– Jobber du ett år hos oss uten å gjøre feil, har du egentlig ikke gjort jobben din
Jan Moberg besøker Eidel AS på Eidsvoll og snakker med daglig leder Truls Andersen om selskapets historie fra 1966, postkvantekryptografi med Lockheed Martin, romvær-instrumenter, satellittprosjektet Arctic Ocean Surveillance, Andøya og selskapets verdier og vekstmål mot 2035.
00:19
Podcasten utforsker Eidel AS, en innovativ bedrift innen postkvantekryptografi og romværteknologi, med fokus på sikkerhet og samarbeid med Lockheed Martin.
08:58
Eidel AS jobber med banebrytende romteknologi og skal bygge satellitter for å styrke norsk romindustri.
Transkript
Nämnd i episoden
Eidel AS
Høyteknologiselskap på Eidsvoll, tidligere Eidsvoll Elektroniks, grunnlagt 1966. Episodehovedtema.
Eidsvoll
Sted hvor selskapet ligger og podcasten tas opp.
Lockheed Martin
Partner i utvikling av postkvantekryptografi via industrielt samarbeid.
ESA
Romorganisasjon; Eidel har levert instrumenter og jobber med standardisering.
Ferrari
Tidligere kunde Eidel leverte utstyr til.
Arctic Ocean Surveillance
Satellittprogram hvor Eidel har ansvar for demonstrator-satellitten AOS-D.
Andøya
Oppskytningsbase, avgjørende for satellittlansering fra norsk jord.
Universitetet i Oslo
Forskning bak romvær-instrumentet.
Kongsberg (KDA)
Partner med ansvar for AOS Precursor-satellitten.
NATO
Eidels fjernlastingsutstyr for kryptonøkler er NATO-sertifisert og unikt.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
Noradron
Norsk underleverandør i Horten som produserer for Eidel.
TU
Mediehuset bak Teknisk Sett-podkasten.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Truls Andersen (Truls Odderløkken Andersen)
Sponsorer
Delta
Poäng
Hvis du jobber ett år i Eidel og aldri har gjort en feil, har du egentlig ikke gjort jobben din.
En intern verdibasert holdning til risiko og nysgjerrighet som driver innovasjon.
Nysgjerrighet driver innovasjon, så vi må hele tiden tørre å gjøre feil.
Uthever nysgjerrighet som en av Eidels tre kjerneverdier sammen med synergi og empowerment.
Norske produksjonsmiljøer innen elektronikk er undervurdert – det er ikke noe alternativ for oss å gå til utlandet.
Et kontroversielt standpunkt mot outsourcing, begrunnet med kvalitet, kommunikasjonsveier og kulturell forståelse.
Denne løsningen må hele verden skriker etter – det er derfor vi gjør det.
Om postkvantekryptografi og det enorme markedspotensialet.
Forsvarssektoren har blitt veldig avansert, samtidig er den like primitiv som den var på mange områder.
En nyansig om paradokset i moderne forsvarsteknologi.
Påståenden
Eidel AS ble etablert i 1966 av Erik Olsson.
Oppgis som grunnlegger og etableringsår; etableringsdatoen var søknadsdatoen på garasjetilbygget hans.
Eidel har holdt på i mer enn 50 år.
Selskapets alder oppgis av programlederen.
Eidel hadde instrumenter ombord på ESAs første oppskytning.
Selskapet hevder å ha levert teknologi til ESA før det het ESA.
Eidel har levert utstyr til Ferrari.
Nevnt som en del av selskapets historikk.
Eidel har i dag ca. 53 ansatte og regner med å være rundt 60 ved utgangen av året.
Antall ansatte oppgitt av daglig leder.
Utenlandsandelen av Eidels omsetning ligger per i dag på mellom 30 og 40 prosent.
Estimert av daglig leder, med forventning om vekst.
Eidel samarbeider med Lockheed Martin om utvikling av postkvantekryptografi.
Kontrakten kommer fra industrielt samarbeidskrav ved utenlandske salg til Norge over et visst beløp.
Norsk forsvarsindustri regelverk sier at utenlandsk industri som selger teknologi til Norge over et visst beløp har forpliktelse til industrielt samarbeid.
Beskrevet som bakgrunnen for Lockheed Martin-kontrakten.
Eidel designer kretskort selv og lar norske produsenter som Noradron i Horten og 2Pro på Gjøvik produsere for dem.
Om selskapets produksjonsmodell.
Eidel har utviklet et instrument for overvåking av romvær basert på forskning fra Universitetet i Oslo.
Utviklet fra forskningssteg til produkt gjennom ESA-kontrakter.
Romvær-instrumentet flyr på Den internasjonale romstasjonen og har vært på flere NORSAT-satellitter.
Oppgitt av daglig leder.
Arctic Ocean Surveillance-programmet er delt i to, der Eidel har ansvar for satellitten AOS-D (Demonstrator) og Kongsberg (KDA) har ansvar for AOS-P (Precursor).
Fordeling av ansvar i satellittprogrammet.
Satellitten skal etter planen skytes opp fra norsk jord, begynnelsen av 2027.
Oppskytning planlagt fra Andøya.
Eidel har satt et mål om å omsette for en halv milliard kroner innen 2035.
Selskapets 2035-mål.
I dag fordeles Eidels omsetning ca. 70 prosent på utvikling og 30 prosent på produkt, mens målet innen 2035 er ca. 80 prosent produkt og 20 prosent utvikling.
Endring i balanse mellom utvikling og produkt.
Eidel har et NATO-sertifisert system for fjernlastingsutstyr for kryptonøkler, som de mener er unikt i verden.
Selskapet kjenner ikke til andre NATO-sertifiserte systemer for dette formålet.
Eidel var en av de første bedriftene som begynte å bruke IC-kretser.
Oppgitt om selskapets teknologihistorikk.
Eidel startet med å skrive ned selskapets verdier etter at daglig leder begynte i 2017.
Før dette var verdien nysgjerrighet og synergi i praksis, men ikke skrevet ned.
Laddar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag befinner jeg meg på Eidsvoll.
Jeg er her fordi jeg har rett og slett fått lov til å lage en liten serie av podcaster her oppe fra regionen rundt Gardermoen. Det er jo spennende hva som har skjedd her oppe. Ingen tvil om at hovedfyrplassen har hatt påvirkning på satsinger, men det kommer vi tilbake til. Nå skal vi først innom den første av disse podcastene.
Nemlig et selskap som heter Eidel AS. Og det er tidligere Eidsvoller Elektroniks. Og de har holdt på i mer enn 50 år. Og her er det mye spennende. Med meg her har jeg han som er sjef for selskapet, Truls Odderløkken Andersen. Hei. God dag. Ja. Du, altså, jeg har hørt navnet deres da, Eidel, men...
Men her er det jo mye greier, og det er snakk om postkvantikryptografi, og det er snakk om romvær, og det er jo overalt, både høyt over norsk territorium og internasjonalt.
Men hva er bakgrunnen her? Bakgrunnen er jo, vi ble jo etablert i 66 av Erik Olsson, som er grunnleggeren vår. Dere er en garasjebedrift? Vi er en garasjebedrift. Vår etableringsdato er søknadsdatoen på garasjetilbygget hans. Og siden den gangen så har vi jo utviklet oss betraktelig, for å si det sånn. Vi har også levert
Teknologi fra før ESA het ESA. Første oppskytningen de hadde, hadde vi instrumenter ombord. Vi har vært i KORU, vi har levert utstyr til Ferrari. De senere årene har vi spisset oss inn mot forsvars- og romindustri.
I dag er vi en bedrift på ca. 53 ansatte og vokser stadig. Vi leverer høyteknologi og høygradert skrupteringsløsninger. Det er mye dere gjør som vi ikke kan snakke om. Det også. Men først må du forklare meg litt om hva dere holder på med. Som du sier er det høyteknologi og internasjonalt store partnere dere jobber med.
med for eksempel Lockheed Martin om utviklingen av postkvantekryptografi. Hva snakker vi om? Det vi snakker om er å se på teknologi som sikrer krypteringsløsninger mot morgendagens kvantekomputere, at vi sikrer kodene våre. Og i dette prosjektet så skal vi bygge opp en kjerneteknologi som vi kan gjenbruke på tvers av mange produkter vi har
det være seg på forsvarssiden eller det være seg i romsegmentet, men også for andre deler av kritisk infrastruktur, så kan du bruke det mot kraftbransjen for eksempel, hvor vi også ser et behov for å sikre ting. Dette må jo være en løsning som hele verden skriker etter. Ja.
Det er derfor vi gjør det. Ja, men en oppdragsgiver, tydelig er det Lockheed Martin, men hvor nisjeorientert er denne løsningen? Du sier den kan brukes flere steder, må være et enormt marked. Dette skjer jo snart, at vi ikke lenger har sikre systemer. Ja, det utvikles litt nisje. Vi tar utgangspunkt i sikring av satellitter og romteknologi, som vi allerede har krypteringsløsninger for.
Så vi tar fram denne byggeblokka for postkvante krypto, som vi kan implementere på den løsningen senere. Men den byggeklossen vi tar fram, den kan vi implementere på en rekke andre områder i tillegg. Så i enkleste form så blir det en form for en softwarekomponent du kan implementere, eller vi kan implementere den i en ren hardwarekomponent, avhengig av hvilket graderingsnivå man skal se på.
Men dette må jeg begynne å haste, fordi at disse her tradisjonelle sikkerhetssystemene våre brytes vel snart.
Ja og nei, det er greit å være fremme på, og så må vi skynde oss langsomt sånn at vi gjør det riktig også. Så det er klart at får vi dette til, så er det et enormt potensiale i teknologien vi tar frem. Og det er litt av bakgrunnen for hvorfor vi gjør det også, og så bygger oss og selskapet videre opp på krypteringsteknologi, noe som vi har gjort de senere årene.
Det er jo litt med dette som jeg synes er spennende. Det er store aktører. Lockheed Martin er jo en gigant. Og dere har jo de som kunde. Hvordan kom dere dit egentlig? Det må lytterne få høre før vi går videre. Jo, akkurat når det er Lockheed Martin så er det klart at norsk forsvarsindustri fungerer jo slik at hvis utenlandske industri selger teknologi til Norge over et visst beløp,
så har de en forpliktelse til å drive med industriell samarbeid. Så denne kontrakten kommer med bakgrunn i industrisamarbeid. Akkurat, så det virker? Det virker. Ja, det er godt å høre. Ja da, det virker. Men det er klart at det krever også noe av oss som selskap. Du må vite hva du skal lage for noe, du må ha en verdi, det må knyttes opp til ...
myndighetenes definerte og prioriterte teknologiområder. Så det er en del steg du må gjøre, men i bunn og grunn så må du ha en idé, en produkt eller et potensiale som også da motpartneren mener er interessant. Men hvor mange er det i bedriftens alder? Per i dag så er vi 53, og vi regner med at vi er cirka 60 i slutten av året. Så vi kommer nok til å fortsette å vokse jevnt og trutt. Og hvor stor er utenlandsandelen? Per i dag så ligger det kanskje mellom 30-40%.
den kommer til å vokse. Jeg tenker hardware når jeg tenker på dere, men hva er mixen? Hardware, software, det flyter jo litt inn i hverandre. Det flyter i hverandre, det som er, er at vi designer alt fra bånda selv. Så hardwareen vår er jo, vi designer kretskort fra bånda, og så har vi andre som produserer for oss, for eksempel Noradron i Horten, og vi bruker 2Pro på Gjøvik. Vi har delvis Initian, og den ligger vel i Trøndelag. Ja,
Så vi ønsker å produsere i Norge, og det er litt fordi volumet vårt tilsier at det er lønnsomt. Og så er det det at det er veldig komplekse ting vi lager, og da er det veldig avhengig av å ha god dialog med underleverandørene, også for å opprettholde kvaliteten. Er det norske produksjonsmiljøene innen dette segmentet litt undervurdert?
Ja, jeg synes det. For oss er det ikke noen alternativ å gå til utlandet. Jeg tror ikke vi ville spart igjen de summene. Fordi hvis det er noe, og hvis det skjer noe, så har du en mye kortere kommunikasjonsvei, og så har du ikke noen kulturell forskjell i det å forstå hverandre. Så det må jeg slå et slag for norske produsentere.
Ja, det er veldig hyggelig, og vi kommer til et par virkelig spennende prosjekter som dere holder på med, men det første jeg tenkte jeg skulle høre med om, det er at dere overvåker, eller bidrar da, til å overvåke romvær.
Og da må du fortelle lytterne, hva er romvær? Romvær, altså litt sånn lekmannsforståelse, er jo det vi oppfatter som nordlys, er i praksis romvær. Og så er det sikkert veldig mange der ute som vil korrigere meg, fordi de er mye mer eksperter på romvær enn de er, men
De kan ringe meg. De kan ringe deg etterpå. Hovedelementen er at dette forstyrrer GPS-signaleringene våre, det forstyrrer kommunikasjon, det kan forstyrre kraftig utfall, så kan du slå ut elektriske komponenter på bakken.
Så det instrumentet vi har, det er tatt fram basert på forskning fra Universitetet i Oslo, hvor vi sammen har tatt det fra forskningssteget og gjennom diverse kontrakter i ESA-sammenheng til et produkt. Og den flyr nå på en internasjonal romstasjon, blant annet, og så har den vært på en del av disse NORSAT-satellitene, og samler inn data for oss å skape. Det vi også trenger er jo en datamodell for oss å kunne forbruke
forvalte informasjonen vi får ned etterpå. Du skal forutse hendelser i etterkant, ja. Riktig. Og da, det som er spennende med dette instrumentet, det er helt verdensledende, spesielt i måten den samler data på, som også muliggjør at vi kan begynne å predikere romverk, altså du kan begynne med romverksvarsel, slik at du kan på en måte melde dette som en vanlig verdtjeneste.
Det er jo veldig avansert, og høres avansert ut for oss som ikke er inne der. Men det stopper jo ikke der, fordi jeg har skjønt det at dere nå er involvert i å bygge en satellitt også. Dere skal ordentlig opp i rommet. Nå skal vi ordentlig opp i rommet. Vi har holdt på en stund. Dette er en del av det programmet som heter Arctic Ocean Surveillance.
Programmet er delt i to, hvor vi har ansvar for en satellitt som kalles AOS-D for Demonstrator.
og Koda har ansvar for en som heter AOSP for Precursor. Altså Kongsberg. Koda. Så i det prosjektet så har vi da startet med en forstudie, gått i en mulighetsstudie, gjort en analyse på hvordan vi skal gjøre dette, løse prosjektet, hva slags type plattform skal vi velge, hvilke instrumenter skal ombord, hvordan skal det kommunisere når det skal skytes opp,
Hvor skal det skytes opp? Dette skal vel jo skytes opp på andre jord. Det er jo det som er planen her. Og det det gir oss er jo en kompetanse i det å være
systemintegrator for romprosjekter, altså i terminologien Prime. Men dere har ikke gjort noe så stort før? Aldri. Så må vi prøve. Nei, du sitter jo og forteller om det ganske avslappet. Ja, ja, ja, men det er klart at jeg tenker at hvis man skal få til noe, så må man prøve, og vi har jo tre verdier i bedriften, og de lever vi veldig etter, ikke sant? Det ene er synergi, og det går jo på oss mennesker først og fremst. De fleste bedrifter fungerer godt med en type mennesker, altså
50 sånne som er her inne vil jo ikke fungert. Så vi har vel åpnet å sette sammen noe som fungerer. Synergi mellom oss og partner og teknologi. Hvis vi gjør en teknologiutvikling på forsvarssiden, hva har det å si på å få romteknologien vår og om den, så vi kan hele tiden spille teknologi frem og tilbake. Og så har vi nysgjerrighet, og det er litt det vi er inne på nå. Nysgjerrighet driver innovasjon.
sånn at vi må hele tiden tørre å gjøre feil. Sånn, ref dette prosjektet. Altså, vi har jo gått inn i prosjektet veldig tydelig, og dette er også et opplæringsprosjekt fra norske myndigheter, for de ønsker å ha bedrifter med denne kapasiteten i Norge. Og så er det jo, man har jo vært tydelig og sagt at dette har vi aldri gjort før. Vi må ansette mennesker inn. Disse menneskene finnes ikke i Norge, de må også læres opp. Så det er et
også et opplæringsprosjekt slik at vi i fremtiden kan gjøre dette her. Og det bygger da på denne verdien vår, nysgjerrighet. Og som vi sier intern, hvis du jobber ett år i EIDL, du har aldri gjort en feil,
da har du egentlig ikke gjort jobben din. Da er du ikke under skjelden din, da tør du liksom ikke å ta det steget langt nok. Så risiko er viktig? Ja, risiko er viktig. Og så er det til sist empowerment. Det går på dette med innenfor ditt ansvarsområde, så har du myndighet til å løse problemet sånn som du selv mener er riktig. Innenfor bedriftens rammer, vel å merke. Altså vi har jo noen ramper vi må følge, men vi ønsker å gi stor frihet til alle. Ja.
Ja, altså ut fra, nå skal ikke vi gå i detalje om det, men ut fra hvordan dere har gjort det så langt og i snart 60 år, så har det vært en god filosofi da.
Ja, og det er jo det som jeg synes er morsomt, er jo når jeg begynte her igjen i 2017, så hadde vi på en måte ikke skrevet ned verdiene våre. Men likevel så føler jeg at dette med nysgjerrighet og synergi, det sto veldig sterkt i bedriften, og det tror jeg har stått sterkt i bedriften helt fra begynnelsen av, hele tiden det å prøve nye ting, drive teknologiutvikling. Eidel var en av de første bedriftene som begynte å bruke IC-kretser i sin tid. Ja.
Sånn at vi har hatt en DNA på å prøve, tørre å prøve, og det tror jeg vi høster mye av. Du, før vi slipper helt Arctic Ocean Surveillance-prosjektet, altså det at dere nå skal bygge satellitt, vi må inn om Annøya. Hvor viktig er Annøya for det dere gjør i det prosjektet?
I det prosjektet er det, hvis vi skal skyte opp fra norsk jord, så er Anøya helt avgjørende. Og så tenker jeg at Anøya og oppskytningsbasen har to effekter. Det ene er det direkte, at vi faktisk skal skyte opp fra norsk jord, og at det genererer også en del muligheter. Og så er det kanskje det mer indirekte, at ved at vi faktisk har en oppskytningsbase, så får vi veldig mye oppmerksomhet.
mot Norge som gir et mulighetsrom for norsk romindustri å vise seg fram. Så du får på en måte en direkte effekt, og så har du den indirekte effekten. Så totalt sett er det at Annøya er en suksess, en veldig boost for norsk romindustri.
Det gir penger i kassa. Det gir penger i kassa hvis vi greier å stå opp i beina. Ja, men så bra. Du, jeg må jo bare stille deg også. Jeg ble litt nysgjerrig. Du snakker om, det høres ut som dere lager en rekke skredderskydde løsninger. Men hvordan er det mulig å standardisere noe av dere bygger? Altså sånn at du får litt volym samtidig som du har utviklet noe som er spesifikt?
Svaret er egentlig litt både ja og nei. Det vi prøver å standardisere på er byggeblokkene våre. For eksempel har vi fjernlastingsutstyr for kryptonøkler. Det er et veldig sært produkt, men også et helt unikt produkt i verden. Så vidt vi vet finnes det ikke noe annet NATO-sertifisert system for å gjøre det.
Så der er vi helt unike. Men det som er inni boksen, det er der vi prøver å standardisere. Altså vi standardiserer på type prosessorer vi bruker, altså de underliggende byggeklossene.
Innenfor romindustri er vi ikke der, hvor vi snakker om standardisering, og der gjøres det et stykke jobb gjennom ESA, som vi også satser på for å standardisere hvordan du fysisk bygger det. Hvis du får til det, så blir det lettere for oss å produsere i større volym. Men per i dag må vi gjøre det på nivå under standardisering.
Det er jo samtidig noe av den virkelige forsken dere har i markedet. Ja, det er det. Og den forsken ligger også i, pek tilbake på verdien vår, synergi. Det er jo nettopp her vi bruker den i våre byggeklosser. Så vi kan lage mange unike produkter basert på et sett med standardiserte byggeklosser. Truls Andersen,
Tiden går, vi kunne snakket lenge, men vi må oppsummere. Jeg må bare be deg om å kikke i krystalkulær. Hva ser du for deg for bransjen og dere selv over de neste fem-ti årene? Vi har faktisk akkurat etablert et 2035-mål, og da skal vi være en bedrift som omsetter for en halv milliard. Det er jo ganske mye mer enn i dag. Det er det. Så det som er at vi har på en måte kommet til et punkt nå hvor
Vi har bygd oss opp som gjør at vi blir aktuelle for større prosjekter og større oppdrag, og det gjør at vi kan bygge stein på stein, og da ser vi at hvis vi følger den utviklingen vi har hatt videre, så er det et veldig oppnåelig mål.
Så det bygger egentlig på hva vi har gjort i dag, og hvordan vi ser dette utvikle seg. Fordi fra 2017 og frem til i dag har vi brukt utrolig mye tid på utvikling av teknologi og nye produkter. Mens fra, jeg vil si, 2026 og fremover, så skal vi begynne å høste av de produktene vi har utviklet. Og da er det jo sånn at et annet delmål er at vi har jo i dag en omsetning som fordeler seg ca. 70% på utvikling, 30% på produkt.
Mens i 2035 så skal vi være nærmere 80% produkt, mens 20% skalere litt mer. Ja, ikke sant? Så du får skalert annerledes. Det betyr ikke at vi skal gjøre mindre utvikling, det er fortsatt mer utvikling enn vi gjør i dag, men vi må bare endre balansen. Og der skal veksten komme. Ja,
Ja, altså det er jo interessant da. Du har jo sittet med Loddebolt i mange år i forsvaret, har jo god bakgrunn fra utvikleting og alle ting i shape. Ja. Så hvordan har reisen vært fra den gang til nå? Den har vært, det er litt sånn at det er egentlig ganske tilfeldig hvor man havner. Og så er det fra å sitte og reparere...
gamle radioer i forsvaret, som jeg tror de fleste, når de ser de radioene, så ser de dem igjen på Vietnamfilmer, så det er klart, det er en helt annen type teknologi, men det har gitt meg en grunnleggende forståelse av teknologi, og det hjelper. Når vi skal diskutere ting fremover, og liksom se, ha en forståelse av system, og så er det klart at det finnes jo, bedriftene er full av smarte mennesker som gjør alt,
under et blokkskjema, men det å ha en forståelse for blokkskjema og kunne diskutere og stille spørsmål, det har vært utrolig viktig. Det er jo sånn at når du ser spesielt på forsvarssektoren, så har den jo blitt veldig avansert. Samtidig er den jo like primitiv som den var på mange områder. Så dette må jo mixes da.
Men dette var kjempespennende. Det er bare å ønske lykke til, og vi gleder oss vidt å høre spesielt om satellitten, tenker jeg. Det må jo være en milepæl både for Norge og for dere. Det blir en kjempe stor milepæl, og vi ser frem til å få skrutten opp fra Norge. Norge dato har det nå. Begynnelsen av 27, mener jeg. Begynnelsen av 27, ja.
Veldig bra. Tusen takk til deg, daglig leder Truls Andersen i Eidel AS her på Eidsvoll. Og mitt navn er Jan Moberg.