Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg har Odd-Rikard Valmoth i andre enden av systemet her. Det har du, Jan, som vanlig i disse koronatider. Ja, men i dag sitter du faktisk i TU's lokaler i grensen mens jeg sitter hjemme. Ja, jeg er faktisk helt alene her.
Ja, du får snart selskap til uka, tenker jeg. Jeg håper det. Men, Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om noe så uvanlig som en norsk unicorn. Sånn såkalt engjørning. Dette har jo å gjøre med oppstartselskaper som da når en verdi på en milliard dollar. Det er ikke så vanlig i Norge. Det er jo ganske fantastisk.
Ja, det er jo elvildt. Og man ser på teknologiledelse selvfølgelig. Ja, det er jo noe vi har ettersøkt og tørstet etter i Norge i årvis. Likevel så vil jeg påstå at det selskapet vi skal snakke om i dag har fått til dette litt under radaren. Her burde jo mange flere vært oppmerksom på hva de har fått til mye tidligere. Ja, inklusive oss, må vi innrømme.
Ja da, inklusive oss. Og det er jo ikke bare det at de er en unicorn, men de blir jo en dobbelt unicorn, fordi ubekreftede, men sannsynlige referater i pressen skal ha det til at selskapet ble solgt for 16 milliarder kroner. Og det er da et norsk oppstartselskap, og for de som blir veldig nysgjerrig nå,
så dreier dette seg om AutoStore. Og vi skal høre mer om hva dette er for noe. Vi har fått med oss konsernsjef, som har vært konsernsjef i AutoStore i 12 år, Karl-Johan Lier. Velkommen. Takk for det. Du må fortelle oss først litt om hvordan i all verden dette kom i stand til at vi har fått det lett. Dere leverer nå...
lagringssystemer til nasjoner rundt om i hele verden og har levert et halvt tusen systemer. Dette har gått under radaren for veldig mange entusiaster her hjemme i Norge. Ja, jeg kan ikke fortelle litt om historien. Det begynte jo i 1996 da, når vår tekniske direktør i Hatteland på den tiden, Inger Hognaland, kom inn en morgen og sa han hadde en idé. For på den tiden var vi ferdige med å
og vokste ut av lagret vårt og vurderte å bygge ut. Men det hadde vi egentlig ikke penger til. Og da kom Ingvar med det som han sa i morgen. Jeg har en god idé, sa han. Og så spør han, hva er det meste vi har i et laglokale? Og det er det meste vi har i et laglokale. Det er luft. Så da kommer han frem med en Rubikskube hvor varene blir lagret i kasser, stablet på toppen av hverandre. Med roboter som går på toppen og henter disse kassene til og fra plukkestasjoner.
Og den ideen i 1996 har vi utviklet gjennom de siste 20 årene, og i dag har vi solgt snart 500 anlegg i over 30 land over hele verden. Men hva er... Altså dette er jo uhyre interessant, fordi...
Det er jo en helt ny filosofi og samtidig ny teknologi som er utviklet, og som du sier, det har jo tatt mange år. Men hva er hovedsegmentet? Jeg regner med at det er en størrelsesbegrensning her på disse kassene, at vi ikke snakker om ubegrensede størrelser. Hvilke marked er det dere er i? Det er jo det som vi kaller for light goods. Det er plastkasser som er laget og designet av oss.
hvor du kan ha opp til 30 kilo i hver kasse. De må gå inn i kassen som er 400x600 cm bred, 600 mm lang. Så typisk små kasser.
Små gutts, typisk for e-commerce vil jeg si. E-commerce er helt klart den største delen av kundemassen vår, men ca. 40% av kundene våre er e-commerce. Jeg ble oppmerksom på dette første gang ganske mange år siden. Jeg var i Fredrikstad og laget en reportasje hos Barco, hvor de bygde et slikt lager. Jeg fikk en omvisning i lageret, og det var imponerende. De var nesten like stolt av lageret sitt som av projekturene de laget.
Det var ganske imponerende å se dette i funksjon, med små robotene som ruller i X-Y-retning på toppen og håndterer dybden. Det var et imponerende syn den gangen, og nå finnes det vel mye større systemer enn dette, tenker jeg. Ja, de største systemene vi har nå har opp til 500 000 kasser i stedet.
i en grid, og vi ser vel egentlig ingen begrensning på det. Vi mener vel det at vi kan levere størrelser på opp til en million bins per system, og det er klart at da begynner det å bli noen mål med kasser som er plassert i den gridden. Men Karl-Johan, du må fortelle meg, jeg forstår jo prinsippet her, men hvordan foregår det egentlig når disse vognene går på toppen?
Og så skal du ha tak i noe som ligger 8-10 lag under. Alt dette er jo pakket sammen. Hvordan graver man seg ned til dette? Ja, da graver man seg ned på den måten at robotene tar og mellomlagrer deg i kassene som er ovenfor. Se, du skal ned til nivå 8. Da tar du de nivåene som er 21. nivåene og mellomlagrer deg og henter kasse nr. 8.
Og så plasserer du de som du hadde ovenfor, ned i samme stekk som du tok de opp fra, men ett nivå ned. Og det betyr at du får en naturlig sortering her etter hvert, for det er at highrunnerene vil alltid hamne på toppen, og slowrunnerene vil etter hvert synke ned i gridden. Og det betyr at de er sånn typisk...
distribusjonssenter med en 80-20-regel, så vil du veldig ofte se at plukkene kommer fra de øverste to til tre lagene i gryten. Og derfor blir det veldig effektivt. Det minner meg veldig om hvordan man organiserer data i et cloud-lager. At de dataene man trenger ofte ligger på de raskeste diskerne, gjerne på SSD. Og så de tredje som etterspørs senere ligger på disk-disk.
som har litt langere aksesstid. Så det er veldig analogt med datalagring. Ja, systemet er jo iallfall også slik at det du trenger kjeldnest er i lengst vekke. Men i denne sammenhengen er det jo egne GSSD alt sammen. Men noen ligger lenger ned i krytten. Det man kanskje lurer på nå er hvor lang tid tar det fra du trykker på knappen og vil ha en del som ligger i en boks inni lagret, til den kommer?
Det er jo til og fra. Det kommer litt an på hvor mange roboter det er i aksjon og mye rart sånt, men kan du gi noen bilder av det? Det vi kan si er at for å få en effektiv utnyttelse av lager, så trenger vi tasks på ca. 30 minutter. Det er en fordel, for da får du mest mulig utnyttelse av robotparken opp.
Men det er ingen problemer å be om en kassepresentasjon med en gang. Og da vil det ta avhengig av hva nivå det ligger på fra...
noen sekunder og ned til 3,5 minutter hvis det ligger helt nede på nivå 16. Men generelt sett så vil du normalt be om en plukklista som du gir opp til en halvtime før, og så vil systemet automatisere det på en måte som gjør at du får disse kassene raskt frem til porten, slik at de kan plukke veldig raskt når de er klare å plukke ordre om noe.
Her er det typisk oppgaver som lønner seg å samkjøre, selvfølgelig, når du får gjort det effektivt. Men jeg blir jo nysgjerrig nå på at her må det jo være en del patenter involvert. Ja, per i dag har vi ca. 300 patenter og patentapplikasjoner som vi jobber med. Og vi har ca. 130 patentfamilier som vi jobber med for øyeblikket.
Er det hovedsakelig mekanikk, eller er det også science, altså en type algoritmer og den type ting? Det finnes jo på algoritmer. Det er først og fremst i forhold til roboter og portar og noe på algoritmer, men primært vil jeg si at det er veldig mye knyttet til hvordan roboter og portar jobber sammen veldig mye.
Så er jo vi veldig opptatt, Karl-Johan, av de norske teknologimiljøene, og nå vet vi jo at dere er solgt egentlig to ganger, og dere er fortsatt holdt av såkalt private equity-eier. Men kan vi håpe på at disse miljøene forblir i Norge med denne kompetansen dere har opparbeidet?
Ja, det er ingenting som tyder på at vårt miljø i Norge ikke skal fortsette å vokse. Jeg tror vel egentlig det at det du har sett etter både EQT-øvetok og etter TTS-øvetok, så har du sett en klar økning av antall ansatte i Norge. Og per i dag har vi kun RNI i Norge, og det er ingen planer på kort og mellomlang sikt å gå utenfor Norge når det gjelder RNI, sier de.
Hvis du ser på markedet fremover, lager er en ting, men også micro-fulfillment, som det så pent heter, at du får det du skal ha i en butikk med en gang. Jeg vet ikke om det er markedet har startet opp, eller om det er bare på papiret, men da trenger man jo slike ansatte hundre stykker til å løpe rundt på et lager. Så her er det sannsynligvis et stort kommende marked, eller?
Det som går på Microfulfillment, det har vi jo sett komme, og spesielt i USA de siste årene. For det som skjer i dag er jo at veldig mye av disse store distribusjonssenterene ligger ute i periferien.
Og så er det relativt, og der er det veldig effektivt å drive av lagere, men det er dyre frakter inntil de urbane sentrene. Så det jobbes veldig mye med det som kalles for last mile delivery, og det betyr egentlig å gå på e-commerce i og nå, i stedet for at du skal levere på en dag eller to dager, så skal du kanskje levere på timer. Og skal du levere på timer, så kan ikke du ha distribusjonssenterene langt ifra de urbane sentrene. Og i de urbane sentrene så er jo plass mye dyrere enn ute i periferien.
Så det som jeg ser er at dette med micro-fulfillment kommer mer og mer. Det blir veldig viktig på grocery-siden fremover, og da blir det jo mindre lager-installasjoner, kanskje i bakgrunnen på en butikk, hvor folk kan bestille på nettet, så kan de bare komme og skanne med mobilen sin en barcode, og så får de varene direkte ut fra systemet.
Det tror vi kommer til å komme mye mer fremover, og vi tror at denne koronakrisen oppfører til at det vil bli akselerert. Når du ser på gråsryss i USA, så har du faktisk regnet med en dobling av det som blir solgt på internett fremover i forhold til det som var før koronakrisen.
Det er jo utrolig spennende her med det bildet du tegner, fordi noen ganger så må du jo også tilpasse deg eksisterende infrastruktur og bygningsmasse. Og jeg tenker jo på et tradisjonelt lagerlokale. Her kan man jo retrofitte da, altså rett og slett fornye innmaten i et eksisterende bygg. Det må jo bli super effektivt i forhold til hvordan det tidligere ble innreddet. Har du noen forholdstall på hvor mye mer effektivt man blir?
Jeg har ikke akkurat noen forholdsfall på det direkte, for det er så forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Men det vi typisk ser er at på den type prosjekter som vi leverer, så kan kanskje et payback-tid også være ned på 4-6 måneder opp til 3 år, typisk. Det er tilbakebetalingstiden veldig ofte sluttkundene krever for å gjøre sånne investeringer.
Og du får mye mer effektiv utnyttelse av folkene på lagret. Du kan kanskje halvere antall folk på lagret og bruke deg på andre ting for å kunne generere vekst, som et eksempel. Når du først har fått dette systemet inn, er det da skalerbart og enkelt å bygge ut i alle tre retninger?
Ja, det er jo det som er så bra med Autostore i forhold til alle andre produkter på markedet, at de er så modulære og skalerbare. At du begynner med et lager og størrelse i forhold til det du har i dag, trenger i dag, og så bygger du ut etter hvert så du har behovet. Vi har jo kunder som har
utvidet opp til 20 ganger nå, i løpet av at de investerte i autostofferstøvungen. Og lagerne de har i dag er en helt annen størrelse enn det de begynte med da. Men når du utvider lagere, du bygger ut de i hvert fall to, men kanskje også tre dimensjoner, så kan du også øke antallet robotter da?
Ja, for å øke antall lagerlokasjoner så investerer du i mer gridprofiler og mer kasser. Og hvis du trenger mer speed, så må du legge på flere standardroboter. Så si det at du trenger å øke fra 1000 bindpresentasjoner i timen til 1200, så legger du på noen roboter for å komme til 1200 for eksempel. Og det kan du gjøre veldig, veldig, veldig lenge i en slags situasjon som dette er.
Men det er jo grenser for hvor mange roboter som kan løpe opp på den øvre flaten og jobbe. Det er utrolig hvor mange roboter som kan løpe opp på den flaten og jobbe. De kan jobbe veldig tett sammen, og vi utvikler disse algoritmene hele tiden for å få dem mer og mer effektive i forhold til å kunne håndtere det som du kan...
kalle deg en trafikkork oppe på gridden. Det er viktig for oss å ha algoritmer som håndterer det på best mulig måte. Vi snakker om autonome biler nå. Dette er jo et helt autonomt system hvor de forholder seg til hverandre. Det er kanskje ikke så mye trafikklys og fotgjenger og sånt å ta hensyn til. Men det kan jo være ganske mye aktivitet allikevel på toppen der. Ja, det kan bli veldig mye aktivitet på toppen der. Og det er veldig viktig å ha gode software-systemer som håndterer den trafikken på best mulig måte.
Og Rikard, her tror jeg rett og slett vi må komme oss ut og se et praktisk eksempel. Jeg ser på deg at dette har du lyst til å se. Så det får vi høre med Karl-Johan Lirom om det finnes en mulighet for oss når tiden kommer. Tiden løper fra oss. Vi har jo egentlig så mye mer vi har lyst til å snakke om. Det tror jeg også vi skal få en ny mulighet til. Men Karl-Johan, før vi avslutter her.
Vi må jo spørre deg med den suksessen her og de arbeidene du har vært igjennom, hva er dine råd til norske entreprenører og Norge som nasjon for å få tak i teknologi og nyskaping i eget land?
Jeg mener at det må legges til rette for investeringer og løsninger økonomisk som gjør at de langsiktig kan investere. For det koster penger å utvikle produkter som dette i den første fasen. Og da er det viktig å ha rammebetingelser som er gode. For vår del kom vi gjennom fordi vi hadde en rik eier som kunne investere og gi de pengene som var nødvendige.
Men i den fasen hvor vi kanskje brukte mest penger, så måtte også våre eier ta ut penger av bedriften for å betale for mye skatt, som et eksempel. Og det å legge etter rette for støtteordninger for forskning og utvikling, og legge etter rette for at bedrifter som er i en oppstartsfase kan beholde de midlene for å investere i egen rett, det tror jeg er kjempeviktig fremme. Og selvfølgelig er dere velkommen til å besøke et anlegg. Vi skal finne en løsning på det.
Veldig bra. Karl-Johan Lier, konsernsjef i Altestør. Takk skal du ha for denne praten, og da høres vi garantert igjen. Se frem til det.