LIVE: Russian airspace left unprotected, key development in Lyman and Putin bleeds troops and money
Live-opptak fra Carl i Oslo med Ukrainapodden og IFS. Panelet diskuterer frontlinjesituasjonen i Ukraina, russiske bombing mot ukrainske byer og infrastruktur, mangel på luftforsvar og interceptorer, Ukrainas deep strike-kampanje mot russisk logistikk, droner, ballistiske missil og muligheten for en frossen frontlinje og forhandlinger.
02:48
Ukraina har hatt suksess på frontlinjen, men fremtiden for konflikten og dens langsiktige konsekvenser forblir usikker.
18:04
Diskusjonen fokuserer på Ukrainas utfordringer med forsvar, teknologi, og hvordan samarbeid med partnere kan forbedre militære kapabiliteter.
Transkript
Nevnt i episoden
Ukraina
Landet i krig; panelet er optimistiske om frontlinjen men bekymret for bombing av byer og infrastruktur.
Russland
Angriper; bomber ukrainske byer nattlig og lider store tap, men har større produksjonskapasitet.
Putin
Russlands leder; antas å forstå at han ikke vinner krigen, men fortsetter for resten av Donbass.
Donbass
Omdiskutert region Russia krever; panelet tror Putin ikke vil få alle 20 % lett.
Luhansk
Russland hevder full kontroll; diskutert i forhold til frossen frontlinje.
Lyman/Liman
Viktig utvikling ved fronten; ukrainske styrker kan blokkere russiske framstøt der.
Kyiv/Kiev
Alexandra beskriver livet der som stadig verre med flere luftalarmer og eksplosjoner.
Crimea
Alexandra kommer derfra; familien led under russisk okkupasjon.
Abu Dhabi
Nevnte fredssamtaler der; skal tas opp i neste panel.
Norwegian Defence Research Establishment (FFI)
Tor Bukkvolls arbeidsgiver; han er seniorforsker der.
Norwegian Institute for Defence Studies (IFS)
Samarbeidspartner for det live-arrangementet i Oslo.
Carls (Carl) i Oslo
Stedet hvor live-podden ble spilt inn.
Azov
Ukrainsk enhet omtalt som progresiv og dyktig til å utdanne andre brigader.
Shahed-droner
Russisk-iranske droner som Ukraina tok 95 % av før jetmotor-versjonene.
Flamingo
Ukrainsk ballistisk/missilsystem omtalt som viktig men ikke tilstrekkelig alene.
Gerasimov
Russisk forsvarssjef; hevder kontroll over Luhansk på TV.
Mykhailo Fedorov
Tidligere ukrainsk minister Alexandra jobbet med; omtalt som fremtredende.
Mykhailo Drapatiy
Ny ukrainsk luftforsvarskommandant; bringer bedre ledelse fra frontlinjen.
Michael Kofman / 'Russia Contingency'
Podcast omtalt av Bukkvoll om Azov og 3. korps.
Kina
Russlands partner; pris på fiberkabel til Ukraina ble tidobbelt.
Iran
Russlands våpenpartner som bygger kapasitet effektivt.
EU
Nevnt om økonomiske konsekvenser og manglende produksjonskapasitet for interceptorer.
Norge
Har penger men mangler produksjonskapasitet; omtalt som potensiell støttespiller.
Deltakere
host
Tormod Malvin Sæther
guest
Tor Bukkvoll
guest
Alexandra Azarkina
guest
Fabian Hoffmann
Sponsorer
TripleTex
Poeng
Historien har vist at det ikke er en lett jobb å bombe noen til underkastelse – det har aldri fungert.
Fabian Hoffmann argumenterer for at strategisk bombing ikke har produsert noen avgjørende strategisk seier historisk.
I en krig mellom stater handler det bare om kapasitet: Hvem kan stå i krig lengst? Hvem går først tom for ressurser?
Fabian Hoffmanns påstand om at moderne stater i krig primært konkurrerer om kapasitet og ressurser.
Ukraina er frontlinjen, partnernasjonene er bakterritoriet. Det er sånn vi bør planlegge alt.
Alexandra Azarkina om det mindsetet Europa og Ukraina burde ha i felles forsvarsplanlegging.
Vår favorittvits nå er: «Hvordan vil vi overleve vinteren?» Og svaret er: «Ikke alle.»
Alexandra Azarkina om ukrainsk mørk humor under bombardementene –Illustrerer traumatiseringen i befolkningen.
Hvis Putin kan bombe et land og et folk til underkastelse, vil det ha effekt på hva Russland tror det kan gjøre etter krigen mot andre land.
Tor Bukkvoll om de langsiktige konsekvensene av at strategisk bombing lykkes eller ikke.
Kvalitet er kvalitet i seg selv – ukrainerne kjemper i et land mot en motstander med tre-fire ganger så stor befolkning.
Tor Bukkvoll om hvorfor ukrainsk kvalitet kan motvekte russisk kvantitet.
Vi er ikke i et stadium der vi planlegger sammen – det starter med mindsettet: Vi må virkelig gjøre det sammen.
Alexandra Azarkina om hullene i europeisk-ukrainsk forsvarsindustrielt samarbeid.
Påstander
Podcasten ble holdt i Tirsdag sammen med Norwegian Institute for Defence Studies på Karl Johan i Oslo.
Beskrivelse av arrangementet; transcript har feil «Karls» som trolig er Karl Johan.
Tor Bukkvoll er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (Norwegian Defence Research Establishment).
Presentasjon av paneldeltaker.
Alexandra Azarkina er innholdsforsker og tidligere ukrainsk regjeringsrådgiver/minister.
Presentasjon av paneldeltaker; transcript er uklart på tittelen.
Fabian Hoffmann er seniorforsker ved Norwegian Institute for Defence Studies.
Presentasjon av paneldeltaker.
Ukraina gjør det bedre på frontlinjen nå enn siden fullskalainvasjonen begynte i 2022.
Tormods og panelets vurdering av krigssituasjonen.
Ukraina har tatt tilbake ganske store områder i år, og Russland har ikke klart å omgruppere eller forbedre seg nevneverdig i år.
Vurdering av frontlinjeutviklingen.
Russland har en befolkning tre-fire ganger større enn Ukrainas.
Sammenligning av befolkningstal.
Putin ønsker de siste 20 % av Donbas.
Vurdering av Russlands krigsmål.
Alexandra Azarkina bor i Kiev med sin åtte år gamle sønn.
Personlig opplysning fra paneldeltaker.
Alexandra Azarkina har jobbet i det ukrainske flyvåpenet (Air Force) i ti måneder med å bygge C-UAS-kapasitet (motdronekapasitet).
Personlig bakgrunn.
Alexandra Azarkina er fra Crimea, og femte generasjon på fars side fra halvøya; hennes familie kjøpte hus i Butsja etter 2014, og huset ble rammet under russernes okkupasjon.
Personlig bakgrunn.
Det er flere luftalarm og flere eksplosjoner i Kiev nå enn for ett år siden.
Vurdering fra panelmoderator som nylig besøkte Kiev.
Vesten har penger, men mangler produksjonskapasitet til å levere interceptor-mengder Ukraina trenger for å forsvare luftrommet mot russiske angrep.
Fabian Hoffmanns påstand om europeisk/amerikansk produksjonskapasitet.
Både Russland og Ukraina er sårbare for deep strike-angrep, men russisk produksjonskapasitet er i dag større enn ukrainsk.
Vurdering av luftkrigens dynamikk.
Ingen eneste tilfelle historisk har vist at bombing alene har gitt et strategisk utfall der den ene siden ga seg og den andre vant avgjørende.
Fabian Hoffmanns historiske påstand.
Russland har i økende grad disiplinert sin deep strike-kampanje mot kritisk og krigsindustriell infrastruktur i Ukraina.
Vurdering av utviklingen i russisk strategi.
Laservåpen har blitt lovet siden 1980-tallet og har fortsatt ikke endret luftforsvarsbildet i praksis.
Fabian Hoffmann om lovningen av laserteknologi.
Ukraina var, før jetdrevne Shahed-droner kom, allerede 95 % effektive i å skyte ned vanlige Shahed-droner.
Alexandra Azarkinas tall for effektivitet i C-UAS.
Ukraina mangler speilproduksjonssteder i Europa for sine produksjonsanlegg, noe som gjør forsyningskjedene skjøre.
Alexandra Azarkina om svakheter i europeisk-ukrainsk samarbeid.
Prisen på fiberopptikk for ukrainsk side steg til over ti ganger da Russland/Kina begrensede leveranser.
Eksempel på forsyningskjede-problemer.
Russland har utviklet det nye luftvernsystemet kalt «Freva»/«Frey» og har FB-7 og FB-9 ballistiske missiler.
Transcript er uklar på navn; trolig ment S-350/«Oresa»-lignende systemer og Iskander-varianter.
Ukraina har utviklet middels rekkevidde-stridroner med rekkevidde på omtrent 100 til 200 kilometer.
Beskrivelse av ny ukrainsk droneteknologi.
Ukrainas deep strike-kampanje har akselerert Russlands tapstall betydelig i år sammenlignet med tidligere år.
Fabian Hoffmanns vurdering av kampanjens effekt.
Mikhail Fedorov gikk av som ukrainsk minister, og Mikhailo Drapatiy er nå kommandant med ansvar for relevante styrker.
Endringer i ukrainsk militær ledelse.
Ukrainske styrker har klart å forhåpentligvis blokkere russiske styrker rundt Liman i Donbas.
Vurdering av situasjonen ved Liman.
Azov utdannet brigader fra andre deler av fronten, blant annet Skala-brigaden, i sin krigsføring før operasjonen ved Vovchansk.
Fabian Hoffmann, med referanse til podcasten «Russia Contingency» med Michael Kofman.
Det finnes en podcast kalt «Russia Contingency» av Michael Kofman.
Referanse til en eksisterende podcast.
Det har vært forhandlinger/samtaler i Abu Dhabi i dag om krigens fremtid.
Nevnt som tema for neste panel.
Gerasimov har, ifølge Putin minst fem ganger på TV, hevdet at Russland nå kontrollerer Luhansk.
Vurdering av russiske offisielle påstander; transcript er uklar.
I 2022 var det stor vestlig konsensus om kun å gi Ukraina defensive våpensystemer, ikke offensive.
Vurdering av vestlig politikk tidlig i krigen.
Det er ingen kyndig/ansvarlig støtte til systemet som russernes bombing skader – russernes mål er å bombe Ukraina til underkastelse.
Vurdering av russisk strategi; transcript er uklar på formuleringen.
Laster
I går i tirsdag teamet vi opp med Norwegian Institute for Defence Studies for en live podcast på Karls i Oslo. Vi har splitt konversasjonen i to deler, og dere er om å få tatt del 1. Jeg heter Tormod Malundsæter, og jeg hadde plass til å moderere en fantastisk panel som betyr Tor Bykvold. Han er senior forsker på Norwegian Defence Research Establishment.
Alexandra Azarkina, hun er innholdsforsker og forrige ukrainsk regjeringsminister, og Fabian Hoffmann, senior forsker på Norge Institutt for bekymringsstudier. I den første delen utfører vi den nære realiteten på frontlinjene, den kritiske kampen for skyene og vindeforskningskapasiteten.
Ukrains deep strike campaign against Russian logistics, and what talk of a frozen front line actually looks like in practice. TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for nettbutikker. Og søvebønder. Og kiropraktere. Og maskinutleiere. Og advokater. Ja, TripleTex passer veldig bra for alarmselskaper. Og regnskapsførere selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Herregud.
Nei, kondolerer. Og selvfølgelig elektriker. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex, hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no.
Det er fint å begynne med hvordan ting går militært i Ukraina nå. Det er en slags paradoks der. Jeg tror at Ukraina ikke har gjort så bra som de gjør nå, på frontlinjen, siden fullskalige invasjoner begynte i 2022. De har tatt tilbake ganske store områder.
Men den andre siden er krigsføringen for Ukraina en stor utfordring. Russia bombarderer hver natt. Hvordan kan du, Tore, om vi begynner med deg, sammenlegge frontlinjersituasjonen i Ukraina i dag? Jeg tror du er rett om at Ukraina gjør bedre enn det... Du kan si at Ukraina er bedre, eller at Russia gjør dårligere. Men det er samme ting.
Men faktisk er det viktig at Røsland ikke eller ikke har forvandlet seg, eller bare litt, i dette året. Vi bør huske at alle ukrainere kjemper på en grad mer kjent enn russene. I noen områder har de teknologiske krav, i andre områder ikke. De kjemper i et land som er tre-fire ganger så stort som Ukraina i populasjon. Det betyr at
Kvalitet er kvalitet i seg selv. Det har vært et godt år for Ukraina på frontlinjen. Vi bør ikke ta det for grunn at det vil stå sånn. Men hvis det står sånn som det gjør nå, og Ukraina kan forhåpe Putin fra å ta de siste 20% av Donbass, er det et stort oppgift.
Jeg tror at det vil ha en effekt politisk i Moskva på en viss grad. Å bare løpe med å løpe med truppene og å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å løpe med å lø
Han er optimistisk over at det fortsatt blir mulig å ta de 20 %. Men han er også bekymret over langsiktige konsekvenser. Han tror på generale og at han vil prøve, til minst for resten av året, kanskje også for i språk.
- å bare kjempe på, før han får det han har sagt han vil ha, - - det er de resten av 20 %. Han ville ha lyst til mer, men jeg tror det er en forståelse i systemet, - - at det er vanskelig å få mye mer. Hvis han ikke får det i fjell eller sommer, - - så vet ingen hva som kommer til å skje, -
Jeg tror at i noen steder skal Russland forstå om det er verdt det enorme kostet, når de ikke får mer ut av det. Men det er kombinert med bombevaringen, og min kollega har mye mer kompetanse på det. Jeg tror bare at dette vil være interessant å se også
for hva som kommer til å skje i verden etter kriget. Hvis Putin kan bombe et land og en menneske til en submissjon, så vil det ha en effekt på hva Russia tror det kan gjøre etter kriget, og hvilke mekanismer Russia kan bruke til andre land i forhold til å få det de vil. Det er også en generell ting i kriget, om det er
Det gjør noe å prøve å bombe folk til å forstå, men det er for etter krig å evaluere. Jeg tror historien har visst at det ikke er en lett jobb å bombe noen til å forstå. Det er sant. Det er ganske lenge mellom hver gang du lærer dette, og folk finner det utløpende mellom krigene. For alle som prøver å bli bombe. Ja. Alexandra, nå har du hørt...
-då Tvord snakker flunt ukrainsk. Det er en norsk perspektiv på hvordan kriget går. -Har du noe å fylle inn? -Jeg har. Som ukrainsk hører jeg en bombegjørelse som gjør at jeg er veldig emotjonal. Første gang jeg tenkte på det var 50 år siden. Vi kastet russer i Karpathien.
Nå er vi i en mye bedre situasjon. Det er nærmere til øst. Så vi er generelt i en ganske bedre situasjon. Det er sikkert at å leve i Kiev med min åtteårige søn er litt vanskelig. Det er objektivt veldig vanskelig og utfordrende, og livet blir dårligere på daglig basis.
Men når man ser på det fra perspektivet av nesten 400 års forløpende krig, og med forståelse av at det faktisk er en eksistensfri krig, ser ting ut annerledes. Og du forstår at det er dramatisk, men det kan sikkert ikke skje som en krig i forhold til forhold til forhold. Det er bare en annen narrativ. Vi er en del av en annen historie.
Det er en vanskelig historie, veldig kruel, hvor det er smerte med blod, men det er definitivt ikke den type narrativet russene prøver å sette på oss. Og snakket om faktet at du har stått opp om de høye matrene, etc. Jeg har bare gitt av i Air Force. Jeg har jobbet der i 10 måneder, bygget denne U.S.-kapasiteten. Og der inne,
Det var det som var visst for oss at med ingen lykkes på frontlinjen, så ble det visst at russene vandret deres inntekter inn i bakgrunnen. Og den største kvelden er i skyen. Det er den realiteten vi er i nå. Og vi må si at på denne stedet, så lurer vi på dette kvelden. Vi lurer mye, og fra det menneskelige perspektivet, men også fra det økonomiske perspektivet. Så det er vanskelig, det er visst, det er der vi er nå. Og det er ingen kjærlige ansvar til det.
Men om vi tenker på hvor vi er nå, i fjellet av kriget, kan det ikke være en bombevaring av en tilgjengelig. Også hvis du skal bombe en tilgjengelig, som er en dårlig sak å si, men det er nok det du kan si er russens mål på en måte, så må du også, hvis du er den som blir bombet, så må du
Hvis du skal tilby det, må du preferere den andre valget. Den andre valget her bor under en slags russisk regjering.
Jeg har ikke hørt om mange ukrainere som vil ha det. Det er ikke mulig. Jeg er fra Crimea. Vardaget begynte for en hel del ukrainere. Min hele familie gikk på peninsjalen etter oppdraget. På faders side er jeg den femte generasjonen som er nødt til å være der. Jeg har alle dødene der.
Og med dette faktumet, etter Kremjø-utbyggelsen, de kjøpte hus i Butcher-kommuniteten. Og dere vet sikkert alle hva som skjedde i Butcher. Lykkelig var de ikke der. Men faktumet er at vi vet hva som kommer til å skje. Vi vet at hvis det største skjedde,
Hva skulle det være? At jøder bor i Egypt, ukrainere bor i landet vårt, og vi skaper vårt autonomi på EU-territoriet? Hva? Det er impulsivt. Og igjen, vi kommer tilbake til faktet. 50 år siden, kjøpte vi russer i Karpathien. - Og det er... - Jeg er bekymret, nå er de veldig utenfor. Og vi er mye bedre beskyttet. Og mye bedre forberedt.
Jeg vil bare addere, for det er en punkt som Alexander har stått på, som jeg synes er veldig viktig. Selv om Russland kanskje ikke kan bombe Ukraina i en tilstede, og de kan forstå at det er en virkelig mulighet, det faktum at det du sa om
At vi kan bombe ukrainsk infrastruktur, døde på det økonomiske livet, kan også være et mål. For selv om man ikke er bombedet, vil man leve som et uavhengig land, har man så få ressurser som mulig å starte et uavhengig land. Det er nok en del av det russiske tenkende. -Sikkert. Når man ser på de rasjonale argumentene,
Det er en superfragil situasjon. Vi ser at ekspertene på kjøreteknikker er blokkert. Vi forstår hva som skjer med stiltproduksjonen. Vi forstår hvor mye de har dømt økonomi, retail og så videre. Det er bare direksjoner som er normale GDP-surser for oss. Surser for vårt betalt sted.
Det er klart at vi ser mange utfordringer fra EU-siden.
...
Det er veldig vanskelig å være der. Det er alt veldig rasjonalt. Vi forstår at konsekvenserne er her. Det er viktig å forstå at det er viktig å støtte Ukraina finansielt. I alle disse årene har vi et funksjonsnett. Det er funksjonelt. Vi har en funksjonsnett økonomi. Når det blir fri,
Det er en situasjon hvor vi ikke vil ha Ukraina. Det vil være konsekvenser for oss alle. Ikke bare fra militært perspektiv. Det er et sosialt tilfelle. Vi vil ikke begynne denne transformasjonen. Men jeg forstår at... Vi var i et sted hvor det ble sagt at ukrainere var i et sted av resiliens. Nå er det mer om overleving.
Men det er ikke et sted hvor man må begynne å panikke.
Vi er ikke der enda. Jeg kom tilbake fra Ukraina to uker siden, og har brukt mest av tiden i Kiev. Det er et år siden jeg var der for det siste. Nå kan jeg virkelig føle at situasjonen i Kiev er mye dårligere. Det er flere luftalert, flere eksplosjoner. Du føler det alltid. Fabian, kan du prøve å forklare hvorfor situasjonen er så dårlig?
i Kiev og også i ulike deler av Ukraina, som er veldig bak frontlinjen, er så mye mer farlige nå. Jeg vil si at, bredt snakket, bevegelse mellom offensiv og defensiv i flydomainet har i en måte rettet seg til sin naturlige stat, som er at offensivs-siden har inherente forhold
i luftdomainet over det defensivt besluttet når det kommer til dypstrikke og langsiktige strikk. Jeg tror at i mange måter, jeg vil ikke si det er en strategi, det var nødvendig, og sannsynligvis en forløp for vestlige og europeiske beslutninger å insinuere over de tidligere årene at ved å forberede Ukraina med nok luftdefensivt kapabilitet, så kunne vi beskytte landet.
Vi ser at i en krig der attackeren har tilgang til en industriell skjelv-missilkapabilitet, er det ekstremt vanskelig for forholdsbefalingen å holde seg oppe. Det er for to grunner. Først og fremst...
Vattenskapene er typisk mye kjøpere. Jeg kan gå ut av penger om jeg prøver å forvandle et land fra kontinuerlige, større-skalige avgjørelseskaper. Selv om jeg ikke går ut av penger, og dette er en løsning som USA er oppført i Midt-Norge,
I might run out of production capacity. European states still have money, Norway still has money. The West still has money, but we don't have the production capacity to supply Ukraine with the interceptor quantities that it would need to credibly defend its airspace against the kind of attacks that are arriving from Russia. And unfortunately, given the complexity of the supply chains...
Det er veldig vanskelig for oss å skala det opp over langtid. I faktisk skaler det opp, og det er det, det vil ta plass eller det vil ta effekt over midterm til langtid. Nå er det veldig viktig
Det vi også ser er at den naturlige ordre av ting i luftdomainet ikke bare betyr Ukraina, men det betyr også Rysa. Rysa har også en stort sett vanskelig tid. I alle fall har det blitt mer eller mindre fullt utenfor å forholde seg til luftområdet med utenfor spesifikke
som er veldig godt forventet, utenfor den industrielle skala, deep strike-kapabiliteten som Ukraina har vært able til å mester de siste to årene. Så dette er, jeg tror, brått spilende, den dynamikken som vi nå har inntatt, som er at både sider har blitt veldig vulnerable til at andre sider attacker. Problemet for Ukraina er at
at det er mer letalt, kraftig og effektivt mot de bredere måtene av mål, samtidig som produksjonskapasiteten som russene kan oppnå i dag er større enn det av Ukraina. Det som Ukraina kan gjøre er å forstå russene, men det kan ikke stoppe denne forståelse på eget territorium.
Det er en kort kommentar. Det er viktig å si her hva Ukraina har i forhold til. Vi har i forhold til å oppføre deres velferd. Det er der de kan fortsette. Det er et mål. De har i forhold til å oppføre, terrorisere, og det er landet og befolkningen som har forfølgelse. Det er noe
Jeg vet ikke hva vi kan gjøre om det. Vi vil sikkert ikke begynne å attackere som de har gjort, attackere på skolen og skolen, men det er sikkert nødvendig å fortsette å støtte ukrainiske langtidige sanktioner.
Det er absolutt ingen grunn for at Ukraina skal forbedre targetsetet. Det Ukraina gjør nå er enormt effektivt. I slutten av denne kriga, hvis man vil å avhengigvide de nasjonale stederne av kraft som et land har tilgang til på strategisk nivå, har man vilje og kapasitet. Jeg er enig med panelen her, at
vil ha historisk, eller styrke kreftens vilje å forvandle, dette ideen at man kan bombe inn i forhold til en avgjørelse, ikke bare har dette historisk vært ineffektivt, det har aldri fungert. Det er ikke en enkel tilfelle hvor dette har produsert et strategisk utgang, hvor den ene siden har forvandlet, og den andre har decisivt vunnet. Det eksisterer ikke. Så det er bare en måte å gå etter kapasitet,
Og Russlands deep strike kampanje skulle faktisk vært mer effektiv gjennom ulike perioder av dette konflikten hadde det fokusert mer på sin kapasitet mot kapasitetssiden enn på vil-siden. Og jeg tror, og dette er ganske vanskelig fra å forstå fra åpne sider, men jeg tror det har vært indikasjoner at Russia har lært en lege her, og er gående med mer disiplin
etter kritisk infrastrukturelle mål, også etter industrielle mål, kreisindustrielle mål i Ukraina. Det er ikke ofte rapportert, men det er et stort spørsmål for Ukraina. Jeg tror det er en nødvendig fordeling at Russland har blitt lettere enn før.
Kan jeg spørre ham en spørsmål? Jeg kan også gå bort hvis du ikke vil. Det er veldig interessant hva du sier. Jeg spør om den naturlige vanskeligheten med å offentliggjøre i vindu.
Ser du noen visninger at teknologi kan, om ikke forandre det, så gjerne forbedre det? Eller ser du ikke det? Nei. Dette fortsetter. For de som lytter, så er eksperterne skjønner både hendene.
Det er en vanskelig idé at laser-vannet kan forandre noe. Men vi har en vanskelig sier at siden 1980-tallet har laser-vannet bare vært rundt omkring. Det har alltid vært et par år, og nå er vi der. Det er bare som nukene i Iran.
Jeg tenkte her, da jeg jobbet for Air Force, å skape denne CUS-kapasiteten, var vårt hovedmål å finne kostnedsatt løsninger. Og vi fikk noen. Før vi fikk jetpropell-Shahids på topplisten, var vi allerede 95% effektive i å ta av vanlige Shahids.
But the problem is just the fact that while we were struggling to build the system, luckily having financial support from the partners, building our defense industrial capabilities, we still were weak in building supply chains together with the partners. We still were weak in making sure that all the production sites which we have in Ukraine has mirrors in the rear territories, I mean on the European continent side. And that makes us
Så, Fragile, mens kreftene bygger opp sin kapasitet sammen med deres strategiske partnerer. Iran, Norge, Kina, de gjør det perfekt bra. Og spørsmålene om teknologiske eksperter, og at ting kan skales opp. Og de bygger utforskende, men kjærlige systemer fra ekosystems- og R&D-siklen, som ble en del av kriget for ukrainere.
De gjorde det perfekt og fint sammen med partnerne. Vi snakker stadig om noen projekter. Det er selvsagt noen gode nyheter, men vi er helt sannsynlig bak det.
Hva bør det gjøres for å lage det? Det vil nok også være i Norge og resten av Vesten behov for å gjøre det bedre, eller gjøre det så bra som Russland og Iran gjør. Det er ting som er praktiske. Det er viktig å forstå at Ukraina ikke er alene i det.
og vi er rett og slett sammenlignet. Det bør virkelig være arbeidet med siden av siden, med ingeniører, kvinner og intelligens. Vi har fortsatt mange bøker mellom oss, og selv med hele behovet for å støtte samarbeidne nederst, er det ikke nok forståelige steder hvor vi kan jobbe og dele alt utenfor grenser. Det er et mindset. Og mindsetet bør være slik: Ukraina er en frontlinje,
Partner-nationer er et rødt territorium. Det er sånn vi bør planlegge alt. Samfunnsutvikling, samfunnskapasitet, og sikkerhet av forholdskjeler. Det er mange eksempler. Når Russland bygger utenlands- samarbeid med Kina, har vi i Ukraina problemer hver gang de sier at de har priser for fibreroptikken. Det var en greie ting for fronten. Og så er priserne for ukrainsk side dramatisk...
into ten times pluss. Then it was another capability to propel like a turbine themselves. That's quite an accessible item for Ukraine, and many others. And for now, majority of European nations just starting to think about that. We're not on a stage when we're planning together. That's practically, but it also just starts with the mindset. We really need to do it together. And while Ukraine can become the
Ja.
Vi har snakket om at det alltid er mer kjøtt og svært å forholde seg selv. Det er lettere for meg å ta en rolle på Fabian enn for ham å ta min rolle på hans rolle. Det er ganske lett å forstå. Og i Jukkli nå har de dette prosjektet Freia, som er deres nye avgjørelsesystem. Det er jeg tror bare nekter ulike land som samarbeider med
med det systemet, men de har også FB-7 og FB-9 ballistiske missil. Er det rett å si at ballistiske missil kan være et bedre defensivt kjøp for Ukraina, hvis de får både systemene i funksjon, enn det fjerdssystemet? For i 2022 var det mye snakk om defensivt og offensivt kjøp. Vi kunne gi Ukraina defensivt kjøp, men ikke offensivt kjøp. Hva tenker du om det?
Jeg tenker igjen, vi må tenke på det i form av hvordan vi uttrykker... Det handler ikke om teknologi, men om hvordan vi uttrykker teknologi, en operasjonssystem,
til et politisk utgangspunkt. Det er strategien. Da kommer vi til det punktet vi har snakket om før. Nå er staten i krig, i mitt syn, bare om kapasitet. Hvem kan stå i krig lenger? Hvem er først ut av ressurser?
Hvis man bare spiller det defensivt, så er man sannsynligvis den som går ut av ressurser først. Så fra den perspektiven, er det klart at en ukrainsk kontorstyrkekapabilitet er absolutt imperativt. Det er sagt at ingen kraftsystem alene vil vinne denne kriget. Flamingo er ikke i fall med en ballistisk missilkapabilitet. Men, ja, Ukraina trenger de typer av systemer som
Det er noe hvor Europa...
kunne ha, og sannsynligvis skulle ha støttet denne forsøkene i en mye mer targetert måte tidligere, mens de også oppfattet at de politiske og industriske utfordringene var virkelige, og de var der, og de hadde å bli overkommet. Jeg er til å forstå kapasiteten, men jeg vil også addere her, tilbake til hvor vi er fokusert nå, sammen med den nye ledelsen og generelle ting. Det er at
The threat is going to be different. We are analyzing threats, aerial threats, other type of threats. But what we really need to create now, and unfortunately we are only creating it now, it's a proper vehicle to analyze the threats, translate that into the engineering solutions, into the military capabilities. So every time, Russians preparing new surprises for us. And for a long time we were very successful with our distributed decentralized response,
bygge utstyrlige systemer. Veldig ulike kjøpere for russene, hver 10 kilometer på frontlinjen. Det var vår sterke side. Men nå må vi fokusere på en mer institusjonal forhold, og virkelig sikre. Nå er det et jetteknopper, Shahids. Alsa er en annen type av banderoll og andre dårlige ting de bygger, som definitivt ikke er dronene, men ikke missil, etc. Dårlige ting.
I morgen kan de kjempe dronene med kjempevann, eller med min personlige nødvendighet, jeg elsker FPV-droner. Jeg elsker FPV-droner, og de kommer allerede inn i de nye områdene, og de kan skale det opp. Så hver gang det kommer noe nytt, og vi må ha denne kapasiteten, for å kunne forberede sin respons og være forhånden.
Det er der vi ser den sterke siden av Ukraina, som en del av den nasjonale oppgaven. Der tror jeg at vår sørsel fortsetter å fungere.
I begynnelsen av konversasjonen snakket vi litt om Donbass, Donetsk og Luhansk. Russia sier at de ønsker at Donbass begynner å sammenheng om fred. De ønsker Donbass først. Er det noen visninger fra Russia at de faktisk vil være glad med det?
Hva er mulighetene for at hvis de kommer på buss, så blir alt bra, og alle kan leve lykkelig etterhvert? Nei, det kommer ikke til å skje. Men det er signer som... Jeg tror at Putin har forstått at han ikke vil vinne denne kriget som han forventet i begynnelsen. Det kommer ikke til å skje. Han kommer ikke til å gi opp på å krasse ukrainsk utenlandsbehandling, men jeg tror ikke han er villig til å kjempe
-at hvilken kost det kan gå. Han fortalte at denne kriget også skaper problemer for Russland. I dag, men også i fremtiden. Jeg tror det er noe...
Hvis han vet at han ikke vil kunne vinne hele veien, må han stoppe noe. Kanskje det er ikke Donbass. Kanskje det er, hvis han får alt av Donbass. Jeg tror at når vi er der, det hele depender på militært situasjonen. Hvis han tenker at han kan få mer, så vil han prøve å få mer. Hvis han får resten av Donbass, og han tenker at det er veldig sannsynlig at han får mer, så kan de begynne å gjøre noen negasjoner. Men det er...
Det er ikke det samme å tenke at han er nødt til å gjøre noe i en års tid, i to års tid. Det er ikke det samme som at alle vil bli glad etter. Han vil prøve andre måter. Og så lenge han eller noen annen av den kalibret er i kremmeligen,
De vil prøve på ulike måter. Men det å få en avstand i kriget nå, eller noen slags stopp, vil være viktig, særlig for ukrainerne. Hvordan er denne diskusjonen innen Ukraina? Er det noe du snakker om
Eller er det bare noe vi i Vestland snakker om fordi det ikke er landet vårt som vi snakker om for å gi av? Jeg mener, på en måte var det en interessant moment da jeg tror det var en bred konsensus. Ikke enspilt, ikke skrevet ned noe, men som også ble refleksert i noen av de publiske posisjonene fra presidenten. Da ukrainere sier åpenbart, også fra de største offisialene, at vi er ok med en fri linje der vi er nå.
På kjøkken-nivå, er vi på samme sted. Det føles superfint og absurd å snakke om at han tar Donbass fordi han vil. Det er ikke noe suksess der. Det er aldri mennesker som bor der. Men faktisk...
at ukrainier iallfall begynte å snakke om Frozen Line. Jeg tror det var en stor forandring. Det er vanskelig å si når det skjedde, men det er stadig der. Jeg tror også at vi alle er super traumatisert. Værligvis kan krig ikke bare skje, man er bare normal. Og siden det er en fakt, forstår jeg at vi virker mye i den norske humoren.
Vår favorittskampe nå er: "Hvordan vil vi overleve vinteren?" Og svaret er: "Ikke alle." -Det er... -Det er dyrt. Det er dyrt, men jeg er glad at du delte det. Det er også funnet.
Det har vært noen snakker i Abu Dhabi i dag, som vi skal snakke mer om i neste panel. Men noe som jeg synes kan skje problemer, hvis det kommer til at det kommer til å finnes en slags sammenheng for å forvandle fremdelen, er hvor fremdelen går. For jeg synes
Gerasimov, russisk kjøp av bekymring, har forstått Putin i minst fem ganger på TV at de nå kontrollerer Luhansk. Jeg vet ikke om de gjør det 100% allerede. Vi har mange ulike byer som Russland sier de kontrollerer, som er utenfor.
-tjenester av kilometer fra frontlinjen, som i Ukraina er rart. Hvordan vil det påvirke frontlinjen? Hvordan skal vi samarbeide med noen - - når vi ikke er tilgjengelige med frontlinjen? Hvordan vil du forholde deg til det?
Jeg tror det er sikkert vanskelig, men om vi bare får en stål i kriget når begge sider består av å ikke kreve enn å fortsette kriget, så er det første ting. Hvis man har det på en stund, så er det vanskelig å diskutere hvilken vilje som går hvor, men kanskje det er litt sekundært til at
at begge sider nå tror at de er bedre med en slags stopp i kriget. Jeg vil ikke forstå begge sider her. Hvis Russland stopper kriget, så ender kriget. Det er en del av besluttet.
Nei, de kan stoppe det. Men de må også komme til en konklusjon om at det er bedre for dem å stoppe enn å fortsette å kjempe. Nei, jeg mener ikke det sånn. Selvfølgelig er det
They started the war, they are continuing the war. That's definitely the case. We talked a lot about Ukraine problems tonight, but I also wanted to talk a little bit about how Ukraine has managed their offensive this year, which I think one of the things they've done quite well is their middle strike attack.
kampanjen for å oppføre russisk logistikk, og så stoppe fjell og munnskyld og alt som kommer til russiske frontlinjer. Vil noen av dere prøve å forklare hvordan operasjonen har vært
-Så det høres også litt morbid ut, men jeg tror at det som betyr mer er i forhold til utbyggelsen som ble forbrudt og personale som ble dødt. Jeg tror også at det samme som vi snakket om at Russland tar et par kilometer av territoriet inn i Ukraina, det betyr ikke noe. Ukraina tar et par kilometer av territoriet
i forrige oppbyggede steder utenfor signalet, og det i seg selv, psykologiske vikter er svært vann i krig, så jeg vil ikke ganske ignorere det, men det gjør ikke noe for å forandre bildet. Det som virkelig betyr, er at det drastisk akselerererte attrisjonen som Russland har opplevd,
this year compared to previous years, by driving up the losses. And that was of course enabled by a shift in domestic Ukrainian technology, a large scale production of what we call mid-range strike drones, roughly 100 to 200 kilometers in range,
som penetrer bak frontlinjen til det vi kaller organisk "gå etter russiske mål". Organisk betyr her i grunn av mål om muligheter, mål som kan blåse på kort sikt, mobilmål som annars ville være veldig vanskelig å styrke og forstyrre på en reliktiv mål,
kan nå bli dødt med disse nye droner som er støtet av denne teknologi som er støttet av Elon Musk og USA som var politisk alltid ganske fragil og det vi har sett over denne episodeen de siste to uker er at ja, denne teknologien kan ikke bli tatt for grann for Ukraina og forståeligvis her igjen, ingen kort-til-medium-term alternativ som vi i Europa kan gi til
utenfor USA. Hvordan har det vært som ukrainisk å se frontlinjen begynne i den nedsatt direksjonen som den har begynt de siste årene, hvor Russland har blitt styrt tilbake? Ikke enormt mye av territoriet har blitt fri, men det har vært mye mer denne åren enn...
-for de andre årene? -Jeg var begynt med Air Force. Det betalte mye fra psykologisk perspektiv. Det var også viktig for kvinneskapsutfordringen. Det var en utrolig ting å bli reformert i krig. Resultatet av denne offensivt- -er bedre regjering.
Vi gikk bort Mikhail Fedorov som minister. Han var en prominent minister. Det var en nysgjerrig tid å jobbe med ham.
Men vi har fått over Mikhailo Drapati som kommandant. For nå er det mange gode løsninger, og mange ledelser kommer fra frontlinjen. En bedre måte å posisere mennesker. Jeg tror det er det som er viktigst. Den mer progresive delen av Ukrainiens krig, for det er en svært krig.
- at de har de nye islene i det gamle sovjetarmen. De vant. Det var viktig for oss å få resultatene. Det er en ny type ledelse og beslutningsprosess. Det er ikke bare en distribuert ansvar, men mer koordinasjon, mer forsøk fra samarbeidsforskningen og samarbeid.
Jeg tror at i vår media er det en tendens til å overemphasisere kilometerene som går her og der. Jeg forstår psykologiske effekter, og det er viktig. Men for eksempel hva som skjer i Donbass, og spesielt rundt Liman, er ikke så mye kilometer, det er faktisk at
Ukrainske krefter kunne forhåndtelig blokere russeskap fra de to store stedene. Det er viktig. Hvis de kan holde det, vil det være ganske umulig for russene å ta de to stedene. Det handler mer om hvilken terren du tar. Jeg er helt enig med Alexandra.
De kjempet i en annen måte, som de hadde gjort før, fordi det som kom ut av denne battaljonen, som vi snakket om mange år siden, som ikke er mye større, de er noen av de beste kjøpene. Ukrainske kjøpene er uavhengige, vil jeg si. Det er en veldig interessant podcast-
som heter "Russisk kontingens", av Michael Kaufmann. I en av de siste episoderne snakket han med en USA-miljøadviser som har jobbet med Biletsk og Asofi i 3. korpset i lang tid. Han sa at det som skjedde før operasjonen med Valdi var at
Azov tok inn mange brigader fra andre deler av Ukrainiens krig. -For eksempel Skalia. -De utdannet dem spesifikt i den type krig Azov har utviklet. Det er også hvordan vi tenker at krig skal foregå i mange vestlige land.
Jeg husker jeg var i Mariupol i 2016. Asov var en liten ting på den tiden. Men selv da, de snakket om at vi vil ikke ha NATO-standarder i morgen. De var allerede veldig, veldig progressive i hvordan de organiserte sine krefter. Og det tar lang tid å sprøyte det gjennom den store kreftmiljøen, som er Ukrainsk kreftmiljø. Men de ser ut til å gjøre det, og det gjør at de krefter bedre enn russene.
Det er en stor nødvendighet. La dem ha en stor applaus.