Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene Ä utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. LÊr mer pÄ execu.no.
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Ă
ge Eikrapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i Exeku. Og dette her er en podcast om ledelse. Og i dag skal du fÄ gleden av Ä hÞre om igjen en episode som er spesielt utvalgt for deg fra vÄrt rikholdige arkiv. Kos det, og god kveld!
Hvis det er en god ting som har kommet ut av pandemien, sÄ er det at stadig flere snakker hÞyt om psykisk helse pÄ jobb.
Tidligere har dette vÊrt et av mine minst populÊre foredrag. NÄ er det i ferd med Ä endre seg, og vi ser at store konsern, smÄselskapet, andre aktÞrer markerer psykisk helse stÞrre.
pÄ jobb og prÞve Ä ta noen initiativ for at vi skal snakke mer om hvordan vi kan forebygge psykisk uhelse, hvordan vi kan mÞte psykisk uhelse pÄ jobb. Og i dagens episode sÄ vil jeg gi deg som er leder eller HR-medarbeider noen innspill, noen perspektiver, kanskje noen verktÞy pÄ hvordan du best mulig kan mÞte psykisk helse og psykisk uhelse
pÄ din arbeidsplass. Hvordan kan du forbygge, og hvordan kan du best mulig fÞlge opp dine medarbeidere som sliter med ting som relateres til psykisk helse? Det er det vi skal snakke om i dag.
Vi mÄ begynne litt med begynnelsen, og det er jo Ä definere noen bokser her. Psykisk helse, vi prÞver jo Ä fÄ det inn i noen bokser, det er jo det diagnose og diagnostisering handler om, og sÄ er det ikke alltid at de boksene er like hensiktsmessige. En diagnose kan lett skabe forvirring og desinformasjon, heller enn Ä vÊre klargjÞrende. Men jeg skal prÞve Ä skissere opp litt om hva det egentlig er vi snakker om her. For det er jo mye fint prat om psykisk helse,
Men av og til blir det litt upresist, og jeg kan fÄ fÞlelsen av at det er et litt sÄnn pliktlÞp. Dette mÄ vi snakke om, dette er viktig, og sÄ er det veldig varierende, og folk egentlig legger i det. Men la oss gÄ til statistikken og kikke. Det NAV sin statistikk forteller oss, og det har vÊrt relativt stabil siden begynnelsen av 2000-tallet, det er at kjÞkkenet,
20 prosent av alt sykefravÊr i norske virksomheter som er meldt gjennom lege, 20 prosent skyldes lettere eller moderate psykiske helseplager. En ganske stor andel, og den Þker, ikke dramatisk, og nÄ har jeg ikke sett tallene som er fra det siste Äret, de er ikke greide Ä finne, men det Þker litt fra Är til Är,
Og det er en sÄpass stor del at dette her er jo noe virkelig en skal ta pÄ alvor. SykefravÊr, det representerer en stor utgift, det representerer en stor belastning for de som er sykmeldt. SÄ dette her er det gode grunnet til Ä ha et fokus pÄ. Men, og er det vi snakker om? NÄr vi snakker om lettere og moderate psykiske helseplager,
SÄ er det tre diagnosekategorier. Det er angst, det er depresjon og det er utbrenthet. Og sÄ skal jeg love deg at det ikke alltid i disse kategoriene er like lett Ä skille, og av og til kan vi rett og slett ha full pakke alt pÄ en gang. Men for Ä skille litt fra det mer alvorlige, sÄ er det andre type diagnose, sÄnn som
bipolar lidelse, skizofreni, personlighetsforstyrrelse. ADHD er en litt annen kategori. Det er ikke en psykisk lidelse, men kaller det for en utviklingsforstyrrelse, sÄ det er noe litt annet. Selv om det kan for sÄ vidt handle om psykisk helse, sÄ er det noe litt annet. Men det som har skjedd de siste Ärene, som er fantastisk, og som det er all grunn til Ä feire, det er jo at...
Det endrer seg hvordan vi ser pÄ dette her. For selv om jeg ikke skal snakke sÄ mye om de tyngre diagnoserne, sÄ er det sÄnn at
Det er ikke sÄ mange Är tilbake. Hvis du fikk en av disse diagnoserne tidlig i livet, sÄ vil du veldig fort fÄ beskjed av en psykiater eller en annen type spesialist om at dine muligheter i arbeidslivet er begrenset. Dine muligheter til Ä stifte familie og inngÄ relasjoner er begrenset. Du vil rett og slett mÞte en sÄnn deterministisk holdning om at hvis du tilfredsstiller disse diagnosekriteriene som noen her pÞnsker ut, ja, da er lÞpet kjÞr.
SÄnn har folk holdt pÄ i psykiatrien, legestanden, psykologene. Vi har rett og slett gitt folk en begrenset dÞdsdom pÄ bakgrunn av en diagnose. Hvilket vi i dag vet er fullstendig feil.
og takket vÊre noen helt modige mennesker som har gÄtt foran og vist vei og bevist at det er faktisk ikke sÄnn. Det er sÄnn at du kan fÄ en alvorlig diagnose pÄ et tidspunkt i livet, men det betyr ikke at siste ord er sagt, og at de lÞype er lagt i det hele tatt. Og da mÄ jeg fÄ lov til Ä trekke frem noen personer. Psykologspesialist Arnhild Laueng.
Hun har gjort en fantastisk jobb med Ä synliggjÞre at ja, det er mulig Ä ha en alvorlig skisofreni-diagnose, det er mulig Ä jobbe med det, og det er jo mulig Ä ha et ekstremt hÞyt funksjonsnivÄ, og lÞpe ei ikke kjÞrt pÄ noen som helst slags mÄde. Helt utrolig. Cecilie Koss Furuseth, advokat Stig Beck,
som var i dagens nÊringsliv for ikke sÄ veldig lenge siden, de har gitt et ansikt til bipolar lidelse, og det kan vÊre for noe. Hvordan det funker for dem, hvordan de hÄndterer det. Folk som altsÄ presterer, gjÞr en fantastisk jobb, og som i tillegg mÄ hÄndtere en lidelse, men de har gitt et ansikt, og de har vist at dette her gjengler Þye an Ä leve med.
ADHD, som altsÄ ikke er en psykisk lidelse, det kalles en utviklingsforstyrrelse, der er det jo utrolig mange velfungerende mennesker som har gitt det et ansikt. Og jeg sÄ nettopp en artikkel om grunder med ADHD, som brukte ADHD egentlig som et middel for Ä fÄ ting til, og fÄ ting gjort.
AltsĂ„, energinivĂ„et, graden av initiativ gjorde at de fikk en fordel som grĂŒndere, og jeg vil vel si at Herman Flesvig er den som kanskje pĂ„ en aller best mĂ„te er greid Ă„ gi et ansikt til hva det kan vĂŠre for noe.
Og sÄ er det jo viktig Ä si at en diagnose er ikke en diagnose. Folk opplever det svÊrt ulikt. Graden av fungering er svÊrt ulig. SÄ selv om noen har greid Ä fÄ noen gode historier ut av sin diagnose, eller at det har blitt en bra ende pÄ det, eller at de hÄndterer det pÄ en god mÄte, sÄ er det selvfÞlgelig ikke sÄnn for alle. Og det betyr heller ikke at alle kan det.
Men la oss dra tilbake igjen til de diagnoser som du oftest mÞter pÄ som leder, som kollega. Angst, utbrenthet og depresjon. Jeg skal prÞve Ä tegne et lite bilde av hva er likheten og hva er forskjellen. Og da mÄ jeg jo si at for et enkelt individ sÄ er ME jo ikke bygd opp
som en diagnosemanual. Det betyr at du vil oppleve symptomer og plage som gjenger pÄ kryss og tvers av de her firkantene eller bokserne som vi prÞver Ä presse symptomene inn i. SÄ det er ikke et svart kvittbilder. Dette flyter lett i hverandre.
Og du kan ikke komme til noen for det om de har fÄtt diagnoser sÄnn og sÄnn, sÄ skal du forvente at de skal vÊre pÄ en viss mÄte for det du leste et sted, eller du har mÞtt noen andre. AltsÄ folk opplever dette her svÊrt forskjellig, og diagnoserne er jo bare et forsÞk pÄ Ä systematisere noe som egentlig er ganske usystematisk. Vi prÞver Ä lage noen kategorier, for vi vil jo sÄ gjerne ha litt system her i verden,
Og diagnosen kan vÊre et hjelpemiddel til Ä fÄ bedre hjelp, til Ä forstÄ litt av sykdomsforlÞpet og hva som fungerer for Ä fÄ det bedre, men det er jo ikke alltid sÄnn. Av og til kan diagnosen fungere som et stempel som gjÞr at du fÞler deg stigmatisert.
At du fÞler deg utenfor, og av og til kan det gi deg en god forklaring pÄ noe som ikke du har skjÞnt. Hvorfor er det sÄnn som det heter? Hva er dette her for noe? SÄ det er bÄde fordele og bakdele med diagnosen, men la oss begynne med angst.
Angst er jo en naturlig mekanisme som vi alle har i oss. Det er fornuftig Ä bli redd nÄr du ser at det er en trailer som kjÞrer mot deg i 120 kilometer i timen. Det er naturlig Ä kjenne litt at du er litt redd nÄr du tar opp et huslÄn som du ikke er sikker pÄ om du kommer til Ä klare Ä hÄndtere. Det er mange situasjoner i livet der angstfÞlelsen, frykten, er pÄ sin plass.
Men nÄr vi snakker om angst i denne sammenhengen her, sÄ snakker vi jo om en veldig kroppslig fryktreaksjon, som vi ofte ikke klarer Ä relatere til noe spesielt. AltsÄ noen har fobie og den type angst, men nÄr vi snakker om den angsten som det er mest pÄ sykemeldingseidlene, sÄ er det jo ofte den generaliserte angsten, GADD.
som altsÄ handler om en kroppslig uro, en fryktreaksjon, men som ikke knytter seg til en spesiell hendelse eller noe som du kan peke ut, men du er bare aktivert, og det er veldig fysisk. For noen gjelder det seg utslag i at du svetter om natta, du er sÄ urolig at du fÊr ikke sove,
Det er altsÄ som Ä vÊre i en konstant fryktreaksjon, men bare at nÄr vi er det til vanlig, sÄ synker denne aktiveringen ned igjen pÄ et greit nivÄ, mens nÄr du har angst, sÄ er du aktivert store deler av dÞgnet, og det er slitsomt for kroppen.
Det gjÞr at det er vanskelig Ä konsentrere seg. Det er ofte vanskelig Ä tenke klare tanker, for denne uroen preger hele systemet vÄrt og kaprer oppmerksomheten vÄr. Det er vanskelig Ä konsentrere seg dypt pÄ andre ting hvis hele kroppen din er urolig og du vet ikke hvordan du skal kunne ro ned, og du vet heller ikke hva du skal fjerne fra livet ditt for Ä fÄ det bedre.
SÄ angst, hvis jeg skal enkelt forklare hva det er for noe, sÄ er det altsÄ en kroppslig uro som kan vÊre intens og vÊre veldig sterk, men som ikke du klarer Ä relatere til noe veldig konkret. KirkegÄrd snakker jo om dette her, altsÄ angsten er frykten for ingenting.
Og sÄ kan vi snakke om eksistensielle angst og mange typer angst, men sÄnn i utgangspunktet, litt forenklet, en kroppslig uro som er pÄ sitt verste, intens og vond og som okkuperer deg.
Og som selvfÞlgelig gjÞr at det kan vÊre vanskelig Ä fungere pÄ jobb, for det krever sÄ mye energi, det krever sÄ mye oppmerksomhet, denne angsten, at det Ä skulle konsentrere seg om andre ting, det Ä skulle fremstÄ som glad, imutekommende, serviceinstilt, kreativ,
Jeg tror det er veldig, veldig vanskelig hvis du virkelig har fÄtt angst, og det sitter godt i det. Og sÄ er det noen som vil si at distraksjoner er bra, og det Ä gjÞre noe annet og tenke pÄ noe annet kan vÊre veldig bra. Hvis du hele tiden har tid til Ä fokusere pÄ angsten, sÄ blir det bare en ond spiral. SÄ det er mange tilnemming til dette her. Veldig fÄ fasiter, og folk opplever det forskjellig, men i utgangspunktet noe som krever mye mentalt overbevaring.
og fysisk, og som du selv om du skulle Þnske det, sÄ klarer du altsÄ ikke Ä slÄ det av. Depresjon
Det er jo kanskje halvbroren eller fetteren, og av og til broren eller sÞstre, det er angsten. De har jo en tendens til Ä dukke opp i par, men rent diagnosemessig sÄ skiller det da fra hverandre. Men depresjonen, sÄnn som det er definert, handler jo litt mer om tankene dine.
SĂ„ angsten om det kroppslige, depresjonen om tankene dine, triste tanke, negative tanke om deg selv, om fortiden,
om fremtiden, om nĂ„tiden. Og du er pĂ„ deg noen briller som ser verden med noen sĂŠrdeles grĂ„ filter, der det er vanskelig Ă„ bli glad, selv om alle dine materielle drĂžmmer skulle bli oppfylt. Ă
, du fikk den bilen, eller du fikk den baden du mÄtte vÊre for nÄ. Og andre ting som du Þnsker deg, selv om det skjedde full julaften for voksne.
sÄ gjÞr det ingenting med humÞret ditt. Du klarer ikke Ä kjenne pÄ glede, du klarer ikke Ä glede deg til noe, du klarer ikke Ä se det lyse du er omgitt av, selv om du har det veldig tett innpÄ deg, og det er akkurat som det er ingenting av det som skjer utenfor deg selv som kan pÄvirke deg eller gjÞre en positiv forskjell.
Og depresjonen, der er det jo mange som har prÞvd seg Ä kurere det med Ä si, skjerp deg, ta det sammen. Men det er jo nettopp det som er problemet nÄr vi snakker om psykisk uhelse, at du klarer ikke selv Ä gjÞre noe med det. Du fÞler deg makteslÞs, du fÞler at du mister kontroll, at depresjonen flytter inn i deg. Og det er en hÄplÞs situasjon Ä vÊre i. Og hvis du da kombinerer det med
Med angst er det klart at det er i en del jobber der det er vanskelig Ä fungere optimalt. Det betyr ikke at du ikke kan gjÞre noe som helst, men det er vanskelig Ä fungere optimalt. Hvis du kjenner pÄ bÄde den kroppslige uroen og de depressive tankene, og dette her ligger veldig tett pÄ det, sÄ er det utfordrende Ä fungere optimalt i en del jobber.
Men igjen, det finnes massevis eksempler pÄ folk som klarer Ä hÄndtere det pÄ en mÄte Þv, men det kommer an pÄ hvilken type jobb du har, hvilke krav det er, mange hensyn Ä ta, men i utgangspunktet, hvis du har sterk angst og sterk depresjon, enten sammen eller hver for seg, sÄ vil jeg tenke at mange typer jobber er det vanskelig Ä fungere ordentlig. Spesielt hvis det handler om at du skal tenke, du skal kommunisere med andre, du skal framstÄ pÄ en viss mÄte, det kan skje.
vÊre krevende. For eksempel Ä vÊre motiverende foredragsholder, samtidig som du kjenner pÄ en angst som holder pÄ Ä spise deg opp, og du er deprimert og egentlig synes at alt er trist og leit, og det finnes ikke et snev av motivasjon i deg selv, ja, da skal jeg love deg at det er ikke den beste jobben Ä ha i det hele tatt. Den siste kategorien, utbrenthet.
relativt ny som diagnose, men et begrep som vi har forholdt oss til lenge, og som mange er sikkert kjent med. Og det er jo en rar ting, for vi snakker jo ofte om Ä gÄ pÄ en smell og mÞte en lettvekk. Vi har masse av sÄnne folkelige begreper for Ä ta litt brodden av det alvor som ligger i dette her. Og det er nok sÄnn at det er mer sosialt akseptabelt Ä vÊre utbrent
enn deprimert og engselig. For hvis vi er utbrent, sÄ ligger det implicit en idé om at vi kan koble mot jobb, og at det er noe litt utenfor oss selv som er skylda, og da er det ofte lettere Ä prate om det. Selv om du egentlig er deprimert, sÄ er det lett
og si at det er utbrent, for da er du egentlig en veldig flink person som har gjort ditt beste, men sÄ har kravene blitt for hÞye, og det er ikke noe du kan legge pÄ deg selv. Og det er det jo ikke uansett, men det er bare sÄnn det fungerer. Men utbrenthet er jo noe helt spesifikt, og min opplevelse er jo at jeg har kanskje blitt overrasket noen ganger opp igjennom nÄr jeg har mÞtt folk som er virkelig utbrente, for det er noe vesentlig annerledes
enn angst og depresjon, selv om det ene kan fÞre til det andre, og det kan vÊre symptomer som forekommer samtidig, sÄ er jo utbrentheten her tappaheten for energi. Mange fÞlelser er jo emosjonelt utbrent, de kan fÞle at de blir litt kyniske, altsÄ de klarer ikke Ä hÄndtere andres fÞlelse, heller ikke egne fÞlelser, og for noen kan det fÄ noen meget fysiske utslag.
Vi driver Ä lage skille mellom det fysiske og det somatiske og det psykiske, men det er litt tull egentlig. Det er en gang i hverandre. Det er massevis av kroppslig symptomer pÄ psykiske helseplager. Det er jo ganske mange som har opplevd at den smerten i ryggen, i skuldra, i magen,
egentlig handler om noe psykisk. SÄ det der skille mellom psykisk og fysisk, der det er helt ok Ä snakke om alt som er fysisk, men veldig skummelt Ä snakke om alt som er psykisk, det er tullete. Det mÄ vi slutte med. Kroppen og mennesket, vi er hele. Dette her henger nÞye sammen. Men utbrentheten, det handler jo om rett og slett en totalt mangel pÄ energi, og for noen sÄ er det utslag i at de klarer ikke Ä komme seg opp.
av senga. Noen blir lyssky, noen blir sky for andre ting, noen kan utvikle hoste og andre kroppslig plage som en respons rett og slett som kroppen gir for Ä si frem at hei, nÄ er det nok her. SÄ utbrenthet er sÄnn sett annerledes enn de to andre diagnosene, men er
enkeltsymptomet kan forekomme samtidig. NÄr vi snakker om utbrenthet, sÄ tenker vi ofte at det er jobbrelatert, og det ligger litt i diagnosekriteriene, men det er helt klart at med mange sÄnne type reaksjoner som i ferd, sÄ er det ikke bare en ting eller en fakt.
som gjÞr at vi kommer der. Men jeg tror nok at for mange av oss sÄ fÞles det litt sÄnn deilig hvis vi kan legge det litt sÄnn utlukkende pÄ jobben. Og av og til er det pÄ sin plass og helt rektig, mens andre ganger sÄ er det en grov forenkling.
Hei, jeg heter BÄrd Fyn. Jeg er nÞrdeduktatt av samarbeid. Og det er fordi jeg gjennom mange Är i forsvaret har kjent pÄ hvor utrolig givende det er nÄr samarbeid pÄ jobb fungerer, og hvor utrolig slitsomt det er nÄr samarbeid ikke fungerer.
Noe av det jeg har kjent pÄ er hvor avgjÞrende min psykologiske trygghet er. BÄde for at jeg selv skal kunne ha det bra pÄ jobb, men ogsÄ for at jeg skal kunne gjÞre det bra pÄ jobb. Denne psykologiske tryggheten viser seg viktig for at vi skal kunne jobbe effektivt sammen mot de mÄlene vi setter oss.
Her pÄ NHN, Norges handelssyskole, har jeg de siste Ärene hatt gleden av Ä forske pÄ dette temaet. Til hÞsten skal jeg delta med en modul pÄ ledeprogrammet, og der skal vi dykke ned i hva denne psykologiske tryggheten er for noe og ikke er for noe, hvorfor den er viktig, og hvordan vi kan lede til psykologisk trygghet i praksis.
Det er gjort masse god forskning pÄ dette her feltet, og jeg brenner for Ä gjÞre den tilgjengelig og anvendelig for folk flest. SÄ vi skal se pÄ hvordan vi kan bygge Þkt trygghet i arbeidsmiljÞet, og bygge Þkt trygghet i lederrollen. Jeg hÄper Ä se deg der. Mer informasjon pÄ ledeprogrammet.no. Ditt neste spÞrsmÄl dukker opp, hvis vi er litt sÄnn
Kunnskap om de her kategoriene, det er jo hva er det som, hvordan ser dette her ut da? Og det er ikke et svar pÄ det heller, men hvis du som leder tenker at nÄ skal jeg se litt etter symptomet,
eller nÄ skal jeg forstÄ litt bedre og fÄ min medarbeider oppfÞre seg veldig annerledes enn det vedkommende pleier Ä gjÞre, sÄ er det jo noen tydelige kjennetegn. Det starter jo ofte med en reaksjon pÄ stress.
sÄ kan altsÄ den reaksjonen utvikle seg til noe litt mer, men i bunn og grunn sÄ handler jo veldig mange av de her plagene, det er noe genetisk der og det er noe med miljÞ og det kan vÊre historikk, massevis av faktore, men det er jo et eller annet med at det blir for mÞ da for kroppen, for hjernen for den enkelte, sÄ blir det for mÞ og et bilde pÄ det er jo at det blir for mange stressore
Noen av disse tresorene er synlige og lett Ä identifisere, andre er mindre synlige og kanskje umulig Ä se for deg som er leder. Du har ikke peiling pÄ hva som beveger seg inni HAUT-Folk, sÄ det er ikke sÄnn at alt er lett Ä oppdage eller forholde seg til.
Og det er ikke sikkert du som leder skal gÄ inn og forstÄ alt heller, men en vanlig respons pÄ stress. Hvis vi tenker at stress er noe som kan skje episodisk, altsÄ at du har en episode der du fÞler deg veldig stresset, litt engstelig, litt redd,
Og sÄ blir det bedre igjen etterpÄ, sÄ synker aktiveringsnivÄet ned igjen. Det er jo sÄnn vi liker Ä ha det. Men sÄ er det jo av og til vi kommer opp i noen situasjoner der det er vedvarende stress. Vedvarende stress over tid. Og det trenger ikke bare vÊre en ting. Det kan vÊre mange stressorer som jobber sammen, og som pÄ en mÄte akkumulerer, sÄ det fylles opp.
Og da vil vi etter hvert fÄ en stressrespons som kan gÄ over i en av de her diagnosene som vi snakker om. Og det vi vet da, det er jo at hvis du er stresset over tid og det etablerer seg som et sÄnt kronisk stress, sÄ gjÞr det jo noe med den fysiske fungeringen din. For noen sÄ er det stive muskler, det kan vÊre svekket immunforsvar, appetitt, kvalme, diaré, puls og pust kan det gjÞre noe med, svekket sansevne, mange ting.
Og sÄ vet vi at stress pÄvirker oss kognitivt, og det kan en merke da nÄr folk blir
litt mer av noe enn det de pleier Ä vÊre. For eksempel at de har mer tunnelsyn. Ganske vanlig hvis du er stresset, altsÄ at du ser ting plutselig veldig sÄnn utenfor perspektiv, altsÄ du blir veldig lÄst pÄ et syn og du ser ikke alt det andre, eller du kan overdreve viktigheten av et eller annet tema som egentlig ikke er sÄ viktig. Svekk av hukommelse er vanlig. Det Ä prokrastinere, utsette ting mer enn det du pleier Ä gjÞre,
dÄrlig dÞmmekraft, altsÄ du tar risiko som ikke du pleier Ä ta. SÞvnproblemet fÞlger jo som en konsekvens ofte av kronisk stress, langvarig stress. Og at en lett misforstÄende ting, og blir misforstÄtt. Og det handler om at hvis vi er stresset over lang tid, som da er forlÞperen til
De diagnoser vi tidligere snakket om, som oftest, sÄ svekkes vÄr evne til kognitiv fungering, rett og slett. Vi greier ikke Ä prosessere informasjon pÄ den samme mÄten som det vi pleier. Vanlige, emosjonelle symptomer pÄ kronisk stress, det kan vÊre irritabilitet,
Du blir mer bekymret, du har mer humÞrsvingninger, du har overreaksjoner, altsÄ du kan reagere ekstremt emosjonelt pÄ ting som du vanligvis bare pleier Ä smile til. Noen blir aggressive, noen kan bli paranoide, og du kan fÄ...
Enkelte som blir veldig passive eller unnvikende, altsÄ trekker seg unna, prÞver ikke Ä bli sett, prÞver ikke Ä delta, kan vÊre vanskelig Ä fÄ tag pÄ, svarer ikke pÄ telefonen. Og da skal vi ikke tenke at det er fordi vedkommende er en undersluntror eller ikke Þnsker Ä snakke med oss. Veldig ofte er jo dette her symptomet pÄ at folk ikke er det bra, unnvikenhet, et veldig mistolket symptom. Mange som blir...
sÄret og forbannet og trekket feilaktig sluttninger nÄr folk blir unnvikende, mens ofte sÄ handler det da egentlig om at det er et symptom pÄ noen som ikke nÞdvendigvis hadde veldig bra. SÄ som leder sÄ er det jo mulig Ä fÞlge litt med pÄ disse tingene, men du skal ikke diagnostisere, og du skal vÊre forsiktig med hvilke sluttninger du trekker, men dette her er
endringer, og det er jo kanskje mest typisk at nÄr folk begynner Ä fÄ det dÄrlig, sÄ merker du at det er endringer i mÄten de er pÄ, fysisk, kognitivt eller emosjonelt. Og det kan jo vÊre en grunn til Ä fÞlge litt ekstra med, men med et omsorgsfokus fÞrst og fremst, og passe for Ä trekke noen sluttninger, eller sette noen diagnoser nÄr du egentlig vet hva det er snakk om. Men hvis du ser sÄnne type symptomer,
og det gir deg litt bekymring, sÄ er det jo lov Ä ta det opp. Og det skal vi komme til litt senere, hvordan du kan gjÞre det pÄ en god mÄte. Det som jeg greier med psykisk lidelse, psykisk uhelse,
Det er jo at med fÞrste blikk sÄ kan det se ut som at det er én ting som forÄrsaker det. For eksempel jobben eller en konflikt. Og av og til sÄ stemmer det. Av og til sÄ er det den ene tingen. Men min erfaring nÄr jeg er i en mer terapeutisk rolle,
Det er at de fleste som kommer til det stadiet, at det blir sÄ ille at de fÊr en diagnose, de fÊr kanskje en sykemelding, de klarer ikke Ä fungere sÄnn som de Þnsker i hverdagen, da er det som regel en kombinasjon av flere elementer sammen. Ofte pleier jeg Ä bruke en metafor som at det er en ryggsekk som det kommer en stein i, det gjenger bra, sÄ kommer det en stein til,
Det henger jo bra. Og sÄ kom den tredje steinen, og den var litt tung. SÄ det var litt voldsomt. Men vi klarer denne ogsÄ. Og sÄ kommer det hjemme en stein pÄ toppen der. Og for noen sÄ har jo den siste steinen vÊrt pandemien og heimekontoret og alt som fÞlger med.
Og det kan altsÄ vÊre en miks av mange ting. Vi kan snakke om ytre stressordet, arbeidsoppgave, familiesituasjon, livshendelse, dÞdsfall i nÊrmeste familie, arbeidsmiljÞ, grad av sosial stÞtte, har du folk du kan prate med, har du noen som du er fortrolig med, eller er det sÄnn at du holder alt i deg selv, dÄrlig Þkonomi, Þkonomi, jeg trener meg pÄ Ä uttale det ordet riktig, Þkonomi, ikke Þkonomi,
Sjefen kan i seg selv vÊre en ytre stressfaktor som er ganske betydelig. Bare sÄnn at du vet det, sjef. Du kan vÊre en ganske stor stein i den ryggsekken. Og sÄ er vi de indre tingene som ikke er mulig Ä se. For eksempel, i hvilken grad har du kontakt med dine egne behov versus de hensynene du til etter andres behov? Hvilken fÞlelse av kontroll har du i eget liv?
Er det sÄnn at du fÞler at alle andre bestemmer hvordan ditt liv skal vÊre, eller sitter du i fÞrersette selv og kan ta litt styring av og til? Det vet vi at betyr en del, og det kan vÊre ganske stor stressÄr hvis du fÞler at du ikke har kontroll i eget liv.
Dette her med manglerens evne til Ä prioritere. Klarer du Ä si nei? Vi vet jo at mennesker som alltid sier ja, de har en hÞyere risiko for Ä bli utbrent. Og tÞr du Ä prioritere? Eller lever du litt pÄ akkord med deg selv, der du hele tiden
gjenge over noen grenser, noen verdier, sÄ lever du egentlig pÄ en litt annen mÄte enn det du vet at du vil. Det kan fÞre til indre stress. Og sÄ er det jo en del ting som er med oss fra fÞdselen. Vi har en arv, alle sammen.
Vi har noen genetiske forhold som ikke vi styrer over. Vi har personligheten vÄr som gjÞr at vi hÄndterer livets utfordringer pÄ ulikt vis. Og sÄ er det min relasjonshistorie. Oppvekst. Er det mange avvisninger som du har mÄttet hÄndtere opp igjennom? Er det mange som er sviktet av det? Ble du sett ordentlig som barn? Er det noen mÞnster som etablerte seg i barndommen som noen gode strategier, men som ikke funker nÄ lenger? Alt dette her
kan vÊre de steinene som fyller opp, og av og til er det synlige steiner, og av og til er det veldig usynlige steiner som er lett Ä nedvurdere og undervurdere viktigheten av. Men det er jo ingen tvil om at mange opplever at det Ä komme ut av en dÄrlig relasjon for eksempel, kan jo forandre hele helsesituasjonen.
Du kan gÄ ifra Ä vÊre veldig syk til Ä bli veldig frisk. For det er noen stressorer som er lukket i den relasjonen, som ikke du har sett helt tydelig, men som er verdt det hele tiden. Og nÄr du kommer ut av det, sÄ blir ting bedre.
Som leder sÄ skal ikke du vÊre psykolog. Du skal ikke gÄ inn og forske pÄ hvorfor det ble sÄnn, og hva slags behandling skal du ha. Men det er greit Ä ha med seg perspektivet, at veldig ofte nÄr vi kommer til et punkt i livet at ting blir veldig vanskelig, og vi ikke klarer Ä fungere optimalt pÄ jobb, sÄ er det
et komplekst bilde, et sammensatt bilde med mange ulike elementer som virker sammen. Og sÄ er det jo sÄnn at nÄr vi fÊrer det vondt og vanskelig, sÄ vil vi gjerne ha noen enkle historier Ä putte det pÄ. Ja, det var jobben, og av og til er det jobben, men i en del tilfeller sÄ er det mer enn jobben. Det er et sammensatt bilde som handler bÄde om noen indre forhold og noen ytre forhold.
Men det kan vÊre en stÞtte i det Ä tenke at det er jobben, og som sagt, noen har rett, men av og til mÄ vi gÄ litt dypere, og det er mer komplekst. Og sÄ er det ikke nÞdvendigvis sjefen, og kanskje ikke sjefen i det hele tatt, som skal ta den jobben med Ä sortere i dette her, men det er greit Ä ha masse perspektiver for Ä forstÄ at dette her er som regel kompleks.
bakgrunn, sÄ hvis du som sjef leiter etter grunnen hvorfor ble det sÄnn sÄ kan du egentlig droppe den tanken allerede nÄ, det spiller ikke sÄ stor rolle det som er viktig det er jo Ä forstÄ hvordan kan jeg som arbeidsgiver bidra hvordan kan vi bidra positivt her det er jo det som skal vÊre ditt fokus, og noe kan arbeidsgiver gjÞre, noe kan den ansatte selv gjÞre, og noen ting har vi dessverre ikke kontroll pÄ
En mÄte Ä se dette her pÄ, det er jo at det Ä fÄ en psykisk reaksjon, som de vi har snakket om, det er jo en ubalanse da, mellom din opplevde kompetanse og de ressursene du fÞler du sitter pÄ, kapasiteten som du sitter pÄ, og de utfordringene som du fÊrger.
Og de utfordringene kan vÊre av alle mulige slag. Hvis det er pÄ jobb, sÄ knytter det seg til antall arbeidsoppgaver, miljÞet pÄ jobben. Det kan vÊre en helt hÞy Ä ta her, men litt av kluet her er Ä prÞve Ä finne ut hvordan vi kan balansere mellom utfordringene og forventningene fra miljÞet og det vi opplever som vÄr egen kapasitet.
Da er vi jo inne i Chichent Mihaly sin flytmodell, der vi da prÞver Ä navigere mellom angstsona og den her komfortsona, som er et veldig demotiverende sted Ä vÊre. Hvordan kan vi fÄ til den perfekte balansen her? For det er jo ingen tvil om at vi mÄ av og til nÊrme oss angsten litt for Ä ha det bra. Vi mÄ pushe ting litt, vi mÄ kjenne at det er liksom noe bryende med virkelig her. Og det er jo der mestringsopplevelsen ligger, men det er altsÄ nÄr det blir for mye krav.
i forhold til de ressursene jeg fÞler jeg sitter pÄ, og nÄr det gjenger for lang tid, at det kan utvikle seg til et problem og psykisk uhelse. Men som leder, hvordan skal du hÄndtere dette her? Hvordan skal du ta tak i
For det fÞrste sÄ tenker jeg jo at alle arbeidsplasser har en jobb Ä gjÞre nÄr det gjelder Ä Þke kunnskapen om psykisk helse. SÄnn at vi kan snakke litt Äpner om det, for det er jo sÄnn fremdeles at jeg vil jo mye heller ha bruket beinene pÄ to steder enn Ä vÊre dypt deprimert.
for det er sÄ mye lettere Ä peke pÄ det bruddet i beinet mitt enn Ä forklare depresjonen, altsÄ jeg blir sÄ ekstremt sÄrbar nÄr jeg skal forklare min depresjon og jeg mÞter jo veldig lite forstÄelse, og jeg merker tvertimod at nÄ er folk redde
eller dette her blir skummelt for folk Ä ta tak i, og nÄ er det noen som begynner Ä fantasere det. SÄ hvis jeg skulle ha valgt mellom bruk i bein og depresjon, ingen tvil om at jeg hadde valgt bein og arm for sÄ vidt jeg vil, fÞr depresjonen, og det er jo kjipt at det er sÄnn da. SÄ det er en jobb Ä gjÞre her, og du kan godt klage pÄ Äpenhet, og at det er alt for mange kjendiser som bruker sin historie som en sÄnn innsalgssgreie,
Helt i orden, klag i vei du. Men jeg er veldig fornÞyd med Äpenhet og alle som stender frem og forteller historien sin. For jeg tenker jo at skritt for skritt sÄ gjÞr det at vi kan snakke om psykisk helse litt mer likt sÄnn som vi snakker om somatisk helse. Men som leder sÄ mÄ du fÞlge opp enten fÞr det har blitt en sykmelding for Ä forebygge og for Ä gi litt
tegn pÄ det du ser, og det kan vÊre viktig, for det er ikke alltid en merker det selv. Av og til blir den gradvis dratt inn i elendigheten, og sÄ skjÞnner du ikke fÞr du plutselig sidder der med begge beina i dritten, da skjÞnner du at nÄ har jeg kommet til et sted som det er vanskelig Ä komme seg ut av. Og det er jo litt av poenget her, at nÄr en fÞrst blir sykemeldt, pÄ bakgrunn av de her diagnoserne, sÄ har hele tendensen til Ä bli litt lange sykmeldinger
og det kan vÊre utfordrende for mange Ä komme tilbake igjen. SÄ din mÄte Ä fÞlge dette opp pÄ som leder, din mÄte Ä forebygge pÄ som leder, er veldig viktig. Og jeg tror jo din rolle er utrolig viktig for Ä fÄ folk tilbake igjen. SÄ leder, oi oi oi, du er med ansvar, og mange muligheter.
Det fĂžrste er jo Ă„ ta en liten prat med deg selv og sjekke ut, og er det egentlig jeg vil her? Og er det jeg vil med denne oppfĂžlgingen? Og er intensjonen min? Og det som bĂžr vĂŠre intensjonen din, det er jo Ă„ stĂžtte den medarbeideren din. Det er Ă„ Ăžnske den andre vel og uttrykke at du er viktig for oss. Jeg Ăžnsker at du skal
komme tilbake pÄ jobb sÄ fort du fÞler at du kan det. Vi Þnsker Ä strekke oss langt for Ä legge til rette og bidra hvis vi kan det. Og der tror jeg ikke du kan vÊre tydelig nok i Ä uttrykke i klartekst din gode intensjon for den andre.
Og det er et skille mellom empati og sympati. Empati handler om en form for medfĂžlelse der du prĂžver Ă„ sette deg inn i en annen situasjon samtidig som du anerkjenner at du egentlig ikke vet helt hvordan det fĂžles, men du skjĂžnner at dette her er krevende. Og sympati handler
Det er noe litt annet. Det er nÄr vi blir dratt inn i fÞlelsene og vi begynner nesten Ä fÞle det samme som den andre fÞler. Og da tenker jeg som en profesjonell leder, sÄ er poenget at du skal holde deg pÄ den empatiske siden og ikke gÄ inn i sympatien der du kjenner pÄ ting og blir berÞrt og dratt inn. Da er det nok vanskeligere Ä vÊre en god og trygg stÞtteperson.
Og dette her er jo litt en litt annen bruk av begreperen enn det vi bruker i dagligtalen, sÄ det er helt greit, men det er altsÄ hvis vi skal vÊre litt psykologiske, sÄ er det et skille mellom empati og sympati. Og du
Du skal ikke vÊre psykolog, du skal ikke vÊre hobbypsykolog, sÄ det er liksom Ä prÞve Ä forstÄ alt som, hvordan kunne dette her skje, og hva er historien din, og litt innsikt kan jo vÊre greit, men det er ikke din rolle Ä grave for langt ned i dette her.
Og det er heller ikke nÞdvendigvis din rolle Ä vÊre for aktiv pÄ forslagsfronten nÄr det kommer til hva skal til for Ä fÄ det bedre. De tenker det lurt og overlater det til de profesjonelle som forhÄpentligvis er involvert i dette her, og hvis ikke sÄ kan jo du vÊre en bidragshyter kanskje der til Ä fÄ noe til Ä skje. Flere og flere arbeidsgivere har jo avtale med psykologkontoret og muligheter der, sÄ det er jo en greie.
Hvis det er en ferdighet som du fÄr bruk for i samtale med sykemeldte, uansett hva de er sykemeldte for, men kanskje sÊrlig nÄr det knytter seg til psykisk helse, det er din evne til Ä lytte pÄ et hÞyt nivÄ. At du klarer Ä lytte uten Ä assosiere til dine historier, dine referanse, hva du vil, men bare vÊre hos den andre og hÞre det som blir sagt.
Hvis du klarer det, sÄ tror jeg mÞdet ligger til rette for Ä fÄ en god oppfÞlging og gode samtaler. Det verste, noe av det kjipeste, spesielt nÄr du er i en sÄrbar situasjon, det er Ä mÞte folk som har antakelse om deg, og som presenterer de antakelsene, som lukker spÞrsmÄl, og presenterer sine greier, og de prÞver Ä dytte deg inn i et hjÞrne med noe de har lest, eller noe de har bestemt pÄ forhÄnd. SÄ det Ä mÞte mennesker fordomsfritt,
Äpent lyttende uten Ä fÄ det til Ä passe med et eller annet bilde som du danner deg pÄ forhÄnd. Det kan vÊre krevende, men er sÊrdeles effektivt for Ä skape en god relasjon, en god oppfÞlging, en god samtale og Þke sjansene for at vedkommende kommer tilbake pÄ jobb eller ikke ryger ut i sykemelding. Et annet poeng er at hvis du er bekymret og Þnsker Ä ta opp ting,
SÄ kan vi gi et langt oppskrift pÄ det, men hovedpoenget er i hvert fall at det presenterer dine observasjoner, og det du ser, uden Ä fortolke det for mye eller legge for mye fÞlelse i det. Men hva er det du ser som er annerledes enn fÞr, som gjÞr deg litt bekymret? Og sÄ trenger det ikke vÊre sÄ mye mer enn det, og bare gi et signal om at jeg ser at det nÄ er litt annerledes, og er Äpen for Ä ha en samtale om det, hvis det er noe du Þnsker Ä snakke om. Og husk at selv om jeg er et
et samfunn som stadig blir Äpnere, sÄ er det veldig skamfullt for veldig mange Ä i det hele tatt bare Äpne den boksen. Og de vet kanskje ikke helt selv hva som er oppe i den boksen, og de er kanskje ikke helt vokabulare begrepsapparater for Ä sette ord pÄ det. SÄ det er krevende, men det Ä vise at du er Äpen og at du er Äpner Ä observere, tenker jeg ofte er en positiv ting. SÄ samtidig ligger en god intensjon bak.
Det vi husker er at hvis du er deprimert, hvis du har mye angst, hvis du er utbrent, sÄ er det en del av bildet at du ofte vil tenke negativt og fortolke verden negativt. Og det mÄ du huske at en person som uansett om du har fÄtt en diagnose eller ikke, men hvis du har denne type plage, du er i en fase av livet der du har det vondt,
ja, da er du ikke helt deg selv. Du reagerer annerledes, du har andre briller pÄ deg, du fÄr tolke ting mer negativt enn du ellers ville ha gjort.
Og der er vi jo inne pÄ noen etiske dilemmaer knyttet til, ja, vet jeg mitt eget beste nÄr jeg er deprimert og full angst? Klarer jeg Ä ta gode beslutninger pÄ vegne av meg selv? Eller trenger jeg at arbeidsgiveren utter noen ansvar? Og her er det vanskelig greie. Fastlegen mÄ involveres, det mÄ flere inn. Men dette her mÄ nÄ ta hÞyde for at hvis det er gjenge pÄ jobb, dag ut og dag inn, og bare prÞve Ä holde stand.
Jeg nekter Ä ta en sykemelding, jeg nekter Ä snakke om det. Ja, da vil jeg sakte men sikkert prestere dÄrligere, og sÄ vil jeg bli vurdert av omgivelsene til at det er sÄnn jeg er, mens det egentlig er et symptombilde. Og det er jo den viktige grunnen til at av og til sÄ er sykemelding riktig. Og i hvert fall det Ä fÄ etablert en dialog, det er jo at jeg vil bli...
misvurdert og dÞmt pÄ feil grunnlag hvis jeg egentlig er plaga. Jeg gjenger pÄ jobb, jeg prÞver Ä gjÞre jobben min, men jeg klarer ikke Ä gjÞre det sÄnn som jeg gjorde det fÞr, og sÄ blir jeg vurdert av omgivelsene som om jeg skulle vÊre frisk eller at alt var som fÞr. SÄ det er en god grunn, bÄde for arbeidsgiver og arbeidstaker, til Ä fÄ adressert de her problemerne pÄ tidlig tidspunkt og fÄ en dialog rundt det. Og i alle de her samtalene, altsÄ
prÞve Ä holde det unna tolkningen, men fokusere pÄ det objektivet, de faktiske forholdene, og vÊr tydelig, overtydelig, for det er en tendens, hvis du heder kjip, sÄ kan vi bli litt paranoide, vi kan bli mistenksomme, vi kan fantasere, og da mÄ jeg ha tydelighet for utsigbarhet. Hva snakker vi om i den samtalen? Lag et ordentlig referat, sÄ vi kan bli enige om det. VÊr positiv og gjÞr kjapt
LÞp tilbakemelding og vÊr Êrlig, for hvis du driver med en skjult agenda og du tÞr ikke helt Ä fortelle meg og du tenker og sÄnn, sÄ blir det bare verre. Og hvis det er misforstÄelse, som det sikkert vil bli, sÄ prÞv Ä rette opp. Vi prÞver ting, eksperimenterer litt med ting, tiltak, ting som kan gjÞre det bedre og kanskje mulig Ä fungere litt pÄ.
pÄ jobb. Dette er et stort tema, sÄ du fÊr ikke hele pakka, men jeg prÞver Ä gi deg kanskje noen viktigste punkter i hvordan du kan bidra til Ä forbygge og hÄndtere psykisk uhelse hos dine medarbeidere. Og det er jo sÄnn i livet vÄrt at det er ingen som slipper unna
Dette her, selv om du har vÊrt heldig og klart deg godt, og du kan strekke strikken din i det uendelige, uden at du fÊr noen symptomer, eller at det skjer noe med kroppen din, eller mÄden du tenker pÄ, sÄ er det sÄnn for de fleste av oss, at hvis du bare fÊr til strekkel i steinen i denne her ryggsekken, ja, sÄ vil vi gÄ i knestÄende, og kanskje i en periode ha problemer med Ä gjÞre jobben vÄr sÄnn som vi skal gjÞre den. Og sÄ er det jo sÄnn at
Etter vi har vÊrt utbrent eller deprimert eller i andre typer problemer, sÄ tar det ganske lang tid Ä komme seg ordentlig pÄ beina igjen. SÄ det er jo en fase etterpÄ der du har blitt friskmeldt som ogsÄ kan vÊre krevende. Og nettopp derfor er det sÄ viktig Ä komme inn tidlig og ha...
et kontinuerlig fokus pÄ dette her, og skape et arbeidsklima der det er lov Ä snakke om at vi har vondt i syken, ikke bare i beinet eller hendene det mÄtte vÊre, og at det er en form for aksept da, for at sÄnn kan livet av og til vÊre, men du skal fremdeles vÊre en del av flokken her, og det er vi jo plass til. SÄ kjÊre leder, du har massevis av gode muligheter til Ä
til Ä gjÞre en forskjell for de folkene som du jobber sammen med. Og jeg tenker at det er lurt det, Ä bli litt trygg pÄ dette feltet. Det er ikke sÄ mange ting du kan gjÞre steingalt, men det verste er nÄr folk leder og blir litt redde, og nÄr de blir litt spekulative, og nÄr de ikke tÞr Ä snakke om ting, men i stedet de er rundt og fantaserer og dykker inn i egne tankespinn.
om sin medarbeider. SÄ jeg tenker at det Ä tÞrre Ä vÊre Äpen, det Ä tÞrre Ä ta en samtale der du bare lytter og gjÞr det ofte, det er en god start pÄ Ä fÄ en god psykisk helse pÄ din arbeidsplass.
Til deg som hÞrer pÄ, hvis du er nysgjerrig pÄ alt som skjer i vÄrt lederunivers, da kan du komme deg inn pÄ lederpodden.no, trykk pÄ den rette knappen og legg igjen din e-post, sÄ vil du fÄ vÄrt nyhetsbrev hver eneste.
eneste fredag i din inbox. Hvis du er interessert i Ä utvikle deg som leder, oppdatere deg, lÊre nye ferdigheter, vÊre rustet for det som mÄtte komme, ja, da har vi et tilbud til deg, og det er lederprogrammet som settes opp 3. september. Et hybrid lederutviklingsprogram som gjenger over 12 uker med noen av landets fremste eksperter i psykologi og ledelse. Hvis du har lyst til Ä bli med, sÄ er det plass igjen, og du melder deg pÄ pÄ lederprogrammet.no
Takk for at du hÞrer pÄ Lederpodden. Vi hÞres igjen om en uke. Denne episoden er forresten skrudd sammen av Emil Kulsveagen. Lederpodden er gitt til deg av Execu.