11/14/2019

Episode 234 - Mobilavhengighet

Denne episoden av Teknisk Sett handler om mobiltelefonavhengighet. Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått diskuterer temaet med professor Trine Syvertsen fra Universitetet i Oslo, som leder et forskningsprosjekt om mobilbruk og digital detox. De diskuterer hvordan mobiltelefonen har blitt en del av hverdagen, og hvordan folk opplever å være avhengige av den. De ser på hvordan folk prøver å regulere sin mobilbruk, og hvilke normer som gjelder for mobilbruk i ulike situasjoner. De ser også på hvordan mobiltelefonen har blitt en kilde til skam for noen. Syvertsen sier at prosjektet deres er i en tidlig fase, men at de allerede har funnet ut at folk opplever at mobilbruken forstyrrer deres tilstedeværelse og evne til å være til stede i øyeblikket.

00:00

Diskusjonen fokuserer på mobilbruk, avhengighet og sosiale normer i dagens digitale samfunn med innspill fra forskningsprosjektet om ambivalente brukere.

07:23

Dette segmentet utforsker normene og moralske dilemmaene knyttet til teknologiens rolle i hverdagen, inkludert egenregulering og mobilskam.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Fortsatt i glasshus hos DNB i Bjørvika på Telekom-konferansen. Vi har kommet til podcast nummer fem i rekken herfra. Det har vi.

Og nå, Odd-Ikard, skal vi snakke om et tema som jeg vet du er veldig opptatt av. Nemlig mobiltelefoner. Ja, veldig. Og av de 686 favoritttemaene dine, det er nemlig opp to fra tidligere, det skal komme til denne gangen, så er det ganske mange mobiltelefoner. Hvor mange har du fått? Nei, vet du hva, det har jeg ikke peiling på. Har hundre? Noe sånt, tenker jeg. Ja. Inom hvert fall.

Vi skal jo ikke snakke om selve hardwareen i dag, men vi skal snakke litt om bruken. Kan du huske første gangen du fikk en sånn opplevelse? Ja, jeg husker min første mobiltelefon. Det var jo en Motorola Mikrotak, analog. Det var jo bare en telefon uten ledning igjen. Det var knapper og litt skjerm. Men det var jo bare...

Det var jo ikke noe mer enn en telefon. Det var flott. Bruker du mobiltelefonen i mye nå da? Ja. Hem, hem, hem, hem.

Ikke så mye som deg. Det er bare for at du sprer brukningen over det du sine mobiltelefoner har. Jo, men du har jo... St. Veitstans er en sånn greie du rykker på. Du har sånn på mobilen. Nei, det er bare noe du ser i høyre... Det er min diagnose, ja. Hahaha.

Men nå har vi fått en kapasitet på området, nemlig en professor fra Institutt for medier og kommunikasjon i Universitetet i Oslo, Trine Syversen. Velkommen. Hei, takk. Dette er du opptatt av, og jeg vet at du leder et forskningsprosjekt angående type mobilavhengighet. Da må du fortelle oss.

Ja, det prosjektet jeg leder, det handler om folks forhold til mobilen, og folks forhold til å være på nettet. Og så handler det om folk som prøver å koble seg fra, folk som prøver å regulere, folk som synes de er for mye på mobil og nett. Og jeg er ganske vant til å høre sånne samtaler som de mellom dere. Fordi ofte når vi spør folk om dette, så kommer det... Hvem er verst? Ja, så kommer det hvem er verst, og så kommer det ofte mellom partner og i familier. Det er ganske heftige diskusjoner, og...

Moralen kommer fort fram i dette spørsmålet. Hvem bruker mobilen mest, og om man er for mye på mobil? Men hva skal forskningsprosjektet, altså for det første, hva heter prosjektet? Det har jo et stort navn, det kan jo være... Jeg kan si navnet. Prosjektet heter på engelsk Ambivalent Users, Intrusive Media and Digital Detox, altså ambivalente brukere, invaderende medier og digital detox. Så det handler da om både om bransjen, altså hva som gjør at folk føler seg avbrutt og invaderende,

invadert, så handler det om at brukere er ambivalente og ofte i tvil om de bruker det for mye og sånn. Og så handler det da om folk som tar en pause, en frakoppelingspause, en digital detox. Ja.

Og da er det viktig å fortelle at her tar dere jo ikke innover dette med fake news og politisk reklame. Det er en annen dimensjon, men det kommer jo samtidig. Ja, det grenser litt over i hverandre, for vi ser vel en sånn øk type kritikk av tendenser i samtida. Når internett og mobiltelefoner kom, så var det jo veldig mange som tenkte at dette ville skape en bedre verden av

skape demokrati og skape likhet. Det er klart det er mange som fortsatt tenker sånn, men nå er de der mørkesidene kommet mye mer fram. Dette er en av de. Folk kanskje kan oppleve teknologien som

som avhengighetsskapende. Men jeg tenker jo på mobilen som en sånn multiverktøy. Det er ikke bare en telefon lenger. Det er det du leser på, og det du manøvrerer med. Det har så mange funksjoner. Misbruket før bestod jo av alt det her samlet. Veldig mange kilo, da hadde du bøker og tidsskrifter og kart og kompass og

Ja, og det er klart at avhengighetsbegrepet er vanskelig, ikke sant? Fordi du ville jo på en måte ikke snakket om kartavhengighet eller bokavhengighet. Sånn at det er mange som beskriver bruken sin som avhengighet, men det er jo samtidig et sånt medisinsk uttrykk som på en måte kaller på diagnose og behandling. Så jeg synes det er

For oss er det mer interessant å studere dette mer som en hverdags dilemma. Snakke om hvordan folk opplever det, hva de gjør, hvem som er ansvarlig for at disse problemene oppstår, mer i en samfunnsmessig, kultur, moral perspektiv, kanskje.

Men er det noen som har hatt mørketanker bak, eller har det bare blitt sånn? Jeg ser jo på Facebook, og det kan vi lure på, de har jo jobbet mye med å øke avhengigheten, litt som nikotinindustrien, tenker jeg, gjorde i sin tid.

Men ellers så er det bare at det er så mye. Det er klart, du kan si at for bransjen så er jo suksess som bransje, det er jo knyttet til å drive opp tidsbruken, drive opp datatrafikken, og det er på en måte forretningsmodellen da. Ja.

Men du får noen ting opp på hverandre, for du får jo kombinasjonen selvfølgelig at du har brebånd og sånn nesten overalt, i hvert fall i vår del av verden, og at kanskje før fikk du litt sånne naturlige mobilfrie zoner, mens nå ser vi at folk som prøver å egenregulere bruken, de sliter litt

med å få en mobilpause for eksempel, fordi det er så tilgjengelig hele tiden. Jeg har studert folk som hater TV, og folk som hater TV, de tok en TV-pause og skru av TV. Så tok de en TV-pause. Men folk som prøver å ta en pause fra sosiale medier, må kanskje jobbe en uke for å finne kontaktadresser. Det er jo forventning i andre enden også. Ikke sant? Og det er kanskje en av de tingene dere begynte med, som jeg synes er interessant, det er,

Hvilke normer er det nå som gjelder for mobilbruken vår? Vi har jo spurt folk da, når er det de prøver å ta en mobilpause for eksempel? Når synes de det er ikke så bra å bruke mobilen, og da kommer for eksempel middag med venner eller middag med familien, er jo sånne eksempler på at folk ikke synes det er så bra å ha mobilen fremme.

Det finnes mye aviseoppslag om gutter som har visk i kveld, og så samler de mobilene sine i en kurv på en måte. Ikke sant? Mens kanskje sånn som å gå på do, eller når du er alene, eller når du er i senga, så er det større aksept for at du da er litt listet til mobil. Men vi må jo gå litt tilbake til der, for at denne adferden, eller...

uakseptable adferden for noen. Den har jo hatt sine forskjellige utvikling opp gjennom tiden. En ting var jo at telefonen ringte høyt i et lokale. Det hører du jo nesten ikke lenger. Det var da uakseptabelt, og så var det å snakke høyt på tog eller ute med stikk, og så kom det trådløse, og nå er vi jo

Ja, det er helt sant, og det er veldig interessant å studere de normene, og de begynte jo ikke bare med mobilen, altså folk hadde lange diskusjoner om hvor de skulle plassere TV-apparat for eksempel, om det var riktig å ha de stua, ikke sant? Eller om det burde stå i gangen for eksempel, så de ikke forstyrret samtalen, så det der å passe inn teknologien i livet våre, og hvilke, på en måte, hvilke moral vi skal følge, altså en sånn eksempel er jo hvis du sitter og snakker med en venn, og samtidig så får du en melding fra et barn for eksempel, altså, så

Så får du et moralsk dilemma. Hvem skal du følge opp? Hva er det riktig å gjøre? Det er jo sånne dilemmaer som ikke alltid har noe lett svar. Hva skal forskningsprosjektet deres...

Fortell oss. Vi ser for det første på debatten om dette, hvordan dette har blitt et stort tema. Det er en av de tingene vi gjør. Så kommer vi til å se på både hvordan brukere egenregulerer, og så kommer vi til å se på om de klarer å egenregulere. Det ser ut som nå, at veldig mye av både bransjen og politikerne legger opp til at egenregulering er det som skal regulere det. Folk skal regulere dette selv.

Er ikke det som må reguleres i narkotikaforbruk? Ja, altså du kan jo, er det da en spørsmål om hva skal du sammenligne med? Er det fordi folk, og et av de spørsmålene vi er interessert i er å spørre bransjen for eksempel om de tenker at dette er noe av deres ansvar, eller om de tenker at det bare er folks eget ansvar. Og det er noen undersøkelser hvor folk

sier at de gjerne vil regulere, men så sier de også at de misslykker. Så mange beskriver dette som en sånn evig lang slankekur, ikke sant? At de liksom prøver å regulere det, og så overspiser de, og så... Ja, ja. Og

Det å uttrykke digital detox passer jo også. Det ligner på andre typer opplevelser. Nå er det populært med skam for tiden. Er det også et element her? Skam er et veldig stort element. Mobilskam? Ja, fordi... Det burde du ha tatt i karta. Det er jeg enig i om. Det er vi to. Skal vi ta oss en lurt i kroken? Det er etter kjøtt og fly som kommer mobilskammen. Men jeg synes det er interessant at mange brukere

veldig stort ansvar på seg selv for ting som kanskje mange opplever som de kanskje ikke har et så stort individuelt ansvar for, og da uttrykker skam når de ikke klarer å regulere. Og det kan hende at hvis det å være en vellykket måte å regulere på, blir det sånn vellykkethet. Det blir et eksempel på om du er vellykket eller misslykket. At du har kontroll. Ja, og at du skammer deg eller ikke skammer deg. Men du, det er så veldig tydelig når

når det ble god mobildekning i T-banetunnelene, er at nå sitter jo nesten alle og titter ned i mobilen sin.

under hele turen. Det er veldig sjeldent å se noen som leser i bok. De sitter og surfer. Det er jo et typisk eksempel på en ting som folk da prøver å gjøre hvis de vil lese, det er å bestemme at den T-bane-turen skal være mobilfri. Det er et eksempel på egen regulering. Det er jo mange som har lesestopp på mobilen. Ja, det er det jo selvfølgelig. Vi kommer jo tilbake igjen og igjen at dette er jo ekstremt

nyttige en sånn måte å teste avhengighet på kan jo være å spørre folk blir du nervøs når du ikke vet hvor mobilen din er? og da svarer veldig mange ja men samtidig så spør du jo ikke folk blir du nervøs når du ikke vet hvor nøklene dine er eller huset ditt er eller bilen, for vi regner med at folk blir nervøse da det betyr jo ikke at du er avhengig på en måte, hvis du skjønner hva jeg mener jeg har jo sånn fin mobilen din fra klokka, ikke sant? og det bruker jeg jo ofte ja

Det er interessant, synes vi, at folk snakker om dette på en sånn måte som om det er knyttet til hva som er verdiene våre. Hvordan er det riktig å leve sammen, og hva er det vi lever etter? En mobiltelefon i dag inneholder hele spektret fra ren underholdning til betaling og

livsnødvendig funksjonalitet. Så det er jo litt vanskelig å skjære alt over en kammo. Jeg er helt enig i det, og det gjør også de som forsøker å ta en mobilpause, de er jo også veldig nyansert, ikke sant? De peker jo også på hvor nyttig

mobilen ofte er, og at det er derfor det er vanskelig. Men jeg synes en ting som folk beskriver er sånne sjekkeløyper. Det er et nyord som vi bruker. Det er ikke Tinder også. Nei, det er ikke på Tinder. Sjekkeløypa di, det er som sagt en norsk ord vi har laget, og det betyr den lille løypa du går gjennom når du tar opp mobilen. At du går kanskje fra yr til VG til Facebook til, jeg vet ikke, dere har sikkert deres egen sjekkeløype.

og folk beskriver at det er lystbetont i fem-ti minutter, men en halvtime etter så er de igjen tilbake på yr for fjerde gang for å sjekke helgeværet, og det har ikke forandret seg. Sånn at da er du inne i en mer sånn tvangsmessig adferd som ikke er lystbetont, og ikke er så nyttig for deg heller. Og de som studerer hvordan folk leser nyheter, konkluderer at folk gikk fra å lese nyheter mer for å finne ut hva som skjedde, til og med sånn at hele tiden sjekker.

Så det er noen nyanser i det der. Men tror du det er behov for å tone det forbruket? Og spesielt tenker jeg på barn, fordi de kommer inn her med spill. Det er jo spill som er viktigere for barna enn å snakke. Jeg er så tydelig i dette prosjektet, og jeg har egentlig tenkt å holde meg litt unna akkurat å svare på det spørsmålet, om man bør tone eller ikke, og heller kanskje se på

hvordan folk selv beskriver dette dilemmaet. Fordi det er klart, det er vanskelig, som vi har snakket om, å snakke om en bestemt tidsgrense, nettopp fordi at mobilen inneholder så veldig mange ulike ting. Ja, og folk er forskjellige til det. Ja, og det er situasjonsbestemt om det er nyttig eller ikke. Så, men...

det er jo et kjempeinteressant spørsmål, og det kommer nok til å være til å bli mer debatt om det. Og så har vi jo selvsagt noen avgrensninger. Det er jo forbud om å bruke mobilen i bil, for eksempel, med å sende tekstmelding og gjøre andre ting. De forsøkte seg på fly, Odd-Rikard, til å si at den skulle være slått av. Kan vi forhente oss, tror du, noen flere sånne områder? Ja, men det er allerede på

gang, men det er veldig mange institusjoner, kulturarrangementer, bedrifter som regulerer det. Jeg vet ikke om dere har sett den pose som heter Yonder, hvor hvis du er på en konsert for eksempel, så blir det bedt om å legge mobilen din i en pose og bli den låst. Det er mange konsertarrangører, stand-up-komikere med en motvisning som forbyr mobiltelefoner. Det er fordi du har mulighet til å produsere ditt eget. Det er både fordi du kan lage pirat-

men det er også fordi at de vil ha konsentrasjon og vi har jo på skolene mobilhotell, ikke sant?

Vi ser det som en ganske stor tendens, at det er mobilfri møter. Jeg har også sett på sommerleirer som er mobilfrie, hvor du da må legge mobilen inn i et låsskap når du kommer. Problemet med det hos oss og Dikard ville vært at de skapene måtte vært så store at du også hadde fått plass i den skapene. Og du i navnskapet. Ja, kanskje det.

Vi får komme ut av skapet igjen. Dere får komme ut av skapet. Det er mobilen deres. Hvor langt har dere kommet i prosjektet? Dette er jo regnet med basert på intervjuer. Ja, vi har akkurat startet. Vi har hatt et pilotprosjekt som har vært finansiert av Medietilsynet, men nå er vi på en måte i gang med det store prosjektet. Det har vi bare holdt på med noen måneder. Så disse intervjuene og disse dataene er delvis basert på

ca. 60 personer vi har snakket med så langt. Og statistikk og data og undersøkelser som er gjort internasjonalt. Så vi regner å finne ut mer etter hvert. Avslutningsvis, kan du avsløre noe så langt om hva disse 60 har fortalt? Det som veldig sterkt kommer opp som det folk opplever som et problem, det er det som på en måte er tilstedeværelse. Folk opplever at tilstedeværelsen deres er

mer forstyrret, og de opplever at det er vanskeligere å være til stede med folk rundt seg, i naturen, her og nå hvor de befinner seg. Og at det er noe som mange opplever som en slags falsk verden, at de på en måte blir rykket ut av det de opplever som en ekte verden, og det er jo interessant. Lager en app for det, da. Ja, lager en app for det å være til stede. Men, Odd-Rikard, her er det et spørsmål som ikke du og jeg får gå i oss selv litt.

Ja, for jeg er redd for å være i filen igjen. Dere kan komme og være forskningsobjekter. Vi er født til gullipins. Tror du det er lov for en sjef å donere en medarbeider til et sånt prosjekt? Nei, det tror jeg ikke. Trine Syversen, tusen takk. Dette er jo veldig spennende, og vi gleder oss til å høre mer om prosjekten når det er ferdig. Ja, takk for at jeg fikk komme. Og lykke til med egenreguleringen. Takk.

Teksting av Nicolai Winther

Mentioned in the episode

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett, der episoden finner sted

Podcasten Teknisk Sett er fra TU

DNB

Odd-Rikard Valmått er i glasshus hos DNB i Bjørvika

Bjørvika

Odd-Rikard Valmått er i glasshus hos DNB i Bjørvika

Telekom-konferansen

Podcasten er spilt inn på Telekom-konferansen

Motorola Mikrotak

Jan Mobergs første mobiltelefon

St. Veitstans

Jan Mobergs mobildiagnosen

Institutt for medier og kommunikasjon

Trine Syversen er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon

Universitetet i Oslo

Trine Syversen er professor ved Universitetet i Oslo

Ambivalent Users, Intrusive Media and Digital Detox

Navnet på forskningsprosjektet til Trine Syversen

Fake news

En del av en bredere kritikk av internett og mobiltelefoner

Politisk reklame

En del av en bredere kritikk av internett og mobiltelefoner

Facebook

Facebook jobber med å øke avhengighet, sammenlignet med nikotinindustrien

Et eksempel på en del av sjekkeløypa

Tinder

Tinder er ikke en del av sjekkeløypa

Et eksempel på en del av sjekkeløypa

Medietilsynet

Pilotprosjektet til Trine Syversen ble finansiert av Medietilsynet

Yonder

En pose som brukes på konserter for å oppbevare mobiltelefoner

Nicolai Winther

Nicolai Winther har tekstet episoden

Mobilhotell

Et sted for å oppbevare mobiltelefoner på skoler

Gullipins

Et ord for å beskrive at noen er født til å bli forskningsobjekt

App

En app for å være til stede i øyeblikket

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Trine Syversen

Similar

1/4/2025

Helsetipspodden

86. Norgespremiere live podcast: Nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft. Gjest: Ragnhild Skari Iuell

Gjest: Lege, mindfulnesslærer og forfatter Ragnhild Skari Iuell Søndag 17. november var det duket for Norgespremiere på Helsetipspoddens aller første live podcast. Vi inviterte til en formiddag med fokus på kunnskap, helhetlig helse, fellesskap og egeomsorg. Du skal nå få lytte til opptak av denne episoden. Ragnhild ble invitert til å snakke om nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft. Du får blant annet lære om: En dypere innsikt i nervesystemet, hvordan det fungerer og hvorfor det er så viktig for helsen vår En forklaring på teorien bak toleransevindu, hva som gjør toleransevinduet bredere og smalere, og hvordan du kan bruke dette til nytte for å håndere stress bedre Hvordan du kan øke din motstandskraft mot stress, helseplager og sykdom Ragnhilds balansemodell og hvordan du med enkle verktøy kan styrke nervesystemet og helsen din For en fantastisk dag det ble! Det er så utrolig fint å samles i et fellesskap sammen med andre som også er opptatt av helse, velvære og livskvalitet. Hjertelig takk til hver eneste som ville tilbringe søndagen sammen med oss, samarbeidspartnere og deg som lytter til Helsetipspodden. Vil du bidra til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden? Del episoden med din nære og på sosiale medier. Jeg blir også glad for om du legger igjen en god vurdering av Helsetipspodden i din podcastapp. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Ragnhild finner du her: instagram.com/mindfulnesslegen Balderklinikken Boken: Naturlig Friskere Annette finner du her: instagram.com/annette_loeno instagram.com/helsetipspodden Nervusklinikken Reklame/rabatt: Rabatt på Flexbeam fra Recharge Health med koden 'helsetipspodden' Rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus' Påmelding Vagus Magi Dagsretreat Oslo

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

3/18/2024

Biohacking Girls

205. SUKKER OG NETFLIX: avhengighet, dopamin, vaping & bliss point

Vi sjekker mobilen i gjennomsnitt 150 ganger i døgnet, det blir sånn ca hvert 6 minutt. Dette er bare mobilen. Vi ser også på Netflix, noen gamer, og mange av oss jobber foran en skjerm mange timer om dagen. Er vi bevisste nok på disse vanene eller uvanene våre, de har i løpet av kort tid blitt en del av vår hverdag. Vi tenker kanskje ikke over det, men dette kan være en skjermavhengighet. Dopamin og belønningssystemet blir stimulert hele tiden, vi trenger stadig mer for å få samme effekt. Likhetstrekkene mellom det å være sukker/ultraprosessert mat avhengig og skjermavhengig er mange. Det er de samme mekanismene som gjør oss avhengige av sukker som av Netflix.I dag har vi med oss Bente Josefsen, hun har vært med oss før, i episode 10 snakket vi med henne om sukkeravhengighet. Bente er grunder av Frisk uten sukker, hun er forfatter og foredragsholder. Hun slet selv med sukkeravhengighet og tok utdannelse innen avhengighets medisin. Hun spesialiserte seg på sukker avhengighet. I dag har hun hjulpet veldig mange og ser godt sammenhengen mellom forskjellige avhengigheter. Vi skal fokusere på skjermavhengighet og i denne episoden går vi igjennom:Bentes historie med sukkeravhengighetHvordan hun kom seg ut av det og hvordan avhengigheter henger sammenHva er avhengighetForskjellen på avhengighet og behovDe to forskjellige former for avhengighetDe fleste har flere former for avhengighet, og familiemedlemmer har ofte samme problemerHva er "bliss point", hvordan den ultraprosesserte maten trigger overspising og avhengighetLikhetstrekk mellom avhengighet av mat og skjerm, den kalkulerte produksjon av både mat og mobiler.Verktøyene på mobilen er ikke problemet, problemet er underholdningen, scrollingen. Du kan scrolle resten av livetHva betyr tallene 150, 6 og 11.Utfordringen med å begrense bruken av skjermHvordan kan vi hjelpe barna vår til mindre skjermtid, de som bruker mest skjerm får problemer med hukommelse, motorikk etc.Hvorfor barna trenger blikk kontakt med foreldre og ikke se i skjerm, hvorfor barn trenger å se naturHvorfor Netflix serier er så utfordrende og så vanskelig å bare se en episodeVaping, E-sigaretter er på full fart inn, hvorfor det er veldig vanedannende, går det under radarenHvordan motivere egne barn til å ta riktige valg, hør Bentes gode rådAvhengighet er en kronisk sykdom, må vi alltid avstå fra det vi er avhengige av, kan man bli friskHva er det som skaper balanse for deg med en avhengighetHva da med skjermer, vi må bruke de i hverdagen. Hva ved skjermen skaper triggereHva kan vi gjøre og si til andre når det gjelder skjerm og telefonbrukBente har mange gode hacks for å bruke skjerm mindre og hvordan vi kan bli mer bevisste vårt forbrukDu finner Bente her: Instagram: https://www.instagram.com/friskutensukker/FB: https://www.facebook.com/bente.josefsen.52/Hjemmeside: https://www.friskutensukker.noBøker: https://www.norli.no/forfatter/bente-josefsenBiohacking Weekend: https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-one-day-event-2024Ambassadør for Skinome: https://no.skinome.com/sv-noRabattkode Skinome: BIOHACKINGGIRLS20

6/10/2021

Teknisk sett

Episode 358 – Bjørn Stærk om overforbruk

3/16/2022

Wolfgang Wee Uncut

John Petter Fagerhaug | Teknologi og Pyskologi, Sosiale Medier, Angst, Depresjon, Gaming, Helse

#wolfgangweeuncut #teknologi #sosialemedier #depresjon #angst #psykiskhelse Wolfgang Wee Uncut #243: John Petter Fagerhaug er psykolog og foredragsholder. John Petter Fagerhaug nettside:...

5/30/2022

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Bull-Hansen | Pandemioppgjøret, Sensur, Vikingtiden, Det Ekte Norske, Skjermtid, Mannsrollen

Wolfgang Wee Uncut #266: Bjørn Andreas Bull-Hansen er forfatter, blogger, youtuber og tidligere toppidrettsutøver innen styrkeløft. 0:00 Start 4:00 Skatten 4:45 Skattenivået 5:57 Toppskatten...

6/3/2021

Teknisk sett

Episode 357 – Mobilnettet i Norge går gjennom tidenes modernisering

1/25/2025

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#174 KOM PÅ LIVE Q&A!

Reklame:Gå inn på bookbeat.no, bruk koden kaffeskaal og å få tilgang til 90 dagers prøveperiode. Tilbudet Inkluderer 30 timer lytting og gjelder t.o.m. uke 7.Gå inn på hellofresh.no/kaffeskal og bruk koden kaffeskål25. Spar opptil 1505 kr og få gratis levering de første 2 månedene. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden.KOM PÅ LIVE Q&A PÅ DEN GAMLE SKOBUTIKKEN, ONSDAG 5. JANUAR - Vi går på 20.00! Gleder oss til å se dere <3I dagens episode snakker Øyunn og Frida om live Q&A, Gutta roast (pst. dama til Baris er Kaffeskåler, hvor fett er ikke det) og skal en liten tur innom influencing vs. janteloven. Kaffeskål <3Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.