De bygger datasentre: – Et suksesskriterium er fart
Podkasten Teknisk sett tar for seg datasenterindustrien i Norge og Norden. Rolf Storøy (CEO) og Espen Rian Halvorsen (COO) i CTS Nordic forteller hvordan selskapet raskt bygger datasentre, om prefabrikasjon, kjøling, strømforsyning, teknologiutvikling fra Nvidia, og vekstmuligheter drevet av AI.
00:00
I denne episoden diskuteres datacentres rolle som moderne fabrikker og deres betydning for arbeidsplasser og digital infrastruktur i Norge.
12:19
Norge utvikler datacenter i raskt tempo og prioriterer gjenbruk av energi, men må håndtere infrastruktur- og kompetanseutfordringer.
19:25
Datacenterbransjen vokser hastig, drevet av AI, men møter utfordringer med strømforsyning og behov for arbeidskraft.
Transkript
Nemnt i episoden
CTS Nordic
Norsk datasenterbygger og hovedtema i episoden; selskapet har bygget 13 datasentre i Norge på fire år.
Nvidia
Chipprodusent som driver rask teknologiutvikling av GPU-er og oppkjøp, nevnt som drivkraft bak datasentervekst.
Intel
Nevnt som chipprodusent som Nvidia har tatt andeler i.
AMD
Nevnt sammen med Intel som chipprodusenter Nvidia investerer i.
Aker
Konsern som går inn i datasenterbransjen med prosjekt i Narvik, sett som viktig signal.
Digiplex
Tidligere arbeidsgiver for en av gjestene, nevnt som bakgrunn fra operatørbransjen.
Facebook
Nevnt for sin tidligere luft-til-luft kjølingsteknologi i datasentre, nå utdatert.
Tesla
Nevnt som eksempel på bil tilknyttet skyen og økende datakraftbehov.
Drammen
Sted for CTS Nordics fabrikk som produserer containerbaserte PowerPod-løsninger.
Oslo
Hovedkontor til CTS Nordic; nevnt for fjernvarmenett som muliggjør varmegjenbruk.
Narvik
By hvor Aker planlegger datasenterprosjekt.
Hamar
Nevnt som eksempel på vekstprosjekt i datasenterbransjen.
Sverige
CTS Nordic har bygget to datasentre der; land fremme på varmegjenbruk.
Finland
Flere datasentre bygget der; godt planlagt for varmegjenbruk.
Danmark
Datasenter under overlevering der.
Tyskland
Kritikk nevnt mot at landet slukket kjernekraften, med påvirkning på europeisk strømsituasjon.
Norge
Land med fortrinn som grønn vannkraft, kaldt klima og politisk stabilitet for datasentre.
Elektro
Norsk selskap basert på Sørlandet som monterer elektriske enheter for bransjen.
TU
Utgiver av podkasten Teknisk sett.
Delta
Fagforening, sponsor eller partner i innledningen av podkasten.
Deltakarar
host
Jan Moberg
guest
Rolf Storøy
guest
Espen Rian Halvorsen
Sponsorar
Delta
Poeng
Datasentre har blitt vår tids fabrikker, men i stedet for stål og røyk pumper de ut varme og data.
Innlederens fangst i episodeåpningen – setter Industrien i kontekst.
Vi kan heller eksportere megabyte og ikke megawatt.
Poeng om foredlet energi i stedet for råkraft-eksport, parallell til aluminiumsproduksjon.
Folk tror at skyen er der oppe, den er egentlig her nede.
Om at AI og skytjenester krever fysisk infrastruktur i form av datasentre.
Norge sitter på trumfkort: grønn vannkraft, kaldt klima, politisk stabilitet og gode fiberforbindelser.
Hovedargumentet for norsk datasentervekst.
Datasenterbransjen er motsyklisk – vi bruker mest strøm om sommeren, når strømforbruket ellers er lavest.
Argument om god match med det norske strømnettet.
Påstandar
CTS Nordic har bygd 13 datasentre i Norge de siste fire årene.
Oppgitt av Rolf Storøy i intervjuet.
CTS Nordic har også bygd to datasentre i Sverige, flere i Finland, og ett under overlevering i Danmark.
Oppgitt i intervjuet.
Da Espen Rian Halvorsen kom inn i bransjen i 2012, var effektbehovet 3–10 kW per rekke; nå leverer de 100–200 kW per rekke og designer for 300 og 600 kW.
Om utviklingen i rekktetthet.
CTS Nordic har en fabrikk i Drammen som produserer containerbaserte PowerPod-løsninger for strømforsyning.
PowerPod transformerer fra 22 kV ned til 400 V og fordel avbruddsfri strøm via OneUPS.
Det er spådd at datasenterindustrien i Norge kan konsumere så mye som 10 prosent av energiforbruket i landet om få år.
Fremhevet av programlederen; mulig å sjekke mot prognoser.
CTS Nordic har fire datasentre under bygging i Norge per intervjutidspunkt.
Oppgitt i intervjuet.
NVIDIA har tatt eierandeler i flere brikkeprodusenter for å sikre kapasitet.
Påstått i intervjuet; kan sjekkes mot offentlige transaksjoner.
Aker går inn med datasenterplaner i Narvik, og CTS Nordic er kontaktet og har en tilstedeværelse der.
Kan sjekkes mot offentlige meldinger fra Aker.
Datasentre er definert som kritisk infrastruktur av norske myndigheter.
Oppgitt i intervjuet; kan verifiseres mot myndighetsdokumenter.
Tyskland har avviklet kjernekraft.
Nevnt som sidekommentar; faktisk korrekt etter avviklingen i 2023.
Air-to-air cooling-løsninger, som Facebook bygde på, er i stor grad fase ut; fabrikker er lagt ned, og bransjen har gått over til vannbasert kjøling med chillere.
Om teknologiutviklingen i kjøling.
Sverige og Finland har i mange tiår vært lengre fremme enn Norge på gjenbruk av varme fra datasentre.
Oppgitt i intervjuet.
CTS International har drevet med datasentre i Europa siden slutten av 90-tallet.
Om selskapets historie.
Det mangler fortsatt kraftkabler fra nord til sør i Norge.
Påstått i intervjuet; knyttet til strømprisforskjeller.
Lastar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om datacenteret.
De har blitt vår tids fabrikker, men i stedet for stål og røyk, pumper de ut varme og data. Alle skal ha de. Big tech, finansstaten, ja til og med kommunene ser ut til å tenne på tanken om å bli vertskap for en gigantisk serverpark.
For der det finnes datacenter, det finnes arbeidsplasser, digital infrastruktur og ikke minst strømforbruk av en annen verden, skal vi tro kritikerne i hvert fall. Datacenterindustrien er på mange måter både løsningen og problemet på fremtidens arbeidsplasser i distrikts-Norge. Og i Norge spesielt sitter vi jo på tromfkort. Vi har grønn og stabil vannkraft, kaldt klima, politisk stabilitet, gode fiberforbindelser til utlandet.
Nå sitter jeg hos et norsk selskap som har vokst veldig nettopp ved å bygge datacenteret. Da må jeg introdusere disse to herrene. Rolf Storøy, CEO i CTS Nordic. Hei. Takk. Og Espen Rian Halvorsen, COO, operativ sjef i samme selskap.
Takk skal du ha. Og denne innledningen deres, dette er jo et hot tema, men hvordan foregår det egentlig? Dere har bygd mange datacenter på kort tid og slått dere opp på denne industrien. Hva skjer når du bygger et datacenter? Ja, så vi blir jo da kontaktet gjerne av...
En av våre kunder. Ja, og det er en som har behov for å bygge datasetter. Ja, det er gjerne en av disse operatørene. Har de tomt, eller må dere skaffe dem tomt? Da har de som regel en tomt alder klar, som de ønsker at vi skal begynne å utvikle og se på, og så setter vi oss ned sammen med de og utvikler et design og planlegger en byggeprosess for det. Ja, så dere kommer inn og designer selve bygget og kraftforsyning og...
og strømbackup og hele disse greiene, kjøling og alt.
Det stemmer. Men har da disse aktørene typisk vært i kontakt med vertskommunen? Altså vi hører jo nå om stadig flere kommuner som hiver seg etter og vil gjerne ha datacenter til sin kommune. Ja, så tradisjonelt sett så har det vært en ganske lang dialog, for du må jo ha rettigheter til den dumte og så videre, og så må du liksom ha... Du må stå i strømkøen. Ja, for eksempel. Og så må du jo på en måte... Men det som har skjedd nå er at...
For hvert år som går, så skal det gå raskere og raskere. Det kan liksom aldri gå fort nok. Det er fra beslutningen om å bygge er tatt til det operativt, ja. En stor endring som vi så, min bakgrunn er jo da fra en sånn operatør, jeg jobbet i Digiplex i sin tid, og startet med CTS for fire år siden. Det som var viktig da, som var et suksesskriterie, det er det med fart. Og da må vi inn tidlig og jobbe med kunden,
Så da er vi inne, og vi har med oss arkitekter som kan kjøre byggesak og myndighetsbehandling. Vi kan planlegge raskt et konsept, og vi kan utvikle det som kunden trenger opp mot sin sluttkunde sammen med de
Sånn at dette kan gå så fort som mulig? Ja, og mye avslaget til at det må gå fort, er at teknologiutviklingen går raskere og raskere. Altså disse GPU-ene, som er disse kjernene og prosessorene, de utvikles jo fra Nvidia og andre ved et raskere og raskere tempo.
Ja, NVIDIA har tatt andel i stadig flere av disse brikkemakerne for å få enda større kapasitet. Ikke sant? Så det er jo på en måte noe av det vi også jobber parallelt med, er å forstå disse prosessene og hvordan vi bygger rundt disse, når vi lager både bygge og designer. Ja, for dere gjør alt klart til at de store serverparkene skal kunne flytte inn. Det er riktig. Og lager...
Men jeg må spørre deg, dette har jo gått fryktelig fort. To ord om CTS Nordic. Det er jo ikke lenge siden dette selskapet ble startet. Ja, så det her kommer med sitt utspring fra CTS International, som har drevet med datacenter i Europa siden slutten av 90-tallet. Og så begynte de å jobbe med prosjekter i Sverige og Norge.
Og så var det Philip Sjelfot som er eier av CTS Nordic. Han kom inn med en av disse prosjektene og var med å levere det. Da så man at det var behov for å rendyrke en egen organisasjon som skulle håndtere regionen for Norden. Og det var da CTS Nordic ble startet. Og da bygde man en helt egen organisasjon som ikke hadde noe med den organisasjonen på kontinentet.
Og så har det på en måte blitt en slags ny giv da. Spesielt for det nordiske. Ja, så det som har vært også strategien her er å ha kontorer i hvert land, så vi har egne folk som sitter i Sverige
Finland, Danmark og Norge, som serverer de prosjektene som er i det respektive landet. Hvor mange datacenter har dere bygd her i Norden, typisk, i denne perioden? I Norge har vi bygd nå, jeg tror det er 13 på de siste fire årene. 13, ja. Ja, og så har vi også bygd to i Sverige, og så har vi bygd flere i Finland, og et som er nå under overlevering i Danmark.
Ja, det går virkelig fort det. Ja, det er en veldig bra, det er en grunn til at man ser mot Norden, og det er jo fordi at her er det fortsatt tilgjengelig strøm og areal.
på kontinentet, så er det jo knapphet på det noe mer og mer for hvert år som går. Ja, og det er jo litt dumt at de slukket kjernekraften i Tyskland da, bare for å få med det. Ja da, vi henger jo godt fast med hovedet av Europa med noen kabler, så vi vet jo alle det per privat på strømførsel, men jeg tror den andre elementet som er viktig her er at CTS Nordic, de har jo en strategi som kan oppfylle en rask produksjon. Vi
Vi har veldig mye prefabrikerte komponenter som på en måte kan passe inn i en totalenterprise for en sluttkunde. Ja, så dere har jo gjort dette noen ganger, og da strømlinjeformer dere prosess, både designprosess og selve byggeklossene, kaller det det? Ja, så vi har en supply chain, eller en leverandørkjede, som er forberedt for dette, og som har jobbet sammen før på mange prosjekter,
som er vår prefererte. Noen kunder har jo spesifikke krav, så da må vi kanskje velge litt annerledes, men hvis vi skal få velge det som går absolutt raskest, så bruker vi de
våre leverandører, og da er det design er helt, eller prosjektering da, helt sentralt. Den skjer riktig og fort nok i starten. Og så er det da alle disse leverandørene som skal levere utstyret. Og så er det ikke minst alle disse som skal sette her sammen ute på byggeplass. Så vi har jo da en
En leverandørskjede der vi enten er deleier eller hovedeier, sånn at vi har kontroll på den leverandørskjeden inn mot våre prosjekter. Ja, og da er det viktig å bygge så likt som mulig fra gang til gang, så du får storskala produksjon. Ja, så der er det modularitet og prefabrikasjon som er viktig. Så vi har blant annet bygd og fabrikk i Drammen. Vi startet med at vi måtte leie et lokale, og mens vi da
produsert det første PowerPod, det er en containerbasert løsning, der du har en transformator, så i Norge så transformerer du ned fra 22 kV ned til 400, og så går det inn til en hovedtavle, OneUPS, som da fordeler avbudsfri strøm med riktig kvalitet inn i datacenteret. Alt det putter vi i en container, som da prefabrikeres, og så forbereder vi for den, mens den bygges på fabrikken i Drammen,
sånn at du da har noe som er bygd i et kontrollert miljø, og som da settes på plass. Så her foregår det mye parallelt? Det er det som hele konseptet er, men det er jo egentlig litt som du kan se på når du har et verft som bygger et skip, så er det jo samme teknikker man gjør der med å prefabrikere moduler et annet sted, og så monteres det sammen på verftet.
Men nå har dere holdt på med dette i en håndfull år. Hvor har utviklingen vært viktigst eller mest revolusjonerende? På hvilket område? Når jeg kom inn i bransjen her i 2012, da var vi på rekk på mellom 3 og opp til 10 kW per rekk. Hvor mange kW har det vært av dette rekk?
Nå sitter vi og har prosjekter der vi leverer 100 kW til rekket, opp mot 200 kW til rekket. Vi jobber også med design nå med 300 og 600. Det snakkes nå om rekk opp mot en megawatt. Så
datahallen blir egentlig ikke så mye større, men det som blir veldig mye større rundt, det er hvor mye kapasitetskomponenter og generatorer, UPS-er og transformatorer, kjølemaskiner, alt det som står rundt. Så densiteten går veldig opp da. Kort sagt så er jo kanskje kjøling et annet element. Altså vi skal kjøle ned disse GPU-ene og disse prosessorene så de optimaliseres i kraft. Og det er jo kanskje
Noen sier at vi begynner å nærme oss en sånn type grenseverdi, hvordan klarer man å kjøle ned disse prosessorene? Vi snakker jo om direkte vannkjølte prosessorer, hvor vi har et kjølingssystem som ligger rundt prosessorene og hele tiden kjøler det ned. Slik at det står store kjølemaskiner enten på tak eller utenfor,
med store, store vannavkjølte systemer, som da filtreres ned, faktisk inni rekkene rundt prosessorene, for å holde temperaturen på et visst nivå. Du holder ikke med kjøleriber og vifter lenger? Nei, det var jo det som, apropos da, som du nevnte, hva har vært store endringer, så når jeg kom inn
Så var det det som var det hotte, liksom nye buzzwordet da, var sånn ISA, eller Air-to-Air Cooling Solutions. Så det var da, alle bygde det liksom, det var det som på en måte Facebook bygde for eksempel. Og da, den teknologien nå er jo borte.
disse luft-til-luft kjøleenheter som skulle revolutionere det. Ja, hvertfall i den type datacenteret. Ja, men det er ikke i bruk lenger. De fabrikkene er lagt ned stort sett overalt. Nå er det over til chillere, kjølemaskiner, vannbasert. Du veksler varmen ut til luft fortsatt, men det er et vannbasert medium som transporterer varmen
fra datahallen og ut da, til at du får vekslet varmen ut i uteløft. Så som et eksempel, så hvis man setter opp disse datacentrene i hvert fall i et urbant miljø, eller nær et urbant miljø, så kan man gjenbruke varme, og det er jo en del av våre kunder som ber om, gjenbruk av varme enten på stedet,
eller i et infrastruktur som kan gjenbruke varmen som utskilles. I Sverige og Finland, på prosjektene våre der, så er det veldig godt planlagt for det. De er lenge fremme enn oss. Det har det vært i mange ti år. Det er rett og slett for at vi har hatt en annen strategi for hvordan vi varmer opp husene våre. Men vi har begynt også nå, for eksempel i Oslo, så er det jo et fjernvarmenett, noe som du kan koble deg til. Så bygger man i nærheten der, så er det jo mulighet til å gjøre det samme.
Det er en veldig fin, bærekraftig måte å få brukt varmen til noe fornuftig igjen. Ja, fordi det er vel spått at om få år vil denne datacenterindustrien i Norge konsumere kanskje så mye som 10 prosent av energiforbruket i landet. Og det er jo mye, men vi må ikke glemme at ...
smelteverk og annen industri tok jo en del energi de også. Og det gikk jo ofte rett av sted. Det er riktig. Vi eksporterer jo fortsatt ganske mye terawatt ut av landet. Som vi startet, som Rolf startet med å si, som vi
Vi kan vel egentlig produsere foredlet energi i form av datacenter enn å bare sende kraftene rett ut. Så i stedet for å hente råstoffet i Karibien og sende inn i fjordene og fremstille aluminium, så er det nå data vi produserer og eksporterer megabyte? Vi kan heller eksportere megabyte og ikke megawatt. Ja, nei, det er...
Ja, det er jo en ny tanke å bli vant til da. Og så går dette fryktelig fort.
Ja, men så tror jeg det er viktig at vi er en del av den digitale utviklingen her i vår del av verden også, i Norge og i Norden. At vi faktisk har disse datacenterene her, for det er jo en kritisk del av infrastrukturen vår. Det er også definert som myndighetshold. Ja, som forbrukere er vi jo kjempegøy, vi genererer masse data. Ja.
Så det gjør vi virkelig. Men så kan man jo også tenke at rundt alt dette så er det jo en hel ny kompetanseindustri som bygges opp.
Hvis vi må ta en parallell til oljeindustrien, hvor vi hentet inn kunnskap fra utlandet til å foredle det som lå der ute, så gjør vi jo kanskje det samme nå. Vi foredler jo en ny industri med å få både datacenterkunnskap og industrikunnskap fra den sektoren inn i Norge. Ja, og det er et viktig tema. Jeg modererte en debatt her for et par uker siden angående akkurat dette hvorfor vi
Vi skal bygge mye datacenter og sånn og drifte for andre, men vi skal ikke bygge store teknologiselskaper sånn som vi gjør i andre land. Men det er jo en kunnskap og en industri i dette også. Det er vel dere bevis på? Ja, definitivt. Absolutt, så vi har jo våre ingeniører som sitter her på hovedkontoret i Oslo, og så har vi også en fabrikk i Drammen som produserer disse iPods-ene, eller ja, containerbaserte
løsningene våre for strømforsyning. Der har vi programmer for lærlinger. Det er jo en og også sammen med våre kunder som også driver nå og tar inn og lærer opp. Så det er en bransje som er vesentlig mer moden nå enn det det har vært da. Og vokser veldig raskt. Sånn som for eksempel på Elektro, et selskap som vi da har en del parti som driver og
De monterer sammen alle disse elektriske enheterne. De er jo også et basert selskap. Tror du de kommer fra Grimstad eller Arendal? Ja, vi har jo vært en kraftnasjon i flere hundre år. Mange, mange ti år i hvert fall. Men hvor ligger utfordringene nå da i utviklingen av datacenter, den infrastrukturen og industrien?
Er det hastigheten som får det bygd fort nok fortsatt, eller er det andre? Ja, det er jo, hva skal jeg si, utfordringen er jo, det vi har gjort tatt som grep da, er at vi har rigget opp et team her som kan håndtere en så på en måte rask levering da, fra man har kommet med et konsept til det skal være ferdig og i drift.
Så det er at du har da det prosjekterende delen av det, den utførende delen av det, og produksjonskapasiteten i et system som kan jobbe sammen. Det er en utfordring. Det som på en måte vi har sett litt sånn fra
kundesiden vår, er at de har prosjekter de har lyst til å realisere, og det er produksjonsoverskudd i deler av landet for eksempel, men det tar lang tid å få koblet produksjonskapasiteten til den lokasjonen du kan bygge datacenteret. Og nå ser det ut til at det tar seg et grep der. Vi ser jo også at datacenteret blir vurdert så mye mer
en moden industri enn det det ble for bare noen, si fem år siden. Men det har vært en utfordring, å få allokert strøm fort nok og gi forutsigbarhet til våre kunder. Du har ikke lyst til å starte og bygge datacenter og si at du får fem megawatt, og så kanskje du får femtio om fem år. Det funker ikke. Du må på en måte ha...
Vi må vite at når vi etablerer oss her, så har vi en langsiktig plan. Vi kan starte med noe, men vi må ha en garanti for at det kommer mer etterhvert. Men der har jeg gjort en prosess nå som også på myndighetssiden begynner å bli kallet mer moden for vår industri. Det virker jo på et vis som modenindustrien også når Aker går inn og gjør det de har tenkt å gjøre i Narvik. Er dere involvert der?
Vi har blitt kontaktet der og har en tilstedeværelse der. Ja, for det er jo et skifte. Tenk på Akre-konsernet med sin lange historie. Det er jo et signal, selvfølgelig. Absolutt. Jeg tror også det ligger utfordringer i at dette er en ny industri med at de som har lyst til å være operatører, de har ikke vært operatører for datacenteret lenge.
Når man bygger en organisasjon, som en prosjektorganisasjon som jeg er ansvarlig for, så skal man ofte ha en balanse mellom kundesiden og oss i å bygge, og i og med at det går så fort, så er det som alltid i alle industrier, det handler om de menneskene man klarer å få til å fungere sammen. Men er det mye å hente, Espen, fra den gamle industrien?
fra smelteverk og i det hele tatt? Ja, jeg tror at dette handler jo om en verdikjede. Du skal produsere en verdikjede raskt og effektivt, og det er jo fordeler i å på en måte ha kunnskapen til å begynne med, men du er jo påvirket av mange forskjellige faktorer rundt deg. Så jeg tror at dette med at du har en prosjekt-tankegang som vi ikke har fra oljeindustrien eller smelteverkindustrien eller andre,
er viktig å ha en prosjekt tankegang rundt dette. Ja, så det er ikke tilfeldig at en del av de som har gått inn i denne bransjen og kommer nettopp fra olje- og leverandørindustrien inn i olje og gass. De har jo hatt en liten tur innom batteriindustrien, men det har jo for så vidt ikke vært så suksessfullt som datacenter-delen. Dere, hvor mange datacenter er under bygging nå i Norge, vet dere det?
Av oss, eller generelt? Du velger. For oss nå har vi fire som er under bygging. Under bygging, ja. Fire stykker, ja.
Jeg tror nok det er nærmere godt over halvparten av det som er en oppføring nå, ja. Så vi har en stor markedsandel. Men hvis vi ser i kristallkula, for det må vi gjøre på denne podcasten, med fremveksten av kunstig enligens som går enda raskere enn bygging av datacenteret og
Og disse her chip-produsentene, Nvidia, som tar kjøperskjerm i andre produsenter som Intel og AMD, for å få enda mer. At dette her ser ut som en boble og en ballong. Dere er ikke redde for at det sprekker, da? Ja, sånn som det er nå, så tror jeg vi bare har sett starten. Det vil jo være regionale forskjeller, selvfølgelig.
Det blir faktisk knapphet på strøm som blir en utfordring, og der står Norden veldig stert. Det er en prioritering som skjer selvfølgelig. Hva skal vi bruke strømmen vår på? Jeg mener at vi kunne ha brukt mer av strømmen vår til å ikke varme opp husene våre, men brukt det til å skape industri.
Og datacenterbransjen er motsyklisk, sånn at vi bruker mest strøm om sommeren, når strømforbruket er på det laveste. Så det er en veldig god match med vårt strømnett, i og med at vi bruker så mye varme om vinteren. Men så lenge det ikke er kabler fra nord til sør i Norge, så har dere jo et territorium nordpå, hvor det vel er ganske forutsigbart i mange år, at det er rimelig strøm, har jeg skjønt? Absolutt, så det er
Nei, jeg tror ikke at det er et blaff at AI kommer. Og AI krever masse strøm, og det krever et sted å være for å bli skapt. Folk tror at skyen er der oppe, den er egentlig her nede. Og jeg tror så lenge teknologiutviklingen går nå, vi snakker jo om fem år tilbake, så var det helt utopisk å tenke at
En mobiltelefon eller en bil skulle ha så direkte datakraft at den kunne på en måte nesten samtidig regulere deg. Jeg husker å tenke på både Tesla og andre biler som har en veldig, veldig sterk, de er jo alle tilknyttet skyen.
Eller disse datacenterne. Vi har blitt vant til en teknologi som vi ikke skjønner mye av. Det heter Internet of Things. Men avslutningsvis, dere, hva kan vi se for oss over de neste fem årene? Vil det bare akselerere enda mer?
Ja, jeg vil tro det. Det vil i hvert fall være en betydelig vekst. Ja, for dere sitter jo og har kontakt med disse som skal bygge. Ja, når jeg begynte i bransjen i 2012, så ble jeg presentert i en hockeykølle. Ja. Så den knekken, den var da forespillet skulle skje på slutten av, ja, eller i 2015 da. Det tok litt tid, den ble ikke så brått.
Men det er absolutt den hockeykula, det er det vi ser nå. Nå er vi godt i gang, og der er jo eksemplet på Hamar et av sånne, og det som du henviste opp i Nord nå, er jo også et sånt eksempel. Og det er jo andre initiativ som foregår i andre land i Norden, som viser akkurat det samme. Og det er jo store internasjonale aktører også. Så må man jo ikke glemme at det er jo noe som foregår nede i Skien også. Mange som ser mot Norden.
Espen, avslutningsvis, som chief operating officer, hva er det du ligger våkne om natta for? Det er å hente arbeidskraft, å finne arbeidskraft i Norge. Hva trenger dere? Vi trenger fag, vi trenger byggfag, vi trenger elektrokompetanse, vi trenger rødleggere, snekkere. Ja, dere trenger ikke nødvendigvis mastergradstudenter på Norge?
Vi trenger det også da. Vi trenger det også, men jeg tror det å si at dette er en industri som også trenger mye arbeidskraft. Ja, så den leverer egentlig på mange av de hakene som vi har vært vant til å bygge Norge på. Ja, absolutt. Industri, arbeidskraft og...
Dette er noe som er under sterk utvikling. Jeg må sette pris på at dere tok dere tid. Rolf Storøy, CEO i CTS Group Norway, og Espen Rian Halvorsen, COO i samme selskap. Takk skal dere ha. Takk skal du ha.