‹ Tilbake til podkaster ‹ Ukrainapodden

2/2/2024

Dramatisk vending ved fronten og evakuering. Gjest: Håkon Asak

Oberstløytnant Håkon Asak, medisinsk ansvarlig for luftevakueringen i Forsvarets sanitet, forteller om den dramatiske situasjonen i Ukraina, og hvordan de evakuerer sårede soldater og sivile. Asak beskriver de ekstreme skadene, og hvor viktig det er å støtte Ukraina i krigen, både for å hjelpe de sårede og for å hindre Russland fra å vinne. Han forteller også om det omfattende samarbeidet mellom Forsvaret, SAS og andre aktører for å få dette til, og hvordan de har rustet seg for en lang krig.

00:00

Podkasten diskuterer den pågående krigen i Ukraina, med fokus på situasjonen i Avdivka og mulige ukrainske motangrep.

06:17

Erfaringene fra å se alvorlig skadde fra krig påvirker helsepersonell dypt og utfordrer deres mentale helse og beredskap.

09:32

Samtalen utforsker sterke inntrykk fra evakuering av skadde i Ukraina, inkludert pasientbehandling og logistiske utfordringer.

17:25

Det har vært utfordringer med arbeidsmiljøloven i vårt oppdrag, men samarbeidet mellom sivil og militær sektor er viktig og effektivt.

23:07

I denne segmentet diskuteres forskjeller i skader og opplevelser fra krig i Ukraina sammenlignet med tidligere katastrofer, og viktigheten av å hjelpe rammede mennesker.

Transkript

Nevnt i episoden

Ukraina

Landet som Russland invaderte i 2022

Russland

Landet som invaderte Ukraina i 2022

Krig

Krigen mellom Russland og Ukraina

Forsvarets Sanitet

Den delen av Forsvaret som er ansvarlig for medisinsk behandling

SAS

Norsk flyselskap som bidrar med flytransport for evakuering av sårede

Nansen-programmet

Et norsk støtteprogram for Ukraina

Oslo Universitetssykehus

Sykehus som koordinerer pasientmottaket i Norge

DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

EU

Den Europeiske Unionen

NATO

Den Nordatlantiske Traktatorganisasjonen

Wagnergruppen

En russisk privat militærgruppe

Avdivka

By i Ukraina hvor det foregår intense kamper

Bakmutt

By i Ukraina hvor det foregikk intense kamper

Svarte Havet

Havet hvor Russland har mistet deler av sin flåte

Krimhalvøya

Halvøya i Svartehavet som Russland annekterte i 2014

Liberal Halvtime

En podcast som Asak var gjest i

Erik Løkke

Programleder for Liberal Halvtime

Kurt Eriksen

En tidligere gjest i Ukrainapodden

VG

Norsk avis

Aftenposten

Norsk avis

Tormod

Programleder for Ukrainapodden

Jonas Gahr Støre

Norsk statsminister

Boeing 737

Flytype som brukes til evakuering

Liverpool

Engelsk fotballklubb

Tyrkia

Land som ble rammet av jordskjelv i 2023

Afghanistan

Land der Asak har vært på oppdrag tidligere

Leipzig

By i Tyskland

Nürnberg

By i Tyskland

Hamburg

By i Tyskland

Danmark

Land i Europa

Finland

Land i Europa

Kroatia

Land i Europa

Bjørn Johan Berge

En tidligere gjest i Ukrainapodden

Deltakere

Host

Anders Lone Fosse

Host

Jørgen Sjøl Henriksen

Guest

Håkon Asak

Sponsorer

Fiken.no

Lignende

Laster

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Fosse og jeg er journalist i Nettavisen.

Jeg heter Jørgen Sjøl Henriksen, jeg er Ukrainas baltist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Det er 710 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014.

Nore, hvis du er innom VG-nettavisen, disse store mediehusene i Norge, så er det ikke så mye du ser om Avdivka lenger, men kampene pågår stadig, Jørn. Hva er siste nytt? Ja, siste nytt der, og da tar vi det vanlige forbeholdet om at ferske nyheter...

viser seg ofte å stemme. Noen ganger så viser det seg etter tid at det ikke stemmer. Så bare det forbeholder. Men vi snakket om i forrige episode at denne tarmen, eller

Den angrepet til Russland inn i selve Avdivka by sørfra, som Putin nå skrøyter av at de har tatt 19 bygninger, som jo er litt, ja, hvis du ser på deg selv som en supermakt og den neste kraftigste militærmakten i verden, så er det litt spesielt å skryte det russiske folk om at du har tatt kontroll over 19 bygninger, men greit.

Men det vi så på kartet der, at dette ble en veldig utstrakt tarm innover Javdivka, som er sårbar for avgrep fra flere sider. Og nå er det geolokaliserte bilder og rapporter fra de kildene som bruker å rapportere fra fronten, tyder på at Ukraina har gjennomført et

motangrep i bunnen av denne tarmen som kan indikere at de er i ferd med å omringe en russisk styrke inni Avdivka. Og det vil jo påføre Russland store tap, hvis det stemmer. Også i en tidligere episode så snakket vi også litt om

Den mengden tap som kom på ukrainsk side på å gjennomføre en sånn offensiv bakmutt, da det stod på. Så det vil påføre stærkt stemme, påfører russene store tap, men selvfølgelig også har en stor kostnad for Ukraina.

Det er vel kanskje derfor de ikke står på forside av visene også, når det er 19 bygninger i Syrika, så er det ikke så mye som skjer. Men dette er jo ganske dramatisk hvis de ender opp med å bli omringet, som jo er det verste som kan skje for en militær styrke. Med mindre du ikke har veldig stor interesse av å overgi deg da. Det kan jo hende enkelt at de har, uten at vi skal spekulere i det. Ikke sant, og der har det jo også vekslet om hvor mye russiske styrker som overgir seg, og det er jo også...

Det vil vi jo aldri ha en makroforståelse av, for det er klart det er jo i ukrainerne sin interesse å til enhver tid fremstille som at det er mange russere som overgir seg. Så det må vi jo alltid ta med en klype salt, men det kan jo være at de her vil gjøre det da hvis de blir omringet.

Andre gode nyheter for ukrainerne er at de har med de her stadig mer avanserte overflatedronene sin angrepet og senket en russisk korvett i Svarte Havet som var på patrulje på vestsiden av Krimhaløya. Og det er jo et område der ukrainerne har hatt suksess med å utøve nektelse

Så dette er jo nok et eksempel på at Russland egentlig ikke kan ferdes med overflate fartøy i dette området. Denne korvetten er jo et gammelt fartøy, men det er et konsept som er ganske smart. Det er en ganske liten båt med store missiler, slik at de båtene kan påføre fientlige overflate fartøy enorme skader.

Den ble truffet av flere slike droner. Du ser på videoen at den første treffet i bakfra. Så er det en video fra en drone som treff skutesiden på samme sted som en drone har truffet tidligere. Også er det video av at skipet går ned. Dette er et av fem slike korvetter som Russland hadde i Svarte Havet. De har mistet 20% av korvettflåten sin.

Med en oversikt over de taper som Svarthavsflåten har hatt til nå, så har de tapt omtrent 20% av Svarthavsflåten til nøyekrigen mot en nasjon som ikke har egen marine.

Så det som jeg antar var en russisk bot på Twitter her som gikk ut og sa at dette her kan være positivt for Russland fordi at disse skipene er ganske dyre og ved likeholde. Så rent sånn økonomisk så er dette her en god nyhet for Russland. Ja, jeg tenker at det er en bot som...

kanskje ikke skal søke seg jobb i kommunikasjonsnæringen når krigen er over, for da burde du virkelig skrape bøtta for å finne et bra narrativ når det er positivt å miste sjøforsvaret ditt.

Andre ting som er verdt å nevne fra fronten? Nei, ikke fra fronten. Da tror jeg vi har tatt det som har skjedd siden sist. Men jeg vil ha en shoutout til Sivita sin podcast Liberal Halvtime. For der fikk jeg være gjest denne uka, og den episoden ble lagt ut i dag. Det er en veldig hyggelig samtale med Erik Løkke, som har vært gjest i vår podcast, om situasjonen i krigen og hvorfor Norge burde gjøre mer.

Du må løpe om få minutter, så da tenker jeg du skal få lov å stille et spørsmål til vår gjest, Håkon Asak. Du er Oberstøy-internant og medisinsk ansvarlig for luftavvakueringen i Forsvaret Sanitet. Velkommen til oss. Tusen takk. Jørn, nå har vi denne mannen i studio ved den side. En mann som jobber med å evakuere ukrainske soldater ut fra krigsområdene.

Når jeg bare rekker et spørsmål, så lurer jeg på litt det menneskelige. Du jobber i forsvaret selv, er obesløytene, og jobben din er å være forberedt på å holde Norge trygt hvis vi blir trua. Hvordan er det da å se på nært hold de som er i den situasjonen, og som er blitt fysisk skaddige og forsvarer landet sitt?

Det er klart at vi har en gjeng med helsepersonell på beredskap som er veldig godt erfarne, godt voksne folk, og det gjelder jo også oss fast ansatte. Så det er klart at vi har en god ballast, både fra flere utenlandsoppdrag før og sånn. Men det er klart at dette er skadepanorama som ikke er en normal situasjon, sånn at vi blir jo selvfølgelig preget av å se skadde livstruende, brandskade små barn for eksempel, eller barn

kvestet ukrainske soldater, så dette gjør jo stert inntrykk også for oss, og det blir jo en balanse mellom å yte god medisinsk behandling, respekt, men også selvfølgelig tillatelse å kjenne på dette her, og det er vi egentlig veldig opptatt av. Vi debriefer jo hvert oppdrag for eksempel veldig nøye, sånn at vi må jo vareta vår egen mentalhygiene. Men det er klart at det vi ser her er kjempealvorlige kvestelser av en ung og eldre befolkning som

som er annerledes enn det vi har sett før i andre type oppdrag. Men

Hvordan tanker gjør du deg i forhold til viktigheten av din egen jobb? Vi har snakket en del om hvordan vi i Norge er fortsatt etter to år med fullskalig industriell krig i Europa, er i denne dype freden. Hvis vi leste i store aviser som Anders nevnte, og den generelle diskusjonen i samfunnet, så er ideen av å kunne havne i krig så langt borte at forholdene

For folk flest vil det være en absurd tanke. Føler du at det blir mer akutt på kroppen din, at det er noe som kan skje med Norge? Vi flyr kortere der i Polen hvor vi henter disse pasientene enn det er å fly til Tromsø på en måte. Geografisk sett har vi dette veldig tett på kroppen.

og vi opplever å møte mennesker som det er lett å sammenligne med seg selv, sånn at jeg tenker at det er all grunn til å ta dette på høyeste alvor, og viktig å gjøre en så stor støtte til Ukraina som mulig for å hindre russerne å vinne denne krigen selvfølgelig. Så det er mange aspekter i dette. Men jeg tenker at generelt i Norge så er det jo grunn til å høyne beredskap og ikke minst den bevisstheten hos den enkelte i at dette kan skje.

Det skal ikke mye til i Oslos gater av snø og kulle før vi får store logistikkproblemer, så da kan man også undre seg når andre krefter tråd til hva gjør det med et samfunn? Så jeg synes det er på høy tid at vi tar det tiden over oss et par hakk til enn det vi allerede er. Det er jo ikke lenge siden tog Aftenposten som meldte det at togene i Ukraina var mer precise enn her i Norge. Så det er absolutt noe å gå på der. Apropos gård, du må ta skal gå igjen. Takk for nå. Takk for at du er her.

En tidligere gjest her, Håkon, han heter Kurt Eriksen, så vidt jeg vet så er han i livet for en del som akkurat nå så tror jeg faktisk han er nede i Ukraina, så skal jeg faktisk ikke ta det for gitt heller. Men uansett, han snakket om hvordan det var å evakuere skadde soldater, folk fra kjellere, sivile.

Og måten skudd treffer rundt den mens han holder på å evakuere Wagnergruppen var 150 meter unna. Og mange sterke inntrykk der, åpenbart. Men du var litt inn på det utrolig mange sterke inntrykk over å bare, bare sier jeg, jeg vet ikke hvorfor jeg slenger inn det ordet, møte og se disse her, som du sa, både soldatene med skader, men også sivile.

Er det noen spesielle episoder som du sitter veldig ekstra godt i? Det er klart vi har jo tolkombord, det er helt obligatorisk på sånne type oppdrag. En ting er å trygge pasienter og pårørende vi henter, men en annen ting er jo også å få høre hvordan de har det. Vi får jo en del historier fra både pasientene og pårørende, hvor man får et inntrykk av hvordan dette er, og

Det er jo ingen grunn til å tro at disse overdriver i det de forteller, så det er klart man får høre ganske rystende historier. Vi får det jo tett på kroppen på den måten, og det er bare noe med å se de øynene på en måte, så skjønner man at de har opplevd ting som man ikke skal oppleve.

Så vi får jo de aller fleste pasientene i en det vi kaller en litt mer stabil fase, hvor Ukraina har gjort gode vurderinger i hvilke pasienter er det de ønsker å sende vestover slik at de kan behandles i forskjellige land i Europa. Vi flyr jo til 9-10 land i Europa.

Der gjør det gode vurderinger, men det hender jo at vi får pasienter ombord som er ikke i en stabil fase, spesielt ganske ferske brandskader som er kritiske. Da får man jo det også mer sånn rent medisinsk på kroppen, at dette her er jo litt på liv og død på en måte. Men i utgangspunktet vil jeg si at Ukraina, en ting er at de gjør veldig gode behandlinger av de pasientene vi får, flere av de pasientene vi har tatt imot,

kan man jo undres at de har fått til å overleve i det hele tatt. De har gått gjennom stort sett alle de journalene, og det mener de at det er ikke rent litt imponerende det de gjør. Det jeg tror vi kan hjelpe dem med er å

Eller vi, da mener jeg vestlige land som tar imot pasientene. Det er på en måte å fortsette langvarig kirurgi og infeksjonsbehandling for disse pasientene. For det er veldig ressurskrevende pasienter som vil frigjøre sykehussengene i Ukraina som gjør at de kan ta imot nye skadepasienter hver dag. Og så kjenner vi jo selvfølgelig folk i Ukraina som også er på fronten og henter disse pasientene. Vi får jo også historiene derifra.

I litt mindre grad kanskje, men det er jo lett å se for seg at de har en veldig, veldig ekstrem jobb. Og de har veldig lange evakueringsakser i et land som ikke har luftheredømme som vi er litt vant til fra før, hvor alt må gå langs bakken, enten langs en pick-up eller en lastebil eller et tog, som er veldig vanlig i Ukraina. Så det er lett å tenke seg at dette er svært krevende å stå i da.

Så grunnen til at dere trer inn, er jo, du var litt inn på det, det handler om belastning. Men er det andre faktorer som spiller inn? Har de ikke riktig type kompetanse i Ukraina? Jeg vil si at det vi har sett så langt er at så å si uten unntak så har de kompetansen. Men de er i en ekstrem situasjon hvor de blir det vi kaller dekompensert. Tilførselen av pasienter er større enn man klarer å håndtere for å sette det litt på spissen, selv om

Selv om de håndterer det godt, og inisialbehandling, altså akutt kirurgi, virker det som de har veldig god kontroll på. Samtidig erkjenner de at disse pasientene som for eksempel har flere amputasjoner eller veldig omfattende brandskader for eksempel, de vil være sykehustrengende i lang, lang tid og trenger kanskje daglig kirurgi i uker og kanskje måneder. Det er klart at det er pasienter som det er viktig at kan få hvertfall tilsvarende behandling andre steder.

Det er greit å si, men jeg tenker vi har ikke opplevd at de flytter pasientene fordi de tenker ikke de kan håndtere de rent medisinsk selv. Men de er ikke i en nærheten av en normal situasjon.

Og da blir det på den måten, og du nevnte også det med lufthavetømme som jo Ukraina ikke har, for det er jo ikke sånn at dere flyr inn til Avdivka og plukker de opp der, det er det jo ikke. Nei, vi flyr jo til en by syd-øst, veldig nærme grensen i Polen ukentlig, og henter pasienter som Ukraina transporterer selv langs vei over grensen.

enten direkte til oss, eller at de går via et stoppested som er i nærheten av flyplassen, litt avhengig av pasientens tilstand. Da gjør det også gode vurderinger, synes jeg, at noen pasienter kan godt tåle et stopp et døgn uten sykehus, mens de alvorlige skadepasientene bør ha kortest mulig opphold fra en spesialisert sykehusavdeling til neste sykehusavdeling som vi leverer det til rundt i Europa og Norge.

Ja, og du nevnte, før vi trykket på opptak her, så nevnte du en melkerute som jeg ikke har hørt maken til. Nei, altså vi flyr jo til veldig mange destinasjoner i Europa. Denne uken som et eksempel så fløy vi tirsdag morgen ned til Polen og hentet pasienter som vi fløy til Leipzig, Nürnberg og Hamburg i Tyskland, hvor vi da sov over med hele kruet, altså felles kru, og så fløy vi tilbake til Polen

torsdag morgen, hentet flere pasienter og fløy de til via Danmark og Finland og hjem til Norge. Så det er ikke så uvanlig flyprogram det egentlig. Hvorfor tar dere ikke alle pasientene på det første sykehuset for eksempel? Her er det veldig krevende pasienter, sånn at det er et nøye system hvor Ukraina

ber EU om støtte, så går dette en slags rekvest til europeiske land som kan gå inn og se hvilke enkelte pasienter de tenker at de kan tilby den beste behandlingen til. Og så blir dette satt opp som en slags, vi skal kalle det et flyprogram, men det er jo en omfattende logistikk-operasjon det vi driver med, sånn at da legges det en plan uka før, og samtidig må det også samsvare med at det ikke blir alt for mange flygninger, så det må være et visst antall pasienter til hver destinasjon, sånn at

sånn at man får en fornuftig fordeling. Vi har for eksempel flyttet en egen flight et par ganger til Kroatia, hvor alle ombord skulle til Kroatia. Det har nok gjort store, fått en del konsekvenser, rent sånn ressursmessig i Kroatia, tror jeg, men de fleste land tar imot mellom fire og ti pasienter kanskje per tur da.

Dette høres jo ikke helt ut som en 37,5 time i arbeidsuke. Nei, vi opererer ikke innen nødvendigvis ren kontortid, selv om vi prøver å planlegge så nøye vi kan innenfor normal tid, selvfølgelig, men det er et ekstremt dynamisk prosess hvor små endringer får store konsekvenser i planlegging, så det er klart at vi bruker ganske mye tid på planlegging, og det er jo ikke så ofte nødvendigvis at den planen slår til, men det er jo litt det er å være godt forberedt, så

Så jeg vil påstå at fra å gå til å begynne med for nesten to år siden til nå, så har vi fått mye mer struktur, mye mer til en viss grad i hvert fall forutsigbarhet, som gjør at dette er planlagte flighter, men det er jo allikevel mye endringer på de flightene selv tett opp til avreise. Mener du det sted at disse arbeidstidsbestemmelsene kunne vært hinder?

Vi har opplevd en del utfordringer ved hvordan man skal håndtere arbeidsmiljølov opp mot det oppdraget vi driver med. Så det har vært visse utfordringer. Jeg føler at vi har kanskje kommet et stykke videre på dette, men vi har jo egentlig ikke et godt regelverk som vi varetar hvordan man skal gjøre dette. Vi opplever at vi gjør en komplisert operasjon ukentlig som krever mye innsats, mye planlegging og det er en viktig funksjon.

så opplever vi kanskje at rent administrativt så har vi vel et system som ikke helt har høyde for at det er faktisk det man driver med i nåtid, og det er heller ikke det vi kaller for trening og øving, ikke sant? Dette er jo skarpe oppdrag hvor vi opplever jo at vi utfører en viktig operasjon, sånn at her er det utfordringer i det administrative systemet som jeg tenker at bør ses nøyre på da.

I dag så lå Jonas Garstøre og regjeringen frem sin stortingsmelding for Nansen-programmet. Det er forresten derfor Tormod som var den viste programleder i denne podcasten, ikke her i dag fordi han var på presskonferansen. Men der ga de da oversikt over de 75 milliardene kroner som Norge har lovet til støtte til Ukraina. Og en liten del av dette her er jo det som finansierer denne luftevakueringen.

Fortell igjen litt mer om hvordan SAS for eksempel spiller en rolle her, som nok for de fleste ikke er klar over. Forsvaret har hatt et samarbeid med SAS i veldig mange år, og dette manifesterte seg egentlig mer sånn for de fleste under tsunamien for en del år siden, hvor man tidligere improviserte, men hadde også noen planer for hvordan man skulle masse evakuere pasienter og norske statsborgere.

I utgangspunktet, og etter denne hendelsen, så har man jo fått mer systematisert beredskap, sånn at vi flyr jo med et utstyr i dag som er ganske mange år gammelt på denne Boeing 737 som vi flyr med SAS. I og med at oppdragets art er som det er nå, vi flyr jo ukentlig, så står den SAS-maskinen, som for øvrig er den eneste siltresyven igjen til SAS-impark i en hangar, og brukes utelukkende for dette formålet.

altså med det bak. Og SAS har jo eget selektert personell som de bruker på disse spesifikke flygningene, sånn at de er en liten pul mennesker, og vi er en liten pul mennesker, så vi blir jo en liten familie, og møtes jo ofte, løser oppdrag, felles debrief, felles oppdragsforståelse. Så jeg tenker at de ser nok på det som en viktig samfunnsoppgave, og det er det jo åpenbart, men det hadde jo ikke vært mulig å få til på annet vis

På en sånn type kapasitet. Vi har jo også mulighet til å bruke forsvarets egne transportfly, som vi også har brukt i flere andre typer oppdrag, også disse oppdragene. Men jeg vil jo fremheve det sivil-militære samarbeidet som finnes på dette type oppdrag er jo...

oppleves som egentlig knirkefritt. Og det er jo noe jeg tenker man kunne trukket paralleller til i andre deler av samfunnet, også i den situasjonen vi står i. Vi er jo opptatt av totalforsvar og hente ut det beste av det vi har av ressurser, og jeg mener at dette er et veldig godt eksempel på det. Og der er SAS en sentral aktør. Vi jobber tett sammen med helsedirektoratet, vi jobber tett sammen med Oslo Universitetssykehus, som har en koordinerende rolle for pasientmottaket Norge blant annet.

tett på forsvarsoperativ hovedkvarter som vi er direkte underlagt under oppdrag. Og det er mange gode samarbeidspartere i dette oppdraget. DSB er også linken inn mot EU på dette. 22. februar 2022 går Russland til fullskalig invasjon av Ukraina. Skjønner du med en gang at her må jeg på jobb?

Ja, det er et godt spørsmål. Det har vært episoder de siste årene hvor jeg og nærmeste kollegaer har skjønt at nå er det bare å snøre skoene. Det tok jo ikke mer enn en liten måned faktisk fra denne fullskalige inversjonen i februar som du sier kom til vi hadde en improvisert medisinsk evakuering fra Polen med

et team fra vår gjeng, sånn at svaret er jo egentlig ja, at man skjønner jo at når dette drar seg til, så vil det være behov. Dette er jo en ressurs vi har som er veldig begrenset i Europa, spesielt på sivil side. Det finnes jo en del militære medisinske vakkeringsplattformer, men på sivil side så er det jo ikke veldig mye av denne type dimensjonen vi har. Vi kan jo frykte inn til nesten 20 liggende, og vi har 40 seter, sånn at vi har jo ganske stor kapasitet.

Men det finnes jo mindre ambulansefly som kan ta igjen til to pasienter og sånn selvfølgelig, men det er klart en så stort omfang så vil det jo gjøre en større forskjell å kunne flytte flere om gangen. Så er noen på VG her som har skrevet en artikkel om det arbeidet dere gjør, og der sitter altså en fyr, en ukrainer, 40 år gammel ukrainer, i en Liverpool t-skjorte, og det er

menneskelig gjør det hele. Dette er helt vanlige folk som levde et helt vanlig liv, og så blir altså hverdagen bare snudd totalt på hodet. Jeg vet ikke hvor mye du kommuniserer med disse når de sitter der, og du har jo hundre ting å tenke på, men får du det... Får man pratet om den type ting i det hele tatt? Hvordan...

hele livet behandler seg fra en dag til en annen. Dette synes jeg er et viktig aspekt med en sånn type oppdrag, og vi har som sagt tolk med som gjør, det er en game changer rett og slett, å ha en profesjonell tolk på et sånt oppdrag som gjør

Både det mulighet at vi kan jo selvfølgelig fange opp ting av rent medisinsk viktig ting fort, men også det at du kan få historien mer innsikt. Så ja, det er lett å kjenne seg igjen i disse menneskene. De har jo levd på mange måter ganske like liv som oss, og det er som sagt nærme. Så jeg synes jo at det er lett gjenkjennbart da.

Du har jo vært flere steder, i fjor på den tiden så var du i Tyrkia og drev med livreddende arbeid der i forbindelse med det store jordskjelvet. Men er det noe som skiller Ukraina fra andre katastrofer du jobber med, eller er det veldig mye som er likt? Vi var jo, som du sier, i Tyrkia i forbindelse med jordskjelvet i februar to uker i fjor, hvor dette var jo egentlig en NATO-rekvest, hvor Tyrkia ba NATO om bistand, hvor vi fløy...

masse pasienter fra øst mot vest i Tyrkia, internt i Tyrkia. Det er jo på en måte alvorlige skader som er forårsaket av naturkatastrofer. Det vi har opplevd tidligere i for eksempel Afghanistan, hvor vi har vært i ganske mange år, der var det jo mye skader, enten rene skuddskader eller også en del improviserte veibomber som selvfølgelig skaper veldig alvorlige og dødelige skader. Men det vi ser nå er annerledes skader

Det er fortsatt mye amputasjoner, men det er også litt sånn kombinasjon artleri, brand. Så jeg mener bevisst at dette er litt annerledes enn det vi har sett før, rent sånn objektivt, men det er klart at det påvirker det nok også rent mentalt, at vi opererer geografisk som sagt veldig nære der vi jo er vant til å trives, og vi lander jo i et NATO-land veldig nærme krigen, hvor på en måte livet går sin vantegang, men på en annen side så er det jo

masse militær tilstedeværelse, det er mye logistikk som foregår, det er mye våpensystemer som minner deg på at nå er vi nærme krigen. Så jeg tenker at det vi driver med Ukraina er annerledes på veldig mange måter.

Og er det et eller annet med at det er mennesker som står bak det? At det ikke er en naturkatastrofe som ingen kunne forutsett, men det ligger mennesker bak disse skadene? Ja, jeg er helt åpenbart at det gjør en forskjell.

Fordi det er ikke så veldig komplisert man skal tenke for å skjønne at dette er jo faktisk påført med viten og vilje, mens en naturkatastrofe er jo for det enkelte forferdelig selvfølgelig, men det er klart at et jordskjelv skjer, det er jo noe som skjer og skjer.

Mens det at man dreper folk og bomber folk og utsetter dem for handlinger som man ikke skal, føles jo ekstra meningsløst. Og derfor blir det ekstra meningsfullt å kunne bistå dem i å gjøre dette her. Og det skulle bare mangle at ikke Europa og NATO gjør den innsatsen man gjør.

Det er jo ofte i forbindelse med gjennomførte angrep på russisk side som ganske ofte treffer boligblokker for eksempel, så går de ut i ettertid og så sier de alle mål ble truffet eller alle oppdraget vi skulle utføre er utført, det er fullført.

Det må jo vekke et eller annet i deg som menneske. Ja, det gjør det helt klart. Og så er det klart at det er en natur i kriger at man får også forskjellige typer informasjon, så man må jo selvfølgelig ha evnen til å selektere det. Men vi ser disse menneskene i øya og hører deres historier, og det er jo så langt ingen grunn til å betvile at det de beskriver og opplever er gjeldt i høyeste grad, sånn at...

Man får krigens alvor veldig tett på kroppen, vi må si det altså. Vi føler at vi gjør et viktig bidrag i å flytte en enkelte pasient, fordi dette betyr veldig mye for den enkelte pasienten og den pårørende. Men det aller viktigste her, i et litt større bilde, er selvfølgelig at man hjelper Ukraina å vinne krigen, og avlastet helsevesen som trenger å være på alerten for hele tiden å behandle nye skader som kommer hele tiden. Ja.

Du har jo fritid og håper i hvert fall. Klarer du å legge fra deg jobben når du har fri?

Jeg føler at jeg har blitt flinkere i de senere årene enn tidligere jeg gjør det, og det kan jo høres litt sånn kynisk ut, men jeg er jo på en måte skrudd sammen, slik at jeg er veldig påskrudd når jeg gjør det jeg gjør, men jeg er også glad i fritid å gjøre helt andre enkle ting, og stå på ski og gå på kino, eller gjøre andre ting, sånn at skal man stå i en sånn situasjon over lang tid, så er man nok nødt til å mentalt være litt opps på dette. At man ikke hele tiden går i den bobla.

Men der var det ikke til å underkjenne at man blir jo preget av det, og det må jo si at jeg blir jo påminnet dette hver dag. Du sa kino, det har jo kommet veldig mange krigsfilmer fra andre verdenskrig de siste par årene. Er det noe du ser på? Absolutt, jeg har to barn som jeg tenker er naturlig at også får med seg i Norges historie, og den er jo ikke noe

spesielt andre verdenskrigshistorie, er jo ikke noe mindre viktig å kunne om i dag som tidligere. Så jeg ser på det som en helt naturlig del av oppdragelsen for mine barn, og får et inntrykk av hvordan dette har vært, og at vi faktisk lever i et samfunn hvor dette er en pågående problematikk. Men når du ser skader på film, begynner du da å koble det til jobb, eller klarer du å...

se på det på en vanlig måte, måtte jeg si. Det klarer jeg nok å skille ganske greit, selv om veldig mange av de filmene som er laget i senere år er veldig realistiske og veldig godt laget på mange måter, men jeg sitter nok ikke for, det kalles for flashback og sånt på en kino, men det er klart at desto bedre disse filmene lages og mer realistiske de gjennomføres, desto mer sannsynlig er det at publikum som ser de faktisk kjenner på at dette kunne faktisk like gjerne vært reelt, og det tenker jeg er viktig

Hvis vi prøver å se litt fremover her nå, mange spekulerer jo at dette kan bli en lang krig. Ukraina har jo, om man skal kalle det tips, men de har hvertfall fått signaler om at kanskje det er lurt å ikke kjøre en offensiv i år, men heller holde de linjene som man har og grave seg litt ned og den type beskjed. Så det tyder jo på at dette blir en lang krig. Når du ser sånne meldinger, hva tenker du da?

Nei, for det første så tenker jeg at det er realistisk at dette er en krig som kommer til å vare. Alle ønsker jo at dette skal gå fort over selvfølgelig, det er jo åpenbart, men jeg tolker det også sånn at dette er noe som kan vedvare lenge, og vi har på en måte rustet oss for det, både på tanke på personell utstyr,

at dette er noe vi må kunne stå i over lang tid, og det er litt av hensikten med det vi gjør også, at dette er ikke et kort, dette er ikke ett ukes oppdrag, dette er sannsynligvis mange års oppdrag, og nå har vi jo flyttet 100 oppdrag, og

Vi har til og med gjennomført oppdrag i Ukraina mens vi parallelt bidro til å evakuere jordskjelvrammene i Tyrkia i fjor, som vi snakket om. Så det er en balanse å ha nok ressurser som kan stå over lang tid, men samtidig så kreves det også en spesialkompetanse som man er nødt til å ivareta både

på disse oppdragene, og ikke minst at dette helsepersonellet holder på sine vanlige jobber rundt i helsevesenet i Norge til daglig. Og alle er nok veldig innstilt og ikke minst motivert for at dette er noe vi skal holde på med så lenge det er nødvendig. Og det er det andre som må bestemme hvor lenge det er nødvendig, men

Vi er forberedt på det også. Det er jo en tilføring. Jeg nevnte vi flyr jo en litt eldre 737-flash, så vi jobber jo også parallelt med et nytt fly, med nytt utstyr og nye konfigurasjoner, sånn at vi holder på med det vi holder på med, men vi ser også inn i kula i den grad det er mulig, og tenker hvordan vi bør ruste oss fremover for å best mulig kunne løse de oppdragene vi ser, uten at man nødvendigvis...

låser seg veldig på hvordan disse ukentlige oppdragene er, for det betyr jo ikke at det er det samme måten å løse oppdrag på om ett og to og tre år. Tidligere gjest i podkasten Bjørn Johan Berge hadde jo et innlegg i VG her for et par dager siden, hvor han la frem tale på hvor mye Norge faktisk har tjent på denne krigen, som følger av høyere energipriser. Og for å si det sånn, det er litt mer enn de 75 milliardene kroner som Norge har bidratt, eller lovet å bidra med i Nansen-programmet.

Så absolutt, her er det penger å bidra til den jobben du og dine kollegaer gjør, Håkon. Bare å si tusen takk for at du var inne på podcasten her i dag, Håkon Arsak, oppe i Støytenant, og medisinsk ansvarlig for luftevakueringen i Forsvarets Sanitet. Tusen takk.