*Skjermet*
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio på Forus av alle steder med Odd-Rikard Palmoth. Hei, Jan! Du, Odd-Rikard, på flyet over. Vi tok jo fly fordi du ikke gadd å sykle. Jeg trodde jeg hadde stoppet ut enda mer CO2. Ja, tror du det? Ja, det tror jeg. Men da sitter vi og snakker om dette fordi vi har...
Jeg satt og så på denne her PPM-kurven på CO2. Jeg synes dette begynner å bli litt dramatisk. Nå er vi på 421,6 ppm, parts per million. Da vi ble kjent, sånn cirka for 30 år siden, så var den på 350 ppm.
Det har gått opp 20 prosent bare for at jeg blir kjent med deg. Det går avsindig fort. Ja, det gjør det, og den kurven er ikke linjær. Den brekker oppover. Selv om vi slutter å slippe ut noe som helst i dag, så vil effektene fortsette å øke. Det som allerede er der, ja. Vi har satt inn et svinghjul. Det er den høyeste konsentrasjonen på 14 millioner år.
Ja, det har jeg funnet ut. Jeg har googlet litt. Det er ikke sånn at jeg bare satt og visste. Jeg så du ble litt imponert nå, nemlig. Og historisk på jorden så har den vært på 4000 ppm. Det var under den, hva heter det, kambriske perioden. Ja. 500 millioner år siden. Da skjedde det mye som vi ikke hadde lyst til å være med på i dag. Ja, og på 4000 ppm så blir det litt trøbbel for deg og meg.
Ja, det gjør det. Da får vi litt pustelvlever og sånt. Nå er det jo et stykke dit, men altså det er voldsomt, og jeg tenker jo, vi satt og snakket om dette på fly over, jeg har vært litt sånn
litt mørkt det synes jeg de siste ukene på at dette her er jo ikke noe stopp og i Kina så pøser det på med kull og det er krig og det er alt mulig rart og konsentrasjonen bare går oppover og i Norge så leter vi etter nye petroleumsvirksomheter i Antarktis og Er det noe rart jeg er pessimist da? Nei, nei, men da er vi to og da er det eneste som Du har kommet over på mitt lag nå altså Det er hyggelig det Det eneste som nå gjelder det er
Vi må komme i gang med, det er veldig bra med vind og grønne energi og sånn, men vi er nødt til å få CO2-fangst på banen. Og da må vi også ha DAC, altså Direct Air Capture. Vi er nødt til å begynne å suge ut CO2 fra atmosfæren, som vi har skrevet om et anlegg på Island.
Ja, og det må nok til, dessverre. Det er dyrt, men vi er nødt til å gjøre det. Og så da, når vi først er her borte på Forhus i Oljeland for å lage en podcast, så har vi fått med oss en som kan noe om dette, som faktisk holder på med det.
Nemlig CTO Aya Ismail i Green Cap Solutions. Velkommen. Takk. Kan du høre bekymringen vår? Jeg kan høre det. Jeg kan vel si det til deg. Men nå skal du fortelle oss at det finnes håp. Absolutt. Det finnes håp. Som dere sier, vi må jo gjøre noe nå.
De kan ikke vente lenger enn det. Det blir drastiske og dramatiske konsekvenser. For at Green Cap skal delta i det, så har vi begynt allerede i 2016. Så var det våre grønner og teknologifar Thor Kristensen. Han har nemlig stor og lang erfaring med prosessindustri og blant annet CO2-fangst.
Han og de andre tekniske klimaene kom med en idé. Hvordan kan vi bidra i dette? Hvordan kan vi bidra i å redusere klimautslipp og få kontroll over klimautfordring med å tilby en løsning som kan være miljøvennlig?
Da kom vi opp med å bruke en fysioabsorpsjonsprosess, som er avhengig av å bruke solid adsorbent faste stoff som kan fange CO2-en. Da snakker du om rett fra luften? Rett fra luften. Det heter sånn DAC, Direct Air Capture. En del av prosessen er å bruke
noe som heter siolit. Ja, siolit, ikke cellulitter. Nei. Siolit. Du må... Hva er en siolit? Siolit er mikropyrøs aluminosilikat. Og det er lagd av aluminiumoksider, silikonoksider, og gjerne en kation som natrium, potassium eller kalsium.
Vi sitter og ser du har et rør med seolitkuler. Ja. Det er de kulene som absorberer CO2-et? Ja, de absorberer med det. Fordi det er forskjell mellom absorpsjon og absorpsjon. Absorpsjon er gjerne at det er fysisk interaktjon, eller fysisk binding, ikke en kjemisk binding. Og det skjer på overflaten. Ikke som hvis du har en litt
en sponge. Det er ikke en svant. Det henger ved. Det henger bare ved. Det skjer også veldig fort at den bindingen skjer veldig fort mellom de forskjellige gatene og de kulene som heter sylitt. Porene
De kommer i forskjellige størrelser basert på hvilken kation er det inni formen. For eksempel hvis det er natrium, eller potasium, eller kalsium. De forene er de som er ansvarlige for å fange den CO2-en eller de andre forskjellige gassene. De er ikke bare selektive mot CO2, men de kan også fange forskjellige typer gassmålkyler.
Men vi prøver å tilpasse vår prosess slik at det kan være så slikt som mulig til å fange den CO2-en. Bare for å repetere, det er ikke en kjemisk reaksjon, det er en elektrostatisk tiltrekning. Ja, det stemmer. Det skjer ikke noe sånn, jeg skal si det på engelsk, men det skjer ikke noe sånn «ion exit change».
Det lages ikke en ny kjemisk binding. Det er bare en sånn vandervals, heter det. Vandervalsbinding. Og det er denne teknologien som er spesielt for dere.
Ja, absolutt. Er den patentert? Det er patentert. Akkurat. Så her har vi en ny norsk patentert verdenssensasjon, nådde Rikard. Som faktisk kan redde verden. Ja. I hvert fall etterkommende året. Jo, for dette ble jo litt teknisk for mange sikkert, men det står et anlegg her borte som er i drift.
som er basert på den teknologien. Ja. Det står et anlegg som har kapasitet til å fange 50 tonn CO2 per år. Det står her på Særheim ved siden av Nibio Institutt.
Det har vi bygd og ferdig i gang selv. 50 tonn? 50 tonn. Vi trenger jo litt mer bare for å fikse norske problemer. 50 millioner tonn, da har vi løst det norske problemet. Jo, jeg skjønner det, men...
Du har sikkert noe å fortelle, men hva krever så energi for å få til dette, 52 om per år? Ja, som nevnte før vi startet her, så har vi ambisjon til å fange med to kilowatt, eller under to kilowatt time per kilogram CO2. Ja.
Nå har vi bygd et demonstrator til anlegget som står på seg her. Og de tingene som vi har lært der, så skal vi ta videre på neste anlegg. Og da fokuserer vi mer på å redusere energi for bruket, for å kunne oppnå det målet. Den ambisjonen med å fange kilogram CO2 ved bruk av bare 2 eller under 2 kWh.
2000 kWh per tonn. Ja. Det er ikke avskrekende. Nei. Du ser på forbruket i et hus, et normalt hus, det er ganske mange tonn CO2 det er, så faen. Ja.
Men da må jo dette være perfekt å sette ut sammen med for eksempel solanlegg, eller solcellanlegg. Ja, stemmer. Så som dere sier, vi må gjøre noe for å redde verden og redde jorda, og det er ikke bare nok for å fange CO2-en, vi må også finne en bærekraftig løsning for energien og sånt. Og hvis vi sier vi skal ha en komplett løsning, så vil vi gjerne ha et sånt
grønt skille for energien, nemlig for eksempel solceller, eller solenergi, eller vindkraft, eller vann som vi har i Norge, som kan mate sånn type anlegg med grønn energi. Så når strømprisen er negativ, og vindmøllene går, eller solpanelen bare står der, så er det bare å putte det rett inn i et takkanlegg? Ja, så har du gratis til å ta vannst.
Nettopp. Men er det høy pris for å bygge et slikt anlegg? Er det dyr teknologi? Kostbart? Ja, så jeg som også ble nede for at CO2-fangst, taktikken vi gjør, er dyrt akkurat nå. På grunn av at det er jo ganske ung. Og det er masse løps som skal til.
for at du skal fange relativt nok mengde CO2, i forhold til hvis du har punktutslipp. Og for å gjøre det, da må man tenke på hvor stor anlegget da må være for å kunne behandle så mye luftmengder.
Jeg kan gi deg et eksempel. For eksempel det anlegget vi har per i dag, som står på Særeheim, det koster jo mellom 15 til 20 millioner. For å bygge det og utvikle konseptet og alt dette. Og da, det er bare første, det er ikke absolutt vårt første demonstrator, men første storskale demonstrator. Og vi ser at
Når vi utvikler mer og mer, ikke bare Green Cap, men alle som holder på med CarbonFax, driver vi mer og mer utvikling, da får vi mer og mer erfaring, da blir det mer behov i markedet, da blir produksjonen av de tingene, det blir jo mange hyllevære som kan brukes, og da går kosten ned, altså CapEx. Ja, ikke sant? Ja.
Men en ting er jo når dette tar utgangspunkt i demonstrasjonsanlegget da. Si det har stått et år og fanget 50 tonn CO2. Hva skjer med CO2-et? Du skal jo gjøre noe annet enn bare fange det. Stemmelig. Det er et veldig godt spørsmål. Så når du fanger CO2-en,
så sitter det masse, altså store mengder CO2 som må gå et sted, fordi, jeg har ikke nevnt det, men absorpsjonen som vi nettopp snakket om, det er også en reversibel prosess. Du må løse CO2 fra CO-littene. Ja, for både å kunne bruke CO-littene på nytt, og så får du CO2-en i ren og høy konstruksjonform. Ja.
Og når du gjør det, så kan du velge, skal vi bruke den CO2-en til å lage nye produkter, eller skal vi ha nettsero utslipp med å permanent lage denne. For eksempel i dag har vi bygd dette Z50, vi kaller den Z50, det anlegget som står på SR Heim.
Z for syrlitt og 50 fordi det er 50 tonn den fanger. Denne står ved siden av Nibio sytter i hus. Og hva er tanken med det? Den CO2 som ble fanget, det hadde vært best hvis vi kunne bruke den direkte til plantene. Fordi det er naturlig at det er plantene som trenger CO2 til å lage mat gjennom den fotosensese.
Så det er et bruksområde som vi tenker på. Hva gjør man med CO2? Jo, du kan levere den til drivhusene, så får de karbonneutral drivhus, fordi de trenger ikke å brenne propan for å få CO2. De kan få det heller rett fra lufta. Resirkulever, rett og slett. Ja.
Det er en av de bruksområdene. Andre områder, du kan velge, ok, den CO2-en vil jeg gjerne bli kvitt permanent, fordi målet er å ha på slutten, liksom innen 2050, så vil vi ha ned CO. Lagring av CO2 er jo også en stor utfordring, men dette er jo enda større utfordring, selv ved direkte og capture. Ja, absolutt.
Men de trenger hverandre. Du kan ikke bare fange CO2-en, fordi da sitter du med CO2-en som er igjen i hånden. Hva skal du gjøre med den? Da må du finne på hvordan man kan lage den. Og hvis du har lagningen klar, og du har ikke CO2-fangst-biten klar, så sitter du med ubrukelig teknologi som du må ha CO2 for å lage den.
Men Green Cup Solutions, vi fokuserer på CO2-fangst, og vi snakker med mange som arbeider, som vi tenkte å jobbe sammen med for å kunne gjøre den lagring-biten også mulig.
Ja, vi har jo bygd et anlegg i Norge for å lagre CO2, så problemet er jo kanskje løst i Norge da. Stemmer. Det finnes noen som holder allerede på med noen prosjekter som lagrer den CO2-en. Man kan komprimere CO2-en og lagre den, man kan gjøre den flytende, og så bruke den videre.
Eller de oljeselskapene som også har veldig stor press på seg. Jeg ser at mange initiativer som de begynner allerede å bruke deres vel etablerte teknologier med å pumpe gass inn i vann til at de lager den på CO2 heller og lager den under havbånd for eksempel. For en permanent lag. Den kurven du startet med den kommer ikke til å avta med det første.
Så vi skal jo både nå 500 og 600 og sikkert 700 også, før vi kanskje får kontroll på det. Jo, men dette må jo i gang, for det er uten CO2-fangst. Nei, vi er nødt til å komme dit. Det er ikke noe vei utenom. Tenkte jeg da, ta et eksempel. Donald Trump, han hater jo elbiler. Tenkte jeg at man kan spole molekylene når utslipp fra hans bil har blitt en rød norsk tomat.
Men husker du ikke, Daniel, når han snakket om clean coal? Ja, stemmer det. Og det må jo være det her. Dette her var utrolig spennende. Men bare for å ta det, fordi dette anlegget på Island, som jo er kanskje mest kjent,
Det er en annen teknologi. Det er det som er til lytterne, jeg skjønner det. Det er en annen teknologi, så kan jeg ikke snakke for de. Men det er en annen teknologi som man kan si er et på aminer. Det
Det er en kjemisk prosess. Det er sånn vi har tenkt å ta ut. Og så er det også viktig at nå har vi snakket om DACA, altså Direct Air Capture, hvor du bare suger luften inn fra atmosfæren. Da kan dette plasseres hvor som helst i verden. Men hvis du da har billig energi, enten det er vind eller sol, så må du bare sørge for en lagring selvfølgelig.
Men dere har også fokus på punktutslipp. Samme. Altså at dere kan hente det der hvor konsentrasjonen er mye høyere enn 421,6 ppm. Ja. Hva er typisk konsentrasjon i et sånt punktutslipp-scenario? Vi sier at vår teknologi kan være nyttig opp til 4%.
CO2-konstruksjon, altså 40 000 ppm. Det er jo kjempehøyt. Ja, for eksempel, jeg vet hva, de som for eksempel holder med sementfabrikk, eller asfaltfabrikk, små skaler da, eller liten skaler, eller aluminiumsmelterfabrikk, de har typisk utslipp på 1%, 2% til 4%. Det kan vi rense dette utslippet da.
Men er det et sånn kortsiktig større marked enn da? Det begynner jo å bli betalingsvilje for å få løst dette. Ja, det stemmer. Vi ser jo, det er jo stor interesse i dette også. Jeg kan ikke si hvilken er større marked, fordi vi er nødt til å gjøre noe med begge to. Vi må fange den sivetum som allerede er i lufta, og vi må kutte utslippet fra punktutslipp.
Det er mange som sitter og har masse CO2 som kommer ut av deres pipa som trenger rensing. Det krever ombygging og tilpassning av de type anleggene til å kunne koble til en CO2-fangst. Vi tilbyr det også at vi kunne fange CO2-en opp til 4%. Hvis du ser på CO2-en, den brytes ned over år.
Eller? Altså, lifetime. For det er jo et problem for aminene, at aminene på en måte må skiftes ut, og det er jo et giftig stoff. Absolutt. Det er veldig godt spørsmål det også. Sivilitene kan være til opp til 20 år. Oi. Skjønt?
Eller det kan være opp til fem år. Vi sier at vi garanterer at syvutten kommer til å stå for fem år uten at det blir noe problem med den. Hva er egentlig det som påvirker levetiden til syvutten? For det første,
Hva inneholder den luften som du håndterer? Forurensinger også. Ja. Du tar mange forurensinger, så gjør du at du føler at det blir ødelekt over kortere perioder. Ja. Mens hvis du bare bruker den for å fange seg ut fra luft, så har du ikke noen særlige forurensinger da.
som kan ødelegge. Det har jo litt, men ikke så mye som kan ødelegge på siolitten. Så det går jo helt greit. Og så en annen ting hvor det er regenereringen av selve siolitten. Vi lærte nå at det er reversibelt prosess. Fangst
med kald luft, og motsatt, da må vi tilføre varm luft. Hvis arbeidsområdet ditt jobber med å regenerere siolitten på 200 grader,
så varer det lengre enn hvis du regenererer på 500 grader. Men det er i høyeste grad gjenbrukt. Aldrik og Art, vi kjører over alle tidsgrensene. Vi er snart oppe i sånn PPM-tal. Men det er jo superspennende. Jeg var veldig nysgjerrig. Når dør kanarifuglene i gruva? Hvor mange PPM har vi da?
Åh, det burde jeg jo visst. Men de dør før meg og deg i hvert fall. Aya Ismail, CTO i Green Cap Solutions. Ja, jeg skjønner. Men lykke til. Dette må vi bare følge opp. Og Rikard, vi må ut og se på det handlinget. Det må vi. Takk til Odd Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.