Altså, Ellen Walker er jo som Justin Bieber nede i Asia. 100% liksom. Det finnes ingen større enn Ellen Walker der nede. Sånn, etter hele Ellen-greiene så tok de kjempehånd om meg. Og pluss at når jeg ikke hadde navnet mitt på play...
Så tror jeg det gjorde noe. Fordi at de var bare sånn, de skrev masse sånn, hvorfor, why isn't Torina a creditor? Og masse sånne greier, og bare tok sånn ekstra, kanskje sånn vingene rundt meg litt ekstra. Bare sånn der, we're gonna back Torina because her name isn't on the song, og bla bla bla bla bla. Og alt det her greiene, så jeg vet ikke om de bare fikk litt sånn medfølelse for meg, eller et eller annet. Det skal vi komme tilbake til. Men først tenkte jeg vi kunne starte.
Velkommen til syvtrettig.no Hun lanserte nettopp sin egen begravelse som et symbol på at hun har blitt fri fra den hun en gang var. Nå er hun her med oss for å snakke om reisen sin, slipp av musikk og oppveksten i en sterkt religiøs familie. Velkommen Torine! Tusen takk!
-Det er jo en helt sinnssyk intro. -What the fuck? Da kan jeg ikke bare gå etter at du har fortalt det. -Det var hele din historie. -Ja. Har du stor distanse til det vi skal snakke om? Både ja og nei. For meg har disse tingene aldri vært en hemmelighet. Det har alltid vært noe vi har vært åpne om. Det har aldri vært noe jeg har tenkt på som trist. Det har alltid vært bare livet mitt.
Og barn blir vant til alt mulig, så det er sikkert derfor. Det føles jo også som at ikke det er det livet jeg lever nå, og jeg har liksom levd noen år nå uten det. Så jeg har jo fått det litt på avstand også. Så, ja nei. Jeg tror at det var mer sånn at da jeg var...
Liksom rundt sånn ti år, så begynte jeg å innse bare sånn, åja, ikke alle er sånn. Jeg innså at ikke alle var kristne, for eksempel, og innså at folk kunne ha et normalt forhold til alkohol, til pappaen sin, til liksom mange ting da, som jeg bare skjønte sånn, åja, går ikke dere i kirka hver dag? Men det viser jo bare hvor...
Hvor skjermet du har vært, og hvor lukket dette samfunnet du har vokst opp i har vært. Men før du vokste opp i en sånn veldig kristen familie, så var moren din rusavhengig. Ja, både mamma og pappa har vært narkomane. Mamma er i dag ikke narkoman, men...
Hun var, altså, bestefaren min var predikant, og fær og boppo, som vi kalte de, de fikk åtte barn. Og dessverre så er det jo litt sånn klisjeting å si at prestens datter blir den verste, men that's my mom, hun ble den verste. Arndal er lite, og det var veldig lett å liksom, det var lettere å drive med kriminalitet på den tiden, rett og slett. Så familien min ble jo veldig sånn dratt inn i det,
Og startet nok med å ikke eksperimentere, men kanskje distribuere forskjellige drugs og begynte å selge mer og gjorde sånn. Men dette her, jeg vet ikke alle detaljene med dette, for det er ikke alt de vil fortelle meg bare. Men pappa min satt faktisk i fengsel mens jeg ble født. Og onkelen min var liksom, han var the head of
Hva skal du si? Gjengen. Og han var da eldstebroren. Og han fikk da til, jeg vet ikke hvordan, men det var som sagt lettere å være kriminell før. Men de fikk da til at min pappa ikke skulle sitte i fengsel under fødselen, men han skulle sitte inne hos mamma mens jeg ble født. I lenker. Så han sitter liksom da lenker med hender og bein og sånn, med to politimenn på hver sin side. Og mamma føder sånn her med to politimenn.
Og pappaen min sitter der bare, hvorfor i all verden har han behov for å sitte der når han egentlig skal være i fengselgås som straffen din? Men uansett så fikk de til det. Og stakkars mamma føder og får beskjed om at hvis ikke hun slutter med narkotika, og dette er jo harestoffer, vi snakker ikke om litt harsj og alkohol på en måte. Vi snakker om heroin og fentanyl og sprøyter. Og...
Hun får jo da beskjed om at hvis ikke du slutter med dette her, og heller ikke kutter kontakt med pappaen hennes og alle disse folkene. Du skjønner jo at du ikke kan ha politi på døra hver gang hvis du har et barn. Da får man ikke beholde det barnet lenger. Nei, da får man ikke beholde det barnet, og hun fikk beskjed om det. Og jeg tror hun plutselig skjønte det, fordi hun hadde jo gått kjempelenge gravid med meg og brukt narkotika. Masse harde stoffer, hun hadde skytt masse sprøytum-
til kjempelenge mens jeg var født, så jeg ble jo sikkert avhengig eller jeg vet at jeg ble blitt fortalt det jeg kan jo ikke huske noe av det, men at jeg ble avhengig inn i magen og måtte bli avruset som baby liksom. Ja, ja, for de sier jo at man skal helst ikke drikke eller snuse eller noe men... Mamma tok sprøyt med heroin liksom og jeg vet ikke hvorfor jeg ler, men det er bare sånn jeg håndterer livet, tror jeg
Du må jo selv få lov til å takle dette på din måte. Jeg sitter jo og ler med deg. Jeg har jo også vokst opp i rus, så jeg sitter ikke og ler av deg. Nei, men man må liksom ta det litt med smil. Det er det jeg har følt hvertfall. Det blir enten del å sitte seg ned og gråte over det på en måte. Så la oss bare lede litt bort. Ja, livet er tøft nok fra før. Ja, livet er tøft nok fra før. Man trenger ikke gjøre det verre. Nei, og jeg tror det er en ting man lærer, at man må holde seg veldig positivt.
Jeg har alltid fått høre bare sånn, herregud, hvorfor er du så positiv og sånn? For jeg har ikke...
ikke forutsetningene til å være det, kanskje. En ting jeg lurer på, fordi du har jo opplevd veldig tøffe ting, så jeg tipper at du takler tøffe ting veldig godt, du er veldig vant til det. Jeg er best i krisesituasjoner. Ja, men hvis det kommer små kriser, synes du det er vanskelig? Ja, fordi jeg er 100% best i krisesituasjoner, sånn alvorlige ting, der jeg er kjempegod. Alle må gjøre det, lalalala. Jeg har kommet inn i kjempe mange overdoser, og liksom lært meg hvordan jeg skal håndtere dette og sånn.
Så jeg vet ikke hvorfor, men jeg ramler inn i sånne situasjoner når jeg går rundt på gata. Så jeg bare legger meg ned og stopper, pøster rundt. Nei, nei, nei, ok, da må vi gjøre det her. Jeg er kjempebra i krisesituasjoner. Jeg jobber kjempebra under press. Jeg jobber bedre med musikken også, hvis jeg har press på meg.
Men hvis det er helt vanlige ting, så er jeg bare 100% hjernedød. Sånn, jeg vet ikke hva som er galt for meg, men da er jeg bare sur. Hvis det kommer små bagateller, så kan du bli litt stresset av det? Ja, kanskje litt. Jeg tror også at jeg kanskje har vært litt sånn...
litt skadet på sånne ting også, fordi at samtidig så har jeg ikke alltid helt klart å ta ting helt seriøst når ting har skjedd, fordi at alle mine problemer har vært så store og alvorlige at liksom, hvis noen ikke ville leke med meg, så føltes ikke det ut som noe ille, på en måte. Eller hvis noen liksom sa en kommentar, så var jo ikke det jeg brydde meg om, jeg brydde meg om helt andre ting. Så samtidig så har jeg liksom
Jeg har alltid perspektiv på at små ting er bare dritt. Du skal ikke bry deg om det. Så jeg har nok blitt veldig careless om sånne små ting også. Hvis du skjønner. Fordi det har virket så lite for meg. Jeg har skjønt hvorfor i all verden bryr folk seg om det. Det er jo ikke et problem. Det er jo tøft å tenke sånn. Men tror du kanskje at du også distanserer deg veldig til smerte?
Egentlig ikke. For du går jo inn i det når du synger om det. Ja, jeg føler egentlig at jeg er veldig i kontakt med følelsene mine, egentlig. Men at jeg bare har blitt hardhuda, på en måte. Det er din måte å takle ting på? Ja. Nå lurer sikkert folk på hva er det du har opplevd?
Moren din var narkoman, faren din er det fortsatt. Ja, nå i dag så tror jeg han prøver å være medisinert på metadon. Det er et tilbud man får som har narkoman hvis man har lyst til å slutte, fordi hvis man slutter på heroin på dagen så kan man dø.
Så flere år med trapping kommer han sikkert til å prøve på da. Jeg vet ikke om det kommer til å funke, det har jeg hørt før. Hvorfor kan man dø av det? Er det fordi det er så ekstremt avhengigskapende? Ja, det er så avhengigskapende, og du kommer til å få abstinenser og sånn når du slutter, og du kan dø av de abstinensene. Så det er ganske hevig. Det er vel litt hvorfor man aldri skal prøve det. Ja.
Og faren din går på metadono, har du kontakt med han? Jeg har lite kontakt med pappaen min, bare fordi at i oppveksten så var jo han på en måte ikke så involvert, og de minnene jeg har om han, så var han veldig sint og...
Jeg vet ikke, barn kan jo ikke være med folk som ruser seg, sånn er det jo bare. Rus og barn hører ikke sammen. Så mamma har alltid vært kjempestrengt på at hver gang han har kommet ruset, så er det bare å kaste ham på dør, uansett hvor hardt det har vært. Så for meg så er det kanskje litt rart, fordi jeg føler at han er pappaen min, men han er også bare en person som heter pappaen min. Og som på en måte har kommet inn i livet når han har valgt at han har lyst til det selv, hvis du skjønner. Så ja. Hva tror du det har gjort med deg?
Det er vanskelig å si. Jeg vet ikke, fordi jeg har liksom ikke opplevd noe annet, hvis du skjønner. Jeg har hvertfall markert det selv. Jeg begynte å tenke over det i det siste, fordi faren min har jo vært veldig rusavhengig, og så valgte litt selv når han ville inn og ut av livet. Og
Tross for at vi bodde sykt nærme, og mamma hjalp han med alt, og broren min har prøvd å hjelpe han hele tiden. Han kom aldri på skoleavslutninger, møtte ikke opp i konfirmasjonen min. Aldri skiftet han bleie, sikkert. Aldri skiftet han bleie, og jeg kan telle på tre fingre hvor mange bursdaggaver jeg har fått av han. Og aldri husket bursdagen min, jeg måtte ringe og si fra når den var. Ja, det kunne gå åtte år mellom hver gang jeg fikk en bursdaggave.
Eller en bursdagsmelding, eller en telefon, eller bare et livstegn i det hele tatt. Jeg kunne gå flere år, og så plutselig så jeg han på gata ligge helt ruset mens jeg var ute og shoppet med veninner, og han kjente ikke meg igjen en gang fordi han var så borte. Å ligge der som en uteligger, det er ikke veldig kult. Det er ikke en ting jeg har prøvd å si til folk, hvis du skjønner.
Fy faen, jeg møtte også pappa utenfor butikken en gang Og så så jeg at han hadde kjørt Og var kjempedrittet Og så ut som en skikkelig uteligger Og jeg bare Kanskje jeg skal kjøre deg hjem Går det bra med deg Og så kom kompisen hans bort Og de satt der og de så hjemløse ut begge to Mhm
Han begynte å prate med meg, og jeg merket at pappa var litt distraert. Han sa: "Kan ikke du bare sette deg ned i bilen, så kjører jeg deg hjem også?" "Sørg for at du ikke kjører deg noe om meg." Og så var det sånn: "Faen, du har Mathilde?" Etter 15 minutter.
Fy faen, det er faren min. Det kjenner jeg ikke igjen. Da var det de andre klassekammeratene mine som jobbet i butikken. Du vokste på Nordberg i Oslo, hvor det er veldig mye rike folk, og folk er ekstremt ressurssterke. Og så blir det veldig... Ja, jeg skjønner. Ja, det synes jeg var flaut, ass. Ja, ekstremt skamfullt. Jeg skjønner det. Jeg har også skjønt det veldig ofte, og jeg har prøvd å liksom... Ofte, liksom, jeg bleka jo håret mitt, ville gjerne se veldig sånn her og sånn her ut...
Fordi at man liksom prøver å skjule det. Men det som er så trist er jo at det er jo forsket på at ikke alltid, men som regel, så er rusmissbruk et symptom på liksom traumer man har fra barndommen. Og det gir jo veldig mening at det er et symptom, for det blir jo en sykdom. Og det er jo litt det jeg har forstått fra jeg var veldig liten, at nå er på en måte pappa syk, eller sånn, nå er mamma syk, eller nå er onkel syk, eller liksom sånn, for de blir jo ikke seg selv i det hele tatt.
Det har jo skjedd mye crazy, liksom. På vegne av... De har gått gjennom tøffe ting. Jeg skjønner det. Da med min far, da. Gått gjennom veldig tøffe ting. Ja, hundre prosent. Hvis du aldri har kjent på kjærlighet i ditt liv, så skjønner jeg at det kanskje prister litt mer å være ruset og bare si fuck alle, på en måte. Så jeg kan forstå at folk bare er skadet.
Og at det resulterer til et rusproblem. Men det er så viktig å lære å sette grenser for det. Der har mamma vært kjempegod. Der har mamma vært beinhard. Hun har kastet ut pappaen min, og onklene mine, og tantene mine, kusiner og fettere. Alle som har vært ruset har hun bare vært sånn, du må ikke være med meg selv. Jeg har et barn her. Så hun switchet jo veldig fra å ha ingenting, være sprøyt narkoman, ligge på gata,
Til at hun bare fant Jesus, og da følte hun at hun fikk en motivasjon til å slutte helt. At hun følte jo at hun ble fri, rett og slett. Følte at hun hadde lenker rundt hendene, sånn som pappa min under fødselen. Og at de bare ble revet av da hun fant Jesus. Hun følte tilgivelse, hun følte kjærlighet, alle disse tingene. Det er veldig fascinerende å se på hvorfor alltid narkomaner blir kristne.
Men... Gå fra det ene ekstremet til det andre. Ja, rett og slett. Men så hun fant Jesus, og hun har virkelig bygd seg opp fra ingenting. Vi flyttet jo inn til Boppo, min bestemor, da mamma ble gravid. Jeg vet at pappa min også prøvde å flytte inn der, men at tantene mine var bare sånn, lol, ikke faen, kom deg vekk ut! Og det hjalp nok at vi bodde hos Boppo, fordi...
Der kunne boppo passe meg, for eksempel. Og mamma begynte jo på skolen, så jeg var jo med mamma på skolen. Og så jeg kan jo huske at da jeg og mamma fikk kjøpe vår, eller ikke kjøpe, men vi leide vår første leilighet. Og det husker jeg var veldig spennende, at vi liksom fikk flytte ut sammen. Det har liksom vært meg og mamma, på en måte. Åh, ja.
Hvor gammel var hun da hun fikk deg? Hun var vel 18 da hun ble gravid. Og så tror jeg hun hadde fylt 19 da hun fødte meg. Hun var veldig ung da hun fikk deg også. Veldig, ja. Det er jo fantastisk at hun klarte å slutte med rusen. Ja, er du gal? Jeg er kjempestolt av henne. Hun har jo bygd seg opp fra å virkelig ha ingenting til å ha alt. I dag så jobber hun på fødeavdelingen på sykehuset. Du kunne aldri tenkt om mamma at hun har vært narkoman. Aldri. Virkelig, hun ser ikke preget ut. Hun ser...
Helt normal ut, hadde for å si. Veldig koselig. Nå pleier hun å bli med deg på konserter. Hun er kjempe støttende, er hun ikke det? Hun er veldig støttende. Siden jeg har snakket så mye om at jeg har gått ut fra dette religiøse miljøet, som jeg var kjempeinvolvert i, helt frem til jeg var 16 år, da kunne jeg bruke flere dager i uken der, og det var der jeg hadde venner, og sånne ting. Så...
Herrele, hva var det jeg nettopp sa nå? Nå bare mistet jeg hele trøkken. Jeg kan jo gå inn på neste spørsmål, fordi du flyttet jo også hjemmefra veldig tidlig. Du har vokst opp i et veldig skjermet miljø i Arndal, og veldig kristent miljø. Dere var pinsevenner. Pinsevenner, ja. Jeg tror det at...
Kan du forklare litt hva det innebærer først? Å være pinsevenn. Det er veldig små forskjeller, liksom teoretisk, men det er vel det at pinsmenigheter ikke tror på dåp, for eksempel. De tror på barnevelsignelse, de tror at barnet skal bestemmes, eller når de blir voksne, om de vil døpes eller ikke. Jeg husker egentlig ikke hva annet det betyr. Pinsmenigheter, jeg tror at det betyr at de er mer, liksom har mye fokus på den hellige ånd, og liksom litt det spirituelle i kristendommen.
Men det er ikke sikkert at jeg har rett. Jeg er faktisk ingen ekspert, tror det eller. Men jo, jeg tror jo det at mamma gikk fra rus, sånn hardcore sprøyter til Jesus, gjorde at det også ble veldig sånn, nå må jeg bare gå all in, og alle rundt henne var det, og alle sa til henne, nå er det veldig viktig at du gjør det og det, og hun...
Var jo veldig ung. Og tenkte sånn, ja, selvfølgelig. Nå skal jeg gjøre det akkurat riktige. Jeg skal finne meg en kristen mann. Og jeg skal få meg en bra jobb. Hun mente jo bare bra. Men det som er så farlig med religionen er at det blir kjempealt oppslukende. Og det handler til slutt ikke om religion lenger. Det handler bare om miljøet i verden.
i menigheten. Det handler bare om liksom... Man kommer i en slags boble, gjør man ikke det? 100 prosent. Man kommer i en boble, man blir bedt om å ta avstand, og man skal liksom følge Bibelen helt slavisk, og det går ikke, for man er bare mennesker. Og det er jo en bok som du skrev for flere tusen år siden. Veldig. Vi kan ikke liksom begynne å gifte oss når vi er 14, fordi at de gjorde det på Bibelens tid. Det går ikke an. Verden går videre. Det er veldig rart å liksom...
leve etter noen noe som noen som levde for så lenge siden trodde på. De visste jo ikke bedre, på en måte.
Og det ble veldig, veldig ekstremt. Jeg fikk ikke lov å se på Disney Channel, for eksempel. Jeg fikk helst ikke lov å leke med venner som ikke var kristne. I så fall ikke så lenge. Og hvis jeg gjorde det, så kunne jeg ofte få høre at de påpekte tendenser som de gjorde. Som de var sånn, du får ikke lov å gjøre det, eller sånne ting. Så det var veldig strengt. Og jeg tror jo også at fordi jeg har hatt...
Det andre miljøet er så lett tilgjengelig rundt meg, i familien min, at mamma har vært veldig ekstra streng, for hun var så redd for at jeg også skulle gjøre det. For det er jo klart at pappaen min og onkelen min og mamma, alle de var i miljøet, og de kjenner jo meg og kjenner meg igjen, så det er jo ofte at de har kommet bort til meg, for eksempel. Det var en gang en mann i en bil stoppet og spurte etter navnet til veninnen til mamma, som jeg kjenner veldig godt, men hun er...
Hun er narkoman narkoman fortsatt. Da var jeg kanskje 11-12. Da stopper en mann i en bil og spør litt aggressivt: "Vet du hvor denne personen er?" Og jeg sier bare nei. Fordi det er en ting man lærer i miljøet, at du skal holde kjeft. Så jeg bare: "Nei, jeg vet ikke hvem det er." Og han bare: "Men jeg har sett deg før. Hvem er foreldrene dine?"
Jeg bare sånn, ser på han og er bare tøff i trynet, jeg bare sånn vil vite det. Han bare sånn, ja. Jeg bare sånn, ja. Jeanette Jensen er mammaen min. Uno er onkelen min, og Raimond er pappaen min. Da bare tok han opp vinduet, og så bare skjørte han. Fordi at de har jo selvfølgelig respekt for hverandre også i miljøet. Men ja, det er litt sånne ting som har skjedd også da.
- Rart, men hva var det han ville henne, tror du? - Jeg tror hun skyldte penger, 100%. Det har vært borte før jeg har hatt folk på døra, eller mamma. Jeg har hatt folk på døra fordi at pappa min har skyldt penger. De har kommet med pistol og liksom. Ja, ja. Det er sant. - Hvordan har det vært? - Jeg kan ikke huske det selv, mamma har bare fortalt det. Mamma er veldig tøff, så du tror faen ikke mamma.
Ja, fordi mamma er veldig søt og snill, men du tror faen ikke på henne. Så hun ble dritpiss og gikk opp i Tryndis og sa liksom sånn, kommer du opp her og
tru meg med barn, liksom. Og Diva ble helt sånn, ja, men han har ikke betalt det og det og det her, og liksom, hun var sånn, liksom, hun betalte de pengene, men hun var bare sånn, hvis du kommer opp her ever igjen, så kommer jeg til å drepe deg, liksom. Ja, mamma var bare sånn, I will kill you, og jeg kommer til å drepe familien din, og jeg kommer til å, hun bare aldri truer mitt barn ever igjen. Oi, oi, oi. Og, ja. Dette er en mamma beer. Mhm.
Så hun har jo vært veldig beskyttende av en grunn. Fordi folk har oppsøkt meg, og det er lett å havne i det miljøet. Så jeg skjønner det også. Rart. Og så har du vokst opp i disse to ytterkantene med rusen og pinsemenigheten. Ja, så jeg har fått høre at hvis ikke du er kristen, så blir du sånn på en måte. Og jeg ville ikke bli sånn.
Ja, for du fikk jo se virkelig baksiden av den tilværelsen der. Sånn er det å leve i rus. Sånn er det å leve i miljøet, og sånn er det å leve i rus. Altså, jeg har vært i situasjoner hvor jeg liksom har blitt trua og ønsket å gå til politiet, men familien min har rådet meg fra å ikke gjøre det, fordi da blir jeg en snitch. Skjønner du hva jeg mener? Så det er litt sånn, ja. Så du får høre det, også når du er...
I menigheten. Hvis ikke du gjør akkurat sånn som vi sier, så blir du sånn. Det er ikke noe enten eller. Eller det er bare enten eller. Det er ikke noe imellom. Det er bare enten eller. Enten så lever du 100% for Jesus, eller så lever du 100% for drugs. Hva gjør det med et barn? Jeg har vært veldig forvirret, tror jeg. For jeg tok meg lang tid til å skjønne at jeg kunne leve vanlig. Ja, og du ble jo så skjermet fra alt som skjedde utenfor. Ja, virkelig. Og...
Jeg tror det har vært skummelest at begge normalene mine har vært så unormale. Når jeg begynte å henge med folk og si at foreldrene deres hadde alkohol hjemme, ble jeg veldig redd. Jeg ble veldig bekymret og spurt om de følte seg trygge hjemme. Jeg trodde oppriktig at folk som drakk alkohol var alkoholikere.
Folk som røyka SIG, jeg trodde at alle som røykte SIG, de er narkomaner. Og jeg vet ikke, når du ser sånn, en del narkomaner kan få farge på skjegget sitt. Så hver gang jeg så den fargen på skjegget, så var jeg bare sånn, det er han! Du synes de lignet? Ja, jeg synes de lignet. Og jeg kunne ofte si til mamma, det har jo mamma bare fortalt meg, at jeg synes at den og den lignet, og de lignet ikke det hele tatt, men de brukte samme dop.
Så jeg liksom assosierte, for de får et slags preg over seg når de bruker samme dop. Så jeg begynte å skille det veldig tidlig. Det er så utrolig å ha så mye kunnskap om det tidlig i livet. Ja, men jeg så det veldig objektivt. Jeg har sett det veldig, for meg for eksempel, så er det veldig rart at folk snakker om samme samtale om for eksempel heroin og harsj. Jeg synes det er kjemperart. Jeg synes det var rart når jeg var liten fordi at
Hei, dette her er to forskjellige ting. Den oppfører seg veldig snilt, og den gjør ikke det. Jeg så det veldig tydelig hva som var forskjellig. Så for meg
Jeg vil være forsiktig med hva jeg sier, men for meg så høres det litt ut som at folk bare prater om ting de ikke har peiling på, når de gjør det, rett og slett. Fordi er det noe jeg har peiling på, så er det kanskje det. Ja, det er ganske stor forskjell på hva du gjør med deg. Jeg synes det er veldig rart at vi har samme regler for så ulike...
rusmidler da, rett og slett. Vil du snakke om ditt forhold til rus i dag? Jeg personlig synes ikke at det gjør noe å ta seg en joint av og til, liksom. Og alkohol og sånne ting, men jeg har kjempe respekt for rus. Jeg har kjempe respekt for at rus ødelegger familier, og at rus ødelegger deg.
Jeg har sett hva det gjør med familier, jeg har opplevd hva det gjør med familier, jeg har opplevd hva det gjør med deg, så jeg har kjempestor respekt for det. Men jeg mener også at vi den dag i dag regulerer det feil i Norge. Det er mitt. Det er bare min mening, og det er min opplevelse. Folk kan kanskje ha
andre opplevelser, og selvfølgelig er det kjempeindividuelt, det er ikke alle som burde la la la la la la la, men all over så synes jeg vi regulerer det feil i dag. Men da du var liten så du på folk og var sånn amfetamin, det er deg. Jeg visste jo ikke, nei, jeg visste liksom ikke hva det var, men jeg så at
De oppfører seg sånn, og de gjør kanskje litt mer sånn at de bare begynte å minne om hverandre. Både i ansiktet og oppførsel. I menigheten har du også fått mye plass til å stå på scenen og drive med musikk, og det var kanskje der du begynte? Det var der jeg begynte, 100%. Jeg stod på scenen første gang og sang solo da jeg var fire år. Da sang jeg kor, og hadde på meg en stor ballskole fordi jeg ville at alle skulle se på meg.
Red flag. Nei, det synes jeg var fint. Men jeg har jo lært mye med å drive et band, for eksempel, og sånne ting, fordi lovsang er veldig stort i det kristne miljøet, og i hvert fall i den menigheten som jeg gikk i, Philadelphia. Altså, jeg vet ikke om folk har hørt om det, men sånn hillsong, for eksempel, det er veldig svært stort musikk-lovsangsmiljø som er
Det er kjempesvært gigantisk. Jeg tror Justin Bieber har vært med der og sånne ting. Jeg ville jo vile livet mitt til dette fordi i hjertet mitt ønsket jeg på ekte å følge Gud og vile livet mitt til det. Jeg ønsket å bruke musikken min til Gud.
Så det gjorde jeg jo, helt frem til jeg var 16-17. Da begynte jeg å liksom, jeg hadde ofte blitt bedt om å liksom kle på meg og sånne ting. Det var jo, jeg la ut en video på Facebook av meg og en venninne som hoppet i snøen. Og da hadde vi bikini, og det var filmet ganske langt fra. Og da vi hopper fra en veranda ned i snøen.
Så tenner ringer som... Ja, ja, vi hopper i snøen og tenker sånn, joho, jowla! Ikke sant? Det var dritkule. Og da får jeg en melding på Facebook, og jeg ser at det er et par stykker som har slettet meg som venn på Facebook. Og jeg får en melding fra ungdomspastoren i Philadelphia, hvor han ønsker å ta en prat med meg, og jeg sier selvfølgelig, kan vi gjøre det?
Og vi har denne praten, og da sier han bare rett ut til meg at han kunne ikke være venn med meg på Facebook hvis jeg skulle drive og legge ut sånn, fordi at da er jeg en for stor fristelse i hans liv. Åh, jeg får sånn ekle frisninger når du sier det. En voksen mann, ikke sant? En voksen mann, for det første så er han kjæreste.
Og han er voksen, og jeg er 14 år. Kaller det en fristelse? Ja, han kalte meg en fristelse. Han kunne liksom ikke se meg en gang, fordi jeg var en så stor fristelse i hans liv da. Han burde aldri få lov til å jobbe med barn. I know.
Eller teneringer. Eller mennesker. Men der og da så følte jeg bare sånn, det er jeg som har gjort noe galt. Herregud, for den skitten hore jeg er, som legger ut dette her på Facebook, og hvem er det jeg tror at jeg er? Jo, jeg tenkte helt sånn. Følte du mye skam? Ja, kjempe masse. Fordi dette var en mann som jeg liksom hadde mye
til, fordi at han var en pastor, og han var en av de personene man skal kunne gå til. Så når han ga meg konstruktiv kritikk på hvordan og hvem jeg var, så tok jeg det til meg. Jeg blir så kald. Ja, jeg vet det.
Og akkurat på dette med kropp har mamma de alltid vært veldig annerledes enn de andre i kirka. De har latt religiøsiteten ta mye overhånd, men akkurat på det har de vært veldig trygge i sin sak, at vi er damer og vi får lov å være sexy. Hun har gjort det? Hæ? Moren din har sagt det? Ja, mamma har alltid vært veldig sånn, selv om uansett for kristne, så har hun alltid vært nøye på at man får lov å stille seg, man får lov å liksom
være seg selv. Men jeg tror jo at det gjorde at jeg liksom har veldig behov for å være naken i dag. Selv om det kanskje er rart, og det er litt sånn barnslig trassegreie. Jeg kommer sikkert til å legge det av meg på et eller annet tidspunkt. Men akkurat nå så har jeg veldig behov for å bare være sånn... Det er opprøret ditt? Ja, det er litt opprøret mitt. Bare sånn, jo, jeg kan være naken hvis jeg vil det. Fuck alle dere. Håper dere brenner i helvete. Neida.
Neida! Jeg ønsker faktisk det hadde gått på ekte. Men det må være veldig deilig nå å bare liksom kunne slippe det litt, eller klarer du det? Ja, nå klarer jeg det. Det tok lang tid. Det har vært en prosess, 100%. Da startet litt i det lille. Det startet jo med at jeg begynte å drikke alkohol. Jeg drakk ikke alkohol, liksom, fordi...
Jeg skulle ikke det, jeg hadde ikke sex. Så det startet med at jeg begynte å prøve sånne ting, og det var veldig sånn "Woooh, gøy for meg!" Bare det gjorde jo det at jeg begynte å drikke alkohol, gjorde jo at venner tok avstand fra meg for eksempel. Det at jeg begynte å ha sex med min daværende kjæreste gjorde at folk tok avstand fra meg og ikke ønsket å være venn min lenger. Og jeg ble jo også kastet ut hjemmefra da jeg var 16, fordi at jeg hadde sex.
Fordi da kunne jeg like gjerne bare flytte inn til henne for å redde situasjonen. - Hvordan fikk de vite det? - Hun spurte, og jeg svarte. - Moren din spurte? - Ja. - Og da sa du ja? - Jeg sa ja. Det skulle jeg ikke gjort.
For da begynte hun å gråte, og var helt sånn... Fordi man hører jo om jomfrudommen som en slags blomst, liksom. Men bare kvinnens, ikke sant? Ja, bare kvinnens. Og hvis den liksom blir crushet, så går det ikke an å brette den ut igjen, hvis du skjønner. Var det sånn de fortalte det til dere? Ja, og I know...
Det er veldig sykt. Det at jeg bare har veldig behov for å gjøre det stikk motsatte, jeg synes ikke det er så rart. Det har nok også hjulpet mamma di nå, fordi mamma angrer kjempe masse på at hun kastet meg ut da, og hun ønsket meg selvfølgelig hjem igjen. Men da jeg er en stolt person, så hvis du kaster meg ut, så drar jeg liksom. I will not come back. Og det gjorde jeg ikke heller. Og jeg flyttet jo til Oslo. Droppet ut av videregående.
Fikk meg en jobb her. Og plutselig så har det bare gått noen år. Og nå er jeg her. Men det er jo helt utrolig. Hvordan har du klart å... Du må jo være ekstremt sterk når du gjør noe sånt. Du reiser fra miljøet ditt. Det er alt du kjenner. Og så reiser du alene til Oslo. Og skal starte livet på nytt. Uten å særlig støtte noen sted. Jeg tror at det var det eneste valget jeg hadde. For å liksom...
komme meg litt bort. Jeg tror det eneste måten jeg kunne blitt normal er å ut av begge miljøene. At jeg måtte ut av byen på en eller annen måte. Fordi uansett, hvis jeg hadde blitt i Arendal så hadde jeg alltid enten kommet tilbake til enten det eller det andre på en måte. Fordi det er der jeg kjenner folk.
Og det er en liten by, så alle vet hvem du er, og du kommer deg liksom ikke vekk fra det uansett. Nei, og jeg merker det også når jeg drar tilbake til Arndal. Jeg drar ikke så mye tilbake til Arndal, for jeg blir veldig dratt tilbake. Veldig sånn tilbake i den bobla, tilbake til de jeg kjenner der, og sånne ting. Så det var jo også en overgang der jeg flyttet til Oslo, og liksom måtte ta et valg på et sånt...
Hvis noen ringer så kan ikke jeg alltid komme til Arndal lenger nå eller sånne ting. Så det var veldig trist. Men jeg tror at det var det eneste som kunne redde meg. Fordi hvis ikke man får de ekstreme miljøene på avstand og liksom får kjenne bare uten at noen skriker i øret ditt hvem du egentlig er. Så tror jeg det bare forsvinner litt i det liksom.
Men før du flyttet ut til Oslo så var du med i Idol. Det var samme sesongen som Victoria og Nadine, var det ikke det? Jo, vi bodde faktisk sammen. Jo, det er det. Å, så koselig. Hun har også vært i podcasten. Koselig.
Og nå er dere til og med i samme plattselskap? Ja, det er veldig gøy. Jeg føler liksom, fordi vi ble jo kjent der. Vi har ikke sånn veldig mye kontakt nå, men vi bodde liksom der under Idol sammen. Og så har vi liksom på en måte gått litt sånn side by side, bare sånn fulgt hverandre liksom, så det er veldig koselig. Det er så kult. Men Idol var jo også på en måte min vei ut, for det gjorde jeg før jeg droppa ut og flyttet til Oslo og sånn.
så var nok det min vei ut. Jeg kunne bruke det litt som en unnskyldning til å ville vekk på grunn av musikken. Så det er jeg veldig glad for. Folk samlet seg jo i menigheten for å be om at jeg skulle ryke ut av idol, fordi at jeg drev med avgudstrykkelse og...
Det svir seg i magen når du sier sånne ord. Du har jo holdt på med musikk så lenge. Du har gledet deg sikkert så mye til å være med på Idol. Live er jo 100% din styrke. Og så skal du få stå der og gjøre det du elsker. Og noen svartmaler det. Virkelig. Og kaller det...
Avgudstyrkelse. Det var veldig vanskelig å tenke klart på den perioden, fordi jeg var fortsatt på en måte, jeg sleit fortsatt med at jeg liksom følte litt på dårlig vittighet og sånne ting. Så når de gjorde det, så ble jeg jo veldig sånn, det ble en litt kamp inni meg om, er dette riktig? Gjør jeg noe galt nå? Eller sånn, går det bra? Og det er litt teit, men da tenkte jeg mye på Britney, fordi jeg har jo blitt advart mye om Britney. Fordi hun også startet i kirka.
sammen med Avril og liksom, det er jo sikkert derfor jeg liker disse jentene så godt også. Men at hun startet i kirka som en lovsanger og ser på henne nå på en måte, så var jeg bare litt sånn, så tenkte jeg sånn, ser på henne nå, er det så ille da, på en måte? Er det så ille? Og jeg skjente også at når jeg levde vanlig og ble fortalt at jeg var dårlig, så skjente jeg sånn, men hvorfor føler ikke jeg
meg dårlig på en måte nå, hvorfor får ikke jeg hvorfor synes ikke jeg at det er rart på en måte, og kanskje ikke jeg synes at det er så ille å liksom være med en jente da, kanskje ikke jeg synes at det er så ille å liksom drikke alkohol eller sånn, alle de tingene som liksom jeg har fått til å... Kan du få lov til å velge de reglene selv? Ja! At ikke en kyrke skal besømme det for deg? Ja, og det er det akkurat det jeg synger om i If There Is A Heaven også, sånn, why do I feel so complete på en måte, fordi...
Hvis det er galt, hvorfor føles det så bra? Det gir ikke helt mening for meg bare. Det er så fint at du kan bruke musikken din. De sangene er veldig ærlige og veldig fine. Takk. Jeg hører veldig mye på dem. Gjør du? Det er jo første gang, jeg har jo gitt ut musikk, men jeg føler at dette er første gang jeg kan vise litt hvem jeg er.
Da jeg signerte med Universal var det ikke basert på noe suksess eller noen sånne ting. Det var mer et utviklingsprosjekt. Jeg sendte musikk som jeg hadde laget og de likte det. Og var sånn: "Ok, shit, vi kan gjøre noe her." De satte meg i kontakt med folk.
Så har det bare egentlig utviklet seg videre derfra. Og jeg har fått veldig mye tid til å bare lage musikk uten å vise det. Så det er veldig deilig. Dette er jo første gang jeg har fått gi ut en EP, liksom gi ut noe som betyr noe for meg. Ikke bare en låt jeg synes er kul. Dette er første gang jeg føler jeg gir noe med som betyr noe skikkelig for meg da. Så det er veldig skummelt og rart og gøy og...
Alt mulig på en gang. - Jeg sa jo i introen at du har lansert din egen begravelse. - Jeg føler det selv, fordi jeg begynte å skrive da jeg tok alle disse drastiske valgene. Det føltes for meg, jeg kaller det unnholdig, fordi det var det jeg følte jeg ble i alles øyne. Jeg følte alle så på meg som en som var
Dette og dette, og nå er hun blitt det, på en måte. Så jeg tok bare eierskap til det selv, og jeg har jo bare skrevet om min lille reise til der jeg er nå. Det er litt som å lese i dagboken min, fordi det skriver veldig sånn conversational og lett, på en måte.
Men det gir jo oss en inngang til å bli bedre kjent med deg. Det er jo hele poenget da, at jeg ønsker liksom det. Hvordan føltes det å si til Universal nå, "Jeg vil bruke livet mitt"?
Det var egentlig ikke jeg som sa det. De hørte låtene og var litt sånn: "Men hva handler dette om?" De likte låtene, men de var litt sånn: "Men hvorfor skriver du så utrolig mye om himmel og helvete?" "Hvorfor handler alle låtene vi hører om om djevelen, og hvorfor handler alt på en måte sånn?" "Hva er greia?" -Du bare gjør ikke alle det. -Ja, jeg gjør ikke alle det.
Nei, da måtte jo jeg forklare at "Åh herregud, jeg kommer fra det og det og det" og da var de sånn "Åh ja, ok, det gir jo litt mer mening kanskje" Så da var de sånn "Ok, men hvis du skal gi ut dette her så må du kanskje forklare hvorfor du skriver det" Og da var jeg litt sånn først i starten at "Det har jeg ikke lyst til, dette er veldig personlig på meg og jeg har alltid prøvd å skjule det, det føles veldig rart å liksom skulle snakke om noe som jeg alltid har prøvd å holde hemmelig"
Men så føles det også veldig deilig på en eller annen måte, for det føles ut som at jeg ikke trenger å ha noe hemmelighet lenger. Så det føles egentlig nice. Ja, fordi man fryrer seg jo litt fra skammen når man åpner opp og forteller det. Det er jo rart at det er så vondt å dele noe, og så er det så deilig når du har gjort det. Det er litt som å trene. Ja, litt som å trene, rett og slett. Ja.
Men hvordan er forholdet ditt til voksenpersoner? Jeg tror at jeg kan slite litt med autoritetsproblemer. Fordi at jeg har ofte blitt bedt mye om, eller sånn, blitt fortalt hvordan jeg skal tenke, hvordan jeg skal oppføre meg, hvordan jeg skal te meg, bla bla bla bla bla. Så tror jeg nok at jeg har fått, sånn, når folk foreslår noe til meg, så kan jeg automatisk bare ønske å gjøre det motsatte. Det er en utrolig
Det er en utrolig irriterende, trassig greie, og jeg merker selv at jeg gjør det. Jeg blir bare negativt innsikt med en gang. Kanskje vi heller skal gjøre noe som det stikk motsatte.
Men det er ikke så rart, for det du har opplevd før har jo vært omtrent farlige ting. Voksne mennesker sier at du skal ha på deg det og det, du må dekke til kroppen din, du får ikke lov til å gjøre hva du vil, du får ikke lov til å være med de du vil. Nei, så hver gang noen forteller meg noe, så har jeg bare blitt sånn... Nei, jeg må gjøre det annerledes. Det er nesten som en sånn... Bare fordi jeg vil ikke bli presset inn til noe, og jeg er en veldig sånn...
Jeg har ikke så mye problemer med mange ting. Det skal mye til før ting irriterer meg eller sånne ting. Så jeg har kanskje ikke alltid vært så god til å se når det skjer.
Men nå er jeg bare sånn super bare sånn hvis noen prøver å fortelle meg noen ting. Det er nok bare et resultat av ting jeg har opplevd. Men det jobber jeg med, og jeg har blitt mye bedre enn det jeg var. Før så var jeg kissy liksom på det. Har du et eksempel? Jeg bare generelt var drithissig før. Jeg hadde mye sinne inni meg. Veldig mye sinne. Så jeg var ikke den letteste å ha nysta for.
Jeg er litt mildere i dag. Mildere versjon av meg selv i dag. Hvordan er det med miljøet der nå? Har du kontakt med de nå? Det er litt forskjellig. Det er en del personer som gikk ut sammen med meg på en måte. Ikke sammen med meg, men i samme året som meg. Det ble en slags bli, det ble en slags greie.
Det samme året, rett før jeg sluttet å være med i lovsangen og sånn, så hadde jeg også en veninne som ble kastet ut fra lovsangen fordi hun hadde sex. Og kjæresten hennes fikk lov å bli, men ikke hun,
Det er jo jenteblomstene som krølles opp, vet du. Det må man huske på. Ja, det må vi ikke glemme. At vi jenter, vi skal være rene. Så kan de guttene få lov til å være så skitt med det vi vil. Ja, og da var det mange som reagerte på min alder. Som var litt sånn, what the fuck? Og jeg tror at den gjengen som jeg hadde i dag, det er noen som fortsatt er kjempeinvolverte. Blant annet min tidligere bestevenn, hun er kjempe...
involvert fortsatt, og jeg tror at vi kommer nok alltid til å ha et nært bånd, men jeg tror at vi ser så ulikt på livet nå, at det er veldig vanskelig å liksom, det er vanskelig å ha samtaler som ikke er om Gud, rett og slett. Og det er kanskje det vanskeligste, fordi man prater bare om Gud.
Det blir liksom hjernevasking til slutt. Jeg mener det. Hvis du bare hører på musikk som handler om Gud, bare, bare, bare, bare Gud hele tiden. Vi kunne se på en fotballkamp, og det handler om Gud. Fordi så dere at han ba før han skårte det målet. Så dere det? Han skårte bare fordi han ba til Gud. Alt handler om Gud, og det blir veldig sånn
Mye. Og man har jo lyst til å ha et liv ved siden av. Det betyr jo ikke at man ikke kan være religiøs, men det er jo virkelig ingenting som er bra med for mye. Nei, og det jeg må si er jo at det eneste som har forandret seg er jo min relasjon til menneskene. Min relasjon til Gud har alltid vært den samme. Den har aldri blitt effekta. Jeg ber fortsatt hver dag, og jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men det er jo en eller annen slags tro.
På Gud og Jesus. Men jeg bare tror ikke... Jeg tror på kjærlighet. Og jeg tror ikke at Gud er en sint mann som hater på gays. Det blir for dumt for meg. That makes no sense hvis Gud er kjærlighet. Så det er bare relasjon til menneskene og reglene som har forandret seg. Det er fint. Du sa at det var en venninne av deg som hadde
dratt samtidig som deg hun ble kastet ut da hun hadde på en måte ikke noe å løpe veldig pent å si at hun dro hun ble kastet ut, det ble du også jeg ble liksom skjøvet ut det starter jo med at de slutter å invitere på en måte også at det er litt kaldere når du kommer
Jeg føler jo at jeg vokste opp i Philadelphia, og føler at det var mitt andre hjem. Jeg føler at de tok veldig godt om meg og mamma fordi mamma var narkoman og sånn. Nå ser jeg tilbake på det og tenker at det kanskje var litt sleivt. Og at det er veldig fascinerende hvordan ex-narkomaner og folk som har vært i skipsituasjoner alltid blir kapret av Jehovas vittne eller en eller annen pinsemenighet eller en eller annen sekt, something weird.
Hvordan er det de opererer? Jeg har sett det skje mange ganger. Jeg har omtrent vært med på det. Det høres rart ut sikkert for deg, men man blir noe som heter bønnekjemper. Man skal være de personene som går rundt og ber for folk. Det er en maktrolle å ha, som ikke de fleste burde ha.
Øhm, ærlig nok mistet jeg det helt igjen. Bønnene kjemper? Var du det? Ja, jeg har vært, jeg har hatt på meg Guds fullrustning girl, sånn. Jeg er en Jesus soldat. Jo jo, vi hadde jo barnemøter og sånn. Jeg har jo vært med å holde masse barnemøter. Hva gjør en bønnene kjemper? De ber for folk.
Sånn at folk kan komme frem på møte for eksempel under lovsangen og så ber du for folk eller noen ting. Jeg husker ikke hva poenget mitt var med det bare. Jo, men hvordan man får inn andre inn i tronen sin. Ja, for man blir oppfordret til å finne de svake. Og så blir man oppfordret til å ta avstand fra de som tydelig ønsker noe annet. Så det er en veldig splittet greie og jeg tror aldri Jesus ville bedt meg om å gjøre det. Det tror jeg bare ikke.
Virkelig ikke. Og det er jo veldig sånn at de går etter folk som gjerne kanskje har mistet noen, vært gjennom en skilsmisse, har det gjerne samlivsbrudd og sånn. Hvor de virkelig trenger hjelp og trenger støtte. Og de opplever å få det, for de tror meg de gir det. Ja, for de starter kanskje litt rolig i starten. Ja, og så blir det bare mer og mer intenst, og du blir liksom en del av noe, så du føler at du har...
et slags en tilhørighet du har en oppgave, du føler deg trengt det er en følelse som mange mennesker ikke vet at de trenger men som de gjør, og som de liker så jeg tror jeg vet ikke, det er veldig rart med det men et eller annet er det det her høres ut som den perfekte oppskriften ja, ja jeg synes at det er veldig sleipt de tok oss veldig godt imot men så fort man gjør noe annet så er det jo bare ut på en måte
Og det er ikke sånn at de nødvendigvis alltid sier det til deg. Det er bare slutt. Du får ikke noen invitasjon til å plutselig være med i lovsangen. Og jeg ble ofte plassert liksom helt på siden. En gang så husker jeg at jeg skulle lede lovsangen, så var det en jente som, eller en dame som foreslo at jeg skulle stå bak liksom scenen og synge. Og så, jeg vet det. Bak scenen? Ja, hun mente at liksom, kanskje jeg tok for mye fokus da, eller for mye... Fordi du i deres øyne var skitten?
Jeg vet ikke. De mente at jeg var for en fristelse, eller en for liksom, hva skal jeg si, at jeg tok for mye fokus på scenen da, så de satt og drøfta foran meg, og foran alle liksom, bare sånn om jeg skulle stå bak. Så det ga jo meg også bare sånn ikke så lyst til å være der, heller.
De gjør deg så liten? Ja, jeg følte meg så liten, virkelig. Jeg følte ikke jeg hadde noe der å gjøre i det helt tatt. Gjorde det noe med deg i forhold til hvordan du ville stå på scenen? Ja, jeg tror jeg alltid har vært veldig selvbevisst i den grad av at
Folk har alltid prøvd å dysse meg ned, på en eller annen måte. Så jeg har alltid prøvd å gjøre det selv. Jeg har alltid blitt oppfordret til å gå i store klær, ikke vise formene dine, ikke en gråere versjon av meg selv, fordi jeg trodde det var det riktige. Så det ble veldig viktig for meg å ikke legge meg under det de sa, og bare skjenne at «Nei, jeg trygger meg selv», og at «Jeg kan få lov å stå her og skinne hvis jeg vil det».
Og det er ikke noe galt i det. Jeg tror ikke det handler om noen ting om Gud. Jeg tror det handler om helt andre ting. Kontroll og... Ja, det høres mer ut som kontroll enn religion. Det høres ikke ut som noe Jesus heller ville best med om å gjøre. Og det er også veldig fascinerende at dette var damer på en måte. Ja, dette her er jo 100% sosial kontroll. Det er det jo. Det er det.
Det er jo veldig tøft å bryte ut av. Ja, det var kjempetøft. Kjenner du på det fortsatt? Hvis du legger ut et bilde? Jeg kan få litt sånn, ah, etter jeg har gjort det, men ikke noe mer enn det. Du så ut som du var en god, ah? Men jeg kan av og til få, hvis jeg snakker om sex, så kan jeg få vennene mine skjefte på meg om det hele tiden, fordi
Jeg kan få litt sånn, nei, jeg kan ikke snakke om sex fordi jeg er jente, eller sånn, den. Og det er veldig teit, men det er nok bare noe som sitter i meg fortsatt. At jeg har alltid blitt fortalt at jeg ikke skal snakke om sånne ting fordi jeg er jente, og jeg skal liksom være så pen på ting, og bla bla bla bla bla.
Du kan fortsatt være pen på ting, selv om man snakker om ting man har lyst til. Ja, men det er sånne ting jeg fortsatt holder på å finne ut av. Fordi at ting tar tid, rett og slett. Og det er en prosess. Som regel er jeg helt fri fra det meste nå. Men det er noen sånne ting som kan komme igjen. Litt sånn dårlig samvittighet og sånne ting. Ja, for det er jo...
Den type oppvekst du har hatt, går mye på samvittighet. Mye på samvittighet og skam. Det er jo sånn man driver oppdragelsen på en måte. Psykologen min sa at det er den mest effektive måten å oppdrage noen på. Ikke noe bra, men at man får totalkontroll over noen hvis du påfølger mye skam og dårlig samvittighet.
Men når jeg ser deg på scenen, så ser du jo så utrolig fri ut. Det ser ut som om du har verdens største vingespenn, og du har full kontroll. Jeg har sett deg miste lyden, og at ting har skjedd, og tekniske problemer. Og det rikker ikke deg en millimeter. Da er det sånn, gjør det igjen! Og løper ut i publikum. Og en gang så sto jeg så etter deg, så plutselig sto du bak meg. Jeg bare, what? Vi hopper ned og synger med alle, og virker ikke noe skjønner. Du er så...
ekstra modig, og man blir skikkelig inspirert når man ser det. Det er utrolig god live. Det er utrolig koselig å høre. Det er jo min gullerot på en måte i livet, og med musikk, å kunne gjøre ting live. Jeg tror også at det på en måte har vært
Altså, barn når de går gjennom mye og ikke kan dra noen sted, så sovner de ut. Jeg tror at jeg ofte sovner ut til et sted hvor jeg daglig drømte om musikk og det å stå på scenen og sånne ting. Så jeg tror det alltid har drevet meg til å bare gå videre på en måte, uansett hva jeg har opplevd. Og
På scenen er det nok mitt free space, for jeg går 100% i en annen boble. Jeg kan være så dårlig å spy og alt mulig, men når jeg går på scenen så skjønner jeg ingenting. Jeg går bare inn i en helt annen transe. Jeg er liksom ikke Michelle, jeg er Torine. Liksom jeg er en kulere versjon av meg selv, hvis du skjønner. Jeg snakket med Ronika. Da fikk de store øynene. Jeg spurte om hun hadde noen morsomme historier.
Jeg bare vil gi deg en overskrift. Ute og stjele hester. Du vet at jeg ikke har sagt dette til mamma. Nå fikk jeg klump i magen. Dette vet ingen. Jeg har ikke sagt sånn. Mamma skjønner ikke at vi gjorde det. Har du lyst til å fortelle om det? Nå tok det meg litt på senga, men ja.
Ok, det er jo egentlig veldig morsomt, men jeg fikk veldig, veldig dårlig samvittighet dagen etterpå. Og jeg sjekket at alt gikk bra dagen etterpå og sånn. Bare jeg må bare si det i forkant. Vi kan starte med det. Det gikk bra, så det trenger man ikke å bekymre seg over. Nå kan du fortelle. Det gikk bra. Men det som skjedde var at jeg og Veronica, vi hadde vært ute og drukket som vanlig. Og drukket oss skitingsfulle.
så var vi veldig slitne og orket ikke å gå hjem så hadde vi ikke penger til taxi eller sjåfør vi får jo den briljante ideen om at vi trenger ikke å gå hjem vi kan bare ri hjem
Og vi stjeler en hest hver. Ja, vi stjeler en hest hver uten sal eller noen ting. Jeg vet ikke hvordan det her gikk, og jeg kan ikke huske så mye av det, men vi rir da. Vi rir ikke helt hjem, men vi rir et stykke, og så bare slipper vi hestene løs. Jeg vet, det er derfor jeg måtte si at det gikk bra. Vi bare slapp hestene løs, fordi vi var så fulle, og bare tenkte sånn, det er jo bra, de finner veien hjem selv.
Det gjorde de tydeligvis, men ja. Det gjør jo det. Jeg fikk så dårlig samvittighet, og jeg ble helt kvalm i magen når du sa at jeg har holdt dette hemmelig. Dette kan jeg ikke snu å ha sagt til folk. It's giving Kristin Kirkemo før ordre.
Jeg synes jeg hadde også en stil Mamma kjenner den gården Og så jeg vet det Så jeg har ikke tur til å si det til mamma Vet de det? Det var derfor jeg ble så sjokka nå Fordi jeg og Veronica har ikke sagt dette til noen Vi har bare stjelt noen høst til Kommer ut av søvnfaget Og ikke sagt noen ting om det
Men det gikk jo bra, og vi sjekket dagen etterpå at hestene var inne på jord igjen. Og det er ikke første gang du har vært med hest. Nei, det er det ikke. Vi har jo vokst opp med hest. Det er derfor jeg var sånn, herregud, visste jeg det er en hest! Og Veronica er ikke sånn som sier nei til mine ideer. Så det var en gøy fylle da. Du snakker jo østlandsdialekt. Jeg kan prate dialekt, ja. Det var det jeg ville høre, ja. Jeg kommer jo fra Arendal, og jeg har hørt at folk sier at jeg hadde hørtes mye hyggeligere ut hvis jeg hadde pratet Arendaldialekt.
Altså man høres jo kanskje litt mildere og litt mykere ut. Jeg vet ikke. Nå har jo jeg blitt kjent med deg med Oslo-dialekt. Så jeg føler at det er mer deg. Ja, altså jeg har alltid pratet sånn her. Og jeg tror at det har litt med å gjøre at jeg alltid, for jeg var veldig liten, fikk en sånn følelse av at sånn, er vi ut av denne jævla dritten?
- Du har gjort deg klar? - Jeg har gjort meg klar hele tiden. Men det vet jeg også. Da jeg var liten løy jeg om at jeg ikke kom fra Arndal. "Nei, jeg kommer ikke fra Arndal, jeg kommer fra Oslo." Jeg har alltid vært veldig klar over at jeg vil ut av byen. - Og så gikk du fra idol til A-steaternet med Alan Walker. - Ja, det var også veldig gøy.
Ja, du sa det i sted, men Alan Walker er jo som Justin Bieber i Asia. Ja, altså etter en konsert så stormet, hadde det først hoppet en dude opp på scenen for å prøve å kysse meg, og i India så er det ikke sånn at, ja nå var det, dette var i India, og ikke i Kina. Men så, jo vaktene der er liksom, det er ikke noe
Det er ikke noe vakthold på en måte Men det er det Så når han hopper opp på scenen så gjør ikke vakne noe De bare ser han og bare sånn Han hopper opp der Så pyromannen løper jo ut Og liksom tar tak i denne mannen Akkurat når han skal ta tak i meg Og jeg synger Faded akkurat denne låta Det var siste låt jeg sett Og jeg bare sånn Og så prøver å gå unna han Og samtidig holder dette showet Og så kommer jeg av scenen
Og så bare har liksom fans bare stormet backstage'en. Sånn, folk begynner å banke på dørene mine, og jeg låser meg inne. Dette er India, og jeg er kjemperett. Jeg har med meg én person, og det er Jim. Og resten er jo derfor Allah.
Oi, så skummelt å ha én person. Hvor mange tror du han hadde? Han hadde liksom 16. Og jeg hadde gym. Folk er sånn, vi må gå herfra, vi må dra. Og så får de meg inn i en bil. Men da ser folk at vi går inn i bilen. Så de samler seg rundt bilen, så bilen får ikke kjøre. Og de står sånn og drar i bildørene og prøver å få dem opp. Og jeg har aldri vært så redd. Da bilen begynner å riste. Ja, de stod sånn og bare sånn. Stod sånn og liksom...
virkelig, det var helt jeg hadde liksom vært med på Idol og gikk med, og plutselig så sto folk og bare sånn prøvde å bryte seg inn i døra folk kom opp på hotellrommet mitt og det var bare helt crazy for som sagt så er alle de som Justin Bieber der nede, og når jeg er da med han så blir de helt sånn de blir bare helt crazy det var kjempeskummelt, jeg satt sånn i bilen med en puste over hodet mitt og bare sånn gråt liksom, og bare sånn jeg vil hjem nå
Ja. Fordi det er jo sånn som Kim Kardashian har det nesten. Ja, det var veldig sånn et øyeblikk hvor jeg bare følte at ikke jeg var meg selv og bare ble kastet inn i noe helt annet. Så jeg har jo fått veldig mye erfaring på den turnéen. Jeg har jo vært med på en liksom, hva heter det? Arena-turné heter det. Arena-turné. Hvor mange er det som ser på hver kveld da? Det er sånn alt fra 10 til 30, tror jeg.
Så det er veldig mange. Det var kjempegøy, og jeg kunne ikke betalt for å få den erfaringen som jeg fikk av de med å være med på denne turnéen. Så for det er jeg alltid kjempetakket nemlig. For at de liksom stolte på meg at jeg kunne gjøre en god nok jobb på de siste turnéene. De hadde du med Norges live-dronning. Nei, nei. Jeg var hos Steve da jeg var med på denne turnéen. Hahaha.
Jeg har jo vokst veldig på denne turnéen, men de første konsertene var veldig skummelt, og jeg synes spesielt at det var en utfordring å bevege seg på scenen. Jeg har danset klassisk ballett og hiphop og sånn, og det er veldig sånn... Ja, du gjør bare liksom det du skal. Å bevege seg på scenen var liksom en helt annen greie for meg, så det var litt sånn skummelt. Men Julie Bergan var jo også med, og hun har betytt så mye for meg, uten at hun vet det selv, fordi hun har jo masse erfaring live. Hun er liksom...
så god live og en så erfaren artist. Hun er liksom en maskin, føler jeg. Ja, jeg føler det. Og hun har vært, for det første så var hun veldig inkluderende, fordi jeg hadde ingen leverage. Jeg var ikke noen. I was a nobody på en måte. Og hun passet veldig på at
Jeg ble behandlet akkurat sånn som hun ble, og jeg ble inkludert på akkurat det samme hun ble. Og hvis jeg var usikker på sånne ting, så var hun veldig sånn, ja, men du kan bare gjøre sånn og sånn. Og når det pleier å skje, så pleier jeg jo sånn og sånn. Hun lærte meg så masse under denne turnéen. Både når jeg gjorde feil på scenen, eller under scenen hvis det skjedde noe bad, hvis det var liksom...
Noe krangling eller sånn Hun var bare en veldig god person for meg å ha der Og jeg synes det var veldig kjipt i konsertene hun ikke var med Jeg blir så glad for å høre at kvinner støtter og får andre kvinner Ja, men Julia er en av de personene som virkelig på ekte støttejenter føler jeg da At det er nesten en sånn personlighetstrekk hun har At hun er veldig sånn støttende Det gjør du også da
Takk. Jeg har bestemt meg veldig tidlig for å være den personen jeg selv ønsker å møte. Little miss being the person you needed when you was little. Det kan jeg faktisk skrive under på. Hvor mye tjener man på en Alan Walker-turné?
Man tjener nok til å ikke jobbe hvertfall. Du kan ikke stå på menyen og jobbe med Ann Walker. Nei, altså jeg gjorde det. Jeg har jo jobbet på Frederico Luisa. Jeg har jobbet på en sånn sminkebutikk kjempelenge. Det var den første jobben jeg fikk da jeg flyttet til Oslo. Hvilken da? Jeg startet i Karl Johan faktisk. Jeg har jobbet litt sånn forskjellig. Jeg har jobbet i Sandvika, jeg har jobbet på Ullevål, på Vinneren har jeg jobbet. Så jeg har jobbet litt forskjellige butikker.
men jeg kunne jo slutte med det da jeg begynte å reise med Allan. Og hva sa du til de da? Beklager, jeg skal på turné med Ann Walker i Asia. Ja, jeg sa faktisk det, bare sånn, jeg må faktisk permittere meg nå, fordi jeg skal det og det, og så gikk jo det greit, og så kunne jeg, har jeg jo ikke en stilling liksom nå, men det har tatt lang tid før jeg liksom ikke kunne gjøre det, og jeg måtte jo begynne korona igjen etter turnéen for eksempel, fordi da var det jo ingen konserter, og ja,
Men det var veldig gøy å tjene mine første penger. Jeg kan ikke huske hva jeg brukte de på, men det var sikkert noe dritt. Men jeg kommer ikke fra noe veldig spesielt. Jeg er riktig hjemme. Jeg kommer ikke fra noe veldig sånn luksusgreier. Så for meg var det veldig gøy å tjene mine egne penger. Ja, det skjønner jeg. Jeg føler virkelig at vi har funnet stivt rett inn i deg da.
Ja, hva betyr 7.30? Det betyr crazy. Så når du er for eksempel i retten i England, så sier de, oh, we're playing for 7.30. Det betyr at du vil be om å få være utilregnelig da. Ja. Vi tar det jo selvfølgelig som et, det er verdens største kompliment. Ja.
Hvis ikke du har en 730, så hadde ikke vi skrevet om deg. Alle vi skriver om har jo en 730 i seg et sted. Jeg sa jo det forrige gang også, men jeg vet at da jeg begynte å gi ut litt musikk, så var det ikke så mange som ville skrive om meg. Men dere var alltid de første som hadde med sangene mine på de der topp-tid-norske sanger som kom ut i dag. Det har jeg satt så pris på, for det er virkelig ingen som har gjort det ellers.
Ja, det skal sies at alle i Syv30 er dritflinke til å finne nye folk. Jeg ser hver eneste gang jeg sjekker en artist, så skriver Syv30 om de først. Du har andre fans også, og de har stilt noen spørsmål. Er du klar? Ja. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Spørsmål.
Kommer det julesanger i 2022? Nei Jeg gikk faktisk i studio og var bare sånn Herregud, jeg har skrevet en julesang Men da må du gjøre den ferdig om en uke Så var jeg sånn, nei, pakke det Hvordan er det å alltid få høre at du er Norges svar på Megan Fox? Altså For det første så blir jeg så dragged På TikTok for det Kan folk ikke si det? Fordi folk er bare sånn First price versjon av Megan Fox First price versjon? Frekke! Ja, I know!
Og det er jo et dritstort kompliment. Jeg er obsesst med hun og har vært obsesst med Jennifer's body forever. Så jeg ser det ikke. Jeg tror det er bare fordi vi har mørkt hår og blå øyne begge to. Ja, dere ligner. Det føler ikke jeg selv, men takk! Men folk...
hate på meg når folk sier det, så jeg sier det mer. Det er egentlig verre om ingen skriver noe dritt om deg. Ja, kanskje. Ingen som bryr seg. Ja, men det er jeg enig i. Jeg vil heller ha et turning cast 1 enn en turning cast 3 eller 4. Hvem er den mest kjente som har slidet inn i DM'en din? Jeg vil liksom ikke si navnet deres høyt. Jeg føler meg som en lame person hvis jeg sier sånn, den, den gjorde det. Jeg tror liksom at jeg har en samtale med Nick Jonas et sted. Nei.
Men jeg har et bilde med han også. Fordi vi møtte han med Allan en gang. Vi spilte på samme konsert, og så... Dette var sånn i 2016, jeg var dritung. Men så møtte vi han, og så gikk jeg egentlig bare bort til ham.
Fordi alle han ville Hey Nick Jonas, this is Ann Walker Can we take a picture? Og liksom prate sammen og sånn Og han bare sånn, yeah sure Og så sto vi sånn og pratet litt Han var like høy som meg, jeg er 1,58 Men ja, det var jo veldig spennende Jeg elsket Nick Jonas back in the days Han var den hottest da
Ja, kanskje. Vet ikke. Eller i hvert fall den største. Hva vil du si til deg selv som barn? Det jeg vil si til meg selv som barn er at jeg skal stole mer på meg selv. Hvis du får en følelse om at noe ikke er riktig, så er det ofte av en grunn. Og selv om folk rundt deg sier noe, så bare stole på deg selv.
Jeg tror det er vanskelig å høre på seg selv. Det er jo forsket så mye på at mennesker følger ofte etter andre mennesker. Hvis vi hadde spurt fire personer om hva to pluss to er, og alle hadde sagt fem, så hadde du også blitt usikker på om det er fire eller fem. Men alltid bare stol på at det er fire. Stol på at det du vet inni deg er riktig. Fordi det som fungerer for deg, fungerer ikke for alle andre. Så stol på deg selv, det er det jeg vil si til meg. Til my younger self.
Det var fint. Siste spørsmål: Hvilken låt er din favoritt fra Unholy? Det er lett å si If There Is Heaven, men jeg er veldig glad i Unholy også. Det er en annerledes låt. Jeg får mye kirkegreier i den. For meg er den veldig særlig spennende i hjernen fordi jeg endrer tempo i den. Den tilfredsstiller hjernen min på en annen måte.
Og samme med "Nobody", den tilfredsstiller hjernen min veldig i det siste refrenget, men med adlibsene. Jeg er veldig fornøyd med de, hvis jeg kan si det. Så det går veldig mye på hva som "satisfier" hjernen min. Og musikk er bare rytmer som hjernen liker, visste du det? At det er derfor vi liker musikk.
Det er fordi det går inn i lykkesentret hjernen din? Ja, vi liker mønstre. Det er mønster. Ja, for hvilken liker du best? Det er vel ikke for meg å høre. Unholy. Unholy? Ja. Ja, liker du også Unholy? Fordi Unholy var litt sånn en lås som folk var litt sånn, vil du slippe den? Ja, hva slags? Det er ikke alltid de plattselskapene har rett da. Det er litt feil. Ja. Da var vi rundt. Ja. Er det noe du har lyst til å legge til? Nei. En stor ære for meg at du har lyst til å komme hit.
Det er en stor ære for meg å være her, herregud. Tusen takk for at du hører på 730-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!