Teknisk Sett tar for seg kjøleskap- og fryserangrep i Europa, økende antall sårbarheter drevet av KI, NSMs hevede cybernivå, zero-click spionvare og PHP-sårbarheten. Gjestene diskuterer hvem som står bak, ansvar for sikkerhet og hvordan bedrifter og kommuner bør rigge seg for raskere respons.
00:07
Internett er i "ulvetider", da sikkerhetsangrep mot kritisk infrastruktur øker, med kunstig intelligens som en potensielt farlig aktør.
09:30
Sårbarheter i cybersikkerhet krever bevissthet, og Norge er bedre forberedt enn mange andre land, til tross for utfordringer.
13:47
Podcasten diskuterer ansvarsfordelingen for cybersikkerhet og bekymringer rundt datalekkasje og tillit i samfunnet.
19:18
Sikkerhet krever proaktivitet og robusthet i organisasjoner for å håndtere digitale trusler, inkludert avansert spionvare.
Transcript
Mentioned in the episode
Vivi Ringnes Berrefjord
Forsker ved cyberprogrammet, Institutt for forsvarsstudier, fast spaltist i Digi.
Tor Bjørstad
Sjefskonsulent for nasjonal digital sikkerhet i Nemonic, ekspertgjest.
Ellen Wiseth
Programleder for podkasten.
NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet)
Hevet det nasjonale cybersikkerhetsnivået og lanserte ny tiltakspakke.
KI (kunstig intelligens)
KI brukes til å finne og utnytte sårbarheter, øker angrepsfrekvens kraftig.
Nemonic
Sikkerhetsselskap der Tor Bjørstad jobber.
Institutt for forsvarsstudier
Vivi Ringnes Berrefjords arbeidsgiver.
PHP-sårbarheten
Nyere sårbarhet i PHP som bekymrer grunnet utbredt bruk, «ulv i grunnmuren».
Lørenskog kommune
Databrudd der sensitive persondata om innbyggere, bl.a. barnevern, ble lekket.
Microsoft
Nevnt som eksempel; antall lukkede sårbarheter månedlig har fordoblet seg.
Anthropic
Skulle lansere KI-modell som ble ansett for farlig pga. sårbarhetsfunn.
PST
Advarte at russiske etterretninger kan stå bak sabotasje av aktører.
Russland
Mistanke om russisk-tilknyttede hackere bak kjøleskapsangrep; satellittøvelse.
Havaristen, Ennebakk
Norsk kjøleanlegg som ble utsatt for hackerangrep, visste ikke om eksponering.
Ullensvang fruktlager
Norsk fruktlager rammet av samme type angrep.
Næringslivets sikkerhetsråd
Scannet og varslet aktører for å hindre spredning av angrep.
Teknisk Ukeblad Media / Digi.no
Utgiver av podkasten; journalist fant åpne påloggingssider for kjøleanlegg.
Kristina Fritzvold Nilsen
Ansvarlig redaktør.
Zero-click spionvare
Spionvare som infiserer uten klikk, f.eks. via meldingsapper.
Whatsapp
Nevnt som angrepsvektør for zero-click spionvare.
Trump
Nevnt som usikkerhetsfaktor for sikkerhetspolitisk bildet i Europa.
Frankrike
Rammet av kjøleskap- og blodbankangrep.
Sverige
Hadde store problemer med angrepene i uka.
Participants
host
Ellen Wiseth
guest
Vivi Ringnes Berrefjord
guest
Tor Bjørstad
Points
Det er ulvetider på internett.
Beskrivelse av den skjerpede trusselsituasjonen fra en sikkerhetsekspert.
Tillit er noe som er veldig vanskelig å se er vekk før det er vekk.
Om hvordan tillit mellom innbyggere og stat erres umerkelig nedover.
Hvis ditt eneste forsvar mot angrep er at ingen noensinne skal klikke på noe galt, så kommer du til å tape den kampen ganske fort.
Argument for systemperspektiv på sikkerhet i stedet for å stolen på brukeratferd.
Å angripe et kjøleskap i Norge gjør ikke at folk går tomme for mat – men at vi går og er redde, det er en kjempegevinst i seg selv.
Om frykt som mål i seg selv for angriperen, og advarsel mot å gi russerne æren for alt.
Det er en stor forskjell mellom å få noe til å virke og å få noe til å virke sikkert.
Om hvorfor grunnleggende sikkerhetstiltak ofte ikke gjennomføres i praksis.
Systemet må være så robust at folk kan gjøre noe dumt uten at huset brenner ned.
Om robust sikkerhetsarkitektur som tåler menneskelige feil.
Claims
Det har vært to runder med hackerangrep mot kjøleanlegg og frysere i en rekke land i Europa, samt matbutikker og matlagre.
Et dansk biotekselskap og flere blodbanker i Frankrike ble rammet av angrep.
I Norge ble Havaristen i Lørenskog (transkribert «Ennebakk») og Ullensvang Fruktelager angrepet.
Transkripsjonen er usikker på stedsnavn; «Ardanger» nevnes også senere.
Noen hackergrupper har selv erklært at de står bak kjøleskapangrepene, men det er uavklart om det er riktig og om det er de samme aktørene i alle tilfellene.
Noen av de angrepne kjøleskapene hadde kjente sårbarheter som ble presentert på Black Hat-konferansen tidligere i år.
NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) hevet forrige uke det nasjonale cybersikkerhetsnivået ett nivå opp på en skala med fem graderinger.
Antallet sårbarheter Microsoft lukker hver måned har tyvetdoblet seg fra januar til oktober.
Anthropic skulle lansere en KI-modell rundt april–mai, men sa den var for farlig å lansere fordi den kunne finne for mange sårbarheter.
Transkribert som «mytosmodellen til Entropic»; antas å være en KI-modell fra Anthropic.
PST skrev i sin nasjonale trusselvurdering i vår at russiske etterretninger kan stå seg tjent med utførelse av sabotasje, ofte utført av bråkseaktører.
Transkribert som «Nasjonalhuset for utfordring»; antas å være PSTs nasjonale trusselvurdering.
Næringslivets sikkerhetsråd hadde scannet og meldt fra til en rekke aktører for å hindre spredning av kjøleskapangrepene.
Digi sin journalist fant påloggingssider for flere kjølestyringssystemer på få minutter, med firmanavn og stedsnavn synlig i flere tilfeller.
En sårbarhet i PHP ble avslørt for et par uker siden og anses som spesielt bekymringsfull fordi PHP brukes svært bredt.
Det var et datainnbrudd i Lørenskog kommune (transkribert «Løreskog») der persondata fra mange innbyggere ble lekket, med frykt for lekkasje av barnevernsinformasjon.
Det finnes 347 kommuner i Norge.
Tallet er usikkert uttalt i transkripsjonen («350 eller 347»).
En kanadisk (transkribert «Kanada»-basert) instans nylig publiserte en rapport om at annonseinfrastruktur kunne brukes til å deployere spionvare.
Transkripsjonen er uklar («Sitsen der ved Kanada»).
Selv om antallet sårbarheter har skutt kraftig opp, har antallet angrep ikke tatt av på samme måte – det har steget, men ikke like raskt.
I oktober nærmet en russisk militær satellitt seg en finsk kommersiell satellitt, og eksperter mener den kan ha øvd seg på angrep.
Norges situasjon innen cybersikkerhet er bedre enn i mange andre land, og Norge ser ut til å ha klart seg bedre enn Sverige i den siste angrepsrunden.
Ekspertvurdering, men fremsatt som en observasjon.
Det har gått rykter om en tilsvarende helsemelding i USA i august, uten at det er bekreftet.
Teknisk Sett er en podcast fra Teknisk Ukeblad Media, med ansvarlig redaktør Kristina Fritzvold Nilsen og vert Ellen Wiseth.
Loading
Tog som står, nødnummer som ikke virker, frysedisker som plutselig blir 50 grader varm, og KI som finner sårbarhet i millioner av nettsider. Det er ulvetider på internett, sier en sikkerhetsekspert.
Velkommen til Teknisk sett. De siste ukene har vi opplevd to runder med hekkerangrep mot kjølanlegg og frysere i en rekke land i Europa, matbutikker og matlager, men også et dansk biotekselskap og flere blodbanker i Frankrike ble rammet. I Norge har både Havaristen i Ennebakk og Ullensvang Fruktelager blitt angrepet. I dag har jeg besøk av to eksperter innen Digitalet Ryssland.
Vivi Ringnes Berrefjord, du er forsker ved cyberprogrammet ved Institutt for Forsvarsstudier og fastspaltist her i Digivoltet nå. Hei! Hei! Og så er vi Tor Bjørstad som er sjefskonsulent for nasjonal digital sikkerhet i Nemonic. Velkommen! Tusen takk for det. Det begynner med det, Vivi. Hvis vi...
Vi starter med det her kjøleskapangrepet. Hvem tror du står bak det her? Nå ble det jo meldt i noen medier i går at det er noen hackergrupper som i hvert fall har erklært selv at det er de som har gjennomført det. Så ser jeg at andre hevder at det kan være løgn og fanteri.
Det som også heller ikke er sikkert, så vidt jeg vet, er om det er de samme aktørene. Du nevner jo både kjøleskap og blodbanker og sånne ting. Det er ikke nødvendigvis gitt at det er de samme aktørene. Dette er jo en type angrep som kan gjennomføres av alt fra statsaktører til folk som har lyst til å lage bøll. Og dette, i hvert fall i noen av tilfellene, fortelles jo om at dette har vært sårberetter som kanskje ikke er så utregnelige som de burde vært. Så det gjenstår å se.
Thor, hvor enkelt eller vanskelig er det å gjennomføre et sånt angrepp? Det er ikke nødvendigvis så teknisk vanskelig i seg selv. Noen av disse kjøleskapene ble jo meldt om at de hadde kjente sørbeletter, blant annet på Black Hat i konflikten tidligere i år. Det som kanskje er
litt mer vanskelig er å gjøre disse angrepene på en på en måte noglønn koordinert og konsulert måte. Nå så vi at det var en veldig bra angrep av Frankrike for noen uker siden som
primært rammet til Frankrike og litt til Benelux, så en ny runde nå som var rettet mot andre land. Og da tenker jeg kanskje at det er i hvert fall en grad av koordinering bak. Men hva annet kan man finne på internett en gang enn her? Var det kjølelager og frysedisker? Det er jo de utroligste ting som er på internett. Hvis man begynner å lete, så kan man finne nær sagt hva som helst, og ofte også uten at
at eierne vet at det er bildrett. Det er vel kanskje ikke så vanlig at man legger ut ting med vitten og vilje.
I sånn måte er det to ting som jeg tenker er interessant. Det ene er at de norske tilfellene, hvis jeg er striktig, rapporterte om at de ikke visste at de var eksponert på den måten. Det sier litt om hvor vanskelig det er å holde seg safe når du ikke vet at du har sørbarhet. Det andre er at næringslivets sikkerhetsråd fortalte i går at de hadde vært ute og scannet og meldt fra til en rekke aktører.
for å på en måte unngå at dette fikk i spredning. Så det sier jo noe om at dette er ikke, selv om som Thor sier, ikke teknologisk nødvendigvis så vanskelig, så er det fra et forsvarsperspektiv komplisert. Forrige uke så hevet jo NSM, altså Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, det nasjonale cyberistikonivået til høyt
Hva betyr det egentlig? Det er jo et veldig godt spørsmål. Det er jo noen par ting som er meldt fra NSM, som er spennende, i hvert fall fra et forskerperspektiv. Det ene er at de velger å gå ut offentlig. Dette har jo vært ting som har skjedd bak gardinen før, men nå melder de å melde ut.
Det er jo et veivalg som jeg tenker er veldig positivt, for det putter jo litt om, sier at dette er noe vi må ta på alvor. Samtidig er det ikke helt klart hvordan de teller. Vi må undersøke at dette gjør de fordi at cyberangrepene blir flere, og KI-teknologi kommer som en kule. Det skulle jeg gjerne visst mer om hva underlaget er. Dette er jo en skala av fem graderinger, hvor midten er vanlig.
Og nå har det gått et nivå opp, så det er viktig at selv om man går opp et nivå, så er det ikke krig. Og det er liksom en gang man går på svært alvorlig, så er det jo vanskelig kanskje for oss litt langt ut i periferien å skjønne akkurat hva det betyr i praksis. Hvertfall når man ser på de tiltakene som foreslås, som er jo på en måte veldig gode, men også ting som har vært meldt før, som å lukke kjente sårbarheter, ha kontroll på hvem som har tilgang og så videre. Thor, du har jo sagt at nå er det luvetider på internett.
Hva legger du i det? Jeg opplever at trussel på internett er på vei inn i en litt sånn nytt eller dårlig. Vi er i en situasjon nå som
er veldig annerledes sammenlignet med hvor vi var for kanskje et halvt år siden eller et år siden. Vi ser at antallet sårbarheter i brannvaret som oppdages og publiseres, det har skuttet taket. Og det kommer som følge av KI og bruk
av KI til å fjerne noen av de flaskhalsene som har vært i å finne sommeretter. Og så er spørsmålet, hva betyr det i praksis? Hva er konsekvensene for sikkerheten og stabiliteten i de digitale tjenestene vi bruker og omgir oss med i samfunnet? Og det vet vi ikke enda. Og vi vet heller ikke hvordan dette vil utvikle seg videre i den
det neste halvåret, det neste året. Hva var det som skjedde for cirka et halvår siden som gjorde at det eskalerte så voldsomt akkurat da? Jeg tror hvis du ser på utviklingen innen KJ, så kom det et vannskille rundt juletider i fjor, hvor de beste KJ-modellene kom til et nivå hvor veldig mye mer ble mulig. Og så skjedde det kanskje rundt april-mai at
denne mytosmodellen til Entropic ble lansert, eller skulle blitt lansert, men så sa de at den var for farlig å lansere fordi den kunne finne for mange sårbarheter egentlig. Og vi ser jo nettopp det at antallet sårbarheter som oppdages og patches har vokst nærmest astronomisk. Det er hvis vi ser på Microsoft som eksempel, så kommer de med sine oppsorteringer en gang i måten, og
antallet sårbarheter de lukker hver måned har tyvedoblet seg fra januar til oktober. En ting som NSM også fremhøver, hvis jeg husker riktig, det er jo også etter meg at responstiden du har tilgjengelig er blitt mye, mye kortere, fordi at det tar på en måte mye lengre tid fra en sårbarhet oppdaget til den utnyttes. Nå er Thor på en måte tettere på den materien enn meg, men jeg tenker at en ting som er interessant å tenke på er jo når disse KI-verktøyene kommer, at de senker på en måte tersken for å prøve seg.
Det gjør at når det er flere som kan strekke seg frem og melde seg på, så blir det også vanskeligere å navigere. I tillegg til at innovasjonssyklusen på en del teknologier begynte å gå så fort,
at levetiden blir naturlig kortere, og da får du en del ting som henger igjen, som kanskje ikke nødvendigvis har den oppdateringen som vi trenger. Det er et veldig godt poeng. Det vi ser rent teknisk er at det er et perflaskanser som KI er ferdig med å løse. Og det ene er det med å finne sørberettende, at i Kavlelager har vi på en måte levd i en visshet av at vi har masse programvare, alle ene programvare har masse bugs, og noen av de feilene har...
en sikkerhetsbasert effekt. Og det har vi på mange måter levd greit med i den forstand at det å finne sårbilettene har vært en prosess som krever mye manuell innsats fra ekspertise som det ikke er så mye av. Det at man nå bruker KI aktivt i å finne sårbilettene er med å ta bort en del av den flaskassen og er en veldig målbar effektivisering sammenlignet med det vi har hatt til. Så ser man også på den andre siden at bruken av KI til å
skriver kode, bidrar også til å
kunne gjøre sårbarheter om til angrepskoda og egentlig serberåpen mye mer effektivt. Så hvis du er en serberkriminell eller en stat som vil en annen stat vondt, så har du liksom en liten kolpor der ute av sårbarheterne som man kan angripe? Du har jo på en måte alle de sårbarheterne som har blitt laget og ligget latent i 30-40 år. I den på en måte...
summen av programvare som vi har laget. Og tidligere så er dette på en måte kommet drypende ut i et mer håndterbart tempo. Nå akselererer det veldig. Når da teknologien muliger at nye aktører og flere aktører får muligheten til å melde seg på, så kan man i alle fall ha en hypotese om at det gjør også at ting kommer til en større smitteeffekt, som hvis noen da, hypotetisk sett, gjennomfører en vellykket utnyttelse av for eksempel kjøleskap.
sårbarheter, hvis jeg kan bruke det ordet, jeg mangler et bedre ord, så er det da sannsynlig at flere vil da si at ok, det funket der, da kanskje jeg også skal jobbe den veien, ikke sant? Fordi at man er ikke nødvendigvis de som har mest trening utenfor sårbarheten, men fordi at verktøyene gjør det lettere å melde seg på, så får man også muligheten til å eksperimentere uten at det er fordret på en måte at du har en stor rigg-rigg. Nå er jeg på en måte fristelig å tenke litt enkelt rundt disse riggene,
Sjølskapene, så PST i Nasjonalhuset for utfordring i vår, skrev at russiske etterretninger kan stå seg tjent med utførelse av sabotasje, og at sabotasje og forstyrring av aktører ofte utføres av bråkseaktører. Nå er det noen russiske affilierte aktører som har gått ut og sagt at de står bak disse sjølskapene og har grepet det. Jeg er ikke sikker at det er riktig, men det er jo ganske nærliggende å tenke at det kan være. Også EU har sagt at
at dette kan bli sett på som et andre på matvaresikkerheten i Europa. Kan jeg legge en ting på det? Jeg er ikke uenig, men samtidig så tenker jeg at det er viktig at vi også har litt is i magen. Bare på veien oppi så leste jeg avisen om disse falske bombetruslene mot fly.
Hvor man da også er veldig rask på å si at dette må nok være Russland som har gjort, og det kan det veldig godt være, det skal ikke jeg mene om, men vi skal også være litt bevisst på at vi må på en måte sitte litt i ro og ta en reell vurdering, for ellers risikerer vi å gå russernes æren. Og bruke ressursene våre litt sånn i alle retninger på en gang, ikke sant? Så det er liksom fordi...
Det å for eksempel angripe et kjøleskap. Norsk, du går ikke tomt for mat i Norge fordi at noen kjøleskap blir angrepet. Det krever en helt annen volym, det krever en mye mer langsiktighet. Men det at vi går og er redde, det er jo et kjempegevinst i seg selv. Og plutselig så bruker vi kanskje ressurser på et sted som ikke nødvendigvis var der vi skulle bruke ressurser.
Og det er vanskelig å skille. NSM, altså Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, kommer jo samtidig med det de kaller en ny tiltakspakke. Men det er jo mye i den som ligner veldig på gode gamle råd for Rikotet-sikkerhet. Altså oppdatering ved utfasing av gamle enheter, å bytte passord til noe som ikke er 1, 2, 3, 4, og så videre. Hvorfor
Hvor mye amatørmessig sikkerhet er det der ute? Jeg vil ikke kanskje si amatørmessig, men litt av problemet er at det er en stor forskjell mellom å få noe til å virke og å få noe til å virke sikkert. De anbefalingene og tiltakene som NSN peker på er jo på en måte kjent stoff. Det er mye grunnleggende beskyttelsetiltak. Det er å bruke tennene og bruke samtidig å gjøre alle disse tingene som man vet at man bør gjøre. Og så vet vi at
det er ikke alltid det skjer i praksis, så det kan være gode eller dårlige grunner til det. Men, ja, det er klart at det er mye rart der ute på internett, og
I Norge er nok situasjonen egentlig bedre enn veldig mange andre land, men man finner fortsatt veldig mye rart hvis man leter. Hvorfor er det bedre i Norge? Jeg tror at sammenlignet med andre land, så er vi mer bevisst på cybersikkerhet i Norge, og vi legger mer innsats i det sammenlignet med mange andre.
Det betyr ikke at det ikke er mye som er sårbart, men min opplevelse er at tilstanden i Norge er bedre enn mange andre steder. Du ser både i Frankrike med kjøleskapene og med blodbankene og med norske utørene at det er hvertfall litt lengre ned i sakene snakkes om at man ikke nødvendigvis visste at man hadde den eksponeringen. Det tenker jeg også legger et ekstra ansvar på leverandørene i forhold til at det er en del ting
nå som har blitt koblet på internett, som vi kanskje ikke nødvendigvis tenker på, at er koblet på internett. Det kan man også kjenne på litt av privatlivets del, altså tannbørsten min er på internett, apropos tannpuss. Og vi har på en måte en sånn, hva skal jeg si, datatidsom, hvor vi vil at ting skal deles, ting skal kunne koble sammen for å optimalisere drift, og de to tingene
Ilagt litt sånn standardinnstilling gjør jo også at det er veldig vanskelig å få et godt situasjonsbildet, og derfor er det på en måte ambisjonen og marsjordren om å lukke sårbarheter og på en måte holde orden på tilganger og sånne ting er kjempebra, men hvis du ikke på en måte helt vet hvilken sårbarhet du har, så er det ganske vanskelig å lukke det. Ja.
Og bare for å fortsette poenget min selvskapte da, at de sørgelighetene som har blukt i angrepene, i hvert fall i Frankrike, og sannsynligvis også nå i den siste runden, er jo ting som leverandøren har sagt at her må dere oppdater enhetene, eller her må dere installere disse patchene, og dette er patches som er tilgjengelige. Men så er det spørsmålet hvem sitt ansvar er det å faktisk gjøre det, og hvem er det som vet at disse enhetene er utenfor.
er på nett. For særlig hvis du er i en komplekst kunderevendør-situasjon, så er det ikke så opplagt å vite helt hvem er det som har ansvar for at dette ikke faller mellom to stål. En ting er jo de store maknæreskjeden, men alle, både store og bittesmå bedrifter, har masse utstyr med nett-telegang. Er det egentlig mulig å løse der problemet? Å løse problemet gjør vi nok ikke, men det at vi klarer å hindre at det blir et på en måte stort
skal vi si et økosystemproblem, der er jeg jo litt toppefull. Og jeg vet at i Norge så har de store kjedene vært veldig på ball med akkurat dette. Og så ser vi på en måte at havaristen og dette fruktlaget i Ardanger blir litt sånn uheldige
offer for noe som man stort sett har klart å få kontroll på denne gangen. Og så vil det som regel være et eller annet system, et eller annet som er greia. Av alle de angreper som vi har sett det siste året, hva er det som har gjort det mest bekymret, Tor? Jeg tror denne søberetten som var i P&P for et par uker siden,
Kanskje er det det nærmeste vi har kommet til noe som skal bli sitt røy i selve grunnmøllene i internett. Og grunnen til det er ikke at PHP nødvendigvis er grunnmøllene i internett, men det er det at det er en teknologi som brukes veldig bredt, og også veldig mange steder hvor man kanskje ikke vet at det er PHP inne.
Kan vi si litt kort hva PHP er for noe? PHP er et teknologieret avverk som brukes for å bygge interaktive nettsider. Men det ligger jo under panseret i alt fra
til brandvurder. Og det er på en måte litt det som har vært utfordringen med NPOPS-operatet nå. Det har vært å finne ut at hvor er det egentlig dette treffer, fordi det treffer så mange steder samtidig. Fordi det er en byggekloss som brukes av så mange. Vi vil stille samme spørsmål til deg. Hva er bekymret av det mest til større? Det er et godt spørsmål. Jeg tenker jo at dette er jo også en
En øvelse på hvilken nivå man bekymrer seg for ting. Som statsvitter og som jobber der jeg jobber, så blir det jo hva som har mest sprengkraft i forhold til samfunnet vårt. Og da er det jo alltid de sakene som går på vår grunnleggende tillit mellom innbygger og stat. Det er alltid de som bekymrer meg mest.
eller den der at folk skal gå og være redde. Men jeg tenker at jeg er nok mer bekymret for den frekvensøkningen, den måtte kontinuere dryppen. Jeg tror tillit er en ting som vi er veldig glad i å snakke om i alle mulige festtallere, og det tror jeg er veldig, veldig fint. Og så liker vi å snakke om at tillit tar lang tid å bygge opp og fortgjort å revne ned, og det er mye sant i det, men tillit er også en ting som når vi sitter og skraper og skraper og skraper og skraper, så er det veldig vanskelig å se at det er vekk før det er vekk. Og det er
Og det er på en måte tillit til sånne basis ting som at når vi gir det offentlige informasjonen vår, så er den trygg, at den ikke misbrukes, at de blir beskyttet, altså sånne ting som på en måte gir mye...
i kommentarfelter og sånne ting, så kanskje det er selv teknisk ikke er så utførende, men den totale mengden av det, det bekymrer meg. Av det jeg har sett den siste tiden, så har PHP vært det mest bekymrende, men jeg tror den største bekymringen er mer hva er det som nå kommer rundt neste sving? Fordi utviklingen nå går så fort, og vi er i et nytt landskap, og vi risikerer at det kommer en
enten er det en sårberedt som treffer veldig bredt, eller det er en
som får veldig store konsekvenser, så vi da må håndtere det, og litt som vi er uvene på, om det går utover tilliten, om det går utover viktige samfunnsfunksjoner. Jeg synes på en måte den enkelthelsen de siste årene, som kanskje har gjort størst inntrykk, har vært dette datterbruddet i Løreskog kommune. Det handler ikke om at det handler om å være spesielt teknologisk avansert, eller noe som helst. Det handler om at jeg traff innbyggertjenester i en mellomstående norsk kommune, med veldig uoversiktlige konsekvenser for innbyggerne.
Der ble personaldata fra mange innbyggere lekket i et angrep. Da frykter man jo blant annet at informasjon om barnevern og veldig sensitive ting kan ha leket ut. Det er riktig. Det så man jo også eksempel på. Da blir det på en måte spørsmålet rundt neste sving. Hvordan skal 350 eller 347 eller hvor mange kommuner der klare å
møte disse utføringene og sette litt bredere av hvordan skal hele myldret av små og mellomstor bedrifter og friløy og institusjoner og alt hva det måtte være. Hva skal de gjøre i den situasjonen? Det er lett å se på på en måte hva Microsoft gjør som en stor teknologiaktør med store ressurser. De går fra rette 50-tusen sørberedtere på en måned. Men
de har ressursene for å kunne møte dette. Og det er det jo virkelig ikke alle kommuner som har. Dette er jo tjenester som forutsetter at folk bruker dem med tillit, ikke sant? Hvis du ikke er trygg på at for eksempel barnevernet klarer å holde det du sier trygt, så kommer den til å slutte
ut og fortelle. På samme måte som du går ikke til legen din og forteller din innerslemlighet hvis du ikke stoler på at han ikke tar og fniser av det på fredagsvinklasser med alle sine venner. Så det der å vite at det du sier fra deg er trygt, det er en grunnpillar i hele velferdsstaten vår. Det at det er flere og flere sånne type innbrudd
i seg selv kjempeingripende for de personene det gjelder, og den kommunen det gjelder, men vi er også nødt til å se på hvordan påvirker dette de forutsetningene forvaltningen har for å levere de tjenestene de trenger? Når kobler vi oss på? Når kan vi være trygge på at informasjonen vår er konferensielt?
Når det gjelder IT-angrep så advares vi ofte mot å klikke på mailer eller lenker som vi ikke er trygge på, men så finnes det også program som infiserer uten at man trenger å klikke på noen ting. Dere har jo advart mot det som heter Zero-Click-spionvare. Hva er det for noe, Thor? Zero-Click-spionvare er veldig enkelt forklart virus, annuelt som virus.
uten at brukeren egentlig gjør noe. At det bare går av seg selv. Og det er klart at det er kjempeskummelt, for det betyr at du har ikke noen måte å unngå det på hvis du er sårbar. Det grever ikke noen interaksjon for at noe galt skal skje. Hvilke veier har det inn til oss? Når vi har snakket om syreklikkspionvare, så har vi særlig vært rettet mot
angrep mot mobilapper at du har noen som sender en melding til Whatsapp for eksempel og så har du et angrep mot en sørbelighet som går ut i telefonen Men du har suttet av at det ikke nødvendigvis skal skje med dem som har vært så uheldige og klikket på feil lenke Jeg tror at når man skal beskytte seg mot virus og skadeverdier så er man nødt til å tenke på så er man nødt til å ta et systemperspektiv
Hvis på en måte ditt eneste forsvar mot den type angrep er at ingen noensinne skal klikke på noe galt, så kommer du til å tape den kampen ganske fort. Jeg er helt enig med det Tor sier. Jeg tenker at det er veldig viktig at man ikke legger opp til en sikkerhetsstrategi som baserer seg på at det aldri skjer noe. For det kommer til å skje ting. Og særlig for det vi snakket om tidligere med at KI kommer og at man må få flere aktører, så er sannsynligheten for at man må bli utsatt for flere ting fortere.
ganske høy, og da må man på en måte ha et system som er såpass robust at folk kan gjøre noe dumt uten at huset brenner ned, for å si det sånn. De må kunne klare å komme seg inn på en måte i noen deler av sikringen, og så må man også ha en system som er lagt opp at man kommer seg relativt fort opp om ikke i løpefart, så i hvert fall i krabbefart. Det er jo ingenting som er bedre enn at brukerne er på alerten og vet at de ikke skal trykke på hva som helst som kommer forbi. Men så må du i tillegg ha mekanisprid bakkant for å se om det er noen som trykker på noe. Så
blir ikke skadevirkningene større enn det de må være. At det er mulig å begrense skadene. Man må jo ha sikkerhet veldig langt frem i pandemiasken, men folk må jo også på en måte få muligheten til å gjøre jobben sin, og hvis de er livredde for å åpne hver eneste e-post og på en måte gå inn på internett,
Så vil jo de fleste ha veldig vanskelig med å få gjennomført hverdagen sin. Sitsen der ved Kanada hadde jo en veldig interessant rapport som kom ut nå ganske nylig, hvor de snakket om hvordan det annonseinfrastrukturen som gjør at vi alle ser videoer, uansett hvilken app eller nettside vi er inne på, den som leverer reklamen til oss, kunne brukes for å deployere spionvare. Det er jo på en måte noe ikke hver mann, i hvert fall ikke jeg, har muligheten til å forhindre. Jeg skulle jo gjerne sett mindre reklam på internett, men det er sannelig ikke lett.
og hvorvidt det ligger da på en måte noe å si og klikk og durer i den kattevideoen eller hva det nå er for noe så har ikke jeg forutsetningene til å sikre meg mot det. Nå må jeg vite at antallet sårbarheter oppdaget av KI og tidligvis angrepet med KI har økt voldsomt til siste av året. Hvor tror dere at vi er hen om nye seks måneder? Det blir jo veldig hypotetisk men jeg vil jo tro at etter hvert sånn disse verktøyene blir mer tilgjengelige
og på en måte flere skryter av det de får til, og dermed inspirerer andre i en slags smitteeffekt, så tror jeg at vi kommer til å se mer av liksom
strategi, sjøgd, tilsvarer og skytte magre, altså hvor man bare prøver seg, en sånn spraymaling-typ. Og så håper jeg jo at på den andre siden av bordet så innebærer det også at man får en sterkere skalsikring hos flere aktører, at flere tar på en måte den praten mellom dørene og sier «Hei, er det du eller jeg som ansvarer for patching? Er det du eller jeg som på en måte eier denne problemstillingen? Hvordan gjør vi det? Flytter det enda tydeligere opp og styrer ansvar?»
Og så endrer jo det sikkerhetspolitiske bildet seg i Europa ganske fort. Vi vet jo ikke helt hvordan for eksempel Trump kommer til å oppføre seg nå etter mellomvalget. Hvis han nå velger å bli enda mer utenlegnelig i Europa, så er det jo ikke umulig å tenke seg at noen andre statsaktører vil benytte seg av den støyen som kommer med hver gang han åpner Trump Social.
Tor, tror du det blir mer sikkerhetsbevissthet eller bare veldig mye mer åndrepp? Det innsesange foreløpig er jo at selv om antallet av sørberedelser er skutt i taket, så har antallet av angrep ikke gjort det. Antallet av angrep har steget, men det er ikke i ferd med å ta av på samme måte som antallet av sørberedelser. Det kan jo tyde på at noen av klasskansene nå ligger på helt andre steder. At på en måte cyberkriminelle utvikler
nå har nok å gjøre med å for eksempel la kjenne penger på angrepene sine, og at det ikke er like lett å automatisere. Vi kan jo håpe at den trenden fortsetter. Det er vanskeligere enn vanlig å spå fremtiden nå, nettopp fordi det er en del historiske trender som vi nå er i ferd med å avvike fra, fordi utviklingen går så fort, og fordi det er en genuin usikkerhet rundt hvor kapabel K1 vil være, og hvor fort
det kommer. Og vi ser det også på andre områder. Vi ser det eksempelvis at det har kommet en rekke store gjennombrud innen matematikk basert på bruk av KI. Og det gjør at det er vanskelig å komme med gode spånummer. Jeg tenker en ting som
er lurt å tenke på er å redusere egen eksponering hvilke ting er det jeg har eller min virksomhet har som kan være et mål og prøve å sørge for at man ikke blir truffet av noe opportunistisk Kan jeg legge til en ting? For jeg tenker jo også at når du spør om KI så er det jo en ting er å snakke om teknologien i seg selv men det andre er jo organisasjonen rundt litt sånn som Thor sier at på en måte til og med kriminelle organisasjoner må jo tilpasse seg en ny hverdag
Og hvis vi da legger til grunn at det stemmer for eksempel at tempo blir høyere, og det blir flere aktører som potensielt har muligheten til å utnytte det, det betyr jo at den enkelte bedrift også må rigge sin organisasjon for å kunne snu seg mye fortere. Fordi man har ikke to måneder på å prøve å finne ut hva
hva som skjedde, for eksempel. Man må vite ganske tydelig at nå skjer det noe hos noen i en slags lignende sektor som meg. Da må jeg snu meg rundt og se på min egen organisasjon og se om vi har noen tilsvarende svarbareter i våre kjøleskap eller hva enn det er. Og hvem er det som da på en måte er ansvarlig for å gjøre noe med det og sørge for at vi i hvert fall er solide nok til at ikke det treffer oss. Nå fikk vi jo på en måte litt varselskudd med disse kjøleskapene i Frankrike og
Og så har det gått noen rykter om at man hadde en tilsvarende helse i USA i august, uten at det har blitt så veldig lett publisert eller bekreftet. Og i Norge så ser det jo igjen ut som vi har klart å stå av denne stormen ganske bra, mens man i Sverige har hatt mye større problemer nå denne uken. Og da tenker jeg på å ta neste spørsmål, hva annet er det som er eksponert på samme måte som disse frysviskene?
På tidsførende måter med at det er utstyr som er gjerne distribuert på mange forskjellige steder og med en dype 4G eller 5G forbindelse ut. Og det vil jo for meg være det neste naturlige stedet å lete. Og i tillit til å se hvilken bransje er det som typisk har mye gammel teknologi, for eksempel for at den er imar dyr å bytte ut, da er det helt avhengig av at den da i hvert fall er så up to code som du klarer å få den.
Og med alle de gode rådene for mannengang så tror jeg vi setter strep. Tusen takk for at dere kom hit. Vi vil ringe deg Sperefjord og Thor Bjørstad. Du kan lese mer om kjøleskapangrepet på digi.no
Blant annet kan du lese om hvordan Digi sin journalist i løpet av få minutter fant påloggingssider for flere kjølestyringssystem. I flere tilfeller var både firmanavn og stedsnavn synlig. Og hvis du ikke synes at alle de digitale angrepene er skumme nok, så kan du lese om at Russland kan ha øvd seg på satellittangrep. I oktober så nærmet en russisk militær satellitt seg en finsk kommersiell satellitt, og eksperter mener at den kan ha øvd seg på angrep.
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.