Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her i Bergen med Tore Stensvold og Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Hei Jan! Det regner!
Det regner. Du hadde bare på deg genser, du? Ja, jeg var ikke klar over at jeg skulle til Bergen, men jeg tenkte ikke på Bergen. Vi er altså i Bergen for å lage noen podcaster om Maritime Bergen har hjulpet oss med å finne noen bra podkaster.
initiativ og selskaper å møte, og det vi skal snakke om nå, Tore og Rikard, er jo mer spennende enn jeg antar vi kunne finne. Absolutt. Kommunikasjon fra ferredeibur, det er ikke lett. Inni ferredeibur, ut av ferredeibur og inn i et annet. En båt er jo et ferredeibur. Mange består av mange ferredeibur. Tore, det inne maritime dekning, dette må jo være...
Lystige for øre. Ja, dette er lystige for øre, og det er jo det som vi virkelig har savnet. Det er jo sånne nye teknologiske oppfinnelser som gjør at livene blir tatt godt vare på. Og det skjønner jeg at noen har gjort noe veldig klok i å tenke på. Ja, og et av temaene som var på listen til da vi snakket med sjefen for Maritimen Bergen i går,
Siv Remøy Vangen var jo digitalisering av maritim sektor. Og her kommer vi jo rett inn på det. Nå skal vi snakke om Maritime IoT, hadde vi klart. Og for å gjøre det så har vi fått med sjefen for forretningsutvikling i Scanreach, et selskap som ble stiftet i 2015, Jakob Grieg Eide. Velkommen. Tusen takk. Vil du høre, vi er veldig interesserte i å høre hva du skal fortelle oss nå. Ja. For dette med Faraday-bord, det snakker vi faktisk mye om. Ja.
Vi må jo ta med at du har et personlig engasjement for sikkerhet ombord, fordi du faktisk
på et vis var kjente til Sleipner da ulykken der, og da fikk du en wake-up call. Ja da, i utgangspunktet så er jeg skipsarkitekt eller sviningeniør innenfor marinteknologi hos Industri Designer, og i 1997, det var vel 26. november, så gikk Sleipner ned og kjørte på bloksen. Så da jobbet jeg i et selskap som heter Paradis Nautica, som var utspringet, altså ledelsen fra Fjellstrand. Så denne fartøyet ble jo designet av Paradis Nautica for HSD,
Og jeg var med i design teamet der da. Så det var liksom et av mine første sånne hurtigbåter som jeg designet til sin tid. Det var en tung opplevelse. Hvor man fikk dette med sikkerhet og skikkelig i ryggmargen. Og har egentlig følt meg veldig mye hele livet. Så når jeg møtte Scanreach-grindene Aril Sæler og Gerrit Odnem. Når jeg drev det forrige selskapet mitt, Maritime Colors.
Så jeg hadde en rundnebordsinvitert konferanse med dem i ConnectVest sammenheng. Så gikk det etter to minutter før jeg skjønte at disse har vel kanskje løst noe av det viktigste som du trenger teknologisk for å vite hvor folk er.
i et stålmiljø. Ja, rett og slett hvor er personen ombord på skipet til hver tid? Ja, for sånn som det er i dag, så vet du ikke det. Og mange vil jo si kanskje vi vet det fordi vi har kamera og vi har litt annen teknologi, men det er noe sånn at når noe skjer så faller ofte sånne ting vekk. Pluss at du vet jo egentlig ikke nøyaktig hvor de er. Da må du kunne lokalisere dem, og da trenger du en trådløs kommunikasjonsteknologi som fungerer i stål.
Og da kom jo Geir, han kom fra beredskapsorganisasjonen til Statoil, Equinor, og Aril kom fra Marintech-systemet, med en master i informatikk, og Geir fra olje- og gassbakgrunn, og hadde en hypotese om hvordan de skulle løse dette, som jeg trodde veldig på. Jeg husker jeg kom hjem til min kone og sa, nå...
Nå har jeg sett lyset, nå skal jeg gå fra Martin Koller som var et digitalt kommunikasjonsselskap, som drev med annen type, ikke trådløs kommunikasjon, og sa at nå har jeg sett lyset, dette har jeg lyst til å være med på. Dette er så transformativt teknologisk, for å si det på den måten. Så ble jeg rådgiver for de to-tre årene, og i 2018 første januar hoppet jeg av alt og begynte Roskang Vestfølge.
og ble grunnet sammen med dem. For det dere gjør, dere lager rett og slett kommunikasjonsløsningen fra en eller annen sensor til et sentralt konsol som vet hvor folk er, hva slags innhold det er i gassen og alt mulig annet sånt. Ja, i utgangspunktet så har vi laget, kan du si at løsningen består av, det viktigste som vår løsning består av, det er det vi kaller mesh-noden. Det er en node som
Som du da kun setter strøm til, enten via power socket eller det kan være andre strømskilder, batteripakke eller det kan være sol eller sånne ting. Når den får strøm så starter den å forstå hvilken type rom man er i og leter etter den neste, mest noen på en måte.
Det er en sub-gigahertz, altså en lang bølge radioteknologi som penetrerer stål. Det går alltid litt data ut, og ingen Faraday-skage er perfekt heller, men vi har gjort enormt med tester på Faraday-skage. Gjør de noe med modulasjon av signalene for å bli sikre på at de kommer frem?
Jeg tenker også at når du er nede i lasterommet på en båt, så er det ikke mye. Nei, det er ikke mye. Nå har jeg ikke lyst til å gå inn helt i detalj, for det er en del IPR her. Men det ligger ganske bra intelligens i de nodene til å finne ut beste veiene ut. Ja, så det er litt selvkalibrerende. Ja, på mange måter kan du si det. Det som er viktig her er at nodene, de
Når du har kommet på det punktet hvor vi er, så har vi selvfølgelig vært veldig opptatt av at vi er små, veldig lett å installere plug-in-play, men veldig rimelige. Sånn at det gjør ingenting om at du har 100 noder på cheap. Nei, så kostnaden på det... Så du kan kompensere med volymer og noe. Ja, og vi selger ikke hardware, vi er jo en lisensbasert for at vi skal bruke dette. Sånn at det kan vi sikkert snakke om senere. Men i utgangspunktet så laver disse nodene et mesh, og da har du et
trådløst IoT-nettverk ombord. Og da kan du koble til mennesker. Men jeg må bare spørre, hva snakker vi om? Hvor tykke er stålplatene som du skal kommunisere ut av? Dette kan vi jo ikke gjøre noe om. Nei, vi har vært i alle mulige typer skip, og vi har også gjort offisielle tester med for eksempel Karsten Moholt i Eiksdebyr, og der er det sikkert ikke noen mer enn fem centimeter her.
Det er imponerende, Adrikard. Ja, det er imponerende. Men når du sier mesh-nett, så betyr det jo at nodene samarbeider om å få frem signalet. Ja, det vil si at det ikke... De giver det fra den ene til den andre. Ja, så det er ikke et... Det vi kaller stjernetypologi, det er et mesh-typologi. Det vil si at det er veldig redundant. Det vil si at får du en... Siden vi handler om safety, så er vi nødt til å vite at det er mange veier datene kan gå. Så hvis du får en eksplosjon og mange noder datter ut, så vil det alltid være... Så vi har alltid overkapasitet, vi har alltid...
veldig sånn high redundancy på mesh da så det er så det er
Men betyr det at det ikke er noen antenner rundt omkring båten, eller er det bare noder som jobber sammen? Det er kun noder som jobber sammen. I utgangspunktet har vi også mulighet til å sette ekstern antenne på toppen av hver node, men til nå har vi ikke hatt bruk for det. Men vi kan ha den på toppen, for eksempel på et... Vi får jo en del forspørsler fra en eller annen spennende forspørsler, som er på safety på vind. For da må vi nødt til å meshe hele vindparken. Og vi har såpass sterk...
Når vi skrur på den antennen og setter den på toppen, for eksempel da med en vindmølle, så kan vi meshe hele vindparken i tillegg til de ombord og skipet. Da har vi full P&B-kontroll, altså personal ombordkontroll, hvor er folk på vindparken. Og skipet. Og pluss at vi da har fått en IoT-mesh på hele parken. Vi kan også bruke det sammen med alle data. Det er det spennende her, det at vi har løst safety-utfordringen og vet hvor folk er. Så ved å ta i bruk denne løsningen, så vil du sikre at det
Dramatisk øker. Du vet hvor folk er og kan telle dem på mønstring. Samtidig har du fått et IoT-mesh med deg. Det kan du bruke til andre ting. I Norden har vi valgt én sensor og legget inn, og det er temperatur. Vi må vite om det skjer noe i skipet. Det er ofte brann, det er ofte det mest farlige. Vi vil vite i hvilke områder du får temperaturøkninger du ikke skal ha.
Men så har vi en Bluetooth i tillegg til at de kommuniserer datamessig, sender data til hverandre, så kan de kommunisere med selvfølgelig wearable, teggen til personen, men kan også kommunisere med andre instrumenter, andre sensorer.
sånn som gasser, sånn som fluider, sånn som... Og til og med last, kanskje? Ja, vi har gjort masse i USA, så vi har testet sammen med store aktører, om det er Vilhelmsen eller Smart Ropes til Vilhelmsen, som har lagt noen sensorer, så det er vi som blir den overføringsteknologien, for eksempel. Du må jo spørre da, dette er jo virkelig nyvinningen for maritimesektor, og jeg har skjønt at dere fokuserer på maritimesektoren først og fremst, men er det
Er dette i bruk allerede? Hva er status? Status er veldig lovende. Vi har brukt cirka fem år for å få på plass en godkjent løsning. Det er en veldig lang vei mellom å teste teknologi som
Det kan virke, men det er mange andre ting som må på plass. Du må ha godkjenninger på plass fra ulike... FCC fra USA, du må ha CEE, du må ha ulike radiodirektiver, du må ha gjerne en type godkjenning. Vi har en DNV-TNGL-type godkjenning på noden og på utstyret. Sånn at du kan være ombord på bro for eksempel, at du får lov til å ha det samme radiosensitivt utstyr. At det ikke interfererer og så videre.
Du må ha det helt trådløst, du må ikke ha noe kabel mellom lodene. Det er veldig viktig, sånn at du må kunne installere det mens skipet er i drift. Så vi installerte dette på kyst, var det innre kyst, så var vi nede i ti minutter på lagerbøte for ferdig installasjon og ferdig full konnektivitet og alle fulltrekk på folk, så var vi nede i ti minutter.
På de store skipene nå så er vi på en 2-3 timer. Du spurte om vi er på skip. Ja, vi er på følgeinstallasjon på cirka 10 rederier nå. Vi har vært operativt siden...
april 2018. Og her kan du jo retrofitte, som det heter, dette kan du bare installere selv. Ja, altså i utgangspunktet så er jo det, så er dette den, altså trådløshet er ikke noe som har kommet til Martin Ministry enda. Du har trådløshet litt oppi accommodation der folk bor og litt sånn, for dette, og der kabler de og der legger de inn wifi for welfare at folk skal kunne se, men
Trådløshet under hoveddekken, der var det mye stål, der var det egentlig smedje skipet. Der er det jo ikke noe teknologi som har fungert til nå. Da kan man jo bare drømme hva man kan bruke dette til. Altså hele retrofitta verdensflåten er 100 000 skip over 30 meter. Vi har alt av rigger, vi har alt av det som kommer.
Så nå har jo alle nybygg kan gå igjennom og si at ok, alle disse tingene trenger ikke vi i kabel da. Du får ned vekt, du får ned kost, du får og vi kan retrofitte. Så vi laver jo nå en syr sammen en veldig spennende på en måte retrofitt pakke som skal ta seg av i tillegg til P&B kontroll altså personalkontroll også kunne ta de viktigste usecasene for å hente ut viktige datasetter, fuel og andre ting.
Disse nodene, du sa det, du har i utgangspunktet kun temperaturmåling der, men du kan også ha sånne gas-sensorer, så du kan også varsle hvis det begynner å bli farlig i nivåer, og varsle de folkene som er i området, får de da beskjed på dette er sånn armbandsur-type ting?
Får de da beskjed om at de må evakuere området? De kan få en blinkende alarm på den, ja. I utgangspunktet så er det sånn at den wearable, eller den teggen som du får som person, så har vi valgt at det er på en måte en
industriell versjon, det er ikke en Fitbit eller en med liksom pulsmåler, vi har sagt at man har lang batterilevetid, gjerne etter mellom to til tre år for du kan ikke drive inn ladene og sånt, for da bryter du dette så kalles EX, altså eksplosjons så du kan bruke den inn i eksplosjonsområdet der
Mange tenker jo på en måte, nå er vi veldig fokusert på kru og personell først og fremst. De som skal redde de andre, hvis det passer skjer, redde skipet, hindre miljøkatastrofer, hindre skipet å gå ned. I dag bruker man veldig mye tid til å lokalisere og
søker redning av folk. Og det er det viktigste, og det er jo krav. Men nå kan vi gjøre søker redning på et minutt. Altså, på noen ski på andre steder så bruker de en-to timer. Det spørs hvor stort det er. Rigg kan bruke enormt lang tid for å finne folk de ikke vet hvor er. Vi vet jo, med nettsystemet så vet du hvor alle er. Så...
Vet du da, på person-individ-nivå, eller er det anonymisert? Det er i utgangspunktet anonymisert, men sånn som kjøforsvaret eller andre vil jo ha navn. Så noen de vil ha navn, og det er da godkjent fra redderiet og fra de ansatte at de vil ha det sånn. Men du kan jo se for deg at dette også blir et krav på kruspassasjerer? Ja, denne teknologien vil...
Vi som gründer og startup så lever jo på drømmer, og vi er jo naiv, det er det som driver oss. Men vi vet jo hva trådløshet har gjort på land, det har jo revolusjonert stor industri. De største selskapene i verden er basert på konnektivitet, om det heter Airbnb eller noe annet. Det handler litt om å forstå internett og muligheter. Nå kommer det et industrielt internett, som vi har utviklet til verdens første trådløse,
Det blir jo ekstremt spennende, for vi tror det endrer konkurransekraft totalt. Vi tror det kommer til å skalere fort, fordi du får konkurransekraft igjen, og lettere å installere. Ja, og det er bare kun en lisens, det er ingen hardwarekost, det koster nesten ingenting. Dette øker jo sikkerheten dramatisk om bord. Hva har det å si for forsikring av båten?
Er det nok til å betale hele installasjonen? Veldig godt spørsmål. Et av de sektorene som vi tror kommer til å ta dette veldig bruket er fiskeri. Det er et veldig krevende yrke. Der skjer mye ulike. For eksempel noen av de fiskeriselskapene som er stor på det, for eksempel Møretrygd i Ålesund, som er det største på fiskeri, har vi testet sammen med på Atlantic Star, Norges største troller.
og de har sagt rett ut at når vi har en godkjøttløsning og vi har testet det nok hos våre utvalgte kunder hos oss
så blir det en del av vår leverans eller pakke til våre kunder. Og de dekker kost. Ok, ja. Men de kommer, om de dekker, de kommer til å dekke den løpende lisenskosten, det vet jeg ikke, men de har sagt at de vil til, og det har vi hatt masse kommunikasjon eksternt ut i sine medlemmer, at det kommer en sånn teknologi. Men jeg kan ikke sitte her og si at det kommer til å endre rimeligere premium og sånne ting, men det er klart at
Får du risikoen ned ombord og du får mindre hendelser og mindre ulykker og du klarer å berge skipet raskere fordi du har mer kontakt med folk raskere så vil jo på en måte ulykken gå ned og kostnaderne og utbetalingene vil gå ned. Men så er det jo sånn at mange fysikker som jeg har skapet er jo klubber. Sånn at de er virkelig eid av medlemmene sine.
Altså redderiene. Og når redderiene er mindre ulike, og overskuddet er større året før, så får de mindre. Så automatisk vil det skje noe her. Så vi er veldig positive til det, og vi har veldig god dialog med disse forsikringsselskapene.
Som så ofte, så er dette et prevaktivt verktøy for å hindre ulykker, eller hvis ulykker skjer, så er det veldig godt å ha. Men det vil jo si at det er egentlig bare en kostnad i utgangspunktet for drie, eller ser de så langt frem at har vi hindret en ulykke, hindret et totalt avarie, så kan det ha betalt seg.
Nå er kostnadene, det som vi har jobbet med, er å marginalisere kostnadene, sånn at det er veldig rimelig. Vi er nede i noen få kroner dagen per person nå, kanskje si fem kroner pluss minus for en person ombord per dag for å sikre vedkommende. Det synes ikke vi er mye når vi snakker om liv. Men samtidig så får de med seg et IoT-nettverk ombord gjennom sikkerheten.
der vi nå jobber intenst med de viktigste usecasene som skal gi verdi.
Det er kobling til "environmental sensors", altså gasser, og få full oversikt over det. Vi jobber med trådløs avlesning av fjul, som er ekstremt viktig for å få ned, for å få sant litt driftsforståelse av fjulombot. For det er veldig vanskelig i dag. Mange vet at de har bare en per 24 time eller omtrent når de... Hvis det er industriell shipping som går 14 dager, så måler de omtrent når de kommer.
og det er mye gamle måleapparater og gamle flå, så det at vi vi jobber med en trådløs avløsning det vil også drive verdi Jakob Grieg Eide, dette er veldig, veldig spennende, vi må avslutte men hun må jo nevne da jeg vet at dere jobber jo med andre norske selskaper som leverandører til dette her, det må jo være spennende leverandører inn til sensorikken vår også, tenker jeg det på
Ja da, vi jobber jo tett med både sensorselskaper om det er Nordic og Texas som har sin avdeling her i Norge, og vi jobber tett med, vi produserer jo også sensorene her i Norge.
i dag hos Topro. Det liker jo vi da. Ja, så det er jo et helt norsk det akkurat nå da, så vi er veldig glad for det. Og så tenkte jeg helt avslutningsvis, vi kommer tilbake til da vi startet sendingen, dette med skipsdesign og hva du har vært med på, og kommunikasjon, det er jo en sammenheng der, det må jo være nyttig å ha vært med på å designe skip når du skal kommunisere ombord. Ja, og
Helt klart er det nyttig å kunne bruke den erfaringen man har fra kipsdesign og bygge skip og verft og verft og forståelse av det. Det er viktig for oss. Og for oss å få en troverdighet. Og så er det jo veldig spennende for oss nå å se noen trådløse treffer av mat i sektor. Hvordan kan det påvirke norske? Vi er tett dialog med masse norske bedrifter som vi har signert med om det. Navtor som vi nyssenerer på. Vi er med innmasset på satellitt.
masse norske selskaper som vi gir API-er til Raven på beredskapssiden og så videre og vi setter jo maskinlæring på dette, kunstig kliense over tid, store data for å lære flåte-messig og også dele data med resten av verden så vi har nå hele stekken fra sensorikken og noden til sky og til kobling mot
mot andre systemer som vi jobber. Så nå jobber vi tett med å signere opp de viktigste driverne. Derfor snakker du om verdi, så det er ikke alltid at verdien sitter hos oss, den kan sitte hos andre. Så det er et veldig spennende løp nå, og vi har masse rederier som vi har installert hos, og det kommer mye.
Tore, dette viser jo at det spirrer og gror på teknologi i maritim sektor i Norge. Ja, det er jo moro å si at den digitale verden er i ferd med å innta den stålverden også. Rikard, jeg kommer til å bestille et sånt system, sånn at jeg kan ha trekk på hvor du er. Det er vanskelig. Så skal jeg nok få føre deg, burde jeg til å virke. Jakob Krig, Eide, tusen takk for at vi fikk snakke med deg, og lykke til videre. Dette er jo superspennende for oss. Tusen takk for at jeg fikk komme.
Teksting av Nicolai Winther