. Det er jo fire deler fra ...

bakkodelappen til tidningslappen. Kan du forklare hva de heter og hvordan de virker? Ja, og da snakker vi om hjernebarken som er delt inn i ulike zoner. Dette er det ytterste laget på hjernen, og det nyeste og mest avanserte, hvis vi tenker sånn evolusjonsmessig, den er krøllete hjernebarken.

Da har de forskjellige områdene litt ulike oppgaver. Vi kan begynne bakerst med bakhodeloppen, som er en liten skalk helt bakpå. Der har vi synsområdene våre. Når det kommer signaler fra øynene, så sendes de gjennom hele hjernevevet og bak dit. Så tolkes det slik at vi forstår hva det er vi ser på. Foran der igjen.

så har vi parietallappen, eller isselappen. Den er ganske stor, og det den driver med er nok også en del mer enn det vi forstår. Men grovt sett handler det mye om det taktile. Ikke følelser som er emosjoner, men det vi kan føle på huden vår. Temperatur, smerte, berøring, den type ting.

Foran den ligger pannelappen, og den er også veldig stor, omtrent en tredjedel av hele hjernens volym. Helt bakerst i pannelappen har vi motorikken vår, så da sendes signaler ned til musklene slik at vi kan bevege oss.

Og så har vi jo lenger fremme i pannelappen, så har vi de avanserte eksekutive funksjonene, som er å ta beslutning, mot og fristelser, legge planer, og det kan vi snakke lenge om, for det er veldig spennende. Og så har vi tinninglappen, hvis vi skal ta alle fire områdene, som ligger over øret, som er sånn pølseforma-greie der. Og der har vi høreområdene, altså det kode lyd som kommer inn fra øret,

Og så har vi også en relestasjon for ukommelsen vår, inni der, som heter Hippocampus. Og der sveider vi inn fiskegarene for alle minnene vi har rundt omkring hjernen. De hentes inn dit, og den brukes også for å kode inn nye minner og opplevelser. Og sitter i ganske nær relasjon til frihet.

fryktsentret av mygdala, en bitte liten struktur som også er inne i tinninglappen der da. Men siden du nevnte de eksekutive funksjonene, kanskje du kunne fordype litt hva det egentlig betyr og hvordan de kan optimaliseres? Ja, da er vi inne på noe skikkelig viktig, og det tenker jeg jo er noe av det mest spesialiserte som menneskehjernen har, altså

Og litt overordnet kan man kanskje tenke at det handler om å se litt forbi øyeblikket her og nå. At vi ikke bare handler direkte på våre dyriske impulser i gåsøynene, men at vi klarer å sette til side sånne umiddelbare behov til fordel for en eller annen større plan. Det kan være et større mål, for eksempel at vi ønsker å komme i god fysisk form.

Da må vi jo tilsidesette instinktene om latskap og energisparing, som liksom egentlig kommer automatisk, og overtrokke over det. Men også at det kan være en sosial greie, at det ikke passer seg sosialt å handle på de instinktene, og det hender jo ofte. Så derfor klarer vi å tilpasse adferden vår, så den passer i en større sammenheng.

Det driver pannelappen med. Er det forskjell på menn og kvinner? Jo, det er det, skjønner du. Hvis du stiller det spørsmålet overordnet, så vil hjerneforskere si at det ikke er noen forskjell. Hvis du tester funksjon, så finner man ikke noen kjønnsforskjeller. Kanskje litt bedre forbindelse mellom de to hjernehalvdelene hos kvinner, sånn strukturelt, er det noen som sier. Men testosteron...

er det jo mye mer hos menn. Og testosteron som hormon, det har en effekt på de eksekutive funksjonene. Hold dere fast nå, det er sånn at testosteron svekker de eksekutive funksjonene litt. Du ser det jo på statistikkene, at det er bare sånn, at det er mer vold, mer risikoattferd blant menn enn blant kvinner. Det er jo et faktum på statistikken. Selvfølgelig

Selv om det selvfølgelig er å skjære alle over en kam, og vi snakker om gjennomsnitt og sånn, men sånn er det. Hvis man tenker på tilskudd av testosteron, eller hvis man trener mye, eller gjør andre nødvendige øvelser som øker testosteron, kan man se det også i forbindelse med eksekutive funksjoner? Det er et veldig godt spørsmål. Hvis vi beveger oss enda litt mer i det ekstreme, over mot anaboliske steroider,

så vet jeg at det er en forskergruppe i Oslo på et senter som heter Nordment. Det var vel der, jeg er ganske sikker på at det var der det var, som forsker på det, effektene av det på eksekutive funksjoner. Og det tror jeg nesten de skulle fått snakket for seg selv, hva det har funnet ut. Men det ser ut som om det ikke er en kjempegod

greie for de eksekutivfunksjonene, såpass mye kan vi si. Ja, helt klart, og man kan sikkert se det i barndommen også, vi er guttemødre begge to, og har bare gutter, så når det kommer jenter, så planlegger de, og de opptrer jo litt annerledes enn gutter gjør, så det er helt klart forskjeller bare fra det perspektivet som mor.

Ja, og så kan du si at det er jo forskjell i modningsprosessen også, og der er det kjønnsforskjeller. Sånn at hos barn, eller kanskje særlig hos ungdommene, de yngste ungdommene, så er det ganske stor kjønnsforskjell på det. Fordi at det siste som modnes i hjernen i denne lange prosessen som tar over 20 år, det er jo nettopp disse eksekutive funksjonene. Og der settes det i gang en sånn spurt i forbindelse med puberteten,

Da vet vi at puberteten er i gjennomsnitt 1-2 år tidligere ute hos jentene. Dermed vil de også få en spurt på sin modning av eksekutive funksjoner som ligger omtrent et år foran gutta. Jeg har jobbet med Jesper Juul i en tid, og han var veldig opptatt av hjerneforskning. Han pleide alltid å si at disse årene her kan man sette et skilt i pannen og si «stenkt» på grunn av «ombygning».

Og det snakker du også om, Martha, i din bok Ungdomstjernen. Ja, det stemmer. Og så har jeg lyst til å liksom...

nyansere det litt, og si at det ikke er helt stengt, og at det er en oppbygging i stedet for en ombygging. For det blir jo gradvis bedre og bedre og bedre, etter hvert som bare tiden går. Det er viktig å huske på når man står midt oppi de stormene, at her går det fremover av seg selv. Akkurat som høyden blir høyere, så blir også pannernappen gradvis mer modent.

Og da virker jo dette som det er en prosess som går av seg selv. Vi tenker ikke så mye på den hjernen vår, men vi lever jo i en verden som krever mye oppmerksomhet døgnet rundt, og mye mer oppmerksomhet enn det har gjort før, i form av skjermer og reklamekampanjer og overalt som er møtt med inntrykk. Hvordan har den moderne hjernen det nå? Jeg...

Personlig, og det begynner vel å komme litt forskning som undersøter det også, bekymrer meg for den moderne hjernen, og jeg tenker at den har det litt vanskeligere enn før av flere årsaker. Vi kan jo begynne med at hjernen vår, det er jo programmert i DNA vårt, hvordan den skal bli i «the basics».

Og det er jo hundre tusen år gammelt, eller jeg husker ikke akkurat når vi ble homo sapiens, men det er i hvert fall veldig lenge siden. Og da var verden i hvert fall helt annerledes enn det den er nå. Sånn at grunnlaget for hvordan hjernen fungerer, det er tilpasset en verden som bare ikke er den vi lever i.

Men det som kanskje er mest bekymringsverdig akkurat nå, det er kanskje de eksekutive funksjonene. For en viktig del av det er jo nettopp oppmerksomheten. Hvor har du fokuset ditt, og i hvor stor grad klarer du å motstå fristelsen til å skifte fokus, hvis du bør ha fokuset ditt på ett sted. For eksempel følge med på undervisning, eller holde tråden i en tekst.

Eller til og med en samtale også faktisk, uten å hoppe fra det ene for det andre. Og nå, sånn som hverdagen er bygd opp med smarttelefonene, så får vi jo mindre og mindre trening i nettopp det der med å holde den tråden over litt tid.

Og hjernen er jo ekstremt tilpassningsdyktig, det er jo tilbake til den plasticiteten som vi snakket om i stad, sånn at den lærer det den blir eksponert for. Og hvis det er kjappe, forte stimuli hele tiden, noe nytt, farger, lyd, emosjoner som trigges,

Så bekymrer jeg meg over at det skal mer og mer til før vi klarer å holde det fokuset. Men hva er helt konkrete bevis på at hjernen da får et stress eller får uvante eller unaturlige omgivelser og forhold til det? Kan man lese det på...

som man gjør på lappen? Her går det an å undersøke på flere forskjellige måter. Det er gjort mange eksperimenter, og sikkert kjempe mange som ikke jeg kjenner til, på ulike aspekter av dette. Men det jeg har sett studier på, er evnen til å lære nye ting, og lagre ny informasjon for eksempel, hvis du hele tiden blir forstyrret i den prosessen av noe som avleder deg.

så bruker du vel omtrent dobbelt så lang tid på den innlæringen som du ville gjort hvis du bare hadde kunnet jobbe uforstyrret. Så det er et eksempel. Og så finnes det sikkert veldig mange andre. Ja, for vi har vel på en måte løpt fra vår egen biologi i den moderne verden vi lever i. Vi er jo egentlig flokkdyr, så når vi sitter nå og snakker gjennom en skjerm,

Det er jo ikke helt riktig. Hvordan påvirker dette hjernen vår? Er det bare det med konsentrasjon? Jeg tror det påvirker i ganske stor grad. Og akkurat det med at vi har løpt fra vår egen biologi, det er veldig bra sagt. Fordi det er jo akkurat det vi har gjort. Vi har utviklet verktøy og et samfunn som ikke er tilpasset den hjernen som har utviklet det, for å lage en sånn sirkel på det.

Og det med kommunikasjon er jo et kjempegodt eksempel. For en ting er jo å sitte på skjerm, for nå kan jo vi se hverandre i det opptaket her. Men veldig mye av kommunikasjonen vi driver med, så ser vi jo ikke den andre personen.

og telefon er noe en ting, da kan man høre intonasjonen og emosjonell farge på dialogen. Men når vi skriver meldinger til hverandre, bare skriver og ikke ser mennesket i den andre enden, og kanskje til og med ikke er et menneske som vi aldri har sett noensinne, da mister vi et ekstremt viktig aspekt ved kommunikasjon. Nemlig den der «det var ikke det du sa, men måten du sa det på».

Og det er den måten, det er jo, jeg vet ikke hvor mange prosent av kommunikasjonen, jeg har det for nå 80-90 eller noe sånt. Altså det emosjonelle inneholdet, ansiktsuttrykkene til den du snakker med, og ikke minst at den i andre enden er et individ, et menneske som deg. Det er jo...

Og det blir litt fjernt da, når man bare har bokstavene foran deg. Nå er vi kanskje litt inne på dette med synapser igjen. Det var nylig etter jeg hadde lest ungdomsjæren boken din et par måneder siden, så var jeg ute og kjørte med en venn, og han bruker aldri GPS.

Vi kom fra Løkka og skulle opp til Oslo, eller opp til Majorstuen, og han skulle bare vise meg deigen. Han visste alle gater, så var det en vi kjørte. Da måtte jeg bare belønne han med masse ros, fordi da tenkte jeg at hans synapser på akkurat det området der, de virker. Og hva gjør vi når synapser

at veiene våre dør, forsvinner, og hvordan kan man bygge de opp igjen? Kanskje du snakker litt om dette, Martha? Ja, det er jo kjernen i hele hjernens virksomhet. Og så gøy med han sjåføren der, for det er jo kjempegod hjernetrening, det han gjør der. For når vi bruker GPS, så har vi bare slått av stedsansen vår. Og så blir vi late, og så får vi en ekstern enhet til å gjøre den jobben, nemlig GPS-en.

Nå roter jeg meg litt inn på det, men det er kjempespennende, for dette har de undersøkt på taxichaufførene i London. De har veldig store stedsandsområder. De ligger inne i denne tinninglappen som vi snakket om i sted.

unormalt store fordi en del av deres jobb er jo å holde seg orientert på gater og liksom kunne kjøre uten kart da i London by som er jo virver uten like så det er kjempespennende så der har de veldig kraftig motor i sin hjerne og han, kompisen din han er sikkert også mye bedre på det enn oss som er late da bruker laget til å gjøre denne jobben

og da er vi over på det med synapser det er helt riktig for det du gjør, og det vet du fra før det vi gjør mye av, det blir vi gode til men det handler jo om at da dannes det forbindelser mellom de hjernecellene som driver med akkurat det, og så får du et nettverk der, og så blir det et nettverk etter hvert til en motorvei, fordi at du har brukt det mye, da har du gått på den stien og så blir den tydeligere og tydeligere og til slutt så går det bare helt automatisk og helt av seg selv

Og hvilke stier du lager, det kommer an på hva du bruker tiden din på, hva du øver på, hvem du treffer, hva du driver med. Og så er det sånn at når aldringsprosessen setter inn, for det gjør den jo forhåpentligvis for oss alle, for vi har jo lyst til å bli gamle, så vil disse nevronene etter hvert begynne å miste tak i hverandre. Synapsene forsvinner, og det er helt naturlig, det kommer til å skje for oss alle sammen.

Men jo flere nettverk, og jo mer innviklet og avanserte nettverk vi har, altså jo mer vi har lært, og jo mer vanskelig ting vi har holdt på med, jo mer har vi å ta av da, når den prosessen setter inn. Og man kan fortsette å lage nye synapser også, selv om man blir eldre. Man fortsetter å være aktiv, treffe folk, gå turer, for motorikk er jo også å bruke, i høyeste grad å bruke hjernen og lage nye nettverk. Så

Så det er liksom det å ikke sette seg ned i en stol alene inne på sitt eget rom, da vil det gå mye raskere med det forfallet inne i hjernen. Og det har vi jo sett fra korona nå, at eldre, det har vært mye snakk om unge, men eldre er nok også en gruppe som har fått seg en dipp i den isoleringsfasen, fordi at de ikke har fått stimulert hjernen sånn som vi trenger å få gjort. Wow.

Veldig spennende, og det er masse å jobbe med, og vi er veldig opptatt av hjernehelsen vår. Men så er det også dette her med at vi er glad i rutiner, vi er glad i å lese natt til samme hverdag. Er det da kanskje ikke så bra for hjernen? Bør man røske opp i rutinene sine og lære nye ting mer enn det å holde på med det samme?

Ja, svart, og det er jo både ja og nei, sånn som det alltid er i forskningen, og kanskje særlig i neuroforskningen. Det er sånn, ja, men ja, når vi lærer nye ting og eksponerer oss for noe uvant, så er det litt slitsomt. Vi må gjøre en innsats, men da bygger du på hjernen din, og du lager nye synapser, og du forsterker svake synapser, sånn at du får nye nettverk og mer komplisert kommunikasjon inne i hodet ditt.

Øøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøø

Men samtidig, og da må du involvere pannelappen ganske mye, fordi det er noe nytt og uvant. Men så sier du at ja, vi liker rutiner og forutsigbarhet og sånn, og det elsker jeg jo gjerne, fordi vi prøver hele tiden å lete etter mønstre. Jeg prøver gjerne febrilsk, sånn «Åja, dette er en bil, ja. Ja, jeg vet hva en bil er, og da vet jeg akkurat hva jeg kan forvente meg av det jeg ser foran her nå. Den kan kjøre og bevege seg, ikke sant? Det er kategorien «bil».

og når vi har alt i rammer timeplan lite uforutsett så kan vi slappe litt da får panelappens eksekutive funksjoner litt fri

Og så gir du rom for å slippe løs litt kreativitet, faktisk. Fordi når pannelappen ikke må jobbe med nye ting, så blir den god på å sette sammen biter av det du har fra før, inne i hjernen din. Og det er jo kreativitet, det å lage noe nytt ut av noe gammelt. Byggesteiner som du har lagret inne i hodet ditt.

Så det er to sider av den saken. Nye utfordrende ting, da får du flere nettverk, flere synapser, mer vann i glasset før det begynner å tømmes når det blir heldre.

Mens den andre siden, hvis du går på rutinen og er inne i det gamle, vante, kjente, forutsigbare, så kan du gi litt mer rom for din kreativitet. At du får slapp av de eksekutive funksjonene, sånn at man kan få større rom for fantasi. For eksempel hvis du trenger å komme på en idé eller jobbe videre med et annet kreativt prosjekt, så er det jo bevist i forskning der at det er lurt å godkjenne.

Gå en tur, for da går du på autopilot. Kroppen gjør noe som den kan automatisk. Gå tur i litt rolig omgivelse. Skog, for eksempel. Så...

er det større sjanse for at de ideene vil blomstre litt bedre. Og så er det jo andre ting som ikke alltid helt kan styres og påverker hjernen, type oksytativt stress, eller kanskje det oppstår et traum i livet. Men også dette når det kommer selvkritiske tanker, hvor i hjernen skjer aktiviteter da, og hva kan man eventuelt gjøre for å få det bedre?

Selvkritiske tanker har faktisk også med de eksekutive funksjonene å gjøre, for der har vi en egen dommerpanel som evaluerer alt vi driver med. Så går det en loop tilbake som bare, ja, det valget du tok nå, den planen du la, gikk det egentlig sånn som du hadde tenkt?

Og hvis du ikke gjorde det, og det misbygges jo stadig vekk, så kommer det en liten uggen følelse, da får du litt straff av hjernen din, og så husker du kanskje det spesielt godt. Så du kanskje velger annerledes neste gang, da har du lært av det på en måte. Og det er en del av disse eksekutive funksjonene.

Så da er det læringsprosessen at du får bedre ved din egen erfaring? Ja, det stemmer. At du evaluerer deg selv. Og der er det jo noen av oss som har sterkere aktivitet enn andre. Det er jo individuelle forskjeller på det.

sannsynligvis aldersforskjeller også, for dette er jo en del av de nettverkene som modnes sist igjen. Men også dette med traumer, for de lager seg jo også og ligger der i sine små baner. Hva tenker du om det? Ja, og da er vi inne på enda et litt annet system. Jeg rakk så vidt å nevne Amygdala i stedet.

en liten struktur inni hjernen som kan gjøre veldig mye ugang men som samtidig er immer viktig for den er alarmsentral for frykt og aggresjon og fare

Og det har vi jo trengt i overlevelsens løp, hvis vi ser evolusjonsmessig på det. Så ja, det er kjempeviktig å komme seg unna fare. Men den ligger også veldig tett opp til det hukommelsesområdet, som også nevntes da. Og det betyr jo det at hvis du har vært utsatt for en sterk emosjon, ordentlig frykt og angst, så vil jo det være mye større sjanse for at det lagrer seg som et varig minne i nettverkene, at man har med seg det videre.

også viktig for overlevelse slik at du kan komme deg unna neste gang eller husker det der da

Dette er knyttet opp mot stressresponsen vår, som er en veldig fysisk greie. Hjertet banker, og det skjer veldig mye med kroppen når stressresponsen slås på. Dette har sammenheng med å ha opplevd traumer og vanskelige ting. Den er kanskje mer aktiv enn hos andre.

Det har jeg tenkt ganske mye på i det siste, at det er jo rett og slett det å være i stressrespons, og ha kroppen påskrudd i stress, det er jo den fight or flight-modus, i motsetning til rest and digest, som er der vi kanskje helst bør være.

så blir det nesten det samme som å gå på prednisolonkur. Det er noe vi leger prøver å unngå. Hender man må ha det i behandling, men for Guds skyld så kort som mulig, og med nedtrapping og så videre, for det har så mange uheldige effekter for kroppen. Men det er jo nettopp de samme typene stoffer som dusjes ut i systemet ditt når du går stressaktivert.

Så det er jo et folkehelseproblem, egentlig. Det med å være i stressbelastning. Og en ting er jo at du er stresset for at du skal rekke bussen, eller noe sånt her og nå. Men så er det disse store, tunge stressfaktorene som handler om ting som er mye mer kompliserte enn å rekke bussen. Kanskje familiesammensetning, det mest typiske. Hvem er det du har rundt deg i hverdagen din, og hvordan ...

det vei da. Nå driver vi med biohacking og vi måler veldig mange ting, sånn at vi kan jo se stressresponsen selv fra skjermbruk, sånn at nå ser du at vi har blokkeringsbriller som beskytter det blå lyset.

For vi tror jo at inngangen via øynene og opp til hjernen, vi ser på målingene på HRV. Hva tenker du når vi bruker sånne briller for å beskytte oss, når vi bruker skjerm såpass mye vi gjør? Ja, det burde vel i hvert fall ha noe å si på kveldstid. Jeg hørte et intervju med noen søvnforskere fra Storbritannia,

Og de ler seg gjerd, vet du. At vi tar jo med oss mobilen på senga da. Det gjør veldig mange av oss gjør det. Vi har byttet et bok da. Men jeg gjør det en kjempe stor lesest hele livet. Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg har lest, men det er mange. Og jeg har alltid lest på senga. Og så tar jeg meg selv i det at jeg tar med mobilen på sengkanten. Og så skal jeg liksom bare sjekke, lase ting før jeg skal legge meg, se over.

Og da setter jeg på lysgasteren med det blå lyset midt i fleisen, og det er jo akkurat det samme som å slå på bryteren på nervesystemet. Det aktiverer veldig, i stedet for at da skulle du egentlig gli ned i en sånn døs for å gå inn i søvn. Og det er en langsom prosess, det å gå inn i søvn, gradvis, og når man slår på blått mobilys, så reverserer du hele stasen, man må begynne på nytt.

Da er vi tilbake til det vi har løpt fra biologien. Vi har så mye mer å snakke med deg om. Hvis vi tar noen korte svar på, kan du forklare myelin? Hva er myelin? Myelin er et fettstoff som skilles ut av en type støtteseller i hjernen. Det er helt livsviktig, for utdøperne fra hjernecellene kan bli over en meter lange.

Hvis ikke de har isolering med myelin, så tar alt for lang tid for impulsen å nå frem dit de skal. Og nevrotransmitterne, kan du forklare det? Ja, det er stoffer som sørger for signaloverføring fra et nevron til et annet. Så når vi snakker om synapser mye i stad, så er det nevrotransmitterne. Det er sånne små stoffer som er i en tynn åpning mellom nervecellene.

Så de sørger for at signalene kan gå videre. Hva trenger hjernen vår av næring? Næring trenger hjernen i utgangspunktet, litt det samme som hjerte, variasjon. Man trenger forskjellige typer mat. Også frutt, grønnsaker, fisk og kjøtt i utgangspunktet.

i balanse. Kan man se skader på hjernen når man får i seg for mye sånn type e-stoffmat, ultraprosessert mat? Ikke som jeg vet helt konkret, men det foregår ekstremt mye forskning, og jeg er ikke oversikt over absolutt alt, sånn at det vet jeg rett og slett ikke helt. Hva er de verste tingene som bryter ned hjernen vår? Jeg regner med det er mye, men bare et par av de verste tingene.

Jeg tror nesten jeg vil si ensomhet er på toppen. Og så helt på slutten her, ketaminbehandling. Det er jo en del alternativbehandlingsformer som er stort i USA. Vi har kanskje ikke begynt med det i Norge, men har du noen refleksjoner rundt det? Jeg vet at det jobbes med det, og jeg traff en toppforsker på bipolarlidelse i London i fjor høst, og han snakket veldig varmt om det.

Så jeg vet at det forskes, og at det studeres, og jeg har skjønt at det er lovende resultater. Og så tenker jeg at det er det som må informere avgjørelsene våre, og beslutningene som tas, vitenskapen, og hva studiene viser. Og i mellomtiden så må jo vi som behandlere forholde oss til Norges lovverk, tenker jeg da. Absolutt, veldig bra. Men det er noe der som er barnets vei innfor, som man er ute og står EMDR og

andre alternative behandlingsformer som vi får være åpne for. Du, tusen takk for at du tok deg tid til å snakke med oss på podcasten. Jeg er enig med deg som du sa innledningsvis at ikke alle er superinteressert i dette her. Jeg ble i hvert fall veldig interessert. Vi vil ha mer av deg. Hvor kan folk finne deg nå, Merte?

Jeg har en Instagram-konto, Martha Roa Syvertsen, og tilsvarende sider på Facebook. Og så har du skrevet de to bøkene som vi har snakket om i innledningen vår, og legget link til. Veldig bra lesing. Og så holder du en del foredrag. Det gjør jeg også, det synes jeg er veldig gøy, så hjertelig velkommen dit hvis det passer. Tusen takk for at du gjestet oss på podcasten.

Tusen takk for at du har vært med oss i dag, Marte. Vi legger linker under til bøkene dine og hvor folk kan finne deg. Takk skal dere ha. Det har vært kjempefint. Tusen takk. Ha det bra. Ha det. Det er fint at hjernen er plastisk, men det er også fint å være oppmerksom på hvordan vi eventuelt skader den. For eksempel dette med kjernbruk. Det kunne vært kult å bare få en oversikt over hvor mye du bruker på kjern, og redusere det med kanskje 25 prosent per dag.

Det er ikke så veldig kult å få oversikt over hvor mye man bruker, for da får jeg alltid veldig nedtur, og det er så vanskelig å gå ned på det. Men heldigvis har vi litt sånne hacks med briller og sånne ting som jeg føler hjelper en god del.

Ja, andre ting som er bra for hjernen er diafragmapust og HRV-trening. Det er superbra for hjernen i helsen. Altså det med å tilgi, være takknemlig, være oppmerksom på hva du er takknemlig for, spille deilig musikk, lukte på ting, dufter og blomster, trene og spise sunn og ren mat.

Ja, helt klart. Og så er det noe med hvordan vi avslutter dagen. Ta en liten refleksjon over hvordan det føltes i dag, og så kanskje skrive det ned på en lapp, sånn at du avslutter hver dag på en litt sånn topp. Og dette med å være litt oppmerksom på å beskytte dopaminsenteret i hjernen, det belønningssenteret og dette kontrollsenteret, kanskje finner tre ting som er virkelig ødeleggende for dopaminnivået ditt, og tre gode ting, og i dag så velger vi de tre gode.

Ja, det gjør vi. Og helt til slutt her. Siden cravings er jo en del av det som trigger følelsesenteret i hjernen vår. Og vi vil gjerne liste opp noen gode råd vi har fått fra Dr. Daniel Amen. Ja, han er jo den kjendispsykiateren som disse erket til i USA. Og han snakker om å få kontroll på blodsukkeret ditt. Kutt kunstig søtning og lettbrusene.

jobbe med stressnivået, så klart. Vær oppmerksom på mennesker, mat og steder som trigger dine cravings. Hold deg unna disse. Ja, rett og slett. Bare holde seg unna. Og ikke gå for lenge sulten. Jobb med sinnerist eventuelt, traumene dine. Se mennesker og sov nok. Ja, da avslutter vi det hele her med en Happy Biohacking!

Altid tilbud på noe godt.

Hilsen oss i spar.