Da var jeg gravid, folkens. Dette her er min lille dagbok som gravid. Jeg har aldri holdt en baby i hele mitt liv. Så sto jeg plutselig der med en positiv test i hånden. Kan vi bare snakke om mamma-politiet? Give me a break. Dette her er jo faktisk ikke min aller første graviditet heller. Vi skal selvfølgelig snakke om en kontroversielle ting. Denne babyen her var kanskje utplanlagt, men det er virkelig livets glede. Det er nå livet virkelig begynner. Bli med på denne reisen her.
Hjertelig velkommen tilbake til en ny episode her i Uplanet Gravid. Jeg heter Therese, og jeg er host i denne podcasten. Dere kan følge min graviditet inne på Snapchat, Therese Sonnes hver eneste dag med daglige updates, eller dere kan følge reisemenn her inne. I dag skal dere møte en ny gjest, og det er Karoline Marie, som er i samme termingruppe som meg på Facebook. Fordi hvis du ikke visste det, så når man er gravid så finnes det termingrupper for hver eneste måned i kalenderåret.
Og det er en hel gul masse tips og triks og råd, og man kan følge hverandres graviditeter og snakke sammen om bonda og hele bakover. Og nå skal meg og Karoline snakke sammen i denne episoden her, hva vi tenker om graviditetene våre, hvordan det har vært så langt, hva forventningene er til fødsel, hva vi tenker om tiden etter fødsel med baby, hvordan det blir, søvn, hvor dyrt det er med babyting, og egentlig bare to gravide som skravler sammen, så gleder dere til denne episoden her.
Har du lyst til å starte og fortelle hvem du er? Ja, det kan jeg gjøre. Karoline Marie. Jeg er 26 år og har en samboer. Vi driver og renoverer huset vårt nå, samtidig som vi da fikk en positiv test i januar. Det kan ikke være så mye krevende. Ja, det er krevende, men den var liksom...
Vi var litt sånn, skjer det så skjer det, og det er greit, og så skjedde det jo. Så det er veldig ønsket, men hverken veldig planlagt eller uplanlagt på en måte.
Er det første mann, eller har du flere? Det er første, ja. Hvordan har reisen vært fra den positive testen frem til nå? Har det vært mye plager, eller har det vært helt fint? Har du støtt borti underveis frem til nå? Hvor langt er du på vei? Jeg er i uke 32. Samme som meg, da.
Ja, vi er ganske likt på vei. Det jeg synes har vært mest utfordrende er at jeg ikke har hatt de typiske jeg har ikke hatt kvalme, men jeg har ikke kastet opp. Og jeg har på en måte begynt å få mer vondt i kroppen nå de siste par ukene. Så fysisk og det som syns, så har jeg egentlig hatt det veldig bra. Har det veldig liktet meg? Ja, er det sant? Ja. Åh, så køy.
Men det psykiske har vært det verste for meg. Og det synes jeg ikke er så godt. Jeg synes det er litt vanskelig når folk kommer og sier at «du har ikke kastet opp, da får du ingen medfølelse fra meg».
Og så er jeg likevel sykebilt fra tidlig på en måte, så det ble en veldig crash som tok litt tid for meg å godta selv. Jeg tror ikke folk er klare å se for seg at det psykiske kan påvirke så mye i en graviditet. Jeg ser på meg at hvis du sier det, så er det liksom sånn, ja, men herregud, du er gravid, du må jo være glad for at du er gravid. Ja, jeg har...
at det liksom ikke skal medføre liksom tunge tanker eller at det skal være tøft psykisk å være gravid som er veldig rart hvis du tenker på alle tingene som skjer med kroppen i en graviditet ja, det er jo helt ekstremt hva som skjer så det er rart at det ikke er mer opplyst om de tingene der da, egentlig har du liksom gjort noen ting underveis eller har du liksom bare må finne det ut på egen hånd nei, jeg får veldig mye oppfølging
Og har egentlig fått det i mange år. Så det ligger jo ting bak som gjør at det er enda mer utfordrende. Så når jeg da ble gravid så fikk jeg jo ekstra oppfølging. Både hos lege og psykolog. Og også nå på sykehuset. Både på anemoneklinikken og diverse da.
og jordmor, så det er veldig mye oppfølging, og det er jeg veldig glad for. Det blir jo veldig godt tatt vare på i helsevesenet. Det er veldig bra. Heldigvis. At du har blitt tatt vare på av deg, selv om andre folk ikke forstår det, så forstår i hvert fall helsevesenet det, som kanskje er det viktigste. Ja, de er veldig forståelsespulle, og de har jo kompetansen.
og få kanskje vite litt mer enn det verden gjør. Det er jo egentlig å forstå ting man vet. Det har vært en jobb å godta at folk vet ikke alt om meg, og alle vil ikke respektere det at de ikke vet, men jeg må fokusere på de som respekterer det, og er der for det også. Er det noen ting som ikke er
ikke har blitt gravid, så har du sjokket deg? Du har ikke forbundet deg med graviditet? Jeg tror det første jeg møtte på var at jeg har klødd så ekstremt mye på magen, og så har jeg aldri hørt noen fortelle meg at de har klødd på magen. Så det var en sånn veldig liten ting som jeg bare måtte spørre alle rundt meg, og de bare, ja, de har jo gjort det, men de har aldri tenkt over det. Det var min første spørsmål. Ja, for det er jo noe som heter svangerskapskløet.
Ja, ikke sant? Og det er sånn, jeg hadde aldri hørt om det, så det var nok kanskje det første som jeg bare, hvorfor har jeg det sånn her? Og det gir jo mening når huden strekker seg, men ja. Og så kjenner man jo ting man ikke visste man hadde da, når man får vondt litt her og der, så...
Jeg har merket at det liksom i damerhoften eller i luskenbladet kanskje, sånn opp mot magen, at jeg plutselig bare begynte å flasse, liksom. Nei! Jeg ble skikkelig tørr, og det er sikkert fordi huden strekker seg da, og at jeg må smøre det, fordi det er huden som måtte tøye seg mye ut. Jeg har merket at jeg kløer skikkelig mye her. Ja. Nei.
Det er kjempe rart. Men det er veldig mye som skjer da. Man merker det jo. Jeg har merket det på håret mitt også. For det har plutselig blitt tørt og fett. Og det har aldri vært det før. Så det påvirker jo ting man ikke tenker om. Det tenker jeg også. Men jeg tror ikke jeg har merket det på håret. Og folk sier jo at det er ofte for at håret vokser veldig mye. Jeg føler ikke jeg har merket så mye til det heller.
Ikke jeg heller, jeg føler heller det har gått motsatt vei. Ja, jeg føler heller jeg begynner liksom å miste litt mer også. Ja, men jeg har tenkt på det, for det er mange som har tint hår som har fått tjukt hår, og så har jeg vært sånn, å nei, men jeg har jo tjukt hår, kanskje jeg har fått tint hår da.
Så jeg er veldig spent på om det påvirker videre. Eller om det bare er ettert. Nå er det jo uke 32, så det vi må jobbe oss mot nå er jo fødsel og den biten der. Hvordan stiller du deg? Gruer du deg? Gleder du deg? Eller er det litt sånn, det tar det som det kommer? Det går litt opp og ned. Jeg er litt sånn at ungen må ut på noen par. Og det er helt greit. Men jeg gruer meg til alle ting er rundt.
Ja, jeg vet ikke. Man vet jo ikke hva man går til, hvordan starter det, alle undersøkelser, alle de her tingene her. Så den prosessen starter jo nå da, med å planlegge og forberede seg så godt man kan. Har du tenkt noen ting det skal du gjøre? Jeg vet ikke. Jeg er litt sånn, jeg har hørt mange fødselshistorier, vært veldig åpen for at folk kan fortelle. Så jeg vet jo at det kan gå både, jeg håper det er bra og dårlig. Det går jo alltid bra med komplikasjoner og ikke da.
Men jeg vet jo ikke Vi kan jo ikke vite hvordan det går med oss Så jeg tenker bare at jeg må Forberede meg på det jeg kan Og så må jeg ta det litt som det kommer Åpne for både smertestillende Og vann og det ene og det andre Må bare, ja Jeg synes det er vanskelig å planlegge det
Har du noen spørsmål om det? Jeg kan jo ikke planlegge om en lenge fødsel, og jeg prøver å gå inn med så lite forventninger som overhodet mulig, for jeg kan jo styre hvordan fødselen min blir, og jeg tenker uansett om fødselen min blir sånn eller sånn, så det kommer til å bli min fødsel, og så må jeg på en måte bare se det finere i sånn den blir, for det blir den fødselen det blir. Og så må jeg på en måte bare forberede meg på det jeg kan, og det er på en måte
var viktig for meg, og på en måte forvånet på at jeg vet hva som kan skje, sånn hvis jeg begynner å snakke om vakuum for eksempel, at jeg vet hva det innebærer, eller at jeg begynner å snakke om casersnitt, eller snakke sånn der typisk helsespråk, at jeg måtte skjønne litt
hva det går i da at de ikke blir veldig sjokket og veldig redde der og da uten at de trenger å være det Ja, det tror jeg også er veldig viktig og sånn jordmor og my sa at de kan begynne å snakke om at babyen har svulst på hodet og at det må vi ikke være redde for fordi det er helt normalt det er bare sånn de på en måte omtaler en kul da som egentlig veldig mange blir født med
Men det høres jo veldig ut. Ja. Men bare av høyt, liksom, begreper da, det tror jeg også er litt. Og det jeg fant ut nettopp, som jeg har begynt å se på, er at fra koronatiden så ligger det masse fødselsforberedende kurs ute på YouTube. Fordi de kommer ut og har det fint.
Ja, de kunne jo ikke ha det fint tysk før. Så da gikk jeg inn på YouTube, og da fant jeg masse sånn gratis fødselsforberedende kurs på YouTube, da fra andre kommuner, men det er jo det samme overalt. Det er jo ikke sånn at det fødsel er noe annerledes i Oslo som det i Stavanger på en måte. Nei, det tror jeg ikke. Så det har jeg begynt å selge på da. Ja, det kan jo sikkert være lurt. Jeg har begynt å lese boka, eller den positive fødselsboka. Mhm.
Så det er jo litt sånn fokus på å fokusere positivt, egentlig, og puste og sånn. Jeg tror
Jeg tror det er viktig å, uansett hva forutsetninger man har, gå inn med et positivt mindset til fødselen. Det tror jeg også. Jeg tror det er veldig viktig. Altså, jeg tror ikke det er sånn, uansett hvor vondt man tenker det er, eller hvor redd man er for fødsel og alt det der, så tenker jeg det er viktig å ikke grue seg for mye heller, fordi babyen må ut til syvende og sist, på en eller annen måte, enten om det er kjærestesnitt eller om man skal ut vaginalt.
Ja, altså, vi har jo satt oss i den situasjonen, så vi må bare komme oss gjennom det. Men er det noen ting du har tenkt på at det gruer deg til, hvis du skulle sagt en ting du gruer deg til? Jeg tror det er mest at det er så mye folk der, på en måte, og at ikke jeg har kontrollen selv. Ja, det er det jeg på en måte er mest stresset for, men så vet jeg jo at samboeren min skal jo være der, og han kjenner meg jo godt, så...
Jeg har jo den støtta, så jeg tror vi bare må snakke veldig godt sammen på forhånd. Jeg har faktisk skrevet, for jeg har begynt å løpe på fødebrottet mitt, og da har jeg faktisk skrevet at de som er i rommet, jeg har lyst til at de skal komme og introdusere seg til meg og se hva de heter og hvem de er. Om de er sykepleier, eller om de er lege, eller hvem de er. Sånn at jeg måtte greie at jeg ikke kjenner dem, men bare sånn, hvorfor er de i rommet? Ja, det har vært vondt faktisk.
Ja, fordi jeg kjenner meg selv bedre, og jeg vet at hvis det er masse folk der som jeg ikke vet hvem jeg skal, jeg fortsføler meg utrygg og ukompetabel og blir veldig sånn inneslukka. Og jeg skjønner selvfølgelig hvis det er en nødsituasjon eller det er akutt og disse tingene her, at de aldri kan komme og introdusere seg. Man må jo ha en viss...
jeg tenker når alt er under kontroll og rolig så tenker jeg de skal klare å gjennomføre det det burde de klare det er noe med å finne så mye trygghet og kontroll som vi har mulighet til har du tenkt å skrive fødebrev? ja
det skal jeg jeg har tenkt litt på det siste uka litt sånn hva skal jeg ha i det og sånt men jeg tenker det kommer seg litt etter hvert som jeg får de samtalen og det jeg skal ha fremover ja jeg vet det det er viktig
Jeg begynte å skrive en del visst-visst-fører, og så fikk jeg jo skjema fra Jomo, der dette er det som kan du ha med. Og så har jeg hørt litt på andre, og søkt opp litt hva andre ting har. Fordi jeg har mye traumer som jeg må plotta inn. Ja, der er vi to.
Jeg må liksom... Jeg har prøvd å være flink på, på en måte. Selv om jeg har det bra i dag, og er litt ferdig med å komme meg videre fra hele greiene, så er det fortsatt en ting som ligger baki der, som jeg må være oppspå. Jeg tenker det er bedre å være forebyggende når jeg faktisk har det fint, enn å ta stormen hvis det skulle eksplodert, eller jeg skulle blitt rett traumatisert, eller...
Det var noe som skulle skjedde etter fødsel, eller under fødsel, eller i forkant, eller hva som helst.
Så tenker jeg det er viktig å gjøre det enklere for deg og for meg. Jeg har skrevet hva triggerene mine er, hvordan jeg reagerer hvis jeg er sånn og sånn. Manfolk er veldig triggerende for meg hvis det er utkjent med manfolk i rommet. Så det har jeg på en måte forklaret. Og hvordan jeg reagerer hvis jeg blir triggeret. Jeg har skrevet at hvis jeg har hårstrikk på hånda, så begynner jeg å dra i hårstrikken for eksempel.
Så det er veldig tydelig at det er en triggerrespons som jeg har skrevet, for da kan kanskje jomor se det før det skjer. Ja, det er veldig interessant å høre deg si det, for det er litt de tingene jeg har funnet av å få ned. Og det eksempelet du kom med er en kjent trigger hos meg også, så det kan kanskje være greit å tanke gjennom hvordan jeg reagerer.
Nå.
Det er jo en stund siden jeg har hatt en reaksjon på en måte. Jeg synes det er kjempevanskelig å tenke tilbake, fordi det er lenge siden jeg har hatt en reaksjon og sånne ting her. Men jeg prøver å få tenke på det som har vært veldig sterkt der i hverdagen før. Denne gravitasjonen hjelper ikke på. Jeg får tenke igjennom hvordan vi har reagert før da.
Og hva er det som faktisk har skjedd? Det er jo sikkert. Ja, for det er ikke sikkert det skjer noe fest eller heller. Men det er jo... Fordi jordmål kjenner jo deg like litt som du kjenner henne. Ja, det er jo... Godt poeng! Og for at de skal gjøre en god jobb, så må jo også vi på en måte tilrettelegge for at de får gjort en god jobb, da. At de vet at de vil...
Ja, og det er sånn, hvis jeg kommer inn der med stormrier og pressrier, for de har allerede så godt i gang. Altså, stakkars damer får jo ikke kjengse i å jobbe med seg hvis jeg ikke kommer der og er litt forberedt selv. Nei, det er helt sant. Så jeg har jo ikke peiling på om jeg kommer inn der og er to centimeter, om jeg kommer inn der og er sju centimeter, liksom, og begynner på vei ut. Nei, det kan man jo ikke planlegge. Så vi må jo bare...
Også vet jeg at jomor og meg skal sende en fødebrev på forhånd. Ja, det er samme her. Men jeg har en oppfattning på at de er veldig flinke på å rettelegge den gravides behov. Jeg skal ha forsterket helsestasjonen, og det skal jeg snakke med i august.
Og så kunne jeg få en samtale med sykehuset og få omvisning og snakke, lage fødeplan og hele pakka der. Så jeg har oppfattelse på at de prøver å ivareta så godt som de overhodet kan. Jeg ble faktisk litt overrasket. Ja, jeg også. De historiene jeg har hørt, at man vet ingenting og man ringer inn og blir sendt hjem igjen. Det er så mange sånne ting man hører, men jeg føler meg veldig godt ivaretatt allerede
fra tidlig da og at de faktisk vil gjøre det best mulig for at jeg skal få den beste opplevelsen jeg har allerede vært på fødestudiene og sett for noen uker siden hvordan var det der? det var ikke sånn jeg så på meg hvordan da? det var så store rom nei, jeg vet ikke
Jeg har ikke vært inne på en fødestue, men jeg har vært inne på en lite rom der jeg har logget der selv. Men det er jo bare en seng der. Det er jo ikke en fødestue. Men jeg har vært der i hvert fall fordi hele starten holdt på å bygge en ny. Så den som de har nå, jeg tror den er gammel. Og du ser det. Ja. Altså,
Det kunne blitt pusset opp, synes jeg også. Ja! I hvert fall gjort noe. Det var som hun sa, vi har lys, og du kan få stjernehimmel, og du kan få det ene og det andre for at det skal bli så koselig som mulig. Hvordan er det med ting til baby? Har du alt på sted? Eller er det mye du mangler? Er du tenkt på at det må du ha? Vi er veldig trege.
Det vil si, jeg er ganske rolig på alle de tingene der, men jeg begynner faktisk å bli litt stresset nå, fordi vi ikke har barnevogn og bilstole engang, eller vi har ikke bestilt det da. Og det kan jo ta noen uker. Så jeg begynner å bli litt stresset da.
Jeg var veldig chill og bare sånn, herregud, jeg kan bestille det i august, liksom. Men så var jeg veldig fornøyd på at jeg skal ha den fargen og den vogna. Og den fargen har de ikke utstilt i butikk, jeg må bestille den. Så gikk jeg i juni, og så bare gikk jeg i butikken, og så bare, har dere den på lager? Nei, jeg må bestille den, jeg bare, åh, hva til, kommer den da?
September, kanskje? Oi! Er det så langt? Men hun sa at du kan være heldig at du får den i august, for de sender den fra Norge i august, og så kan den komme i august, men i starten av september, og så kommer den på leveringstiden. Men jeg bare, ok, sammen med hva tid vogner kommer, så lenge bilstolen kommer før jeg er så fødder, så er jeg happy, jeg.
Det er faktisk det aller viktigste, at du kan få med deg ungen hjem fra sykehuset, og at du har noen klær. Ja, for jeg kommer ikke, for jeg må ikke få trillet første av uka, så er det ikke verdens undergang. Nei, det er jeg faktisk enig i. Jeg er så rolig, og
Men de rundt meg er jo ikke så rolig. Det er jo masse mass på at nå må du kjøpe det, nå er tilbudet der, nå er det... Og jeg blir helt gæren for det. Det eneste jeg har merket er at jeg har gjort ganske mye klart. Det er ingenting mer jeg trenger å gjøre uten å fikse og stelle matta. Det er det eneste jeg mangler. Jeg har alt av klær, jeg har alt som småtter i. Jeg skjønner ikke at alt er på plass i hus. Jeg må rydde litt og fikse litt. Har du vasket og sånn? Nei. Nei.
Jeg synes det er et tiltak. Jeg spørte følgere mine på Snapchat hvorfor er det en greie? Jeg lurte genuint hvorfor vasker man klær? Jeg fikk jo svar på det. Jeg skjønte jo at det var på grunn av kjemikalier og hva som skal gjøres. Men herregud så ork. Vi har heller ikke vinst på det. Vi har jo ikke klart. Huset blir jo ikke ferdig etter at ungen kommer. Så vi må på en måte ha litt mellomløsninger. Vi bor i utleiedelen, så det går helt fint.
Men vi har jo ikke et veldig stort plass heller da. Nei, det er ikke mellom. Jeg bor i leilighet. Ja, og pengene går jo til huset. Det er jo ikke... Altså, det ordner seg jo. Det er kjempedyrt. Ja, det er kjempedyrt. Altså, hun har ikke fått noen ting på fullpris enda, for å si det sånn. Nei, jeg tror ikke jeg har kjøpt noe på fullpris enda. Nei.
Men det er jo gøy å handle nå da. Ja, det er kjempeskjekt å handle av, men jeg kjente noen som kjøper vogn og bilstol og alt det der, som styr greiene til på høresiden. Og så prisen på den terminalen, jeg bare, det er kjempedyrt. Jeg skjønner hvorfor folk har en sparekonto til barn da.
Ja, på en måte. Jeg snakker med typen min om det, for det er egentlig ganske sykt at det er priser de har, men samtidig kan de prise det hver gang de vil, for det er ting vi må ha uansett. Så om de vil ta 5 000 eller 30 000 for en vogne, så hadde folk kjøpt det anyway, så det er ingenting å si hva det priser. Fordi vi må ha det. Ja, vi må det. Vi har ikke noe valg. Så det er sykt.
Ja, det er helt sykt. Det koster så mye penger. Det ordner seg, men det er kanskje lurt å bestille så mye. Jeg hadde i hvert fall sjekket leveringstiden, for det er jo ikke alle som har samme leveringstid, og noe har du jo inne i butikk. Ja, for vi var der og kikket og sånn, og da sa hun to dotter uker, og det er jo en uke siden, og vi har bare ikke gjort noe mer med det på en måte. Og vi gjerne prøver litt i første samling da.
Ja, det har ikke jeg gjort. Har du storbil? Nei. Han er helt grei. Han er vanlig, men jeg har ikke su, liksom. Nei. Men jeg har en vanlig bil. Men jeg tror det er jo fint. Ikke skal jeg ha noen svært hundrebur inni bilen, eller ikke skal jeg på IKEA alltid på seg med vogner og hele det her pakket inni. Så jeg tror det skal være...
Jeg er det ene unge. Jeg skal ha plass til bilseter. Jeg skal ha plass til begge delen på vogner. That's it. Og det tror jeg skal gå helt fint. Om jeg så må legge ned et sete, så går det helt fint. Ja, og jeg vet at det egentlig er plass til bilen. For jeg har hatt tanteungen sin barnevogn der, og den er større enn den vi vil ha. Så det er liksom... Hva vogner du har lyst på da? Cybex. Denne verden heter Talos S.
Ja, Talos. Den er kjempefin. Den er litt mer nett og liten. Jeg er jo ikke så stor selv, så samboeren min har valgt den. Det der er vogna for deg, for du er ikke så stor, så den så veldig fin ut. Ja, men den er kjempefin. Ja, så vi har nok landet den. Håper den er bra. Ja, det virker som folk elsker det vogna der. Ja, alle anbefaler den vogna de har selv.
så å si men har du tenkt noe på hvordan du vil gjøre ting etterkant når babyen kommer? ja, vi har snakket en del om det egentlig
Eller sånn, med babyen. Vi må jo se hvilken baby det er, men tenker jo sånn med søvn og sånn, vil vi gjerne ha bedstarkidt-crimp, at de på en måte sover for seg selv, men er i nærheten. Og veldig mye sånn, synes det er fint at barn sover ute da, i vongene og sånn på dagen. Og håper at vi klarer å vende mot det. Og så snakker vi veldig mye om forholdet vårt.
og at vi på en måte må huske på oss oppi det hele og at vi må tørre å spørre om hjelp at vi ikke sliter oss helt ut jeg tror det er veldig lett jeg tror det er veldig lett for en selv å bli veldig egoistisk i en sånn livs uten at man tenker på det at det vel skjer ubevisst ja, og at man skal være så perfekt og klare alt selv
Det har vært litt det inntrykket jeg får av andre da, at nei, vi kan ikke be om hjelp til det, men alle blir jo slitne. De kommende besteforeldrene vil jo bare ha tid med ungen uansett. Så om de kommer en time og hjelper til med noe annet, det er
Jeg tror de bare blir glad på det. Ja, også tror jeg det. Det er kanskje det vi har snakket mest om da, at vi må huske at selv om det er vårt valg å få barn opp i alt og sånn, så har vi faktisk mange rundt oss som også kan stille opp. Jeg tror det som norske damer og
menn nå for den del, at vi er veldig flinke på hikket og skal klare alt selv og vi tør ikke be om hjelp og så tror jeg man er litt redd for å miste tid med baby nå man vet at nyfødt tid og jeg så så lenge de måtte være nyfødt før de måtte gå litt over baby-stagen og jeg tror man er litt redd for å miste de minutterne av den perioden Ja, så går det alt for fort
Ja, og jeg tror kanskje det er jo folk er litt redde for også, og på en måte mister litt av den. At de har ikke lyst til å gi det fra seg, fordi det er så oppslukt oppi dette her. Ja, man blir jo helt sikkert det. Det er jo liksom en del av det, på en måte. Ja.
Så det er veldig rart. Man kan planlegge og tenke mye, men det er veldig interessant hvordan det blir da, til slutt. Har dere tenkt på hvordan dere skal løse det med søvn om nettene? Vi har ikke snakket så mye om det, men jeg tenker jo at han må jo jobbe både på jobb og bygge ferdig huset. Det er ikke bare bare det. Jeg tror kanskje det er viktig at han får sove litt, fordi jeg sover ikke så godt uansett på en måte. Ja, det gjør vi heller.
Nei, så det er litt sånn, jeg er mer avhengig av bra søvn, kanskje, men jeg har det jo sjeldent, så jeg jubler heller om jeg har det. Jeg vet ikke. Jeg har litt sånn, eller begge to har litt sånn innstilling, at hvis det blir mye vakanter, så er det fordi at det er noen andre som trenger oss. Så vi har litt positiv innstilling på det også, selv om vi skjønner jo at det er slitsomt, det er jo ikke det, men livet er ikke hårdt. Jeg tenker litt sånn, det er nok jeg som kommer til å ta...
I hvert fall i starten, frem til han skal ta permisjon. For jeg skal ikke ha permisjon, jeg er jo hjemme allikevel. Så han får jo lenger permisjon, men vi tenker ikke å ta den ut med en gang. Det blir nok jeg som har hovedansvaret i starten, mens han jobber. For han jobber mye nattverk, så han er jo ikke hjemme på nettene allikevel.
Det er ikke sant. Han jobber helt insane mye. Så da blir jeg mye alene om nettene, likevel. Og da tenker jeg at når han måtte komme ut og ta provisjon, så åpner det opp for at han kan ta litt mer av nettene, og at jeg kan få sove igjennom en natt. For jeg har veldig lyst til at jeg må
Jeg vil amme fullt, men jeg vil også pumpe så han kan ta mye flaskansvar og få en del av den kosen. Og kan bidra litt og kan få være litt pappa. Fordi det er jo veldig mye mamma, mamma, mamma i starten. Det er det. Jeg håper jeg kan amme fullt. Men har også tenkt at det er sikkert greit å vende litt til flask også.
Så man har muligheten. Ja, det er for mye lettere hvis du vil ha bada og vekt, eller vil ha flere steder helg, en helg eller en dag, eller har noen timer vekke. Ja, det trenger jo ikke være første måneden eller første to månedene, men etter hvert så tenker jeg at det er lurt, for da kan man hjelpe hverandre litt mer. Det er naturlig at det er vi som våkner og ammer på en måte.
Det er liksom det. Og så tenker jeg sånn, det er jo ikke vits at jeg skal vekke typen min fordi han skal se på meg, eller at det er vits at jeg vekker han fordi han skal ta den bleien når jeg allerede er våken. Nei, akkurat det tenker jeg også. Er jeg våken, så er jeg våken. Da kan jeg ta det, liksom. Ja, for jeg har liksom hørt å lese andre liksom sånn der, ja, mannen skal ta bleiene for eksempel. Jeg er bare sånn, ja, men hvis jeg er våken, hvorfor skal jeg vekke han for å ta den bleien? Jeg fikk akkurat samme tanke når jeg leste ditt kommentar, delte litt sånn, så...
Så blir jeg sånn, ja, men ja, det er slitsomt, og det er en hundre prosent jobb å ha barn, det er ikke det, men det er litt sånn slitsomt den er lagt opp da, at man må tilbake på jobb, og vi skal være hjemme til noen. Det er jo i hvert fall lagt opp litt sånn de første seks ukene når mor på en måte skal være hjemme. Så er det jo lagt opp til det. Det er det jeg også tenker. Men man finner jo den løsningen som er best for seg selv, eller sin familie da. Så det er...
Jeg håper folk finner ut. Men jeg tenker jo ikke at min samboer er en dårlig far hvis han sover natta gjennom på en måte. Nei, det tenker jeg ikke heller. Da kan jeg ha han opplagt at han kan rydde av skjernahuset sånn at når jeg sover kan jeg våkne opp til et fint hus. Ja, ikke sant? Eller klare litt mat. Gjør sånne ting da. Det er så mye annet man kan gjøre enn å være våken. Eller gå inn og tulle. Alle er trøtte liksom.
Nei, jeg tror ikke heller. Eller gå ut og ta en trilletur. Så kan du sove i en time. Ja. Eller gå og stelle deg og punta deg, holdt jeg på å si. Fordi du vil føle deg litt fresh, for eksempel. Ja.
Eller høre på den lydboken. Ja, ikke sant? Jeg tror det er viktig å se at det er mange måter å gjøre til på. Og hjelpe til på. Og så tror jeg det er viktig å snakke om forventningene til hverandre. Hva du forventer på hverandre. Også tilbakeordet. Hva han forventer deg. Det tror jeg også er veldig viktig. Det er litt overforbart fra det husprosjektet vi holder på med nå da.
Så får jo ikke jeg hjelpe så veldig mye, fordi naturlig nok, jeg ble gravid, og da gjør jeg jo enda mindre på en måte. Men han er jo snekker og driver med det og bygger det huset. Og så kan jo jeg ta oppvaskmaskin, lage middag og gjøre de tingene der. Og for han så har det like mye vært som at jeg skulle stått ute og bært flanker. Men for meg så har det vært sånn, ja, men jeg kan jo ikke være med. Men å finne den der balansen da på at...
Mat og et ryddig hus er faktisk veldig viktig for bygget. Det er faktisk veldig undervurdert. Før i tiden var det veldig høyt satt opp at damene måtte finne det å lage mat og fikse stedhuset og rydde hjemme. Og etter begynte jeg å være 100% hjemme og bare jobbe med det jeg gjør. Og ikke ha en vanlig jobb der jeg måtte vekke fra 23. Ja.
Jeg kan holde på hele dagen, jeg, og vaske og rydde hjemme, og vaske klær, og holde på med det ene eller andre. Det er en dagsjobb hvis du får sett i gang. Det er sånn, hvis du har lyst, så blir du aldri ferdig. Nei, det er faktisk helt sant. Det er alltid noe som kan gjøres. Ja, det er alltid noe som kan gjøres. Ja, det er det. Så det er virkelig underbart. Det er det, og man må liksom finne den, ja.
Jeg tror det er viktig å finne den balansen og respektere at man bidrar på forskjellige måter. Har du tenkt deg på at det er noen ting du vil forberede deg til den beste tiden? Har du tenkt deg å bakke mye, eller lage mye mat klar på forhånd, sånn at du slipper å tenke på de tingene du er? Eller tenkte deg selv som du vet at dette er det du trenger i børseltiden? Jeg har tenkt litt tanken på at det kanskje er lurt å ha litt mat.
i fryset, som er enkel å varme opp og sånn, for eksempel. Men utenom det har jeg klart å tenke hva jeg trenger. Veldig lurt. Jeg er så rolig på... Før jeg ble gravid, var jeg sikker på at jeg kom til å bli en stresset person, og alt skulle handle om det og helt sånn, men...
Vi fortalte jo det ikke til noen før det hadde gått noen måneder, og offentligheten tenkte vi at det var etter fem, nesten seks måneder. Jeg er kjempe chill på alt, og jeg spiser det jeg vil ha. Jeg orker ikke stresse over ting, så jeg har spurt jordemoren om jeg har for lite stress. Jeg tror det er veldig bra, og jeg tror det er veldig trynt. Det er jo bare for baby. Ja, jeg tror det.
Men så er det sånn, da klarer jeg heller ikke å se hva jeg kanskje burde forberedt litt mer da. Så det er jo kanskje litt negativt. Men her i butikkene stenger du ikke når babyen kommer. Du kan gå ut på shopping, du kan gå til å handle, du kan gå ofte til alt det
det du trenger etter babymøtet, da har du noe å gjøre da også. Ja, og vi har masse folk rundt oss som kan hjelpe deg hvis ikke formen er bra. Nei, jeg vet ikke, jeg bare orker ikke å lage meg et sånt stress da på hvordan det kan bli, fordi jeg vet ikke. Men det er klart det er greit å forberede noe, men... Å, jeg var så planlegger før, og nå det finnes ikke.
Jeg har ikke gitt meg å planlegge lenger. Jeg er sånn jeg tar litt dag etter dag. Ja, jeg også. Plutselig kommer jeg for sent på ting. Det er merkelig. Når jeg er gravid, kan jeg fint utsette ting uten dårlig samvittighet. Før kunne jeg ikke utsette ting. Jeg fikk så dårlig samvittighet. Når jeg er gravid, hvis jeg ikke har energi eller kraft til det, så er det sånn at jeg må utsette. Jeg orker ikke. Så bra. Da tar du hvert til hvem som trenger det selv.
Men jeg har merket at jeg ikke liksom Jeg bygger sånn 31 uker Når jeg er drittlei, så orker jeg ikke Å drive på med nesting, jeg orker ikke å rydde Jeg orker ikke å kjøpe klær, jeg orker ingenting Jeg bare sitter og føler at jeg bare Ruger på denne babyen her, for jeg orker ikke å ha en drit Jeg har ikke lyst til å gå og handle av babyklær Jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting, jeg har bare lyst til å bli ferdig Og altså du er ferdig Ja, men da er du klar Klar for at ungen ikke kommer litt før da Ja, jeg hadde jo kommet 10 uker før, takk Ja, ikke sant
Jeg er sånn hold deg inne til termin, vi har ikke tid til at du skal komme enda. Så lovpromodet har jeg ikke. Når jeg er i uke 37, så skal alle kjæringsrådene prøves, som Karl prøver. Å, det er veldig gøy. Å, apropos kjæringsråd, det synes jeg er litt gøy. Nå vet jeg ikke om dere kjenner meg.
Ja, jenta. Ja, det er jente. Samme. Men hadde du symptomer på jente eller gutt hvis du hadde lest kjæringråd og diverse ting på nettet? Om jeg hadde mest gutt? Nei. Jeg er litt usikker, faktisk. Jeg er
Jeg var en litt kjempegutt. Jeg gjorde sikkert det jeg også, for jeg hadde ganske like symptomer. Det var nok mest gutt. For jeg har ikke hatt helsbrand, ikke hatt spudd, ikke har vært dårlig eller noen ting sånn. Jeg har ikke hatt noen symptomer. Har du hatt cravings? Eller har du cravings? Det er lite.
Ja, for det har jeg heller ikke, så jeg har bare sånn bare... Jeg skjønner ikke hva folk snakker om når de snakker om cravings. Nei, ikke heller. Og det er sånn, jeg så...
Jeg så for meg at når jeg ble gravid, så skulle jeg få lyst på, liksom, skjerm og nuggetti med mayonnes på. Ja, jeg har ikke så mye forberedt på noe sånt kjempebra. Men jeg kan liksom sånn, jeg kan våkne opp en dag og så bare sånn, det har jeg lyst på, men det er jo helt normalt. Det er ikke noe... Ja, sånn er jeg jo. Nå vil jeg ha en gulllott. Ja, men det er jo helt normalt. Det kan jeg jo få helt til vanlig. Ja, samme. Da har jeg lyst på skoleboller, liksom. Det er jo...
Alle har jo cravings, men jeg så på meg at jeg skulle få den der syke gravid- cravingen som alle snakker om.
Men han har ikke sett noen ting til? Nei, ikke jeg heller. Jeg skjønner ikke hva de prater om. Men jeg har hatt følelsen hele tiden på at det er en jente. Men siden alle andre er ute som skal få en jente, så bare bestemte jeg meg for at nei, jeg får en gutt. Og alle kjæringer og de sier at jeg skal få en gutt. Men magefølelsen stemte jo da. Eller det får vi jo se. Hvis det hadde kommet ut en gutt, og jeg har visst i 40 uker at det er jenter, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.
Altså sånn, jeg er jo glad for å få babyen. Ja, ja, men det er sånn, du blir jo glad for å få babyen uansett, men liksom, du har liksom, du har jo levd opp den
til et bilde i hodet at det er denne personen som kommer. Ja, den gjør det. Og så, du har funnet navn, kanskje, du har liksom sett på deg hva klær du skal gå i, og bla bla, hele alle greiene, liksom. Og så hadde du kommet ut som gus, hva gjør du da? Nei, det er... Det er ikke noe som inntiller meg, liksom. Ikke jeg heller. Jeg drømte i natt at jeg fødte en gutt som var kjempesvært. Han var sikkert egentlig ett år i størrelse, og...
Nei, det var helt... Og det lignet ikke på meg og ikke på samarbeidet min. Det var helt rart. Jeg våkna og var sånn, hva skjedde nå? Men har du mye drømmer? For det er jo en greie. Ja, det har jeg, men det har jeg til vanlig også. Så det er egentlig ikke enda, så bare fortsett.
En ting som skjedde, det var i forhold til det skjedde. Jeg har en katt, og han har hatt litt uheld i det siste, da han har tisset litt. Og så jeg da sover, så drømmer jeg dette da, at jeg har en tisse på gulvet, rett ned forbi senga. Og så våkner jeg opp, så jeg vasker gulvet. Nei! Og kattkatten har jo ikke tisset. Det er jo ingen som har tisset på gulvet. Men jeg har jo drømt at en kattnær har tisset på gulvet, så jeg...
Jeg har jo toalettpapir nede på senga, så da tar jeg jo tatt toalettpapiret og begynner å vaske på golvet. Og så våkner jeg jo da, og jeg bare, hva er det jeg driver med? Så jeg har jo vært helt nulig over. Er det mulig? Å, hallo! Nei! Ok, det må være litt ekkelt. Ja, det var faktisk ikke ekkelt. Men jeg sover så dårlig, så jeg føler jo går hun som en konstant zombisøy. Men det var litt sykt. Det.
Det er ganske sjukt faktisk. Men drømmer du mye som ellers da? Nei, ingenting. Jeg har ingen drømmer. Jeg bare sover. Du sover når du er våken? Ja, men det er sånn jeg har merket med kreativiteten at jeg sover så lett at jeg nesten kan føle at jeg er våken når jeg sover. Ja, skjønner. Og det som også skjedde her om dagen er at katten lå i senga da til babyen og så har jeg en uro oppe i senga og så kom katten borti og da begynner den å spille litt musikk sånn, du hører lyden liksom og jeg da
poppe opp i senga og få helt panikk for jeg tror jo det er babyen som begynner å reise seg opp eller sånn sånn og typen min, det var bare, hva er det som skjer? jeg bare, jeg har det jo så hjerteverk jeg bare, jeg er så stresset det er bare kerten, det går helt fint jeg bare, jeg bare, jeg begynte å kikke meg for lenge siden altså, den babyen der den må jo komme snart du er jo helt klar ja
Det var helt parlig, for jeg var sikker på at babyen tippet av i overseng. Jeg bråbakna så intenst. Det føles så ekstremt. Jeg har alldeles hjertebank. Hjertet var jo på utsida av kroppen nesten.
Og kanskje tegne på at du kommer tidlig? Ja, kanskje. Mammaen min er født tidlig, så det kan være. Ja, de sier jo at det er noe genetisk der også. Men det er typisk at jeg er så innstillet på å føle tidlig, at det kommer ti dager på over tid.
Vi satt i gang tid av rådet, liksom. Ja, tydeligvis. Nei, det håper jeg vi slipper. Begge to. Så du har ikke tenkt å gjøre noen kjæringer også i uket for til 20? Ikke forløpig, i hvert fall. Kanskje jeg er lei når jeg kommer dit, da. Ja, men kjenner du det? Du er snart lei. Du er snart lei.
Ja, men kjenner du liksom på det nå? Eller har du ingen sneve av at du leker? Nei, egentlig ikke. Jeg er litt mer sliten fordi jeg har mer vondt i kroppen nå, så det er litt mer tiltak. Jeg kjenner jo på det, men jeg synes det er så trygt at hun bare er inne i magen. Og så synes jeg jeg delte med at jeg kan gå hvor jeg vil, fordi hun er bare i magen min allikevel.
Ja, hun er det. De begrensningene som er, er på en måte naturlige, fordi kroppen har vokst sykt mye, og det er en stor belastning på kroppen. Jeg har merket at det er en ting som har begynt å endre seg. Jeg sliter med å komme med gutt og sekk. Jeg sliter med å komme med gutt. Jeg har ligget her i to timer og bare ventet på at jeg gidder å reise meg opp, fordi jeg bare orker ikke å snu meg opp og begynne å...
kveldspra med guttene av senga? Det er kjempevanskelig å komme seg opp av senga og opp av sofaen og sånne ting. Så jeg ler jo mest. Det er litt sånn der jeg holder på å sove og syne langt hjem. Men jeg håper jo at vi får et barn til etter hvert. Men det er nå jeg skal oppleve det her og bare plutselig ikke få til ting fordi kroppen min er stor og vond på en måte. Har du ikke lyst på tette? Eller har du ikke lyst på...
Nei, vi er ikke helt enige. Men ikke for stor aldersforskjell heller på en måte, men to-tre år er det vi ser for oss optimalt. Jeg ønsker ikke to alt for tett, fordi jeg synes det ser ganske heftig ut. Men det spørs jo om hvilken ungdom man får nå da.
Kanskje man plutselig har skikkelig lyst til det likevel. Jeg har sagt det, sa boen min, at uansett hvor mye det er eggstakene man skriker etter jeg har fått denne ungen her, uansett hvor snill ungen vi får, uansett, altså, det har ikke noen ting å si, jeg skal ikke bli gravid. Igjen, med en gang. Du må gjøre alt for å forhindre det. Du kan ta det på lydopptak, hvis du har lyst, sånn at hvis du er en gul, en psycho, og har lyst på å hinte, så skal du stoppe av meg. For
For det skjer ikke at jeg blir gravid så fort igjen. Jeg kommer til å engre når jeg er i uke 20. Ja, ikke sant? Og så skal du jo følge opp de barna og ha tid til de. Og så er det jo sikkert veldig fint å ha masse tid med den første. Jeg har fint av fem år. Ja, ikke sant? Har du søsken selv? Ja, jeg har fire. Fire søsken?
Men jeg har bare lyst på at jeg kan fint ha. Hvis jeg får begge kjønn på to stykker, så er jeg døm. Ja, så du er veldig som du vil ha begge kjønn?
Ja, men det sitter langt inni. Hvis jeg får en til jenta med nummer to, så klarer jeg fint å leve med det. Men jeg tror samboer, men har du så mye gutt? Og har du så gjerne en gutt? Så da må vi diskutere. Vi finner ut av det når vi har fått to, så må vi se hvordan utfallet er. Det er da dere må prøve alle kjæringer også. Ja.
Ja, det må jeg ha på nummer to, for jeg har ikke lyst til å gå gravid tre ganger, og jeg har lyst til å være ferdig to ganger. Ja, ikke sant? Ja, uansett om det går fint og flott, og at jeg har hatt en lett graviditet og alle de greiene der, så synes jeg bare det er slitsomt å gå gravid. Du må tilpasse hele livet ditt til å være gravid.
Jeg gruer meg litt i det over. Er det lov å si det? Ja, selvfølgelig. Jeg tror jeg kommer til å savne det når jeg ikke har det lenger. Men akkurat nå kjenner jeg at det skal bli godt befalt. Jeg gruer meg til det over, men jeg gleder meg også. Forhåpentligvis skal det jo skje igjen. Men det er jo bare å nyte det nå. Det er jo ikke sikkert det er så bra neste gang.
Det er viktig å nyte av det mens man har det. Fordi om åtte uker skal vi få det. Det er helt sykt. Synes du det har gått fort? Ja, jeg synes det går alt for fort. Samtidig så går det jo sakte. Jeg vet ikke helt. Jeg synes det går alt for fort nå. Og så er det samtidig veldig lenge siden den positive testen.
På en måte? Ja, jeg husker ikke den dagen jeg... Jeg husker den veldig godt. Jeg husker nesten alt jeg gjorde. Jeg husker at jeg tok testen, men jeg husker ikke. Jeg føler det er to år siden. Oi, så fast! Ja, jeg føler jeg har vært gravid kjempe lenge nå. Oi! Men jeg synes det har gått fort da. Jeg har jo vært gravid i hele det året her, for så vidt.
Jeg har jo ikke visst det hele tiden. Det var jo litt tilfeldig. Eller det var ikke tilfeldig, men det var litt tilfeldig i kveld. Jeg bare tok en test, fordi nå har jeg mensen veldig forsynket igjen. Og det var liksom ikke noe nytt. Så jeg fikk jo noen sjokk. Jeg visste det før, for jeg sant bare ventet på at den testen skulle bli postet. For jeg visste det, jeg kjente det på hele kroppen at jeg var gravid. Men det var bare negativ, negativ, negativ. Jeg tror jeg tok negative tester i en uke. Nei, er det sant?
Var det på grunn av forsinkel mens? Nei, jeg har ikke hatt mens. Jeg fikk egentlig imparasjon. Åja, ja, ikke sant. Så.
Så det var bare kroppen som sa at her er det et eller annet. Ja. Så jeg fortsatte jo på prevensjon, for jeg klarte ikke helt å godta det at jeg var gravid heller. Det kan jo være noe annet. Det er bare ikke å innbilde meg at jeg er gravid, for du kan jo innbilde deg som en ganske. Det er jo...
Jeg tror at jeg var gravid og var sikker på det. Men jeg ble positiv da. Nå er jeg jo her og det blir kjempebra. Det er jo ingenting med glede og smerte. Det er jo en veldig stor glede når det først skjer. Men du må på en måte innstille deg på det. Man må det. Noen klarer jo å skjønne det med en gang, og andre bruker litt tid.
Jeg er veldig glad for at vi brukte tid på å forstå det selv før vi delte det med noen andre. Det angrer jeg absolutt ikke på. Det føles fortsatt helt riktig, selv om noen ble sure for å ikke få vite det før sent. Men mennesker, det er sånn det er. Det er sånn det er. Jeg angrer ikke det helt. Det er en helt riktig avgjørelse.
ikke nødvendig lenger også ja og så må du ha masse lykke til med siste innspurt og fødsel og alt som kommer nå
Det er veldig spennende. Får vi se hvem som føder først? Kanskje vi føder samtidig da? Ja, jeg vet aldri. Hvem vet? Nei, hvis du skal føde litt tidlig, så håper jeg at jeg venter litt. Jeg vet aldri. Plutselig føder du før meg. Uff, jeg vet det. Det kan jo skje. Ja, det kan. Nei, vi får håpe... Det skjer når det skjer. At det ikke skjer helt ennå. Og så skjer det når det skjer.
Og så får vi forberedt oss så godt vi kan, i hvert fall. Ja, da har vi en dag om gangen. Så blir det sånn det blir. Det blir det, og det kommer til å bli veldig bra. Jeg gleder meg masse, i hvert fall. Jeg føler liksom det er nå livet skal begynne. Ja, jeg også kjenner litt på det. Det er bare et nytt kapittel, og meningen med livet mitt skjer en del, liksom. Det skal bli bra. Jeg gleder meg sånn. Jeg er så spent på hvem som er inne i magen der.
Ja, jeg også. Hvem er du? Hvordan ser du ut? Det blir bare kjempespennende. Det blir gøy. Det blir gøy å få med hvordan det går. Du får ha masse, masse lykke til med alt som kommer nå. Takk!