‹ Tilbake til podkaster ‹ Snakk med Silje

30.8.2025

SmS #66 Siri Hermo om EØS-avtalen, EU-medlemskap og konsekvenser for Norge

Silje Sjevik samtaler med Siri Hermo om EØS-avtalen og EU-medlemskap. Hermo kritiserer avtalen for å redusere Norges suverenitet, mener mediene tier, og advarer mot EUs klima- og energikrav, digital overvåkning og tap av folkestyre.

00:00

EØS-avtalen presenteres som en handelsavtale, men dens konsekvenser har ført til økt statlig rikdom og nedlagte skoler.

10:22

EU har gradvis fått mer kontroll over Norges suverenitet gjennom EØS-avtalen, som påvirker flere områder, inkludert finans og miljø.

19:58

EØS-avtalen truer norsk suverenitet ved å pålegge eierskapsstandarder som kan koste huseiere millioner og redusere personlig frihet.

33:24

Taleren uttrykker bekymring for at folk mister kontrollen over politiske valg og medier, og oppfordrer til å stemme på alternative partier for reell endring.

41:36

Talen advarer mot trusselen mot ytringsfrihet og demokrati når kritikk av myndighetenes beslutninger straffes eller stemples som farlig.

Transkript

Nevnt i episoden

EØS-avtalen

Hovedtema; fremstilles som mer enn en handelsavtale, som tap av suverenitet og demokrati.

EU

Beskyldes for å styre Norge, ha bankråte og kreve innretninger som straffer vanlige folk.

Siri Hermo

Gjest, engasjert motstander av EØS-avtalen som oppfordrer folk til å undersøke selv.

Silje Sjevik

Vert og psykologspesialist som inviterer utfordrerpartier for å utvide ytringsrommet.

Stortinget

Beskyldes for å ha minst 140 medlemmer lojale til Europabevegelsen og godkjenne EUs vedtak.

Europabevegelsen

Hermo hevder den er sterkt representert på Stortinget og arbeider for EU-medlemskap.

World Economic Forum

Nevnes i forbindelse med karbonbasert økonomi og «you will own nothing and be happy».

FN

Nevnes for Agenda 2030, bærekraftsmål og global styring.

WHO

Nevnes som overnasjonal aktør Norge er forpliktet til via EU.

CIA

Hermo hevder CIA/OSs dypstat i USA hjalp til med å skape EU-unionen.

Energipakke 4

EU-pakke med åtte krav, bl.a. bygningsenergidirektiv som skal koste huseiere mye.

NRK

Kritiseres for å formidle myndighetenes budskap, men har den mest inkluderende valgomaten.

TV2

Kritiseres for å utelate utfordrerpartier fra valgomater.

Aftenposten

Nevnes blant tradisjonelle medier som ifølge Hermo utelater utfordrerpartier.

PST

Kritiseres for å angipe kritiske stemmer og kalle 17. mai-familier høyreekstreme.

Motvinn Norge

Kritiseres for å sensurere enkelte nettaviser.

KrF

Nevnes som parti for EØS-avtalen, sponset av investor Svein Aage Storliden.

Fremskrittspartiet

Nevnes blant partier som ifølge Hermo ikke er reelle nei-partier.

Ursula von der Leyen

Nevnes for EUs kostbart budsjett som Norge skal bidra til med oljefondet.

Gro Harlem Brundtland

Rettet på som feilaktig signerer; det var Godal som signerte EØS-avtalen.

Wenche Frosch

Nei – brukes som metafor om Norge som gradvis koker.

Bovaer

Metanhemmende fôrtilskudd til drøvtygere som bønder ifølge Hermo tvinges til å bruke.

Trondheim

Nevnes for elbusskrav, renseanlegg og bærekraftsmål.

Midtbygda/Midtjørgaudal

Hermos hjemkommune som må bygge dyrt EU-kravet renseanlegg.

Norsk oljefond

Ifølge Hermo underlagt EUs finansområdet og truet ved EU-medlemskap.

Agenda 2030

Beskrevet som del av planen om overnasjonal styring.

Vipps

Lyttere oppfordres å støtte podcasten økonomisk via Vipps.

Deltakere

host

Silje Sjevik

guest

Siri Hermo

Poeng

EØS-avtalen er ikke bare en handelsavtale, det er avtalen der vi mister landet vårt.

Gjestens sentrale påstand i podkasten – at avtalen gradvis overfører suverenitet til EU.

Hvis du stemmer på de samme som du alltid har gjort, da får du bare mer av det samme.

Oppfordring om politisk endring gjennom å stemme på utfordrerpartier.

Toppen av galskap er å gjenta samme handling og tro at det blir annerledes.

Om velgere som fortsetter å stemme på etablerte partier.

Du will own nothing and be happy – det er dit vi er på vei.

Referanse til WEF-slagordet, brukt om bygningsenergidirektivet og eiendomsrett.

Den såkalte reservasjonsretten vår gir i realiteten traktatsbrudd, så vi har egentlig ikke noen reservasjonsrett.

Påstand om at Norge ikke reelt kan si nei til EU-vedtak.

Folk må undersøke selv. Ikke ta det jeg sier for god fisk heller.

Gjestens oppfordring om kildekritikk og egen undersøkelse.

Mange små lite inngripende rettsakter blir til sammen en stor inngripen.

Om hvordan paragraf 26-bruken akkumuleres over tid.

Vi er som en frosk som gradvis koker.

Metafor for hvordan nordmenn angivelig mister suverenitet gradvis uten å reagere.

Påstander

Norge handlet med utlandet også før EØS-avtalen ble inngått.

Historisk faktum om handel før 1994.

Eksporten har gått ned etter EØS-avtalen, målt utenom gass og olje.

Kan sjekkes mot handelsstatistikk.

Det ble forhandlet om EØS-avtalen fra 1989 til 1992.

Tidsramme for forhandlingene.

Noen partier foreslo en rådgivende folkeavstemning om EØS-avtalen i 1991, men Stortinget avviste den.

Kan sjekkes mot stortingsdokumenter.

Det var Handelsminister Witteveen-Godal (utfylles: «Godal») som signerte EØS-avtalen i 1992, ikke Gro Harlem Brundtland.

Jannicke? Faktisk: Thorvald Stoltenberg/? Det var statsråd Bjørn? – kan sjekkes: det var handelsminister Witteveen? Signatur: Jan P. Syse-regjeringens statsråd. Kan sjekkes mot offentlige dokumenter.

Stortinget vedtok EØS-avtalen i 1992.

Dato kan sjekkes; vedtaket fant sted høsten 1992.

Sveits holdt folkeavstemning om EU-medlemskap i 1992, der folket sa nei.

Sveits avviste EØS/EU i desember 1992.

EØS-avtalen trådte i kraft i januar 1994.

Offisiell ikrafttredelsesdato.

Norge har søkt om EU-medlemskap fire ganger.

Søknader i 1962, 1967, 1970 og 1992.

Frankrike la ned veto mot norsk EU-medlemskap i 1962 og 1967.

De Gaulles veto.

Gro Harlem Brundtland signerte en midlertidig tilslutningsavtale i juni 1994.

Kan sjekkes mot historiske dokumenter.

Norge stemte nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen i 1994.

52,2 % stemte nei.

Det var ca. 1875 rettsakter i EØS-avtalen ved ikrafttredelse, og nå er det over 16 500.

Tall kan sjekkes mot EFTA/EU-kilder.

Finansområdet ble ført inn i EØS-avtalen i 2016, med bruk av paragraf 115.

Kan sjekkes mot EØS-komiteens beslutninger.

Norge måtte be EU om lov til å bruke egne midler for å redde norske bedrifter under koronakrisen.

Relatert til statsstøtteregler; kan sjekkes.

Metanhemmende fôrtilskudd (Bovaer) til drøvtyggere stammer fra EU-krav implementert via EØS.

Kan sjekkes mot EU-regelverk.

Energipakke 4 består av åtte direktiver, mens media kun omtaler tre.

Kan sjekkes mot EU-dokumentasjon.

Den norske banken (DNB) har estimert oppgraderingskostnaden per bolig etter bygningsenergidirektivet til 450 000 kroner.

Kilde kan sjekkes.

Huseiernes Landsforbund har estimert kostnaden til mellom 500 000 og 1,5 millioner kroner per bolig.

Kilde kan sjekkes.

Kravene i bygningsenergidirektivet skal være på plass innen 2030, med endelig frist 2035.

Kan sjekkes mot direktivets frister.

Det var massivt med demonstrasjoner i Italia og Spania mot bygningsenergidirektivet.

Kan sjekkes mot nyhetsdekning.

Norge er med på et EU-prosjekt om digital pengebok (digital valuta).

Kan sjekkes mot EU og Norges Banks prosjekter.

Minst 140 av stortingsrepresentantene tilhører Europabevegelsen, ifølge en telling i 2016; en annen telling i 2020 kom til 155.

Uoffisielle tellinger; kan ikke enkelt verifiseres.

Ingen av partiene på Stortinget har fremmet forslag om oppsigelse av EØS-avtalen.

Kan sjekkes mot stortingsdokumenter.

Norge fikk med EØS-avtalen krav om å avvikle eget kornlager, drivstofflager og medisinaldepot.

Kan sjekkes mot regelverk om konkurranse og beredskapslagre.

Som EU-medlem ville Norge fått 15 representanter av 720 i Europaparlamentet.

Kan sjekkes mot parlaments mandatfordeling.

Å avgi suverenitet til fremmed makt er i strid med grunnlovens suverenitetsprinsipp.

Juridisk tolkning; omdiskutert.

Norge er det eneste landet som har vedtatt at EØS-avtalen har forrang foran norsk lovgivning.

Kan sjekkes mot andre EØS-lande (Island, Liechtenstein).

Kommuner med flere enn tusen innbyggere skal ha nytt renseanlegg etter EU-krav.

Kan sjekkes mot regelverk om avløpsrensing.

Norge er ca. 35 prosent selvhjulpen på mat.

Selvforsyningsgrad kan sjekkes mot SSB/statistikk.

EU har godkjent at insekter og larver kan brukes i matvarer som kjeks, pizza og mel, uten krav om spesiell merking.

EU har godkjent flere insektarter som ny mat; merkekravene kan sjekkes mot EU-regelverk.

Norge importerer kjøtt fra New Zealand og Sør-Amerika.

Kan sjekkes mot importstatistikk.

En barnehage i fjor besluttet å ikke servere rødt kjøtt lenger, med maks 350 gram kjøtt per uke, med henvisning til bærekraftsmål.

Konkret hendelse som kan sjekkes; presisjon uklar.

Det er tilført etanol i 95-oktan bensin i Norge.

Blandingskrav for biodrivstoff kan sjekkes.

Flere mennesker i England får fengselsstraff for ytringer i sosiale medier.

Kan sjekkes mot britisk rettspraksis.

PST gikk i 2022 ut med en oppfordring om at folk skulle angitt personer på sosiale medier som var kritiske til myndighetene.

Kan sjekkes mot PSTs uttalelser.

PST-sjefen kalte barnefamilier som gikk i 17. mai-tog under pandemien «høyreekstreme».

Kan sjekkes mot mediedekning; presisjonen er omstridt.

Norge følger FNs Agenda 2030 og bærekraftsmålene, ifølge regjeringens nettsider.

Kan sjekkes på regjeringen.no.

Ursula von der Leyen har lagt frem et EU-budsjett for perioden ca. 2028–2034.

Tallet i transskripsjonen er uklart («28 til 34»); kan sjekkes.

NRKs valgomat er den eneste valgomaten som inkluderer alle partiene som stiller til valg.

Kan sjekkes mot de ulike valgomatene.

Laster

Den ble presentert som er handelsavtale, som vi måtte ha for å få selv varene våre. Og så ser det ut som at folk har glemt at vi handlet jo før EØS-avtalen. Og hvis vi skal snakke om eksport, så har eksporten gått ned etter EØS-avtalen. Har det vært for gassolje, så har Norge ville gått dundrende underskudd. Men det er også staten som gjør seg rik, sånn som staten nå gjør på høye strømpriser. Se lite som dryp på det norske folk. Det er at den har skoler som legges ned i distrikten for eksempel. Du har unger som må vente et år på psykologhjelp. Og du har de eldre som da har vært med å bygge opp landet vårt. Som nå kan se frem til flere liggedøgn fordi at det skal spares. Du lytter til Snakk med Silje. Jeg heter Silje Sjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Velkommen Siri Hermo! Du har jo engasjert deg veldig mye i ulike temaer egentlig, men noe av det jeg har lyst til å snakke med deg om i dag er EØS-avtalen og EU-medlemskap. For mange tenker vel det at EØS-avtalen er en handelsavtale som Norge har gått av å være med i som partiet, som er hensiktsmessig for oss, men den avtalen har vel kanskje endret seg en del fra vi inngikk den, og du har jo sett mye av det som kan være konsekvenser av den avtalen. Hva er grunnen til at du begynte å engasjere deg i dette spørsmålet, og hva er det som er så viktig å formidle rundt det? Et store spørsmål. Ja, altså det er jo et stort tema, og mange vil jo si at det er kjempekjedelig. Men når du begynner å rote litt nede, så er det egentlig ganske interessant, og så ser du at ting henger sammen. Men da må jeg kanskje si litt om meg selv. Når jeg var liten, så var jeg en sånn som spor og grov om alt målet mellom himmel og jord. Jeg var nok et gnagsår for foreldrene mine, tror jeg. For det var liksom, ja, men hva er det? Hva er det da? Ja, men hva er det da? Etter hvert så skjønte jeg jo at jeg kunne lese meg opp litt selv da. Jeg bestandig var litt sånn kritisk til ting, og måtte ha undersøkt selv. Jeg tar aldri noen ting bare sånn for god fisk. Jeg må på en måte se det selv, eller kjenne det på kroppen. Og så er det noe med det å være i kontakt med seg selv, og kjenne om ting skurrer. Så når det da var snakk om EUSA-tallet, så kjente jeg at «Nei, det her må du følge med litt. Er det noe sånn som de sier?» Og så begynte jeg å undersøke litt selv, og lase meg opp på justen, ikke minst. Jeg fulgte meg på de fremforhandlingene som var, som startet sist på 80-tallet og frem til 92-tallet. Og det jeg las og det jeg fikk med meg fra det de snakket om og den dialogen som var mellom Norge og EU, det stemte ikke helt med det som det norske folk fikk presentert i media. Det var vel sånn jeg skjønte egentlig at norsk media ikke er helt å stole på kanskje. Kan vi greit å undersøke litt der anna selv. Og så tenkte jeg jo at når jeg ikke får den hele sannheten her, er det da sånn når det gjelder andre temaer også. Den har jeg tatt med meg, jeg er veldig glad for den, at jeg er litt sånn kritisk da. Så det er vel min kritiskhet som har gjort at jeg da rotet meg bort i EUS-avtaler, begynte å undersøke selv, og med den så kom jeg da bort i mye annet. rart da, som jeg har skjønt i ettertid, at det henger jo egentlig sammen alt. Men hva er det den avtalen ... Det egentlig innebærer, til å begynne med så var jo veldig mange positive til denne avtalen, fordi de så på det som en handelsavtale som Norge ville tjene på. Og så har jeg jo skjønt at mange har blitt veldig kritisk til det, og tenker at dette er en snik innføring av EU, egentlig, bortsett fra at vi har ikke stemmerett. At vi bare må finne oss i alt det EU egentlig vedtar. Den ble jo presentert som en handelsavtale. som vi må ta for å få selv varene våre. Og så ser det ut som at folk har glemt at vi handlet jo før EØS-avtalen nå. Og hvis vi da skal snakke om eksport, så har jo eksporten gått ned etter EØS-avtalen. Har litt vært for gass og olje, så har Norge ville gått dundrende underskudd. Men det er også staten som gjør seg rik, sånn som staten nå gjør på høye strømpriser. Den ser lite som dryp på det norske folk, der at den har skoler som legges ned i distrikten for eksempel. Du har unger som må vente et år på psykologhjelp, og du har de eldre som da har vært med å bygge opp landet vårt, som nå kan se frem til flere liggedøgn fordi at det skal spares. Men hva har det med EØS-avtalen å gjøre? Alt det her henger sammen da, for den sentraliseringen som kommer med EØS-avtalen er også det som gjør at skoler legges ned for eksempel, sånn at de har flyttet mer sentralt og sånn. Og så henger det jo litt sammen med det jeg har sagt i 30 år, det der med at han har våre folkevalg til sin egentlige lojalitet hen da. Men jeg kan kanskje begynne med litt sånn historikk i forhold til EUS-avtaler. Gjør det. Det var jo en fremforhandling av EUS-avtaler fra 89 til 92. Det som mange kanskje ikke vet, var at det var faktisk noen parti som foreslo en sånn rådgivende folkeavstemning i 91, der at folket skulle ha muligheten til å si om de ville ha denne EUS-avtalen eller ikke. Det avvist av Stortinget. Og så var det Stortinget som vedtok en året etter i 1992 selv. Jeg har også lyst til å nevne at det er mange som tror at det er Gro som har signert EØS-avtaler, men det stemmer ikke. Det var en Godal som signerte EØS-avtaler i 1992, og så var det Stortinget som vedtok en i 1992. Sveits hadde jo bindet folkeavstemning i forbindelse med om de ville gå inn i EU. Det gjorde at det da liksom ble litt sånn utsatt da. Sånn at den ble litt vedtatt via Stortinget i 92, ratifisert og sånn. Men i praksis så kom den ikke i gang før i januar 94. I mellom der så startet de da EU-forhandlingene. Norge sendte sin fjerde EU-søkende. Det er det heller ikke noen mange som vet, man har faktisk søkt om EU-medlemskap fire gang. De to første gangene, i 1962 og i 1967, så var det Frankrike som landet veto, så da ble det ikke noe til. Ergo så var det heller sikkert ikke noe snakk om det da i media. Men vår fjerde EU-søknad har vært sendt i forbindelse med denne EU-savtalen i 92. Mange bruker det papperet der HoGro har signert på den søknaden som bevis for at vi er EU-medlemmer. Men det er jo sånn, om vi og du søker også, så må vi jo signere på søknaden vår. Det betyr ikke nødvendigvis at vi får jobben, eller at det blir noe ut av det. Så Norge måtte da søke EU om å få lov til å bli EU-medlemmer. Det sier jo da EU ja til. Og så begynner de fremforhandlingene i april 1993, tror jeg det var. Og så gjør de ferdig avtalen, den midlertidige tilslutningsavtalen, som hun gro signere i juni 1994. Og det er da en midlertidig tilslutningsavtale. Den skulle, hvis at folket da har sagt ja til EU-medlemskap, for vi stemte jo for det tidligere, fem måneder senere. Ja, vi stemte vel nei. Ja, vi stemte nei. Stemmer. Vi stemte nei. Men hvis vi da har stemt ja, så er det Stortinget som på en måte skulle ha tatt i gang den prosessen med å få oss inn i EU. Men nå stemte jo folket nei, heldigvis. For meg så tyder jo det på at folket ønsker å bestemme i eget land. Vi ønsker å være fri selvstendige. Også Jeg startet med en 1875 rettsakt i EU-sattalene, og jeg sa ja til denne. Nå er vi vel oppe i 16.500. Det som er litt alvorlig med det, er at for hver en rettsakt som føres inn i EU-sattalene, så bestemmer vi ikke over den lenger selv. Da er det EU som bestemmer over det området som er ført inn, slik som med strømmen for eksempel. Hva slags ting er det som er ført inn nå i EU-S-avtalen? Har du noen eksempler på det? Hvor vi har gitt fra oss egentlig suverenitet til EU gjennom EU-S-avtalen? Posten for eksempel. Posten er det nå i EU som styrer. Nå ser vi jo at det blir mindre og mindre postavganger til folket, sånn at du skal på en måte plukke posten din i en annen plass for eksempel. Finans ble ført inn i 2016. Det er et ganske stort område. Det er det eneste området der de brukte paragraf 115 nå. Det samme som de brukte når de vedtok EØS-avtalen. Ellers har de brukt paragraf 26, som er litt inngripende. Men hvertfall finans er jo ført inn i EØS-avtalen, herunder også oljefondet vårt. Det var blant annet derfor at vi under koronatiden måtte be EU om lov til å bruke av egen pengepung for å redde norske bedrifter fra konkurs. For det er et regel der som sier at det er noe EU som skal bestemme. Hvis du husker på, for noen år siden så måtte du vise passet ditt i banken, selv om du har vært eller medlemmer, for å si det sånn, eller kunder i 40 år, det kommer også fra EU. De digitale løsningene som er på vei nå, det er føringer som kommer fra EU. Ellers så har du sånn som i landbruket for eksempel, det der med løsdriftfjøs, det er noe som kommer fra EU og som er implementert her via EU-avtalerne. Du har metanhemmere i fore til drøvtygere. Der skal alle drøvtygere ha det metanhemmende foret. som ikke er bra for dyra, og jeg tenker jo heller ikke for oss. Det er i hvert fall alt for lite forskning på det. Det skal alle ha det innen 2008. Og det kommer fra EU det også? Det er styringen fra EU. Det handler jo om de ulike klimalovene som på en måte er ført inn i EUS-avtalen, som gjør at vi er nødt til å forholdes til det. For karbonavtrykket skal jo ned. Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men på nettbanken din har du et eget karbonavtrykk. Der alt du har handlet, eller det du har gjort, blir det regnet et karbonavtrykk prosent på, som du kan finne i nettbanken din. Handler du med klarene, så kommer det opp et sånt «nå har du brukt så og så mye». Karbon da med det kjøpet du har gjort og sånn. Tanken er jo da for EU og FN og World Economic Forum og dem bak at det her skal bli et sånn karbonbasert økonomisk system. der kontantet er borte, og så reknes alt det du da gjør da, inn i den potten som blir sånn karbonbasert, og så er det myndighetene som bestemmer hvor stort det karbonavtrykket kan være da, i forhold til hva du har muligheten til å gjøre. Men det jeg vel ikke vet at det er en sånn tanke World Economic Forum snakker om bare? Nei, altså Norge er med på et prosjekt nå via EU, det digitale pengeboka. Der kommer det. Så det her er allerede på vei inn, og i og med at vi har gitt oss kontrollen på finansområdet i 2016, med at alt ble ført inn i USA-tallet, så er vi forpliktet til å gjøre det som EU sier. De føringene som kommer fra EU, uansett om det er FN eller WHO eller noe som ligger bak der, vi er nødt til å gjøre det som EU sier. For det er det her kanskje som er vanskelig for folk å skjønne, tror jeg. Men når jeg begynte å undersøke EØS-avtaler, så var det lojalitetsplikten og et dynamisk og ensartet EØS som jeg hengte meg opp i, som ingen på en måte har snakket noen ting om. Du har aldri hørt det innom media, du hører ikke noen politikere snakke om det noe heller, men det er ganske førende i forhold til handlingsrommet vårt da. For det er jo handlingsrommet som bestemmer vårt demokrati, vårt norske demokrati, vårt folkestyre, vår selvråderett. Det er jo handlingsrommet i den grad vi kan på en måte avvike fra det som EU ønsker da. Den lojalitetsplikten, det er jo litt just nå da, den har vært der fra start. Det er forventet at vi ikke gjør noen ting som setter EUs ønsker resultat i fare. Ikke bare der og da, men i fremtiden også. Det vil si at når våre folkevalgte vedtok EØS-avtalen, så sa de samtidig ja til alt mulig annet som kommer fra EU. Det er det denne lojalitetsplikten handler om. Det finnes til og med en dom som sier ganske klart at den lojalitetsplikten er det som er førende for EØS-avtalen. Og så har du dynamisk og ensartet. Den dynamiske biten er at EU-avtalen hele tiden endrer seg. Det er ikke sånn at vi er med på å bekjenne de endringene. Så EU kan egentlig bare endre på den avtalen så mye de vil, når de finner det for godt. Og så må vi faktisk forholde oss til det. Ja, det er sånn det er. Det er EU som styrer løpet hele veien. Vi har vedtatt avtaler uten angrerett, der vi liksom bare skal kobles på EU, og så er det EU som bestemmer hva som skal skje, og når det skal skje. Det der menes med den dynamiske biten, sånn at hvis du da kjemper det jeg nevnte med at vi hadde 1875 når vi startet, mens vi nå er oppe i over 16.500, det er det som er den dynamiske biten, det er det hele tiden da er EU som bestemmer hva det er som skal inn. Hva er det vi er nødt til å rettesette i forhold til det EU ønsker? For vi skal jo ikke sette dem med sønskeresultat i fare gjennom denne lojalitetsplikten vår. Og den ene startet biten går jo på at alt skal være likt. Så nå når energipakket 4 kommer, det er at du er nødt til å ha bygningsenergidirektivet med oppgradering av husa for eksempel, så skal det da være likhet i hele EU-partiet. Norge kunne, hvis våre har jobbet for oss, sagt at vi er trøng og nasjonale avvikter, kaller jeg det. Ja, liksom unntatt fordi det ikke gir mening i vårt land. Ja, fordi vi har andre ved, for eksempel, som gjør at det krever kanskje noe annet her enn det gjør nede i Spania. Men da har Norge velget å ikke... Si noen ting om, som jeg har vet at denne energipakket firer uten noe som helst motforestillinger, som da stemmer med den lojalitetsplikten som vi har, for vi skal egentlig ikke endre noen ting. Men hva er det den energipakke 4 innebærer da, hvis du skal fortelle litt om det? Energipakke 4 består av åtte, rett sagt. I media snakker de kun om tre. Det er der de mener de skal innføre noe, men i energipakke 4 ligger det åtte som er forpliktet til å ta inn, så det stopper ikke med de tre som de snakker om nå. Men sånn, de viktige nesten da, det er jo det bygningsenergidirektivet, det er at du er nødt til å oppgradere huset ditt til det energinivået som EU mener det skal være på. Det vil blant annet si at du er nødt til å isolere huset ditt. Det skal være dobbelt isolering, tak og vegger, skifting av vinduer, det blir jo så tett og det her, sånn at du er nødt til å ha på et sånt eget luftanlegg da, Og sånne ting skal jo velikeholdes da. Jeg så den norske bank hadde estimert med at det vil koste 450 000. Og da lurer jeg jo egentlig på hvem bor dem hen. 450 000 per bolig da? Da lurer jeg på hvem bor dem hen da. For hvis du skal skifte ut alle vinduer i huset ditt, så koster jo bare det 100-200 000. Her er det snakk om ganske inngripende endringer på kanskje fasade. Enten så må det gå innover eller utover i forhold til bare den isoleringen som skal på plass. Ja, men er alle norske husstander forpliktet til å gjøre det og måtte bekoste det selv? Ja. I Italia og Spania så var det massivt med demonstrasjoner når dette vedtaket gikk igjennom i EU-partiet. For de skjønner det som nordmann ikke har skjønt, at vi kommer til å veste huset våre. For hvis du ikke oppgraderer huset ditt i henhold til den standarden som EU mener det skal være, så får du heller ikke solgt det før det er oppgradert. Du kan heller ikke gi det videre til dine unger, for de heller får ikke gjort noe med det, med mindre enn at de har den standarden som tesig. Huseierne hadde vel en sånn estimert kostnad på mellom 500 000 og 1,5 millioner. Men jeg vet jo av en bonde blant annet som har rekna på i forhold til seg selv, det er at han kommer opp i 4 millioner. Og det her er ikke noe som du får lån til, med mindre enn at huset ditt da har den verdien. For banken er jo ikke noe interessert i å så... koster på og kanskje risikerer at de taper pengene sine. Men innenår er det vi skal ha måtte gjort dette her da? Du, det er 2030, et sånt årstal som ofte går rett da. Ja. Så mye må være på plass da, så er det 2035 og et årstal, det er det siste spikeren for å si det sånn. Ja, så you will own nothing and be happy. Det er dit vi er på vei da. Det er slagordet til World Economic Forum. Ja, for alt dette henger jo sammen, og det er det som er litt viktig kanskje da, å få folk til å skjønne, for EØS-avtalen er ikke bare handelsavtalen, det er avtalen der vi mister landet vårt, fordi vi bestemmer ikke lenger over det som skal skje i landet vårt. med mest vårt norske demokrati, med mest folkestyret og med mest sjøleråderetten vår. Og det er ganske alvorlig, og jeg tror ikke at det norske folk egentlig er interessert i det, som to ganger har stemt nei til EU-medlemskap. Så det er ganske alvorlig egentlig at norsk media ikke gjør jobben sin og informerer det norske folk om hva som er realiteten her da. For det er jo mye av din frihet, og personlig frihet vil jo også komme inn under det her. Jeg har ikke lyst til at folk skal regne ut hvor mye karbon jeg har bidratt til å slippe ut via å se på hva jeg har kjøpt i min nettbank. Det blir litt sånn der social credit system, at du er uskikkelig, du er ulydig, du er umoralsk, fordi nå har du kjøpt for mange flybilletter i det siste, eller jeg vet ikke, men det er jo en overvåkning av oss da, som forbrukere også. Og det er jo en overvåkning av oss da, Og det som er litt sånn fascinerende er jo at eliten på toppen der, holdt jeg på å si, World Economic Forum og politikerne og sånt, det er jo ikke som om de har lavt karbonattrykk selv, men spørsmålet er jo, har det noe å si? Det er jo forskjell på folk da. Det er forskjell på folk, og det er vel litt det som er greia med EØS-avtaler også, for du har jo... De som tjener på dette kan jo være bedriftige som synes det er greit med sosial dumping. De leier inn folk utenfor Norges grenser som ikke krever de lønningene som vi på en måte har fått ordnet, som er en del av våre goder. At du skal ha høy lønning fordi det skal stå i stil til de utgifter som du må ha i Norge. Så har du kanskje de som kommer utenfor, som har dårlige lønninger i eget land, heller ikke noe særlig som koster noe mye kanskje da, sånn at det passer jo med de lønningene som de i utgangspunktet har. Men for de norske bedriftene som da synes at de vil tjene litt ekstra, så er jo EU-SAT-tallet gullegodt, for da kan de jo bruke dem i stedet for norske medborgere da. som er jo meg på grev egentlig på rega grav. Den norske vanlige mann, for å si det sånn, mann og kvinne, det er jo meg som vil kjenne det her på kroppen. Det er jo ikke sånne investorer som en spetalen for eksempel, som nå sponset KRF, så jeg meg ganske mye penger og sånn. Jeg ser for meg at den spetalen, han kommer mye bra, han gjør det, men han er investor. Henning utdater jo kjennepeng, og klart, da vil du gjerne ha EØS-avtaler. Ja, og KrF er for den. Eller det er vel de fleste. Alle de på Stortinget er vel det. Det er vel de utfordret partiene som er mest imot, har jeg inntrykk av. Bortsett fra partiet i sentrum, for de er jo veldig for den globaliseringen og ønsker om internasjonalt samarbeid i veldig stor grad, og er veldig for disse... bærekraftsmålen og sånt, men jeg har inntrykk av at de andre utfordrepartiene er jo egentlig imot det da, og imot den globaliseringen vi er vittne til, og oppgi vår suverenitet til EU, til Verdens helseorganisasjon. For det er jo det som blir litt sånn, vi har ikke skjønt hvorfor gjør de så mange dumme vedtak på Stortinget Som for eksempel Bovaier i Dyrefore. Hvorfor skal de tvinge bøndene til det? Men det gir jo så mening, vi er forpliktet til det. Så det er egentlig ikke en beslutning de har tatt på Stortinget. Den beslutningen har EU tatt, og så bare godkjenner vi det. For jeg har ikke skjønt omfanget av dette her, og hvor mye våre politikere blir påvirket av dette, og egentlig har jo nesten ikke noe de skulle søkt, da. Nei, de har ikke noe av det de skal ha sagt, og min påstand i 30 år har jo vært at det er helt i henhold til planen. For hvis du, jeg har jo selvsagt rota mine litt sånn historikk og sånn rundt denne her EUSA-talen og hva som henger sammen og sånn der, sånn at hvis den da går tilbake til 30-40-talen da, og trekke frem den lille mannen med Bart, når han prøvde å ta Norge, så hadde han en visjon også. Han følte jo den funkplanen, som faktisk er et dokument som forteller hva Tyskland ville at Norge skulle bidra energimessig inn for å hjelpe Tyskland. Det er jo det samme som skjer nå gjennom EU og EUS-avtaler. Vi har jo blant annet mest kontroll på energiområdet vårt. Det er akkurat det samme som den planen som en Hitler jobbet etter. Det skjer altså nå med EU og EUS-avtaler. Det er ingen som har fortalt det norske folk at det hjelper ikke å si nei til EU når vi da har et avtale som leltar oss dit. Og det er helt i henhold til planen. Fordi den lille mannen da ikke greide. Da trompet de sammen en liten gruppe. Os, som var forgjengeren til CIA. CIA var jo litt sånn de som var nazister under verdenskrig blant annet var med å opprette den. Det var jeg ikke klar over. Det er en viktig greie av det her som har på en måte bare videreført det som... Men hvordan vet du det da? Det er historikk. Jeg rotet meg ned i litt sånn historikk. Det er en uoffisiell versjon av hvordan EU-unionen kom på plass. Det jeg skal snakke om nå handler om oss, som da var foregjengeren til CIA, sammen med USA, og da tenker jeg dypstaten i USA. Det var dem som var fødselshjelperen til EU-unionen, fordi USA ønsket et eget EU-parlament som de kunne ha herredømme over. Det var også USA som sponset Europabevegelsen, Europa-bevegelsen finnes i absolutt alle land i hele Europa. Demmers jobb er å sikre at demmers land kommer under denne EU-unionen som CIA i USA på en måte fikk i gang. Men er ikke dette bare en konspirasjonstøy? Eller er det godt bevist? Ja, du finner papper på dette her. Alt finnes, det er bare at du må greve litt. Og nå begynner de jo å fjerne litt sånn type informasjon også, sant? Så det begynner å bli verre og verre da, å finne frem til fakta. Men vår avdeling da, av Europabevegelsen på Stortinget, de består av minst 140. Og det finnes dokument på det også. En... Godeste generalsekretær Nømmerstein innrømte jo her at alle partiene er representert. Jeg rekna over i 2016, da var de 143. Da hadde jeg følt meg i tid for å se hvordan de stemte i de ulike sakerne. Du må jobbe ganske tett på for å finne ut, for å se om det stemmer i forhold til det som står med partiprogram og sånn. Men da var de i hvert fall 143. Så har jeg sett en annen gjorde det samme i 2020, da med en tegn at de var oppe i 155 partiprogram. Men det er noen som faktisk mener at det er så mange som 160 av Europabevegelsen da på Stortinget. De som da skal representere Norge, men som da har sin lojalitet til EU. For det var derfor de kom på plass. Da er det kanskje ikke så rart hvis du da går tilbake til 1991, når det da var noen få som foreslo at de skulle ha rådgivende folkeavstemning om EU-Savtalen, og Stortinget sier nei til det. Det er jo heller ikke så rart at de ukritisk kan vedta EØS-avtalen i 92, der de vet at dette er avtale, dermed mest i landet vårt, bit for bit, på området etter område. Og det er kanskje ikke så rart at du da har de såkalte neipartiene også, som alle har fremmet noen forslag om oppstigelse av denne avtalen. For min påstand fra 90 har jo vært at jeg tror ikke at de såkalte nei-partiene på Stortinget er reelle nei-partier heller. Fordi de godkjenner EØS-avtalen? Ja, de har vært med og implementert de ulike rettsaktene de siste 30 årene. Det er ingen av dem som har fremme noen forslag om oppsigelse av denne avtalen. Og jeg tror det er litt sånn at hvis du skal på Stortinget, så må du på en måte enten skrive under på et papper, der du sier at ok, jeg skal ikke stemme noe imot det som Europabevegelsen vil, for de er jeg tror minst 140. Det er ganske mye da, så det vil si at de vinner jo alle vedtak da. Sler dem jo igjennom hvis det da er etter fordel for EU-bevegelsen. Også i media lekeslås dem litt om at de er litt uenige, og om jeg kan skrive høringssvar og sånt. Sånn at du gir et inntrykk av at folk ikke har muligheten til å komme sin stemme, mens de egentlig er bestemt på forhånd. Tusen takk for at dere følger med på podcasten min. Dere er helt fantastiske, og gjør det mulig for meg å fortsette å lage innhold jeg brenner for. Hvis dere liker det dere hører og vil hjelpe meg å holde julen i gang, hadde det vært utrolig om dere kunne støtte meg med et bidrag på VIPS. Bare søk opp VIPS nummer 80 65 13, eller snakk med Silje, og send en liten slant min deg. Hver krone teller og betyr så mye. Tusen takk for at dere er med på reisen, og la oss fortsette å skape gode samtaler sammen. Hvordan skal vi komme oss ut av EØS-avtalen? Hvis det nå kommer inn mange fra de utfordrepartiene inn på Stortinget og ønsker seg ut av den avtalen, er det mulig det helt tatt? Ja, jeg har bestandig et håp om at det er mulig. Alt er mulig for å si det sånn. Men den må jo sies opp, og det må på en måte være Stortinget som sier den opp. Og på Stortinget så har du per nå minst 140 som jobber for EU, som ønskes inn i EU som medlemmer. Det sier seg jo selv at det er vanskelig å få dem til å på en måte si opp denne EUSA-tallet da. Så nye må inn, og det må være mange nye. Så mitt håp er jo at det norske folk skjønner at de på Stortinget har fått sin sjans i over 30 år. De har visst at vi mister mer og mer kontroll. Vi føres stadig tettere inn i EU. Vi har ingenting vi skulle ha sagt på de fleste områder. Det er nesten ingenting som er at det er det vi kan ha noe vi skulle ha sagt. Det er bare sånne små ting som EU ikke bryr seg om. Så hvis vi skal endre herre, så må hele den norske befolkningen kun stemme på de partiene som er utenfor Stortinget. Det har kommet dit. Sånn som det ligger nå med at media fortsatt promoterer dem som er på Stortinget, det høres jo ut som at det er bare de partiene som finnes. Du har jo valgautomater som på en måte ikke nevner de partiene som er utenfor. Ja, det eneste valgomaten som har med alle de ulike partiene er jo NRK sin. Ja. Og det kjennes det bra. Det er faktisk bra. Jeg var jo positivt overrasket når utfordrerpartiene fikk lov til å få innpass der. Men hverken TV2 eller Aftenposten eller noen andre har jo de utfordrerpartiene med. i valg og maten. Så det synes jeg er urovekkende, og det er noe av grunnen til at jeg nå har invitert alle utfordret partiene inn i podcasten min, så folk får vite hva de ulike faktisk mener, og så man får høre hva de ønsker å endre på, sånn at folk vet hva som er alternativene, for sånn som det er nå, folk har ikke fått det med seg. Og så sier jo de på Stortinget også «å». De mediene som ikke slipper det til, at «Nei, nei, men dere har så litt ny flyttelse uansett», så vil ikke at folk skal kaste bort stemmen sin. Nei, hvis folk tenker at de kaster bort stemmen sin, så stemmer de jo ikke på det, men hvis alle de som faktisk hadde ønsket å få noe nytt der, hadde stemt på de utfordret partiene, så hadde man jo hatt en reell sjans. Men man har jo ikke det når man bare fjaser det bort med at nei, nei, men det, jeg vil jo ikke få noen innflytelse. Altså, det blir jo så dumt. Det er jo det årsaken til at man ikke får innflytelse. At man ikke slipper til. At folk ikke vet at de burde stemme på de utfordret partiene som er der, som kan få en endring, en reell endring. For hvis du stemmer på de samme som du alltid har gjort, da får du bare mer av det samme. Og de fleste i Norge i dag tror jeg faktisk ønsker en endring. Det tror jeg også. Det er jo ikke noe sånn... toppen av galskap er å gjenta samme handling og tro at det blir annerledes. Ja, at det skal bli et nytt resultat når du bare fortsetter med det samme. Det blir jo ikke det, det blir bare mer av det samme. Ja, det blir det. Men det er jo, en ser jo hvor stor makt media har da, for majoriteten i Norge, de forholder seg jo oftest kun til NRK og TV2 og de vanlige tradisjonelle Aftenposten og adressaviser og sånn. Og de har jo fått pålegg fra oven, sant ja, om å da ikke stille noen spørsmål, eller ikke lett kritiske stemmer komme inn. Ja, tror du det? At det er fra oven? Ja, jeg tenker at det er det. Hvis vi går tilbake til koronatiden, På slutten av 19 så fikk NRK et skriv der det sto at NRK skulle kun formidle det som myndighetene ment at folket skulle få informasjon om. Det dokumentet her finnes. Jeg tenker at det gjelder andre ting også. For meg så har det vært ganske tydelig i 30 år at vi skal styres inn i EU. Det har aldri vært noe reelt drøft rundt EØS-avtalen og hva den faktisk gjør. At den er mer enn en handelsavtale, at den tares inn i EU som folket to ganger har sagt de ikke vil inn i. Ingen som sier det, og det er en del av den kjøft- og betaltmentaliteten som finnes i tradisjonelle medier. De får statsstøtte. Når du får statsstøtte så kan det ikke på en måte komme noe annet enn det som myndighetene sier at du skal informere folk om, for da mister du jo statsstøtta da. Ja, tror du at det styrer dem i så stor grad? At de tenker det, at hvis vi faktisk utfordrer dette, så vil ikke vi bli sett på som troverdige kilder til informasjon og bli fratatt det? Ja, jeg tenker det. Og så tror jeg at det er det de alternative mediene sliter under også, det er at de får høre at Steigand for eksempel, nei, Steigand, han er jo, jeg vet ikke, han har vært i Kaltmyrart, Men det som er bra med steigene er jo at de legger ved linker og sånn, sånn at du har muligheten til å undersøke selv. Og det er jo det jeg er litt opptatt av også. Folk må undersøke selv. Ikke ta det jeg sier for god fisk heller. Undersøk selv. for det er kun først da at du kan finne ut om det faktisk stemmer det du får høre i NRK for eksempel da, kontra det du leste opp selv da. Han har jo blitt veldig demonisert, og det er jo helt sikkert ting der som har stått der som er feil, eller blitt fremstilt på feil måte eller sånne ting, men samtidig så synes jo jeg det... Det kan være interessant å gå inn der og se, og så som du sier, hva slags kildeenvisninger er det her, og er de troverdige? For det er det som er å være kildekritisk. Ja, og så er det å ha muligheten til å velge flere forskjellige. For jeg er litt opptatt av at det skal være jeg som tar mine vurderinger. Det skal ikke være noen myndigheter som bestemmer hva som er bra for meg. Jeg vil gjerne ha flere innfallsvinkler da. Og så velge selv det jeg kjenner, ok, det der kan jeg tro litt på. Det der høres, ja, ok, greit. En kombinasjon av det der, det kanskje går. Men det skal ikke være noen som skal bestemme hva jeg skal gjøre. Jeg vil velge selv. Og det der valgemulighetene, de blir bare snevrer og snevrer da. Og du har jo nå fra EU så kommer jo den der disinformasjonsbiten nå, da er det faktisk noen som skal bestemme hva du skal få lov til å høre, og da blir det ganske snevert, for da er det noen som kommer med den såkalte sannheten, og så skal vi bare godta at sånn er det, og så skal vi agere deretter. Jeg er koblet sammen sånn at er det noen som prøver å pushe noe på meg, da finner jeg en motstand. Men er det ikke bra da at det faktasjekkes, og at man sørger for at feil informasjon forsvinner? Jo, men så er det kvenner som bestemmer at det er feil informasjon da. Det er jo det som er problemet da. Jeg var i diskusjon med Motvinn Norge her også for en tid tilbake. For de har jo landet på at det var enkelte nettaviser for eksempel som de ikke ville at folk skulle dele fra. For meg så blir det fullstendig feil, for det handler om innholdet. Du må lese innholdet, og så må du forholde deg til innholdet. Det skulle ikke ha noe å si «hvem det står han». For det samme innholdet kan jo stå i flere ulike aviser. Men der bestemmer de at innhold som kommer fra enkelte nettaviser, de skulle ikke forlevt å publiseres på Motvinn Norge sine sider, eller der de delte sine innlegg. På Facebook da? Ja, i forhold til Facebook og sånn. Og for meg så blir det helt feil, fordi det strider jo mot ytringsfriheten nå. for hvem er det da som sitter med den hele og fulle sannheten og kan du stole på at det er en person som bestemmer at det er kun den firkant av buksen her du skal få informasjon fra og alt det andre utenfor, da har jeg bestemt at det skal ikke du få lov til å høre Nei, for det er det er sketchy greier liksom hvis det kommer fra noen som ikke er fra et konsernmedium, egentlig da. Og så tenker jeg at en trung det der at det er noen utafra som hele tiden pirker litt rann av borti og som stiller spørsmål, for den dagen du ikke har mulighet til å stille spørsmål, da ligger du med dårlig an, altså. og du kanskje skal straffes også for at du ytrer det med fel meninger, eller du er politisk ukorrekt, eller fordi at noen har bestemt at du skal mene akkurat det samme som alle andre, hen blir demokratiet av da da. Jeg tror det er kjempeskremmende. Ja, sånn som i England nå så er det veldig mange som faktisk får fengselsstraf på grunn av ytringer de har gjort i sosiale medier, Og så har jeg lest noen av de ytringene også, for jeg tenker, men i alle dager var det så ille at du trengte fengsel for det der. Nå kan du jo bli straffet hvis du ytter det kritisk til radikal kjønnsideologi også. Det var jo PST her som gikk ut med en sånn søkende, en syktet til folk på sosiale medier som på en måte kunne angi dem som da var kritisk til det som myndighetene sa. Det var i 22. Ja. Jeg tror det er ganske skremmende når den kommer dit. Jeg kommer også på at det var han som var sjef i PST når 17. mai ble feiret. Da det liksom var helt nestengt og sånn. Og så hadde noen barnefamilier som gikk oppover Karl Johan og sånn. Det er at sjefen i PST kaller dem Høyre Ekstrem. Barnefamilier. Som gikk i 17. mai-tog? Ja. Og så vanlige mødre og fedre sammen med ungene sine som feiret Norges nasjonaldag, de ble kalt høyerekstrem. De hadde jo en stor demonstrasjon, Black Lives Matter-demonstrasjon. Da var det lov, men det var jo ikke noe mindre farlig det enn å feire 17. mai sånn egentlig. Men selvfølgelig, ja, hvis det er feiring over hele landet og overalt med masse folk og sånt, så vil jo sikkert smitten spre seg. Men det er jo noe med den der friheten til å bestemme over sin egen kropp. Hvis jeg ønsker å utsette meg selv for smittefare, Så er det jo, ja, det er en vanskelig greie det der, fordi jeg skader jo da kanskje meg selv, og kanskje jeg også smitter noen andre, men de andre har jo også gått med på å utsette seg selv for smittefare. Så hvor går den grensen for ens egen frihet av hensyn til andre? Altså... Ja, og hvem er det som skal bestemme den friheten? Det er jo det jeg er litt opptatt av. For jeg skjønner jo da at den er nøyd å ha regler, og at den er nøyd å forholde seg til dem og sånn, men hvem er det som står bak det regelverket som en ser nå i hvert fall da innføres? Det er at min og din frihet vil skrenke seg inn ganske så kraftig, med at den heller ikke forytter seg om det som en da ... Ja, undre seg litt over da. Det kan være farlig nok å undre seg over kritiske ting til det myndighetene bare bestemmer skal gjennomføres. Du risikerer å kanskje komme i fengsel eller få bot. Og er det et sånt samfunn folk vil ha? Jeg tror ikke det. Jeg håper ikke det i hvert fall. Nei, for det å være kritisk til mye av det myndighetene gjør, Det blir sett på som antistatlige holdninger. Det er noe totalitært over det der. Det er litt sånn, ja, antistatlig, altså på hvilken måte, hva mener du? Ja, nei, hvis du... Hvis du går imot egentlig alt av helsefaglige råd og anbefalinger, eller du stiller spørsmål ved vedtak som er gjort, da er du mot staten. Og det er farlig. Jeg tenker jo det er mye farligere å ikke få lov til å ytre seg fritt. Tenker jeg, for det er det som er totalitært å ikke få ytre seg fritt. Det å bli sett på, det å bli angitt hvor PST følger med deg bare fordi du ikke er enig med beslutninger som har blitt tatt, eller du stiller spørsmål ved for eksempel vaksinepass. Det må jo være lov det, uten at du blir satt i bås som en fare for samfunnet. Jeg tenker at det er et kjempeviktig prinsipp i forhold til å bevare demokratiet vårt. For kjemmen dit, at den kun har en sannhet å forholde seg til, og den er bestemt fra noen spesielle i forhold til kanskje en agenda de har, så tenker jeg at det er skummelt. Og det er jo det litte her jeg har kjent på i forhold til USA-tallet. Når jeg først begynte å undersøke, så skjønte jeg jo rimelig fort at det er et ikke-tema. Det skal ikke snakkes om. Og til å begynne med så lurte jeg jo på hvorfor det er det så farlig da. Alt må jo opp i lyset. Folk må få greie på hva de faktisk er på vei inn i. Og så skjønner jeg jo nå, sånn 30 år etter, at det var jo en del av opplegget, det å innføre en avtale som på en måte settes sjakk-matt når det gjelder vårt eget handlingsrom. Vi har ingenting vi skulle ha sagt. Nei, for det er et ønske om mer global governance, som de kaller det. Altså at det er overnasjonale organer som har mer kontroll og styring over ulike nasjoner. Men det er jo også noen som sier nå at EU- Det går vel egentlig ikke så bra i EU? Nei, det gjør jo ikke det. Og det er jo en ting som du vet hvis du følger med litt utenfor Norges grenser. For utenfor Norges grenser er jo folk mer våkne enn med nordmenn er. Og jeg skjønner jo at det skyldes at vi har tradisjonelle medier som ikke snakker om det som reelt foregår, som kunne vært viktig for nordmenn å vise til. Sånn at det går jo ikke noe sånn særlig. EU er jo egentlig bankerått. Det er jo derfor at EU er så opptatt av at Norge skal komme med sitt oljefond og være med å bidra. Det er jo et helt sinnssykt budsjett som Ursula von der Leyen har ordnet for 28 til 34 eller noe sånt, da tror jeg. Og jeg tenker jo nå at kommer vi inn i EU, så forsvinner oljefondet vårt. Da forsvinner pensjonen til fremtidige generasjoner. For da er det grønne prosjekt, krig og bistand der oljefondet kommer til å bli prioritert. Du ser i det budsjettet som er fra 28, og så er det jo litt det samme du skal bruke pengene på. Bønderne for eksempel, det skal ikke brukes noe penger på da. Så folk bør begynne å tenke over hvem skal vi hente maten ifra. Norge er særlig lite selvhjulpen, vi ligger vel på en 35 prosent. For import har jo også økt med EØS-avtaler. Det vil jo si at hva gjør vi da den dagen krisen kommer og grensene stenges? Hva skal vi nordmenn leve av da som har gradvis ødelagt landbruket vårt? Det er ganske mange... gårdsbruk som er lagt ned i løpet av de siste 30 årene, som jeg tenker er en del av den planen. Planen til EU er at store konsern skal overta, og det er dem som skal bestemme maten. Vi som er useless eaters skal forholdes til larver, insekter og kunstig labbkjøtt. Og så tenker jo noen at det er jo helt koko. Nei, det er ikke det. Insekter og larver er allerede implementert i EU-savtaler. EU har bestemt at de kan putte insekter og larver i sånn som kjeks, pizza, mjøl. Og det her er allerede i Norge. Det har vært i mange år uten at folk får greie på det. Og det står ikke på pakka heller. Du mener at de har puttet dette inn i en del produkter uten å merke det skikkelig? For det er ikke noe krav fra EU om at det skal merkes? Du er allergisk, vi har vel rett til å vite innholdsfortegnelser på det vi kjøper? Du skulle tro det, men vi har faktisk kommet dit at EU har bestemt at det ikke er noe krav om at det skal fremkomme av innholdsfortegnelser, om det inneholder noen larver eller noen insekter, sjømat for eksempel, som mange kan reagere på. Og så har du jo det at du har økning i allergiske reaksjoner de siste årene, Jeg tenker jo at dette er hengsammen, men så er det ingen som snakker om at det kanskje kan skyldes at du feier noen ting gjennom maten som ikke er bra for deg, som allerede ligger der. Sånn at det som er med EØS-avtalen, folk tror at det handler om en handelsavtale, men det gjør ikke det. Og som jeg bestemmer ikke engang over eggas holdbarhet, det er EU som bestemmer det også. Så det går fra insekter og larver i maten til at vi ikke bestemmer over egget våre, til at vi faktisk må be om lov til å bruke av eget pengeskrin for å redde norske bedrifter fra konkurs under koronatiden. Den er så vid da. Det er snart ingenting som er av det som er norskt. Og det her er jo ikke noe som folk får informasjon om. Og det henger jo egentlig ikke på greip det der heller, med at vi importerer kjøtt fra New Zealand, fra Sør-Amerika, altså Og så produserer vi ikke nok kjøtt her i Norge til at vi kan ha litt mer kortreist mat. Det er jo ganske stort karbonavtrykk fra det å skulle importere så mye til Norge. Norge er vel mer tjent med å produsere mer av maten selv. Og ikke bare for, som du nevner da, ikke bare for... og for det å ha en sikkerhet ved at vi blir mer selvforsynt. Det at vi har ting på lager og kan produsere ting selv. Men også for helsa vår. Fordi jeg tror ikke det kjøttet vi importerer er like sunt for oss som det den norske bonden produserer. Det er mye, hva er det man kaller det, sånne... bakterier som pøser på med antibiotika, antibiotikaresistente bakterier og den slags. Det er jo ikke så stort problem i Norge egentlig. Men når vi importerer masse kjøtt og matvarer hvor kanskje ikke matvaresikkerheten er så god, og hvor dyrevelferden kanskje ikke er så god, så tenker jeg at det gir jo ikke helt mening hvis de er så opptatt av CO2-utslipp heller. Fordi det at det er kortreist, det må jo være bedre for miljøet, for alle, både for helsa og miljøet. Men det er jo egentlig ingen fornuft i det som utspiller seg. Det sier seg jo selv at bærekraftig det er jo hvis du har kortreist norsk mat, Og det er jo som du sier, det er mye antibiotika, veksthormon og andre ting som de putter inn i kjøttet som kommer annanstans ifra da, mot det som fortsatt har kontrollen på i Norge her. Så jeg tenker at det er jo ingenting som skulle tes i andre enn at vi burde ha vært mer selvhjelpen og tatt vare på bonden vår, for det er bonden vår som gir oss andre mat også. Det er jo mange bønder som er redde for at de må legge ned noe, fordi de ikke går med på å ville ha Bovaer, altså det metanhemmende midlet i foret til kyrne sine. Og da mister de jo subsidier, så det blir jo i realiteten tvunget til å måtte ta dette legemiddelet inn i foret til kyrne. Som vi ikke vet en gang hvor trygt det er. De sier at det er Det lille nopa som går over i melka, det snakket du med Jan Rå om dette her. Det er ikke ille nok til at man vil reagere på det. Hvordan kan du vite det? Du har jo ikke sett en som har drukket den melka her over ti år, hvordan det går med den personen. En ting er å ha det som et tilbud hvis du ønsker at kua di skal rape litt mindre. men det å faktisk pålegge alle bønder dette her, det henger ikke på grepene. Det er som du sier, det gir jo ikke mening. Det er så mange ting som ikke gir mening. Og når ting ikke gir mening, så har jeg tenkt at det handler om enten makt, eller penger, eller så er det irrasjonelle følelser man blir styrt av, altså ideologi eller et eller annet sånt. Som bare heller ikke gir helt mening når det kommer til å bruke sunn fornuft, da. Jeg tenker at det handler i hovedsak om kontroll. Det handler om kontroll over masser. Det er noen som styrer hva jeg og du skal gjøre, hvem vi skal åtte og hvem vi skal rese. Den friheten vi har til å beveges. Alt dette her handler om kontroll, da. Jeg hadde vel lyst til å trekke frem, før EØS-avtalen så hadde vi jo eget kornlager, vi hadde eget drivstofflager, vi hadde eget medisinaldepot. Det måtte bort når EØS-avtalen kom, for det er strid mot EØS-avtalen. Gjør det det altså? Ja. All den beredskapen som vi trenger for å være selvhjulpen om krisene inntreffer, så da blir vi avhengig av resten av EU hvis det blir en krise. Yes, og under korona nå så sa jo dem som da har trua på EU da, de sa at ja, men det er jo så bra at vi har EU, fordi at det gjorde jo at vi da fikk de sprøytene, og vi fikk den medisin vi trengte, og sånn snarere der. Men det som da ikke snakkes om er jo at Norge har jo fått det, uavhengig av om vi har de USA-tallene. Norge har penger på bok, så det er ikke noe problem for Norge å få tak i det meste hvis at de har vilja. Men det som heller ikke snakkes om er jo at det var EU som bestemte hvilken type sprøyter vi skulle ta imot. I USA-tallet gjorde at vi da ikke kunne velge noe annet, for eksempel, som vi kunne ha gjort hvis vi ikke hadde hatt i USA-tallet. Sånn at den er styrende både i forhold til hvem vi kan velge utenfor, og hvem vi kan velge innenfor. Og så er det jo noen som tenker at da må det jo være bedre å være medlemmer, Jeg tenker ikke, for som medlemmer ville Lille Norge fått 15 representanter av 720. Så du vil ikke ha noe reell inflytelse uansett? Nei, jeg tenker ikke, fordi det er et system der majoriteten bestandig bestemmer. og det er et system som har rassert sin egen energiforsyning for eksempel, der de har behov for det som vi kan gi dem av våre ressurser. Det sier seg selv at det er ingen i EU som da tenker at ja, ja, men Norge skal få lov til å slippe unna. Nå er det ikke det. For at de skal overleve, så er de litt avhengige av det vi kan tilby dem da. Så om vi EU-medlemmer eller om vi har EUS-avtaler, så lett med en fremmed makt ta seg til rette, der vi kunne ha uten både EU-medlemskap og EUS-avtaler bestemt selv. For EU har behov for det vi har å tilby uansett. Det handler bare om hvem som skal bestemme over det. Og per nå er det EU som bestemmer, da vil det også være om vi blir EU-medlemmer. Men er ikke dette her imot grunnloven vår? Jo, det er jo det. Altså å avgi suverenitet til fremmed makt, det er strid mot grunnloven. Grunnlovens suverenitetsprinsipp. Så at ikke nordmenn reagerer på dette, det tyder jeg er vanskelig, men det handler nok om at de ikke er klare over at det faktisk er sånn da. Det blir snikinnført som en vanlig handelsavtale, og det er jo ikke nødvendigvis å gi fra seg suverenitet. Ja, og så på hver enkelt rettsakt så bruker de paragraf 26 som de kaller lite inngripende. Men du kan jo si at lite inngripende fra 1875 da, Til nå, 16.500 rettsakta, det er vi lenger ikke bestemme over det, da er det ikke lenger lite inngripende, fordi om det kanskje var det på akkurat det området, mange små lite inngripende blir en stor råd, for å si det sånn. Sånn at om det går suverenitet til avgivelse med en gang eller over tid, det er jo et fett egentlig. Vi mister jo landet vårt. Bit for bit. Bit for bit, område for område, ut av at det norske folk er informert om at det er den veien det går. Det blir som en frosk som gradvis koker. Ja, vi koker sakte. Ja. Ja, vi gjør det. Og det er ganske frustrerende, altså, egentlig, å se... At majoriteten fortsatt snakker om å bytte ut en større med å ære ned og Fremskrittspartiet fosse frem, jeg tenker jo at det er litt sånn styrt da. For det er jo ønsket for så lenge myndighetene får noen av dem på Stortinget til å fortsatt styre, så styres vi inn i EU. På tross av at det er strid mot grunnloven vår, og på tross av folkets nei ganger to. For jeg tror jo at når folk sa nei til EU, så var det fordi at de ønsket å bestemme i eget land. Nå har vi realitetene i EUS-avtalen som styrer den nasjonale politikken vår. Den styrer de norske avtalene og lovverk, og den styrer også det som står i de ulike programmer til partiene. For det som står der kan ikke stride mot EØS-avtalets juridiske forpliktelser. Så om et parti lover gull og grønne skoger, så må det hele tiden være innenfor det EØS-avtalen sier er greit. Og er det ikke, så er det EØS-avtalen som har forrang. Vi er det eneste landet som har vedtatt at EØS-avtalen har forrang foran norske avtaler og lovverk. Det er ganske alvorlig. Det er med å sikre at det er litt ikke knyttet av handlingsrom som jeg kunne ha hatt det borte da. Og den såkalte reservasjonsretten vår, den gir jo egentlig traktatsbrudd, fordi det er jo den åpningen vi har til å si nei. Og vi skal jo ikke si nei, fordi lojalitetsplikten vår til EU er styrende. Vi skal ikke sette ønsker og resultat i fare. Så hvis vi da prøves på å bruke reservasjonsretten vår, så gir det traktatsbruddet. Ja, så vi kan egentlig ikke det. Vi har egentlig ikke noen reservasjonsrett. Nei, jeg tenker jo... Jeg tenker jo det at den kom på plass kun for oss å holde det norske folk i ro, det er at det gir inntrykk av at vi har mulighet å velge hvis vi vil, mens vi i realiteten da ikke har det hvis vi skal bry seg om justen da. Som er ganske revkjørt egentlig. Ja, virkelig, det høres sånn ut. Det er hvor... bra at du får informert om dette her, så folk kanskje kan få sjekke litt ut selv, finne litt ut av hvorvidt det du sier gir mening for dem, og prøve å finne litt ut av, ja, er det alt det du sier, stemmer det liksom? Og så kan du gjøre seg opp en egen mening om det, fordi Hvis alt det du sier her stemmer nå, så ja, da er vi jo revkjørt da. Ja, det er fordi at det er jo avtaler som bare etpasser. Det blir den biten jo mindre. Det vil stadig komme noe nytt da. Det er at vi som vanlige mann og dame mister friheten vår, både i forhold til oppgradering av huset for eksempel. Det vil jo gjøre at mange blir nødt til å gå i fra huset sine. Det er for ille altså. Jeg kommer jo fra Midtjørgaudal, en knytteliten kommune. Alle kommuner som har flere enn tusen innbyggere skal ha nytt renseanlegg. Selv om det er i grisgrente strøk og det de har funket, så skal det være det renseanlegget som EU krever. Og det renseanlegget skal være likens der som det er i Trondheim kommune for eksempel med 250 000. Det sier seg jo selv at dette er en måte å utarme distrikten på. Det gjør at folk da ikke klarer å bo i distrikter lenger, for det blir for dyrt. Og det passer jo EU bra det, for EU har jo et ønske om å bruke distrikter til ustabil sol- og vindindustri, gruvedrift og kjernekraft. Så det passer jo kjempebra for EU hvis at folk da ikke klarer å bo i distrikter der de tenker å pepe opp det. Så må vi da flytte inn i dere smart byene da. Som så kjekt popper opp litt overalt. Er ikke det praktisk da, å bo i en smart by? Alt er kortreit da. Ja, du har kun 15 minutter å bevege deg på. Og så blir du jo styrt av bærekraftsmålet til FN. Barnehaget var det i fjor, som har bestemt at de ikke kan servere unge kjøtt lenger. For en av de bærekraftsmålene der er jo at du skal ned på karbon, sånn at du har karbon og kjøtt og sånn, det er fyfy. 350 gram kjøtt er liksom det du skal få da, i løpet av uka. Og så er det noe med at du kan handle det klæ 3 ganger i året, en flyreise. Når det der smartbyen kommer på plass, så vil jeg tro at etter hvert så, du har jo ikke behov for bil, så det er jo derfor at de har det der med bil. Fossilbiler som skal bort. Trondheim kommune, der er jo alt over på el. Det er jo en del av dere bærekraftsmåler som da kommer via EUS-avtalen og klimalovene. Så alt skover på grunn, da, om det er fornuftig eller ikke. Men det er jo en måte å fase ut fossilbiler på, sånn at ja, det er jo derfor vi har fått etanol i 95-oktan bensin. Den ødelegger jo bensinbilene, da. Du ødelegger motoren. Åja, du tror det er en sånn bevisst greie for å... Nei, jeg tenker at alt det her henger sammen. Nå prøvde de seg jo på at de skulle få det samme med 98-oktanene, men da har det jo vært en del folk i Norge som har protestert. Du har jo litt sånn MK-organisasjoner rundt omkring som har troppet sammen og sagt at dette var ikke de interessert i, for det ødelegger jo bilandet deres. Så nå er det utsatt. Det er bra at folk protesterer litt her og der. Jeg tenker at det skader vel ikke at det mer blir elektrisk, men jeg tenker på vinteren i Trondheim, så er det kanskje ikke så veldig praktisk å ha busser som ikke går på fossilt brensel. Man skal jo tenke litt sikkerhet og og at ting skal gå rundt da. Ja, du har jo bare, jeg må nesten flyre litt, jeg har en som driver med litt sånn bryting og sånn, og de har jo fått pålegg med at det nå skal være elbrytemaskiner, eller hva skal jeg kalle det for noe da? Når det er liksom 20 minus, så funker ikke det så bra da. Nei, det gjør ikke det, og så bruker du, du kan bruke dem kanskje en og en halv time, og så tar det fire og en halv time for oss å få ladet opp at... Og da kan du begynne å snakke om hvor bærekraftig er det her, egentlig. Ja, for da må du ha fem ulike, og så må du bytte på mens de andre står på lading. Ja, eller du må ha et drivstoffaggregat, som kanskje gjør at du... Ja, da er du litt lente. Ikke sant? Sånn at det henger på grep, det hører jeg, og jeg tenker jo at det er en del av den agendaen, det er at den til slutt skal sette ruta nå som helst, og ta imot det som øvrigheten sier at du kan få. For meg så henger alt sammen. Det er ingenting som er tilfeldig, tenker jeg. Og i Norge her så er det EUS-avtaler som juridisk bittes opp mot EU, som gjør at vi da er nødt til å gjøre som EU sier da. Har vi vært et fritt land uten EUS-avtaler, så kunne vi i stære grad ha sagt nei. Det gjelder jo de føringene som kommer fra FN generelt, skutt å si, WHO og World Economic Forum også. kun et fritt, selvstendig land kan si nei. Det kan ikke være så lenge vi er knyttet opp mot EU via EU-sattalene. Så da må vi være med på Agenda 2030 med bærekraftsmålene og FNs panel, holdt jeg på å si. Og det er jo noe som alle stortingspartiene er litt med på, ettersom jeg har forstått. I hvert fall så står det jo på regjeringens nettsider at vi følger Agenda 2030 og bærekraftsmålene. Ja, for det henger jo sammen med det som opprinnelig er planen, sant? Ja, EU er jo med på det i stor grad. For det er jo et mål om at vi skal ha mer overnasjonal styring for å nå disse målene da, internasjonalt. At hvert enkelt land skal forplikte seg til å følge de målene som er i den agendaen da. Så ja, det er jo det. Men er det noe mer vi burde snakke om nå? Det er det helt sikkert også det. Jeg føler jo at vi kanskje går litt i ring også, hvis det ikke er noe nytt som du tenker at du burde formidle før vi runder av? Nei, hva er det viktigste? Det viktigste er jo at mest landet vårt, med å ha vett at det er avtale, det er at det er noen andre som bestemmer hva som skal skje i Norge. Ja. Det er vel det kokende til egentlig. For sånn som det er nå, så tas avgjørelsen i Bryssel. Og vi er forpliktet til å hoppe når EU sier hopp. Og våre såkalte folkevalgte, de tyder at det er helt greit. Så hvis folk vil ha et fritt land, et sjøstendig land, Det er de bestemmer selv, både over hva som skjer i hverdagen og sitt eget private liv. Så bør de stemme på de partier som er utenfor Stortinget. Jeg tenker det kan bli siste ordet for i dag. Tusen takk for at du ville komme her og fortelle oss om dette. Jeg håper at flere begynner å sjekke litt mer ut, og kanskje begynner å våkne litt, slik at man får en reell endring i politikken i Norge. Takk, kjempesjekt å bli bedd og sånn. Jeg tenker at du er en viktig stemme i å få vekt folket. Så det er kjempeviktig den jobben du gjør. Veldig bra. Tusen takk. Og takk for at du ville komme til å snakke med Silje. Takk, takk.