Russian cultural genocide, the danger of a peace deal and 75.000 women in the army
Samtale med den ukrainske dronoperatøren, soldaten og poeten Yaryna, innspilt i Fredrikstad. Hun beskriver dronekrigens utvikling, killzone, kulturell krig og russisk propaganda, kvinner i det ukrainske militæret, livet som mor i krig, og kritiserer fredsforshandlinger med Russland. Hun leser egne dikt dedikert til falne kammerater.
00:20
Droner har revolusjonert krigføring i Ukraina, og soldater må nå tilpasse seg moderne teknologier for å overleve.
10:09
Kulturen spiller en avgjørende rolle i Ukrainas identitet og motstand i krigen mot Russland, med poesi som verktøy for minnebevaring.
20:43
Ukraina opplever en russisk krig, ikke en konflikt, og ukrainere ønsker fred, ikke krig.
24:28
Talen reflekterer over tap, oppofrelse og den menneskelige kostnaden ved krig, spesielt med fokus på Ukraina.
38:38
Ukrainske kvinner i militæret har økt betydelig, og deres roller utvikles raskt, inkludert droner og kampoperasjoner.
Transkript
Nævnt i episoden
Yaryna
Ukrainsk soldat, dronoperatør, mor og poet; hovedpersonen i episoden.
Ukraina
Landet som forsvarer seg mot Russlands invasjon; sentralt i hele samtalen.
Russland
Beskrives som invasør og utøver av kulturell folkemord og propaganda.
Fredrikstad
Norsk by der samtalen fant sted.
Litteraturhuset Fredrikstad
Arrangørsted for arrangementet med Yaryna.
Putin
Russisk leder beskyldt for å ville underlegge Ukraina.
Kyiv
Ukrainsk hovedstad; omtalt i forbindelse med dronangrep og minnested.
Kharkiv
Ukrainsk by; omtalt etter russisk angrep på boklager.
Lviv
By med militær kirkegård Yaryna anbefaler å besøke.
Donbass
Region der krigen startet i 2014.
Stalin
Henrettet ukrainske kunstnere på 1930-tallet («Executed Renaissance»).
Malevich
Berømt kunstner fra Kyiv omtalt som russisk av imperienarrativ.
Roman Ratushnyi
Ukrainsk soldat og aktivist som falt i krigen.
Maksym Krivtsov
Ukrainsk poet og soldat som skrev om falne.
Amelia Glazer
Amerikansk professor som har oversatt Yarnas dikt.
Marina Hobbel
Norsk-ukrainsk oversetter av diktet «Monolog».
USA
Omtalt for sine fredsforshandlingsforsøk og Trump-administrasjon.
Jared Kushner
Besøkte Moskva og Kyiv med forslag om dronestans.
Steve Witkoff
Amerikansk utsending besøkte Moskva og Kyiv.
DJI/AUTEL-droner
Dronemerk Yaryna har operert, inkludert FPV-kamikazedroner.
TV 2 Play
Norsk strømmetjeneste omtalt i reklameinnslaget.
Norge
Vertskap Yaryna takker for støtten til Ukraina.
Executed Renaissance
Generasjon ukrainske poeter henrettet av Stalin; inspirasjon for Yaryna.
Deltagere
gjest
Yaryna
host
Tormund
host
Roy
Sponsorer
Trippeltekst
Folio
Power Office
Point
I moderne krig må alle soldater kunne pilotere droner.
Gjesten beskriver hvordan krigen i 2024 endret seg og at hun ble omplassert som dronoperatør.
Alt som er sett, kan bli dødt.
Om konsekvensen av at droner overvåker frontlinjen konstant.
Vi har ikke en konflikt i Ukraina. Vi har en russisk krig.
Gjesten insisterer på riktig navngivning av krigen som motvekt til russisk propaganda.
Ukrainere hater krig. Krig uten krig er målet.
Gjesten sier ukrainere aldri har angrepet naboer og ikke ønsker krig.
Russland vil aldri stoppe før de ikke lenger har mulighet til å okkupere landet.
Om hvorfor forhandlinger og avtaler ikke vil stoppe Russland.
Man kan ikke drepe russere med tennis.
Historie fra en ukrainsk dronepilot som svar på spørsmål om tennis – eksempel på krigens galgenhumor.
Oblivion – glemmingen av russiske forbrytelser – er en del av deres strategi.
Om hvordan Russland investerer i at verden glemmer krigen for å okkupere mer.
Slik er det å være poet i Ukraina: Man vil alltid sørge i dikt.
Avslutningen av diktet «Monolog», lest i ukrainsk og norsk.
Påstande
Nye sesonger av Kompani Lauritzen, Norges dummeste og Skal vi danse kommer på TV 2 Play i september.
Fra innledningen.
Gjesten tjenestegjør som dronoperatør i ukrainske militære styrker og piloterte kvadrokopter siden 2021.
Selvbeskrivelse i intervjuet.
Gjesten opererte mest i Kherson-regionen.
Om hennes tjenesteområde.
Killzonen i Ukraina er en sone på 20–30 kilometer som fortsetter å vokse med nye dronekapabiliteter.
Beskrivelse av moderne frontlinje.
Frontlinjen i Donbas var stabil i nesten åtte år fra 2014 til 2022.
Om skyttergravsfasen av krigen.
UGV-er (ubemannede bakkekjøretøy) kan bære 100–300 kilo og brukes til forsyninger og evakuering av sårede.
Om robotbruk i krigen.
Kultur, litteratur og poesi har hjulpet ukrainerne som nasjon å overleve rundt 400 år som russisk koloni, ifølge gjesten.
Historisk påstand fra gjesten.
«Executed Renaissance» var en generasjon ukrainske kunstnere på 1920-tallet som ble henrettet av Stalin.
Historisk fakta presentert av gjesten.
Russland angrep steder med boksamlinger de siste månedene, og rundt én million ukrainske bøker ble ødelagt forrige måned.
Påstand fra gjesten om russiske angrep på kultur.
Gjesten nevner et angrep i Kharkiv et par år tidligere der ukrainsk litteratur ble bombet.
Om russisk kulturell krigføring.
Det ble produsert over 60 forbud/dekreter mot ukrainsk språk under russiske imperiet, Sovjetunionen og Den russiske føderasjonen.
Repin og Malevich var av ukrainsk opprinnelse – Malevich kom fra Kyiv.
Om kunstnere som omtales som russiske.
Ukrainska Pravda har skrevet at rundt 75 000 kvinner gjør en form for tjeneste i det ukrainske forsvaret.
Siterer en nyhetskilde.
Gjesten begynte i det ukrainske marinens etterretningsplatoon som platoonmedisiner i 2019/2020.
Om hennes militære karriere.
Gjestens datter ble født i april 2014, omtrent samtidig som krigshandlingene startet.
Om hennes rolle som mor.
Diktet «De som har resolved to die fighting» ble skrevet sommeren 2022, et halvår etter fullskala-invasjonen.
Om diktet dedikert til falne kamerater.
Gjestens platoonkommandør Anton døde 27 år gammel, etter å ha vært i krig siden han var 18, som den første fra rekognoseringskompaniet.
Personlig fortelling om tap.
Antons venn, kommandøren av 2. platoon, døde fire dager etter ham.
Om tap i sommeren 2022.
Mange av Ukrainas mest initiativrike mennesker ble drept fra 2014, blant dem frivillige som Roman Ratushnyi og poeten Maksym Kryvtsov.
Om falne ukrainske samfunnsbyggere.
Minnesmuret i Kyiv over falne fra 2014 til 2022 ligger nær Mykhailivskij-katedralen og er svært langt.
Beskrivelse av minnestedet.
Gjesten har besøkt Mars-feltet i Lviv, et militært æreskirkegård med gravbilder av falne soldater.
Om minnesteder i Ukraina.
En ukrainsk soldat som forsøkte å melde seg i 2014 ble avvist på grunn av helseproblemer, men ble akseptert i 2024.
Historie om problemer med mobiliseringen.
Gjesten støtter mobilisering av kvinner, men sier mange menn i Ukraina er mot dette og at menn må forberedes først.
Hennes posisjon i debatten.
Russiske styrker trodde krigen skulle være over i tre dager eller et par uker i 2022.
Om forventningene ved invasjonens start.
Et forslag fra Jared Kushner og Steve Witkoff om ingen droner mot Kyiv eller Moskva i tre dager fungerte ikke.
Om mislykkede avtaleforsøk.
Diktet «Monolog» i den norske oversettelsen er oversatt av Marina Hobbel og publisert i nummer 13 av et norsk-ukrainsk kulturmagasin, mens den engelske utgaven er gjort av professoren Amelia Glazer.
Om diktets oversettelser.
Folio er ukens annonsør og leveres i samarbeid med Sparebanken Norge.
Reklameinnslag i programmet.
Power Office omtales som regnskapstjeneste med «befriende enkelt regnskap».
Reklameinnslag i programmet.
Gjesten hevder Russland allerede har begått minst tre folkemord.
Nevnt i diktlesingen/presentasjonen.
Loader
Mer disiplin. De som en gang måtte beskyttes, trenger å slå ut vingene og få fly på egenhånd. Mer domskap. Hva heter regnstyret med røde nese? Julius. Mer dans. Se nye sesonger av kompani Leveritsen Tropp, Norges dummeste, og Skal vi danse på TV2 Play i september.
Ha ha!
Det er en stor glede å være her i Fredrikstad. Jeg er veldig glad at du kan komme med oss her i dag, Jarina, for å snakke om din rolle som både soldat, mor og poet. Jeg tror jeg skal begynne med å snakke om din rolle som dronoperator. Det er det du leser om at du er dronoperator i Ukrainske kraftige krefter. Hva betyr det? Hvilke droner flyr du? Hvilke jobber gjør du?
Først og fremst er det en plass å være i Norge. Jeg er veldig takknemlig for at du har hjulpet oss i Ukraina i mange måter. Takk for det. Om droneparateren. Det er min sjueste år i militæret. Og mine første år i servis i Ukrainsk Maritim Kår var platoonkombatant.
Rekonisjonsplatoon og kombatant. Men i år 2024 har kriget endret veldig. Mange ukrainske militærer fra ulike profesjoner har fått krig fra kommandere for å endre spesialisering fordi vi trenger flere kjøpere. Min kompani har også bestemt meg, og jeg har endret det til å bli kjøpere.
Fordi moderne krig er ikke en klassisk krig som gjelder doktriner hvor bare kriget brukes. I moderne krig må alle soldater kunne pilotere droner. Så for meg kan jeg pilotere kvadrakopter. Jeg har gjort det siden 2021. DGI-droner, som for eksempel AUTEL eller FPV, som er
Kamikaze, kvadrokopter. Men de siste to årene har jeg faktisk jobbet med å strike med UAV. Unnært avi-veikere. Det var faktisk fotoer, så de ser ut som flyene. Det er en kamikaze-UAV som ser ut som en fly som bare strider mot et target. Det var også en bomber.
som er en bomber. En bomber som drar munis på mål. Det ser ut som en liten avgjørelse. Og også reconnaissance, som flyr over tøyene og gjør bilder. Så de tre typene, i de nærmeste to årene. Jeg opererte mest i Herresundregionen. For meg er det et veldig viktig jobb
fordi droner og dette teknologiske prosesset gjorde vårt krig tilgjengelig for å resistere seks ganger større krig. For eksempel så jeg i 2022 manøvring i vold hvor mange russiske tankalender attackerte våre byer.
Nå, i 2026, er det veldig vanskelig å fortsette samme scenarie for dem, fordi vi har mange trådteam som vil stoppe dem.
Ja, og jeg tror du tidligere sa at det har vært tre faser av kriget. Det var først Forgått Trensj-krig, og da var det Manøvrerbar krig i 2022, og nå er det Drone-krig. Og som du sa, droner på alle øynene og skjermene har gjort det nesten umulig å bevege seg.
på frontlinjen, fordi alt er sett, og alt som er sett kan bli dødt. Vi hører mye om døds- og kjøleskjelen, men kan du for eksempel for meg, eller for publikum som aldri har vært i døds- og kjøleskjelen, hva er
Hva er det? Jeg begynner med de tre typene av krig. Trensjegrensen er en krig vi har hatt i Ukraina siden 2014 til 2022. Det var da jeg faktisk kom tilbake. Jeg hadde min første krigsperiode, første evakuasjon av vundet.
Det var den klassiske frontlinjen. Det var trenger fra en side til en annen side. Det var en stabil trengerlinje. Soldater lever 300 meter fra en venn, eller 600 meter eller kilometer. Denne linjen var stabil i fire år. I nærmest åtte år.
Med teknologisk fornøyelse, når det ser ut til å være mange droner, er denne frontlinjen forandret med killzone. Killzone er en zone på 20-30 kilometer, og den fortsetter å vokse i år med nye kapabilieter av droner.
I dette området, 20-50 kilometer, kan alle bli bespottet på noen ganger av russiske droner, eller de kan bli bespottet av andre droner. Det har gjort mange forandringer. For eksempel er armordekåler hiden langt fra denne kjøleskjermen, fordi de blir bespottet når de har funnet den.
Soldatene, kraftig soldater, de må gå til posisjoner som er veldig langt. 20-30 kilometer på fjellet. Vi har også
UGVs, unmanned ground vehicles. Ja, det er som en dron. En bil i Norge som kan bjønne 100, 200, 300 kilo. Ja.
Ja, det er mange forskjellige. For eksempel så jeg en video i denne uken. De gjorde det. Infanterier tok denne lange gulvet til posisjoner på mange kilometer. De puttet alt deres stoff på UGV. Det er roboter med høyre. De har alt stoffet i stedet for dem. De går bare.
Mye roboter er engasjeret i en slags dronestrøm,
Jeg tror at alle krig i verden vil være slik. Det har kommet noen snakker om at i kommende år kan droner og roboter forandre menneskelige soldater, at man ikke trenger krig på frontlinjen. Hva synes du om denne ideen? Wow.
Hvis vi forstår at det er flere og flere av dem hver år, er det mulig. Jeg tror at det er mulig i fremtiden, men i nye tider er det viktig å ha soldater.
Nå er det perspektiv, men det er en mulig perspektiv selvfølgelig. Og de beste kandidatene i krigsforholdene i Ukraina som prøver å redde liv for soldater, de prøver å innføre mye penger til unitene og å kjøpe flere roboter, så droner og disse UGV-ene, de gjør
mest av jobbet. Men selvfølgelig har vi også kraftig soldater som sitter på den veldig friske linjen, på posisjon i måneder og måneder. De gjør et veldig, veldig kraftig jobb å få tilfeller fra droner, faktisk. Det kan lade på i fem måneder, seks måneder. Vi har mange videoer og historier om kraftig soldater som
som satt på posisjoner for veldig lang tid. Noen ganger ble de skadet der pga. russiske droner. De ble evakuert av samme UGV-møter som... Det er faktisk bilen, robotene... Så for nå er det bare et perspektiv vi prøver å gå på. Jeg tror det jeg lurer på er at
Hvis man ikke har høyepunkt på grunnen, uansett hvor teknologisk det er, er det vanskelig å si at man kontrollerer en viss type territorium. I slutten vil man alltid bruke noen mennesker der for å være med, men droner og roboter kan forandre noen av dem, og noen av de jobbene de gjør. Vi ser det allerede nå i Ukraina med UGVs og andre ting. Nå har vi snakket mye om droner og den delen av kriget, men
Jeg vil også snakke om den kulturelle delen av kriget, fordi kriget er kjøpt i mange ulike dimensjoner. Det er kjøpt på land, sjø, vind, men jeg tror også at det er en kulturell krig som er kjøpt nå. Og som poet er det rett å si at du er en stor del av det. Hvordan ser du den kulturelle kriget som kjøpes i Ukraina nå? Hvordan er den kriget?
Jeg begynner med at kulturen alltid har spilt en stor rolle i ukrainsk historie. Kulturen, litteraturen, poetien, har i det hele tatt hjulpet oss som en nasjon å overleve i 400 år av å være russisk koloni.
Det var andre poet og skriver som redde vår språk, som uten russisk press, skapte det i Ukraina og redde det for min generasjon. Det var veldig interessant da det var omkring krigstid. Jeg er faktisk en master på litteratur, som jeg var før jeg ble soldat.
Vi hadde for eksempel en litteratur fra 1920-tallet i Ukraina, der vi hadde en mulighet til å bli uansett i 1920-tallet. Og jeg leser litteraturen av disse poetene, vi kaller dem "Executed Renaissance".
De så ukrainske kunstnere, de ble utført av Stalin og sine spesielle tjenester. Jeg ser bare det samme. Vi har en annen generasjon etter 100 år. Det var veldig interessant for meg, for jeg elsket denne poenken da jeg var i skolen, men jeg forstod ikke mye.
Nå har jeg bare hatt en slik oppfølging. Jeg har forstått mange ting. De ble også skrevet i tid etter krig. Det jeg vil si er at kultur, poeti, for eksempel, spiller en stor rolle i svære tider. Først og fremst viser det våre styrker.
Jeg mener, hvis vi kan snakke om dårlige opplevelser, store krimer, refleksere på det i språket. Det betyr at det er lett for oss å forstå det. Poetisk kultur redder minst. Bokene i min ...
generasjon av poet og skriver. Som meg i Ukraina, vi alle i våre bøker prøver å redde minnet av de som passet vei. Fordi hver ukrainsk har forlatt noen på krig. Og bare som meg i min bok, jeg dedikerte den til fem av mine kammerater, mariner, og i noen
Jeg skriver om dem, så vi alle prøver å redde våre vokser noen måte i vår litteratur. For å generalisere, så vil jeg si at språket har mange forandringer når det er tid.
It's basically when you are trying in poetry or in prose to describe reality we live in, it's like you reinvent language. You start all most important words like love, like
for eksempel for eldre, for forløp, for minnet, de har helt annet betydning når det gjelder krig. De har dette dypere, veldig basic, veldig vanskelig betydning, hvis du forstår hva jeg mener. Ja.
En annen del av kulturell krig er hvordan Russia snakker om Ukraina. Det er som om det snakkes om lille russere. Ukraina er ikke en virkelig språk, men en vanskelig dialekt av den russiske språken. Det er en annen del av kulturell krig, å prøve å ta ut ukrainsk identitet. Er det rett å si det? Det er rett å si det.
Det vi snakket om før, er at oppbyggelser kan være ulike. Noen oppbyggere, de forstår ikke språk, boka, kultur. De prøver å forstå det, de trenger bare land, men når det gjelder Russland,
for å forbedre alle kulturer, bøker, språk, ukrainsk språk er en stor kreft i propagandaen og i narrativene deres siden et veldig lang tid. Kanskje dette er grunnen til at de i de siste månedene
De hadde utstyrte missilattaker på steder der bøker ble reddet. I forrige måned forbedret de omkring en million ukrainske bøker. Det var så snart.
Det var en utfordrende aksjon fra dem. Det er ikke første gang de har gjort det. Jeg minner en attack i Kharkiv et par år siden, hvor de gjorde det samme. Det var ikke militære manualer om krig, men bare litteratur i ukrainsk, som ble bompast. Absolutt. Russene vandret språkene deres, skrivene deres, inn i krig.
Det var det de ville. Alle skulle snakke russisk i de tøveterier de anet som sin koloni. De gjorde mange ting for å gjøre det. I 18. århundre produserte de biller mot ukrainsk språk. Det var over 60 biller under en annen tid.
russiske steder som russisk empire, Sovjetunionen, nå er det russisk federasjon, og de investerte i propaganda, så mer enn 60 biller forbedret til å forbedre ukrainsk språk. Og
Jeg tror vi var veldig lykkelig å redde det. Mange mennesker i Europa tror at den ukrainske kulturen også snakker russisk. Men det er ikke sant. Jeg hadde spørsmål om det under en diskusjon. De tenkte at det var en stor greie at jeg var ukrainsk og at jeg skrev i ukrainsk. Jeg sa nei. Alle ukrainske kunstnere skrev i ukrainsk, utenfor
-og mange av dem ble utført for dette. -Ja, noen steder ble de funnet til død. Det er mange ukrainiske kunstnere i historien- -som i Vestlandet, samt Norge, har blitt sett som russiske.
- og forstå dem som russer. Det er også ukrainske kunstnere på metroer i Moskva. De prøver å forstå det som om det er noe bra som kommer fra russet.
Hvordan skal jeg si det uten å bruke Kremlin-språket? Men russisk sferer av influens, som de vil si det er. De sier at det må være russisk fordi alle gode ting kommer fra Russia. Absolutt. De har mange navn fra ukrainske artister. De er russer for hele verden. Det mest berømte eksempelet er Råhul.
som faktisk var ukrainsk og skrev hans beste
med denne ukrainske kulturen, en annen atmosfære av Poltava-regionen fra der han var i første gang, og Malevich, som var en berømt kunstner og var fra Kiev. Det var mange kunstnere som, vel, den imperiøse narrativene gjorde russene av dem, men de var i Ukrainsk region. Det er en typisk narrativ for hver empire, å prøve å ta det beste
og å språke narrativer om at den regionale kulturen er noe minor, ikke interessant, ruralt, eller noe sånt. Det er ikke viktig, og det er ingenting spesielt. Jeg tror alle her husker at i tidligere århundre, i århundre 2021, begynte vi å spille kjø på en annen måte i Norge.
Og det var fra den russiske måten å spille til den ukrainske måten å spille, om jeg ikke er forstått. Det går sammen med Odessa, som i Ukraina er skrevet med en S i russisk, sammen med Donbass, og du har Kharkiv og Kharkov, som er like... Og jeg tror det er gode eksempler på hvor mye russia har vært able til å influere på Ukraina over de år som ikke ens kapitalet ble skrevet i den russiske måten for...
så lenge jeg har vært levd, så er jeg sikkert enda lengre. Absolutt. Jeg vil si at de bruker å nevne, en ulike slags distorsjon i å nevne for å vinnere denne kulturelle kriget. Som vi snakket om tidligere med deg om tradisjonen til å kalle
the terrible events in Ukraine like conflict in Ukraine you know because we had a discussion just before we went on stage sometimes like you may read about the conflict in Ukraine or the Ukraine-Russia conflict or war in Ukraine yeah, which you think the proper way to name it is there is only one way how to call it properly I'm used to saying about it everywhere like it's Russian war
Så det er en annen russisk krig. Ikke konflikt, jeg har alltid sagt at vi ikke har konflikt i Ukraina. Ikke noe konflikt, vi har ganske enighet, men vi har en russisk krig. Og dette er veldig viktig for alle ukrainere, fordi strategien for russisk propaganda nå, de prøver å gjøre en oppgave at
Ukraina og Russia er sammenlignet, vi har krig, vi liker å være i krig, men det er ikke sant. De oppdaterer vår land, og ukrainere hater krig. Hvis du ser på vår historie, så finner du kanskje ikke en situasjon hvor vi oppdaterer noen, eller hvor vi begynte krig mot en nabo. Så ukrainere elsker krig.
Liv uten krig. Jeg har alltid sagt at for meg er krig etter krig. Det er ikke krig, det er etter krig. Jeg er ikke krigsfører, jeg er etterfører. Det er krig, russisk krig. De har krig en gang i 10 år igjen.
Det er svært å si hvem som er invideren her. Absolutt. Vi er ikke en god vikter, tror jeg.
Vi er ikke gode til å være vikter fordi vi resisterer. Jeg er faktisk stolt av at vår krig og vi alle ukrainere har stoppet en 6 ganger større krig og har fortsatt å gjøre det i 12 år, eller 5 år av fullskillig invasjon.
Men vi er ikke sammen. De er forholdsbehandlere. Når det gjelder spørsmål fra publikum, så har vi de til slutt. Vi kan redde litt tid på det. Og du kan også lide på poenget. La meg vite hva du vil lide. Jeg kan lide noe før folk tenker på spørsmål. Jeg vil lide poenget...
Den er dedikert til mine bror i armene. "De som vil dø i krig. De som vil dø i krig er for klart døde. I krig, er det ingen som gjør at de dø i krig. Det er bare en dum litterær notasjon. Men siden vi snakker om dem, vet jeg dem alle for godt. Hvordan de kommer opp i livet, som en epifani. "Ja, der er du."
Så snart de ser i øynene dine at du vet hvem de er og hvor de vil gå, begynner de å snakke med deg i hjertets språk. Og ord fra hjertet er alltid om ingenting, og ofte snakkes i silens. Du signalerer til hverandre og vandrer ut, går på en enkelt fil så at vennene ikke kan høre. Disse prøvene i hjertets språk er som en orkkennepe.
Hardly anything more enduring and eternal than this, than his silent presence in the middle of a summer that will likewise go into the ground until the next forgetting. They are silent like this when they speak with you, the ones who have resolved to die fighting. They speak with you like this so silently, the ones who have resolved to die fighting.
Du oppstår for dem som trusen. De oppstår for deg som trusen. Du vil si at det er ingenting i hele verden som er viktigere enn ham. Men du er for svik til å stoppe tiden, selv om for en sekund. Din kraftfrihet kan gi ham ingenting enn kjøret fra hjertet ditt. Det samme gjør de. De føler at du er bedre enn deres eget kropp.
And in their unconscious desire to die first, they expose their only fear. Better to be blind, better to be nothing, better to be anything, than to survive the death of the one whose heart holds them to the world as if it were an invisible silver pin. If only to go first. Even...
Thank you.
Takk. Det var... Ja, det er touchende. Er det en spesifikk situasjon som gjorde at du skrev denne poenken, eller er det noe som har kommet over årene? For jeg tror at du har vært i denne situasjonen mange, mange ganger. Ja.
Ja, dette prøvende poenet ble skrevet i sommeren av 2022. Så det var halvåret av en fullskalig invasjon. I den halvåret av året, forlod vår rekommendasjonskampanje mange av våre beste soldater og officer.
Da jeg ble rekognosent for platoonkombatmedikker så jeg det, eller jeg evakuerte dem, eller jeg så det i egne øyne. Det er noe som de som er veldig kjære, tenker å være først, forståeligvis. En av mine kompere som dette boken er dedikert til er min platoonkommander Anton. Han har faktisk
Han var den første som passet i krig fra vår rekommendasjonskampanje. Han var 27 år. Han var i krig siden han var 18 år. Han var en stor kommande og en stor eksempel for oss alle. Han ble dødd i denne krigsføringen med russiske 10 kalender.
I dette stedet ser du på denne fotoen Zachativka fra Volnovakha-distriktet, Donetsk-regionen. Og hans venn, kommanderen av 2. platoon, ble dødd i 4 dager etter ham. Jeg prøvde å resulere ham, men han hadde en vondt i hodet, og det var umulig. Vi kunne ikke vokse et body fordi vi hadde andre vundet. Og
I sommeren av 2022 var vi forberedt for en ukrainsk kontraoffensiv operasjon da vi libererte de store områdene i Ukraina i året av 2022. Da vi steg til å liberere områdene, var det mange minnes. Så vår andre kompaniere, reks, ble også dødt, som var en veldig god kompaniere. Og alle disse mennene er under 30 år.
Det tok tid for meg å kunne snakke om det. Poetri hjelper å redde alt. Jeg kan ikke forstå. Hvis jeg husker korrekt, jeg kan ikke tilføye poenget direkte, men du skriver at det er bedre å være den første som dør enn å utleve.
I begynnelsen av fullskalig invasjon, da vi så denne kriget, så var Anton, min platoonkommander, som var først, sånn. Han sa til meg: "Klær ikke. Dere bør ikke alle klare for meg."
men det er også en del av det som jeg har snakket med ukrainere om. Det du nevnte der, at mange av dem
braveste mennesker i Ukraina med mest initiativ og hva skal jeg si, største motivasjon til å bygge en ukrainisk samfunn og en uansett Ukraina inn og gjøre landet bedre. De er ikke mer. De ble død i 2014. De er de som volonterte til å gå til Donbass og kjøpe den russiske invasjonen. De har vært de beste som var de første til å dø. Hvor
Ja, det er en dårlig tendens. Jeg har mange navn av folk som Roman Ratusny eller Maxim Krivsov, en poet.
som også var en stor soldat, operator av maskin, specialforhold, og en stor poet som sa at når jeg blir spurt hva er krig, så forteller jeg immens våre navn. Så han skrev også mye om de som gikk bort, og han var den som gikk med dem. Det er mange, mange av dem, faktisk, i ulike sferer og
Alle disse menneskene har ønsket å skapet en fremtid for Ukraina. Vi kan snakke lenge om dem, men det beste vi kan gjøre er å vinnere denne kvelden. Hvis du har vært i Kiev, så er det en kveld med folk som døde fra 2014 til 2022.
Det er en vann i hver ukrainsk vann som gav ham livet. Det er langt. Jeg har kjøpt den, men det tar litt tid å gå gjennom den. Det er mange vann der. Det er en stor impression. Denne vann er veldig lang, så vi har vårt vann av skræk nær Mykhailivsk kassidral.
Og når du bare kjører rundt Ukraina, så ser du mange semetre, og på alle semetre, som for eksempel Defenders, er det flaks. Så det er tusen flaks. Dette er vår realitet, men vi bør
Vi bør vinne den. Jeg gikk til Mars i Lviv, som er et militært funerar, en gravidar der. Hvis du er i Ukraina, rekommenderer jeg å gå der.
og se på gravene. Hver grave har et bilder av soldaten som ble dødd, og noen ting som var noe for ham. Det kunne være en kaffe, et bøk han elsket, eller hans favorittfotballteam, eller noe annet. Det er en oppgave for å se på den enorme menneskelige kost for kriget.
Når du er her i Norge, nå var du i London et par dager siden. Det er rett. Nå er du i Norge, så du får tid fra frontlinjen. Er det en fornøyelse? Er det fint å være borte og bare tenke på den samtalen du skal ha med Littreturhuset Fredrikstad? Eller, har du mistet fronten? Hvordan er det ikke å være på frontlinjen?
Første gang i år, i 2022 eller 2023, var det veldig vanskelig. Jeg hadde en reise i året 2022 for fem dager til USA, da vi begynte å få flere kjøp, i begynnelsen av fullskillet. Det var veldig vanskelig for meg psykologisk, etter alle lovene, å komme til en annen verden, se den som lever i en annen realitet uten alt det.
Men nå, da det lurer så lenge, er jeg bare vant til å forandre steder. Vi ble flyttet så mange ganger under min servis. I 2022 var det to måneder der, en måned der, en år der, men i ulike veier.
Men jeg har brukt det til å tenke på at når jeg bor i et sted i to dager, så føler jeg meg hjemme.
For de fleste militære blir frontlinjen en vannsyn. Vann er en paradoks, og en paradoksisk realitet. En av paradokserne i krig og forsvarskrig er at man er der i sluttvannsynet eller i frontlinjen. Man føler seg perfekt.
sikkerheten. Du er ikke sikker på noe, men du føler at du er i ditt sted. Du er der, du er kald, du er glad i noen måter. For alle søyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøyhøy
å akseptere alt som er rundt. Og når man går til en annen realitet hvor det ikke er krig, så føler mange soldater stress. De føler de eksempelige følelsene og følelsene de burde hatt der i killzoneen i frontlinjen. Så dette er en av paradokserne.
Jeg hadde den også i 2022, men nå har jeg jobbet mye med psykoterapister, og jeg overkom den. Når du har langt jobb i en krig, blir du kaldere for mange ting. Og sarkastisk, selvsagt. Hør nå.
Hvordan tar jeg på en pedagogisk måte opp med sønnen min på snart 40 at det å bruke feil regnskapsprogram potensielt er skadelig for bedriften hans? For å få ham til å reflektere uten å oppleve kritikk er nysgjerrighet ofte mer effektivt enn konklusjoner. Ok, takk til dere begge to. Hun vil jo bare ditt beste. Bytt til Trippeltekst, Norges mest valgte regnskapsprogram. Det gir trygghet til deg og mamma.
Det er selvfølgelig Folio som er ukens annonsør. Hvis du driver egenskaper, er det på høy tid å bytte fra vanlig bank til Folio. Folio er en smartere og enklere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparebanken Norge. Det betyr maksimal innovasjon i kombo med maksimal trygghet. Med Folio bruker du mindre tid og penger på regnskapet, fordi de kjedele og tidkrevende prosessene fikser seg selv.
Ja, og sarkastisk, jeg tror det er noe som er en slags førstehjelp også. Ja, narkotisk humor er en ting.
som hjelper å forbedre denne paradokskale realiteten. Jeg var i Sumi et par år siden, med en ukrainsk dronepilot. Jeg spørte denne piloten om han var en former trener. Ukraina er veldig dårlig, det er bare djokoi og "dobro den". Han har det samme engelsk, men jeg kunne spørre om han
Det var litt bedre. Så jeg spørte ham om han prefererte å kjøre trener eller fly. Og da så han på meg og sa at man ikke kan døde russer med trener. Hahaha.
Dette er en god løgn. Det er rett. Det kan være skjønnelig for noen men jeg tror at du ikke kan gå gjennom en krig uten å gjøre denne slik jokene og finne det sånn. Jeg tror det er et kjøpingsmekanisme vi alle har. Jeg tror at hvis du har hørt
Konversasjoner fra innom poliser og ambulanser i Norge, du vil nok være skjønt av det humor som er der. Jeg er også glad at ingen av dere kan høre meg, mens jeg er i min nyhetsbilde og snakker med mine kolleger. Det er nok det samme i dine arbeidsplasser også. Men det er en annen ekstrem voresjon av det i krig.
Ja, det er slik. Jeg vil si at de fleste ukrainske forventere og menn, de tender å komme seg selv utenfor med humor, fordi psykoterapi ikke er populært nok. Jeg vil si det. Jeg tror det hjelper. Det er derfor ...
Jeg leser ikke nok av poenget mitt for militære, fordi det utforsker følelser, og vi bør ikke refleksere mye på det når vi gjør våre jobber.
Jeg tror vi også må snakke om kvinner i militæret. Ukrainske Pravda har skrevet at det er rundt 75 000 kvinner som gjør noen slags servis i Ukrainske krigsforhold.
Jeg snakket med Roy, som er med oss i dag. Jeg husker ikke hvor mange ganger større det er enn det norske kriget. Men det er mange ganger større enn det norske kriget. Det er en stor del av kriget. Du har vært i kriget siden 2019. Hvordan har det forandret å være kvinne i militæret de siste 7 årene?
Først og fremst har antallet av kvinnelige soldater stiget veldig raskt. Det er ca 75 000 kvinner
Det er en jokk at vi kan være en helt kvinnelig krig som kan forvandle et europeisk stat, om alle vi tar sammen. Ukraina har en million krig, og 75 000 er ikke så stor om vi tar en million. De fleste soldater er menn i Ukrainsk krig.
Femalene er tilgjengelige til å ha mange kampomål. I 2020 da jeg kom med på Ukrainske mariner ble jeg tilgjengelig til å bli rekonstansplatoon-kampomann. Det er et ganske fysisk tøft jobb.
Nå er evakuasjonen holdt fra fronten av disse UGB-ene, robotene. På den tiden, evakuasjonen, du burde bryte skade eller kropp.
i langtid med en bakpakk, så det er et fysisk tål. Men kvinner kan være kombatmedisker, platoonkombatmedisker, kompaniekombatmedisker. Jeg kjenner blant min søster i armene kvinner som hadde posisjoner som operatør av automatisk grenetlåner, for eksempel, artillerist.
I år 2022-2023 ble mange kvinner dronoperatører. Teknologisk prosess gjorde krig for kvinner veldig tilgjengelig.
Det er ikke noe å gjøre med å operere droner, men det betyr bare om man er kompetent, om man er utdannet, hvordan man reagerer. Så alle som driver bilen kan være dronoperatører som har en god reaksjon. Og hver år har jeg tenkt at flere kvinner har ulike slags
for eksempel for å få kjempeplass eller kommandørplass. Vi er på vei til å bli så at kvinner også kan bli kommandører på ulike nivåer. For nå er det også mest menn. Det er et prosess som utvikles. Det har forandret seg veldig seriøst hvis vi forstår fra 2014, da det var nesten ingen kvinner.
Det kan være at de gjør kombatjobb, men de har ikke en kombatposisjon. De går inn i sin posisjon, de kører eller gjør noe. Ja, men de er stadig i bøkene, selv om de ikke er forhåpent å være der.
Jeg tror at mange kommandere, særlig unge kommandere, forstod at kvinner kan være gode eksempler, motivasjoner i en krig som er mest av menn. Fordi vi er kapabelt av å gjøre et kraftig jobb, og når menn ser at vi gjør en viss jobb, er de sikre at de også kan gjøre det. Det er mange slags situasjoner.
Jeg tror også at vi bør ha samme servis med menn. Men da vi er et stort land, støtter ikke alle på denne ideen. Jeg vet at det er et kontroversielt tema i Ukraina. Å snakke om mennesker som ikke er i stedet for å være der. En av de ukrainske soldater jeg møtte,
Han sa at han hadde vært i krig siden 2014, men at han ikke hadde sammenlignet seg med kriget før 2024. Han hadde forsøkt å sammenligne seg i 2014, men at hans sjekkelse var ufattet fordi han hadde noen bakproblem. Han levde i den vestlige delen av Ukraina på en farm, så vi fulgte opp vannet hans med forhold hver 4-5 måneder, gikk til frontlinjen og så fikk han krig med sine venner.
Og et eller annet uke etter de kom og begynte å kontere soldater så de at de var 15 i stedet for 14. Da ble han sendt hjem med en klar beskjed om at han ikke var velkommen og at han aldri kom tilbake. Og det skjedde kanskje en gang eller to i en år.
Men i 2024 hadde ikke hans sjekkerhet blitt noe bedre. Det var fortsatt problematisk for ham. Han forsøkte å mobilisere seg i 2022, var ikke velkommen da. Men i 2024 ble han akseptert inn og serverte. Jeg tror det snakker litt om Ukrains problemer med kraftsføringen. Det at det er en utfordring av soldater.
tror du at kvinner bør mobilises for å hjelpe i situationen med kvinnlig kraft? Er det noen slags løsning til det? Jeg er den som er ambassadør i dette i Ukraina. Så vi vet svaret? Ja, men mange mennesker støtter ikke meg i dette spørsmålet. Jeg tror at det er en kapasitet for å mobilisere kvinner som vårt stat bør forandre.
Vi er en stor nasjon, vi kan resistere, med menn, selvfølgelig. Men jeg tror denne russiske kriget vil lage veldig lang tid, fordi Putin vil ikke forvandle seg fra ideen sin å oppleve hele landet vårt. Strategisk har vi nødvendigvis, jeg er nødt til å si, vi må forberede kvinner, så de også kan forbedre eller ta mer posisjon i Ukrainsk krig.
Men det trenger en rett kommunikasjon. Dette prosesset bør kommunikeres bra, og det er et prosess. Det kan ikke skje imidlertid. Staten bør forberede kvinner til dette. Hvis vi snakker om mobilisering av kvinner, så er det menn som bør forberedes først.
Fordi mange av dem er mot det. Mange menn, særlig med tradisjonelle forhold, de tror at de er de som bør være forløpende, og at kvinner er de som bør bli forløpende. Og det krever tid, kommunikasjon og mange prosesser. Men det er mulig. Og jeg støtter ideen at
Hvis vi liker folk, kan det være en armé av kvinner og barn. Og ingen barn, selvfølgelig.
Vi har kvinner som kan være gode kvinner. Kan du også snakke om din rolle som mor under krig? Jeg tror jeg minner korrekt at barnet ditt var en år gammel da kriget begynte i 2014. Er det korrekt?
Hun ble født i april 2014, så samme gang som alt skjedde. Hun er så gammel som kriget selv. Hvordan har kriget influert på din rolle som mor? For du kan ikke ta ditt barn med deg til fronten, selvsagt. Kan du? Når det gjelder å operere dronene,
Det kan være, men ikke så mye som en sluttplass, men en sted ikke for langt fra sluttplassen. Første året var det svært, første året var det fullskalig invasjon, vi gjorde ikke det.
for meg er det veldig dårlig å være utenfor med barnet ditt. For meg er det kanskje den største utfordringen med å være i militæret, å holde emosjonskontakt, å støtte henne i langdelen.
Men da jeg ble dronoperatør, og hun hadde et langt studie, tok jeg henne i en sted, ikke i en kjøleskjel, men ikke for langt, og jeg prøvde å sammenstå med henne. Det er vanskelig for både mann og kvinne
å leve og gjøre alle disse jobbene uten barn og ikke se hvordan de er vokst opp. Men det jeg forteller, jeg er vokst til å fortelle henne at vi har en tid av resiliens, av kjøp for vår mulighet til å eksiste på våre områder, våre hjem, og i denne slags krig skal vi fra alle familier, en av foreldrene, gå og forsvare landet.
Jeg håper hun forstår meg. Hun støtter meg som barn, og jeg er veldig takknemlig for dette. Men det betyr ikke at hun ikke er influert av krig. Alle ukrainiske barn er influert av krig, og jeg har mye sympati for dem, fordi når de er små kan de ikke egentlig uttrykke mye følelse. De føler mye fred, men de kan ikke uttrykke det.
De er ofte forlatt for seg selv med disse alarmene og sirenene. At foreldrene deres er i krig, er bekymret for livet deres og ikke kan vise det. Det er en kruel realitet, takk til Russland. - I fjor da jeg var i Kiev, så jeg en mor i en kaffe.
Hun hadde to barn med henne. En var kanskje to år gammel, og den andre var fire eller fem år gammel. Hun malte malerier som vanlige barn gjør. Det var farlig, det var fløy, det var et hus. Da malte hun en dron med en rød høyre, og sa at det var den dårlige dronen. Da malte hun den gode dronen som kastet den dårlige dronen. Det gjorde en stor opplevelse.
Og da hun bare dro ut skjermen, det var ikke noe hun hadde planlagt, det var bare hva hun hadde i høyre, det gode og det dårlige som kom til husene. Jeg tror det sier noe om hvordan kriget har påvirket hele generasjonen. Det er sant, og jeg håper, jeg vant så vi kunne vinne kriget, og at våre barn ikke skulle kjøpe som vi gjør.
Russia har disse planene for å gjøre det for oss og for oss selv. Det er en mulighet for at de også bør kjempe. Det er dårlig å forstå det, men det kan være. Ja, barnet spiller spesielt på grunn av denne realiteten. Det er bare vår realitet.
Ja, og du har allerede snakket om at du ikke tror at kriget kommer til å slutte snart. Noen mennesker trodde at kriget skulle slutte snart i 2022. De russiske trodde at det skulle bli over i tre dager eller et par uker. Og da var det snakket om fra ukrainsk siden at de skulle slutte kriget i året, og
Men her er vi. Nå har vi USA-administrasjonen som sier at de er nærmere nede med en deal. Jeg tror de har sagt at siden de begynte å arbeide, at de er nærmere nede. Og at ingenting av det har materialisert. Hvordan ... Kanskje vi bør begynne med hva du tror at Russland vil med Ukraina. Hva trenger Russland for å være glad og for å stoppe å døde Ukraina?
De trenger hele vårt territorium og forstyrrer hele vår kultur og språk. Og for å mobilisere alle ukrainere til sin krig, tror jeg, å ha en annen oppbyggelse. Det er det Putin ønsker mest av. Å ha vårt territorium som en stor ressurs.
som sin forrige koloni. Det er en dårlig ting å bruke andre land som ressurs for hans fornøyende planer. Fordi han har bygget en militær maskin
Det er en militær maskin som produserer mange krav. Det er jo for ham en egen verktøy. Jeg tror det. Han vil fortsette å bruke den, ikke bare i Ukraina, men også i fall vi skulle forløpe. Men jeg er sikker på at vi ikke kan forløpe.
I general, I find it ridiculous this talking about peace. Like I'm hearing this talking since 2020, since I joined up to military. Like a few months and there will be peace. A few months there will be deal. There will be something. Like every year this...
igjen og igjen, vi hører at, jeg vet ikke, kanskje dette er en strategi for vår informasjon-era, hvor folk husker noen nyheter i tre dager. Så det er fint, en gang i et par måneder, bare å si at vi skal ha en pisse-deal. Ja! Og da igjen etter tre måneder, og folk bare har denne typen av dopamin, eller noe sånt, fordi av det. Men realiteten er at Russland ikke stopper
- til de har mulighet til å oppleve landet. Så når deres soldater har mulighet til å gjøre assaulteaktier - - oppleve en meter eller en by, så stopper de ikke. Og ingen fred, negasjoner, ingen forhold, vil influere på dem. I min synlig syn, er russk diktator -
tenker at hele demokratisk verden er dårlig. Han tenker at alle land er dårlige. Fordi han er kapabelt av å gjøre enormt krimer. Og i hans syn, tenker han at han ikke vil akseptere noen forhold. Og vi vet fra historien at Russland aldri holder sine forhold.
De gjør det aldri. De kan si: "Gi oss slovenske, så blir det fred." Vi gir dem slovenske, for eksempel, og de bruker slovenske til å oppføre Kharkiv, og Kharkiv til å oppføre Kiev. Så de stopper aldri. Det er derfor jeg er sikker på at jeg tror at våre sovjetarbeidere og vår samfunn ikke er til å gi dem
eller i en by eller bygge, bare fordi det er en forhold. De vil ikke få det. Jeg forstår at det også er en stor... Som du sa, hvis du gir Russland noe nå, så bruker de det bare for å forberede og åpne igjen i 5 eller 10 år når de er klar, og de blir større. Det er det færeste for mange ukrainere.
og også vestlige offisielle som vel, men jeg tror fjær er den største av ukrainiske, og ikke så stor i ulike europeiske kapitaler. Selvfølgelig, fordi de europeiske, de fleste europeiske, de vet denne historien, som...
Han har brukt i 2014 et par områder, vart i 6 år, hvor alle glemte om denne oppbyggingen og oppbygget mer. Nå er det 5 år av fullskalig invasjon. De fleste i verden har allerede glemt om denne russiske kriga. De investerer penger i denne glemmingen, i å gjøre oss ulike eller gjøre alt dette uværende.
så de kunne oppleve mer. Dette er en strategi som fitter til informasjonen om at "oblivion" er et kjærlighet. Dette er også min beskjed for Putin. Oblivion av hans krimer er en slags strategi. En slags strategi for å språle mer terror i verden.
Og en annen spørsmål som jeg ikke forventer å få en klar ansvar på er: Hvis det var en forhandling mellom Russland og Ukraina om sluttet av kriget, hvordan vil du kompromisse med noen som vil, som du sa, delte deg eller døde deg og forbedre deg fra mappen? Hvilken slags kompromisse? Skal du bare la dem dø halvdelen av deg?
Jeg har problemer med å forstå hvor en kompromiss kan gjøres der. Det er en situasjon hvor vi først og fremst bør se at de stopper å bevare seg på andre land. For meg er det veldig vanskelig å snakke om
å forstå hvilke deal de har, og hvorfor de fortsatt har en oppdrag. For meg er det svært å forstå dette tilfellet når vi har en deal, mens de fortsatt prøver å få noen av våre steder.
Så når en slik forhold skulle være i tid for aktiv oppbyggelse, så skulle jeg være mot denne forholden. Og jeg vil si til alle at dere bare putter oss alle under bevegelse.
Det var også et veldig lignende utstyr fra Moskva og Kiev da Jared Kushner og Steve Witkoff besøkte de to kapitlene. Jeg husker ikke de eksempelvis nødvendige datene, men det var en forslag om at ingen droner skulle fly til Kiev eller Moskva på de tre dagene. Det var ikke det som fungerte.
Kanskje det var litt kaldere noen steder, men nei. Vi har ikke hatt, forståeligvis, under alle disse årene, et sted hvor det ikke var alarmer, droner, ikke død. Jeg tror det er spørsmålstid nå. Det er 15 minutter til før vi må gå. Jeg tror vi skal gjøre poenget vi snakket om i Ukraina og Norge, og da kan du forberede...
Både mikrofonen og spørsmålene. Hvis det ligner en plan? Ja, det ligner en plan. Jeg har bare en poes som jeg kan forstå i norsk. Jeg vil lese i ukrainsk, og Tormund lese i norsk.
Ja, og den ble utsendt av Marina Hobbel. Hun er norsk-ukrainer, tror jeg. Ja, og hun fortalte meg. Ja, og den ble utsendt i magasinet nummer 13, som er en norsk-ukrainerisk kulturmagasin.
Jeg vil høre på en bok som jeg har lest i engelsk. Den er også utgjort av Amelia Glazer. Hun er amerikansk professor på Litvitsch. Hun har gjort en stor utgjort av mine ukrainiske poemer. Den heter Monolog. Monolog. Jeg vil høre på en bok som jeg har lest i engelsk.
Jeg vil høre hvorser der hver slovo var en spørsmål og et skjerm, hvor alle som leser, ser hundre av sine utfordringer.
Jeg vil ha det sånn.
Men jeg er nødt til å være en av de mennesker som har vært i forhold til for 100 år siden for å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsøke å forsø
Jeg pleier på ruinerne av våre russiske byer, på pubene der jeg fikk føre med mine døde og fortidige, piv og vin. Jeg pleier på russiske byer og på okkupert byen. Jeg pleier i versene i denne lille delen av tiden, før jeg kjører, før jeg står i forhold.
Jeg pleier selv da jeg ikke kan løpe, da det nye, forståelige kroppet ikke løper mer. Min menneske pleier på møklerne i århundre. Og jeg pleier. Og det eneste jeg kan gjøre, uten å pleie, er å ta i hånden en automat. Jeg har gjort det siden tidlig. For poetene i denne landet hører krig først, og hver gang de har dem, er de forbevillige.
Men alle spiser sammen. Noen på en halv, noen til døden. Det er det. Å være poet i Ukraina. Å løfte i versene på helt nære mogiller. Og til de som er hundre år. Det er litt ulykkelig, ja. Og ikke optimistisk, men ærlig.
Takk. Jeg er en viss norsk. Det er oversatt av Marina Hubbel, og diktet heter «Monolog».
Jeg skulle gjerne skrevet dikt med minst mulig sol og hav og ødemerk i hver linje. Men så er det dagrig over den frosne sletten, sommerens varme på havet, skomring på stranden, kveld i en eikeskog, nattens dis over steppen. Jeg skulle gjerne skrevet dikt der hvert ord var en gåte og et speil der alle som leste kunne se hundrevis av sine speilbilder.
Jeg skulle gjerne skrevet som om evigheten sammen med meg tegnet komplekse og gjenkjennelige fraktaler av universet og menneske. Jeg skulle ønske skrivingen min ga gjenklang med Ovid og Borges. Jeg skulle gjerne snakket med Heidegger og gått i tynt bånd med Nietzsche. Jeg skulle ønske jeg kunne.
Men jeg er født av et folk som i hundrevis av år har kjempet for landet sitt, mot en fiende som er seks ganger større. Denne fienden vil ødelegge oss alle, og har allerede begått minst tre folkemord. Egentlig flere.
Det er derfor jeg i diktene mine gråter over gravene til mine søstre og brødre. Jeg gråter i byene ødelagte av russerne ved pubbene der jeg drakk øl og vin med de døde som da var i livet. Jeg gråter over de ødelagte byene over den okkuperte kysten. Jeg gråter i dikt i den korte tiden når jeg ikke kjemper og ikke forsvarer mitt land.
Jeg gråter til og med når jeg ikke lenger klarer å gråte. Når en lemlestet kropp ikke lenger er i stand til å røre ved noe i meg. Folket mitt har grått i århundrer ved gravene. Og jeg gråter også. Og det eneste jeg kan gjøre, bortsett fra å gråte, er å ta et maskingevær. Jeg har forresten gjort det for lengst. Poeter i dette landet er de første som føler at krigen er nær.
Og hver gang blir de kalt syndsyke. Men til slutt drikker alle fra begre sammen. Noen drikker halvt. Noen drikker til bunnen. Noen ganger innbiller jeg meg at jeg kan drepe med dikt. Som med bomben fra dronen. Jeg tror ikke sorgen over de døde noen gang vil forsvinne fra diktene mine. Slik er det å være en poet i Ukraina. Man vil alltid sørge i dikt. Enten ved ferske graver.
eller ved flere hundre år gamle. Dette høres litt trist ut, hva? Ikke særlig optimistisk, men det er helt sant. Selv når vi glemmer navnet våre og språket, mister vi aldri, aldri, aldri troen på skjønnhet og styrke, på frihet, og derfor vil vi aldri gi opp selv under et teppe av vaske.
Slik er kanskje talentet til folket mitt.
Jeg vil bare takke for Jarena for at hun ser og deler med oss hva som betyr historie hva betyr historie våre som er grønne hva betyr historie hennes og hva betyr egentlig trik for oss grønnere i hele verden ikke bare de som er i Ukraina, men de som bor i hele verden så jeg vil takke for denne innsatsen
Takk.
Noe jeg ville vise publikum i dag, og jeg tror vi gjorde, jeg skal ikke brægge for mye, men jeg tror spesielt du gjorde en veldig god jobb på det, er å vise ulike aspekter av krig. Vi begynte å snakke om dine servis, ulike slags droner, hva er killzone, hva er dødszone, hvordan er det? Men da snakket vi om så mye annet som influerer på livet under krig.
- under en krigstid. Jeg er veldig takknemlig for at du kan kommunikere det på en så god måte. Takk for at du i Norge husker og fortsetter å hjelpe oss som land. Er det noe vi ikke har snakket om som du vil snakke om? Eller har vi gått gjennom de viktigste temaene? Vi kunne sitte der i dager, men jeg tror -
Jeg tror vi har snakket nok om alle de kjøpene. Det er viktig for dere å huske at vi snakker her i Ukraina om at det er en krig, og det er en dårlig realitet både for sivillene og militærene.
Vi er i en krig av utslipp, og det er et veldig svært slags krig. Jeg tror vi er takknemlige for alle land som husker, alle samfunn som husker, og som ikke får seg til å bli oppvakt av propaganda, at det ikke er viktig for Europa, for det er viktig for Europa. Jeg håper at vår land, Ukraina,
vil bli et viktig styringsland for hele Europa når vi kan stoppe det og at vi kan hjelpe andre land hvis de blir invadert av Russia. La oss håpe du aldri må. Jørgina, takk så mye. Det har vært en plass. Takk for å dele dine historier.
Power Office komprimerer to minutter på 30 sekunder. Hei!
Hei, sjef. Har du to minutter? Flott. Det er ikke meningen å sladre oss om igjen. Sitter på mobilen i møter, leverer ikke rapporter. På ledersamlingen så hadde det vist nok blitt skikkelig god stemning oppe i badestampen da, med hele hånda. Så hun er jo basically en inkompetent homewrecker. Altså, jeg liker henne kjempegodt, ja altså. Det er krevende å være sjef. Heldigvis er regnskapet enkelt. Power Office. Befriende enkelt regnskap.