En podkast fra NRK. Dette er Ekko. Se for deg at du har en legetime fordi du er hyper allergisk mot p-nøtte. Så allergisk at du ikke kan være inne i leken av p-nøtte engang. På slutten av legetimen så sier legen til deg Nå har du vært i samme rom som en åpa, pose, p-nøtte hele tiden. Hva kjenner du da?
Er det ikke så farlig å være i samme rom som pianutter likevel? Du hører på Eko, jeg heter Jean-Kristin Sena. Du setter i flysetet, har tatt på deg setebeltet, og ut er det klar blå himmel, og du er klar for avgang. Da har vi glede av ønske påstegende passasjerer. Velkommen ombord til oss i videre, og denne ruten skal tilbake til bodet.
Så tjen beskjeden. Noen ombord har veldig kraftig nøttallergi. Derfor må du og de andre passasjerene passe på å ikke åpne noen pianøttposer. Men nå er det mye som tyder på at slike beskjeder kan være unødvendige. En fersk studie viser nemlig at det ikke er farlig for deg med pianøttallergi å være i samme rom som nøttene deg frykter. Dette her skal vi dykke dypere ned i. Men først.
Barnelige Bente Kvensagen, hvordan oppdager en egentlig at en har nøttallegi? De aller fleste merker jo dette fordi at de spiser pianøtter en gang og reagerer.
Men så er det klart at det er noen som har fått diagnose av Pianøt-allergi fordi de av en eller annen grunn har tatt allergitester, kanskje fordi de har eksem, kanskje fordi de har pollenallergi, og så har de tatt en utvidet test, og så slår de ut på Pianøt, og noen har da fått diagnose av alvorlig Pianøt-allergi bare på en blodprøve. Ja.
Men du har da 30 års erfaring som barnelege og møter stadig barn og unge med nøtteallergi, og når er det egentlig vanlig å finne ut at man er allergisk? Det kan være i egentlig hvilken som helst alder, men i og med at nøtter er en del av vårt vanlige kosthold, så er det jo vanligst å smake nøtter i tidlig barnealder, og
De som er allergiske vil ofte reagere i barnehålder. Hva skjer hos deg når vi skal prøve å finne ut om du er allergisk eller ikke?
Det spørs jo litt hva problemstillingen er, for er det et barn som kommer til meg som har kanskje hatt hovner, lepper, utslett på kroppen, hoste eller tilsvarende, og vi tar en allergitest og den slår ut på pianøter, og historien er at det var pianøter barnet hadde fått i seg, så er det jo ikke så mye mer som skjer. Da har vi diagnosen.
Men i en rekke andre tilfeller, hvor det bare er kanskje et utslag i en blodprøve, og barnet aldri har smakt peanuter, ja, det er den eneste måten å finne ut av dette på, det er jo å la barnet smake. Det går altså ikke an å si ut fra en blodprøve at man har en allergi. Hvorfor går det an å være allergisk mot peanuter uten å ha smakt det noen gang?
Det finnes jo pianøtter i omløp. Det er jo sånn at de som spiser, de tar på barna sine. Kanskje har de slikket på noe som noen har tatt med pianøtter på. Ja, så man får i seg pianøtter selv om man ikke har spist det selv. Hvor vanlig er det med nøttet, Algera?
Og da tenker du på pianøteallergier? Det er mellom 1-2 prosent av alle som får allergier. 1-2 prosent av alle som får pianøteallergier. De siste tallene jeg leste var 1,2 prosent. Og det er jo det som gjør at pianøteallergier har fått veldig mye oppmerksomhet, tror jeg. For det er jo faktisk den vanligste allergien.
Ja, og hva er det egentlig som skjer i kroppen vår når vi spiser Pia-nøtter og er allergiske? Det er sånn at enkelt sagt, Pia-nøtter eller hvilket som helst annet allergen, altså de allergifremkallende stoffene, de trigger immunforsvaret vårt til å gjenkjenne dette som noe farlig, og angriper stoffet påverket.
på den måten vi da kjenner som kan være veldig forskjellige symptomer, men de allergiske symptomene. Ja, og hva er det i p-nettet som vi reagerer på? Det er proteiner. Det er alltid proteiner i et hvilket som helst stoff man kan bli allergisk overfor, som er det som utløser en allergisk reaksjon.
Men det er jo ikke bare P-nøtte folk er allergisk mot, det er jo veldig mye vi kaller nøtte i dag, og også ting som en botaniker sin kanskje ville ha kalt for belgfrukter og steinfrukter, og du sa jo at P-nøtte er det vanligste, men hva andre nøtte er det folk kan vanligvis reagere på?
De vanligste nøttene etter pianøtt, det er hasselnøtt og valnøtt i henhold til litteraturen. Men erfaringen min er nok at vi spiser såpass mye cashewnøtter nå, at jeg har ikke sett...
nye tall på det, men mange er allergiske mot cashewnøtter. Så hva skal til for å få en reaksjon på nøtter, med tanke på det proteinet vi reagerer på? Man er nødt til å få i seg proteinene, og det er jo det som er bakgrunnen for vår studie, at du kan ikke reagere hvis ikke du får i deg proteinene.
Og det er i hovedsak med å spise dem. Du nevnte jo litt om det med reaksjonene, men det er jo folk som reagerer ganske alvorlig på nøtter.
Det kan være alle mulige reaksjoner. Noen reagerer kun med litt utslett rundt munnen, for eksempel, men det kan være en allergisk reaksjon. Andre vil kunne reagere veldig kraftig, og det finnes jo da alle mulige reaksjonsformer mellom utslett og det som heter anafylaksi, allergisk sjokk. Hva er det som skjer når man får anafylaktisk sjokk? Da blir det reaksjon fra flere av kroppens organer,
Og det mest alvorlige er jo når man får pustebesvær, altså at luftveiene snørrer seg sammen slik at man ikke får luft. Og hvor farlig er det egentlig? Teoretisk vil jeg si så er det jo mulig å dø av en alvorlig matallegge, ikke bare pianøtter, enn hvilken som helst matallegge. Melk eller vete kan være mer alvorlig enn pianøtt.
Så teoretisk er det mulig, men for praktiske formål så kan vi si at det skjer ikke, og så finnes det jo eksempler som har vært i media på at det skjer. Men vet vi noe om hvor mange av dette gjelder i Norge som er hyperallergiske mot PNT?
hyperallergi er det i seg selv ingen tall på. Og det skyldes jo at det er mange med høye verdier, men svært mange av disse har jo aldri blitt testet for om de har en ekte, alvorlig allergi. Så selv de med maksverdier, som i Norge oppgives som over 100, og så skal vi ikke gå inn på enhetene, de behøver ikke allergi i det hele tatt. Nei, men hvorfor det? Fordi at
kroppen også prøver å beskytte oss mot allergiske reaksjoner. Dette er ganske komplisert, men vi har de reaksjonsmønstrene som gir en alvorlig allergisk reaksjon, og så har vi immunforsvaret som skjønner at «ok, dette er jo ikke så bra, så da skal vi prøve å dempe den reaksjonen». Og av og til er den reaksjonen så flink at man ikke behøver å reagere i det hele tatt selv med de høye IgE-verdiene.
Yes, det visste jeg ikke. Men som jeg nevnte i starten, så er det en fersk studie som du har vært med på, som viser at det å være i samme rom som PNØT, det ikke er så farlig likevel. Jeg er ikke i gang for det mest allergiske. Det er Fagbladet i sykepleien som skrev om dette, og som sagt er du som står bak selve studien. Hvordan foregikk denne studien egentlig?
Kan jeg få lov å si hvordan det startet? Ja, gjerne. Fordi at dette begynte jo med at jeg som har jobbet i så mange år med matallegger og har doktorgrad på dette, var jo veldig interessert i å dempe frykten og starte en utredning. Så jeg hadde en åpen pose med pianutter stående på mitt kontor, som du nevnte i innledningen, og gjemte den sånn at pasienten ikke så den. Ja.
Og når de da kommer, som du refererte, og var hyperallergiske, og skulle diagnostiseres og få råd og EPP og alt som hører med, så kunne jeg da fortelle dem etter 20-30 minutter at de hadde sittet i samme rom som en åpnet pose med pianøter. Og noen ble jo da skrekkslagende og fikk jo...
symptomer umiddelbart lette. Men de aller fleste ble jo da veldig lettet. Oi, det er jo ikke så farlig som vi har trodd. Men erfaring, selv om den er lang, og selv om det er mange pasienter, det er jo da ikke godt nok til å kunne dokumentere. Derfor fikk jeg med meg kollegaer,
veldig flinke kollegaer, mye flinkere enn meg, som har hjulpet oss til å gjøre denne relativt store studien på hva skjer hvis pasienter med alvorlig pianøt-allergi faktisk sitter og lukter på en åpnet pose med pianøter. Hva er det egentlig inne for å drive og ha denne åpne pianøt-posen inne i kontoret uten at de vet om det?
Jeg tenker jo at det er, jeg har faktisk ikke spurt noen, men etisk forsvarlig for å gjøre dette på en trygg måte for de pasientene det gjelder. Her er det utrolig mye angst. Det er mange symptomer som heller ikke er reelle, rett og slett angstbetinget, og fordi pianøtter lukter så mye.
Noen har jo hatt alvorlige reaksjoner, og når de kjenner lukten, så assosierer de det med sin svært alvorlige reaksjon tidligere. Da er det veldig lett å få symptomer. Det heter nocebo reaksjoner. Ja, for det vil si at du reagerer fordi du kjenner lukten, og så blir du redd? Ja, det er litt tilsvarende at hvis
Hvis familien har omgangssyke, så er det veldig lett å føle seg kvalm, få vondt i magen, og så går man der og venter og venter. Bekreftelsen er jo først hvis man får ordentlig oppkast eller diaré, men symptomene kan være der uten at man egentlig får en ordentlig sykdom av dette. Det er veldig tilsvarende. Man forventer...
og da får man symptomer. Hvorfor er den frykten vår så stor blant pianøttallergikere? Jeg tror det er flere årsaker til dette. Det ene er som jeg nevnte, at mange har jo hatt alvorlige reaksjoner, så kjenner de lukten, og da får de umiddelbart assosiasjon til en forferdelig opplevelse. Det er klart det å få et anafylaktisk sjokk eller alvorlig allergisk reaksjon, det er traumatisk.
Det andre er at det har jo vært mye omtalt. Dette med fly, som du nevnte, at det skal være pianøttfrie barnehagerskoler gjør jo at mange tror at pianøttallergi er den verste allerginen man kan ha, og den kan man dø av. Så det er jo også bidragende til denne frykten, vil jeg tro. Men
Men nå har du altså hatt denne studien i litt ordnet forhold. Hvordan gikk dere fram når dere skulle teste det på ordentlig?
Dette var jo mange sentra, mange sykehus og privatpraktiserende barneleger som bidro til. Totalt har vi undersøkt 323 barn som er med i studien. Det er den største studien på dette, så det var nødt til å være såkalt multisenter. Vi rekrutterte barn som hadde hatt anafylaxi eller skråstrekk alvorlige reaksjoner, og som hadde blodprøver forenlig med dette.
Og så hadde vi da noen som bare hadde veldig høye verdier, men aldri hadde vært testet hos sin lege, men sannsynligheten var overveldende for at de hadde alvorlig reaksjon. De ble tatt inn til undersøkelse, så måtte de gjøre lungetest, og så fikk de da sitte i ti minutter med en åpnet pianøtpose, maksimalt 30 centimeter fra sin munn og nese.
så ble de da vurdert en halv time etterpå og gjorde en ny lungetest. Men hva med redselen da, eventuelt satt med selv da?
Ja, det hent jo at vi måtte gjøre flere forsøk, men det som har vært veldig hyggelig med studien er jo at mange av disse barna og foreldrene, ikke minst, de fikk jo redusert sin angst betydelig. Så det var jo en trygghetsskapende studie, også for de som deltok. Jeg klarer ikke heller å se hvordan man i det hele tatt kan gå med på det når man er så redd å være med på den studien, da.
Jeg har jo gjort dette med alle mine pasienter også før studien, rett og slett for å trygge dem. Så det å trygge dem på forhånd på at dette er ikke farlig, vi kan begynne, jeg snakker om andre pasienter, ikke de i studien, vi kan begynne med at pianøtposen står flere meter fra deg, så tar vi den nærmere og nærmere, og jeg har medisiner sånn at hvis du skulle reagere, så skal du ikke bli syk av det.
Hva reaksjoner fikk du undervegs da fra folk? Det var av våre 323 så var det 50 stykker som oppgav symptomer.
så var det kun ti stykker som hadde ... Nei, unnskyld, jeg sitter ikke med studien foran meg. Det var tre prosent av de pasientene som hadde det vi kaller for objektive symptomer.
Det var svært lette symptomer. Det var i hovedsak tett nese. Så var det noen få som hadde utslett, som ikke kan utelukke at skyldes denne nocebo-effekten. Utslett og rødme som man kjenner til i spesielle situasjoner er ikke uvanlig. Altså,
Og så var det to som fikk lavere lungefunksjonstest, altså en dårligere test i etterkant, men de hadde ikke symptomer på at de hadde noe tettet i pusten i det hele tatt, så det kan være rent teknisk. Jeg skal ikke si at alle symptomene ikke var reelle, jeg bare sier at det var så lette symptomer, rent objektivt sett, at det var...
Ingen grunn til bekymring, hverken for den som utførte testen, eller pasientforeldre. Ingen anafylaktiske sjokk? Ingen måtte ha... Ingen måtte på sykehus. Ingen måtte ha adrenalin. Ingen måtte ha...
en større medisinsk oppfølging eller medisinering. Det var kun gitt antistaminer, altså allergimedisin til fire stykker. Så hva vet den nå om årsaken til at den ikke reagerer på en åpen pose da? Jeg tenker at denne studien skal bidra til å senke frykten for alle som har alvorlig pianøtallergi. Og jeg skjønner jo allikevel frykten, så det er et
er at man kanskje bør snakke med legen sin, hvis man har veldig stor angst for dette, om å få sitte på legekontoret med en åpnet pose med pianøter, for da kan legen gripe inn hvis det skulle bli noen reaksjoner, slik at alle kan trygges på at dette ikke er farlig. Men vet vi grunnen til at det ikke er farlig likevel?
I hovedsak er det jo sånn som vi nevnte innledningsvis at proteinene er det man reagerer på. De er knyttet opp i selve nøtten som egentlig er tunge proteiner, og de kan ikke fly i luften.
Så kan man tenke seg at hvis det er delte pianøtter, og man kaster veldig mye på en pose, så kunne man få spor av pianøtter ute i rommet. Uansett så er det så små doser at alvorlige reaksjoner ikke finner sted. Det høres jo helt fantastisk ut, men er det noen svakheter med denne studien?
Det er absolutt svakheter. Den ene er jo at dette ble ikke gjort dobbelt blind. Hva vil det si? Det betyr at de visste jo hele tiden hva de fikk. Så det kan ha bidratt til egentlig verre symptomer, men alle gode studier skal egentlig gjøre sånn at de lukter uten pianutter, med neseklype, så man ikke kjenner lukten.
Det andre som kanskje er viktigere i denne sammenhengen, var at man burde ha gjort en test i forkant for å vite at det var en anafylaktisk reaksjon til stede. Men dette var en litt lavterskel studie, altså vi ønsket å inkludere veldig mange, og
halvparten, over halvparten, hadde en historie på forhånd med anafylaksi. De andre hadde høye verdier, men allikevel en svakhet ved studien. Og det er vel kanskje ikke så mange som har lyst til å få anafylaktisk sjokk med vilje? Det er vanskelig å rekruttere så mange som vi gjorde, hvis de var nødt til å gå gjennom en test hvor de skulle få anafylaktisk sjokk først. Men i intervjuet med Bladsykepleien så sier du at du ikke var overrasket over resultatet. Hvorfor ikke?
Fordi jeg har gjort dette på så utrolig mange pianautallegger før, og visste på forhånd at det ikke kunne være farlig. Det er nok flere pasienter som har gjort dette utenom studien på mitt kontor enn de som var med på studien. Men du nevnte jo i stedet dette med spor og nøtter. Spor og nøtter er jo fortsatt i mange matvarer, og det er vel fortsatt på en måte. Hvor farlig er det sammenlignet med nøtter i lufta? For å si det sånn.
Når det står kan inneholde spor, så er det aldri farlig for noen. Uansett hvilken matallergi du har. Det er jo kjekt å vite. Også har jo tidligere helsemyndighetene rådet til å vente med å interessere mat som kan være allergiframkallende, men dette her er også endret. Hva er rådet nå egentlig?
De offisielle rådene er ikke endret. Det tar alltid tid. Men det er jo en annen norsk studie, Preventa Dahl-studien, som viste at introduksjonen av allergene matvarer fra tre måneder er beskyttende mot utvikling av matallerger. Så mitt råd er å følge de rådene, og jeg sier det både til mine pasienter og alle andre jeg kjenner, innenfor de allergene matvarene fra tre måneder, så kanskje vi unngår denne
store sykdomsbelastningen som tross alt matallegger er. Hvorfor gjør det at vi unngår det?
Det er jo sånn kroppen er laget, at det man spiser, det skal man jo egentlig tåle. Men hvis man utsetter det, så kan de personene som er laget for å kunne utvikle allergier, da kan de begynne å reagere hvis tiden går. Hvis man får det tidlig, så lærer det kroppen å tolerere de farlige matvarene. Ja.
Helt til slutt da, for du har jo allerede gitt allergikerne noen gode råd, men hva med oss andre som vil fortsette å være hensynsfylle mot deg som har allergier og ikke trekker deg på tærne og ikke fornærmer deg? Hva råd har du til oss?
Det viktigste rådet er jo å lære opp alle allergikene til at det ikke er farlig, og at de, når de omgås noen som spiser pianøtter, må være nøye med å vaske hendene sine før de selv spiser. Og så er det jo klart at hvis vi skal ta hensyn, så er det noen som er ekstremt redd, så kan jeg godt vente med å spise mine pianøtter til de er ute av rommet, men det er ikke nødvendig.
Takk for at du kom til Eko, og på en måte avvepnet av P1-øtten litt vanlig legge, Bente Kjønshagen. Du kommer tilbake til Eko i morgen for å være ekspert når vi skal spørre Eko om matallegget, så hvis du som hører på nå har spørsmål om det, så er det bare å sende inn i appen NNK Radio. Dine saker var forbuddet av Brita Garden. Har du tips eller innspill til oss i Eko?
Da er det ganske lett å ta direkte kontakt med oss i appen NRK Radio. Bare søk opp Eko, trykk på Send inn-knappen og skriv til oss der. Du må kanskje lage deg en profil hvis du ikke har det fra før, men det trenger du bare å gjøre dine ene gangen. Og hvis du i tillegg stjerner merke oss, så blir det mye lettere å både finne tilbake en til oss og få beskjed om nye episoder. Jeg heter Jean-Christine Sena, og redaksjonssjef er Ragnar Nordenborg.
En podcast fra NRK. Liberias president Charles Taylor ble dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i nabolandet Sierra Leone.
Han gjorde det mulig å opprettholde en av de mest brutale borgerkrigene i moderne afrikansk historie. Charles Taylor støttet systematisk glemlestelse av sivile, bruk av barnesoldater i stor skala, seksuell vold og slaveri. Hvordan er det mulig å bli så grusom? Hør Tyrann i appen NRK Radio.