Hvis du hadde spurt meg for cirka par måneder siden om jeg skulle gjøre musikal, så hadde jeg sagt nei. Hvis det er en skala fra 1 til 10, la oss si det er det, så ligger jeg så cirka på 10, tenker jeg. Jeg vil ha to is. Du får 20 kroner om avvalg hver eneste dag, ikke sant, for å kjøpe deg ting. Jeg har ett eneste problem med, og det er deg! De vil ikke le av meg mer. Ingen tennap og tørk, ingen klom som er tørk ikke mer. Altså dere fant meg, men hvor har jeg kommet fra?
Husker du det første du sa til meg? Som jeg sa til deg? Ja, husker du det? Flytt deg inn i hodet, tror jeg. 730 betyr crazy. Hva er 730 i deg? Dette er 730.no. Og jeg heter Mathilde Ullums. Velkommen til 730.no.
Takk skal du ha.
Jeg vet at du kommer rett fra prøver på første akt, og så kommer du hit og skal tilbake på prøver på andre akt for aller første gang. Første gjennomkjøring av første akt hadde vi nå. Så du er egentlig i Jesus-moduset nå? Og så lurer jeg veldig på hvordan det gikk. For de andre sitter jo nå og får tilbakemeldinger. Det går jo jeg glipp av nå. Det er jo det jeg lever for. Å få vite hvordan det gikk. Sånn vet jeg ikke. Så nå kommer jeg inn i andre akt og blir helt...
svært, svært tue. Hvis du skulle gjettet, hva tror du regissøren hadde sagt? Jeg tror regissøren så meg veldig dyktig og flink da. Hun kommer til å si vi har et stykke å gå, men dette var bra. Bra første gjennomgang, men vi ser hvor vi skal. Ja. Men det blir veldig spennende. Når er premiereen? 30. august da skal jeg være klar. Da er huet mindre og sangstemmen er på plass og
Da er jeg klar. Vi har fått vanvittig mye spørsmål fra lytterne. Og det er så mange som er nysgjerrig på hvor alt begynte. For det er jo veldig mange som drømmer om å bli skuespillere, men ikke vet hvordan. Og du er jo en av de skuespillerene i Norge som har de største karrierene. Så kan vi bare gå helt tilbake. Hvor var det du begynte for deg? Jeg hadde egentlig lyst til å bli billedkunstner. Og så ble det liksom vreket for meg å være en del av et graffiti-miljø som
Jeg plutselig ikke var en del av det lenger, og måtte prøve å finne en annen vei. Og så var jeg med på skolerevyen på Fageborg, som jeg gikk på da. Men først av alt så kjente jeg at det var jævlig enkelt å få bra karakter i drama. Jeg trengte ikke gjøre så mye. Det var et eller annet med det som jeg skjønte. Og så har jeg alltid fått veldig mye ut av å få merse for min egen del, og formidle ting, da. Formidle historier, eller stå på en scene, eller...
Og så kjente jeg bare, hei, kanskje dette her, kanskje det her, kanskje det her. Og så har jeg egentlig aldri sluttet. Jeg har alltid prøvd å fortelle de historiene som jeg synes er viktige. Gjøre akkurat det som jeg synes har vært bra for meg, og forhåpentligvis for andre hele tiden. Men jeg får veldig ofte det spørsmålet fra unge folk, jeg har en drøm om å bli skuespiller, hva skal jeg gjøre? Og det er egentlig, for min del, så er det egentlig bare et sånn, det viktigste tipset er,
å kjenne etter om du vil, hva du vil, hva er det du vil. Vil du bli kjent? Vil du gå på rødløperappen og sånn? Da må du slutte med det en gang, for det er ikke det det er å være skuespiller, spesielt ikke i Norge. Men hvis ønsket ditt er å få folk til å grine og le, du har et brennende ønske om å fortelle historier, formidle historier, du elsker å drømme deg bort, leve deg inn i andre karakterer, så må du kjenne etter hvor mye du vil.
Og hvis du vil nok, så kommer du til å få det til. Det betyr ikke at du blir en nødvendigvis en sånn suksessrik skuespiller som kan reise verden rundt og sånn. Det er det ganske få som får til. Men det er ikke derfor vi driver med det. Vi driver med det for å kunne drive med det yrke som for meg er helt avgjørende for at jeg skal ha en livskvalitet som funker for meg da.
Så uavhengig av, du må kjenne etter om du ønsker det uavhengig av suksess eller ikke. Er dette her noe jeg ønsker å drive med? Til unga mine så, jeg har aldri ønsket at unga mine skal drive med noe spes. Det er ikke viktig for meg at de skal bli leger, eller tannleger, eller rørleger, eller skuespiller, eller hva som helst. Det viktigste er at de finner en eller annen ting som gjør dem lykkelig, en eller annen ting som gjør dem glad.
Og det å jobbe som skuespiller, det tar masse. Du må bruke kroppen i masse, du må bruke følelsene dine i masse, du må dypdykke inn i psykologi, som jeg elsker. Men for noen så er det mye, så det må du kjenne etter. Men hvis du vil nok, og hvis du er relentlig, så jobber hardt for det målet, så kommer du til å få det til. Det handler om veldig, veldig, veldig mye om vilje og hardt arbeid.
Ja, og jeg ser jo på karrieren din nå så har du gjort så mye forskjellig og det virker som du alltid er veldig flink til å utfordre deg selv innenfor faget for du startet jo veldig tidlig med film og dubbing og forskjellige ting men så har du plutselig vært med å starte eller du er jo med deg i et produksjonsselskap og har vært og jobbet med reklame og har hatt regi, du har gjort skuespill i utlandet, du har gjort teater og nå så gjør du musikal
Det virker som det aldri stopper da. For meg er det en driv å kjenne etter hva som er litt farlig, hva som er litt skremmende for meg, hva jeg opplever som ubehagelig. Jeg har ikke noe lyst til å ha ting i livet mitt som er ubehagelige. Da kan man velge to ting. Det ene er å gå unna det, eller å prøve å møte det. Jeg tror på det siste. Jeg tror på å møte frykter, sånn som den musikalen jeg skal gjøre nå,
Det første jeg tenkte var jo, eller det første jeg kjente på var en frykt, for det er noe helt uvant, det er noe helt nytt, og man skal stå foran masse folk, og man skal gjøre ting som man ikke er vant til å gjøre, så det kan gå dårlig. Men den tanken på at jeg er 48 år gammel, jeg har fortsatt ting i yrket mitt, i karrieren min, utfordringer som gjør meg redd, som liksom piller den der «Åh, shit, burde jeg, tøye jeg, skal jeg?»
Og det er jeg bare sinnssykt takknemlig for. Og hver eneste gang jeg får en sånn lite glimt av noe sånn, så får jeg lyst til å gå hodestupsinnere for å bevise for meg selv at det går an, at alt går an.
Ja, for det tror jeg også er litt spennende for en som kanskje aldri har gjort skuespill før, som har lyst til å gjøre det, men synes det er dritskummelt, så sitter jo du her og er nok litt redd og nervøs for det som kommer. Og du får jo reaksjoner, fordi vet du hva, det musikale miljøet er jo ganske tett, og der er det veldig få roller i Norge, og det er veldig mange som har lyst på det, og så kommer en skuespiller utenfor og får hovedrollen i en av de største satsingene. Mhm.
Hvordan har det vært? Jeg opplever at det er forståelig. Jeg tenker at jeg lytter til hva folk sier, og jeg har en enorm respekt for folk som utdanner seg til et spesifikt kunstretning. Jeg forstår tanken om at nå har jeg utdannet meg til at dette her er mitt. Ikke kom inn her og gjør noe, men det jeg har lyst til å snure for å se det fra mitt ståsted, da.
Jeg er utdannet skuespiller. Jeg har høyskoleutdannelse i mitt fag, som er skuespill. Jeg jobber på film, jeg jobber på scenen. Og jeg ønsker alle velkommen. Alle ufaglærte, alle musikalartister, alle leger, alle tannleger, hvem som helst. Så lenge du ønsker det like mye som meg. Og det kan jeg love en hver musikalartist. Jeg ønsker det like mye. Så jeg er ikke noe glad i å tråkke folk på tærne.
Ikke i det hele tatt. Og jeg har stor respekt for de folkene som har lagt ned masse arbeid for å være der de er. Men jeg kan bare gå ut fra hvordan jeg selv tenker. Og det jeg tenker er at alle er velkomne overalt. Hele tiden. Så tror jeg det kan ha noen fordeler også, at det kommer noen utenifra og tar med sitt perspektiv også. Jeg tror veldig på samhandling. Jeg tror på samarbeid. Jeg tror på, hva er det for noe? Collabs. Jeg tror på det å dra inn folk som ikke nødvendigvis...
gjør det vante. Det er udiskuterbart folk som synger bedre enn meg. Det er udiskuterbart folk som har lengre erfaring på musikaler enn meg. Men kanskje har jeg andre kvaliteter ut fra den erfaringen jeg har. Hvem vet? Så la oss se. Nå skal vi lage en kick-ass forestilling.
Det er en utrolig fin musikal, utrolig fet musikal. Jeg kjente den ikke så godt før jeg begynte med den. Men jeg er jo mest opptatt av karakterene i musikalen da. Hvem er Jesus? Hvem er Judas? Og for meg så handler det om ekstremt gjenkjennbare ting. Uavhengig av religion, uavhengig av historikk når det gjelder kristendom som religion og livssyn da.
Det handler om for meg et menneske som har en sterk overbevisning og som uavhengig av om han føler motgang og kjenner at den motgangen kommer til å føre til undergangen hans, så er han så sterkt overbevist om at han må gjøre det. Og så har han en kompis som ser hva som skjer med kompisen og sier «slutt da, slutt med det her, jeg er glad i deg, du kommer til å dø». Og så får han ikke noe hjelp fra kompisen, han klarer ikke å redde kameraten sin.
I stedet for så sitter han hjemme med masse skylder og nok skyld til at han i det stykket tar liv av seg. Så det er jo en enormt viktige, fine, sterke tematikker og historielinjer da, som jeg får lov til å synge fet musikk oppå. Er det noe, har du jobbet på en annen måte nå som du har jobbet med dette? Ja, vi jobber på en ganske annen måte opplever jeg jo
Jeg prøver å forklare for meg selv, jeg prøver å analysere hva det er for noe. Jeg er veldig vant til å jobbe inni fra ut, som betyr at jeg starter med følelsene mine, og så kommer språket ut fra det.
Men her starter vi med noe utenfra. Det ligger noe rytme der, det ligger noe musikk der, og det blir lagt på noe arrangement og noe koreografi, og så skal jeg finne, skal emosjonene mine, følelsene mine, dyttes inn i det. Så det er en sånn, i stedet for å jobbe innenfor huset, så jobber man utenfor inn, og det er veldig en annerledes måte å jobbe på, men det er jævlig gøy, utrolig lærerikt, og veldig, veldig, veldig givende.
Så spennende. Du snakker jo litt om karakteren Jesus, men er det noe du kan kjenne deg igjen i, i den karakteren som du kan bruke? Jeg sier aldri ja til roller jeg ikke tenker at har en eller annen tilknytning til meg som menneske. Når det er sagt, så tenker jeg at vi mennesker er mye likere hverandre enn det vi innimellom krangler om, at vi er eller ikke er. Jesus kjenner bare frykt.
Det har jeg gjort mange ganger i livet mitt. Han kjenner på å være alene. Det har jeg kjent på mange ganger i livet mitt. Han kjenner på et sterkt indre driv som ikke alltid blir møtt med applaus. Det har jeg kjent på i livet mitt. Og jeg tror den viktigste, viktigste historielinja eller karaktertrekket som gjorde at jeg fikk veldig, veldig lyst til å fortelle historien, det er den
Han lille gutten som sier til pappaen sin, kan jeg få lov til å slippe? Jeg er redd. Og så får han ikke noe hjelp, så må han finne ut av det selv. Og det synes jeg er så jævla fint. Og det er egentlig veldig mye av grunnen til at jeg hadde lyst til å si ja da, og gjøre det. Hvorfor synes du det er så fint? Nei, for jeg er veldig opptatt av det lille i mennesket. Jeg var ganske voksen før jeg skjønte at alle mennesker er små. Og jeg skulle ønske jeg kunne det, og skjønte det før. Så alle...
jeg kan være med på å formidle om det tema, sier jeg ja til. Hvorfor tror du at det tok så lang tid før? Det er ikke noe jeg heller har skjønt, hvis jeg skal være helt ærlig, at alle er så små. For det føles ut som alle rundt deg skjønner så mye mer enn man gjør selv, og at alle har en sånn instruksjonsbok som de har lest. Og når man kommer dit eller dit, så vet de hva man skal gjøre, mens man selv er så usikker. Helt riktig. Nå vokser man opp i en verden hvor TikTok og
Snap og Instagram og Facebook, for den saks skyld, viser oss lykke hele tiden. De viser oss vellykkethet. Men vi har vært flinke til å forminske oss selv før det kom. Jeg tror det er noe som ligger i mennesket, at vi i sammenheng med, eller i samhandling med andre mennesker,
føler oss litt dårligere. Vi klarer ikke å innse at vi er like. Vi klarer ikke å se at det mennesket også sliter, som også er grunnen til at vi ikke er så flinke til å hjelpe hverandre ofte. Så hvis man hadde blitt flinkere til å utnytte kunst og kultur og litteratur og musikk til det det er ment for, som handler om å fortelle at «Hei, dette her er det jeg føler. Hva føler du?»
Det er grunnen til at en låt kan snappe sånn, og du kan begynne å gråte av en sang med henne. For det er noe gjenkjennbart. Og hvorfor er det sånn? Ikke akkurat å høre på Jessie Murph, som er en liten kid på 19 år som har en jævla fet stemme, som synger kule tekster og er... Men jeg er en 48-gammel fyr, og jeg gjenkjenner meg selv i hennes tekster.
Og jeg tror at hadde vi vært flinkere til å verbalt kommunisere emosjonalitet da, være flinkere til å fortelle hverandre at jeg føler meg litt liten akkurat nå, så hadde vi hatt det litt bedre med hverandre, tror jeg. Fordi at det er mye lettere når jeg sitter her sammen med deg, så ser jo ikke jeg noe annet enn en jævla veldykka, vakker, flink jente. Jeg aner jo ikke hva du tenker, jeg aner jo ikke usikkerheten din, jeg aner jo ingenting.
Men det er jo de usikkerhetene som gjør at vi er mennesker og kan møte hverandre på et plan som er hjertelig. Jeg tror det er ingen som identifiserer seg sånn heller. Jeg har dager hvor jeg tenker, shit, jeg er en sånn kul fyr. Det er dager hvor jeg tenker, men det er enda flere dager hvor jeg tenker sånn, er jeg en kul fyr? Og det tror jeg gjelder de fleste. Og så gjelder det å, jeg har en regel, som er at hvis jeg tenker på noe, så sender jeg en melding. Så sier jeg sånn, tenk på det, håper du har det bra. Eller du er kul, eller...
liker deg eller faen er det lengst siden det er så mange ganger jeg har fått melding tilbake hvor de sier sånn, åh den trengte jeg i dag så vi gjør det det er en veldig fin ting å gjøre da fordi tenk alle de gangene man kunne angre på at man ikke gjorde det og tenk mange ganger man trenger det man står hjemme og tenker, står man og tar på seg en t-skjorte og så er ikke den noe fet, så tar man en annen t-skjorte og så er ikke den noe fet heller, så faen skal jeg gå i skjort i dag og så får du en melding som står sånn, du er fet
Ja, skjorta funker. Det er faktisk viktig, det kan endre seg ganske fort. Ja, det er litt sånn. Det er sant. Det er jo noe fint å høre fra deg også, at du kan føle deg liten og usikker, fordi jeg tror mange går ut og bærer på den følelsen alene veldig lenge uten å snakke om det. Selvfølgelig. Jeg skulle ønske meg å være flinkere til det. Nå synes jeg spesielt om mange har nye opplevelser
hiphop-guttene, Jonas Benjob og de folkene der, de er flinke til å melde om usikkerhet og følsomhet.
Og det var ikke den rappen jeg vokste opp med. Nei, det er morsomt at du sier det, for Jonas Benjamin satt i den stolen du sitter i nå, for var det noen uker siden og snakket om at han har veldig lyst på damer, men han synes det er dritskummelt. Verdens fineste fyr, da. Ja, han er jo det. Han er fin, altså. Det synes jeg er veldig umotig å si. Til alle damer. Selv om de er... Jeg tror ikke det var mangel på tilbudet, jeg tror det var mangel på selvsikkerhet. Og det synes jeg var kult å melde deg.
Fordi det, sånn som han nå da, så forventer man nesten av en kul rapper at han ikke synes det er noe skummelt liksom. Men det er jo, alle har jo en sårbarhet i seg. Og så er det hvordan man dealer med det da, om man
I hvert fall jeg, når jeg var yngre, så gikk jeg motsatt vei. Jeg overkompenserte og ble annerledes morsom i klassen, eller prøvde å tøffe meg, eller alt sånt. Så blir man heller det menneske som er ganske langt unna det kanskje man er, da. Tenker ikke at man nødvendigvis trenger å gå ut og være selv sårbar hele tiden, men det er fint å ha en fin balanse, da. Hvor man kan være ærlig, i hvert fall.
Ja, og kanskje være litt bevisst på det man driver med. Hvis man overkompliserer hele tiden, så kan jo det føles at man gjør litt ting man ikke skulle ha gjort. Det kan jeg kjenne meg med. Når var det skiftet kom for deg? At du begynte å skjønne at... Når du stilte deg det spørsmålet, er jeg en kul fyr? Nei, jeg føler at det skjer sånn hele tiden, ja. Men... Nei, jeg vet ikke helt. Var det en hendelse? Nei, det er ikke noe sånn. For meg er det sånn... Veldig mye jeg har opplevd i livet mitt har liksom...
skjedde over tid. Så det er ikke noen sånn epiphany moments, det er ikke noen sånne der plutselige hendelser som gjør at man får en sånn omveltning. Men jeg prøver å være bevisst hele tiden, jeg prøver å ha en slags sånn vurdert tanke om hvem jeg er i møte med, både folk og spesielt yrket mitt. Det tenkte jeg veldig kjapt på, at fordi at det skuespilleryrket er et yrke som
som innimellom koster litt, så tenkte jeg sånn, jeg må vite at jeg har lyst til å drive med det, jeg må vite hvorfor jeg har lyst til å drive med det, og ha en vurdert tanke om hva jeg driver med. Så jeg stiller meg spørsmål ofte, er jo fortsatt det her at du tenker at, nå kommer jeg frem til at ja, det er godt. Det skjønner jeg. Det er jo godt å stille seg de spørsmålene også. Du snakket om et indre driv, er det litt der det kommer av? Jeg har jo alltid hatt ekstremt
Jeg hadde mangel på impulskontroll, masse energi, høyt temperament. Det er mange ting som liksom drar mot sånn. Så jeg har jo alltid vært ganske sånn mye. Samtidig som jeg har hatt en evne til, og hvis jeg får ta på meg ting, så jeg husker når jeg var liten gutt, så elsket jeg å tegne, alltid elsket jeg å tegne.
Og da kunne jeg være borte i to timer og bare holde på med samme ting, og være superfokusert. Og det tenker jeg som nå, man driver og snakker veldig mye om at barn og unge har vanskeligheter for å konsentrere seg. Da må vi gå og se på hva det er de konsentrerer seg om. Fordi at jeg hadde ekstremt vanskelig for å konsentrere meg om matte, for eksempel. Men jeg synes det var dritgøy med...
tegning, historier om Japan, Kina, Asia, manien jeg var kid. Bare finne den ene tingen. Jeg husker folk skulle hjelpe meg på skolen og få meg til å konsentrere meg bedre og bli mer fokusert. De flyttet meg på sånne der moped-mekking. Jeg hadde null interesse. Aldri vært interessert i motor i hele mitt liv.
Se meg på Munch-museet, eller sett meg et sted hvor jeg kan tegne, eller gjøre et eller annet som jeg er interessert i. Prøv å lese de unge. Hva er det du har lyst til å gjøre? Tror man kommer lenger, slipper man flere, slipper man ikke alle med noen diagnoser.
Ja, og at folk kan få drive med de tingene. Jeg har bare hørt så mange fine historier om unge som har slitt på skolen, og for eksempel har fått jobb på en gård, eller får gjøre noe, eller fått et sløyd verdsted, og som 16-åring plutselig åpnet sin egen shopp og solgt varene sine. Det er jo dødskult. Det blir jo dyttet inn i en sånn... Jeg er veldig glad i offentlig skole. Jeg er jo glad i løvetannbarn, og man kan gå inn i noe som er så konformt og sånn.
Har man noe som er sterkt inni seg, eller tanken på at har man noe som er sterkt inni seg, har man en drøm som bare brekker man gjennom. Det har jeg veldig tro på, men det er ikke alle som har den styrken. Og det er et par folk av oss som trenger hjelp til det, sånn som du da. Det er plentig av folk som har gått på offentlig skole, flyttet over til steinerskolen og fått et annet liv for eksempel. Og steinerskolen er kanskje riktig for noen, feil for noen andre, men jeg tror at i en eller annen del så handler det om å finne det som er
passion for deg da, det som er lidenskapen din, det som gjør at du er lykkelig da, det som gjør at du får fokus. Og så er det ikke alle som har de ressursene rundt, som gjør at man aldri blir sett. Og da må vi ha venner som er flinke til å si sånn, du er egentlig ganske flink til å, mener du det? Ja.
Gjør litt mer av det. Ja, det er sant. Men alle de tingene du har gjort er jo ting som for andre kanskje virker litt skummelt til å hoppe inn i. Og jeg kan jo se for meg at du også synes det er liksom «Å, jeg skal lage denne filmen, skal vi gjøre dette her?» Og ting du skal gjøre for aller første gang. Men det er noe i deg som ikke klarer å stoppe, eller du må. Jeg er litt dum, skjønner du. Jeg er litt dum i møte med fare. For jeg har mer lyst enn jeg har frykt.
Ikke sant? Og det gjør at den terskeren som folk kjenner på, jeg hopper over den, så jeg kjenner den frykten, og behandler den ganske raskt, for at lysten min overtar. Og det har jeg fått litt trøbbel for, men mye mer igjen for. Det der å kjenne at jeg har et driv, et ønske om, og det ønske om, det er som regel sterkere enn aversjon eller frykten da.
Har du noen gang sagt nei til noe fordi du har vært redd? Dop, hver dag Jeg har aldri testet dop Og der er lysten min svakere enn frykten min Alle har lyst til å teste dop, tenker jeg Fordi det virker som at det er så jævla fett for folk som digger det Men jeg har sett så mange dritsøt på det At jeg har blitt sånn ordentlig, ordentlig redd for det Samtidig så er jeg glad i huet mitt Jeg er glad i
jeg har lyst til å beholde det i nervebanen jeg har, for jeg synes det funker. Men det er jo den tingen som jeg kommer på sånn raskt, at der har jeg større frykt og kontrollbehov enn jeg har lyst. Ja, det kan jeg skjønne. Du har ingen prosjekter eller noe? Nei, jeg har...
økonomisk risiko, hva starter nå? økonomisk risiko nå har vi jo et sånt politisk system og en verden som spesielt for unge gjør det jævlig vanskelig for oss det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet som igjen, hvis du ikke kommer inn på boligmarkedet så ligger du etter økonomisk det blir lagd en eller annen sånn enorm vanskelighet for oss selv da jeg har vært heldig det innser jeg
I forhold til økonomi, jeg har alltid hatt muligheten til å jobbe. Så økonomi per se har aldri vært drivkraften min til å holde på med det jeg holder på med. Men det tror jeg ikke det hadde vært heller, selv om jeg hadde vært i økonomiske vanskeligheter. Jeg hadde heller, jeg er jo ekstremt ignorant og arrogant å sitte og snakke om når jeg faktisk har hatt det litt enkelt når det kommer til det.
Men jeg har jobbet svinehardt for å få det til. Og jeg har enorm respekt for folk som sliter, og det er jo gjerne mange som sliter nå. Jeg skulle ønske at det ble gjort, jeg er ikke så glad i å snakke om politikk, men jeg skulle ønske at det ble gjort politiske tiltak for å hjelpe folk som har det hevig. Sånn at folk ikke skal ha økonomi som en drivkraft i livet sitt. For jeg tror økonomi som drivkraft ikke er sunt. Det skjønner jeg.
Du har jobbet mye foran kamera, foran og på scenen, men du har jobbet mye bak også som regissør. Hvordan har det vært for deg? Jeg elsker det. Jeg har gjort ekstremt mye reklame med veldig mange flinke folk i en shoppe som jeg er veldig glad i.
og en av de tingene som virkelig er givende med at jeg får lov til å gjøre sånn nesten alt jeg holder på med har jeg med meg hele tiden det er du som har gjort maksimalen det er sånne prosjekter som bare følger meg mens reklame er jeg møter dritflinke folk som AD'er og tekstoppfattere som
udiskuterbart er noen av de mest kreative, kapable menneskene i Norge, som jobber mot en kunst som brenner for det produkteret har. Så jeg møter masse positivitet, og så jobber vi sammen, lager noe som jeg er stolt av, og så får det lov til å holde på å leve sitt eget liv. Så jeg er veldig stolt av det, jeg er veldig glad. Jeg har et yrkestolthet i det, og er veldig glad i veldig mange av de tingene jeg har gjort, men det var veldig deilig å kunne gjøre ting som...
leve fint uten meg. Det synes jeg er det. Ja, sånn at du ikke har ansiktet ditt på det. Nei, ansiktet mitt er ikke det. Jeg er stolt av det når jeg ser det på TV, og jeg klarer fortsatt ikke å, selv om jeg vet ikke hvor mange hundre reklamefilmer jeg har lagd, men jeg har fortsatt en sånn spent følelse i magen når jeg ser at det kommer en reklame på kino som jeg har lagd. Jeg husker første gang jeg var med i en spillefilm med Johnny Wang, så kom den der Universal-logoen opp, så var det sånn
Har jeg vært med i en film som har sånn logo foran? Det var så svært for meg. Og det har aldri sluppet. Hver gang jeg ser en nordisk film, eller Warner Brothers, eller et eller annet sånt,
Så skjønner jeg ikke helt. Det har ikke helt gått over for meg. Enda. Det er så deilig da, å fortsatt ha den følelsen. Ja, da blir du overrasket heller. Du har gjort mye, men hvordan er det? Får du den følelsen når du ser, liksom, åh, der er jeg i den filmen, og alle her skal se på. Får du det, liksom? Ja. Kjenner jeg et veldig sånn... Jeg snakket med hun som har regi på stykket, som sier sånn der, liksom, ikke tenk på publikum, Maxi, liksom.
Jeg tenker på publikum. Det er viktig for meg. Det er viktig for meg hva hun på tredje rad føler. Det er viktig for meg at alle er med, at de skjønner hva jeg gjør. Det har alltid vært det. Når jeg går på scenen, så har jeg ikke en bevissthet rundt nødvendigvis. Det er ikke det jeg tenker på, men hele virket mitt og yrket mitt og ønsket mitt er å formidle historier til et publikum som får noe ut av det jeg gjør.
Og jeg klarer aldri helt å vende meg til at det jeg sier er verdifullt for folk, men jeg er enormt takknemlig for det. Hver eneste gang folk kjøper billetter og kommer inn og ser på det jeg gjør, eller lytter til det jeg gjør, eller finner verdier i det da. Det er skikkelig fint. Jeg ser på klokka at vi må videre til spørsmålsrunden. Vi har fått veldig mange spørsmål da.
Vi kan ta på den første, for denne er på lyd. Er det noen som sier noe? Det er noen som sier noe.
Kjære Axel, nå skal man jo egentlig komme med en sånn hilsen eller noe, det er ikke så farlig, og det er ikke så mange ting jeg lurer på sånn egentlig, bortsett fra, vi er jo en gjeng som kjører motorsykkel sammen, hvor du da kom på navnet Fuck It. Hvorfor Fuck It? Og ikke liksom kose gutta, eller gutta med liten tiss, eller sånne ting. Det er egentlig det eneste jeg lurer på. Så bortsett fra det, så gleder jeg meg til å se deg på teaterscenen, som Jesus, og gleder meg til å høre deg synge. Kjære Herman, fire år.
Grytter med liten tiss kunne vi ikke helt av åpenbare grunner Men du skal få en liten sånn patch, Herman Hvor det står Gjern Enestad som har liten tiss Det skal du få Nei, vet du hva? Vi har en motorskikkeklubb Som blant annet Herman er med Og Den startet egentlig
Første tanke min, eller når det kom som en tanke, var at jeg alltid drømte om å få spesialagd en custombygd en sykkel akkurat som jeg skal ha den. Og så har jeg aldri skjønt hvem som skal gjøre det. Og så møtte jeg en fyr som heter Rikken. Rikken Custom, som er et vilt, fet fyr. En sånn ordentlig, ordentlig kunstner når det kommer til motorsykler.
Og hadde han hørt at jeg sier det sånn, faen hvor gir, er du nesen ut eller faen? Da hadde han blitt sur på meg, for han er ikke så opptatt av, eller for det første er han ganske dårlig til å ta imot skryt, og for andre så mener han at han bare er mekaniker, at det er normalt det han gjør, men han gjør ikke det, han lager helt fantastiske ting. Og jeg har kjent han en stund, og Øyriken er et veldig oppegående menneske som har opplevd enormt mye, og han har blitt for meg en veldig nær venn, og
i samtalen med han om ting som har betytt mye for meg, så er fuck it det har vært et sånn gjennomgangstema, hvor jeg sier sånn jeg lurer på det, jeg er litt stresset for det her, eller jeg tenker bare, fuck it det er ikke det som er pakka og så forteller han meg hvordan han ser på det og hans måte å se på livet på er en måte jeg gjerne skulle implementert mye mer tidligere han har levd det ganske sånn
Rikt liv da, hvor han har vært i mange skarpe situasjoner, og hans måte å deale med ting på er å skille snør og barter da. Se hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Og noen ting skal man gi faen i. Fuck it. Så det er ikke at man skal gi faen per se, at man skal si de som sånn der fuck livet, eller vi gir faen eller noe sånt, men det er bry deg om de riktige tingene. Det er det det handler om. Simple art of not giving a fuck.
Helt riktig Jeg har lest den boka da, den er veldig bra Det er litt samme for meg Er det noen filmer du angrer på at du har spilt i? Nei, det er ikke det Det kan hende det er det Men jeg har stor respekt For filmskapere Som jeg har jobbet med De fleste av dem er nære venner av meg Noen ganger kan jeg tenke at Det er ikke den filmen jeg er mest stolt av Men jeg vil ikke være foruten en eneste Av de opplevelsene da
Så hvis spørsmålet hadde vært, er det noen filmer som du ikke er like stolte av som andre? Ja, det er det. Det er noen som jeg synes at, faen, der kunne jeg gjort det bedre, og der var jeg ikke på en god plass i livet, og hadde jeg fått gjort den filmen nå, så hadde det kanskje blitt bedre og sånn. Men det er ikke en eneste opplevelse jeg ville vært foruten, en eneste situasjon, et eneste møte med folk jeg ville vært foruten.
Det er veldig kjedelig å se på en film hvor skuespilleren går ut og snakker om at de angrer på at jeg var med i denne. Plutselig er det noen som synes det er sin favoritt. Ikke bare det, men det er noen som har skrevet det. Det er noen som har brukt flere år av livet sitt på å få skaffe penger, resisjere sitt. Og så kommer en skuespiller som har et stort ansikt utad som kan kaste en dritt på noen som
kanskje er stolt av, da. Og det kjenner jeg bare at det er en sånn, for meg i hvert fall, en sånn loyalty code, altså. Du bare, ikke snakk dritt om forholdet du er i, ikke snakk dritt om kollegaer du har, generelt ikke snakk dritt om folk, tenker jeg er kanskje grei. Hvis du ikke har noe bra å si, hold tåta, det ble det mye til å si. Hold tåta. Hvordan føles det å være den desidert beste skuespilleren i Norge? Hadde jeg følt det, da hadde jeg
antakeligvis hatt det helt sånn fantastisk hele tiden, men det føler jeg jo ikke da. Jeg føler at vi har enormt mange dyktige skuespillere, og jeg synes det blir flere og flere. Jeg synes det kommer unge folk. Jeg er veldig glad for at jeg får holde på. Jeg føler at jeg kan ting om yrket nå som jeg ikke kunne før, og jeg føler at jeg flytter meg, og det er deilig. Og jeg føler at jeg har fått masse tilbakemeldinger på at i hvert fall enkelt av de tingene jeg har gjort funker.
Det tar jeg med meg. Det er jeg stolt av. Men vi er aldri bedre enn det siste vi gjør. Så jeg har aldri blitt mett. Jeg har aldri blitt fornøyd. Og jeg har aldri tenkt at jeg er best. Faktisk. Jeg tror jeg hadde gjort at du ikke hadde blitt best heller. Hvis du tenker at du er best, så blir man jo ikke alltid det. Men tusen takk for komplimentet til mennesket som har skrevet din spørsmål. Hvilke film synes du har vært morsomt å spille i? Oi.
Det er mange, mange, mange filmer som... Altså, for meg så er filmer og teaterstykker og noen musikaler lukter og smaker. Hvis noen sier UNO, så vet jeg, jeg kan alle luktene, jeg vet hvor vi var, jeg vet... Det er et helt liv, og det å være på et filmsett for folk som ikke har vært det, man blir så sammensveiset, man blir så gode venner, man blir så glad i hverandre, man blir så nære, og jeg har det gjennomgående
bra på jobb. Jeg synes filmmiljøet i Norge, spesielt som er det miljøet som jeg kjenner best, er et jævla godt sted å være. Jeg synes det er et inkluderende miljø, jeg synes det er et velkommet miljø, jeg synes det er et reust miljø. Jeg tror kanskje hvis jeg skal trekke fram en film, så er nok Uno den filmen som er, fordi vi var en gjeng. Vi var en helt sånn, jeg så på en sånn blått lærrett, blått lærrett å være sånn...
et sånt, hva heter det da? Sånn panel, sånn debattpanel greier som var på blå før, hvor man satt og snakket om hva man skulle i gang med. Så nå ser jeg på det der hvor vi når vi skulle lansere UNO og sånn, og ser hvor jævlig høy og mørk jeg er, og hvor sikker jeg var, hvor
Trygge jeg var i den situasjonen Og hvor bra vi hadde det Og jeg synes det er noe Veldig, veldig, veldig fint med akkurat det Det er det første jeg gjorde Jeg hadde aldri hatt regi på det Jeg fikk lov til å gjøre en spillefilm Det var helt magic Så det var en helt fantastisk situasjon Fantastisk opplevelse Nå ble jeg banket på døra her Men vi så ikke i oss
Det er fem minutter til. La oss holde på litt til. La oss holde på ti minutter til kvarter til. Da kommer Birgitte til å få helt på nytt. Fordi akkurat det her da. Jeg er veldig glad i filmfestivaler. Fordi jeg er glad i det som heter Q&A's. Det å møte publikum, og det gjør jeg nå. Så la oss bare kjøre. Det er mange spørsmål. Når kommer Steyr ut? Åh!
Stare er, for de som ikke vet det, en tv-serie som er laget av Viaplay og Monster, hvor jeg har regi og en av hovedrollene. Det er flere hovedroller her, blant annet en jente som heter Hanna Allovsen. Hun er magic. Helt magic. Jeg har til gode å se en jente i hennes alder, hun er 19 når hun spilte, som har det register. Hun er sinnssyk.
Jeppe Beklærelsen, Andal Torpa med Marianne Såstad. Det er døds masse bra folk med. Og jeg har fått lov til å skrive låter. Jeg har fått lov til å fremføre musikk. Det er to sesonger som er laget. Men fordi at Viaplay har hatt issues, tror jeg, med noen sånne sportsrettigheter og noen greier, så ligger den serien på hold. Men det er klart den kommer. Den kommer. Forløpig er det planlagt at den kommer i...
Til løpet av nyåret vel Men la oss se Herregud så spennende så den sitter helt klar I banken Ja den er så klar og jeg er så klar også Jeg er så sinnssyk Jeg er så klar for å vise det Handler om en rockestjerne Som Mens han driver å holde på Å ødelegge karrieren sin Fordi han tenker at han ikke trenger publikummet sitt Så får han en datter i fanget Som han ikke har tatt ansvar for på 16 år
som å prøve å turnere det å være pappa som han er ekstremt dårlig og altfor egoistisk til med en karriere som han ikke helt skjønner hvordan han skal deale med. Samtidig så er det da en jente på 16 år oppi det hele som har mistet mammaen sin og som får en pappa som hun ikke har lyst på. Det er helt sånn, det er så sinnssykt fint, det er et ordentlig, ordentlig fint manus. Det er en idé laget av Piga Lykke
Nei, jeg er dødstolt av det. Dritstolt av det, så jeg gleder meg til det kommer ut. Det kommer ut. Svaret er at det kommer ut. Jeg vet ikke helt når. Nå fikk jeg lyst til å si det. Du hørte kjempespennende. Er du kristen? Det er et litt vanskelig spørsmål. Det er et litt langt svar. Det enkle svaret er ja. Det kan jeg forklare veldig enkelt. Det er at jeg tror på tilgivelse, selv om ikke det er det som kommer først for meg.
Jeg tror på kjærlighet, og jeg tror på omtanke for andre folk. Og det er det for meg kristendommen er. Når man sier at man er kristen, så tror folk at man ikke er åpen for andre religioner og sånn. Jeg kunne ikke brydde meg mindre om hva folk tror på. Hvis du finner en Gud i Mohammed, hvis du finner en Gud i Krishna, hvis du finner en Gud i hva som helst, I do not fucking care.
Det eneste som er viktig, er at man finner noe, et livssyn, som gjør at man blir den beste versjonen av seg selv. Fordi at vi mennesker har en hang til negativitet, vi har en hang til lyster og synder og alt mulig, og jeg snakker av dyp erfaring. Jeg er ikke flink til å leve livet, jeg har ikke vært så flink til å leve livet, jeg har gjort feil gang på gang på gang på gang på gang. Men jeg vet at
hvis jeg hadde hørt litt bedre på de ordene som noen smarte folk skrev for lenge siden, om det er Koran, eller om det er Bibelen, eller hva det måtte være for den det gjelder, så hadde jeg kanskje ikke vært så grådig, så hadde jeg kanskje ikke vært så sint, så hadde jeg kanskje ikke vært så hevnlysten. Og det er det religion er for meg. Religion er for meg en livsfilosofi, en livssyn. Og så er jeg kristen bare av helt naturlige årsaker. Når jeg vokste opp i Norge, så var kristen om statsreligionen.
Det var kirken vi gikk til. Det er kirken vi ble konfirmert i. Fordi at Norge var et kristent land. Nå er vi et sekulært land som omfavner flere kulturer. Takk og lov for det. Jeg har prøvd å finne ut av for eksempel hvor det står i Bibelen om homofili. At det er synd. Et sted. Tredje mosebok. Ikke Nye Testamentet. Gamle Testamentet. Det kan vi legge til side.
Men seksuell umoral, det betyr utroskap. Det betyr sex med samkjønnet. Det betyr sex før jeg er gift. Det sliter de fleste av oss. Så jeg ser på homofili på like linje som all annet seksuell umoral. Og når det gjelder sex før rekneskapen, nå er jeg heldigvis gift da. Så jeg slipper å synde. Men jeg og kona mi hadde, vi var fysiske før vi gifte oss. Og jeg synes det er greit.
Så jeg tenker at hentet det som du tenker er valid for deg, og ikke drive og krangle på de tingene du ikke er enig i, det er ikke så viktig. De viktigste tingene er de der hovedlinjene, og det er kjærlighet, omtanke og tilgivelse. Det er det for meg. Og så er det noe annet for noen andre. Og religion er en helt personlig sak. Og så kan du si, ja, men det der er ikke religion, det du snakker om, det er ikke kristendomvaksling, det er helt normalt, det er humanisme. Ja, ja.
Ja, ja. Kall det hva du vil. Jeg kaller det kristne, for det er bare det jeg er opplært i. Men det kan hende at det jeg driver med er humanisme. Jeg bare tror på at folk er smartere enn meg. Hva er din favorittfilm andre har spilt i? Åh! Filmer som andre har spilt i? Første film som kommer opp ofte er Heat. Fordi at jeg føler at det er en film som omfanner liksom alle sjangeret nesten. Det har action-aspektet, thriller-aspektet, et sterkt drama-
Alt av det tidlige av David Fincher, Fight Club, Seven. Jeg er jo utrolig glad i filmen da. Så jeg vet ikke, jeg kan holde på, holde på, holde på. Men faen, det er... Så synes jeg vi lager fine filmer i Norge. Jeg synes vi har masse, masse, masse flinke folk. Masse flinke folk både bak og foran kameraet i Norge. Og jeg føler at vi er...
Stert rust til å gå inn i kampen mot både Hollywood og Scandi-film. Jeg synes vi blir flinkere og flinkere. Hva er det beste og verste minne fra hodetjegerne? Et av de verste minne fra hodetjegerne var at jeg holdt på å drepe kameramannen, som er en ekstremt god venn av meg. Jeg sitter i en sånn gaffeltrøkk-traktor, og så låser gassen seg.
Han ligger foran, og Jonas Andreas Andersen, en av Norges beste regissører og en jævla god fotograf, han har steintro på meg og ligger supertett. Men det er jo en hund som er spidda på en gaffer, og den gafferen er alt for nærme han. Og så kjenner jeg bare at gassen sitter fast.
Og jeg merker at jeg går tettere og tettere på Og det er jo ikke han som kjører Det er jo en annen fyr som kjører den Så jeg må bare kjøre traktoren ut i grøfta For ikke å kjøre inn i han Med spidde? Med spidde Å fy faen Ja, det var jævla skummelt Gøy historie etterpå Morsomste med hoddeggerne Det var en fantastisk gøy film å gjøre Morten Tyldum
Har jeg ikke jobbet med siden, men han er en av de beste regissørene jeg jobber med. Han er helt artist når det kommer til film. Han kan lese et manus og forstå ting som ingen andre forstår. Han kan adoptere en bok på en helt annen måte enn noen andre. Jeg har et enormt godt samarbeid med han som jeg savner ofte. Jeg er veldig glad i han. Jeg er veldig glad i hva han har fått til og hva han får til.
Dere eier produksjonsselskap sammen? Sammen, ja. Jeg og Morten og Nikolaj og Nikolaj Kuklevrok og Jens Lien og morfilm Guri Neby som er bedre enn alle andre til å drive med. Når du har jobbet så mye som regissør selv, hender det noen ganger at du tenker hvorfor gjør du sånn? Ja, det hender. Det er et av mine verktøy.
Og da har jeg blitt flinkere og flinkere til å lære meg å ha en kreativ, konstruktiv samtale. Sånn at jeg ikke kommer inn og sier, det synes jeg er dårlig faktisk. At jeg heller ikke kan si, hva med det her? Kan vi også gjøre det? Kan vi teste det her? Og jeg er veldig glad i samhandling selv. Jeg er veldig glad i når jeg har regi at folk kommer med forslag.
Jeg jobbet med en regissør som heter Ridley Scott, som er en av lysende inspirasjon for meg når det gjelder filmskaping. Jeg synes han er en fantastisk dyktig fyr. Og da var det en av skuespillerne på den filmen vi gjorde som spurte liksom, du, jeg føler ikke at jeg får noe regi her, liksom. Og da tok han alle skuespillerne inn, og der sitter jo dritt flinke folk, liksom, og så sier han sånn, nå må dere se rundt det bordet her. Grunnen til at jeg har valgt dere,
er fordi at jeg skal slippe å jobbe selv. Jeg stoler på dere. Hvis dere ikke hører noe, så er jeg fornøyd. Sånn, nå kan vi jobbe. Min erfaring med dyktige regissører er at de er trygge. De er tryggere enn mindre erfarne regissører. Det er spennende å høre hvordan folk jobber. Alle jobber på en veldig forskjellig måte.
Hva er den største forskjellen mellom filmskuespill og musikteater i forhold til kraft? Jeg snakket litt om det i sted. Jeg snakket litt om det at det er ganske mye som skjer utenfor. Og en av de viktigste tingene er at jeg som skuespiller, filmskuespiller, eier pausene mine. Hvis jeg har lyst til å holde et øyeblikk, hvis jeg har lyst til å vente med en replikk, så gjør jeg det. Det er umulig. Fordi det er en eller annen rytme som går. Det er en eller annen fyr som skal svare på noe jeg sier. Så det er helt sånn at du er mye mer...
fengslet til et rammeverk enn det du er når du spiller film og det er kanskje det viktigste Hvorfor ble det ikke Nobel sesong 2? Åh, det må du spørre Per Olav Sørensen om Jeg har lyst til å gjøre sesong 2 av Nobel enda jeg Jeg har tre forskjellige storylines som jeg har lyst til å gjøre men Per Olav følte at det var gjort Per Olav Sørensen som var regipere han følte at serien var gjort at det var det den skulle være Jeg vet at de snakket om det jeg vet at Monster ville gjøre det
Og jeg vet at det ble skrevet noen manus og sånn, men... Per Olav. Ja, vi har lyst til hele gjengen. Det var så gøy! Det var en jævlig gøy, det var en sinnssykt gøy tv-serie å spille inn. Vi ble en ordentlig, ordentlig, ordentlig, ordentlig vennig gjeng. Det var veldig gøy. Det så man også, det var et skikkelig kult prosjekt. Ja, det var supergøy. Vi hadde en sånn WhatsApp-gruppe som bare varte i ti år etterpå. Hva er den tøffeste og vanskeligste scenen du har spilt?
vanskeligste og tøffeste scenen jeg har spilt. Det tror jeg faktisk jeg holder på å spille nå. Men det er fordi at det er så nytt for meg nå. Men det å synge Gethsemane i Jesus Christ Superstar, som er en samtale mellom Jesus og Gud, det handler om å være redd for å dø. Og så er jeg på en eller annen måte fengslet til den sangen og fengslet til de orda og
Det er et høy vanskelig skrad, og det hadde vært så mye, mye enklere for meg hvis jeg kunne fått bestemt skjerd. Men nå har Andrew Lloyd Webber bestemt rytmen min. Så det synes jeg er utfordrende. Men jeg begynner å nærme meg, skjønner du. Er det vanskelig å få tankerekkenet til å gå så fort? Eller er det underteksten? Kroppen stopper. Når vi blir redde, så skjer det noe med kroppen.
Og det første kroppen vil, er å være stille. Vi har lyst til å ikke si noe. Hvis man gråter, så snører seg halsen. Jeg er nødt til å lære meg å vise de følelsene jeg er vant til å vise, på en litt annen måte. Og det er en teknisk vanskelighet. Hvordan møtte du kona di? Åh, jeg er ikke så glad i å snakke om private ting. Hun er fra Voss. Jeg møtte henne på Ekstremsportfestivalen på Voss. Over mange, mange, mange år. Åh.
Vi hadde begge kjæreste, alltid. Og så et år vi ikke hadde kjæreste. Og da? Da har vi alltid gitt det. Det er så hyggelig. Jeg spurte om hun hadde lyst til å sende inn et spørsmål, og hun sa hun skulle gjøre det, men hun har ikke gjort det enda. Kan jeg sjekke om hun har gjort det? Jeg gjør det. Og så sender jeg inn en melding. Sitter fortsatt i studio og rekker det. Sånn. Skal vi se da.
Jeg spurte Vinny også, fordi han har vært her i studio og fortalt en historie om at han hadde vært på besøk hos deg, tatt noen glass vin, og så hadde han trynet på sparksykkel på vei hjem og brukket kragebenet. Ja, vi drakk ganske mye, tror jeg. Så da tenkte jeg at det hadde vært gøy med han stillingsversjonen min, da han hadde ikke sett den. Og Vinny er en fin fyr. Vinny er jeg veldig, veldig glad i. Han er en veldig fin fyr. Det er det. Det er alt.
Det er et dårlig spørsmål. Jeg elsker deg, står det bare. Åh. Du hørte det her først. Men det er hyggelig. Eller jeg elsker deg, som hun skriver. Åh, ja, for hun er jo fra Voss. Voss, ja.
Vossatøs, som det heter. Heter det Vossatøs? Vossatøs heter det. Kaller seg det selv. Det er ikke noe som jeg har fått på. Nei, det er så hyggelig. Og dere har, jeg vet at du ikke har lyst til å snakke så mye privat. Vi har noen unger og vi har noen greier. Dere har noen unger og noen greier og et hus og... Noen greier. Dette ble jo en kjempefin episode. Jeg vet jo at du har en markedsføringsansvarlig fra Folketeatret som står og tripper utenfor. Fordi du skal rett inn i akttona. Ja, den har egentlig begynt. Den har egentlig begynt? Og hvordan gjør den det uten Jesus?
Jeg kan ikke begynne uten meg. Men igjen, publikum er viktig. Publikum er viktig. Men jeg skal gå nå. Nå er jeg stresset der ute. Men det var så hyggelig. Jeg ser det på som en stor ære at du tok en pause fra prøvene. Jeg synes det er utrolig hyggelig å være her. Og så er jeg veldig... Jeg husker når 7.30 kom,
Så husker jeg at jeg tenkte sånn, shit, hvorfor får de med seg så mye mer enn det mainstream media får? Jeg følte at 730 var så oppånikka på bevegelser og kultur. Så fortsett med den greien der. Birgitte, kom hit da! Kom inn! Prøvene dine starter om fem minutter. De venter på deg på teatret. Ok, nå stikker vi. Ok. Ha det bra!
Det var aller siste episode på det åpne markedet. Og fra og med neste tirsdag kan du høre alle episodene våre eksklusivt på Podimo. Gå inn på podimo.com slash 730 så får du 60 dager gratis flytting. Tusen takk til alle som har fulgt oss så langt på de over 100 episodene. Og så håper jeg selvfølgelig at du blir med videre til Podimo der det er like bra innhold og dobbelt så mange episoder. Vi høres!
Hver tirsdag og torsdag på Podmo. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har lyst til å ha som gjest. Husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story. Da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!