Vi spår at de humanoide robotene overtar og at T-Rex blir gjenskapt
Jubileumsepisode der Jan Moberg, Ellen Wiseth og Odd-Rikard Halvorsen spår teknologiutviklingen ti år frem: batterier, elbiler og selvkjøring, AI og datasentre, humanoide roboter, energi og kjernekraft, forsvar, Europa og syntetisk biologi, inkludert gjenoppbygging av T-Rex.
00:19
Podcasten diskuterer utfordringene med å spå fremtiden, med fokus på teknologi og dagens komplekse verdenssituasjon.
03:26
Batteriutviklingen vil transformere transport og energiforsyning i løpet av det neste tiåret, inkludert selvkjørende biler og nettintegrasjon.
07:39
Autonome agenter og kunstig intelligens vil revolusjonere hverdagen de neste ti årene, men reiser også etiske spørsmål.
17:56
Diskusjonen om framtidig energiproduksjon i Norge inkluderer kjernekraft og havvind som mulige løsninger for strømbehovet.
24:41
Podkasten diskuterer solenergiens fremgang, teknologiutvikling i forsvarssektoren og Norges nødvendighet for økt innovasjon og samarbeid med Europa.
Transcript
Mentioned in the episode
Teknisk Sett
Podcasten fra TU som feirer jubileum med 634 episoder.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, sponsor av episoden.
AGI
Odd-Rikard spår generell kunstig intelligens innen ti år.
Tesla
Nevnt for fremskritt i selvkjøring med kun kameraer.
Elon Musk
Deltakerne er skeptiske, men anerkjenner Teslas fremskritt.
Boston Dynamics
Roboten Atlas vist frem på CES.
CES
Forbrukerelektronikkmesse i Las Vegas hvor humanoide roboter ble vist.
AmpereX / Amperex
Batteri med 520 Wh/kg og silisiumanode.
Equinor
Har investert i fusjonsselskapet Commonwealth Fusion Systems.
Commonwealth Fusion Systems
Fusjonsenergiselskap som bygger kommersielle anlegg i Virginia.
Kongsberg
Bygger ny forsvarsfabrikk i Norge.
ASML
Europeisk verdensledende leverandør av chipproduksjonsutstyr.
Airbus
Nevnt som europeisk spydspiss som har tatt marked fra Boeing.
Boeing
Nevnt i sammenligning med Airbus.
Microsoft
Nevnt som eksempel på amerikansk makt, kan stenge europeeres tilgang ved sanksjoner.
Donald Trump
Nevnt for sanksjoner mot europeere og Grønland.
NATO
Økte forsvarsbudsjetter i Europa.
F-35
Nevnt i diskusjon om kill switch og amerikansk avhengighet.
Gripen
Svensk jagerfly, mer frikoblet fra USA.
CRISPR
Genredigering, ti år inn i revolusjonen.
Tyrannosaurus Rex
Odd-Rikard spår den kan bli gjenskapt via bioteknologi.
Ukraina
Krig driver droner- og forsvarsinnovasjon.
EU
Draghi-rapporten, tollunion og Norges forhold til EU diskuteres.
Norske strømpriser / Norgespris
Politisk styrt strømpris kritiseres.
NRK
Odd-Rikard sa for 40 år siden på NRK at T-Rex kunne gjenskapes.
SINTEF
Tidligere SI, nevnt i forbindelse med autonome agenter.
Grønland
Nevnt i geopolitisk sammenheng.
Finnmark
Kommuner positive til landvindkraft.
Participants
host
Jan Moberg
guest
Odd-Rikard Halvorsen
guest
Ellen Wiseth
Sponsors
Delta
Points
Teknologiutviklingen er eksponensiell, og jo lenger man er på kurven, jo mer stiger den per tidsenhet.
Odd-Rikard bruker dette som grunnlag for at de neste ti årene vil være svært vanskelige å forutsi.
Vi er ganske overbevist om at vi får AGI – en AI med generell menneskelig intelligens – i løpet av de neste ti årene.
Et kontroversielt framtidsperspektiv, usikkert om det kommer tidlig eller sent i perioden.
Jeg vil heller om ti år at en operasjon styres av en robot enn av en kirurg som kanskje ikke er oppdatert eller har en dårlig dag.
Et provoserende syn på robotisering av helsevesenet.
Vaskemaskiner og støvsugere frigjorde kvinner til arbeidslivet – humanoide roboter blir nok en frigjøringsrunde.
En historisk parallell for å forklare robotenes samfunnsvirkning.
Fusjon har alltid vært 20 år til – det er det ikke lenger.
Om bruddet i synet på fusjonsenergi, med henvisning til Commonwealth Fusion Systems.
Å bygge havvind er egentlig en måte å subsidiere strømprisen på, fordi vi ikke får bygd vindkraft på land.
Et kontroversielt poeng om norsk energipolitikk.
Investeringsklimaet i Norge er helt råttent i forhold til Sverige og Danmark – de norske investorene har flyttet til Sveits.
Et hardt utspill om norsk innovasjonsklima.
Norge står utenfor EU, og det er en tragedie, spesielt med tanke på sikkerhet.
Om forholdet til EUs teknologi- og sikkerhetspolitikk.
Claims
Teknisk Sett har eksistert i ti år og har publisert 634 episoder.
Nevnt i innledningen til jubileumsepisoden.
AmpereX/Amprius (i transcript: «Amperex») i USA har et batteri med ren silisium-anode på 520 watttimer per kilo, en dobling av dagens nivå.
Prestasjon innen batteriteknologi som kan sjekkes.
Teknologien for vehicle to grid finnes allerede.
Utalt i diskusjonen om elbiler og nett.
Tesla begynner å få til selvkjøring kun med kameraer.
Om Teslas kamerabaserte selvkjøringsløsning.
Roboten Atlas er fra Boston Dynamics og ble vist på CES i Las Vegas, som gikk i forrige uke.
Om robotutvikling presentert på CES.
Norge har ren energi og kjølig klima, og er svært attraktivt for datacenter.
Om Norges posisjon i datacenter-markedet.
Strømkøen i Norge er i dag nesten bare datacenter, etter at hydrogen-, ammoniakk- og batterifabrikkprosjekter er borte.
Om endringer i etterspørselen etter kraft.
Norge har et rekordstort kraftoverskudd i 2025.
Nevnt i diskusjonen om kraftoverskudd.
Equinor har investert 750 millioner kroner i Commonwealth Fusion Systems.
Om investeringen i fusjonsenergi.
Commonwealth Fusion Systems har kjøpt tomter i Virginia for de første kommersielle anleggene og solgt kontrakter, blant annet til Google.
Om fusjonsenergiprosjektets kommersialisering.
Batteripriser falt fra om lag 1200 dollar per kilowattime da elbilene begynte å selges til under 100 dollar i dag.
Om priskurven for batterier.
Dagens solceller er om lag 22 prosent effektive, og tokjerneceller (tandemceller) kan komme over 30 prosent effektivitet.
Om effektiviteten i solcelleteknologi.
Kongsberg skal bygge en ny fabrikk på Kongsberg, og NATO har økt sine forsvarsbudsjetter i Europa.
Om norsk forsvarsindustri og europeisk opprustning.
Microsoft har vært tvunget til å stenge europeiske enkeltpersoners tilgang til sine produkter som følge av amerikanske sanksjoner.
Om IT som våpen og amerikansk innflytelse.
Airbus har tatt markedet fra Boeing, og ASML leverer produksjonsutstyr for mikroprosessorer.
Om europeiske teknologiselskaper som er verdensledende.
EU fikk for et år siden en rapport (DRAGON-rapporten, i transcript: «dragerapporten») som peker på 30 regelsett og standarder i Europa, og EU er i gang med å strømlinjeforme regelverket.
Om EUs innsats for å øke innovasjon.
Det er i hvert fall to kommuner i Finnmark som er positive til vindkraft på land, og det er et finnsprosjekt.
Om norsk landvindkraft.
Vi er ti år inne i CRISPR-revolusjonen.
Om genmodifiseringsteknologiens utvikling.
Det ligger frem en rapport fra en jusprofessor ved Universitetet i Bergen om hva som skjer hvis Norge melde seg inn i EUs tollunion.
Om norsk EU-debatt.
Danmark har to selskaper som utvikler saltbaserte (torium-) reaktorsystemer.
Om dansk kjernekraftutvikling.
Loading
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi lage jubileumsepisode nummer to. Vi skal se ti år frem i tid. Den første episoden feiret jeg sammen med Odd-Rikard Valmoth de ti årene Teknisk Sett har eksistert, og vi så tilbake på de 634 episodene som vi har publisert
på den tiden. Jeg har med meg her i studio kommentator Ellen Wiseth i TV. Hei, Ellen. God dag. Hei.
Du, det å se ti år fram, nå, jeg vet ikke om du har hørt på alle de 634 opp i sommer som Odd-Rikard og jeg har lagd, men... Det er noen hull. Ja, det er noen hull. Det forstår jeg godt. Men hva er dilemmaen å se ti år fram, Ellen? Du skriver jo kommentarer mye om energi og mye av det som skjer i verden. Jeg synes det er ekstremt vanskelig. Det er vanskelig å spå om neste år. Om ti år, det er...
Ja, det klarer man liksom ikke å få grepe på, men vi skal prøve i dag.
Jeg er jo av den sorten som veldig ofte blir skuffet, som tenker at nå er den og den teknologien like omgjørne, og så tar det som regel mye lengre tid enn jeg tror. Ja, og så har vi en verdenssituasjon hvor ting skjer fort, og egentlig kan ikke forstå at det er planlagt. Nei, nå er det jo helt umulig å spå noen ting som helst. Hvem skulle tro på nyttårsaften at vi var bekymret for Grønland i dag, og at Maduro satt i et amerikansk fengsel. Så det forverrer jo. Han skyter sine egne i USA.
Ja, ikke sant? Så hvem vet hva vi gjør neste uke? Komplisert bilde. Og Ellen og jeg har jo også invitert med oss mangeårige deltaker her i podcasten, Odd-Rikard Valmått. Velkommen tilbake, Odd-Rikard. Hei, Jan. Du hører her. Nå har vi oppsummert, du og jeg, de tiårene som har gått. Hvordan ser du ti år frem? Hva er dilemmaen med det?
Som Ellen sier, det er vanskelig å spå. Men vi må også være klare over at teknologiutviklingen nå er eksponensielt. Det har det vært lenge. Men jo lenger du er på den eksponensiale kurven du kommer, jo mer stiger den per tidsenhet. Og når vi går mot slutten av de ti årene nå, så er den så bratt oppover at...
Who knows? Ja, forhåpentligvis vil priskurvene være bratt nedover når det blir bratt oppover. Men husk på, jeg er ganske overbevist på at vi får det som kalles for AGI, at vi får en AI som har generell menneskelig intelligens i løpet av den perioden der. Om det blir de første fem årene eller de siste fem årene, det vet jeg ikke. Men når du kommer bak der, så blir det veldig vanskelig å si altså.
Det er perspektiver over dette, og for å prøve å holde en viss ordentlighet, så har jeg bare delt inn i noen temaer. Jeg vet dere har på lista deres, og jeg tenkte egentlig å begynne med utviklingen av batterier og ikke minst elbil. Og vi har jo nå også bruttgrensen hvor vi flyr elektrisk, så disse batteriene har jo vært utrolig viktige. Hva kan vi se for oss der de neste ti årene?
Jeg tror jo batteri kommer til å komme overalt. Det kommer ikke i Norge først, fordi vi har ikke det største behovet, men hvis vi ser Europa og kanskje USA, Asia, hvem vet, så kommer vi til å ha masse batteri både hjemme og ikke minst i nettet og i allskens applikasjoner.
Men Ellen, kommer batteriene til å ha hjemmebatterier, eller blir det litt sånn i nettet? Hvis vi setter grenser rundt Norge, så tror jeg vi ser det i nettet først. Det ser vi jo antydninger til allerede. Men det er veldig dyrt å bygge nett. Det tar veldig lang tid, og det kan...
kan løses med batteri i mange plasser. I hvert fall når man får nye typer batteri, natriumbatteri, andre billigere typer, der plass ikke er så kritisk, så kan man se for seg at det blir brukt til stabilisering. Og særlig nede over på kontinentet, med mye mer sol- og vindkraft, som er det billigste å bygge ut, så må man ha batteri til å stabilisere det. Og i forbindelse med industribyg og datacenter, og dette kommer vi jo sikkert litt tilbake til. Ja.
Og Rikard, hvordan er kurven på batterier? Det er faststoffbatterier. Det er frelsen, er det ikke det? Det er en av frelsene. Da snakker vi om elektrolyten, ikke sant? Men det er interessant det som skjer på anoden også, på silisumanoder. Amperex i USA har et batteri som er på 520 watttimer per kilo.
en dobling av det vi har i dag men de er dyre, men de har en ren silisomanode, de har en løsning, og når vi får kombinert alle de her teknologiene så tenker jeg vi fort snakke om opp imot en kilowattime per kilo da skal vi noen år frem i tida men det vil jo åpne et fullstendig annet marked med fly, ikke minst biler som blir lettere enn bensinbiler
Et cetera. Vi ser jo allerede kjørelengden på nye modeller gå i taket. Vi snakket nylig i denne jubileumsepisoden om at vi hadde ikke sett for oss elbilmettningen i Norge på det nivået for ti år siden som vi har i dag. Men neste bøyg blir jo tungtransport da, på veiene.
Ja, altså det har jo så vidt begynt, men med den energiteten, så er ikke det noe problem lenger. Nei, og stikkordet her er jo langtransport, man trenger virkelig å ha pluss at batteriene kan lades mye fortere, ikke sant? Så tror jeg, hvis man går litt tilbake til nettet da, jeg tror jo de neste ti årene, det må jo bli ti årene der vi får vehicle to grid, der bilene...
kan gi strøm tilbake til nettet. Og det vil jo både hjelpe nettet, og det vil være en god beredskap i det. Teknologien finnes? Det gjør den. Så her er det regulering og sikkerhet som er på plass, men det tror jeg vi klarer å løse i løpet av ti år. Avrundet på bil her, spørsmål til dere begge. Får vi selvkjøring i Norge i løpet av de neste ti årene? Kommer det til å funke? Kommer det til å være utbredt? Teknisk tror jeg det kommer til å funke.
Og så er det jo regelverk og alt det andre om det blir effektivt da. For de er jo veldig snill, de her selvkjørende bilerne som finnes, de stopper jo sikkerheten i forsettet. Ja, det blir ikke mange sånne overkjørte mus på veien lenger. Nei, det blir trafikket hos hver dag, ikke bare når det er 10 centimeter snart.
Jeg har lyst til å si mye stygt om Elon Musk, men faktisk, nå begynner de å få det til med Tesla. Selv bare med kameraer. Selv bare med kameraer, og jeg tror ikke det er løsningen. Jeg tror du skal ha flere sensorer.
Men det er klart at vi er noen få år unna at dette blir bedre enn menneskersjåfører. Akkurat når vi sitter og tar dette opptaket, så har det vært et stort snøfall her på Østlandet, og det er klart at det er noen komplikasjoner. Men jeg hører dere si, sjelkjøring kommer til å være en del av bildet om ti år. Jeg er fornøyd med svaret jeg. Ja, før den tiden.
Neste tema, kunstig intelligens. Vi har så vidt vært inne om det, og ikke minst da tar jeg like godt med datacenterutviklingen også, for det fører jo til en voldsom vekst, og Norge er jo attraktivt for datacenteret. Men hva med kunstig intelligens? Du har vært inne på det, Odd-Rikard, at vi kommer til å få selvtenkende kunstig intelligens. Vi er jo bare tre år inn i denne revolusjonen. Det har gått fryktelig fort. Det har gått enormt fort, og det er jo ingen grunn til å tro at dette kommer til å slakke av.
Selv om det økonomiske spørsmålet er tvilsomt enda, så er det mer kraft i økonomien i dette enn det var på dotcom-krisen, hvor du fikk millioner for bare en luftig idé. Så er AI bedre utrustet fra start.
Og jeg, som jeg sa, AGI kommer. Ellen, kommer kommentarene dine og mine til å være skrevet av kunstig intelligens, ikke oss selv, i løpet av de ti årene? Det er vel opp til oss selv. Det kan jo skrives av en kunstig intelligens i dag. Men det er våre meninger, liksom. Våre synspunkter. Ja, det tror jeg absolutt er mulig. Så det handler om hva man vil.
Du gjør det jo litt i dag allerede, du bruker jo masse i research, absolutt. Men det må jo sjekkes veldig, men det blir jo helt sikkert bedre med mindre hallucinering og så videre. Men jeg er jo opptatt av infrastrukturen rundt da, datacentra,
og det som skal til for å drive det her, så jeg er veldig spent på om vi vil se en fullstendig nedbygging av Norge, den vestlige verden, med datacenter, eller om dette vil etter hvert bli så mye mer effektivt at det ikke blir sånn som vi ser for oss i dag da.
klarer vi å effektivisere oss ut av etterspørselen. Det er jo et elever. Men en ting du var inne på, vet jeg, tidligere, var jo dette også med datakraft. En ting er jo systemene for kunstig intelligens, men så får du kvantekomputing, og så er det jo ingen ende på hvor kraftfullt dette kan bli, sånn som vi sitter og ser i dag, og
Men hva er det med datacenterne da? Norge er jo utrolig attraktivt. Vi har ren energi relativt og kjølig klima. Og apropos vanskelig å spå, for et par år siden så var jo strømkøen full av hydrogen og ammoniak og batterifabrikker og så videre. Vi trodde at det var det som skulle fylle opp kraften etter hvert. Nå er alt det vekk. Og hele køen er omtrent bare datacenter. Og etterspørselen er mye større enn det vi kan leve her. Du
det vi kommer til å få, det er jo det som kalles for autonome agenter. Apropos å skrive hvem som skal skrive kommentaren, ikke sant? En autonome agent er, det kan være en mikrofon, et kamera, sitter på skuldra di som er i omtelt, som er i pappegøya, og kjenner deg og hva du gjør. Dette ser vi jo litt allerede på SES i år. Ja, og jeg husker den gangen jeg jobbet på SI, som er blitt SINSEF, da snakket vi jo med autonome agenter, det var jo alt for tidlig,
Men det kommer, og den utgave kommer til å være grunnlag for nok en revolusjon. Ja, og da kommer vi litt inn på dette med kunstig intelligens koblet mot, og spesielt av, ta eksempelet på humanoide roboter, altså NMTSS, Consumer Electronics Show, i Las Vegas som gikk i forrige uke. Der er jo denne roboten Atlas fra...
fra Boston Dynamics. Boston Dynamics, ja. Det er jo fascinerende å se hvordan den holder på, og ikke bare med vegelser, men hva den nå kan gjøre. Kobler det med kunstig intelligens, da, hva ser vi for oss? Det er klart, her har du mange markeder. Du har et hjemmemarked, ikke sant? La oss si at en sånn koster en 2-300 000, og da har du en, jeg kaller det en
som kan rengjøre huset. En BPA for deg? Ja, og som kan stå og se på deg om natta, om du puster, om du har det bra, og passe på at du tar medisiner, og måke snø og gjøre alt det der. Det er veldig ganske mye. Dette er jo da det siste. Hvis du ser på forgang det her skjedde, så var det at vi fikk vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, støvsugere,
Alt det der. Det gjorde jo at kvinner kunne frigjøres fra hjemmearbeid og gå ut i arbeidslivet. Nå blir det jo nok en sånn frigjøringsrunde. Ja, det fører jo til at jeg støvsuger hjemme og setter på påvaskmaskinen og kjøper støvsuger, ikke minst, for det er mye kult å kjøpe. Så roboten lager mat. Ellen, hva tror du? Er det ikke skremmende å ha en sånn humanoid robot hjemme som du ikke helt vet...
Hva foretar seg? Jeg tror ikke det står på ønskelisten til å gjøre det neste år. Men spørsmålet er litt hvilken husholdning du har og hvilke behov du har. I hele den vestlige verdenen står vi overfor en eldrebølge, så noe teknologi må vi ha for å hjelpe oss. Vi skal innom et annet tema, men ofte er jo forsvaret tilgjøret, og militære grener kommer vel til å være rå på å utnytte dette. Tenk deg å få en sånn flokk mot deg.
Nå skjønner jeg at det ikke er tradisjonell krigføring som gjelder lenger nødvendigvis, men vi ser det jo i Ukraina at det er. Soldater er jo viktig. Soldater er viktig enda. Men det er klart at hvis vi kan erstatte det med sånne pansere og atlasrobotter, så slipper vi kanskje å bruke menneskeliv. Men da blir det jo på en måte en sånn
kamp mellom maskiner. Det blir science fiction. Det er jo en spådom for de neste ti årene, at alt blir ubemannet, og så får vi se om det også blir autonomt, om våpner selv bestemmer når de skal skyte. Og da er vi jo inne i en etisk debatt. Det skremmende er jo at vi da utvikler AI som er aggressiv av natur, og som kan spres ellers også.
Men nå vet vi jo det at verdens største militærmakt hviler jo på etikken og moralen til en person. Så vi kan jo sove trygt da. Jeg tror ikke han er til stede etter om det har gått tre år, heldigvis. Men uansett, jeg tenker jo på at disse humanoide robotene vil jo, som jeg har skjønt det, de vil først settes ut i bedriftsmiljøer, industri, for å løse ting som mennesker, altså farlige miljøer og sånne ting.
Det er klart at hvis vi ser på en sånn lagerarbeid innenfor logistikk, så er det jo nok et sånt trinn på automatiseringsskalaen. Men også innenfor helse, så når du snakker om at vi mangler så mange varme hender, så kan jo det løses i stor grad av robotter. De kan gjøre veldig mye arbeid.
Og i dag så bruker vi operasjonsrobotter til å operere folk. Blindtar og noe annet. Ja, akkurat. Jeg vil jo heller om ti år at en sånn styres av en robot enn av en kirurg. En kirurg som kanskje ikke er helt oppdatert og som har en dårlig dag. En robot kan gjøre det her med absolutt all kunnskap
og mye fortere. Men Odd-Rikard, du har jo vist vilje til å ta i bruk sånne nye ting med enten øyne eller annet tidligere, men jeg tror nok det er en overgang for enkelte å ikke ha et menneske med skalpell. Ja, men vi har ventet oss til ganske mye rart. Ja, ja, men det er litt sånn tilvenningen, da. Hvor er vi om ti år? Men det er jo et kjempegodt poeng. Ellen, vi snakket om det og at helikopter
helseministeren var nydelig ute og lovte at helsetjenestene skal bli enda bedre og køene skal ned og alt mulig da må vi vel ha litt sånne roboter inne i bildet da. Absolutt, og der er jo et av flere punkter jeg har blitt litt skuffet der jeg tenkte at det veldig mye mer skulle ha skjedd da, hvis vi ser ti år tilbake, hva jeg trodde da. Ja.
Og da var jo robotisering av helsevesenet en av de tingene. Og så en annen ting er jo de bransjer som vi skriver mye om, energi og industri, der er det mange farlige arbeidsoppgaver. Altså linjeinspeksjon med helikopter er jo slett ikke ufarlig. Det hadde jeg vel trodd at droner skulle tatt over veldig mye mer av. Det er absolutt mye droner i de arbeidet i dag, men jeg trodde kanskje at helikopter skulle ha vært faset helt ut.
arbeid i tunneller om det er da vannkrafttunneller eller andre med rasfar og så videre der man kjører inn ROV'er og sånt det tror jeg kommer til å ta helt over du ga meg et stikkord Ellen nemlig energi, det tenker jeg er et område vi skal inn på nå
Jeg tenkte jo, eller for ti år siden så hadde vi jo stort sett kraftoverskudd i Norge, og det var ikke dårlig, og vi var heldige og i det hele tatt. Det er jo et helt annet bilde nå. Det er fortsatt stort kraftoverskudd da. Ja, ja, men bare ikke der hvor folk trenger det til den tiden de trenger det kanskje. Eller til nye prosjekter. Men vi må huske på at når vi snakker om at kraftoverskudd er borte, så er det da snakker vi om den køen. Vi ser planene, dem som har søkt om å få strøm, om
1, 2, 5, 10 år og regnet inn det, så per i dag vi har et rekordstort kraftoverskudd i 2025 så det her er jo hvis de planer en hel vatten, det gjorde de ikke på hydrogen, altså får vi se på datacenter om det er det som skal spise opp kraften vår. Vi bygde ikke batterifabrikker heller, det er jo en da på Sølandet, men dette med dette pådraget da
Hvordan skal vi løse det? En ting er jo å bygge ut mer nett, det vil jo gjøre noe, fordi vi har overskudd i noen regioner. Kommer vi til å ha et betraktelig bedre nett om ti år, eller kommer vi til å ha bygd ut mer løsninger on-site der hvor det trengs?
Ja, det er jo en av de tingene som er vanskelig å spå. Dette er jo business case til norsk kjernekraft. De ser jo for seg off-grid kjernekraftverk, der det er store forbrukskunder som trenger det. Og det bør vel skje over hele verden, tenker jeg.
Ja, det er jo drevet i USA av de store teknologigranteren som sponser kjernekraftutbygging selv. Så vi kan gå i den retningen hvis det blir knipet og hvis betalingsviljen er stor nok. Det trenger jo ikke være kjernekraft, men at det bedrifter skaffer seg sin egen kraft. Fordi det går for tregt med den store sentraliserte utbyggingen som vi er vant til. Dette er en kjempestor diskusjon, men dere to, kommer vi til å ha ny kjernekraft i Norge om ti år?
Jeg tror det. Du håper på det? Jeg håper på det. Nei, jeg tror ikke det. Men vi må også se på, nå er jo kjernekraft dyr kraft, men
Vi har jo ikke begynt på denne priskurven som SMR lover, ikke sant? Neida, det er det ene elementet, og det andre er jo lagring. Så jeg ser denne diskusjonen går jo, men begge to kan jo løses. Ja, det er bare et spørsmål om masseproduksjon. Få opp antallet produsert. Batterier startet jo, når vi begynte å kjøpe elbiler, så startet de, da kostet de altså...
1200 dollar per kilowattime. Nå er det jo under 100. Jeg vet ikke om det kommer til å bli en tilsvarende kurve. Det gjør det neppe, men vi kan vente oss en dramatisk prisreduksjon. Masseproduksjon har gode effekter på pris. Det har det. Og så kommer det jo nye, vi snakker jo nå om fjerde generasjons fiskjonskraft og fusjon.
Og det er fusjon, det har alltid vært 20 år til. Det er jo ikke det lenger. Det skal kjøres i gang to, i hvert fall i år, som skal demonstrere fusjon. Og CFS, som...
Equinor har investert i. Commonwealth Fusion Systems. De har kjøpt tomter i Virginia for å sette opp de første kommersielle anleggene. De har vel solgt kontrakter, har de ikke det? De har solgt kontrakter til, jeg lurer på om det var Google det.
Det er heftig, Ellen. Ja, det er kjempespennende, og selv om Odd-Rikard alltid er langt mer optimistisk enn meg og mange andre, så husker jeg den dagen på jobb da vi fikk vite at Equinor hadde investert
i Commonwealth. 750 millioner kroner en gang igjen. Og fra å beskrive det her som en svart svane i sine årsrapporter, for de brukte alltid å skrive noen få setninger om fusjonsenergi, og det var en svart svane, noe som kanskje, rent hypotetisk, kunne skje i fjernframtid, til å faktisk sette penger i det. Da skjønte man at noe er på gang. Og så tror jeg at vi snakker mer enn ti år, men
Men utrolig spennende at det skjer i midlige evetider, tror jeg. Tror dere at EkoNord kommer til å investere i fysjonskjernkraft? Det er jo mye mer politisk betent, tenker jeg, men tror dere det kommer til å skje i løpet av de neste ti årene?
Jeg tror ikke det, men jeg hadde håpet det. Danskene har jo nå to selskaper som utvikler saltbaserte systemer. Men nå var spørsmålet om Equinor kommer til å... Ja, de burde ha gjort det. Nei, det tror jeg ikke. Men nå har vi jo da oljealderen. Vi har nettopp fått høre at det skal letes og bygges ut og produseres som aldri før.
eller i hvert fall i henhold til hva man finner da, fra olje- og energiministeren. Er oljealderen over om ti år da, eller?
Nei, ti år er kort tid i den. I hvert fall med det budskapet vi har fått nå, kanskje? Ja, det har jo vært oljemesse både i Stavanger og på Arbeiderpartiets sentralstyremøte. Og i Sandefjord. Ja, nå sa jeg feil. I Sandefjord, Sandefjord-konferansen. Ganger to, egentlig. Så det tror jeg absolutt ikke. Det ser ikke ut til den veien det går. Hva med vindkraften? Hvordan
Kommer flere kommuner til å bygge på land, og får vi disse store feltene ute i Norsjø? Vindkraft er jo også utrolig mye billigere på land, og det er jo egentlig trist det som har skjedd, synes jeg. At vi ikke kan utnytte den kraften som bare blåser forbi oss.
Det har jo skrevet om det at det å bygge havvind, det er jo egentlig en måte å subsidiere strømprisen på. Det er jo fordi man ser at man får ikke bygd noe på land, det er for stor folkelig motstand. Og hvis man da skal få store mengder strøm inn i kraftsystemet relativt fort, da er det å sponse havvind.
Så bruker vi penger på det, fordi det ikke går rart. Out of sight og out of mind. Ja, stort sett. Men på landet, Ellen, kommer vi til å få flere kommuner som vil ha det? Jeg tror det kommer til å komme noe i Finnmark. Der er man i gang. Det er i hvert fall to kommuner som er positive, og det er et finnsprosjekt.
Og så er det spørsmålet om det kommer i tide da, til Equinor trenger den strømmen. Og det kan jo hende at det blir noen år med gap der, der gasturbineren blir nødt til å gå på melkeøya. Og hvem som skal betale for det, det blir spennende å se. Det gjør det. Angående havvinn, så kommer det initiativer fordi vi skal opprettholde en leverandørindustri og redde den, eller kommer det fordi det er jo langt fra land, og så er det kabler og grevende greier, men det
Det er noe så. Spørsmålet igjen, kommer Norgespris til å være der om ti år? Nei, det tror jeg ikke. Ja, nå loder det begge to. Kan jo spørre om det kommer til å være der om ett år, for nå er jo begynningstiden ut 2026, og så får vi se det. Jeg synes jo bare, det er en utrolig rar situasjon hvis man skal sitte i Stortinget og politisk bestemme strømprisen år for år. Ja, det hindrer jo en del andre initiativer.
Vi har snakket om mye, både solkraft og annet. Det er jo veldig mye som har stoppet av energisparetiltak, ikke sant? For at folk går opp i Norgeskis og
Men hvis vi ser utover Norge, så skjer det jo store ting, blant annet på solceller. Det er jo den billigste kraften å bygge ut nå, hvis du er i et solfylt område. Dramatisk prisfall over de siste 15 årene. Ja, og nå snakker vi om solceller som er 22 prosent effektive. Jeg tror at det går mot to skiktceller.
som er over 30% effektiv. Her har du et sted hvor både prisen faller og ytelsen øker. Da er du litt inne på mikroprosessor. Ytelsen har på en måte stanget i veggen. Det har vært små forbedringer. Når du kommer over på to skikt som kan høste fra flere lysfrekvenser,
så kan du komme over i 30 prosent. Og så vil det nok komme solceller som ikke, der ikke store paneler skal skrues fast på taket, men som er integrert i bygningskropp og i andre infrastruktur. Så der tror jeg vi kommer til å se mye innovasjon på ti år.
Dere, vi må inn på et annet stort tema, nemlig forsvar. Vi har så vidt vært inne på det, men vi ser jo hva som har skjedd i Ukraina og innovasjonen der med droner og i det hele tatt. Og den internasjonale situasjonen er jo slik at pengene går jo virkelig dit. Og her i Norge har vi jo Kongsberg som skal bygge en ny fabrikk oppe på Kongsberg. Og det namn må, det tyter jo ut i alle ender. Her er det store investeringer. Og NATO har i Europa økt sine budsjetter til forsvar.
Hva ser vi for oss av teknologiutvikling der? Eller enn du var inne på at det blir enda mer autonomt, er det andre ting? Neste jagerfly vi kjøper har kanskje ikke piloter, har det ikke vært? Nei, men det er mer enn ti år til vi skal kjøpe neste jagerfly. Men i mellomtiden så sier jeg penger på sånne ting som tenks. Altså det er det dummeste jeg har vært borti på år og dag, altså.
At vi skal kjøpe en masse tank som skal stå og parkert i nordtroms og beskytte oss mot en potensiell invasjon. Ja, det er toget som skal flytte på det. Vi ser hvordan dette har gått i Ukraina, ikke sant? Og gitt teknologiutviklingen med droner, så har ikke tankene noen sjans. Men samtidig, så synes jeg, husk på at du sa det her for fem år siden også, når krigen i Ukraina startet.
så ruller jo tenksene inn fra Russland, så det er jo... Du så hvordan det gikk med de. Det, nei, jeg har ikke...
Så jeg har ikke lyst til at det skal sitte nordmenn i de tenksene og rulle mot en potensiell fiende. Men vi har jo også tanken, og det gjelder jo ikke bare forsvar, men vi har jo dette potensialet med kill switch. Altså at amerikanerne sitter jo på muligheten til å stoppe flyflåten vår, hvis de vil.
Ja, og det gjelder jo datasystemer, det gjelder veldig mye annet. De har blitt mektige, de har blitt større enn nasjoner på sitt vis. Så hvordan skal vi gjøre dette? Skal vi få mer enn nasjonale løsninger, ikke minst europeiske løsninger da?
Vi må jo knytte oss til Europa når amerikanerne stikker og tar Grønland og sånt. Kanadene ser jo alvorlig på svenske agroflyene. Ja, men de skal jo bli den 51. USA-staten, så det blir F-35 der også, eller?
Jeg er ikke så sikker på det, nei. Jeg tror de klarer seg med gripen. Den er jo E-varianten. Den er veldig interessant, altså. Og den er jo rimelig frikoblet fra amerikansk teknologi utenom motoren.
Det politiske bildet fører jo til store endringer i teknologiutvikling og posisjoner. Og det er jo ikke bare på forsvar vi må begynne å tenke på uavhengighet, det er jo også på software og på energi. Ja, i høy grad. Og personvern. Absolutt. Vi har jo sett at...
IT blir brukt som et våpen, at når Donald Trump utsteder sanksjoner mot enkeltpersoner i Europa, europeiske borgere, så blir for eksempel Microsoft tvinget til å stenge tilgangen deres til for eksempel e-post og alle Microsoft sine produkter. Fordi de er et amerikansk selskap som følger amerikanske sanksjoner.
Men det er jo en tend i Europa noen måte å fjerne amerikanske selskaper og gå på europeiske løsninger. Ja, men det går veldig smått, og vi er fryktelig avhengige og fryktelig integrert. Men samtidig så kan man jo håpe og tro at det også dannes et marked for europeiske selskap, europeiske skyer, som kan håndtere egen datamengde.
Dere har hoppet elegant over på mitt siste tema, nemlig Europa. Hva nå? Norge. Med disse initiativene som vi har beskrevet her, at vi kan ikke stole på amerikaner lenger. Hvordan er Europa-Norge skodda? Det er to forskjellige spørsmål, jeg skjønner det, men til å ta over til å utvikle teknologi. Vi har jo eksempler fra Europa som virkelig er verdensledende. Vi har Airbus Industries, som jo har jo
Vi har jo tatt markedet fra Boeing, selveste Boeing. Vi har ASML som leverer mikroprosessor, produksjonsutstyr. Vi har jo spydspiser i Europa, men hvordan skal vi få trigget dette da? Da tar vi mer eget ansvar. USA har den store fordelen at de er ett land.
og et stort marked i Europa er fragmentert, ikke sant? Så når vi utvikler ikke bare ett jagerfly i Europa, vi utvikler mange. Ja, hvor mange har vi svenskene, franskmennene, eurofightere? Ja, så vi har jo det. Det ødelegger jo
forsvarsinvesteringer. Og det ødelegger også investeringer i IT og på mange andre, for alle land tenker på seg selv. Jo, men kommer vi til å koordinere oss mer? Ja, innenfor EU gjør vi det. Ja, jeg tror det. Det var jo det store som skjedde for et år siden, kom jo den dragerapporten, som peker på nettopp det her, at vi har 30 regelsett og 30 standarder, et for hvert land i Europa, og det er ikke effektivt, og her må det skjerpes, og det har EU gjort da,
Det er i full gang med å strømlinjeforme mer og prøve å få opp innovasjonen. Noe av den amerikanske kritikken er faktisk berettiget. Ja da, absolutt. Norge står utenfor det, synes jeg er en tragedie, spesielt med tanke på sikkerhet. Avslutningsvis for denne ti år fram, Norge, hva gjør vi for å komme på banen? En ting er at investorer flytter ut av landet og
og Sverige er på vei opp, og man drar dit hvis man har nyvinninger og
og skal starte start-ups etter slett. Altså, hva er jo verden? Det var jo lagt frem en interessant tanke i går. Det var en hos et initiativ og en justprofessor fra Universitetet i Bergen som har laget en rapport om hva skjer hvis vi prøver å melde oss inn i EUs tolvunjon. Vi så jo det med den ferroleggeringssaken der vi havna utenfor EUs tolvmør.
hvordan skal vi unngå at det skjer igjen? Og altså medlemskap, det kan jo enkelte her i rommet drømme om, men det er veldig langt fram politisk å få noen flertall for det, og når det ble satt på spissen da med ferroleggeringssaken, så økte jo motstand mot EU. Ja, ikke sant? Så da er spørsmålet, kan vi løse handelspolitikken på en annen måte, ved å melde oss inn i tolle union helt
eller bare på de varer som EU er stående for? Jeg forsøkte å melde meg inn som privatperson i EU, og da fikk jeg svaret at det var det ikke mulighet for nå. Det er det jeg ville vært med om. Du er en EU-borger i hjertet igjen. Nei, men Adrikard, Norge og fremtiden, teknologi? Vi har, altså investeringsklimaet i Norge er
Helt råttent altså. I forhold til Sverige og Danmark og sånn som har store investorer. Her i Norge har de jo flyttet til Schweiz. De har tatt med seg kapitalen sin. De er mer interessert i hva som foregår i Frankrike og Tyskland og Italia og Schweiz nå enn i Norge. Om ti år da? Er det korrigert? Har vi mer innovasjon her inne? Jeg håper at det har skjedd noe om ti år. Så...
Men jeg vet ikke. Det får politikerne bestemme. Ja, jeg må bare spille ballen over til lytterne. De er sikkert litt uenige på noen områder, og det er sikkert andre temaer vi burde tatt opp, men nå har vi jo holdt på i en dobbeltid i henhold til en vanlig episode, så jeg får bare takke for innspillene. Dette var utrolig spennende. Det mest spennende har vi ikke kommet inn på med biologien.
Jeg tror jo det er den store muligheten som kommer til å åpne seg i de neste ti årene. Ja, på helse var vi inne om robotikken, ikke biologi. Ja, men på syntetisk biologi. Nå er vi ti år inne i CRISPR-revolusjonen, men det er jo eksponensiale funksjoner. Genmodifisering. Ja, genmodifisering. Men kan vi da genmodifisere amerikanske fremtidige presidenter til å bli sympatiske, for eksempel? Nei.
Ellen, hva tror du? Den teknologien heier jeg i hvert fall på. Du har helt rett, Odd-Rikard. Den bør vi ta med på tampen her, og det gjelder både mat og... Ja, det gjelder i høyeste grad mat. Vi må lage koraller som tåler varmere vann. Vi må tilpasse biologien til det som skjer av klimaendringer.
torsken må like varmere vann også, så vi må gjøre sånne ting, men jeg tror også det helt store som vil skje i denne perioden er at vi klarer å lage nye organismer, at vi kan bygge DNA, rett og slett.
Du har Tyrannus Rex tilbake, du. Ja, altså jeg sa det på NRK for 40 år siden, at jeg tror jeg kan komme til å ta med barnebarnet mitt i dyraven og se Tyrannus Rex. Det er bombeg. Men jeg tror det kommer til å skje. Kommer det til å skje om ti år? Kanskje ikke om ti år, men like etterpå. Veldig bra. Ellen, vi får ta med oss dette siste innspillet fra Adrik Art, og da er det sånn marerittaktig.
Ja, og Drickhard er jo den evige optimist på oss og mange, og det er en ting som vi heller ikke har vært inne om, er jo nettopp klima. Og hvis man ser ti år fremover da, så tror jeg man vil ha veldig merkebare endringer som krever masse teknologisk nyvinning og bruk av den teknologien vi har. Det er interessant, jeg la liksom til grunn av at Harald Angraders mål er
Ja, det er gong. Vi får da lytterne la det henge der. Det ble litt sånn dystert, men det er noe sånn. Tusen takk. Ellen Wisse etter Odd-Rikard Wallmalt. Og mitt navn er Jan Moberg.