Jan Moberg samtaler med Harald Solberg, adm. direktør i Norsk Industri, om norsk eksportindustri, handelsbarrierer mot EU, forsvarsindustriens vekst, kraftmangel, kunstig intelligens og datacenteres kraftbehov. Solberg er Europa-optimist, men advarer mot tom ordrebok i olje- og gassleverandørindustrien i 2027.
00:00
Norsk industri opplever økt verdiskaping, men står overfor utfordringer, særlig i rente- og europeisk følsomme markeder.
03:26
Norsk industri står overfor bekymringer knyttet til markedsavgang og handelsbarrierer, særlig i forhold til EU, som må adresseres nå.
07:53
Norge må erkjenne energikravene fra datacenterindustrien og intensivere kraftproduksjon for å opprettholde konkurranseevnen.
13:09
Kraftsystemet møter utfordringer med politisk styring av tilbudssiden, og vi må fokusere på industriell konkurransekraft fremover.
Transkript
Nemnt i episoden
Harald Solberg
Administrerende direktør i Norsk Industri, gjest i podkasten.
Norsk Industri
Næringslivsorganisasjon for norsk industri; vert for episodens intervju.
Norges Tekniske Ukeblad (TU)
Utgiver av podkasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, nevnes som sponsor i introllen.
EU
Markedsavgang og handelsbarrierer, bl.a. ferroligeringsindustrien, er sentral bekymring.
EØS-avtalen
Beskrives som bærebjelke for norsk markedsavgang, bør utdypes.
Tollunion (EUs tollunion)
Norge undersøker kobling til EUs tollunion for EØS-varer.
Donald Trump
Nevnes for tollsatser og uro i handelsmønstre.
USA
Styrker industriell kapasitet, dominerer tech; Solberg vil satse på Europa.
Kongsberg
Tungt forsvarlokomotiv og teknologibedrift.
Nammo
Nevnt som viktig norsk forsvarsindustribedrift.
Kongsberg Defence & Aerospace / Kemming Nobel
Nevnt som forsvarsindustrileverandør (trolig Kongsberg/Nammo-kontekst).
Raufoss
Knutepunkt for bildeindustri og spydige sivile bedrifter fra forsvarsindustri.
Forsvarsindustri
Vekstnæring med gode tider på grunn av verdenssituasjonen.
Olje- og gassnæringen
Går godt nå, men tom ordrebok ventes i 2027.
Datacenterindustrien
Voksende industri med enorme kraftbehov; potensielle konflikter om kraft.
Kunstig intelligens
Viktig for fremtidig konkurransekraft i industrielle verdikjeder.
Universitetet i Bergen
Professor Halvard Haukeland Fredriksen utreder tollunion-tilknytning.
Norgespris
Nevnt i diskusjon om kraftmarkedet.
Kjernekraft
Kommer ikke i tide før rundt 2040, krever subsidier.
Airbus
Eksempel på europeisk teknologigigant.
Boeing
Nevnt i sammenligning med Airbus.
Epstein-filene
Nevnt som del av turbulent verdenssituasjon.
Norge
Beskrives som litt søvnig, men godt posisjonert industrielt.
Europa
Solberg er Europa-optimist og tror på gode markedsposisjoner.
Kina
Nevnt som stor aktør innen teknologi og robotikk.
Norsk sokkel
Få store utbygginger fremover, mer småprosjekter.
Frontfag
Viktig ansvar for moderat lønnsoppgjør og lavere rente.
Deltakarar
host
Jan Moberg
guest
Harald Solberg
Sponsorar
Delta
Poeng
Det er ingen strategi å håpe på det beste. Vi må planlegge for det verste.
Solbergs hovedbudskap i en turbulent tid – ber om beredskap fremfor optimisme.
Vi har kanskje blitt litt søvnige i Norge gjennom EØS-avtalen som har vært bærebjelken for vår markedsadgang til det indre markedet.
Selvkritisk vurdering av norsk EU- og handelspolitikk.
Tilbudssiden i kraftsystemet er 100 prosent politisk styrt, og markedet løser ikke kraftflokken vår.
Skarp kritikk av hvordan kraftutbygging organiseres i Norge.
Min bekymring er ikke at vi trenger datasenteret. Min bekymring er at vi ikke bygger nok ny kraft.
Vender perspektivet på datasenterdebatten fra forbruk til tilbud.
Selv om man er kjernekraftoptimist, kommer den ikke i tide – trolig ikke før rundt 2040.
Om kjernekraft som løsning på kraftbehovet i Norge.
Nå må vi virkelig legge igjen hjernen når det er stor uro rundt oss, og fokusere på det vi selv kan gjøre noe med.
Avsluttende budskap om å sikre industriell konkurransekraft.
Hver kraftdebatt i Norge ender opp i enten en not-in-my-backyard-diskusjon eller en diskusjon om subsidier.
Diagnose av den fastlåste norske energidebatten.
Påstandar
Norsk industri har økt verdiskapingen, produksjonen og eksporten det siste året.
Solbergs vurdering av utviklingen i norsk industri.
Industri som leverer til olje- og gassnæringen går godt, men det ses store mørke skyer etter 2026.
Norge har store forsvarsindustribedrifter i Kongsberg, Nammo og Kemming Nobel.
Navn kan være galt gjengitt i transkriptet (muligens Chemring Nobel).
Store deler av industrien som tradisjonelt har levert til olje- og gassnæringen, flytter seg mer mot forsvarsindustrien.
Det ble innført en handelsbarriere mellom Norge og EU på ferrolegeringsindustrien.
Professor Halvar Haukland Fredriksen ved Universitetet i Bergen har utredet om Norge kan knytte seg til EUs tollunion for EØS-varer.
Navnet er muligens feil gjengitt i transkriptet (sannsynligvis Halvard Haukeland Fredriksen).
Energiprisene i Europa er høyere enn i USA og Asia.
Europa bygger ikke nok ny kraftproduksjon til å møte etterførselen fremover.
Norge har store teknologiselskaper som fortsatt er avhengige av amerikanske tech-selskaper.
Ingen land i verden bygger ut kjernekraft uten store statlige subsidier.
Landvind i Norge kan bygges konkurransedyktig uten subsidier.
De fleste store olje- og gassprosjekter på norsk sokkel kommer til leveranse i 2026, noe som gir en tom ordrebok i 2027.
Norsk Industri har en rettsak mot en tidligere administrerende direktør.
Straffesak der organisasjonen selv ikke er part.
Inflasjonen i Norge ser ut til å bite seg fast.
Basert på inflasjonstallet publisert ved opptakstidspunktet.
Trump ble tildelt en medalje, men ikke Nobels fredspris.
Lastar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har jeg tatt turen innom norsk industri og administrerende direktør der, Harald Solberg. Hei, Harald. Hei, Jan. Takk for at jeg fikk komme innom. Takk for at jeg fikk komme inn. Ja.
Jeg har jo, ikke bare jeg, men vi sitter i en veldig turbulent verden, og nå er det jo helt ekstremt i disse dager, men da må jeg nesten spørre deg, hvordan står det egentlig til med norsk industri og eksportindustri nå?
Det står jo overordnet sett ganske bra til. For et års tid siden var vi forberedt på at vi kom til å gå i møte med mye tøffere tider, og det har vi jo gjort. Samtidig har vi økt verdiskapingen, økt produksjonen og økt eksporten i industrien. Vi ser et veldig todelt bilde den historien.
Den industrien som leverer til olje- og gassnæringen går godt. Fortsatt godt. Men der ser vi store mørke skyer på horisonten etter 2026.
Industrien som leverer til forsvarsindustri har også gode tider, dessverre kan vi jo si, med tanke på verdenssituasjonen. Mens industri som leverer til mer rentefølsomme markeder, byggenæringen for eksempel, eller møbelindustrien, eller industri som leverer til europeisk industri, for eksempel bildelproduksjon i Norge, eller metallproduksjon, er mye mer krevende.
Jeg skjønner at bildet er bruket, og det er en god forklaring. Det er jo godt da, når verden først er sånn, at vi også kan få noe av forsvarsinvesteringene selv, selvfølgelig. Det er det jo, og det er jo en næring i voldsom vekst. Det bygger både ordrebrøker og kapasitet på produksjonssiden, og Norge er jo veldig...
veldig godt stilt i forsvarsindustriell sammenheng. Vi har tunge forsvarslokomotiv i både Kongsberg og Nammo og Kemming Nobel. Og i tillegg så har vi også en underskog av leverandører som er veldig viktig for forsvarsindustrien, og vi har et skaleringspotensial ved at vi kan
Store deler av industrien som tradisjonelt sett har levert til olje- og gassnæringen, nå også flytter seg mer og mer over mot forsvarsindustrien. Vi ser også for eksempel skipsverftene langs kysten røtter seg inn mot stamverdfartøyene som marinen skal bygge, så det er muligheter, men det gjelder også å gripe de mulighetene.
Jeg tenker på at forsvarsindustrien i andre land har en smitteffekt over til mer fredelige produkter hvis man er god på forsvarsindustrien.
Ingen tvil, og hvis du ser på stor del av teknologibedriften i Norge, som i dag leverer til olje og gass, og som leverer til bildelindustrien som er stor på Raufoss, eller andre produkter på Raufoss, det er jo sivile bedrifter som spinner ut av våpenindustrien, både på Kongsberg og Raufoss. Det er ingen tvil om at det er en smitteeffekt, og nå ser vi da en smitteeffekt kanskje litt tilbake igjen, til fokus på å levere til forsvarsindustrien.
Men du, vi sitter jo i turbulente tider. Jeg må stille spørsmålet. Vi har trøbbel både med Epstein-filer og Trump og tolvsatser og kongehus og norsk industri har jo selv en...
Ikke norsk industri enn rettsakgående, men det er jo foregående ledere. Det er mye på kartet. Hva er det som bekymrer deg mest av de tingene? Det som bekymrer meg aller mest er jo de store driverne for å sikre verdiskaping og konkurranskraft for norsk industri fremover.
Og da er det jo det aller viktigste som har blitt utfordret på gjennom 2020, er jo egentlig markedsavgang. Vi har jobbet mye med ferroliggeringsindustriens behov for markedsavgang til EU. Den konklusjonen endte jo feil etter vår vurdering. Vi fikk handelsbarriere mellom Norge og EU på ferroliggeringsindustrien, og det har vært en vekker for oss. Det er ingen tvil om at vi
kanskje har blitt litt søvnige i Norge gjennom EU-savtalen som har vært bærebjelten for vår markedsavgang til det innre markedet. Og når vi nå merker eller ser og utfordrer handelsbarriere mellom Norge og EU, så er det en stor bekymring for industrien fremover. Så det er en viktig bekymring, en annen bekymring. Ja, vi kommer jo på toppen av dette som Trump driver med, så det blir jo ekstra. Inget vil. Og
I det bildet er det også viktig å erkjenne at mye av grunnen til at Trump er villig til å sette vante handelsmønstre og handelsavtaler på hodet, det er jo knyttet til tiltak for å styrke USAs industrielle produksjonskapasitet. I Norge så er vi jo igjen
heldig situasjon i den forstånden at vi har en bred anlagt industri som har en stor industriell produksjonskapasitet. I tillegg så har vi en energisektor med en leverandørindustri til olje og gass, men også til vannkraft og landvinn og annen energikompetansekapasitet, elektrokompetanse, stor energisystemkompetanse.
Og det å ta vare på den industrielle konkurranskraften i Norge, det er jo helt grunnleggende, mener vi, for Norge som nasjon fremover. Da er markedsavgang en helt avgjørende faktor i en strategi som sikrer industriell konkurranskraft. Men det betyr ikke at, jeg ser ikke du går med sånn ja til EU-merket på jakka din.
Nei, vi har ikke valgt å kaste oss inn i selve ja eller nei til EU-debatten, og noe av grunnen til det er jo at det vil være en debatt som uansett tar lang tid, og om man skulle se for seg at man får en EU-debatt i Norge som kanskje avklarer dette spørsmålet godt ut på 20-30-tallet, så har du ingen garanti for at det blir ja, og det er uansett for sent for å dekke industrieiske behov, så markedsavgang utfordringene er konkrete her og nå, og
Og vi trenger løsninger på dette her og nå. Og derfor har vi sett på andre løsninger. Vi har blant annet fått justprofessor Halvar Haukland Fredriksen på Universitetet i Bergen til å se om det er mulig for Norge å knytte seg til EUs tolvunion for EØS-varene, altså med samme avgjørelse som EØS-avtalen. Ja, fordi nordmenn virker jo litt sånn bedøvet mot å...
Vi må tenke mer på det. De tenker at EØS-avtalen er nok, og de har hørt nok om den, men den er kanskje ikke tilstrekkelig for det som kommer. EØS-avtalen er bærebjelken og ekstremt viktig for oss, og det er ingen grunn til å bruke en kalori på så tvil om EØS-avtalen. Men vi må samtidig ta godt vare på den, og heller utdype den, og se hvordan vi kan kutte oss enda tettere til EU på handelspolitikken.
Og der har det jo skjedd en voldsom utvikling i EUs verktøykasse på handelspolitikken, og det er viktig for oss å vite at vi er på innsiden av eventuelle handelspolitiske tiltak som EU iverksetter, og det vet vi nå at vi ikke er på ferd å legge i, og vi frykter jo at det kan komme andre tilsvarende runder.
på andre produktområder som også kan sette oss på utsiden av de innre markedene. Desto flere sånne eksempler man får, desto verre er vi ute og kjøre. Og ikke fordi det nødvendigvis slår inn på arbeidsplassene fra en dag til en annen, men hvis du over tid skaper tvil om Norge er en del av de innre markedene, så vil det kunne få ut at investeringer som ellers ville blitt foretatt i norsk industri, skjer innenfor EU-industrien.
Ja, det går rett over grenser til Sverige, det sa vi der. For eksempel, og det er jo en forvitteringsstrategi for Norge, og det må vi for alltid være god at vi kommer til. Men hvis vi ser bort fra selve markedstilgangen, og ser på Europa som sånn, med den utviklingen vi ser mellom vår tett allierte i USA og Europa, så blir det jo strekk i laget. Er du...
optimist på Europas vegne? Ja, jeg er Europa-optimist. Jeg kjøper ikke fortellingen til alle som sier at vi skal lære av USA. Tvert imot, jeg tror Europa er godt posisjonert for å kunne ta gode markedsposisjoner fremover. Vi er godt posisjonert for å styrke vår egen
Men vi må også erkjenne de utfordringene som vi står overfor. Vi har en kraft- og energiutfordring som vi må ta på alvor. I Europa? I Europa, ja. Energiprisene i Europa er for høye sammenlignet med USA og Asia. Vi bygger ikke nok ny kraftproduksjon til å møte etterførselen fremover. Og det er en stor utfordring.
Både nasjonalt i Norge, men også stor europeisk utfordring. Men jeg tenker på dette med teknologiløpet. Teknologigiganten er fortsatt amerikanske, selv om vi har jo Airbus i Europa. Det er et eksempel, men vi vant jo, kaller det over Boeing, faktisk.
sier vi, men når det kommer til mikroprosess og teknologi og programvare og kunstig intelligens og robotikk og en del ting, og der er jo Kina også store. To ting da, kommer vi på banen tidsnok, og hvor revolusjonerende kommer dette til å bli for norske arbeidsplasser i industrien? Eller for aktører, arbeidsplassene deretter?
For det første så tror jeg vi har fått mulighet til å komme på banen, men det er jo ingen tvil om at vi er veldig avhengig av amerikanske tech-selskaper i Europa fortsatt, og vi vil nok også være det fremover. Der har vi definitivt en utfordring som vi må jobbe mye smartere for å løse.
Hvor revolusjonerende kunstig intelligens vil være for europeisk industri, det vet vi ikke svaret på i dag, men det er jo all grunn til å tro at den kommer til å påvirke veldig mange verdikjeder i mye større grad over tid enn det vi klarer å se.
Nå, så det at vi rigger oss for å ta vår posisjon innenfor kunstig intelligens, digitalisering, det er jo helt avgjørende for vår egen konkurransekraft. Hvis man måler det mot andre teknologisprang,
så er jo grunnen til at vi er konkurransdyktige i industrielle verdikjeder i Norge i dag, i et høykostland, det er jo at vi har tatt i bruk digitale løsninger og robotisering, automatisering av korrosjonsprosesser, investert mye kapital inn i verdikjedene, og det gjør at vi er konkurransdyktige. Og sånn kommer det til å være med kunstig intelligens også. Vi er helt nødt til å ta...
Ny teknologi inn i de industrielle verdikjedene. Og akkurat hvordan det vil se ut, det vet ikke jeg, men at det kommer til å bli viktig, ingen tvil. Vi har en ny stor industri som er på vei opp, og de liker å kalle seg for datacenterindustrien. Er det en god match med norsk industri? Ja, både du og jeg og industrien og samfunnet trenger dataprosesseringskapasitet. Det er det ingen tvil om. Men vi må ta på alvor... Er det konfliktlinjer?
Ja, det er potensielle konfliktlinjer hvis ikke vi tar på alvor det kraftbehovet datacenterindustrien trenger. Det er enormt, og dagens industri har store kraftbehov, og vi vet at skal vi nå klimamålene, så trenger vi veldig mye mer kraft, og min bekymring er jo ikke at vi trenger datacenteret. Min bekymring er at vi ikke bygger nok ny kraft. Der må vi
stikke fingeren i jorda og innsi at vi er på feilt spor. Hvis ikke vi bygger ny kraft, så bygger vi med vår egen konkurransekraft. Men vi er jo litt sånn en bedøvet befolkning, som jeg velger å kalle det noen ganger, at alt går bra og det er ikke så viktig å ta disse store valgene enten det er EU eller vind på land eller hva det er, men
Er det noen håp om noen endringer i disse fastlåste tankene våre som normer? Det er mine ord. Ja, men jeg tenker med alt som skjer rundt oss i verden nå, så må vi innse at det er en mye tøffere og mer alvorlig situasjon rundt oss. Det er ingen strategi å håpe på det beste. Vi må planlegge for det verste. Og da må vi også ta kraftbehovet på mye større alvor.
Vi har jo en utfordring i at vi har et kraftsystem som i realiteten er markedsbasert på distribusjonssiden, altså på etterspørselssiden, så har vi et markedsbasert kraftsystem med prissignaler. Hvis man ser bort fra Norgespris og andre elementer, så er det prissignaler som skal være med på å styre forbruket. Men vi har app.
absolutt ingen markedsorganisering på tilbudssiden. Så tilbudssiden er 100% politisk styrt, og det betyr at markedet løser ikke kraftfloken vår, fordi det bygges ikke ny kraft, fordi prosjektet blir omstritt, vi vil ikke ha disse vindmøllene, vi vil ikke ha kraftproduksjonen, vi håper at det kan komme noe nytt en gang i fremtiden som er mindre arealkrevende eller mindre naturingrepp,
Men realiteten er at vi trenger den kraften, og det er det vi har en fremtidig
felles interesse i å sikre at vi får en politisk forståelse selv om man er kjernekraftoptimist så kommer ikke den i tide, det er vel egentlig det som er utskapt den kommer ikke før kanskje i 2040 da, og det er jo også spørsmålet om den er markedsmessig lønnsom da, når den kommer det er vel så vidt jeg vet ingen land i verden som bygger ut kjernekraft uten at det er
store statlige subsidier i en eller annen forstand i forbindelse med utbygging av kjernekraft. Mens vi i Norge, vi vet at vi kan bygge landvinn konkurransdyktig. Landvinn trenger ikke subsidier, men hver kraftdebatte i Norge ender opp i enten en not in my backyard-diskusjon, eller en diskusjon om subsidier, og det er en stor utfordring.
Du, vi var inne på det kort her, men dere står jo i en litt omstritt situasjon, eller i hvert fall navnet Norsk Industri med en rettsak mot tidligere administrerende direktør. Er det noe som pregger organisasjonen? I veldig liten grad. Det er jo en straffesak som vi ikke er en del av, men vi følger jo saken naturlig nok. Det er jo en trist og en alvorlig sak.
Vi mener jo at vi har gjort mange grep internt i norsk industri for å sikre at vi ikke kommer i en sånn situasjon igjen, men vi følger jo selvfølgelig saken. Hvis vi ser fremover nå da, 2025 gikk bedre skjønner jeg enn hva du hadde trodd. Starten på 26 og frem mot 30 da, hva blir det?
Når du tar på deg de rosenrøde brillene og problembrillene, hva ser du? Jeg ser at vi på en viktig driver for industrien gjennom de siste årene har vært en
voldsom vekst innenfor leverandøringslinjen i olje og gass. Der ser vi at de aller fleste prosjekter kommer til leveranse i 2026. Det vil si at vi ser inn i en veldig tom ordrebok i 2027. Og når vi ser på prosjektporteføljen på Norsk Sokkel, så ser vi også veldig få store utbygginger. Det vil si at vi går inn i en ny tid på Norsk Sokkel,
mer småutbygginger, subsea tiebacks, prosjekter som kan være viktige, men som har mye mindre omfang for verftsindustrien.
innenfor offshore olje og gass. Det kommer til å merkes godt i forhold til arbeidsplasser på store verft langs kysten gjennom høsten 2026 og inn i 2027. Og det store spørsmålet der er jo hvor mye av den kapasiteten som da blir frigjort som kan tas opp av andre næringer, kanskje kommer
bygge og anlegge litt tilbake igjen. Vi vet at forsvarsindustrien vokser kraftig, så det er jo muligheter også for andre næringer til å ta opp noe av arbeidskraften som blir frigjort. Hvis ikke, så blir det tøffe tider. Det er jo mange variabler her, og rentebanen er jo en.
Som kan løse noe i bygganlegg og... Ja, og der ser det dessverre ut til på inflasjonstallet vi har fått i dag at inflasjonen dessverre biter seg fast. Det er jo også et varske til årets lønnsoppgjør.
Som frontfag og part i arbeidslivet har vi et ansvar for å sikre at vi har en forsvarlig rundsvekst som legger til vår vurdering også helst bør legge til rette for litt lavere rente. Så det blir et viktig ansvar for frontfag i denne våren. Det var en liten forhåndsmelding. Harald, på tampen her har du noe budskap til lytterne om det norske tilstanden. Hvor må vi legge inn hjerne?
Nå må vi virkelig legge igjen hjernen når det er stor uro rundt oss på å sikre ro hjemme og ta godt vare på vår egen konkurransekraft. Så jeg tenker vi må fokusere på det vi selv kan gjøre noe med. Det er så mange elementer i sving nå som ikke vi kan påvirke. Dessverre skulle jeg gjerne påvirket Trump litt mer, men når situasjonen er som den er, så må vi ta grep om de tingene vi selv kan påvirke, og da er det aller viktigste vi gjør.
Det er å sikre industriell konkurransekraft. Det handler om markedsavgang, det handler om energi, det handler om kapitaltilgang, det handler om kompetanse, og det handler definitivt om teknologi. Og her har vi alle muligheter til å rigge oss på en måte som gjør at vi kan skape verdier i årene fremover. Det var jo en flott avslutning til lytterne det da. Så får vi jo håpe at Trump ikke får Peace-preisen. Han fikk medaljen, men det forholdet.
Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri. Tusen takk for at jeg fikk komme innom. Og mitt navn er Jan Moberg.