Velkommen til syvtrettig.no
Har du lyst til å bli skuespiller i en internasjonal suksess, jobbe som regissør og manusfatter samtidig som du er en aktiv samfunnsdebattant? Det kan kanskje min neste gjest hjelpe deg med. Velkommen, Ulrikke Falk. Første spørsmål er, hvor mange timer har du i døgnet? Du har gjort så sykt mye. Jeg synes det er veldig hyggelig at du sier, for det er ikke min fortelling om meg selv. Jeg har bare 24 timer i døgnet, men ja.
Jeg skjønner det, for man samlinger seg jo med andre, og da tenker man jo at alle andre får til så mye mer enn seg selv, men jeg tror alle kan samlinge seg med deg og tenke at du får til mer enn deg. Fordi jeg gikk igjen da, du har åpenbart spilt i Skam, men du har spilt i flere andre serier også. Laget en kortfilm, vært med i en dansk reportageserie, gjort to podcaster, du har ansatt som regissør, gjort en TED-talk.
Jeg jobber som DJ, som voksetrener, jeg har skrevet bøker, og så tar du en bachelor samtidig? Ja, det er jo de siste tre årene da. Det er gøy å si DJ. Jeg har hatt to DJ-gigs, liksom. Hvor mange må man ta før man kan kalle seg? Er jeg DJ? Nei, det vet jeg faktisk ikke. Men jeg ville nok ikke sagt at jeg var en DJ, men det er hyggelig å si.
Men det gjorde at listen ble lenger Så skal jeg også ta den på CV-en min Ja, ja Det er kult Det er veldig hyggelig at man er Sånn at jeg får komme hit Og så lister du opp alle prestasjonene mine Det er jo sånn En liten selvtillitspust Ja, jeg tenker at du skal gå ut her fra Tre centimeter høyre Ja Du får jo ikke så mange ting på listen Hvis ikke du er veldig åpen Så er du åpen Ja, hva tenker du på da? Hvordan åpen? For nye ting, nye opplevelser Ja, sånn ja
Ja, jeg er jo det. Jeg tror jeg på en måte, egentlig så tenker jeg at jeg er veldig lukket. Jeg er veldig glad i rutiner. Jeg har veldig behov for rutiner. Så alt som er liksom sånn reise til andre land, bo på hotell, alle de greiene der stresser meg masse. Men så fortsetter jeg å gjøre det. Og hver gang jeg gjør det, så hater jeg det å være sånn, dette, jeg må hjem liksom. Så du angrer litt hver gang du har begynt? Ja, men...
Det går jo. Jeg bare må stå i den hjemlengselen, tror jeg jeg har mye. Og så må jeg bare lage meg nye rutiner. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg fortsetter å gjøre det når jeg synes det er så vanskelig. Hva er det du synes er vanskelig? Å reise vekk, egentlig. Jeg er skikkelig dårlig på reising. Det var jo spilt inn en Discovery-serie i Sverige i fjor, så jeg bodde to måneder i Stockholm. Det var ligg av? Det var ligg av.
To år før der igjen så var jeg masse i Danmark, og det var den reportasjeserien. Og så er det liksom å holde foredrag, det er jo mye reising. Det er reising jeg tåler dårlig, da. Du er jo i en bransje hvor det er mye reising også. Ja. Har du vurdert å bytte? Nei.
Nei, men det jeg føler litt som manusforfatterveien som jeg ønsker å gå, handler litt om at da kan jeg være hjemme og skrive. Så det er ikke byttet av bransjen, men det er også en annen side av den. For nå går du på Vesteras tredje året, og tar en bachelor der i manus. Hvorfor begynte du med det?
Året var 2020, pandemien brøt ut, og jeg hadde jobbet som freelancer siden videregående, egentlig. Og hadde jo egentlig lenge kjent på at nå trengte jeg noe fast. Freelancer er dritvanskelig og slitsomt og krevende.
Og så kom pandemien også, da var det sånn, nå er det veldig viktig at jeg har noe å stå opp til hver eneste dag. Så det var, og så, det var på en måte det som utløste det, hvorfor det skjedde først for i 2020 da. Men jeg har jo, jeg elsker å skrive, jeg elsker film og TV, jeg elsker alt ved å være manusforfatter. Så det var bare noen brikker som falt på plass, hvor jeg var sånn, det er jo det jeg skal gjøre. Hvilken sjanger liker du best å skrive i?
Det må jo bare være drama. Sosialrealisme er veldig en til en. Jeg har enda ikke klart å... Det er ikke sci-fi og high concept greier jeg skriver. Det er nære ting? Ja. Har du snakket med serieskaper av Skam, Julianne Dæmon, dette? Ja. Så du har snakket med henne, kanskje fått noen tips, noen råd?
Ja, og så fikk vi jo jobbe veldig nært med henne da vi spilte inn Skam, og da fikk jeg jo se noen av hennes arbeidsmåter, på en måte. Er det hun som har inspirert deg til å ville bli mannsfatter? Det kan man faktisk si, ja. Fordi jeg gikk jo fra videregående og var sånn, hva faen skal jeg gjøre? Jeg har fått en liten rolle i en nettserie.
Jeg får jo gjøre det Da tjener jeg penger Jeg visste jo ikke hva jeg ville bli Etter videoen, jeg har aldri hatt noen klar plan Og så å se hva hun har fått til 100% inspirert meg Til å tenke at det er mulig for meg også Jeg visste jo ikke at det var mulig Ja Og så var du på noen andre auditioner
Det er den første audisjonen jeg har vært på noensinne. Det går greit. Har du vært på noen audisjoner etterpå? Ja, det har jeg. Er det noen du ikke har fått? Ingen. Altså, jeg har ikke fått noe av... Du har ikke fått noen av de audisjonene du har vært på etterpå? Nei, nei. Ikke sånn at jeg har fått alle. Nei, jeg har ikke fått noen. Det er jo en...
For folk som har jobbet som skuespiller lenge så er det veldig vanlig at man går på mange audisjoner man ikke får. Det kan være alt fra 200 til 10 stykker på en audisjon. Sannsynligheten for at du får den ene rollen er jo liten, men veldig gøy. Hvordan føltes det å ha fått din første rolle, første audisjon, og så gjør du ikke det etterpå? Nei, det er jo litt sånn rar, absurd...
Inngang til en skuespillerkarriere Så mest sannsynlig Det største jeg noensinne kommer til å gjøre Har jeg allerede gjort som skuespiller
Og det første du gjorde? Og det var det første jeg gjorde. Så hvor går man derfra på en måte? Og jeg husker jo i begynnelsen, når det kom rolletidbud, så var jeg sånn, dette er ikke bra for meg, jeg skal ha mer. Hadde en eller annen standard da, fordi jeg trodde at nå, jeg vet ikke at jeg hadde et, jeg hadde rett på noe som var større, og liksom fortsette å oppnå suksess. Folk snakket jo mye om at dere måtte være forsiktige med hvilke roller dere tok, og veien videre, og
Men vi ble jo også lovet lysende i media da, lovet lysende karriere som skuespillere, og det er jo fortsatt dritvanskelig. Vi, altså, jeg vet ikke. Jeg har liksom ikke helt fått til det der å være skuespiller. Og jeg er ikke helt sikker på om det er det jeg vil, og det tror jeg også gjør at jeg ikke jobber så systematisk og konkret med å
Og hele, ja, få noe nytt da. Du har jo spilt i flere serier da. Ja. Det er ikke så mange skuespillere som har gjort alt det du har gjort. Nei. Så du har jo fått det til. Ja, kanskje en gjennomgående greie i denne podcasten, eller i dette intervjuet, jeg sammenligner meg alltid veldig høyt, så jeg er sånn...
Ah, Linn Skåber har gjort mye mer enn meg, så derfor er ikke jeg... Linn Skåber startet litt tidligere enn deg da? Ja, det gjorde hun. Det er veldig mye som... Men ja, ja, ja. Det var trist om du som er litt yngre enn henne hadde gjort mer. Ja, det er det. En som har jobbet fulltid som skuespiller siden hun var ung. Ja, men jeg har en tendens til å sammenligne meg opp og tenke at som skuespiller så har jeg... Og det tenker jeg.
At jeg ikke får til å være skuespiller. Det gjør jeg. Det er sikkert mange som sammenligner seg med deg og tenker at de ikke får det til å. Ja. Hva tenker du om det? At du setter ting i perspektiv. Du har jo rett. Ja. Jeg tror det er jo ganske... Linn Skåbre hadde også syntes det var gøy å spille i Skam. Ja. Spilte ikke hun deg i den remakeen? Nei, Linn i Meister gjorde det. Hun spilte Nora. Hun spilte Nora, ja. Mhm.
I senkveld-remaken. Det var Linnemeister som var vilde. Hvordan er ditt forhold til Linnemeister i dag? Godt! Du gikk fra at du ikke visste helt hvor stort dette kom til å bli. Du hadde fått en rolle i en liten nettserie. Når var det du skjønte at dette kom til å klikke helt?
Aldri, og det tror jeg liksom Jeg har fortsatt øyeblikk nå i etterkant Hvor jeg er sånn, og ja, sant Det skjedde Jeg tror ikke det var mulig å Innse det når man var midt oppi det Men ja, det er en Det er to øyeblikk som jeg husker For jeg jobbet jo i Trondheim På disse tidspunktene på en kafé Så husker jeg liksom første gangen jeg ble gjenkjent
Og nå er det et veldig spesielt øyeblikk, fordi det var jo der det startet at jeg ble offentlig, på en måte. I det øyeblikket noen skjønte meg igjen. Og så er det en sånn... Det var på Rema 1000, så var det reklame for fiskekaker. Fordi det var en eller annen scene i Skam, hvor Nora lettet til fiskekakene sine, men Eskild hadde spist de opp.
Så da hadde Rema 1000 laget en reklame på sånn, vi har fiskekaker. Og da husker jeg at jeg var sånn, oi, dette her er stort. Men det var den Rema 1000-reklame som gjorde at jeg var sånn, oi, ok, det er big deal på en måte. Jeg husker det scenen så godt. Jeg var i Århus en gang, og da, rett etter at det kom ut, og da var det noen som spurte hvor jeg var fra, så jeg er i Norge, og de bare, ah, vi vil ha fiskekaker nå! Så jeg ble sjukt kjent, søvnene. Det er skjult.
Har du fått mange tilbud etter skam? Du har nevnt at du hadde fått noen som du hadde takket nei til. Noen audisjoner du ikke fikk? Ja, sånn ja. Nei, jeg har ikke egentlig fått... Altså, jeg har fått masse tilbud og muligheter. Mindre av skuespiller jobber.
Jeg tenker det er sikkert mange som hører på nå Som har lyst til å gjøre noe av det samme Som har lyst til å bli skuespillere Eller manusfattere Og om du har noen erfaring fra Å liksom skape noe Hvordan en sånn prosess fungerer Ja Jeg har jo gjort det Men ofte så I hvert fall i ett tilfelle så var det Vi arbeidet med en tv-serie Som vi pitchet for NRK Det var en dokumentarserie
Og den ble på en måte scrappet, og så fant vi ut at vi ville lage noe annet. Så jeg har vel aldri fått gjennom en idé som faktisk var min da. Hva betyr scrappet? Altså, avvist. Men den var først i produksjon? Nei, utviklingsfase. Og så ble det F4 i stedet for da. Ja, ok.
Så jeg pitchet inn et program, men så ble det vel på en måte at jeg ble holdt på som programleder, og så ble konseptet noe helt annet da. Det er vel ofte sånn med det at det begynner et sted og så ender det opp med noe helt annet.
ting må jo utvikles ja, også sånn det at man kjenner på man blir avvist for du skriver inn en leseprøve som er sånn eller pitcher inn en tv-serie som du bare har jobbet drit mye med og du elsker ideen så får du et nei på den men så får du et ja på har du lyst til å skrive på en annen tv-serie eller sånn, du får muligheter
Men ikke alltid akkurat sånn som du så det for deg selv. Ja, noen ganger kan det jo bli bedre også. Det er jo mange som opplever å få ting avgifts flere ganger, og så plutselig kommer en mye bedre mulighet. Han som lagde Squid Game, han hadde vel pitchet den i ti år, skrevet på den. Og han var kjempeblakk og måtte selge PC-en sin. Det er sånn J.K. Rowling-historia. Ja.
Jeg har måttet selge PC-en for å få råd til mat. Og så ble det Netflix aller største suksess. Ja, det er sjukt. Ja, det er vakkert med sånne historier. Men har du noe du selv vet at du har lyst til å jobbe med? Masse. Jeg sitter jo med... Alle har vel det. Det er bare mappe på Mac-en som fyller seg opp med ideer, og notat på mobilen som fyller seg opp med ideer hele tiden. Og det...
Alt til sin tid på en måte Det er David Mokkel var her Så sa han at han pleier å våkne opp Og få sånn syk idéer Og skrive midt på natten Ofte må han bare gjøre de med en gang Fordi når du har fått ideen da Sitter det mest Og det er jo TikTok-videoer Så det er litt lettere å få laget det Enn en hel tv-serie på natten Men han hadde sånn over 800 notater Til TikTok-ideer liksom Er det noe du kjenner deg igjen i? Å våkne opp midt på natten Ja, ja
Absolutt. Så kommer du fra Oslo, gjør du ikke det? Hvor i Oslo er du fra? Adamstuen. Adamstuen, det er jo veldig sentralt i Oslo, rett ved Bislett, for de som vet hvor det er. Og der vokste du opp med familien din, tvillingssøsteren din, her.
Det er ikke alle som vet at jeg har en tvillingsøster. Jeg elsker å snakke om tvillingsøsteren min. Jeg har en tvillingsøster, så har jeg en lillebror, så har jeg to stedsøstre som også er tvillinger, og så har jeg en halvbror. Åh, det er en ganske stor familie. Og mor og far er sammen? Nei, de er fra skilt. Når skilte de seg? Da jeg var seks år. Det er ganske tidlig. Husker du det godt?
Ja, jeg gjør det Vi bodde et år på Ås Så jeg gikk liksom Første klasse gikk jeg på En skole borte på Ås Og hadde liksom vokst Jeg hadde et år hvor jeg bodde på landet da på en måte Og så ble det slutt mellom dem Og da dro vi tilbake til Oslo Så jeg husker Det er ikke sånn super tydelig minner Men ja, jeg husker det
De bor begge i Oslo nå? Ja, de bor på hver sin side av, eller de har vokst opp med at de bodde på hver sin side av Therese Gata. Så jeg har alltid hatt de veldig nære, og det er jeg syndsykt glad for. Å slippe å pendle, liksom. Tenk om du måtte reise helt til oss. Nå må du jo reise lenger. Men det ga deg sikkert mye trygghet da du var liten. Og tvillingssøsteren din, hun har valgt en litt annen vei enn deg. Ja.
Hvordan vet du dette? Du har gjort bra research. Det er jobben min. Hun studerer, og dette her er litt komplisert, så jeg har ikke helt skjønt det jeg heller, men hun studerer fullfører nå i JUS, en master i JUS, og så skal hun studere neuropsykologi. Så hun vil bli hjerneforsker.
Åh. Det er en hjerneforsker og en... Eksponert. Ja, nei. En hjerneforsker og en mediebransjedame? Ja, jeg hadde tenkt å si mannsfatter. Ja, ok. Ja, hva tenker du selv at du er nå? Ikke at man må inn i en bås da, selvfølgelig, men...
Det blir vel Riktig å si manusforfatter Ja Det er det du har mest lyst til å gjøre fremover Ja Det er veldig mange som lurer på hvor du har blitt av de siste Man har vært vant til å se deg Og drev på forskjellige aviser anverdag Og mye På Instagram Ja
Men så plutselig ble det litt stille. Du slettet Instagram, gjorde du ikke? Ja, jeg var borte fra Instagram i ett år. Og det er jeg dritstolt over. Det skjedde på en måte... Jeg lagde den reportasjeserien i Danmark. Og den har vi jo ikke sendt til Norge. Så det er ingen som... Det er vanskelig å se den, hvis man er i Norge. Den heter Ulrikke uten skam? Ja. Og den handlet jo på en måte om min...
at jeg slet veldig mye etter skam, og på en måte ikke fant helt min retning på greier. Hadde fått så ekstremt mange muligheter, men jeg bare visste liksom ikke hvordan jeg skulle bruke det.
Ja, bruke de mulighetene og hadde det ikke noe bra. Så da, den serien handler egentlig litt om prosessen fra å ha veldig behov for å være eksponert til å skjønne at jeg måtte trekke meg tilbake og passe på meg selv. At det har sin pris å være så eksponert? Ja, at jeg måtte finne ut hvorfor jeg hadde behov for å være eksponert. Og
Og det var flere grunner til det. En ting er også at jeg engasjerte meg for feminisme og psykisk helse, og hadde jævlig mye å komme med, og mye jeg ville si. Men en annen side av det var også at jeg hadde behov for bekreftelse og å bli sett. Så den pausen handlet jo på en måte om å jobbe litt med det bekreftelsesbehovet, sånn at jeg kunne komme tilbake og være tryggere på hvorfor jeg hevet stemmen min, og hvorfor jeg hadde lyst til å bli hørt.
Du var jo altså 18 år da du ble veldig kjent. Og da fikk du en veldig stor plattform. Følte du at du hadde stort ansvar med den plattformen? Ja, og det er vel litt sånn rart, for jeg snakket jo med de andre på ISKAM, og det var ingen som følte noe særlig på det. Jeg hadde en gigantisk ansvarsfølelse, og trodde det var...
veldig viktig at jeg brukte den på en god måte
Og det tror jeg det var Absolutt, man var jo ikke så vant til de stemmene Du ble jo nesten en rock Du ble en rockestjerne i influansebransjen Du ble jo nominert i Vixen Og trakk deg Fordi det Det ble drama Men jeg synes det var veldig kult At du bare, det her gidder jeg ikke å associere meg med Og så vant du Men da var det ingen som sto der Til å ta imot prisen Nei
Du har stått på debatter og snakket imot Norges aller største stemmer. Du har jo virket veldig frykteløs. Ja, det tror jeg var. Og så...
kom nok fryktene etter hvert. Og det handlet jo om at jeg fikk så synssykt mye kritikk på sosiale medier. Og det var ikke nødvendigvis konkret fra enkelt individer. Det var liksom bare sånn herrevis med meldinger og trakassering som gjorde det veldig vanskelig å stå i. Som også er noe av grunnen til at jeg tenkte å trekke meg tilbake. Nå driver vi mange med romleveld. Hører du det? Nei. Og det var jo...
Det er mange som kanskje stiller seg litt utenforstående, at man kunne slette en Instagram-konto med to millioner følgere. En! En million! Det var det ikke? Det var ganske. Nei, det var bare en. En million? Ja. Det husker jeg er feil. Men det er jo fortsatt veldig mye. Det er jo på en nivå med internasjonale stjerner. Det var mer enn folk fra Real Housewives har.
Jeg sammenligner alt ut fra skam På en skala fra en til skam Skuespillere, mange følgere har det Jeg har tusen, så jeg har litt Litt vei å gå Men synes du det var Tenkte du litt over det? At du kunne risikere å miste noen bøller? Ja, ja, ja Ja, det var Absolutt liksom Det var jo
Det høres litt overfladisk ut i spørsmålet, for det var jo helsen din det sto om. Helsen eller følgerne, men det tror jeg faktisk mange... Ja, ja, selvfølgelig. Det er jo litt derfor man gjør det. Ja, og det har jeg tenkt på. Det synes jeg er svårt, men jeg synes jo også det er vanskelig at jeg har mistet masse følgere. Og det er jo en avvisning når jeg ser at jeg mister følgere hver eneste dag. Så kan jeg velge å henge meg opp i det og lure på hvorfor har ikke folk lyst til å følge meg? Eller så kan jeg la det gå og være som...
Det har egentlig ingenting å si. Eller er en verdi i mitt liv. Det kan jeg velge. Men akkurat da så stod det jo om mitt velvære versus en Instagram-konto. Da var det ikke vanskelig. Det er godt å høre. Og hva gjorde du da du lukket av? Da var det en ganske rolig år hvor det var å gå i terapi, få rutiner...
Jobbe... Hvor jobbet du da? Da spilte vi inn pilot til Ligga. Og så holdt jeg foredrag. Det var sånn jeg kom meg gjennom det året. Og så spilte vi jo inn den reportasjeserien i Danmark. Så det var liksom... For meg er det et rolig år. For det var ikke så mye som skjedde. Det var veldig mye dødtid. Det var...
Kanskje det høres usympatisk ut å si at det var et rolig år Men ja Det er jo i kontekst av hva du har opplevd da TV-serie i Sverige TV-serie i Danmark Foredrag i Norge
Det er jo fortsatt et heftig år. Hva sa psykologen din om at du sa, nå skal jeg ta en pause, og så har du 200 reisedager i året? Jo, men så må du på en måte tenke, fordi det jeg gjorde var jo å være mye... Når jeg var hjemme i Oslo, så var det jo ikke så mye jobb. Da sto jeg jo... Jeg hadde ikke noe å gå til hver eneste morgen, og det er det jeg tror var det som var vanskelig med det året. At det var...
Det var ustabilt, altså sånn å holde foredrag måned til måned, jeg vet jo ikke når jeg får foredragene, eller om jeg får foredragene. Det føltes ustabilt, og det er mye dødtid som freelancer da, som du venter jo på, og er aldri helt sikker på når du får neste jobb, så det var derfor det føltes som et sånt...
Liksom en uklart rotete år. Da jeg startet på Instagram med det jeg gjorde, så var det jo fortsatt en plattform som var veldig preget av at man fremstilte livet sitt superperfekt og gjennomfylte. Altså sånn, den transparantheten som vi i større grad har nå på sosiale medier, hvor alle sammen på en måte er relaterbare, det er en ny greie som er...
gir mye følgere og funker. Før så handlet det jo mer om å være perfekt, og være utilgjengelig da nesten, og så samlingte man seg oppover alt det. Og det tror jeg gjorde at, det gjorde jo at jeg slet mye med mitt eget selvbilde, og derfor tenkte jeg at veldig mange andre gjorde det også, og det er jo sannheten. Så da var aktivismen min å være sånn, meg kan, jeg er...
like feilbar som deg da jeg tror bare det alltid er super betryggende gjennom livet at man får vite at jeg ikke er alene men har du noen gang angret på noe du har lagt ut? ja masse herregud jeg har jo bare slettet sykt mye på instagram ja men jeg tror ikke jeg har så lyst til å snakke om noe av det
Jeg har lagt ut masse reil som jeg bare ser nå i etterkant og tenker, herregud så utrolig døst det er å legge det ut. Kan ikke alle kjenne seg litt igjen med det da? Jo, jo. Når du får en minne på Facebook, dette skrev du for 12 år siden, det er sånn, åh, det gjør så vondt inni deg liksom. Jeg har fått hunden! Og så blir det sånn, oi, har du fått hunden? Nei, det er naboen sin. Hæ? Hva ville du med det? Hahaha.
Ikke bare det, men bare sånn «Åh, mamma og pappa krangler igjen». Har du skrevet disse statusene? Ja. Jeg også hadde en quiz om hva jeg og mamma krangler mest om. På Facebook? Ja! Jeg ville at folk skulle svare på det. Jeg var også litt for gammel til å gjøre det. Hvor gammel var du? 14. Nei, det er ikke for gammelt. Facebook var jeg veldig nytt av.
Så vi visste jo ikke helt hvordan vi brukte det heller. Det var jo sånn, oi, dette er en lettvis ny greie. Ja, jeg husker kusinen min gikk inn og lagde en gruppe som var sånn, hvis 200 melder seg inn i denne, så skal Mathilde Ullum løpe naken rundt slottet. Han fikk 199 følgere. Så jeg var sånn, hæ? Rude, hvorfor vil ingen se meg naken?
Når man blir så kjent som det du er, mister man jo litt kontroll på narrativet. For du går jo fra å være en helt vanlig jente til at plutselig alle vet hvem du er. Hvis du sier noe, så blir det jo det dratt ut av kontekst, folk begynner å snakke om det videre. Hvordan var det?
Vanskelig er det første som dukker opp i hodet mitt. Jeg bare prøver å tenke. For kanskje min strategi var sånn, ok, så hvis jeg er helt transparent da og sier alt som jeg sliter med, eller alt som jeg tenker på, da må jo det narrativet på en måte... Jeg trodde kanskje det var sånn jeg kunne få kontroll på narrativet.
Å være superåpen. Sånn var det jo ikke jeg i det hele tatt. Og spesielt når du ender opp i debatt med andre folk. Det hatet jeg. At det ikke handler om hva man sier. Det handler om hva andre tenker om det. Det handler om hva du hadde på deg. Hvordan du sa det. Det synes jeg var det vanskeligste. Jeg hadde så utrolig lyst til å... Man får veldig forklaringbehov da.
Og så får du aldri forklart deg nok Fordi det er alltid noen som drar ting ut av kontekst Ja Oi Det virker så trolig skummelt Å gå ut på en debatt For du vet jo ikke hva de andre skal si Du vet ikke Hvordan forbereder man seg For det første
Jeg tror den debatten som var mest synlig som jeg var med i, var jo den med Christine Ullebø, da vi faktisk var på debatten på NRK, og diskuterte influensernes ansvar om forfølgerne sine, som var bare sånn superviktig at vi endelig fikk pratet om det på en debatt, og at det var et tema som ble tatt på alvor.
Og så endte det opp med å bli lagt opp til en sånn catfight med kvinne mot kvinne. Hun var tynn, jeg var sånn jeg så ut. Vi ble satt opp mot hverandre på en veldig ubehagelig måte, og jeg falt for det. Og
Og derfor i etterkant så har jeg på en måte tenkt at hver debatt jeg går inn i så skal jeg finne felles grunnlag. Og det er jo ikke det man egentlig gjør i en debatt. Debatter er jo lagt opp for du sier din mening, jeg sier min mening. Så kan alle andre bestemme om de er enige, hvem de er enige. Så har vi bare en super stor konflikt da og ingenting er løst. Så alle debatter i etterkant har jeg tenkt sånn nå må vi finne et felles grunnlag her. Men det er jo ikke det er ingen som gidder å gi det oppmerksomhet på en måte.
Men blir du nervøs når du skal gå inn i en sånn debatt? Nå blir jeg det. Akkurat den debatten der så var jeg veldig selvsikker på at jeg var godt forberedt. Jeg var egentlig trygg, og så i etterkant så kom det så jævlig mye kritikk og backlash på hva jeg hadde sagt. Så etter det så ble jeg litt sånn selvbevisst og er veldig nervøs og unngår egentlig å være i debatt.
Jeg er veldig selvbevisst på meningene mine. Jeg hadde en sånn urødelighet ved meg i mange år, men nå har jeg blitt selvbevisst. Hva tror du gjorde at det endret seg? Kritikk. At jeg ikke klarte å stå i kritikk. Tror du det skjer med alle som eksponerer seg så mye? Jeg tror man får en reaksjon på all kritikken. Det beste hadde jo vært at man justerte seg litt. Fordi noe kritikk er jo
Helt riktig Og så er det det som er vanskelig For jeg fikk så jævlig mye kritikk Og noe av det var helt sikkert sånn Oi, det kunne jeg godt tatt med Men så kom det en melding fra en annen Som sa så syk og stygg og feit du er Og jeg tok all kritikk under samme sånn Noen prøver å dytte meg ned Så det er veldig vanskelig Å navigere seg i kritikk Og finne ut hva er riktig Og hva skal jeg stenge ut av Tror du det er fordi du var sånn? Ja
Ja, ja, hundre prosent. Det også, ja. Og alle får en mening om deg også? Ja. Så blir du litt allemannsheie, føler du det? Ja, og det synes jeg fortsatt er vanskelig, at jeg kan komme inn i et rom eller møte nye mennesker, og så er det noen som har en formening om meg. For jeg har fått lov til å introdusere meg selv, og
Jeg tror jeg har kommet til et godt sted hvor jeg er sånn, ok, noen... Jeg har veldig lenge prøvd å motbevise alle de som ikke likte meg. Og det blir veldig slitsomt. For eksempel hvis det kommer en fyr på norsk og er sånn, Bård, så du vet det, jeg er ikke enig i det du sier i det hele tatt. Så hadde jeg brukt tid på å være sånn, åh, hva er det du tenker at jeg sier? Og så hadde jeg vel liksom...
Brukt Det for å føle meg bedre Og nå tror jeg at jeg har kommet til et sted Hvor jeg er sånn Jeg skal ikke bruke energien min på å få andre til å like meg Men det har tatt veldig lang tid Jeg har hatt sykt lyst til Bevis som jeg selv har vært sånn Nei, men jeg er ikke sånn du tror jeg er Jeg er snill
Hvordan gjør man det? Da bruker du resten av narset på å sitte og være sånn Nei, det var ikke det jeg mente Og hvordan slutter du med det?
gjenkjenner den adferden da. Ofte så kan jeg ende opp i en sånn situasjon og være sånn, oi, shit, nei, nå gjør jeg det igjen. Nå må jeg trekke meg ut. Jeg liksom bare gjenkjenner når jeg gjør det. Følte du at du kunne bruke de erfaringene i rollen din som Vilde Eiskam? Ja, jeg har jo liksom det som var litt fint med Vilde var at hun var overraskende
Lik meg på mitt såreste. Det var i hvert fall sånn jeg fant ut at jeg relaterte veldig til henne. At alle mine usikkerheter, det er Vilde. Vilde er bare usikkerhetene mine dratt ut av proporsjoner. Så for eksempel det å snakke veldig lyst, det var jo noe jeg hadde gjort på ungdomsskolen. Så jeg hadde liksom tenkt at nå må jeg være superfeminin og søt.
Så da gikk jeg rundt og snakket jævlig lyst. Så ble det Vilde. Og det som var kult også var at da ble jeg så bevisst mye av usikkerheten min. Sånn at jeg for å kunne separere meg fra Vilde, ble sikrere i Ulrikke. For eksempel å få legge stemmen tilbake i det normale nivået.
Fordi jeg ville være vildrikke da Og ikke hele tiden bli assosiert med vilde Skjedde det ofte at folk kalte deg vilde i stedet for vilde? Ja, det skjer noe også liksom Gjør det det? Ja, ja Helt ærlig så er det litt sårt
Men så kan jeg jo ikke gjøre noe med det. Det er bare, det er som menneskehjernen fungerer. Man associerer seg med det man har sett meg gjøre, på en måte. Men jeg skulle veldig gjerne få lov til å bare være ulike. Men jeg har fått masse muligheter gjennom skam, liksom. Så da, at jeg for alltid vil associeres med det, er en del av pakka.
Opplever du at noen vil være venner med Vilde og ikke Vilderike? Nei, det gjør jeg faktisk ikke. Men jeg har absolutt opplevd at noen har lyst til å være venner med meg fordi jeg er kjent. Det tror jeg er naturlig. Hvordan merker du det? Litt overraskende høyinteresse første gang man møtes, kanskje. Eller ikke overraskende, men litt overdrevent.
Og så er det noen som sier rett ut Elsket skam Og da blir man jo med en gang Men da er utgangspunktet For en relasjon mellom oss Ikke i balanse Så derfor trekker man seg litt tilbake Har du hatt det så med andre? At du har hatt lyst til å bli venn med noen Fordi de er kjent? Du stiller gode, kule spørsmål Ja, absolutt Har du noen gang drømt om å bli kjent?
Jeg drømte om å oppnå suksess, men det så litt annerledes ut enn å bare bli kjent. Da jeg var liten skulle jeg bli kunstner, så det har vært en idé om at jeg vil få til noe. Ja, bli anerkjent for noe. Har du alltid holdt på med noe kreativt da du var liten?
Ja, det startet vel med tegning. Det var det som var det første kreative uttrykket mitt. Og så ble det skriving. Du gjør jo det nå. Ja.
Ja, det synes jeg er et sånt fint full circle moment, for jeg visste jo aldri liksom, jeg var ikke helt på ungdomsskolen, så var jeg ikke den som visste hva jeg ville gjøre på videregående og på videregående, visste ikke hva jeg ville gjøre etter videregående, men nå har liksom alt kommet tilbake til en sånn, ja, men det var jo skrive jeg skulle gjøre, det var det jeg ville hele tiden.
Det tror jeg er fint for mange å høre da Fordi det er mange som tenker Åh, jeg må vite hvor jeg skal Og så blir man 20 Og så må du bytte studi kanskje For det var ikke riktig Eller du venter med å studere Frem til du blir 25
Men det går jo også bra. Det er jo sikkert noen i klassen din som er eldre enn 30 år. Jeg studerer med folk som er over 40. Bess Løhrmann, han regissøren, sier at de kuleste menneskene han vet om er de som fortsatt ikke vet hva de skal. Ja, det er fint sagt. Ja, du har jo hele livet å finne ut av hva du skal gjøre. Men det jeg også tenker om den der...
Finn ut hva du skal gjøre når du blir stor Gå tilbake til hva du gjorde da du var liten Altid Kan jeg spørre For mange tenker kanskje at du ikke hadde trengt Å ta den manusuttattelsen Ja
Men det valgte du å gjøre Selv om du har skrevet bok Vært med i masse tv-serier Pitchet tv-serier Og gjort så mye innenfor den bransjen Jobbet tett med Julie Andem Den serien du var med i Har vel vunnet flest gullrutepriser Har den, kanskje Jeg ser ikke ut til å ha noe foran meg med Jeg tror det
Ja, nei, men jeg måtte på en måte, den manusutdannelsen den gir meg en selvsikkerhet på at selv om noen kommer til å si Ulrikke, du har fått ting gratis fordi du var med i skam, så kan jeg si nei, jeg har gått en utdannelse, jeg jobber drithardt. Det handler om å få en selvtillit da.
til at jeg fortjener å være der jeg er. Det er det de siste tre årene mine har handlet om, å gå tilbake til hva er det jeg trenger for å kjenne meg rustet i denne bransjen. Hadde dere skam som pensum? Faktisk, så hadde vi en forelesning med skam, ja. Det er ganske absurd å sitte og høre på, fordi
Det er noe som har forsket på det liksom. Det er en dame som har, ja, nei, jeg kan ikke henvise til, for jeg husker ikke navnet. Men det var en som hadde skrevet en ganske omfattende forskningsartikkel på Skam, som skulle holde forelesning for oss. Og da sitter jeg med minnene og opplevelsene av hvordan det var å arbeide med dette, og så satt hun med en helt annen vinkling på det. Så det var veldig interessant. Og ja,
Oi, så sykt rart. Og så hadde du en foreleser som snakket om skam, og så fikk du mange spørsmål? Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg satt veldig stille for meg selv. Jeg sa ingenting i den forelesningen. Det var jo en ganske stor forelesning også, så det var sikkert greit at jeg ikke rakk opp hånden og var sånn «Nå skal du høre». Det hadde jo vært veldig usympatisk.
Jeg hadde sikkert gjort det. Var det mange som snudde seg? Eller sånn, de som satt ved siden av deg? Jeg bare prøvde å se på hvordan det så ut. Nei, det her var jo også korona da. Så det var veldig få som møtte opp, men det var på tvers av linjene. Så det var mange som jeg ikke kjente. Jeg tror ikke engang at foreleseren... Jo, kanskje foreleseren sa «Ja, der er du».
Og anerkjente at jeg var i rommet, men bortsett fra det så var ikke... Forelesningen var jo lagt opp fra før, så det var ikke sånn at jeg fikk en gjesterolle plutselig. Men utrolig borsånt i den timen der. Det tror jeg ikke mange får oppleve. Nei. Hva har du lyst til å bruke bacheloren til? Nå får jeg jo...
potensielt etter hvert så kan det hende at jeg har lyst til å ta en master men egentlig så vil jeg jo bare ut i arbeid nå jeg føler meg veldig klar for å begynne å produsere eller få ting produsert det er jo drømmen så jeg vet ikke, jeg skal bruke den til å jobbe har du lyst til å skrive noe du kan være med selv? ja, det vil jeg
Det er så kjempegøy. Har du lyst til å lage noe som ligner på skam? Foreløpig. Man får jo hele tiden nye ideer, og det er forskjellige ting som man på forskjellige tidspunkt synes er kult å jobbe med. Men det har ikke dukt opp noen idéer om noe likt som skam. Så nei. Jeg skal ikke lage en ungdomsserie. Foreløpig. Vil du lage noe for de som så skam?
Åh ja, det var en god idé. Målgruppe, ja. Jeg må si at jeg gjorde research nå. Jeg savner den tiden der så utrolig mye. Det var så utrolig inkluderende. Felleskap i, ja. Man hadde så sykt fellesskap. Alle så på det. De tok opp alle følelsene man kjente på som menneske. Man følte seg sånn sett, og det var...
Det er litt sånn, kan man ikke komme med noe lignende? Ja, ja.
Men det er jo, jeg tror også sånn, publiseringsformatet, tror jeg hadde masse å si for Skamsyns suksess, at det var, at man ventet på disse klippene, og at man på et eller annet vis så alle sammen samtidig da. Og det gjør man jo ikke nå med tv-serier som kommer ut på sånn binge-publisering, eller på andre måter. Så jeg tror det formatet kan...
Kan man absolutt bruke igjen i en annen type handling, satt til en annen type handling da? Ja. Kanskje. Ja, det var skikkelig smart. Ja, da tenkte jeg, vi har jo hatt spørsmålsrunde på Instagram. Ja. Så den kommer nå. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Spør om hva du vil. Spør om.
Crushet du på noen i Skam? Jeg må bare si så sykt kul jingle Dritfet Om jeg crusher på noen på Skam Jeg crusher hele tiden Så jeg tror jeg hadde et crush på absolutt alle Det hadde jeg Var du forelsket i William? Nei Thomas, jeg var ikke forelsket i Thomas Hvor mye tjente du på Skam? Veldig lite Har du kjæreste? Nei
Har du noen hobbyer? Jeg har trening som hobby. Nei, det er teit. Strikking. Jeg strikker. Det er jeg veldig glad i. Kult. Har du tatt lappen? Nei, jeg har ikke lappen. Hva gjør du når det blir for mye? Jeg mediterer, og så ringer jeg noen. Hvem er den mest kjente som har slidet inn i DM-en din?
Oi, det var så slett det var det Nei, det kan jeg ikke si Er det noen andre du kan si? Nei Jeg kan si at Audun Lysbakken følger meg på Insta Og det synes jeg er veldig stas Kan du si det? Men han har ikke slendert noe TV-lo, det er bare sånn Stas at han følger meg Jeg vet ikke om han følger meg nå lenger, han gjorde det Ja Hukket opp med noen fra Skam
Nei, ikke annet Jeg gjorde jo på set Og så veien videre Veien videre Jeg skal bli Jeg er manusforfatter Jeg har lyst til å fortsette Å arbeide med å bli regissør Og har lyst til å jobbe Med film og TV
For du er ansatt i GoElektra som regissør sammen med Tobias Sandtelmann. Ja, vi er der. Det er jo oppdragsbasert. Jeg er der i deres stab og gjør regi på reklamen av og til.
Hvordan var det å være med i gym? Å, det var gøy Det var kjempegøy Det er jo liksom første sånn Det er jo ikke vi alltid I sin sanne form Men det første vi alltid likner Som jeg har gjort Elsker jo gym Så det var kjempegøy Ja, du var veldig god Takk Så gøy Er det noe du har lyst til å legge til? Nei Nei
Nei, det er takk. Tusen takk. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!