Jan Moberg samtaler med Martin Hjelmeland (Arv Energy) og Atle Blomgren (NORCE) om teknologioverføring fra norsk olje- og gassindustri til kjernekraft, modulbygging på verft, historiske koblinger til Halden-reaktoren og et potensielt nordisk kjernekraftsamarbeid.
00:00
Nye muligheter for kjernekraft i Norge gjennom teknologioverføring fra olje- og gassindustrien diskuteres med Arv Energy.
14:36
Norsk olje- og gassindustri har verdifull kompetanse som kan brukes i det nye kjernkraftmarkedet, ifølge Arv Energy.
Transcript
Mentioned in the episode
Arv Energy
Nytt selskap som ønsker å bruke oljebransjens kompetanse til å bygge kjernekraft; har søkt Ullafondet for prosjektet «Fra plattform til reaktor».
NORCE
Forskningsinstitusjon; Atle Blomgren jobber der med teknologioverføring.
Teknisk Sett
Podcast fra TU som episoden tilhører.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Stavanger
Programleder sitter der; sentral oljeby, omtalt oljemessa og Ullrigg.
Halden-reaktoren
Historisk norsk forskningsreaktor; sikkerhetstenkning derfra overført til oljebransjen via Kåre Nettland.
Ullrigg
Testrigg i Stavanger i drift i 40 år for sikrere boring.
SLB
Eier flerfase-strømningsprogramvare fra kjernekraftforskning, stor global markedsandel innen olje.
Aker Solutions
Kværner, som bygde Halden-reaktoren, er nå en del av selskapet.
Orla O2-3 (Olkiluoto)
Finsk kjernekraftverk bygget dyrt på lokasjon; brukt som eksempel på hva modulbygging kunne forbedret.
Norsk Kjernekraft
Selskap som jobber for ny norsk kjernekraft.
Ullafondet
Fond der Arv Energy har søkt midler til prosjektet.
Rosenberg Worley
Verft i Stavanger som har nedbemanning; trenger nye markeder.
Aker Solutions / Abel
Omtalt som suksessfull med modulbygging til havvind.
Yggdrasil
Norsk oljeutbygging som viser vedvarende infrastrukturkompetanse.
Sverige
Planlegger store kjernekraftutbygginger; viktig for nordisk samarbeid.
Finland
Bygde kjernekraftverk på lokasjon med kostnadsoverskridelser; omtalt som lærdom.
Norwegian Contractors
Kondip-design muliggjorde effektiv plattformbygging, forbilde for modulære reaktorer.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
Participants
host
Jan Moberg
guest
Martin Hjelmeland
guest
Atle Blomgren
Sponsors
Delta
Points
Det du kan bygge på et verft kontra det du kan bygge ute on-site, er fem til ti ganger så kostnads- og tidseffektivt.
Tommelfingerregelen i bransjen presentert av gjesten.
Vi er flinke på å skreddersy. Hvis dette ikke blir skreddersydd, blir det mer masseproduksjon, og det kan være en utfordring.
Om risikoen ved at norsk verftindustri møter et marked som krever serieproduksjon.
Ingen andre næringer er like lønnsomme som olje- og gassnæringen.
Peker på utfordringen med å konvertere leverandørindustrien til nye markeder.
Reaktor nummer to kostet 30 % mindre enn reaktor nummer en.
Om det nylig ferdigstilte kjernekraftverket i USA – læringsgevinster ved å bygge flere reaktorer.
Kompetansen på å designe og bygge store infrastrukturprosjekter er noe vi er heldige å ha i Norge, på godt og vondt, med den olje- og gassbransjen vi har.
Argument for at Norge kan bidra til kjernekraftutbygging.
Norden sitter til sammen på den kompetansen som trengs for å bygge og drifte de kjernekraftanleggene vi vil trenge for det grønne skiftet.
Avsluttende oppsummering fra Martin Hjelmeland.
Claims
Arv Energy har en søknad inne på et prosjekt kalt «Fra plattform til reaktor» hos Ullafondet om teknologioverføring fra olje og gass til kjernekraft.
Hovedtema for episodens samtale.
Testriggen på Ullarigg i Stavanger har vært i drift i 40 år og testet boreutstyr for sikrere boring.
Overlevert i henhold til en avtale fra 1982.
Kåre Nettland kom til RF fra reaktoren i Halden og introduserte tanken om å skille menneske og maskin, som førte til fokus på sikker boring i Norge.
Historisk eksempel på teknologioverføring fra kjernekraft til olje.
Software for flerfasestrømning, utviklet for kokvannsreaktorforskning, ble kommersialisert innen olje og gass og er i dag eid av SLB med 80–90 % global markedandel.
Presentert av Atle Blomgren.
Reaktoren i Halden ble bygget av Kværner, som nå er en del av Aker Solutions.
Historisk fakta oppgitt i programmet.
Rosengren-Worley i Stavanger har nedsatt bemanningen med antagelig rundt 300 personer.
Om nedbemanning ved norske verft.
Sveriges statsminister har en ambisjon om 2,5 GW nye kjernekraftverk innen 2035 og tilsvarende ti store kjernekraftverk innen 2045.
Svensk energipolitikk omtalt i programmet.
Finland avsluttet et reaktorprosjekt som var bestilt fra Russland i forbindelse med Ukraina-invasjonen.
Om finsk kjernekraftpolitikk.
I USA kostet reaktor nummer to 30 % mindre enn reaktor nummer en ved det nylig ferdigstilte kjernekraftverket.
Læringsgevinst ved gjentatt bygging på samme lokasjon.
Norsk oljenæring startet på midten av 1960-tallet, og oljevirksomheten i Norge startet i 1965.
Historisk bakgrunn presentert i programmet.
Norsk oljenæring fikk i starten kompetanseoverføring fra kjernekraftnæringen.
Argument for at teknologioverføring mellom næringene går begge veier.
Kjernedelen av et kjernekraftverk unntatt, ligner verdikjeden for olje og gass veldig på verdikjeden for kjernekraft.
Om overlapp mellom prosessanlegg på plattformer og kjernekraftverk.
Norske verft driver i dag i stor grad mot eksportmarkeder, spesielt innen havvind.
Om verftindustriens eksportretting.
Loading
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg i Stavanger.
Som vi alle vet, så er det mye å hente fra olje- og gassindustrien, både når det gjelder kvalitet, rasjonalitet, sikkerhet og industribygging. Nå skal vi høre om et spor hvor et nystyttet selskap, Arv Energy, vil bestemme
bygge på dette og gå inn i kjernekraft, ikke minst også fordi vi trenger mer energi i Norge. Velkommen til dere, Martin Hjelmeland fra Arve Energi. Takk skal du ha. Og Atle Blomgren fra Nors. Hei. Takk, takk. Og jeg vet at dette her brenner dere for, og jeg vet ikke hvem som vil begynne jeg, men Martin? Jo, jeg kan godt begynne. Og litt av konteksten for at vi sitter her i dag er jo fordi
Vi har en søknad inne på et prosjekt som vi har kalt fra plattform til reaktor. Søker hvor? Ulla Førefondet. Ja. På prosjekt på ramme på noen millioner. Hvor vi ser på teknologioverføring for olje og gass til kjernekraft. Og i dette prosjektet da så går det jo rundt på, som tittelen tilsier, det å se på hvilken teknologi og kompetanse er det som eksisterer innenfor oljebransjen.
som kan overføres og benyttes innenfor både bygging og drift av kjernekartverk. Atle her i Norst har jobbet mye med denne typen teknologioverføring før, og vil kikke på dette i prosjektet.
Ja, det skal vi gjøre, og det er så interessant at når norsk oljenæring startet på midten av 60-tallet, så kom mye av kompetanse fra andre næringer. Vi ventet å høre om verft og meretid. Det må vi ikke snakke så mye om i kjernekraftnæringen, for norsk oljenæring fikk også mye kompetanseføring fra kjernekraft. Et godt eksempel er Stavanger.
i ryggen vår, ullrygg, som har en testrygg, står rett her oppe, gaver fra Kjell, som deler Gud vil avtale 1982, har vært i drift nå i 40 år,
Den har testet borreutstyr og gjort borring på noen slags mye sikrere. Men ideen til å jobbe med sikkerhet i borring kom fra en som heter Kåre Nettland. Han kom til RF, midtens uttale, fra reaktoren i Halden og hadde med seg dette med å skille mennesker og maskin. Når han kom til Stavanger og så kan skjedde det, så var det at dette fungerer ikke. Hva var det for mye Kåre bor i virksomheten?
Ja, og det var få fingre her igjen. Ja, ja, ja, det sier jo litt. Dette førte til et fokus på sikrende borring som var finansiert av det som nå ble forskningsrådet. Så ble næring, det ble high tech, så nå ble det nært all velverk. Dette ble store virksomheder i Norge. Den store eksportindustrien kom ut av dette prosjektet i praksis. Og når dere går løs på å få olje- og gassindustrien til å være...
Ja, egentlig å bidra til kjernekraftutbyggingen, så er vi liksom full sirkel da. Det er full sirkel. Men det var jo et eksempel med autodommeboresystem, og den tankegangen med å skille en menneske i en maskin. Men det finnes jo også andre veldig gode eksempel fra den kjernekraftforskningen som har pågått i Norge, som ble kommersialisert innenfor kjernekraft. Så de reaktorene som vi hadde, det var kokovannsreaktorer, så da hadde du både væske og damp inni reaktoren,
Og så for å kunne gjøre simuleringer og prøve å forstå hvordan du skulle best designe disse reaktorene, så ble det utviklet software for flerfasestrømning. Så du kunne simulere og modellere hva som kunne skje inni den reaktoren hvor du har både væske og damp. Ja, og det har vi også her. I stemme, stemme. Og det ble jo ikke noe kommersiell kjernekraft i Norge, men den teknologien der, den ble kommunalisert innenfor olje og gass.
nå eid av SLB som har 90% eller 80% global markedandel og har ført til enorme kostnadsbesparelser eller verdiskapning innen oljebransjen med at du kunne simulere rørstømningen og gjøre sånn at du slapp å ha prosessanleggene ute på hver plattform men du kunne ha subsystemer for å ta det her inn til land eller eksisterende plattformer. Prosesseringen på veien egentlig?
Yes, det var jo elegant. Atle, du nevnte jo også her før sendingen at det var jo reaktoren i Halden ble bygget av norsk industri. Den ble bygget av Kvernå, som nå er en del av Aker Solutions. Men fortell mer om dette initiativet med Arv Energy, og dere sitter jo på ressurser her, og du Martin har jo vært involvert lenge i dette med kjernekraft på norsk jord. Ja.
Hva snakker vi om av tid og omfang og løsninger? Det blir veldig konkret da, vet du. Jeg kan prøve å ta et skritt tilbake og si litt om hvor dette insinuativet kommer fra. Fordi vi hadde på den store energimessa, eller som heter oljemessa i Stavanger i fjor, så hadde vi en panelsamtale som gikk på
Vi diskuterte sammen med en del av oljeindustrien om hvilke muligheter de har for oss å gjøre akkurat det og gå inn mot kjernekraftbransjen.
Og i forbindelse med det, og en del diskusjoner med folk i bransjen og industrien i etterkant, så ble det jo veldig tydelig at denne tankegangen som de nye små modellæreraktorene har med at det skal seriebygge, se mindre moduler, gjøre det enklere å bygge, det var en metodikk og en tankegang som oljebransjen har fart veldig tydelig her i Norge.
hvor, bare for eksempel, er jo kondip-designet til Norwegian Contractors muliggjort at du kunne bygge fundamentene inne i fjordene,
Du kunne bygge topside-modulen på et verft, løfte topside-modulen opp på fundamentet, og så slepe det ut på lokasjon, så da er det minimalt med bygging på selve siten. Og dette gjorde du flere ganger, så du fikk skala av produksjonen. Så da hadde jo de samme folkene som jobbet på samme verftet, som lagde mye av de samme modulene, og du fikk beholdt mye mer av den erfaringen og kunnskapen, sammenlignet med for eksempel sånn vi har sett i
bygd kjernekraft i Vesten i det siste, hvor man har bygd et kjernekraftverk i Finland, i Storbritannia og Frankrike, og så er det forskjellige arbeidslag som utfører de samme type arbeidene på de forskjellige ulikasjonene, slik at du ikke får beholdt den samme erfaringen. Og litt forskjellig design, og så har du alle mutasjonene. Ja, det er jo en utfordring. Men det er jo sånn, Tommel-Fringel-regelen i bransjen her er jo at
Det du kan bygge på et verft kontra det du kan bygge ute on-site, det er fem til ti ganger så kostnad, så tidseffektivt. Så hvis vi kunne ha delt kostnaden på den finske Orkel O2-3-kartverket på fem, da hadde vi kommet ned på en veldig behagelig kostnad, og samme nivå som kineserne bygger for den daglige. Per kilowattimme, det er der vi som forbrukere er interessert. Ja, det er det.
Ja, nå tenker jeg om verp, for nå har vi i Norge en verpsindustri som sliter. Stavanger har med Rosemag-Worley, som nettopp nå har verset ned på mannleng, antagelig for nytter av 300 stykk.
Det er voldsom aktivitet nå når det er norske verft, og den avtar nok nå gradvis utover dette året her. Så det er verdt å trenge ny aktivitet. Vi snakker om Haugesund, Væredal, Stavanger, Eggersund og Stort. Men dette er jo til tross for at aktiviteten ute i Norsjøen er jo høy. Aktiviteten i Norsjøen er høy, og investeringen på stokkelen er fortsatt. Men nybygging av ingenjørarbeid og nybygging av store plattformer vil avta.
Så der er det behov for nye markeder, og verft jobber aktivt. Alle verftsgrupperingene jobber aktivt med å finne nye markeder. Og det er her dere kommer inn da? Ja, for kjernekraft kan det være et nytt marked i tillegg til havvinn som mange snakker om, og havbruk som vi har snakket litt om. Men dere snakker altså om plattform som skal brukes til å montere kjernekraft på?
Vi snakker om bygging av en modul på et verft, og det vi kaller plattformer er jo egentlig moduler som bygges og setter sammen. Så det er samprinsipp. Man får jo ofte høre at kjernekraft er komplisert. De landene som allerede har det, som har kompetanse på det, er de som må stå i ledelsen.
Men når jeg prater med kompanjoner og folk i Sverige, så sitter de på en erfaring med 40 år siden de sist bygde sitt forrige kjernekartverk. Så den kompetansen på å designe og bygge store infrastrukturprosjekt er noe vi er heldige å ha i Norge på godt og vondt med den olje- og gassbransjen som vi har.
som vi har, og til den dag i dag med utbyggere som Yggdrasil, Jørn Sverdrup, har den kompetansen på å gjennomføre store infrastrukturprosjekt. Så der er det jo veldig positiv optimisme, og så se fra svensk side, og se på hva man kan få til på tvers av landegrensene i den nordiske aksen med den nukleære kompetansen som sitter i Sverige og Finland, og den
vertsindustri og modulbygging som vi er så kjent med her i Norge. Det å kunne få til et nordisk samarbeid innenfor kjernekraft. Det lyder jo veldig fornuftig, og en ting jeg synes er vanskelig å forestille meg, er jo å se klart gjennom toka. Når vi snakker om kjernekraft, så blir alt veldig komplisert, masse dimensjoner og mye risiko og greier, men
Men selv i den verdikjeden er det mye, altså verdikjeden på olje og gass og på kjernekraft er veldig like hvis du tar det fra bunnen da. Så hvor like er de egentlig? Det er jo åpenbart kvernerbygde reaktorer i halden og kjernekraft, folk var med på flerefassteknologi og RIG her, her er det jo masse felles.
Hvis vi bare ønsker å gå løs på det. Jeg har jo hatt samtaler med folk i industrien som sier at det er betydelig overlapp som du er inne på mellom prosessanlegget som en olje- og gassplattform er og et kjernekraftverk. Det er jo hvis du ser
borti fra kjernen, altså selve reaktoren, det som får vi inn i der, så er det jo varmdamp som kommer ut, som er det man beholder etterpå. Og du vil ikke ha utslipp? Ja, og når vi snakker om verft, altså norske verft, de jobber ikke med olje og gass direkte.
Det de lager er jo ingeniørarbeid. De styrer store prosjekter og bygger moduler som brukes til oljekraft. Det er jo det samme som skjer også innen kjernekraft. For eksempel med havvinn. Der har jo Arca Solutions og Abel gjort stor suksess for å bygge havvinn med sånne trafåer. Men det de gjør er jo å bygge en modul under stell og overforsette det sammen. Altså innematen er svensk eller fra Storbritannia. Samme kan du også ha for å bygge kjernekraft. Innematen kommer fra en annen plass.
Det er masse gasturbiner som er integrert. Det er jo ingen i Norge som kan bygge en gasturbin, men den integrasjonsjobben og moduljobben er jo det man er god på, og det er det man kan. Dette er vi kanskje bedre på i Norge enn mange andre land, siden vi har måttet integrere så mye i så mange år.
Vi er flinke på det. Det som kan være utfordring er jo at vi er flinke på å skredde søm. Hvis dette ikke blir skreddet søm, blir det mer masseproduksjon, kan man ha en utfordring. Det kan være en utfordring. For Nordsjøen har vært skreddet søm i 60 år. Men Kondi er et eksempel på det. Jo, det er det. Men det er jo, altså, økonomien i olje- og gassprosjekt er jo typisk på en skala hvor du har IRR på opp.
Du har råd til å skrede seg. Ja, det er det. Hvis vi ser på kjernekraftbransjen, så
er man nok nødt til å komme der hvor man må få bygge flere moduler og få kjennskap sånn at det ikke blir de erfaringene som vi har hatt allerede at det blir et prosjekt og man ikke får tatt med seg den kunnskapen videre til det neste prosjektet Men nå har du jo nønt til Sverige som har stor strekk i laget sin siste bygde og det samme gjelder jo Norge Finland er vel det ferskeste her i Norden da det gikk jo ikke helt bra det
Nei, det gjorde det ikke. Der mener jeg jo måten man bygde på der var jo det man kallte, man bygde alt på selve lokasjonen. Man frakta tusenvis av mennesker ute i skogen i Finland, frakta utstyr, alt ut der, for å så bygge det sten på sten. I stedet for å se på sånn som vi ønsker å gjøre det, og så bygge det i
Du tar vekk en del av konstruksjonen fra lokasjonen, flytter det til et verft, eller flere verft, som bygger moduler. Du gjør grunnarbeid, konstruksjonsarbeid på kraftverket, og så kommer modulene sjøveien til kraftverket, som gjør at du får flyttet arbeidsfolkene vekk fra lokasjonen. Du får mindre logistikkproblem på lokasjonen, og du får sentralisert konstruksjonen av disse modulene, slik at du også kan serve anbefalinger
andre krafter som ligger andre plasser. Men slik du beskriver det, så vil jeg jo kunne oversette det til at hvis du hadde bygd et nummer to fra finsket Okio Lotto, eller hva det heter, så ville det vært kostreduserende. Ja, stemmer. Og hvis jeg gjør det
I de krafter, det som har vært nøkkelsøyscen for kjernekraftverk, er at man har bygd flere reaktorer på samme lokasjon. Altså i USA så ferdigstilte man også nettopp et kjernekraftverk som gikk langt over tid og langt over kost, men reaktor nummer to kostet 30% mindre enn reaktor nummer en. Ja, og selv om du bygde det på et nytt sted, så ville det også fått en effekt.
antagelig. Ja, med modulbygging så vil du i alle fall det. Ja, nettopp. Men Atle, navnet Arv Energy, dette selskapet som dere nå har lyst til å putte dette inn i, det spiller jo på arven fra olje- og gassindustrien. Det er litt sånn, når jeg tenker at vi skal bygge en ny industri på skulderen til norsk olje- og gassindustri, så tenker jeg det er store ord, men dette er jo mulig da. Ja, absolutt. Men haster det?
Ja og nei. Det vi ser nå, som sagt, er at i forbindelse med nye prosjekter på Norsk Sørkele, så er det mindre som skjer. Rosberg har nå vært en nedmanning. Oljenæringen vil overleve. Det er fremdeles mye borring. Rikantallet på Sørkelen er ganske likt, og oljenæringen er en aktivitet som krever investeringer kontinuerlig. Men det blir mindre aktivitet for en del av ingeniørmiljøet og for verft. Så det har stått, og er det mulig? Ja, dette har skjedd.
Har skjedd før, man har klart å bygge ny næring, verftet jobben når man har vinn med Trafo og har gjort en ganske stor suksess innenfor det. Det er mulig, enten om du bruker de faktiske selskapene som finnes i dag, eventuelt folk går ikke røve i andre næringer. Ja, det viste seg jo at det å bygge skråg og skip, det lot seg jo konvertere til å bygge plattformer.
Det som krever utfordringen er jo det vi snakket om når vi skredde oss om masseproduksjon. Og vi så jo når kipsverftet skulle gå fra offshore-skip til andre skipper rundt 2014-2015, så gikk det ikke veldig godt. Det var store tap. Det å gå inn på nye markeder er en utfordring. Og det blir jo også en utfordring her. Det er et nytt marked. Det er nye oppdragsgivere. Det er ingen annet enn olje og gass. Men kompetansen finnes. Kompetansen finnes og kan brukes da.
Det er mulig, men det er en utfordring. Man har nye tegninger og litt nye regimer, så kan du få til mye. Du kan få til mye, og jeg tror det store greia er bare at du har blitt i seks, du har vant med å jobbe for en kunde som er ekstremt lønnsom, og ingen andre næringer er like lønnsom som oljekassnæringen.
Nei, men da må jeg spørre dere da, Arv Energy og dette, hva ser dere for dere nå da i de neste fem årene? Hva skal til for å få til dette? For nå tenker dere skalering. Ja, nei altså først og fremst må det jo være prosjekt, nok prosjekt for oss å kunne jobbe mot, og det vi nå ser er jo
Vi har jo en debatt i Norge, vi har jo et kjernekraftutvalg som gjør sitt og skal levere en... Ja, det er mye kjernekraftsnakk i Norge nå. Ja, det er det. Men det er ikke veldig mye prosjekter nå, selv om Norsk Kjernekraft jobber og står på.
Men det som er ganske bred politisk enighet om, er at i Sverige skal det bygges. Den svenske start har en besjon av om 2,5 gigawatt, altså to store kjernekraftverk innen 2035, og tilsvarende ti store kjernekraft innen 2045. De kommer med ganske gunstige betingelser i den finansieringsmodellen som et selskap nå kan søke på finansiering for å bygge nye kjernekraft på.
Så det er jo det vi ser den største muligheten nå, inntil vi klarer å bestemme oss her i Norge, er jo i mulighetene i Sverige og Finland som også sitter og tenker på hvordan de skal bygge nye kjernekraftverk. For de måtte jo
avslutte et prosjekt som de hadde bestilt fra Russland i forbindelse med Ukraina i morsjon. Ja, nettopp. Det skader vel ikke at disse to søster nordiske landene våre er mellom NATO? Det gjør det ikke. Og så er det jo også den nordiske aksen, altså sammen så utveier ganske betydelige land. Vi snakker de samme, har en lignende språk, samme kultur.
Så jeg har veldig stor tro på å jobbe rundt her og få til et nordisk initiativ i en eller annen form på kjernekraft. Og da blir jo den norske offshore-ingenierikkompetansen vårt bidrag. Ja, absolutt. Og det her med eksport er viktig for hva mye det norske verft gjør i dag innenfor haven er jo mot eksportmarkedet, eller det er kun mot eksportmarkedet. Det har vi gjort før.
Så det kan vi, og vi har jobbet mye med svenskene før. Vi har Abel, som er halvt svensk til og med.
Vi fikk ikke til Volvo-avtalen, og vi fikk ikke fusionert til, ja, til Nord. Jeg tror vi skal være ulykkelig for at svenskene sa nei til Volvo-avtalen. Vi må takke noen folk. Ja, det går an å prøve igjen, da. Men dere, avslutningsvis, hva er det noe mer lytterne får med seg her? Dette er jo virkelig høydover hvis dere får det til.
Ja, altså den norske oljenæringen har veldig mye kompetanse, mye erfaring, så kan brukes i mange nye markeder. Det er ikke lett i nye markeder, men det er absolutt mulig
Og kjernekraft tror vi er et av de markedene. Ja, det er jo litt å tenke på også at hvis du satt midt på 60-tallet og tenkte at det skulle bli en stor olje- og gassnasjon, det var jo litt urealistisk det da, for mange. Det var litt realistisk, og som vi vet, det var her det startet, i 1965. Ja, Martin, noe å legge til på slutten.
Nei, det er jo bare det som allerede er blitt sagt. Muligheten er der, og vi har begynt vårt arbeid for å ta disse mulighetene og gjøre dem mer konkrete enn det som har vært til nå.
Ja, som sagt, vi i Norden sitter tilsammen på den kompetanse som trengs for oss å bygge og drifte disse kjernekraftanleggene som vi vil trenge for det grønne skiftet og for klimaet sin del. Ja, for det er jo viktig å ikke glemme det vi trenger, nemlig energien, ikke bare at verden skal få oppdrag. Ja, det er jo viktig. Veldig bra. Tusen takk til Martin Hjelbland fra Arv Energy og Atle Blomgren fra Nors. Og mitt navn er Jan Moberg.
Takk for at du så på!