Massive Moscow Strikes & Why 2027 Could Force Putin To Negotiate. Guest: Fabian Hoffmann
Fabian Hoffmann gjest i Ukrainapodden om rekordstor ukrainsk droneangrep mot Moskva, oljelagre, ukrainske ballistiske missiler (FP-7/FP-9), Flamingo, russiske jetdrevne Geran-droner, vansker med å treffe mobile avskyvere og broer, samt utsikter for forhandlinger rundt 2027.
00:00
Angrepet mot Moskva med 679 droner illustrerer en økende trussel og utvikling i moderne krigføring for både Ukraina og Russland.
12:24
Ukraine invests heavily in long-range drones, highlighting the financial challenges of warfare despite their relatively low individual costs.
17:54
Ukraina står overfor betydelige utfordringer i ballistisk missilforsvar og utvikling, men arbeider aktivt med nye kapabiliteter som FP7 og FP9.
45:49
Droneteknologi og angrep på infrastruktur skaper kompliserte utfordringer for Ukraina i krigen mot Russland.
53:17
Podcastsegmentet diskuterer Ukrainas kamp mot Russland og mulige forhandlingsvinduer for å avslutte krigen innen 2027.
Transkript
Nevnt i episoden
Fabian Hoffmann
Gjest, seniorforsker ved Norwegian Institute for Defence Studies, har nylig fullført PhD.
Moskva
Rammet av et av de største ukrainske droneangrepene i krigen hittil.
Ukraina
Utfører dype angrep mot russisk infrastruktur; utvikler ballistiske missiler.
Russland
Angriper ukrainsk infrastruktur med jetdrevne Geran-droner; økonomi under press.
Kyiv Independent
Nyhetskilde sitert om pris per drone.
Kyiv
Broer angrepet av russiske droner; vurderer pontongbroer over Dnipro.
Saporizjzja
Bro angrepet av russisk jetdrevet drone.
Dnipro
Elv; broer over den er strategiske mål.
Antonovskybroen
Eksempel på hvor vanskelig det er å ta ut en bro.
Kongsberg Gruppen
Norsk forsvarsindustri involvert i prosjekt Freya.
Freya
Europeisk/ukrainsk ballistisk missilforsvarsprosjekt med flere industripartnere.
FP-7
Ukrainsk ballistisk missil, rekkevidde 200–300 km, fortsatt tidlig i utviklingen.
FP-9
Større variant av FP-7 med lengre rekkevidde og større stridshode.
Flamingo
Ukrainsk kryssermissil effektiv mot oljefasiliteter pga. brannvirkning.
Geran
Russiske Shahed-droner, nå med jetmotorer og dermed vanskeligere å stanse.
Kh-101
Russisk kryssermissil nevnt som sammenligning for motorteknologi.
Zelenskyj
Ukrainsk president; kunngjorde første bruk av ukrainsk ballistisk missil.
Sergej Flash
Zelenskyjs dronerådgiver; teori om russiske lanseringsstasjoner i Kyiv.
SBU
Ukrainsk sikkerhetstjeneste, bygning angrepet av russiske droner.
Nord-Korea
Ballistiske missiler brukt mot Ukraina; presisjon forbedret med russisk hjelp.
Iran
Nevnt som produsent av offensive kapabiliteter; missilkrig-eksempelet.
USA
Prioriterer egne missilforsvarsbehov; Europa må diversifisere.
Lockheed
En av få produsenter av ballistisk missilforsvar.
MBDA
Fransk-italiensk produsent av SAMP/T luftforsvar.
Patriot
Amerikansk luftvernssystem nevnt blant få kapable systemer.
Norwegian Institute for Defence Studies
Hoffmanns arbeidsgiver, ukrainsk program.
Mildly Alarmed
Hoffmanns podkast med bl.a. Anastassia Lapatina og Mia Ålander.
Ukrainapodden
Podkasten der samtalen finner sted.
Deltakere
host
Vert (Ukrainapodden)
guest
Fabian Hoffmann
Sponsorer
TV 2 Play
Poeng
Vi har inntatt et stadium av krig der sårbarheten overfor deep strike-kapabiliteter øker på begge sider.
Fabian Hoffmann beskriver en grunnleggende dynamikk i moderne krig: både Ukraina og Russland kan påføre hverandre betydelig skade.
Det er ikke lenger et spørsmål om man kan vinne en kjernekrig – konvensjonelle langdistansevåpen skaper en ny form for gjensidig avskrekking.
Kjernepunktet i Hoffmanns doktorgrad: spredning av konvensjonelle deep strike-våpen muliggjør avskrekkingsdynamikk lik «mutual assured destruction», men med lavere terskel for bruk.
Å skyte ned en ballistisk missil er som å stoppe en kule ved å skyte en annen kule mot den – med det til at begge kan manøvrere.
Berømt analogi fra podkasten som illustrerer hvor ekstremt vanskelig ballistisk missilforsvar er.
Du kan drepe meg, men jeg kan drepe deg også.
Beskriver Ukrainas strategi: siden de ikke kan stanse alle russiske angrep, slår de tilbake mot russiske mål.
Offensiv er ofte den beste forsvarsstrategien, fordi missilforsvar er prohibitivt kostbart og teknisk vanskelig.
Poeng om hvorfor stater satser på angrepskapasitet fremfor forsvarskupler.
Krig er ekstremt dyrt, selv med «billige» droner – tusenvis av droner til 50 000 dollar stykket utgjør enorme summer.
Viktig nyansering av narrativet om billige droner: salvos er fortsatt kapitalintensive.
Ukraina og Russland er nå to meget gode på å forbedre seg av hverandre.
Oppsummerer at begge sider læres opp og tilpasser seg gjennom krigens gang.
Det finnes ingen finishlinje i sikte – slutten kan metaforisk beskrives som en fjelltopp som også kan bevege seg lenger tilbake.
Metafor for usikkerheten rundt når krigen slutter, samtidig som det nå finnes en vei mot slutt.
Påstander
Russiske myndigheter hevder at nattens angrep mot Moskva-regionen var ett av de største, eller det største, så langt i krigen, med 679 nedskutte droner.
Angitt som russisk påstand; tallet kan ikke uavhengig verifiseres og kan være overdrevet ifølge gjesten.
Det eneste bekreftede treffet i angrepet skal i første omgang være et oljelager utenfor Moskva, lokalisert rundt 35 km fra Kreml.
Gjestens vurdering basert på informasjon tilgjengelig samme morgen; kan endres etter hvert.
Moskva er sannsynligvis den mest luftforsvarsbeskyttede byen i verden akkurat nå.
Ekspertvurdering, men uttrykt som faktum.
Langdistanse-droner har stor radartverrsnitt og er relativt lette å forsvar seg mot, men en ladning på 50–100 kg er nok til å ødelegge myke mål som oljelagre.
Teknisk påstand fra gjesten.
Moskva-raffineriet ligger rundt 20 km fra Kreml, og nattens treff var et annet anlegg – et oljelager knyttet til flyplassinfrastruktur gjennom rørledninger.
Avklaring av to ulike anlegg i Moskva-regionen.
Ukraina skal ha investert over 13 milliarder amerikanske dollar i langdistanse-droner.
Gjesten presiserer at han ikke har tallene perfekt i hodet; usikkerhet uttrykt.
En langdistanse-droner kan koste rundt 50 000 dollar per enhet, en størrelsesorden billigere enn tradisjonelle krysser- eller ballistiske missiler.
Omtrentlig tall gitt av gjesten («finger in the air»).
USA har problemer med å produsere nok missilforsvars-interseptorer, ikke på grunn av penger, men på grunn av produksjonskapasitet.
Referert med henvisning til situasjonen rundt Irak/Midtøsten.
Mot eldre kryssermissiler er kostnadsforholdet mellom forsvar og angrep omtrent 1:1 til 1:1,5, mens ballistisk missilforsvar blir prohibitivt kostbart.
Eksempel: ukrainske interceptordroner mot Shahed-droner kunne skyte ned billigere enn produksjonskostnaden.
Russiske konvensjonelle ballistiske missiler avfyres fra mobile transporter-erettor-lanserere som står stille i 10–20 minutter ved avfyringspunktet.
Beskriver det smale angrepsvinduet for å jakte på slike lanserere.
Det russiske Iskander-systemet har en rekkevidde på rundt 500 km, noe som tvinger lanserere relativt nær frontlinjen.
Teknisk detalj fra gjesten.
Gjestens beste anslag er at Russland produserer rundt 10 mobile ballistiske lanserere i året, kanskje i lavere hundre-tall som maksimum.
Uttrykt som anslag med usikkerhet.
Zelenskyj har sagt at Ukraina for første gang har brukt et ballistisk missil (FP-7) i krigen.
Referert uttalelse; detaljer om bruk og treff er ukjente.
FP-7 har en rekkevidde på 200–300 km, og FP-9 er en større variant med lengre rekkevidde og større stridshode.
Basert på det som er offentlig kjent ifølge gjesten.
Nordkoreanske ballistiske missiler hadde opprinnelig svær unøyaktighet da de ble brukt mot Ukraina, men har blitt betydelig mer treffsikre, delvis med russisk hjelp.
Gjestens vurdering av utviklingen over tid.
Ukraina var en betydelig del av det sovjetiske ballistiske missilprogrammet, men har lite gjenværende erfaring med ballistisk missilteknologi i dag.
Historisk påstand med vurdering av kunnskapsoverføring.
Flamingo-missilet har en rekkevidde på opptil 3000 km og bærer mye ubrent drivstoff som skaper brannskader ved treff på fasiliteter.
Teknisk begrunnelse for hvorfor Flamingo er effektiv mot industrielle anlegg.
Russland har utviklet jetdrevne versjoner av Geran/Shahed-droner (bl.a. med motorer importert fra Kina som dual-use-varer), noe som gjør dem raskere og vanskeligere å interceptions med langsomme interceptordroner.
Transkribert som «Garand 4/5», «S8000», «Banderol» – trolig Geran-4/5, S-8000 og Banderol.
Ukraina brukte store ressurser, inkludert flere HIMARS-raketter, på Antonovskij-broen under Kherson-offensiven høsten 2022 før den ble tatt ut av bruk uten å kollapse.
Historisk referanse for hvor vanskelig det er å ødelegge broer.
Russiske angrep på broer i Kyiv og en bro i Zaporizjzja skader strukturell integritet over tid selv om broene ikke faller sammen umiddelbart.
Gjestens tekniske vurdering av kumulativ skade.
Det vurderes å sette opp pontongbroer over Dnipro i Kyiv, og det har også blitt diskutert å grave tunnel under elven.
Referert som ukrainske planer/vurderinger.
Rostyslav («Sari Flash»? – rådgiver for Zelenskyj på droneteknologi) hevder at Russland bruker hemmelige utskytningsstasjoner i Kyiv til å styre Geran/Shahed-droner, inkludert angrepene på SBU-bygningen og broen.
Referert påstand fra en rådgiver; navnet i transkriptet («Sari Flash») er trolig Fei-Flavien «Flash», uavklart.
Fabian Hoffmann sier at han allerede i 2022 sa på Twitter at det ikke ville være noen vindu for å slutte krigen før slutten av 2026.
Selvbeskrivelse; kan verifiseres mot Twitter-historikk.
Gjesten ser mulige forhandlingsvinduer i 2027, og at krigen kan slutte det året eller året etter, avhengig av om Russland trer bort fra maksimale krav.
Fremtidsretting/vurdering, ikke fakta om fremtiden.
Gjesten sammenligner krigen i Ukraina med Iran–Irak-krigen (1982–1988), som varte over seks år og på makronivå hadde lignende dynamikker med ballistiske missiler.
Historisk sammenligning.
Fabian Hoffmann jobber som seniorforsker ved Norwegian Institute for Defence Studies i det ukrainske programmet, har nylig fullført sin Ph.D., og lager podcasten «Mildly Alarmed» sammen med blant andre Kajsa/Karne Anna Egen, Anastasia Lapatina og Mia Ålander.
Introdusert av programleder; podcasten utgis omtrent ukentlig. Navn kan være feiltranskribert.
Den nye sesongen av «Spillet» på TV 2 Play lanseres 9. oktober.
Reklameuttalelse i transkriptets innledning.
Laster
Mer kynisme. Nå skal jeg være så psycho som bare jeg kan være. Og hvis jeg ryker nå, så tenker jeg at jeg er god til det jeg faen ikke. Mer forvirring. Hva? Jeg skjønner ingenting. Hva er det vi holder på med? Mer lettelse. Dette er et sosialt overlevelsespill. Oi. Med urettferdige regler. Ok. Se den nye sesongen av Spillet på TV2 Play fra 9. oktober.
Takk
Og nå arbeider du som seniorforsker på Norwegian Institute for Defence Studies i det ukrainske programmet der. Det er et stort glede å ha deg tilbake, og også takk for at du har fått din Ph.D. Vi skal snakke litt om det senere i showen, men da jeg kom opp i morgen hadde vi nyheten at Moskva har vært under en stor attack.
over night. Russian authorities claims it's one of the biggest, or if not the biggest attack on the Moscow region so far in the war. I think I read 679 drones shot down so far, and we know there's been several hits already. How, like...
Hvor stor er denne attacken? Vi vet at den er en av de største i Moskva, men 679 droner, det høres ut som mye. Hvordan forstår du dette? Hva er dine tenkninger om denne attacken? Jeg tror det går til det vi snakket om i noen tidligere episoder sammen, hvor vi sa at det er
Vi går inn i denne dynamikken av moderne krig, hvor det blir ganske klart at offensivt kapabilitet i langsiktig og dypstrikke områder generelt stiger.
mens det blir større og større å stå på perfekt bevegelse. Vi har snakket mye om det i utgangspunktet av Ukraina, og hvor vanskelig det er å interseptere alle de kommende russiske projektilene for å forvandle ukrainiske steder. Men det annerledes er selvfølgelig også sant. Ukraina har vært å forvandle, å diversifere sine deep strike-kapabilteter.
Nå blir det også mer og mer vanskelig for Russland å forvandle sin luftspass og selvsagt sin viktigste sted og assister. Dette er en trend som vil fortsette. Jeg tror vi har inntatt et sted av krig som
hvor vulnerabeltet til oppsikringens deepstrike-kapabiler er stigende på begge sider. Begge sider har nå muligheten til å skade skade
not necessarily at will, but at least impose some level of punishment on the other side. And that counts for Ukraine as it counts for Russia. I think this attack, it is special in the sense that, yes, it might have been the biggest attack so far, but it is
and will continue to constitute a very, very serious and growing threat to Russia. Yeah, and even though 679 drones is what they claim, we do not know how many it is exactly. I think I talked to Lars Pederhaga in Luftkrigsskolen in Trondheim. He says that we cannot really trust the numbers from Russia because they're probably over-exaggerating the numbers they shoot down because they want their reports to look nice, but this was a huge attack that we can be quite sure of. But
Jeg tror konsekvenserne er at det er veldig dårlig i dag, men siden det var så mange droner, er det ikke så dårlig. For som jeg har lurt, er det bare halvt i morgen, så vi kan vite mer i et par timer. Men nå tror jeg at det eneste de fikk var oljestorage utenfor Moskva.
Det er den største oljestorengjøret i Moskva-regionen. Den er lokert ca. 35 km fra Kremlin.
Så det er et godt hit for ukrainierne. Men hvis du sender 600-stakk drones til Moskva, og du bare hittarget en target, så sier det også at mange av de dronesene ikke kommer gjennom. Det er som om flyetefensen rundt Moskva fungerer mest av tiden. Er det et rett forståelse? Ja, absolutt. Moskva er kanskje den mest...
heavily defended city in the world right now when it comes to air defense. And long-range drones, they're really just that, they're long-range drones. They are fairly easy to defend, actually. And for example, we have to assume that Russia will already have intercepted a fairly large number of however many were launched at Moscow well before they got to the vicinity of the capital, right? With either helicopters or fighter aircraft,
Og hva som er forstått blir angrepet av denne veldig dente ringen av kjøpingskapabilteter. Og siden det er langsiktige droner, har de generelt ingen stor overleving. De har en veldig stor radar-krossseksjon. De er veldig lenge, hvilket gjør det lett å angrepe dem. De er også veldig store.
Ja, det betyr at mange av dem blir skjønt. Selvfølgelig er de veldig kjøpt, derfor kan jeg produsere, manufaktere mange av dem og lansere store salvoer. Men...
Det betyr at det ofte er bare en liten del av langsiktige droner som går rundt. Men de som går rundt kan skade veldig mye, fordi de er pakket med ikke en veldig stor krigsforskning, men 50-100 kg er nok for å blåse opp en soft target, som en oljestoragefasilitet, særlig hvis det kan skade brunt. Ja, det er den flipside av å attackere oljefasilitet, fordi olje brunner ganske godt.
Dette er ikke det samme, for i morgen var jeg spørsmål om det var det samme refineriet som var her et par uker siden, Moskva refineriet, men det er to ulike steder, som jeg forstår det. Dette er en oljestorage, og Moskva refineriet er 20 kilometer nær Kremlin, så det er to ulike steder. Dette fasilitetet er også...
As I understand it's also very important for air traffic. It's connected through pipelines to a lot of the airports in the Moscow region. So it's a critical infrastructure for Moscow. So it's quite a big hit for Ukraine. And
Jeg tror dette kan også lede oss til din Ph.D.-satsing, som var veldig interessant å være der, og noen av dine argumenter er at ganske kjøtt krismissiler, og også kanskje droner, kan...
Det er en slags å forståelse avskrekkingen vi har hatt i nuklearvannet de siste 80-plussårene. Kan du forklare denne teori?
Jeg tror det er mindre om å forplasse, men det er en annen type av avgjørelse som kommer. Noen av lærere kan kjenne termen «multiple kort avgjørelse». Det er ideen at med nukleareponer, om begge sider har noe vi kaller en...
secure second strike capability that allows each side to launch a retaliatory strike in response to the adversary's first strike,
Det betyr at ingen kan vinne. Hvis en side er utstyrt, er den andre også utstyrt. Det er en samtidig kort utstyr. Det var noe vi bare diskuterte i kontekst av nuklearsystem. Det var disse systemene som hadde overlevingsfriheten og utstyrtelse for å innflippe dette nivået av dårlighet.
Det var så relivansert at denne teori om samtidig utstyr ble kredibel. Nå er vi i en periode der konvensjonelle kraftverk, så konvensjonelle langsiktige og dypstrikke kapabilieter i det sannsynlige, er selvfølgelig på individuell nivå. De er ingenstans nær det utstyrsførende av et nuklearskjel.
Men disse kraftsystemene er på vei til å forandre seg og å spreie seg til så stor grad at det er stater som Ukraina som bare 10 år siden, nei 5 år siden, hadde ingen deep strike-kapasitet, men nå utfører en av de mest seriøse deep strike-arsenalene i verden, som vi ser er i stedet for å innflippe veldig signifikt dårlighet på Russland.
Det er ikke sånn at man kan forklare det en-til-en til nuklearskap. Nuklearskapet kan selvfølgelig innflippe mye mer dårlighet, men du har en middelkraft. Før kriget, har mange kanskje ikke karakterisert Ukraina som en middelkraft, som innflipper det vi kaller forhåndsvis nødvendige dårlighet på russk infrastruktur og økonomiske mål.
And I think if you think about this further, right, so we see this trend right now in Ukraine. We see how warfare is evolving. We also see it in the Middle East that more and more states, they're betting on long-range and deep-strike capabilities, and kind of targeting it at critical and economic infrastructure assets, right? And
Jeg tror dette vil sprøde ut i de kommende årene, hvor man ser flere og flere steder bygge opp disse deep strike-arsenalene. Og øve dem, i alle fall i slutten, på noen av disse kritiske kvalitetstargetene i et forsøk å signale kapabiliteten at hvis du begynner noe, hvis du gjør noe dumt,
I am able to inflict very, very serious economic harm on your society. And again, this is something that we could do many, many decades ago with nuclear weapons already, but it was restricted to a handful of states. And I guess also the threshold of using a nuclear weapon is so high that it's not really like if...
Det er ikke så relikt at staten med nuklearskapet kan svare på det. Jeg tror at Russland er et godt eksempel på det. Men det er ganske... Det er som om utslippet for å bruke langsiktige droner eller kruisemissiler er mye mindre. Det er det andre punktet. Det første er bare at kapabiliteten sprider. Det andre, som du korrekt viser, er at utslippet for å bruke disse systemene er mye mindre. Det er derfor vi ser dem jobbet i denne måten.
I didn't mean to teach a PhD. All good. I would have gotten to it, but it's all good. It's good you interrupted my rambling so that we got to the point quicker. That's excellent. When you talk about inflicting pain, I read the Kyiv Independent this morning, and they wrote that you
Det er en viktig punkt der, ikke sant?
The weapon system, yes, they're cheap individually. I think it's still important to understand that these salvos, these Mars salvos, they're still quite expensive, right? So if, now Ukraine, let's say tonight they launched 800...
long-range strike, deep strike drones, something like that. But each, even if only, each of them costs around 50,000 per unit, which is, you know, a magnitude lower than a traditional cruise or ballistic missile. These Mars salvos, they're still quite capital intensive. So they're not necessarily for free. I think so, it really goes more, or it's at least to the same extent, it's about the, right, it
I forhold til tidligere var det finansielle kapasitet som mye som teknisk kapasitet til å utvikle disse systemene. Nå er at minst den ene barrieren virkelig forsvunnet. Selv om steder utenfor den tradisjonelle missilverket har en virkelig...
for å utvikle en kredibel deep strike-kapabilitet. Det er ikke den beste, men i mange måter, de langsiktige dronene, de er det noen har referert til som en poor man's air force. Og i dager har vi referert til cruise-missiler til det. Så de koster ikke så mye på individuell nivå, og for det får du også mindre kapabilitet
på en en-til-en nivå, men jeg kan massasjonere dem, og det gjør at de fortsatt kan innflippe dårlighet, men ja, disse massasjoner, de koster også stille penger. Ja, og jeg tror det er veldig viktig å huske, når du snakker om kjøpe droner, du sa at det er
Let's just finger up in the air, it may be 50 000 dollars each, 500 000 Norwegian kroner, more or less. It's quite expensive when you launch a couple of thousands of them a week or a month. No wonder Ukraine needs a lot of money for the war, because war is extremely expensive, even though you use what we call cheap drones. And I think the last...
Jeg har ikke nummerene perfekt i hodet, men det ble tidligere rapportert at den stakkere møten av penger for ukrainiske
standards that they're now investing in these drones. I think it was like over 13 billion US dollars basically that they're just buying long range drones for. So this is very, very significant numbers that they're getting for that amount of money. But also it's still a lot of money that they're investing that is missing than elsewhere. I think maybe another reason why we see more and more states put their money into long range capabilities
er det også rett å si at en av grunnene til at missildefensen er så kraftig og vanskelig å gjøre? Så det er som om offensiv er den beste defensivstyrningen.
For eksempel Ukraina eller Norge, vi er så store land at det ikke skulle være... Norge kunne sikkert få det, men det skulle fortsatt være vanskelig å kjøpe det.
alle strategiske steder i Norge med avdeling. Så det er lettere å fordre en venn med en offensiv kapasitet enn å vise dem at det er ingen poeng med å attackere oss fordi vi skal skjute alt ned. Det er det samme. Det er to spørsmål. De er litt interkonnekt, men også litt separat. Den første er penger. Kan jeg forstå å deployere alle systemene jeg trenger? Og selv om jeg kan forstå det,
Kan jeg opprette alle systemene jeg trenger? Den første er en finansiell spørsmål. Den andre er en spørsmål om tilgjengeligheten av utviklingskapasitet.
Og begge er litt skar. Vi ser også land som USA i Midt-Norge mot Iran. Jeg tror ikke USA lurer ut av penger nå, for å utvikle missilfremskapasjoner. Men de lurer ut av fysiske stokker, og de er ikke i stedet for å produsere nok missilfremskapasjoner.
for å holde opp med denne domenen. Det er bare fordi missilrettsforskning er mer kompleks enn å forsvare. Og fordi det er mer kompleks, og jeg trenger mer sofistiserte komponenter, er typisk min ledtid for en individuell interseptor lengre enn hvor lenge det tar å bygge en offensiv kapabilitet.
Again, also because they're expensive, that also just means that they're never going to be mass-produced, like we're producing cars in Europe, for example, or in Asia, that's just not going to happen. And if you have an adversary who's building these offensive capabilities at an industrial scale, which Russia, China, Iran, North Korea basically are doing, so the enemies or adversaries of the West, or competitors in some cases, then
Det er veldig, veldig vanskelig å holde seg industrielt på den defensiv side. Det er ikke uansett, i generelt. Jeg tror det er en del av den type av fred vi snakker om. Lange-range-troner, for eksempel. Vi så at Ukraina faktisk kunne tilgjøre kostkurven. Med deres kjøpende interseptor-troner, var de able til å skjute ned kommende Shahed-type lange-range-troner fra Russia kjøpere enn de ble produsert.
inside Russia. But that's really the exception, right? So for legacy type cruise missiles...
It's basically 1 to 1 1 to 1.5 So it's a bit more expensive for the defense but not by that much so it's kind of okay to sustain a missile defense but then especially ballistic missile defense it just becomes prohibitively costly very very quickly and also just prohibitive in terms of the interceptors that I can produce on an annual basis and then yeah, then you're right so if we realize that
Jeg tror det er ikke noe vi nødvendigvis ønsker å forstå. Det er ikke noe vi vil forstå, men det er noe som er impostert på oss. Det er bare å bli så forståelig klart nå, når vi ser på Iran, når vi ser på Midt-Åre, at en sannsynlig missildefens, særlig når det kommer til ballistisk missildefens,
Det er bare ikke mulig. Og ja, for Ukraina er det beste alternativet å ... Hvis jeg ikke kan, hvis jeg er ukrainsk, og jeg ikke kan forvandle attrakset som jeg opplever på mitt territorium, det død som jeg opplever på mitt territorium fra russiske missilattakker,
Jeg kan ikke forhåpe det i sin helhet, eller til en stor grad. Det beste jeg kan gjøre er å forhåpe det tilbake til denne avtrykkene. Jeg kan stå tilbake. Og dette er det Ukraina gjør. Du kan døde meg, men jeg kan døde deg også. Vi har sett at vi prøver å gå etter kraftindustrien i Russland. I de siste årene har vi sett mye hitt på ulike områder.
important factories in Russia, and we've also seen them trying to hit the launch sites, like the Russian ballistic launch sites, but that's, as I understand it, that's
Det er nesten umulig å hitne. Hvorfor er det så vanskelig? I Hollywood-moviler, når vi ser russiske missilere lanseres, så ser vi sikkert nuklearsilos. Det er en statisk target. Når russisk missil lanseres fra grunnen, hvordan gjør det i dag?
Så siloene, dette er en av de som russene utfører nuklearskrifter på. Alle konvensjonelle ballistiske skrifter utføres på det vi kaller mobil transporte- og erektrolansjere. Det er mobil transporte- og erektrolansjere som kan drive på en rød. Noen av dem er til og med offroad-kabelt. 50-60 kilometer per uke, kanskje litt mindre, kanskje litt færre. Og
Det betyr at hvis de får lønnsordet, blir de utført fra deres garasjer, fra deres begynnelsestartpunkter, og så går de ut til lønnspunktet, som kan være noe annet enn det, det er predeterminert av russene i denne momenten, eller før lønnspunktet, men forløpningen vet ikke hvor det skal være.
Så når de har kommet til utslippspunktet, så skal de stå stille, og så skal de lage missilen, og så skal de oppføre seg igjen og forløpe. Den perioden der de står stille, det er sannsynligvis, utenfor krevene, det kommer på hvordan krevet er utdannet, hvordan oppført krevet er. Det kan være noe fra 10 minutter til 20 minutter. Og det er egentlig min vindu, hvor jeg kan stå stille.
Det andre problemet er at de ikke står på bordet, de står litt bak det. Det gode med ISK-hundret er at det er et ganske kort-range ballistisk missil, det er bare omkring 500 kilometer. Så hvis Russland vil hite Kiev, for eksempel, så må de fortsatt drive ganske nær bordet. De kan kanskje lønne, la oss si, 100 kilometer fra det.
Ukrainerne har prøvd å legge sine eftere, deres missilkapabilteter, ganske nærme til bordet. De kan også legge dem direkte der, for da blir de utfordret. Men også 50-100 kilometer fra bordet.
Og så har du et sted på 150-200 kilometer som du må brydde deg på i de 10-20 minutter. Og selv om jeg har en kapabilitet, jeg må også ha mitt intelligens, forvaltning og rekognisering-assett, mine ISR-kapabiliteter, som må trekke denne mobil-launcheren.
Så det er første steppet. Jeg må kunne ha en trakk på lanseren bak kreftslinjene. Det er veldig, veldig vanskelig. Da må jeg finne ut når det står stille. Jeg må relaterer disse koordinatene. Og så i en ganske kort tid må ukrainisk lanser, ukrainisk missil lanser, lansere på denne posisjonen.
Og så må man bare håpe at den russiske lanseren ikke pekker opp før den ukrainske missilen kommer. Og det er veldig, veldig vanskelig. Så det er instanser hvor dette har funget, men det er også mange instanser hvor dette ikke fungerer. Hvor vanskelig er det å bygge en lanser som denne? Er dette bare en ganske enkel trukk som Russland kan forandre?
Er det lett å forandre, eller er det høyteknisk ting som, hvis Ukraina kan skjønne 20 av dem, vil det forandre Russias kapabilitet til å lage ballistiske missil? Det er definitivt høyere å bygge enn ballistiske missil selv. Jeg vet ikke hvor mange de bygger. Min beste antall er 10 i år.
Kanskje i låte hundre, men ikke mer. Jeg skulle være veldig overrasket. Det er signifikt om man kan forbedre dem, for i slutten kan Russland ha mange, mange missil i sin arsenal, men de kan bare lage...
så mange som de har løsninger tilgjengelig. La oss si at de har 60 aktive løsninger, det betyr at de kan løse 60 missil på en gang før de må løse. Hvis jeg kan ta ut 20, betyr at jeg kan potensielt dekrete salvo-kapabiliteten av Russland fra 60 til 40. Så det kan være veldig effektivt, men da igjen,
Å gjøre disse tingene er veldig vanskelig. Og igjen, 40 ballistiske missil i én natt er ... Det er fortsatt mye. Ja, det er vanskelig. Jeg tror vi kan også snakke om Freia, som jeg synes er en ganske god forløp der. Ukrains nye missil-system. Jeg tror deres mål er å skjute ned det første ballistiske missilen i et år eller så. Det er hva de sier utløpende, i alle fall.
Men som jeg forstår det, å lage ballistiske missilforskninger er ikke lett, selv om Ukraina har visst at de er veldig kapable til å lage kjøp, og de har gode partnerer i Vestlandet. Vi har Kongsberg Gruppen, som arbeider på Freia-systemet, og mange andre forsvarskommuner også. Hva er din forslag på Freia? Ja.
Så, flere punkter. Jeg tror overalt at det er den rette typen av initiativ. Jeg mener, Ukraina, men også Europa mer bredt, er veldig, veldig dependert på USA for ballistiske missildefensiv teknologi. Og selv om det ikke var for den større og strenge relasjonen med USA,
Det betyr at de har allmest noe å si om hvor mange ballistiske missildefens-intersepter og systemer som kommer.
i Europa. Og selv om det ikke er for Trump å kutte oss av for noen grunn, en ting som kan hende, som skjer nå med Midt-Norge, er at USA lanserer mange stokkpaller. De må refyre deres, og da har de prioriterende tilgang til produksjonslinjen, fordi det er i deres land, det er deres system, så det betyr at mindre kommer til Europa. Så
Det gjør mye skjeld at vi diversifiserer seg fra USA og investerer i våre egen europeiske ballistiske missilrettskapabilteter. I denne området er jeg fullt bak prosjektet. Jeg tror det er den rette bevegelsen.
Problemet er at jeg alltid beskrever ballistiske missildefensiv som kjempionsteknikken av missilteknologi. Ta alle de offensiv og defensivt missilteknologier som du kan tenke deg, om det er ballistiske missil eller kruise missil, langsiktige droner, dronintersepter, egentlig alt,
This is as hard as it gets, right? Building a ballistic missile defense interceptor, that is the most severe challenge that you're taking on in this overall missile domain. And there is a reason, right, why not many manufacturers around the world are able to do that, and why you have, in fact, very, very few countries and manufacturers that are able to deploy ballistic missile defense capabilities. I mean, one...
Raytheon, Lockheed, Thot og Patriot. I Sydkorea har du en med LSM nå, som også er ganske kapabel. Du har de franske og italianske MBDA som jobber på SAMT, som har en veldig miktig trakkrekord i Ukraina og har ikke vært veldig effektiv så lenge, til minst mot ballistiske missil. Og nå har du et par mer initiativ, en av dem er Projekt Freya. For meg betyr det bare at
As useful as this initiative is in principle, as realistic do we have to be about what it can achieve in the short term, which likely is not that much. And yes, there are some things that Ukraine can do differently than, let's say, European manufacturers or other ones around the world.
For noen av de kapabilteterne har dette vært veldig nyttig. For eksempel den ukrainske ingenuelteten når det kommer til å operasjonere disse systemene, å snart fjellet dem, snart testet dem. Det kan være en god måte å akcelereere utviklingen. Men med ballistisk missildefens er det bare ingen teknologiske kortkatter. Jeg kan ikke kompensere forløpet av de veldig, veldig bekymrende teknologiene som jeg trenger,
med operasjonal ingenuelt, som ikke virkelig fungerer for ballistiske missildefense. Og da, hva Ukraina da gjør, er det rette måte å si, ok, vi er også ikke virkelig prøvd å gjøre dette oss selv, vi får hjelp fra alle disse europeiske partnere. Det er den rette bevegelsen i prinsippet igjen, men det eneste jeg er litt bekymret om her er at vi
We know from other European procurement initiatives that even if it's only two or three manufacturers in Europe trying to work together on a big program, it doesn't really work out, right? And how many do we have? It's Airbus, it's Kongsberg, it's Thales, it's Leonardo, and many, many more that are somehow involved in this program. And maybe there is a disciplining effect, right? That it's in essence a Ukrainian project, and maybe they can...
have these manufacturers have their mess together and work this out but there is some risk for significant friction I would say. I think you already said on Ukraina Podden that shooting down a ballistic missile is like you pointing a gun at me and firing off and
The only way I have to stop the bullet is pointing a gun back at you and stopping your bullet with my own bullet. With the exception that my bullet can maneuver, right? So your bullet also has to maneuver. It's crazy. And I think that's the explanation where I really understood how difficult
Det er, og jeg forstod manøvringen, som gjør det mer vanskelig. Men igjen, i stedet for bare å forvandle, har Ukraina også utviklet sine egen kapabilteter i ballistiske missil-sfæren, om det er korrekt å si. I siste uke, sier Zelensky, at de har
lappet fp7 ballistiske missil og det er i alle fall alt vi vet som vi vet de lappet det de sa det var brukt i krig men ja det er alt vi vet ikke hvor det ble lappet om det ble lappet på beskyttede områder eller innen russia eller noe mer, gjør vi det? Nei det er ingenting, vi vet at um ja ja zelenski sa at de
- som bruker ballistmissilen for første gang. Jeg forstår det som at de lanserer den i direksjonen av Russia for å se hva som skjer. - Ja, bare lansere den noe sted og håpe den lander på noe. - Hvis du er et land på krig og tester en ny kapabilitet, så kan du også teste den i direksjonen av din forfattere. Og det er noe med denne fp7.
I don't doubt that Ukraine now has the capability to launch a ballistic missile projectile up in the air and see it come down somewhere. That's not the hard part, right? The hard part is making it come down in a controlled manner and striking a target accurately enough to achieve some type of relevant effect. It could be military or it could be counter-value depending on what you want to do.
Og jeg tror her er vi nå i en prosess av å maturere denne kapabiliteten. Så jeg skulle være veldig overrasket om FP7 fra starten skulle være et veldig akkurat kjøpensystem. Vi har for eksempel sett med Flamingo at det tok...
Det var nesten en år før dette systemet ble utviklet som noe som var nødvendig. Nå er det bare et år siden systemet ble utviklet. Det er ikke det gamle kjæreste systemet som det ble avsluttet. Det samme kommer til å skje med Ukrainsk ballistisk missilarsenal. Det kommer til å bli bedre.
and it will become operationally more relevant. So one thing, for example, where the FP-7, even though its range is very limited, 200 to 300 kilometers from what we know, where it could be really useful is what we discussed earlier with the hunting of those mobile launchers, because a ballistic missile, so the FP-7 probably can cover the distance of 200 to 300 kilometers within 3 to 4 minutes, whereas if I launch a
en låkost krusmissil, som kanskje er det ukrainianske gjør mest av tiden nå, de vil fly over 10-15 minutter for å løpe denne distansen, mer som 15-20. Så for denne grunnen kunne det være veldig, veldig nyttig, men igjen, ja, da må jeg være able til
ha en ballistisk missil som er i stedet for å stråle ut targetet akkurat nok for å utfordre en liten target som en mobilbjørn. - Og en god eksempel på problemet du mener er de nordkoreanske ballistiske missilene. Da de først ble brukt i krig mot Ukraina var akkuratiet helt offentlig. De hittet den rette stedet og kanskje den rette blokken.
Men jeg tror de kunne mistet et par kilometer. Men nå ser vi at de nordkoreanske ballistiske missilene, de hittet.
Det er det de har bestemt seg for. I de siste årene har Nordkorea kunnet forandre teknologi og få sammenhengen. Men det tok ganske lang tid. Jeg tror vi kan se det samme med FB7 og FB9 når det kommer. Jeg tror for nordkoreanske var det en liten bit annerledes.
Fordi de virkelig akselerererte prosessen med russene. Så russene steg inn og sa: "Dette er ikke en mulig kapabilitet nå. Vi skal hjelpe dere å finne det ut." - Vi skal hjelpe deg å hjelpe oss. -Basisk. Og Russia hadde allerede mye opplevelse av å bygge ballistiske missiler, så de kunne sikkert fortelle veldig snabbt hva som må bli forandret og forbedret for å gjøre det en mer funksjonsfull kapabilitet.
For ukrainierne, jeg vil si at det er sannsynlig at det er aspekter som snakker i favor av at de kan gjøre det mer snabbt, men også aspekter som snakker imot det. Det som snakker i favor av det er at ukrainier har tilgang til mye mer fornøyd tål og oppgaver og komponenter. For eksempel, hvis Ukraina sier at vi trenger
Vi krever tilgang til mer sofistiserte inertiøre-messingsunitene, en liten autopilot inni en ballistisk missil. De kan sørge det fra Vest, kanskje, uten en stor problem. Det er noe som Russland, og sikkert ikke Nordkorea, har vært able til å gjøre.
Så det betyr at de kan gjøre dette ganske snabbt. Men det som ikke er russisk, er at Ukraina ikke har noen signifiske opplevelser i ballistiske missil teknologi. Så Ukraina, ja, de var en stor del av det russiske ballistiske missilprogrammet under tiden av Sovjetunionen, men det var mange, mange decennier siden. Og det var som det gjelder...
Intercontinental ballistic missiles and intermediate range ballistic missiles. I would say very little, or even where people are still around that have experience from that time, and honestly who knows how many there still are, how many you can pull out of retirement. Probably those who are, they already work now back in the industry again, or consult.
Men selv da må man spørre hva for transferable kunnskap som er tilgjengelig i dagens miljø. Det kan være veldig nyttig å ha den formen kunnskap, men for noen av de mer detaljerte aspektene, jeg vil forstå at det er grunner.
Ja, og jeg tror du er ikke den eneste som tenker det. Jeg har kort fortalt om FP9, det er den store brødren av FP7. Det har lengre rang og større payload. Det er den største forskjellen, ikke sant? Ja, det er det.
tidssensitiv, militære targeter, C2-headquarters, logistiske noder som også kan redeployeres over tid, eller infrastruktur som er veldig nært frontlinjen.
Fp9 vil forstå det mer i russk territorium med en større krigsforskning som i prinsippet gir deg mulighet til å utføre en ballistisk missilkapabilitet som også kan være effektiv mot for eksempel et oljeforskningsfasilitet nær eller i Moskva.
Det er bare noe som nå med FB7 ikke er... Ja, og også på hardere targeter som droner størmer til å hitte. For eksempel den russiske missilindustrien. Det er mange faktorer i den vestlige delen av Russia som produserer kjøttpåter og ulike komponenter som du trenger i en missil, eller i det jeg vil si, russisk krigsmaskinere. Er det det du kaller det? Ja, det er det. Så...
Dronene løper på å skjele disse fasiliteterne, men de gjør ikke nok dårligere for å ta dem helt ut. Det kan være en setback i et par uker, kanskje et par måneder, eller kanskje de må slutte en del av fabrikkene, men de kan fortsatt produsere ganske mye i ulike deler av fabrikkene. Men med en eller to ballistikk-missiler, kan man gjøre bort hele fabrikkene, og det må bli bygget tilbake. Er det en fair assessment? Det er kanskje litt for optimistisk. Ja.
Så det du snakker om, for de som kan huske fysikk fra ungdom, er kinektisk energi masset gammelt med velløsningsskjerm. Så masset av kjermet gammelt med velløsningsskjerm vil påvirke hvor dypt det kan penetrere inn i en fasilitet. Og fordi troner er veldig lenge,
Og fordi de har en veldig liten krigsfasthet, så kan de ofte ikke penetrere inn i fasiliteten, de eksploderer bare utenfor det. Og det er derfor Ukraina ikke bruker dem mer enn disse mer fortifte typer av targeter. Og med en ballistisk missil, du er absolutt rett, jeg har en større krigsfasthet for en ting, i prinsippet til og med, men
Dette kommer også med mye mer terminal veldig. Jeg kan ganske snabbt penetrere. Selv om tøftet er to meter av forhåndsviset konkret, kan jeg gjøre det. Så lenge mitt ord er optimert til penetrasjon, har noen konell skjerm, så kan det penetrere ganske snabbt. Det er noe med disse fasiliteterne.
Just because I hit them, so what happens is the warhead penetrates inside, it then detonates, I get a shockwave, right? And that shockwave, it dissipates very quickly. So equipment that is 10-15 meters away from the epicenter of the explosion will probably get destroyed, but heavier equipment, which
Mange av russiske utviklinger som brukes til sovjet-legasietyper, har mye stål, veldig kraftig. Hvis de er 40-50 meter bort, er de sikkert fint. Jeg må kanskje ha å repainte dem, men det er ok. Den mest forståelige måten å dømme disse fasiliteterne er gjennom brunnmess. Det er det Flamingo har vært ganske god på. Vareheden selv,
ikke nok for å døde hele arbeidsstasjonene, men fordi Flamingo bruker mye fjell. Det har mye fjell inni det, og hvis det stiger et fasilitet, la oss si bare 1000 kilometer bak frontlinjen, siden maksimumet er 3000 kilometer, det betyr at det er mye unbønt fjell i missilen, som vil sprøde rundt fasilitetet,
opp på impakt, og da når en krig detonerer, det egentlig løper. Og da har jeg en god mulighet for å bruke hele workshopen. Så nå med en ballistisk missil, det er egentlig det som gjelder. Så hvis jeg vil forstå en stor workshop, så vil jeg fortelle at hvis du vil være sikker, så må du sikkert ha til å allokere ganske mye krigsleder, fordi overpresset alene...
not enough with one hit to destroy it, or you have to integrate some type of incendiary effect, right? And that would also give you a fairly reliable tool of engaging these things. Yeah, so one ballistic missile with gas or some burning liquid, and then one afterwards that explodes would be the...
Ja, du kan, du kan, kanskje, du kan kombinere det, i alle fall, eller de, jeg mener, det depender, om det er likvidt brød, jeg, jeg faktisk, jeg vet ikke, den FP7, FP9, jeg, om de er likvidt eller solidt brød, interessant spørsmål, faktisk, jeg,
Jeg tror det er solidfuel. Jeg er ganske sikker på det, fordi det er de fasiliteter som Ukraina har bygget inni Ukraina og også utenfor. Så den daniske firepoint-
- er der for å produsere solidt kjøp, fire ballistiske missil og interseptorer. Det betyr sikkert at de er kjøpt av solidt kjøp. Men det er vanskelig å språde rundt. Det er en solid masse kjøp som typisk brenner opp - - før det kommer ned igjen, bare under boostfasen.
Så det kan være litt vanskelig å integrere en brun løft. Da må jeg egentlig ha å forbedre krigsfaget. Jeg må integrere en slags sekundær løft, som sprører rundt noen incendiære luke.
eller jeg må fullt redesigne krigsfaget. Så det kan være en utfordring for teknisk utvikling. Noe som har blitt redesignet er russiske Geran- eller Shahed-droner. Vi har sett de siste to uker, kanskje måneder, at Russia har utviklet fullt sine jet-enginerede
versions of that, which is much harder to shoot down for Ukraine, like their interceptor drones is not able to do that anymore. Now they have new interceptor drones that they have bigger success now than they had a month ago, but they still have problems of scaling the production of those interceptor drones. And
Hva har Russia gjort for å gjøre disse grannene så vanskeligere å beskytte? De har faktisk bare blitt færre. De har forandret pistongjeren med en mini-chatt-engin. Det er den samme typen av engine som også brukes i lagasjetype kruise-missiler.
så KH-101 eller Kaliber med de kraftige kursmissilkapabilitetene. Forskningen er at chat-enginene brukt i disse kursmissilene er mye kjøpere og mer sofistiserte. De er litt mer kapabilt, men også ganske kjøpere. Mens de brukt i Garand 4, Garand 5...
S8000, Banderole og andre låkost krusmissiler. Dette er låkost mini-jet-enginer. Og ja, de er ikke så kapable som deres mer sofistiserte kusiner. De vil ikke kunne skabe så mye frust, så systemet er sikkert litt langere.
- at motoren er mer tilgjengelig til forløp. I mange fall er det jetmotorer som Russland bruker for Garand 4 og 5,- - de som importes fra Kina, som er dual-use-utvikling. De var først aldri tilgjengelig til militære veikler. Modellplans og andre sivillige bruker.
And then you can imagine if I strapped it onto a missile, there is a lot of rattling, there is a lot of aerodynamic stress, which may be too much for these engines. So they may be more prone to failure, but they are a lot cheaper, and I can get them in large numbers. And this is what Russia is putting on these low-cost cruise missiles. And that is making them a lot more dangerous, just because they're faster. And because they're faster, that means I can no longer use missiles
Eller det er mye vanskeligere å bruke mine lågkoste interseptortroner som Ukraina har brukt. Bare fordi disse interseptortronene er veldig slow. Og hvis jeg prøver å interseptere en fast veik med en slow, så er det noe vi kaller for engasjementenveloppen.
blir mye mindre. Hvis jeg da vil gjøre det, må jeg time det perfekt. Da er du nesten i ballistisk missil. Jeg har bare en skjedd. Jeg vet at systemet kommer fra en vektor, og
For eksempel har jeg en perfekt interseptet trone i stedet, og jeg har god tidlig vurskelse. Kanskje jeg har en god sjanse av å skjønne den ned, hvis jeg bare kan lage den opp i en rett linje. Men da trajektoriet blir litt mer utfordrende, eller min tidlig vurskelse ikke er så god, så er det veldig, veldig vanskelig å intersepte den. Vi vet for eksempel, vi ser mange videoer der
Ukrainske intersepter-troner kommer til disse Shahead-tronene fra bak. Men hvis min Shahead eller min tron nå er i stedet for å utrunne intersepteret, så kan jeg ikke gjøre det. Så da kan jeg bare prøve å intersepter det rett på, hvilket er mye vanskeligere.
Ja, og vi har også sett i de siste to dagerne, atakker på brygger i Kiev, som jeg tror ikke har gjort for mye dårlig på bryggerne selv, men det er en bevegelse, og denne natten hadde vi også en brygg i Saporizhia, som ble attaktert av
Jeg tror det var et jetboad som kom på. Så det er noe å se ut etter, tror jeg. Ja, problemet med disse attackene på brytelser er at selv om de ikke faller imens, de understyrer strukturell integriteten av infrastrukturen. Det er det samme med russisk oljeinfrastruktur, det vi har sett. Jeg kan...
På russk side kan jeg patche min kjøkken, og de kan fortsatt løpe, men hvis de blir skjedd over og over igjen, så forstår en gang at strukturell integriteten i fasiliteten bare forstår. Og dette er faktisk hva som kan skade langtidig dårlig for russk oljeindustri, selv om det ikke er tatt ut av servis. Jeg tror det samme gjelder for disse brytningene. Så, ja, det kan overleve den første skjedd,
Det kan også se bra ut etter den andre eller tredje utstyrningen, men innen, eller hvis du ser nærmere, så kan det være krekser, det kan være stabilitetsrisker som kommer, jo mer ofte det blir utstyrt. Og så må du enten investere signifikke ressurser til å reparere det, eller du rører risikoen for en katastrofisk forløp på en måte.
Ja, og hvis du spender mye ressurser på å reparere det, hva er poenget? Fordi Russland kommer til å attackere repareringskruen, og hvis du aldri kan finne det, kommer det til å attackeres igjen. Så det er en stor dilemma for Ukraina. Det jeg har lest er at
De tenker på å sette opp pontong-brydger over Nipro-riveret i Kiev. Hvordan forstår du det? Det er en brydge som bare står på vannet. Den er brukt for militære krossinger. En emergency-brydge er en bedre måte å forstå det. De tenker det er mulig å gjøre det.
Som jeg forstår det, så har jeg også lurt meg at det er mer vanskelig å stå på en sted enn de større stålbåtene som går over fordi strukturen er større. De har også lurt seg om å døde en tunnel under Nippero.
Men å digge en tunnel, det tar litt. Det er ikke å forandre ballistisk missildefens, men det tar litt, og det er veldig kvant. Så jeg tror ikke det er noen ganske enkelte løsning til det. Jeg har også lest at Sari Flash, som er en adviser til Zelenskyj på droneknologi, han tror at det er noen slags løsningsstasjoner i Kiev som
Russia uses to operate their Grana and Shahid drones. That's how they were able to attack the SBU building a couple of weeks ago. And also that's how they were able to hit the bridge, because hitting a bridge is really hard. If you remember the Kherson offensive in the autumn of 2022, Ukraine spent a lot of resources attacking the Antonovsky bridge that connects the west and the east bank of the Dnieper River down there.
And they spent several high-mars rockets on the Antonovsky Bridge before it was taken out of use, and even though it did not collapse, it was just many big holes in it. So taking down a bridge is difficult. So I guess...
Det er en del av det.
Ja.
Jeg tror det gjør noe. Vi vet at russene har investert mye i "Mesh" kommunikasjon. Så du har ulike typer ting som er "transmitter" for signaler som jeg kan bruke til å terminelt guide eller kommunikere med min langsiktige dron. Og du er korrekt. Hvis jeg vil stå på en brygg
Det er faktisk et ganske liten target, og det er ikke så viktig hvilken sikt jeg kommer på. Det er alltid ganske vanskelig å komme på det, fordi det ikke presenterer så mye surfskjerm. Se de bildene der disse russiske systemene flyttet inn i bridgeen,
Så det er ganske klart at det må være terminelt guidet på en måte. Det kan også gjøres med en elektrooptisk infrared-seker som bare gjør det autonomt. Jeg trenger ikke nødvendigvis en menneskeløp, selv om en menneskeløp kanskje gjør targetingen mer tilgjengelig.
Vi vet at
Russia has agents in Ukraine, like in every city. The same way Ukraine has people in Russia. So that's a big issue for Ukraine. As I understand it, there's no easy solution to that either, because you cannot search every apartment, like you cannot search every power plug in Ukraine to see if there's a release station connected to a ground drone. That's an impossible task. So it's...
Jeg ser ingen lettere løsning til det problemet. Jeg tror vi er nærme på slutt. Er det noe vi ikke har snakket om som du vil si? Nei, men jeg tror at vår siste diskusjon virkelig råder rundt hva vi begynte med. Med den nødvendige krav på begge sider.
Det er så mange mål som russene kan oppføre for å innflippe smerte i Ukraina. Om det er bygget, bygget for apartement, politiske hovedsteder, industri, logistiske steder. Det er så mange mål for å innflippe smerte på oppføringen din. Det er så vanskelig å forholde seg til alt dette.
Og å forstå at det ikke er en overraskelse at Ukraina selv investerer så mye kjøp på å prøve å innføre en nødvendig nødvendig utfordring mot Russland. I en annen måte, men fortsatt sikre at denne attrisjonen, denne utfordringen for ressurser, det er det som egentlig betyr for Ukraina. Alt jeg investerer i å reparere fasiliteter er penger som er misset utenfor.
Og du må også imponele denne dilemmaen på din forfattelse. Og dette er det Ukraina gjør ganske bra, men dette er også i slutten det som Russland forstår. Ja, så nå er de to veldig gode på å forbedre hverandre. En av spørsmålene jeg får når jeg snakker med folk om krig i Ukraina er, når kommer det til å slutte? Ser du noen endesider nedover? Eller...
Kan dette lage noen 5 år, eller 12 år siden 2014? Så, to ting. Jeg mener, jeg
Jeg tror at hvis du går tilbake på min Twitter-feed noen gang i 2022, så har jeg sagt at jeg tror at før slutten av 2026, så vil det ikke være noen vinduer til å slutte denne krig. Og jeg tror at dette var korrekt. Nå går vi frem til 2027, 2028. Jeg ser faktisk muligheter at vinduer til muligheter
utfører seg bare fordi kostene av kriget blir stagerende for både sider. Jeg tror at både sider kan holde samme tempo. Det er ikke at de rører ut av kapasitet i slutten. Men det blir veldig klart hvilken tol kriget tar på både sammenhengene.
And I mean the big determinant of negotiations is Russia's willingness to step away from its maximum demands, right? And I can see a future in 2027, sometime in 2027 where this happens, right? Where there is some type of overture where you can actually have serious negotiations. And then this war might come to an end that year or potentially the year after. But that's...
That to me has changed. So I think to me it was pretty clear that up until now, basically no chance. Now going forward, I think there are opportunities. Now I will also say that overall the best
Den beste annerledes til denne krigsfaget er sannsynligvis denne krigsfaget fra 1982 til 1988, som på makro-nivå hadde noen av de samme dynamisene vi ser. Det var noen ganger kalt missilkrig, fordi man hadde to sider som lanserte
back in the days, very crude types of ballistic missiles at each other, but also inflicting that same kind of damage onto each other's societies, just honestly at a much lower scale, right? Nothing compared to what Ukraine and Russia is doing to one another. And that war took over six years, basically, to end. But that means also, as far as I understand it, also back then, the political...
Det var veldig vanskelig å få ut av det, men selv der, etter fem år, etter seks år av krig, var det vinduer av muligheter. Så kanskje dette også kommer til å skje nå. Jeg tror vi kommer nå til et sted hvor dette blir en mulighet. Det betyr ikke at det faktisk leder til noe, men...
Jeg tror dynamisene har forandret seg i en måte som i det minste blir mulig. Så vi er en stund nærmere av slutten, men vi vet ikke om vi er halvdelen gjennom. Ja, vi vet ikke hvor slutten er. I en måte kan man metaforisk beskrive det som en slutte som er inni. Det er bare at slutten kan også bare gå videre tilbake.
It's a dynamic race. But I think it fits, because I would say prior to, let's say a couple of months ago, or prior to 2026, I think there was just no finish line in sight. I think it was pretty clear that no one knew what's going to happen, how long this is going to take, if there are any type of possibilities for diplomacy soon. And now at the very least, like you mentioned,
Det er en vei mot å slutte denne kriget. Og dette er virkelig en stor kontribusjon av denne ukrainiske deep strike-kapabiliteten. Det er en stor diplomatisk vei, fordi du ikke hadde kunnet komme her uten denne ukrainiske kapabiliteten til å punke tilbake.
Hvis det egentlig var Russland, hvis det fortsatt var Russland den eneste som diskerte ut nå, så hadde de ingen mulighet til å negosierere noen gang. De kan fortsatt ikke gjøre det, men dette er det nummer ett inisentiv som Russland har for å potensielt slutte denne kriget på noen måte, er at de vet at så lenge denne kriget fortsetter, så er kostene som blir innfilt på den russiske økonomi, de er bare kommer til å stige.
Ja, og snakket om russisk økonomi, tror jeg det er tid å innvite noen av økonomiske bakgrunnen på den, fordi det er et langt tid siden vi har snakket om det, og ting har blitt enda dårligere i Russia de siste månedene.
Hvis du ikke har nok av Fabian Hoffman i vår lange samarbeid, kan du lytte til hans, det er ikke rett å si at det er nytt, men det er et ganske nytt podcast, Mildly Alarmed. Der kan du også lytte til Karne Anna Egen, Anastasia Lappatina, som vår publik vet fra før, og også Mia Ålander fra Finland. Det er en veldig god show, som du kommer ut en gang i uken.
Ja, vi prøver en gang i uken. Og det er mest at vi gjør det. Jeg tror det var bare to uker i sommer hvor vi ikke gjorde det. Men det er vanligvis nødvendigvis ukelig, ja. Ja, så hvis du ikke har sjekket ut Madle Alarm eller Fabian Håfmann på Substack, så rekommenderer jeg det. Det er en fin måte å holde oppdatering. Og takk for at du kom tilbake til Ukeninna, Fabian. Nei, takk for at jeg fikk være med. Det er alltid en plass.
Og helt til slutt så vil jeg bare si et par ord på norsk. Forrige gang Fabian var på podcasten, så snakket vi om at kanskje neste gang så kunne vi ta det på norsk. Så får vi se om det blir neste gang i stedet for. Ja, absolutt. Neste gang vi skal snakke på norsk, ja, det vil være bra. Ja, og da fikk vi øvd oss litt der. Tusen takk igjen, Fabian Hoffmann, og så sees vi plutselig igjen.