SmS #131 Tonje Gjevjon: «Ingen er født i feil kropp» – om kjønn, identitet og ytringsfrihet
Silje samtaler med Tonje Gjevjon om kjønn versus kjønnsidentitet, trans-spørsmål, pubertetsblokkere og ytringsfrihet. Gjevjon kritiserer trans-ideologien, argueerer for at LHB skal organisere seg uten TQ, og de diskuterer viktigheten av åpne samtaler og meningsbrytning.
00:23
Taleren uttrykker skepsis til kjønnsidentitet og kritiserer behandling av barn med kjønnsdysfori, og mener at samfunnets nåværende tilnærming skader unge.
02:18
Podkasten ønsker å utvide ytringsrommet, redusere stigma, og gi stemme til ofte oversette perspektiver innen helse og samfunn.
Transkript
Nämnd i episoden
Tonje Gjevjon
Gjest, lesbisk aktivist og spaltist, kritisk til transbegrepet.
LGB Alliance
Organisasjon for lesbiske, homofile og bifile uten TQ, startet i UK.
Foreningen Fri
Norsk transorganisasjon kritisk omtalt av Gjevjon.
KAS-rapporten
Britisk rapport om unge og kjønnsmedisin, brukt som støtte for skepsis til pubertetsblokkere.
Kindred in Chaos
Antologi om unge lesbiske, redigert av Gjevjon.
Humanetisk Forbund
Nevnt blant NGO-er som krever at LHB inkluderer T.
Allison Ellis
Podcastgjest som har lengtet etter lesbiske møtesteder.
Dagsavisen
Gjevjon var spaltist der fra 2017.
PayPal
Betaling kanal for støtte til podkasten.
Stortinget
Kritiseres for å ignorere folks bekymringer.
Anne Kalvik
Nevnt med utsagn om kjønnsidentitet som religion.
Ola og Asbjørn Ness
Andre podcastere som slipper kritiske stemmer til.
Norway
Samfunn kritiseres for kjønnsidentitetspolitikk, men folket roses.
UK
Der LGB Alliance startet.
Bergen
Silje studerte der, nevner lesbisk miljø.
Deltagare
host
Silje
guest
Tonje Gjevjon
Poäng
Ingen er født i feil kropp.
Gjestens grunnleggende standpunkt i hele samtalen.
Jeg blir ikke med på den historien – jeg blir ikke med på det konseptet.
Uttrykker avstandtagen til narrativet om kjønnet sjel i feil kropp.
Det må være verdens verste foreldre å få tildelt, som blir med på å eksperimentere på ungen sin.
Kontroversielt utsagn om foreldre som samtykker til kjønnsbekreftende behandling.
Du lærer ikke å tenke hvis du bare hører ett narrativ.
Om betydningen av å høre flere perspektiver i offentlig debatt.
Det er jo nettopp uenighetsfellesskapet som gjør at samfunnet fungerer.
Forsvar for meningsmangfold og temperatur i debatten.
Å høre på sladder om hva andre mener er verdens verste sladreskjæring – undersøk selv.
Oppfordring til å lese og høre hva folk faktisk sier i stedet for å stole på omdømme.
Politikere skal ikke splitte befolkningen, de skal prøve å samle den.
Kritikk av splittende identitetspolitikk.
Flokken er mobben, i verste fall.
Om farene ved gruppeidentitet og flokkmentalitet.
Påståenden
Gjesten har vært editor for en antologi kalt «Kindred in Chaos».
Om en bok med 19 historier fra unge lesbiske.
Antologien inneholder 19 historier skrevet av 19 unge lesbiske mellom 22 og 39 år fra 12 forskjellige land.
Kan sjekkes mot bokens forsideinformasjon.
LGB Alliance startet i Storbritannia og har eksistert i fem-seks år.
Kan sjekkes mot organisasjonens historie.
Det er dannet en LGB International som samler LGB Alliance-organisasjoner i flere titalls land.
Kan sjekkes mot organisasjonens offentlige informasjon.
Flere politiske partier og NGO-er i Norge, blant annet Human-Etisk Forbund, har brukt budskapet «det finnes ingen LHB uten T».
Kan sjekkes mot offentlige uttalelser og plakater.
Gjesten vokste opp som tomboy, spilte fotball og fant lesbiske miljøer i Norge, Sverige og Danmark fra hun var 13 år.
Personlig biografisk opplysning.
Gjesten hevder det i dag ikke finnes et eneste sted i Norge der unge lesbiske kan finne andre lesbiske kvinner.
Kan sjekkes mot eksistensen av lesbiske klubber og arrangementer.
KAS-rapporten hadde ukentlige fokusgruppemøter med transpersoner, inkludert barn og familier som har mottatt behandling i USA.
Gjengitt av programlederen; kan sjekkes mot rapporten.
Forskningen på pubertetsblokkere mangler kontrollgruppe, slik at man ikke vet hvordan pasientene ville hatt det uten behandling.
Kan sjekkes mot publiserte studier, blant annet den nederlandske protokollen.
Det er 25-årsgrense i Norge for å få lov til å sterilisere seg.
Kan sjekkes mot norsk helselovgivning.
Gjesten har møtt menn og kvinner som har gjennomgått kjønnsbekreftende operasjon, og sier flere av dem har hatt store bivirkninger, tatt sitt eget liv eller dødd tidlig.
Basert på gjestens personlige observasjoner og erfaringer.
Gjesten startet å skrive om kjønn som spaltist i Dagbladet i 2017.
Kan sjekkes mot Dagbladets arkiv.
Programlederen er psykologspesialist og driver podcasten «Snakk med Silje».
Om podcastens formål og vertens bakgrunn.
Podcasten kan støttes økonomisk via PayPal, Bitcoin eller Vipps til nummeret 806513.
Praktisk informasjon fra episoden.
Det finnes et fenomen kalt «Munchausen by proxy» der foreldre ønsker oppmerksomhet gjennom barnas lidelser.
Programlederen nevner dette som en reell diagnosekategori.
Gjesten hevder at mange barn som opplever kjønnsdysfori, uten å vite det selv, har vært utsatt for seksuelle overgrep, og at dysforien kan være et symptom på traumer.
En hypotese fremsatt av gjesten; omstridt og ikke allment akseptert.
Grupper av barn i barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) med kjønnsinkongruens ligner i symptomprofil på andre pasientgrupper der.
Gjengitt i samtalen; kan sjekkes mot klinisk forskning.
Kjønnsidentitet er innført i norsk lovgivning, og organisasjoner som jobber med dette finansieres av politikere.
Kan sjekkes mot lovendringer og statsbudsjetttilskudd.
Laddar
Altså, ingen er født i feil kropp. Ingen menn kan være kvinner. Ingen menn kan være lesbiske. Men som presenteres som om det finnes en kjønnet sjel inni en kropp som har fått feil kropp. For meg er det helt absurd. Jeg synes det er helt klin kokos. Og at vi som samfunn later som om barn
En liten jente egentlig er en liten gutt. Det er noe med det at jeg blir ikke med på den historien. Jeg blir ikke med på den løyden, eller det konseptet. Jeg synes det er åndsvakt, rett og slett. Og jeg synes det er ingen bevis på at det finnes noe som heter trans. Vi driver med til og med kirurgi på unge, unge mennesker som er forvirret. Jeg forstår ikke at vi i Norge, som er et kunnskapssamfunn,
kan holde på på den måten. Hva slags foreldre er det som blir med på at ungen er feil? Nei, det er ikke en jente. Jeg tror egentlig det er en gutt, ja. Jeg vil kjempe for at den jenta skal få en type behandling som selvfølgelig ikke gjør den til gutt, men som liksom er en sånn imitasjon. Det må være verdens verste foreldre å få tildelt for å si det på den måten.
Fordi at det er de i varetar, ikke sin egen unge. De blir med på å eksperimentere på ungen sin, før den ungen har noe som helst begrep om seksualitet, og det å være voksen, det å bli mann eller kvinne. Jeg tenker at man burde forske på de foreldrene som bidrar og blir med på at den ungen skal inn i et sånt forløp. For det tror jeg er en spesiell type foreldre som kunne vært interessant.
å forske på.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen da, Tonje Jevjån. Du har jo vært her før. Hva er det som skjer nå for tiden da? Du har vært hvertfall, hva er det man kaller det, editor for en bok? Kindred in Chaos? Ja.
Vil du fortelle litt om hva som skjer? Ja, det er jo en bok, en antologi med 19 forskjellige historier skrevet av 19 forskjellige unge lesbiske mellom 22 og 39 år fra 12 forskjellige land.
som forteller om hvordan de har erfart det er å være ung og lesbisk i en tid der kjønnsidentitet
Ja, inntar samfunnet. Egentlig i alle land da, som man egentlig forstår når man leser den boken. Så jeg har vært på litt boklanseringer i forskjellige land i forhold til den. Og så er jeg jo som alltid opptatt av dette her med kjønn versus kjønnsidentitet. Og så er jeg jo opptatt av...
egentlig det her med at lesbiske, homofile og bifile skal få lov til å organisere seg uten TQ. Rett og slett fordi at vi har ikke så mye til felles med TQ. Trans and queer? Ja, trans-sjeiv. Det er en sånn lang gruppe med
De kaller det jo kjønnsidentitet, mens det å være lesbisk, homofil og bifil handler jo om seksuell legning, altså like kjønns tiltrekning. Det pågår på en slags kamp, tror jeg, i forhold til at det er ganske mange lesbiske, homofile og bifile som vil løseriver seg fra den lange bokstavrekken.
og har dannet egne foreninger som skal ivareta våre særeinteresser. Og da er det jo kommet opp sånne her plakater fra politiske partier i Norge, og sånn NGO-er, sånn som Humanetisk Forbund og den gjengen der, der de sier at det er ingen LHB uten T. Og jeg tror jo at lesbisk, homofile og bifile må være den eneste foreningen
Gruppen med mennesker som tvangstiftes med andre, og som politiske partier går ut mot og reagerer på, hvis vi sier at vi vil faktisk velge hvem vi vil organisere oss sammen med. Det er jo litt spesielt. Det er egentlig diskriminering, er lesbisk, homofil og bifil, at vi skal tvinges inn i samarbeid eller samarbeid
Eller organisasjoner med andre grupper som vi ikke ønsker å organisere oss med. Og vi synes jo at de må bare... Andre må gjerne organisere seg sammen, men vi vil velge hvem vi vil organisere oss med. Det her er jo en gruppe, eller sånn LGB Alliance, som startet det her i UK. De har vel holdt på i fem-seks år nå. Det er blitt veldig mange LGB Alliance i andre land. Jeg husker ikke hvor mange, men det er...
flere titels. Det har altså blitt en LGB International som samler alle de her. Så nå jobber vi for lesbisk, homofil og bifile. I Norge har vi også en organisasjon som er ledet av to homofile menn.
Ja, men står deres interesser i kontrast til TQ da? Burde ikke dere støtte dem? Det er noen som sier at da drar dere opp stigen etter dere når dere har fått masse rettigheter og ting som hjelper dere, og så skal ikke dere være støttende overfor TQ pluss samfunnet eller communityen. Hva tenker du om det når folk mener at det er egoistisk?
Det er veldig lett for andre å mene noe om hva lesbisk, homofile og bifulle skal gjøre. Men det er også ganske spesielt at andre har krav til hvem og hva vi skal støtte. Vi ønsker å bestemme det selv, som alle andre mennesker.
Og da ser vi at det er for oss er det lønnsomt for å ivareta lesbisk homofil og bifeløs er det lønnsomt at vi er organisert kun som likekjønstiltrekning. Og det betyr at vi er ganske opptatt av kjønn. Fordi at det å være homofil det er fundamentert i kjønn og ikke identitet. Sånn at det
For oss er språk omkring det viktig, og også det å få lov til å arrangere egne eventer og fester, uten å invitere hele bokstavrekka. Det er noe med å få lov til å velge hvem du vil invitere.
være samme, rett og slett, og organisere deg samme, og det mener jeg at også homofile og lesbiske og biførere må få lov til. Men det er noe nytt i Norge også, at det kommer veldig mange, både NGO-er og politiske partier, som krever at de skal bestemme hvem vi skal organisere oss sammen med, og jeg synes nesten de må svare på hvorfor. Hvorfor har de et sånn spesielt krav til lesbisk og homofile spesielt da? Ja, for jeg har jo snakket med deg tidligere, og du har jo snakket om at du
ønsker å være på arrangementer hvor det bare er andre kvinner lesbiske kvinner og ikke da transpersoner altså menn som identifiserer seg som lesbiske kvinner da
Er det ikke lov å ha sånne arrangementer i Norge i dag? Får det ikke lov til å si at her ønsker vi bare å ha biologiske kvinner? Jeg tror man kan ha lov til å si det, men det er et problem å gjøre det. Da blir du påstått å være ekskluderende, hatfull, transfob. Sånn som du har jo hatt Ellison Ellis på besøk på podcasten din. Ellison har snakket ganske mye om
Det er denne lengsen som hun har etter å ha steder, klubber som er dedikert til kvinner, lesbiske, hvor hun sammen med andre kan få lov til å være ung, flørte, ta en øl, danse, se om det er noen som man har lyst til å kysse eller sånne ting, få lov til å gjøre feil i et miljø der det er kvinner.
Og jeg har jo vært så utrolig heldig at jeg vokste jo opp. For meg var det en selvfølge. Jeg var jo også en sånn tomboy fra jeg var liten, og folk trodde jeg var gutt, og jeg spilte fotball.
Og skilte meg ut. Men også på de andre fotballagene, så var det jo ganske mange lesbiske som spilte fotball. Så vi hadde jo egentlig egne parter ved. Fra jeg var 13 år så hadde vi fant lesbiske i Norge, Sverige og Danmark. Vi fant hverandre og hadde egne parter. Og da var det veldig uskyldig, ikke sant? Det var jo ikke noe snakk om sex, men det var snakk om følelser som vokste da. En seksualitet som begynte å komme.
Når jeg ble 16 fant jeg disse stedene for lesbisk homofile. Jeg bodde der omtrent i helgene. Det har vært med å gjøre meg til den jeg er. Jeg tror ikke folk skjønner
Den identitetsutviklingen. Nei, jeg har ikke identitet. Jeg har ingen identitet. Jeg har personlighet. Og så har jeg kjønn. Og så har jeg en seksuell legning. Men det har vært med på. For det var jo en subkultur. Og det var utrolig spennende. Og så er det noe med at hvis du kommer inn på et diskotek hvor det er bare kvinner,
så er det en helt egen atmosfære. Hvis du kommer inn på et diskotek hvor det er bare menn, homofile menn, det er en helt annen atmosfære. Og de er veldig forskjellige. Og det handler jo om at homofile menn er menn, og lesbiske er kvinner.
Sånn at det å være i en sånn sted hvor du, fra du er ung, så ser du plutselig en sånn kul lesbe i skinnjakke eller orlajakke, og tenker at det var en litt sånn kult image. Du leter jo også etter måter å kle deg på, hvor du skal prøve å være kul. Selv om mange tror at lesbiske ikke driver å se seg speilet og smynke seg, så gjør vi det. Vi bare har en annen, eller i hvert fall da, så hadde man en annen estetikk.
Men det er klart at du har lyst til å se bra ut for de andre damene. Og alt det her var en egen verden. Og du kunne også drikke deg for full. Det skjedde jo med meg. Jeg var en ordentlig rabagast. Og av og til hentet det at noen eldre lesber tok meg med hjem, bare for å ta vare på meg. Og det er noe med å være i en sånn kultur, det gir deg en selvtillit og et fellesskap med kvinner.
gir deg også erfaringer, det gir deg på en måte en forståelse av hva det vil si å være kvinne, og hva som skiller menn fra kvinner, og hva man må passe på. Jeg skjønner veldig godt at sånn som Allison og andre unge lesbier lengter etter et sånt sted å være ung, for du er ung bare en gang. Og jeg synes egentlig det er, ikke egentlig, det er veldig alvorlig at vi i Norge har sørget for at det ikke finnes et eneste sted
Der unge lesbiske kan finne andre kvinner lesbiske. Fordi at man i stedet for mener at man skal passe på alle disse her mennene som føler seg ekskludert hvis de ikke får lov til å være på de stedene sammen med lesbiske. Fordi at det er, hvor skal de ellers finne hverandre? Hvordan skal de finne sin personlighet blant mange andre mennesker?
Hvor skal de ha det gøy? Det handler om å ha det gøy sammen med folk som er av like interesse som deg, for å si det sånn. Det høres jo litt trygt og fint ut, at du er et sted hvor det ikke er noen som skal tråkke over dine grenser, eller kreve at du skal være interessert i dem. Fordi selvfølgelig, når du er en lesbisk kvinne, så er det jo kvinner du blir tiltrukket av, og du ønsker jo ikke en kvinne med penis.
Det finnes ikke kvinner med penis. Og jeg tenker også det der å la lesbiske være i fred, altså jeg er så lei av den her inkluderingspolitikken som egentlig bare går utover spesielt unge jenter og kvinner.
Også lesbiske. En ting er at det er trygt. Det vil sikkert være forskjellige opplevelser på disse stedene som folk har. Jeg har nok en tendens til å huske de gode tingene. Det vil alltid være noen som drikker seg for full og bøller litt. Greia er at du har det gøy med folk. Du vil sjekke damer. Du vil finne noen. Du lærer å flørte. Du finner ut ...
måter å ta kontakt med andre på. Så jeg tenker jo at det er nå som det også er en tid hvor man finner folk gjennom sosiale medier, og der er jo alle disse mennene som av en eller annen merkelig grunn absolutt skal svare og være i samme
grupper som lesbiske, og de har jo ikke noe der å gjøre. Og jeg synes det er utrolig rart at vi i Norge krever at unge lesbiske skal inkludere menn som påstår å være lesbiske på de stedene, også i grupper eller i grupper på nettet. Jeg vil veldig gjerne at politikere skal begrunne hvorfor de mener unge lesbiske og lesbiske i alle aldre
skal inkludere menn. For det finnes ikke noen logikk i det for meg. Nei, jeg skjønner hva du mener. Det er jo litt sånn, jeg heller som faktisk liker menn, synes jo det hadde vært litt rart om det ble krevd av meg at jeg skulle like, eller ha noe interesse av å flørte med menn.
med kvinner da, som sier at de er menn, på en måte. Det er jo en grunn til at man er seksuelt tiltrukket av det man er seksuelt tiltrukket av. Men det som er skummelt er at jeg føler meg jo ikke truet av
fordi de er jo på en måte ikke nødvendigvis så mye sterkere enn meg, så det er jo en sånn skjev maktbalanse også mellom kvinner og menn, fordi menn også er sterkere da. Hvis du er en ung kvinne som er på fest, og du liker andre kvinner, og så er det da en på den festen som er en...
biologisk mann som identifiserer seg som en lesbisk kvinne, og det ikke er akseptert at «Nei, men jeg liker bare ekte kvinner», på en eller annen måte, så er jo det liksom... I hvert fall når du er i den fasen hvor du utforsker din egen seksualitet og din egen personlighet, og prøver å finne deg selv i dette miljøet, eller det...
i det så er det jo noe med den der at noen tråkker litt over grensene dine da, på en måte som ikke er akseptabel og nå vet jo ikke jeg hvordan det er på disse festene nå hvis dere har det, altså sånn
som er mer sånn pridefest, hvor alle er inkludert, om det er akseptert å si at du er likebare kvinner. Kan man ikke bare la de være der, på en måte? Er det litt sånn ødelegger det? Du kan ikke si det, at du er likebare kvinner. Det er ugreit. Du kan ikke si det, det er ikke lov. Det er det som er problemet her. Det er en sånn... Fordi at...
For meg handler det om kjønn. Hva du føler du er, eller har en fiks idé om du er, eller tror du er, det er helt irrelevant. For meg handler det om at unge folk, enten det er gutter eller jenter, det er veldig viktig at vi lærer dem om virkeligheten og realiteter.
Og det er sånn at unge jenter, de har et instinkt, ikke sant? Og det instinktet er det utrolig viktig at de kan stole på, at vi ikke, vi må ikke gå inn og si at du kan ikke stole på at det du ser og det du vet er sant. Fordi at en jente vet hva en mann er, hun vet hva en kvinne er, hun vet hvem som er pappa, hun vet hvem som er mamma.
Og hvis du begynner å gjøre dem usikre på det instinktet, så er det som kommer til å skje at de ikke stoler på det. Og hvis jenter ikke kan stole på instinktene sine, så kan de heller ikke ivareta seg selv og beskytte seg selv på en god måte. Og da er det stor fare for at de kan bli utsatt for instinktene.
hva skal jeg si, handlinger, og for folk som ikke vil de vel. For vi mennesker har instinkter, og kvinner har instinkter i forhold til at de vet at de kan være i fare. Hvis du går på en vei litt sent på kvelden, så har du hele kroppen alert. Ikke fordi det står en voldtegsforbryter rundt hvert eneste hjørne, men vi bare er det.
I tilfelle, vi må være på vakt. Ja, i tilfelle. Og det er der, det ligger i oss. Så jeg synes jo også at det er noe, når jeg vokste opp, så vokste jeg opp med at jeg fikk si ifra hvis noen prøver å tro over grensene dine. Det skal de ikke gjøre. Det er sånn, hvis noen prøver å ta på deg, så skal du også si ifra.
Og i dag så tror jeg jenter vokser opp med at du nesten er motsatte. At du skal høre på det alle sier, og du skal ta hensyn til alle. Også voksne menn som sier at de er kvinner skal du ta hensyn til. Og det tror jeg er noe av det verste du kan gjøre med jenter. At de skal ta hensyn til seg selv. Ikke voksne menn. Det er ikke synd på voksne menn som føler ditt eller datt. Unge jenter...
eller jenter, de skal høre på seg selv, ha kontakt med kroppen sin, kjenne hva vil jeg, hva vil jeg ikke. De skal ikke orientere seg ut hva vil andre at jeg skal gjøre. Og du som er psykolog kan sikkert mye mer enn meg om det her, men det jeg ser, det er at vi lærer opp en ny generasjon til å være inkluderende. Mind your language. Respekt. Det er en sånn hele tiden orientere seg ut
Det tror jeg er en bjørnetjeneste, og jeg tror vi vil se resultatene av det om ikke så immar i mange år, og jeg tror ikke det kommer til å se veldig pent ut, for å si det sånn.
Nei, for da tar du mer hensyn til andres følelser enn dine egne, egentlig, og du respekterer ikke deg selv og dine følelser og behov, da. Da er det mer enn sånn, nei, nei, men du skal være snill og hensynsfull og tolerant og aksepterende, og det kan gå på bekostning av egentlig
personlighetsutviklingen eller den selvrespekten som alle kvinner burde ha. Og at da politikere og andre egentlig bidrar negativt til egentlig en sånn selvrespekt alle kvinner burde få lov til å ha. Men
Hva tenker du er løsningen nå da? Når vi sitter her og du ser den utviklingen som har vært fra da du var ung. Jeg husker jo faktisk når jeg studerte i Bergen at der var det sånn rugbymiljø hvor det var en del lesber som jeg hang litt med og sånn. Og var med de på finken eller noe sånt. Men på finken så var det jo både...
homofile og lesbiske. På den tiden var det ikke så vanlig med transpersoner som det det er nå. Det kan man tenke at det kanskje er positivt. Kanskje det er mange flere som kommer ut som transpersoner fordi det er litt mer aksepterende at vi har denne TNHQ-en med.
For meg er det jo sånn at det finnes menn og kvinner, og det er ikke en sånn transhuman. Det kan være grunner til at menn og kvinner ikke er komfortable i egen kropp. Det kan være grunner til at de lurer på hvem de er. Men for meg er det, altså ingen er født i feil kropp, ingen menn kan være kvinner, ingen menn kan være lesbiske.
For meg er det et konstruert begrep, men som presenteres som om det finnes en kjønnet sjel inni en kropp som har fått feil kropp. For meg er det helt absurd. Jeg synes det er helt kling kokos. Jeg synes det er utrolig...
stygt mot barn spesielt og unge og presentere til de at det finnes at de kan velge hvis de føler seg litt annerledes hvis de er forelsket av jenter hvis du er en gutt som er forelsket av gutter så kan det hende at du egentlig er jente at du er det motsatte
kjønn, fordi at det er ingenting som tyder på det i vitenskap eller noe som helst, på at det faktisk er mulig å ha en eller annen sjel, syke, et eller annet, som gjør at du ikke er det du faktisk er.
Jeg tenker at det ligger veldig mye omsorg i å få barn til å unge til å forstå at du er kroppen din. Det kan være slitsomt. Du skal gjennom puberteten, det er et helvete for alle sammen. Men den kroppen der, den er så frisk. Den har du bruk for.
seksualiteten din utvikler seg etter hvert. Du kommer til å ha stor glede av kroppen din, hvis du lar den være. Sånn at jeg tenker at det er en... Mitt stås det er at de her som kaller seg trans da, de organisasjonene, jeg nekter for deres eksistens. Obviselig not, liksom. Altså jeg ser at de er der, de som påstår å være trans, men jeg blir ikke med på at de er det de sier de er.
Og det sier jeg ikke for å være slem, jeg bare sier at jeg har ingen, det er ingen bevis som tilsier at du kan være det du sier du er. Og jeg tror altså at det ligger, som sagt, mye omsorg i å la folk få lov til å forholde seg til virkeligheten. Forklare dem at en kropp kan være ganske slitsomt. Du skal gjennom faser hvor du føler deg som verdens styggeste.
du har lyst til å dekke deg til, du tror ingen kan elske deg, ja, og du har lyst til å være noe annet, men det er faktisk ikke mulig. Nei, ikke sant? Så da vil jo noen si at det er jo konverteringsterapi, men så kan man jo se det på motsatt også, at det å konvertere til et annet kjønn også er det på et eller annet vis. Jeg tenker jo at vi mest sannsynlig skader flere barn enn vi hjelper ved å gi for eksempel pubertetsblokkere
Jeg også tror at det er veldig mange ulike grunner til at et barn opplever eller ønsker å være motsatt kjønn. Jeg tror det ligger mye... Det er jo ikke godt å si hva som gjør at det er så mange barn som opplever dette her, men jeg tror ikke nødvendigvis at vi hjelper
disse barna ved å gi de pubertetsblokkere. Jeg tenker at de fleste har det best ved å finne seg til rette i den kroppen man er født med. Når du ser på forskningen, og så har vi lest KAS-rapporten, som er en ganske objektiv
skildring av alt det vi vet. Og så er det jo sånne påstander om at nei, men det er jo ingen transperson som har vært med i, det er bare sånne aktivister som er imot og sånn, men det stemmer jo ikke. De har jo faktisk hatt ukentlige fokusgruppemøter med transpersoner. Vi har snakket med barna og familiene til alle de som har mottatt behandling i USA. Det har vært stort og bredt utfordring
både forskningen og de kliniske erfaringene som menneskene som mottar behandlingen har fått, og de som jobber med menneskene som mottar behandlingen. Det har vært så bredt utforska. Og så ser man også på forskningen at vi har jo ikke noen kontrollgruppe. Så de som mottar denne behandlingen, vi vet ikke hvordan de ville gått med det hvis de ikke fikk denne behandlingen. Og jeg tror som deg at den utfordringen
altså den måten barn lærer om kjønnsidentitet og kjønn på at det kan skape mer problemer enn det løser at det kan gjøre at flere barn tror det er motsatt kjønn når det egentlig hvis man bare hadde latt tiden gå og de hadde fått riktig hjelp for den psykiske helsen blitt sett og møtt og forstått
så hadde de fått det bedre, det å beholde puberteten sin. For det som jeg tenker er mest skremmende, er at du stopper en normal utvikling. En normal personlighetsutvikling, en normal sosial utvikling, en normal seksual utvikling, altså alt det der. Og jeg mistenker helt seriøst at mange av de barna som forakter kroppen sin,
som ikke ønsker å være kjønnet sitt, at de uten å vite det, er utsatt for seksuelle overgrep. At mange av disse barna ikke har evne eller forståelse av hva de blir utsatt for, det er jo sånn som man ikke vet før man blir voksen, hva man har blitt utsatt for. For man har ikke begrep og forståelse hvis man blir groomet, for eksempel, av en forelder eller en i lokalsamfunnet,
som gjør ting med kroppen den som de ikke liker og som de ikke ønsker at skal skje og som er ekkelt og som er forferdelig alvorlig traumatiserte barn som må på en måte disosiere vekk fra traumene og dermed kanskje ikke husker det eller vet hva de blir utsatt for da hvis du stiller et spørsmål til det barnet eller stiller et spørsmål til foreldrene til det barnet så er det jo ingen som vet
at barna er traumatisert at barna har fått opplevelser som påvirker hvor det å være trans da er et symptom på en grunnleggende smerte som man egentlig ikke får behandling for og som man ofte ikke får behandling for før man blir voksen jeg har jo mange som har kommet til meg hvor vi sammen har funnet ut at oi shit, her er det jo en del ting som er fortrengt som begynner å komme til overflaten
som man ikke har begrep om når man er liten. Og jeg sier ikke at alle barn som opplever at de er motsatt kjønn,
at det er det som er årsaken i alle tilfeller, men jeg tror at en del tilfeller så er det et tilfelle. Så er det selvfølgelig andre ting da, det er jo hormonene våre som blir påvirket av så mye gifter som vi får i oss, både mødre mens de går gravide, men også når man er små, og det kan være at man har en neurodivergens som også påvirker hvordan man forstår sin egen identitet,
Så jeg sier ikke at det bare er det, men jeg er jo redd da at vi påfører barna nye traumer ved å ikke la det utvikle seg normalt, ved ikke å la naturen gå sin gang gjennom puberteten. Fordi
Så sier man at det er så få som angrer, men hvis du frater noen på puberteten, så får du jo ikke en normal utvikling som gjør at du kanskje kunne funnet deg til rette i ditt medfødte kjønn, hvis du faktisk har en normal utvikling gjennom puberteten med alle disse hormonene, for det er jo en del av en viktig, sensitiv periode i utviklingen. Sånn at jeg...
Jeg er enig med deg i at jeg tenker at ingen barn burde få lov til å få pubertetsblokkere, med tanke på det vi vet nå. Hvis noen skal få det, så må det være i kliniske studier, hvor foreldrene vet veldig godt at dette her kan skade barnet mitt mer enn det hjelper, på en måte. Egentlig så burde vi nå ha bare en kontrollgruppe, tenker jeg, hvor ingen får det, egentlig.
sånn at vi vet hvordan det går hvis man faktisk gir dem den psykiske støtten og oppfølgingen som de kanskje trenger, fordi de barna som er transbarn, eller hva man skal kalle det, som har kjønnsinkongruens, så tenker jeg at, og så sammenligner du de med de vanlige barna som går i barn- og ungdomspsykiatrien, altså hos BUP, så er de gruppene helt like.
Og så er det noen som påstår at de som har kjønnsinkongruens, at det er jo fordi de har kjønnsinkongruens at de har alle disse andre symptomene også. Men hva om det ikke er sånn da? Hva om kjønnsinkongruens bare er et symptom på at dette barnet ikke har det bra? At dette barnet trenger å bli sett og hørt og forstått og få lov til å være seg selv? Jeg tenker jo at det er veldig skadelig å
gjøre medisinske intervensjoner på barn som har friske kropper
og heller hjelpe ditt å se at du kan være akkurat den du er, og kroppen din er din, og den har du, og den skal du fortsette å ha, liksom. At man ikke skal gi det med det tennet til, at man skal endre kroppene sine for å bli mer lykkelig i seg selv, da. Nå var det en veldig lang rant fra meg, men det er i hvert fall mitt ståsted på akkurat det. Og i denne boka her så er det jo mange kvinner som ...
etter å i utgangspunktet identifisere seg selv som en lesbisk kvinne, etter å ha vært i disse miljøene, hvor det er LGBTQ pluss communities, identifiserer seg som ikke-binær, og også da som menn, at det er veldig mange som i utgangspunktet så på seg selv som lesbisk kvinne, som etter hvert
opplever at de heller identifiserer seg som en mann og fjerner brystene sine, begynner på hormoner og alt sånt. Hva tenker du om det da? For det blir jo på andre siden igjen, og det skjer jo gjerne også etter man har vært gjennom pubertet.
Jeg vil bare ta det tilbake til Ground Zero for meg. Du sa det egentlig i denne lange utleggingen din, at T er et symptom. Jeg tenker at det å tenke at man...
er feil, eller få den diagnosen kjønnsinkongruens. For meg burde ikke det være en diagnose. Det er et tegn på at noe er veldig galt, og det barnet trenger hjelp. Det trenger adekvat hjelp. Det trenger psykologer. Det kan være omsorgsvikt. Det kan være...
Det kan være tusen ting, egentlig. Mobbing, ikke sant? Du har alle disse autist-folkene, folk med sånn forskjellige diagnoser, men det kan være foreldre som ikke liker ungene sine, som vannskjøtter dem, ikke sant? Tusen ting. Det er et rop om hjelp. Det å ikke like kroppen sin, det å føle at den kroppen her er ikke min, jeg skulle hatt en annen kropp, det er en veldig alvorlig følelse. Og det å tro at det
Det skulle være tilsvaret at man er født i feil kropp, eller er et annet kjønn enn det man faktisk er. Jeg synes det er galskap. Jeg synes det er helt koko. Og at vi som samfunn later som om barn, en liten jente, egentlig er en liten gutt. Eller en gutt er en jente. Eller at disse her 60 år gamle mennene egentlig er lesbiske.
Det er noe med det at jeg blir ikke med på den historien, jeg blir ikke med på den løyden, eller det konseptet. Jeg synes det er åndsvakt, rett og slett, og jeg synes det er ingen bevis på at det finnes noe som heter trans, i den forstånd at man skal ha noe inni seg som ikke samsvarer med det kjønn man er.
Og så tenker jeg at det vi som samfunn burde forholde oss til, det er det vi faktisk er. Det vi ser kan observere det vi vet. Vi vet at en jentekropp er en jentekropp, en guttekropp er en guttekropp. Og det overhodet tenker at fordi et barn opplever uro, sterke
Dysfori, som de kaller det. Ja, eller avsky for sin egen kropp. Og så hvilke barn og unge har ikke gjort det. Altså puberteten, det å gå fra, jeg husker det kjempegodt selv, for jeg var jo en guttjente, og så plutselig skulle jeg begynne å få bryster, og så skal hoftene brette seg ut, og gå fra å være barn til å bli kvinne.
Og mentalt så jeg var ganske umoden i hodet, liksom. Og psykologisk, så for meg var det bare helt sånn det å være barn i en sånn kropp som liksom ble noe annet enn det jeg var vant til. Jeg synes det var helt forferdelig. Når jeg så meg i speilet så jeg liksom bare være den styggeste personen. Og jeg var sikker på at alle synes det. For hormonene gjør jo at du ser jo ikke det som er i speilet. For at når du er i den alderen, du kommer aldri til å bli penere.
enn du er da, når du er 14-15 år. Men det er noe med at hormonene ser noe annet i speilet. Så jeg tenker at vi som samfunn driver med til og med kirurgi på unge, unge mennesker som er forvirret. Jeg forstår ikke at vi i Norge, som er et kunnskapssamfunn,
kan holde på på den måten. Og jeg mener at det er ikke... Ingen skal få den behandlingen. Og der er jeg veldig mye mer streng enn deg. Altså hverken barn eller voksne. Og hvis voksne absolutt vil ha en sånn behandling, så må de betale den for den selv. Og så må de legene og de folkene som gjør det, de får da ta støyten hvis de kommer tilbake. Og
Lurer på hvorfor kroppen ikke fungerer, seksualet ikke fungerer. Hvorfor de får alle de bivirkningene selvfølgelig som de får. Sånn at for meg, der er jeg bare, jeg blir ikke med på konseptet trans. Nei, det skjønner jeg jo. Den forståelsen av det. Jeg også tenker jo at barn...
Jeg tror vi skader flere barn enn vi hjelper i hvert fall med måten vi håndterer det på. Og jeg tror også det blir en slags konverteringsterapi av homofile barn, altså lesbiske og homofile barn, men også bare barn som ...
at en jente har et maskelig uttrykk, trenger ikke være lesbisk heller, men at man kan på en måte da tro også at man er transperson, eller har en kjønnsinkongruens, eller kan begynne å tenke at «Nei, jeg har ikke lyst til å komme i puberteten for dette, det er ubehagelig», ikke sant?
som handler om noe helt annet, ikke nødvendigvis traumer, for det var bare et eksempel på hva jeg tror kan være hos mange, men at det også er noe der da, at det er ubehagelig at kroppen endrer seg, og at man i stedet for å normalisere det, begynner å snakke om at ja, men kanskje du er motsatt kjønn da, hvis du ikke vil få pupper, ikke sant? At det liksom...
Men det er jo noe med det at det er jo også ubehagelig i tenårene når folk begynner å se på deg på en måte, altså på en seksuell måte, ikke sant? For når man begynner å bli kvinne, så blir man jo også, får man jo også blikk på seg, og andre begynner å flørte, og gjerne også i mitt tilfelle voksne, ikke sant? Som begynner å se på deg som et sånt seksobjekt. Ja.
hvor du ikke egentlig ønsker det, fordi du er fortsatt et barn, og hvor det blir ubehagelig. Det er mye som skjer. I stedet for å normalisere det at nå begynner du å bli kvinne, og det skjønner jeg at det er ubehagelig at menn begynner å se på deg, for eksempel, eller sånne ting, at det er litt sånn
å ha en aksept for at ja, puberteten er tøff for mange. Det er mye hormoner, det er mye følelser. Men man kommer seg gjennom det, og da trenger man støtte på veien i stedet for mer forvirring, mer usikkerhet knyttet til det. Det er veldig enkelt på skolen å lære seg at du kan være forelsket i noen av samme kjønn, eller begge kjønnene,
Eller motsatt kjønn. Det er et veldig enkelt konsept å forholde seg til, og da trenger man ikke å gjøre noe medisinsk i det hele tatt. Og det er ikke noen krise om man trodde man var bifil, og så var man ikke det likevel. Det er noe helt annet, og det er veldig enkelt for barn å forstå. Men det å skulle introdusere dem for kompliserte konsepter som de egentlig ikke burde trenge å forholde seg til,
Det kjenner jeg mer og mer at blir feil. Og så er det det med voksne. Det blir jo noe annet. Men la oss ta barn. Jeg har ikke barn. Men jeg tenker at hvis jeg hadde født et barn...
Det er ingenting i verden som kunne fått meg til å tro at det barnet var noe annet enn det jeg kjønner det faktisk hadde. Jeg tenker på hva slags foreldre er det som blir med på at ungen er feil. Eller at den kan være...
Nei, det er ikke en jente. Jeg tror egentlig det er en gutt, ja. Jeg vil kjempe for at den jenta skal få en type behandling som selvfølgelig ikke gjør den til gutt, men som liksom er en sånn imitasjon. Og da skal den jenta i deres øyne få det bedre. Altså, jeg tenker at det må være verdens verste foreldre å få tildelt for å si det på den måten.
Fordi at det er de i varetar, ikke sin egen unge. De blir med på å eksperimentere på ungen sin. De blir med på å forvirre den, og til og med kanskje gi den, bli med på at den skal få pubertetsblokker eller sånne ting. Før den ungen har noe som helst begrep om seksualitet, og det å være voksen, det å bli mann eller kvinne. Det er en sånn
Jeg tenker at man burde forske på de foreldrene som bidrar og blir med på at en unge skal inn i et sånt forløp. For det tror jeg er en spesiell type foreldre som kunne vært interessant å forske på. Jeg ser at mange av dere ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, klikk gjerne på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på podcast-plattformene. Jeg setter også pris på stjernevurderinger.
På YouTube har jeg opprøyd ut ulike spillelister hvor episoden er kategorisert inn i temaer, slik at dere kan få høre mer av det som opptar dere. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller Vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte!
Så er det jo sikkert noen foreldre også som egentlig tenker at dette er veldig rart, men som tror på fagpersoner, som sier at ja, vil du heller ha en
død sønn eller en levende datter på en måte. Det er jo noen som pusher dette veldig stert og at man stole på at disse legene og psykologene som fremmer dette har rett og at det faktisk er det beste for barna.
Men så har du jo også foreldre som kanskje ønsker oppmerksomhet selv også. Det finnes jo sånn type myndsjøsen by proxy. De foreldrene eksisterer jo. Og så er det jo vanskelig å vite hvem er hvem her, for jeg vil ikke på en måte si at alle foreldre som går med på det nødvendigvis er syke selv, men jeg tror absolutt de eksisterer, og at det ville vært interessant å se nærmere på da.
Men jeg tror det er veldig mange velmenende foreldre som hører på fagpersoner som sier at dette er nok det beste for barnet ditt.
Jeg synes også, bare hør på den setningen, vil du ha en levende sønn eller en død datter? Ja, som tar i seg typ da. Ja, men det er jo så emosjonell utpressing og så manipulativt som det går an å få bli. Det er ikke en måte å møte en foreldre.
eller et foreldrepar da, som har en unge som sliter. Nei. Ikke sant? Fordi at det er det man, du er jo psykolog, altså man skal jo prøve å finne ut av... Jeg har jo aldri sagt noe sånt. Nei, men man skal kartlegge, ikke sant? Familieforhold, er det skjedd noe i det siste, ikke sant? Alt det der som dere egentlig skal drive med da. Jeg synes jo bare det er helt, ja, jeg blir, jeg bare synes det er, jeg forstår, også jeg klarer heller ikke å forstå
Jeg har nok litt vanskelig for å forstå at foreldre kan bli med på det, for for meg er det bare instinktivt at ingen er trans. Barn får problemer av forskjellige årsaker, og de kan tro alt mulig. Det er om alle andre som de tror de er, så ser man på hva som har skjedd her. Hva er det som er rundt det barnet nå? Har det vært utsatt for noe?
Hvor er det moden for sin alder? Er det umoden? Man prøver å finne ut av hvem er den lille personen her, og hvordan skal vi forsøke å få den til å få det bedre ved å kartlegge og snakke og tilrettelegge. Sånn at det er... Jeg klarer ikke å forstå at noen kan tro noe sånn. Nei, det er sånn at det er vanskelig for deg å sette deg inn i. Ja, men hvis du har mitt utgangspunkt, jeg tenker også...
Jeg har jo barn rundt meg, og hvis jeg sitter og ser på det og tenker, dette er en sånn typisk unge, ikke sant? Og så skal plutselig den ungen komme og si at kanskje jeg er det andre kjønner, liksom. Som voksen, som foreldre, så er det bare sånn, ja, hvorfor tror du det? Da begynner man å spørre, da. Undersøke. Jeg vil jo aldri sagt ja, det er jo noe ja, kanskje du er det? Ikke sant? Det er en sånn, det ligger ikke for meg, og
Jeg forstår ikke logikken, jeg forstår ikke hvor de finner bevisene for at det er mulig. Men det eksisterer jo de som tror det er motsatt kjønn da. Ja, men de tror og tror noe. Nei, det er ikke et bevis. Barn kan tro veldig mye, og voksne kan tro mye. Det er tro. Men som samfunn så er vi nødt til å, særlig innenfor medisin og psykologi, da må vi forholde oss til det som vi faktisk vet at finnes og er. Og ikke...
Ikke bare kaste oss på en bølge, for jeg tenker på dette som en bølge. Vi har hatt bølger med andre ting før. Det er en bølge som er hardt finansiert og veldig promotert av regjeringer, av NGO'er. Men hvorfor tror du det da? Nei, det vet ikke jeg, for jeg synes det er så...
hva skal jeg si, absurd alt sammen. Det er jo mye leger som er med på dette her. Det er jo... Det må jeg si da. Det er kirurger som har lyst til å bruke barna, de friskeste kroppene, å bygge om. Det tror jeg du alltid vil finne. Å eksperimentere med så friske kropper og se om man kan få noe til å funke. Eller hvor likt man kan få noe.
Der tror jeg at det er mange kirurger som ikke har så veldig mye empati med objektet de skal gjøre kirurgi på. Jeg tror bare de synes det er spennende rent sånn faglig. Og så er det jo det at man har ikke ansvar for den pasienten alene. Noen har godkjent at den skal på operasjonsbordet.
Det tror jeg, altså det finnes folk som ikke bryr seg om pasienten i det hele tatt, bortsett fra inngrepet er spennende. Ja,
Ja, så har du jo fagmiljøer da, som mener at det er bra med pubertetsblokkere, og det at man kan få hormoner og sånne ting. Jeg aner jo ikke jeg heller hvorfor det er så utbredt, og hvorfor det promoteres så voldsomt over hele verden. Hvor fantastisk det er, og hvor gode resultater man får, og hvor bra disse menneskene får det. Ja.
Jeg synes jo det også er veldig interessant, for jeg tror ikke helt på det som promoteres, at man får det så mye bedre. Men kjenner du mange transpersoner da? Jeg har møtt veldig mange menn som har tatt operasjon, og også kvinner som har tatt operasjon. Jeg vil på ingen måte si at de er spesielt lykkelige.
Det de har formidlet til meg, det er at de får seg ikke kjæreste. De har store skader eller bivirkninger på grunn av inngrepene. De har det ikke spesielt bra. Flere av dem har en av tatt livet sitt. Et par andre har dødd ganske tidlig fordi de ikke klarte å ivareta seg selv.
Og jeg har møtt veldig mange foreldre som har barn som har blitt operert på. Og det er noe med at de er jo ikke i arbeid, mange av de. De bor hjemme hos foreldrene sine. Så de har hele livet er på en måte dreid kun om det her hormoner, få seg skjegg hvis du er jente, sånne ting. De fungerer ikke i samfunnet. De har ikke et arbeid. De
Hva kaller man det? Dårlig funksjonsnivå. Og det er jo sånn man ofte måler ting. Hva slags funksjonsnivå har de her? Jobber de med noe annet enn å snakke om trans? Det er jo selvfølgelig forskjell. Og noen er jo roligere enn andre. Og kanskje mer tilsynelatende har det greiere, men...
Jeg ser det jeg ser, og observerer det jeg observerer, og jeg stoler på det, og jeg tenker at jeg tror at det hadde vært andre måter å få deg til å ha det bedre på. Det er det jeg tror. Jeg har ingen... Det er ingenting i meg som kan forstå hvordan det å imitere noe annet
Fordi man får jo ikke det andre kjønns organer. Det er jo bare i det beste fall lookalike. Alt er jo bare en kjempestor, tåpelig imitasjon. Noen av dem er jo sånn de godtar. Jeg er jo sånn jeg bruker ikke. Hvis en mann sier kan du kalle meg henne, så gjør ikke jeg det. Fordi jeg vil være konsekvent.
og fordi at språk betyr noe. Og jeg gidder ikke late som om jeg tror at jeg er en mann. Det jeg ser er liksom en, hvis det er en mann som da identifiserer seg som kvinne, så ser jeg en mann. Og at jeg gidder ikke late som om noe annet. Og for meg så handler det om at jeg, jeg
ønsker å ha samme respekt for alle mennesker, og jeg ser på alle mennesker som om de er voksne, intelligente mennesker, og da snakker jeg om voksne. Og hvis jeg skal se på de som voksne, intelligente mennesker, så må jeg også kunne si det jeg tenker, det jeg ser, og det jeg observerer. Og for meg er det respekt. Å tenke at det stakars, uffa meg, jeg får bare kalle med det pronomenet. Det er egentlig en sånn at man syns syn på, eller liksom skal ta spesielt hensyn til, og da...
Det mener jeg at da har du ikke den respekten du egentlig skal ha for det mennesket, for det mennesket
Da forholder man seg. Det handler om å være ærlig og autentisk da. Det er autentisk ordet, men å bare snakke til det mennesket som alle andre mennesker, og forholde meg. Hvis du synes den grønnfargen er fin, og jeg ikke synes det, så sier jeg kanskje ikke helt din farge. Det mente jeg ikke. Men det er noen måter rett og slett, for meg er det det som er respekt. At jeg kan slappe av, og ikke tenke at herregud, nå faller du sammen hvis jeg sier noe.
Og hvis du gjør det, så tenker jeg da trenger du hjelp. Da trenger du hjelp. Da burde du få deg adekvat hjelp. Ikke sånn
dette her forferdige greiene som man blir møtt med. Jeg synes det er noe trist også. Det er jo mange som sier at man får det jo bedre hvis man slipper å gå gjennom puberteten, for da vil du kanskje ikke se så tydelig at det er en mann da, hvis du egentlig fortsatt er en gutt som får hormoner og sånne ting. Så er det mange som tenker at ja, men da vil man jo få det bedre, for da vil man jo se mer ut som det motsatt kjønn, sånn at folk ikke reagerer så stert på det. Ja.
Men jeg synes jo det er noe trist i å bli fratatt puberteten sin, nettopp fordi du blir også fratatt store deler av seksualiteten din. Fordi det er greit nok, ja, man kan jo få orgasmer før pubertet og sånn, det er sikkert mulig, det er jo noen som har forsket på disse tingene, eller de som har sex med barn og sånn vet jo det. Men det er jo likevel noe med at
Den er jo ikke en moden seksualitet, og hvis man ikke får puberteten sin, så vil jo ikke, hvis man skulle angre seg kjønnsorganet til for eksempel en gutt, det vil jo ikke vokse på en måte. Det vil ikke være noe
normal seksualitet når du skal begynne å gjøre disse medisinske inngrepene og sånt, så blir det faktisk også mer komplikasjoner hvis du har en barnepenis og ikke en voksenpenis og alt det der. Det tror jeg ikke man som barn skjønner da.
Så man kan jo ikke få et ordentlig informert samtykke. Det er jo 25-årsgrense for å få lov til å sterilisere seg. Fordi du vet ikke hva du takker ja til. Så det er jo også veldig trist, som du sier, at får man det egentlig bra? Har man det bra som samtidig?
en imitasjon av det motsatte kjønnene. Og hvordan er egentlig seksualiteten når du skifter på et eller annet vis? Jeg vet jo med meg selv, jeg er jo heterofil, og det ville jo vært feil for meg å bli sammen med en transmann.
For det er jo da en kvinne som har blitt en mann. Den har jo ikke blitt en mann. Nei, det er det som er. Fordi da tror jeg, hvis jeg skulle på et eller annet nivå ha blitt sammen med en kvinne, så tror jeg jeg hadde foretrukket en strap-on fremfor noe som skulle se ut som...
en penis på en måte da. Bare sånn meg personlig. Og jeg synes jo det er veldig trist for den transmannen, for den transmannen ville nok mest sannsynlig fått det bedre med en lesbisk kvinne enn med meg, som egentlig ønsker noe annet enn det den personen kan gi meg. Seksuelt da, på et vis. Og jeg tror det samme gjelder kanskje andre veien, at
De fleste menn som liker heterofile menn, ønsker jo at kjønnsorganet skal være cellerensende, og at man har den seksuelle kjemien på et eller annet vis. Man blir kanskje ikke, som du sier, du ender opp alene, heller enn hvis du hadde levd i et homofilt forhold. Ja, så er det jo...
Nei, det blir så komplisert, men jeg synes det er tyst. Det er ikke moralpanikk jeg kjenner på. Det er heller ikke hat jeg opplever eller føler på når jeg snakker om dette. Det er egentlig bare en genuin ønske om at alle skal ha det bra.
å bli lykkelige, å være fornøyd i kroppen sin, å ha en sunn seksualitet, være glad i seg selv, og ha det bra. Det er det eneste jeg ønsker for alle i dette samfunnet. Og det er ikke fordi jeg har noe mot noen av personene som opplever disse tingene de gjør. Det er genuin kjærlighet til alle mennesker, og spesielt til barn.
for jeg synes det er så vondt at vi skader så mange barn med den måten å få dem til å tenke at det er noe galt med kroppen sin, få dem til å tenke at det er noe galt med dem som mennesker som gjør at man må operere og endre på det de er født inn i verden med, for jeg tror virkelig at de får det dårligere
med den måten de håndterer det på. Fordi jeg tror det er noe i samfunnet som også er litt sykt ved at vi går med på dette her. Fordi det er så fundamentalt skadelig, tror jeg, og galt at vi ikke bare elsker alle barn akkurat som de er født inn i verden, på en måte. Og så er det noen som tror at de er født inn i verden feil.
Det kan godt hende det finnes noen tilfeller av det, men så utbredt som det vi tror det er nå, det er liksom så merkelig, og vi vet jo ...
Hvordan sosial smitte har foregått når det kommer til for eksempel spiseforstyrrelser, når det kommer til selvskading, selvmordsadferd. Det ser vi hvertfall blant jenter, hvor smittsomt det er, og hvorfor tenker vi, hvorfor er man ikke interessert til å se på, men kanskje dette også er litt det samme, at det er symptom på noe annet, og at man kan bli...
lurt inn i en eller annen tankegang som er skadelig da. Nei, men jeg tenker det er jo akkurat det at hvis det hadde vært plass til en mye større og mer ordentlig samtale om det her og som du viste veldig godt nå, og som jeg har forsøkt å si at det ligger veldig mye omsorg
i det perspektivet jeg har, i det perspektivet du har, som ikke nødvendigvis er helt like, men hensikten for meg i å presentere og si det jeg tenker om det her, er selvfølgelig ikke å være slem. Det er jo det samme som ditt, altså man ønsker jo det beste, og man ønsker det som er riktig. Og når man da, ikke sant,
Utifra mitt perspektiv, når jeg ser hvordan barn blir groma inn i dette, og sendt på transtoget, så synes jeg det er helt forferdelig. For mitt synspunkt på det er at man ødelegger de barna og gjør de til pasienter for resten av livet.
Noe som selvfølgelig ikke gjør at de blir lykkelig, og man gjør også seksuallivet deres utrolig komplisert. Så jeg tror det er jo det her narrativet om at alle som tenker noe annet enn foreningen Fri og de skjeve og de som kaller seg alle disse bokstavene,
er slemme å komme fra et stygt sted, det ødelegger samtalen. Jeg tror de aller fleste som er engasjert i det her, er det utifra en bekymring og en omsorg for hva det er vi driver med. Hvis du tror noe er
veldig galt, så blir man nødt til å si ifra. Eller mange blir da nødt til å si ifra. Og det er det vi forsøker på, uten at det betyr at vi vil noe vondt. Men jeg vet at mange synes det er vanskelig å forholde seg til, men jeg tror jo også at foreningen Fri og transaktivister, de mest aggressive, jeg tror de ved å få oss da
til å se ut som slemme mennesker, så slipper de å gå inn i mer kompliserte samtaler om det. Og jeg tror, jeg vet jo at de aller fleste mennesker, i hvert fall som jeg prater med, de har samme synspunkt som meg på det. Og det er også noe med at det her med hvis du skal gripe inn, hvis vi skal bare ta det med barnet ditt også, så handler det om at hvis du kødder med puberteten til barn, så blir de ikke modne mennesker.
Det er veldig vanskelig å være i verden uten å være moden, og klare å utvikle alt det du skal utvikle, som du gjør i puberteten. Hjerne og alt. Hvis du setter noen på vent, så vil de komme etter, som de kaller det å sette på vent i pubertetsspråket, så kommer de etter på sitt eget alderssyn. Det er jo sånn, vi fungerer ikke. Menneskekroppen, hvis du
rører vi noe, så påvirker det også andre ting. Hormoner påvirker jo alltid kroppen vår. Men ja, jeg tenker at det er på tide å anerkjenne at omsorgen ligger også i andre perspektiver enn dette her skjeve perspektivet.
Ja, jeg skjønner jo at du ikke ønsker noen noe vondt, det er jo ikke noe tvil om, ikke sant? Men det er jo så leit at du blir forhatt og sett på som en sånn hatefull person, egentlig fordi du har omsorg for disse barna. Og du har omsorg for skjeve, holdt jeg på å si, kanskje ikke bruker det begrepet, men har omsorg for alle som...
som har en sånn identitet, eller hva skal jeg si? Jeg tror bare også at et samfunn, vi må kunne snakke om alt, og vi må kunne bruke de ordene som er precise, og som er viktige for å få sagt akkurat det jeg vil si. Hvis vi som samfunn ikke kan holde en samtale og la folk bruke de ordene de vil,
Ikke sant? Når jeg ser at en mann er en mann. Jeg kaller ikke en transkvinne en transkvinne. Jeg sier at dette er en mann som erklærer seg som kvinne, for eksempel. Men jeg tror at vi som samfunn er ikke tjent med å ikke ta samtalen. Det har jo vært sånn i Norge og er egentlig litt sånn fortsatt. At vi i stedet for å ta samtalen og høre, gir plass til ulike perspektiver.
så sier man at det er de hatefulle, de må vi ikke gi plattform. De må vi liksom fortelle at er sånn og sånn og sånn. Og så er jo jeg, fordi jeg er lesbisk, så er det sånn at det er veldig, veldig viktig for det skjeve organisasjonene og miljøet å sette meg som eksempel, at dette skjer med lesbiske hvis dere forsøker
og stille spørsmål hvis dere ut av rekka går da skal du en gapestokk og så skal du på en måte fratasse alt mulig omdømme alt og det tenker jeg der tror jeg at transaktivisten og de skjæve og fri og alle disse organisasjonene jeg tror de har gått for langt jeg tror folk begynner å si at dette er jo ikke en måte å behandle folk på
Dette er ikke «la folk snakke», «la oss høre hva den personen har å si», «jeg vil ikke høre deg fortelle hva Toni Evion mener, jeg vil høre henne si det selv, og så kan jeg ta stilling til deg». Og da er det sånn, man må stole på at folk klarer å tenke selv. Det er en voksen intelligent i mennesker, de aller fleste er det. De må tenke selv, man må lære å tenke, rett og slett, gjennom å høre ulike perspektiver. Du lærer ikke å tenke hvis du bare hører ett narrativ.
Og som sånn samfunn, hvis vi skal klare å fungere sammen, så må hver og en av oss få lov til å finne ut av hvor er det jeg står i dette temaet, i denne saken.
Og så kan man bryne seg, og krangle seg, buste av fyker, og gjerne også være ganske frisk i språket. Og jeg mener jo også at man må, som kvinner, så må man sette grenser, og kalle en pervo for en pervo, hvis man mener det. Og si fra at nå er det nok. Du skal ikke inn i det rommet her, hvor det er nakne jenter. Hold deg unna. Hvis du respekterer jenter, så holder du deg unna. Og de aller fleste menn,
holder seg unna rom hvor kvinner og jenter er nakne. Og de som absolutt vil inn dit, det bare sier jeg veldig tydelig, det er de siste vi vil ha inn dit. Og hvis du har dysfori, så vil du i hvert fall ikke inn i et rom hvor mann er naken sammen. Så det er liksom, jeg tenker, det å få alle disse perspektivene på bordet, snakke sammen, min side, for å kalle det det, selv om det er ulike meninger også der, vil veldig gjerne ta den samtalen.
Og jeg er ikke redd for hva folk vil tenke hvis de får høre det. Men jeg opplever, og det tror jeg de fleste har opplevd, at den andre siden, og det gjelder også politikerne våre, som er de som er ansvarlige for at vi har havnet her, det er de som finansierer alle disse organisasjonene og har innført kjønnsidentitet i lovgivningen.
Den siden vil ikke slippe oss til. Og jeg tenker at det sier egentlig alt. Vi har logikk. Vi har argumenter. Det er common sense. Det andre er, som Anne Kallvik sier, det er en form for religion. Og det er lov å tro. Man kan tro på hva som helst. Du kan ikke tvinge andre inn i din tro. Og tro skal ikke inn i lovverket på den måten som kjønnsidentitet har kommet inn i lovverket.
Jeg tror, jeg bare vet av å sitte på podcastet med deg eller med Asbjørn Ness, at jeg får så mange positive tilbakemeldinger. Og det er fordi at dere er frie mennesker. Dere gir folk tid til å snakke. Dere stoler på at folk der ute kan tenke, kan høre. Sitter sammen og sier, ja, litt enig i det, litt uenig i det. Nei, men Gud, det var rart. De kan si hva de vil, på en måte. Men at det er noe med at la folk få lov til å høre
andre snakke og presentere selv det de mener, da tror jeg at vi alle sammen blir klokere. Helt enig. Det er jo litt det jeg vil nå med podcasten min, at man skal...
Få lov til å snakke ut, uten å bli avbrutt hele tiden, og hvor folk kan tenke selv om det virker logisk, fornuftig det du sier, og hvis man ikke syns det, så er jo det helt greit, men da har man i hvert fall hørt etter da. For det er jo noe med det, hvis du velger å, nei, det er en hatepulverperson, så det perspektivet er ikke interessert å høre på, så vil du jo ikke få et opplyst samfunn, du vil jo ikke få...
argumenter fra begge sider, slik at du selv kan gjøre det opp en informert mening om noe. Det er det som jeg synes er litt sånn skremmende i dagens samfunn, at det er noen som bare ikke slipper til. Det er ikke akseptert, for det er ikke del av konsensus. Og da er jo ikke folk opplyst heller om hva mener egentlig
de lesbene da, som er terfs, for eksempel, hva er det egentlig de sier, og hvorfor sier de det de sier, du får bare høre at nei, det er bare hatefulle personer som ikke er inkluderende og har moralpanikk og alt mulig sånn som jeg også blir jeg blir jo
Det er jo folk som tror det, og meg, og tror jeg er kjempereligus, og at jeg har helt andre motiver for å slippe til stemmer som din, for eksempel, enn det jeg egentlig har. Men det som er positivt er jo at vi blir jo sett på som farlige. Jeg og Olas Bjørnes og Wolfgang E. og andre som slipper til. Alle, fordi...
det er farlig for samfunnsdebatten å høre på alle, på et eller annet vis. Det er jo helt absurd. Jeg tenker jo det er jo motsatt. Hvis vi har et demokrati, så må alle stemmer bli hørt, og så kan man gjøre seg opp en egen mening. Og selvfølgelig er det liksom at
alle nødvendigvis skal slippe til i podcasten min, for jeg ønsker jo at vi skal få et godt samfunn og et bedre samfunn. Jeg ønsker at barna som vokser opp nå skal ha det bra i Norge og i det samfunnet vi nå er en del av. Og jeg tror at åpne samtaler hvor vi slipper til alle perspektiver vil bidra til et bedre samfunn da, i summe.
Og så er det jo litt sånn, jeg opplever jo også at det er unødvendig å invitere de som får plass alle andre steder, for det vet jo folk hva mener, ikke sant?
Mens veldig mange vet jo ikke hva du mener. De får bare et inntrykk av hva du mener via folk som mener at du ikke bør få slippe til fordi du er en hatfull, grusom person, Tonje. Og det er jo egentlig veldig, veldig trist. Ja, men jeg tenker også at folk må vokse opp. Fordi det å høre på sladder, og det å høre...
Jeg er litt sånn at hvis noen sier at den personen er sånn, sånn, sånn. Det første jeg gjør er å google. Og så finner jeg ut og leser hva den har sagt. Jeg undersøker selv. Veldig ofte blir jeg en helt annen oppfatning enn det omdømme som blir skapt av den personen. Det er verdens verste sladreskjæring som får lov til å regjere hvis du bare skal lytte til det andre sier om andre.
Det er vel litt også det her med at man må møte folk, tredimensionale mennesker. Vi kan ikke bare sitte på sosiale medier og taste. En gang du møter folk og snakker med dem, så opplever du annerledes enn når du leser hva de skriver. Det er som om du liker det de skriver, men det er annerledes å møte folk.
Jeg tror at vi må mer tilbake til disse her møteplassene. Da snakker jeg ikke bare om for lesbisk og sånne ting, men det å faktisk ha det møtesdiskutere, krangle, ta en øl eller to, og klemme på hverandre når man går hjem. Å leve med at vi kommer til å mene forskjellig. Det går helt fint. Men jeg tror at
Et samfunn der man angir folk, sånn som man driver på nå, kontakter arbeidsgiver, der man sier at disse menneskene kan ikke få en plattform. Det er et splittende samfunn, og det er en politikk som er splittende. Og politikere skal ikke splitte befolkningen, de skal prøve å samle den. Vi mennesker trenger fellesskap. Det finnes jo folk som har meninger som jeg synes er dypt bekymringsfullt,
Men jeg velger å snakke med dem, og prøve å ha samtale, og prøve å forstå hvor det kommer fra. Hva er det her for noe? Og jeg tror jo at det er... Du bygger ikke bedre mennesker av å kalle dem incels, eller at de blir isolert og ikke får være med. Tvert imot, det er sånn man får...
Særlig hos menn kan man da vekke en aggressivitet som kan komme til å slå seg ut som et terrorangrep eller som noe annet. Jeg tror selv folk som har ekstreme ... Hva skal jeg si? Det kan være at de mener at en ras er bedre enn en annen, eller at alle kvinner er tilbake på kjøkkenbenken og sånne ting. Det eneste måten som hjelper
I forhold til sånne meninger, det er å prøve å samtale med dem. Og forholde seg til dem som helt vanlige mennesker. Voksne, intelligente mennesker. Da kan den personen gå derfra, og vi har hatt en samtale, i stedet for at jeg sier du din jævla nazist, eller du din et eller annet sånt. Det har ikke noe for seg. Det bygger ikke noe godt. Det er
Tvertimot så bidrar det til å skape utenforskap og isolasjon og aggresjon mot både samfunn, politikere og systemet vårt. Jeg forstår ikke hvordan noen tror at det er lønnsomt for samfunnet å stenge noen ute fra samtalen. Samtalen er det vi mennesker, det er det mest civiliserte vi kan ha. For meg er det bare helt opp ned.
Ja, det forutsetter jo at man stiller litt kritiske spørsmål, som ikke alltid er like flink til. Men ja, det er jo det. Det er jo i meningsbrytning at meninger skapes og endres. Det er jo mange ting jeg har endret mening om etter at jeg har lyttet til ulike perspektiver på ting, hørt ting fra ulike sider.
for å danne meg en egen forståelse og mening av det. Men jeg tror i dagens samfunn så tror jeg at mye av problemet også handler om at man identifiserer seg veldig med meningene sine. At det også blir en del av identiteten, og da er det veldig vanskelig noen ganger å endre mening. Fordi det er som om jeg ikke er den personen jeg er lenger, og har min personlighet. Det er jo et problem det også. Man tenker at «Åja, men jeg mener dette, og det er en viktig del av min identitet som menneske».
Og da blir det jo veldig skummelt å skulle rokke ved det, og høre på noen andre som har noen andre synspunkter på det. For da er det sånn, åja, da må jeg endre meg. Du må jo bare endre meningsvilje. Jeg vet jo det. Jeg forstår ikke det med identitet. Min personlighet er litt sånn, jeg er tunn i å ha den og den måten å snakke på. Jeg har den og den måten å flørte på, eller ta kontakt med folk på. Ja.
Ikke sant? Personligheten er liksom veldig stor. Den er unik. Ingen er meg. Det er bare jeg. Sånn at, og det er måten min... Men det er noen gruppeidentitet på et eller annet vis da, ikke sant? At jeg tenker at, ja, men jeg er en sånn person.
og jeg er en god person, og jeg mener dette, og da, ja, men skjønner du? Nei, altså, jeg går aldri rundt og tenker på at jeg er en god person, ikke sant? Nei, men det er jo noen som gjør det. Jeg tenker ikke på deg, og jeg tenker ikke på meg, for jeg endrer jo mening hele tiden, og vet at jeg fortsatt er meg.
Men det er noe med det at noen setter meg i bås som en sånn type person på grunn av meningen mine, men jeg tror også at en del setter seg selv i bås som en sånn type person på grunn av meningene sine. Og hvis det blir utfordret, så er det som om det utfordrer noe grunnleggende i de, og ikke bare en mening de har. Skjønner litt hva jeg mener? Man identifiserer seg veldig med en mening, og at det er nesten skummelt å skulle endre på det, for da er det som om man endrer på noe i seg selv, men man gjør jo ikke det i praksis. Jeg tror det er bare mange som har
har en sånn frykt, ikke sant, som handler om gruppeidentitet på et eller annet vis da, som jeg ikke tror er sunt i det hele tatt. Nei, og nå snakker du med en som er livredd for å, hva skal jeg si?
Dette her med flokken. For meg er jo flokken like mobben, i verste fall. Så jeg har nok alltid vært en outsider. Selv om jeg kan følge tilhørighet til lesbisk og homofile miljøer, sånn som det var, eller til andre grupper, så er det aldri sånn at jeg identifiserer meg med det. Og så er min...
Også bare opplevelser og erfaring fra barn, der barn er slemme hverandre. Hvis voksne ikke er der og lærer dem at du skal ikke mobbe folk med rødt hår og fregner, eller gutter som er tjukke, eller en jente som har foreldre som gjør at hun kommer med skittende klær på skolen fordi at de sliter med rus eller sånne ting,
Det er om at barn er nådeløse med hverandre, sånn at vi mennesker er ikke født snille. Vi kultiveres gjennom skole, gjennom samfunn. Og hvis vi skal kultiveres på en god måte, så må folk få lov til å komme med sine perspektiver. Og som du sier, mening må møtes med mening. Og så må folk få lov til å komme til sine konklusjoner.
Og etter hvert som man møter andre, så vil man flytte på de, som du sier, uten at det rokker ved en følelse av et «jeg». Og plutselig er det en som sier en mening på en måte som gjør at det åpner seg. Vi har jo forskjellige måter å ta imot.
argumentasjon på det er spesielt en jeg snakker med som bare har en sånn måte å snakke og argumentere på som gjør at hjernen går sånn i stedet for at den går sånn
Man må jo finne de folkene selv som gjør at man... For vi er jo født nysgjerrig, ikke sant? Og vi må ikke miste den nysgjerrigheten. Hvis det er sånn at man plutselig finner et gen eller en sak inni hodet, et eller annet som sier at... Eller at en eller annen årsak til at det er et hormonnivå i noen personer som gjør at de blir forvirret...
Så lenge det er vitenskap, så lenge det er bevis, så skal jeg være den første til å si ok, men det godtar jeg. Men kommer beviset. Men det er litt sånn, ja, jeg tror tilbake til samtalen og det å
Det er slitsomt og irriterende når folk har en mening hvor de ikke forstår det du sier, eller de forstår ikke det perspektivet. Men det er også derfor vi har forskjellige partier. I hvert fall før var det sånn at man har forskjellige ideer om hvordan samfunnet skal bli bra. Og hvis vi bare hadde hatt ett parti...
så hadde ikke det. Vi vet godt hvordan det går. Ja, det er jo en sånn du vil heller ikke ha. Ja, det er jo veldig viktig det du sier der. Fordi det er noe som ofte gjør at samtalen låses, opplever jeg da, og det er bruk av noen sånne ord. Jeg merket det veldig under pandemien og sånt, at
Hvis du sa noen ting, så ble du med en gang satt i bås som en konspirasjonsteoretiker. Og da var samtalen over. Åja, du er en sånn person, ja. Ok, du er dum som tror på ville ideer. Da gidder jeg ikke å snakke mer med deg. Ikke sant? Og det kunne være, bare jeg nevnte World Economic Forum. Ikke sant? Å nei, da er du en sånn konspirasjonsteoretiker. Og det er jo litt sånn interessant at noen ord trigger noen til å
Bare ikke høre på noe av det du sier, da. Det synes jeg er veldig interessant. At det er litt sånn, åja, du er en sånn anti-veksler, du, ja. Ok, men da kan jeg ikke høre på noe av det du sier, da. Eller et eller annet. Men det er fryktelig kjedelig. Det er jo de som kommer og sier du er konspirasjonstyretiker, eller du er sånn. Det er jo de som stopper samtalen. Og det er hva slags tilfredsstillelse får de av å bare...
av å putte folk i en sånn boks, en sånn kategori, liksom. Du er ikke tilregnelig, egentlig. Det er en sånn, og jeg tenker at den, altså... Men det er jo skapt litt av samfunnet vårt, opplever jeg da, ikke sant? Det er jo... Hvem er tjent med at man ikke snakker om ting? Hvem er tjent med at man ikke kan utfordre etablerte sannheter? Det er jo...
Hvorfor kan vi ikke snakke om alt? Hvorfor... Ja, jeg synes det er veldig interessant. Jeg skal ikke nødvendigvis begynne å spekulere i ting her nå. Nei, men det handler jo om å lære å tenke. Og hvis du skal lære å tenke, så må du også kunne bli med på andres... Du må kunne vandre inn i andres retning og tro i deres mening, i deres logikk. Og du trenger ikke være enig, men det er også veldig ofte hvis man bare liksom...
gidder å holde samtalen, så er det noe som lander etter hvert. Det trenger ikke være på noen annen måte enn at...
ok, nå forstår jeg litt logikken din, jeg skjønner litt hvor du kommer fra på en eller annen måte, i en sånn søylig sånn. Ja, så forstår jeg det bedre, liksom hvorfor menneskene... Og det er logikk der, og det er sånn at man trenger ikke være enig, men for meg handler det om, det er jo ikke noe mål at man skal bli enig heller i et samfunn hvor det er liksom fem millioner mennesker, det går ikke. Det er jo nettopp uenighetsfellesskapet som gjør at, og disse gnissningene, og det kan godt være litt temperatur på det, det er ikke jeg noe redd for, jeg tror liksom det er godt, altså folk har rett til å bli sint,
Jeg mener jo også at unge lesbiske spesielt har rett til å bli sint når det blir sett på som ekskluderende for lesbiske å ikke inkludere menn som erklærer seg som lesbiske på for eksempel klubber for lesbiske. De har rett til å bli sinte, de har rett til å bli rasende, og de har rett til å peke på politikerne og si hva er det dere driver med egentlig? Hvorfor gjør dere det her?
og adressere det. Vi vil være unge. Vi vil ha det gøy sammen med andre lesbiske. Ikke lesbiske menn. For det finnes ikke. Jeg tror jo nå at nå har jeg vært i det her faktisk i ti år. Jeg startet den samtalen om kjønn i 2017 faktisk som spaltist i Dagebladet.
Og jeg opplever at det er et helt annet, veldig mange flere som har oppdaget at her er det noe som er skikkelig gærent, ikke bare i forhold til kjønnversus i kjønnsidentitet-tematikken, men også om for hvordan det her forskjellige narrativ blir presentert i pressen og blant politikere, sånn at det er en helt, helt annen situasjon. Og jeg tenker at det nå, jeg er egentlig litt sånn fascinert over
Stortinget, altså de politikerne på Stortinget, det virker liksom som om de enten så har de ikke kontakt med vanlige folk, enten så snakker de bare med kolleger, og en sånn indre sirkel, eller så er det en sånn bevisst på at vi skal ikke høre på det folk, altså folks bekymring bryr vi oss ikke om. De ignorerer det. Fordi at det er, du skal være ganske åndsvakk for å ikke ha fått med deg veldig mye relevant kritikk,
som har et sånt faglig grunnlag, og saklig grunnlag. Hvis de ikke har fått med seg det, så tenker jeg at da har det ingenting på Stortinget å gjøre. Så jeg er litt spent på når politikere skal begynne, særlig de på Stortinget, skal begynne å forstå at vi er faktisk nødt til å høre på det folk sier. Vi er nødt til å forstå hvorfor de er sinte. Hva med politikken vår er det de reagerer på?
Det er også sånn det her med hets i kommentarfelt på politikere. Det er noe med hvorfor er folk sinte? Jeg tror ikke folk bare går rundt og er sinte, og selv om det er et lite antall som man sier og sånne ting, så det finnes gode grunner i at folk
mister tilliten til politikere og til at de blir sinte og til slutt så opplever de at det nytter jo ikke uansett hva man gjør og da blir det sånn faen ta deg helvete faen liksom at det er en sånn det er en menneskelig reaksjon men jeg tenker at det er politikeres oppgave å lytte til befolkningen og da også den befolkningen den delen av befolkningen som ikke nødvendigvis er helt sånn halleluja på det den politikken de hører
Ja, jeg tenker jo det at når det er veldig mange som har sintet på det, så kanskje man skal også gå litt i seg selv og undre seg litt på hva er det jeg gjør, og hva er det jeg trigger i andre? Hva er det som skjer her? Er det...
Ja, er det noe jeg kan si og gjøre på en bedre måte, tenker jeg at politikere også burde tenke når de får veldig mye kritikk. Og ikke tenke at det er noen som skaper politikerfrakt i samfunnet, og at det er farlig, og de skal vi stoppe. Det er noen ganger jeg har forstått, det er fordi folk ikke har skjønt hvor fantastisk politikk vi har. Og nå skal vi... Nå skal vi...
lære opp befolkningen i hvordan man skal forstå verden og samfunnet vårt. Det er folk som ikke forstår hvor fantastiske vi er, og hvor kloke vi er, og vi vet best. Det er litt sånn inntrykk jeg får noen ganger, at det er litt sånn, nei, men da har de bare ikke skjønt. Det er ikke det at det er noe galt med hva jeg sier eller gjør, eller vår politikk. Og det synes jeg er veldig fascinerende også, at man ikke liksom
Ja, man kan tenke litt på befolkningen, at de kan ta feil, og du som politiker har rett, men så går det også an å tenke litt over om man selv kan ta feil. Ja, jeg har veldig tillit til den norske befolkningen. Jeg er en veldig tolerant befolkning.
Vi har egentlig hatt alle forutsetninger i forhold til skole, gratis skole, utdannelse, veldig godt system. Så jeg tror at når politikere går ut og sier at befolkningen blir mindre og mindre tolerant,
så tror ikke jeg på det. Jeg tror de da kaller det de kaller mindre og mindre tolerant, det er at folk har mistet tilliten, og de er sinte. For de opplever at de blir utsatte for en politikk, og får liksom samfunnsendringer som de selv ikke erfarer er til det beste for dem.
Og hvis politikere kaller det intoleranse, så vet ikke hva intoleranse er. Og jeg tror også den måten å presentere den norske befolkningen på er veldig feil, rett og slett. Min erfaring er, og jeg har vært mye rart, at den norske befolkningen er en ganske grei og tolerant og
Ja, vennlig sinne folk, rett og slett. Og det hadde vært fint om politikerne også kanskje kunne få det inntrykket, og jeg vet ikke hva som skal til for at de skal få det, men kanskje de må litt ut av partipolitikken og bare snakke med folk, og også snakke med de som de har fått høre er de verste menneskene.
på jorda omtrent. Ja, vi burde snakke med deg, Tonja. Vi burde snakke med mange, tenker jeg. Absolutt, absolutt. Nei, men nå har vi jo snakket en stund igjen da. Det har vært veldig fint å snakke med deg i dag og få høre hvordan ting står her nå i hva skal jeg si? I terf. I terfleieren. Det har vært veldig fint for meg også. Det er alltid hyggelig å komme hit.
Og jeg synes det podcasten din og disse andre, Ola Asbjørns podcast, de raser jo opp. Folk har lyst til dere. Det er et behov der ute som dere skjønner. Og
gir et svar på, og det er jeg veldig glad for. Uansett om hva det blir kalt. Folk kommer mer og mer. Ja, det er jo, vi demokratiserer jo på en måte samtalen, altså det er jo litt sånn folk er interessert i å høre det, og det er jo veldig spesielt også når politikere synes at det er et problem. For jeg tenker litt at ja, ja, hvis folk er interessert i å høre på oss, så er det kanskje grunn til det. Og det er kanskje ikke oss det er noe galt med, vi som faktisk tar disse samtalene.
Men ja, tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje. Takk for at jeg fikk komme.