Kjell-Gabriel og Tom fra Drinkfeed har Roger Kolbu i studio og smaker fire tørre røde viner fra Portugal, hovedsakelig fra Douro. De snakker om portugisisk vinhistorie, lokale druesorter, lagringspotensial og anbefaler viner som Quinta do Crasto, Bota Velha og Periquita Reserva.
02:56
Podkasten diskuterer utviklingen av portugisisk vin og hvorfor kvaliteten har økt de siste tiårene.
12:41
Podcasten diskuterer den fantastiske utsikten i Portugal og anbefaler lett konsumere rødvin fra regionen for nybegynnere.
24:09
Podcasten diskuterer unike druesorter fra Doro-dalen og deres kompleksitet og lagringspotensial i vinproduksjon.
36:53
Podcasten diskuterer hvordan man best lufter vin, presenterer Periquita Reserva som et utmerket valg, og fremhever kvaliteten på portugisisk vin.
Transkript
Nevnt i episoden
Roger Kolbu
Gjest og ekspert på portugisisk vin; eks-Aperitif og WineSeller, administrator i Facebook-gruppen God Vin.
Tom Amrati Løveås
Medvert fra Drinkfeed.
Kjell-Gabriel
Podkastens hovedvert fra Kjells vinkjeller.
Portugal
Episodeens vinland; diskuteres historie, kvalitetsutvikling og druesorter.
Douro
Hovedområde for tre av vinene; beskrives som vin-Portugals hjerte med storslått natur.
Quinta do Crasto
Produsent i Douro; første vin smakt, kjent for infinity pool og høy kvalitet.
Bota Velha
Douro-vin 2018, kompleks og balansert, anbefalt til grilling, 164 kr.
Periquita Reserva
Vin fra Fonseca, 136,90 kr, anbefalt fremfor standardutgaven; rimelig hverdagsvin.
Fonseca
Produsent bak Periquita, sør for Lisboa; kjent vinmaker Domingos Suarez Franco.
Domingos Suarez Franco
Hovedvinmaker hos Fonseca, beskrives som fantastisk personlighet.
Drinkfeed
Toms podkast/vinplattform.
God Vin
Stor Facebook-gruppe for vin, administrert av Roger Kolbu.
The Wine Show
TV-serie som fokuserte tredje sesong på Portugal.
Portvin
Historisk hovedprodukt i Douro; rødvin var tidligere biprodukt.
Aperitif
Vinnettsted hvor Roger jobbet 15 år med nettredaksjon.
WineSeller
Importør hvor Roger startet sin vinkarriere.
Lisboa
Nevnt i historisk kontekst (jordskjelv 1755) og for vindistriktet.
Reserva
Begrep forklart; mindre regulert i Portugal enn Spania.
Kiwi
Matkjede med reklame i innledningen.
Folio
Regnskapstjeneste for bedrifter, ukens annonsør.
Trio Tripletext
Regnskapsprogram i avsluttende reklame.
Deltakere
host
Kjell-Gabriel
host
Tom Amrati Løveås
guest
Roger Kolbu
Sponsorer
Kiwi
Folio
Temtek/Elkjøp
Tripletext
Poeng
Vin er en treningssak, og det kommer med alderen også.
Om at vininteresse og -forståelse utvikles over tid gjennom erfaring.
Mye vin er god der den er, men denne var god her også.
Om hvordan omgivelsene preger vinopplevelsen, men gode viner holder også hjemme.
Portugal har beholdt særegenhetene sine – de har ikke røsket opp alt og dyrket cabernet og pinot noir for alle penger.
Om Portugals styrke i å verne om sine lokale druesorter.
Perikitan er offer for sin egen suksess og standhaftighet.
Om hvordan en godt kjent vin blir undervurdert fordi den har vært der så lenge.
Man angrer jo fort at man ikke kjøpte inn flere kasser av den vinen.
Om Douro-viner som blir bedre med årene og er verdt å lagre.
Påstander
Wine Spectator har kåret portugisiske viner til noe av det verdens beste.
Om kvaliteten på tørre rødviner fra Portugal.
Porto ble Portugals vinhovedstad etter jordskjelvet i Lisboa i 1755.
Historisk utsagn om portvinsproduksjonens flytting til Porto.
Portvind er nummer tre i rekken av områdedestinasjoner etter Tokai og Chianti.
Om historisk rekkefølge for beskyttede vinområder.
Douro-dalen strekker seg inn i Spania og ender opp i Ribera del Duero.
Om elven Douro/Dueros løp.
The Wine Show brukte Portugal i sin tredje sesong, etter Frankrike og Italia.
Om TV-seriens valg av vinland.
Portugal har mer enn 250 forskjellige druesorter.
Om mangfoldet av portugisiske druesorter.
Reservabegrepet i Spania er regulert med krav til minimum lagring på fat og flaske, mens det i Portugal står noe friere.
Om forskjeller i regulering av reservabegrepet.
Reserva-vinen som ble smakt har ligget 18 måneder på franske og amerikanske fat.
Om fatlagring av den tredje vinen i smakingen.
Perikita Reserva koster 136,90 og er umåtelig bedre enn standard Perikita til liten prisforskjell.
Om pris og kvalitetsforskjell mellom to utgaver av Perikita.
Roger Kolbu startet sin vinkarriere i Norske Vinklubbers Forbund på slutten av 80-tallet/90-tallet og var der i 13–15 år.
Biografisk utsagn om Rogers bakgrunn.
Roger Kolbu jobbet i Aperitif i 15 år etter å ha startet opp nettredaksjonen deres.
Biografisk utsagn.
Domingos Suarez Franco er hovedvinmaker i Fonseca og sto ansvarlig for 40 forskjellige innhøstinger.
Om vinmakeren bak Perikita.
Roger Kolbu har Perikita Reserve fra 2001 liggende i kjelleren, og de drikker fortsatt flott.
Personlig utsagn med sjekkbar påstand om lagringsevne.
2017 var et uvanlig godt vinår i Portugal, med gode år på rad 2015, 2016 og 2017.
Om årgangskvalitet i Portugal.
Portugal har vunnet Melodi Grand Prix bare én gang.
Nevnt som avsluttende trivia.
Quinta do Crasto ligger på feil side av Douro-elven i forhold til Pinhão, høyt oppe med utsikt, og har restaurant og infinity pool.
Om produsentens beliggenhet og fasiliteter.
Fonseca ligger sør for Lisboa i området Setúbal, nærmere sagt Palmela.
Om produsentens geografiske beliggenhet (transkriptet skriver «Stubal»/«Terastosado»).
Laster
Alle de som elsker potet klapper nå Alle de som elsker gulrot klapper nå
Ja, vi i Kiwi heier på lokale helter, så velg norsk når du kan. Som 900 gram små gule nypoteter med Gartner-kvalitet til 29,90, norske gulrøtter i bund fra Gartner til 19,90, og helsigte laksefilet fra fiskemannen til 159 per kilo, så har du en litt sunnere og billig middag. Vi gir oss aldri på pris, for vi er Kiwi Mini Pris.
Det er selvfølgelig Folio som er ukens annonsør. Hvis du driver egenskaper, er det på høy tid å bytte fra vanlig bank til Folio. Folio er en smartere og enklere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparebanken Norge. Det betyr maksimal innovasjon i kombo med maksimal trygghet. Med Folio bruker du mindre tid og penger på regnskapet, fordi de kjedele og tidkrevende prosessene fikser seg selv.
I dag så skal vi kjøre et innføringskurs i portugisisk vin. Dette må man få med det. Følg med! Oppbevær vinen din i optimale lagringsforhold i et som blir vinskap fra Temtek. Selles kun hos Elkjøp. Musikk
Hjertelig velkommen til dagens podcast. I dag er vi folksomme, veldig mye hyggelige folk på plass til å smake veldig mye hyggelige vinner. Selvfølgelig er den legendariske Tom Amrati Løveås fra Drinkfeed på plass. Undertegnet er jo selvfølgelig her, i og med at du hører stemmen, men i dag har vi også gjest, Tom. Det har vi, og jeg er veldig glad for å få med oss at vi har med oss Roger Kolbu her.
Dette er jo nesten litt sånn vinprofilen-program som vi har i Drinkvid, men det blir en blandings. Og for dere som ikke aner hvem Roger Kolbu er, fordi du er ikke akkurat mest kjente profilen der ute, så har du vært med i vincirkuset siden du ble født, tror jeg. Ja, når jeg ble født, så i hvert fall etter lovlig alder, kan man si. Men jeg har jo...
Det blir jo litt sånn, jeg har jo, det hater jeg når folk sier på TV og sånn, hvordan skal vi vite det? Men jeg startet opp min vinkarriere, om man kan kalle det, ved å gå inn i Norske Vinklubbers Forbund på slutten av 80-tiden, 90-tallet.
og var der i 13-15 år. Underveis startet jeg opp hos en importør, WineTeller. Jobbet der en stund, og så ble jeg forutspurt av Aperitif om å starte opp nettredaksjonen deres. Da hadde de tidlig bare magasinet og spede forsøk på nett. Så jobbet jeg i Aperitif i 15 år og
Ja, nå er jeg mer, kan du si, fristilt i forhold til det vininteressemessige. Ja, men du er også administrator i en av de største vingruppene på Facebook for dere som er der ute, som heter Godvin. Ja, det stemmer.
skarpe konkurrenter til Kjell Gabriel sin Play With Wine. Ja, egentlig så synes jeg det er så fint. Nå er det jo god vin, og vin er jo de to største. Men det er veldig viktig at de spiller hverandre gode. For jeg tror det er veldig mange som er med i begge grupperne, og de får litt forskjellige innfallsfinkler fra de to forskjellige grupperne også. Så jeg tror det er kjempebra. Det er litt sånn som du og jeg har på med. Vi driver med hver vår podcast, men vi har de ofte sammen, fordi vi spiller hverandre gode. Vi prøver å
å gjøre vininteressen i Norge større. Og der er jo Roger og Kristi Byklum og så videre og så videre i god vin kjemperessurser å ha når det gjelder vininteresse. Jeg tror folk er nysgjerrig. Og i dag så...
Skal vi ut til Portugal, det er en grunn til at vi har denne mannen på plass. Det er jo ikke det at vi har tatt den tilfeldigvis inn fra gata, for at vi synes han var en hyggelig type. Nei, det var ikke det at han bare tuslet forbi studio her og sa sånn, nei, det er Roger Kolbe, vi tar med han inn. Nå skal jeg lefle litt her og si at det er ingen jeg vet om i Norge som kan mer om portugisisk vin enn det Roger Kolbe kan. Så da har vi lagt lista der.
Dessverre for Roger så skal vi snakke om vin han kanskje ikke er så stor ekspert på, men vi skal begynne. Altså Portugal. Portugal, Roger, det er jo et vinland som først nå nylig på en måte har kommet på kartet for folk flest her hjemme. Ja, det er egentlig det. Det har skjedd mye i Portugal på vinfronten.
Husker selv når jeg kjøpte inn vin fra Portugal, litt sånn uviten om hva jeg på en måte kjøpte på 80-tallet, og for så vidt begynte sånn 90-tallet også, hvor du kjøpte en del forskjellige vin fra forskjellige områder. Hadde ikke noe sånn voldsomt mål i meningen. Etter hvert så begynte du å merke deg litt hva du likte.
Men det som var generelt for mange av vinnene på den tiden, var at de bare preget å være rustike. De bare preget å være, kan du si, litt skrinne, litt tøffe å drikke. Det kunne funket bra til mat, fettrik mat og så videre, men det ga ikke noe sånt mer. Men det som da skjedde i etterkant, i de 20-30 årene etterpå, det er ganske fenomenalt å se,
Jeg vet ikke om den javne mannen i gata egentlig vet hva som har foregått her. Jeg merker selv oppe gjennom tiden at jeg satt langt inne for folk å betale så veldig mye for portugisesk vin, litt sånn som kjelensk vin, at de skulle være rimelige, og hvis de kostet liksom
Litt mer enn de på en måte var vant til, så gikk vi ikke for den, selv om man da kunne kjøre argumentet at ja, nå er det den rimeligste begunnen der, som ikke smaker godt, den er jo samme pris som de dyreste kjelenene og de dyreste portugiserne. Hva er problemet ditt?
Og det går nok på det at man er vant til at fra det landet eller de områdene skal prisene være sånn. Men etter hvert som kvaliteten har økt, så har jo øynene kommet litt mer opp for vin fra Portugal. Men kanskje ikke nok fordi at...
produsentene hadde fortsatt samme prisnivå på vinene de turte liksom ikke å ta mer for vinene og dermed så fikk jo også folk et inntrykk av at det kan jo ikke skje noe særlig med vinene for det har jo ikke blitt noe dyr og så videre så da går det mer word of mouth på hvorvidt man skal prøve seg noe mer på det så du må liksom pushe det litt på folk og sånn som kvaliteten er nå spesielt fra Doro
er jo helt fenomenal. Ja, ikke sant? Fordi, bare å skytte inn at for dere gutter og jenter som hører på dette her nå, de av dere som har lyst, dere har jo allerede kjøpt inn de vinene her, for de ligger jo ute på sidene våre i forkant, så dere blir jo med på smakingen. Men det jeg ville si var at
Når Wine Spectator kårer portugisiske viner til noe av det verdens beste, så sier det litt om den kvaliteten det har blitt på de dry redsene fra Portugal. For nå snakker vi ikke om portvin, nå snakker vi om vanlig vin, for å si sånn. Helt riktig, helt riktig. Og det var jo, rødvin var jo ikke noe tema egentlig før. Det var bare et sånt sideprodukt de hadde til portvinsproduksjonen.
Mens nå er jo rødvin blitt, hva skal man si for noe, ikke bare sturengt, men har blitt virkelig en eksportvare fra da spesielt Toro. Men de andre områdene har kommet etter. Vinifikasjonsprosessene og kvaliteten gjennom oppbygging av vinen har blitt fenomenal. Ikke bare i Portugal, men spesielt i Portugal. Slik at...
fra Barada og så videre som kunne være veldig, veldig, veldig tørre i inntrykket som folk satt igjen med når de drakk dem. De har begynt å få mer og mer fruktighet. Ja, vi starter vår Portugal-reise i Douro, som er for det første mest kjent, og dessuten kanskje hjertet av vin-Portugal, kan vi si det. Det er i hvert fall hovedpulsåren til...
det som har med vin å gjøre, der nede. Ja, Doro, og ikke minst fra Porto og innover i Dorudalen, og spesielt når du kommer inn i det innerste, hvor du begynner å nærme deg Pinjau, og du begynner å nærme deg de største portvinsprodusentene,
så er det jo ikke bare det vinmessige som bør trekke folk, men ikke minst det fasjonable, den naturrikdommen og uttryksformen. Det er, du kan si, om du liker Moseldalen, så kommer du til å falle helt bladask for Dorodalen. Ja, for det er jo
Det er jo en vindal på speed, nærmest. Det er ganske enestående å være der. Den første vinen vi skal smake, som Kjell Gabriel nå, han er ikke sommelierer i dag, han skal åpne det for oss. Der kom den. Det er det? Det klart det er. Jeg vil også bare si at vi, man så da The Wine Show som var laget fra England.
Det tredje sesongen de hadde, da brukte de Portugal. Og det sier jo litt når de velger, da begynte de i Frankrike, og så tok de Italia, og så tok de Portugal. De kunne jo tatt Spania, de kunne tatt Tyskland, det er ganske mange land de kunne valgt før. Men
For de som har mulighet til å se The Wine Show, den går på matkanalen og litt så forskjellig, av og til dukker det opp noen episoder, eller sikkert på nett. Det er fantastisk å se hvordan de går inn i vinnens rike, og der kan man bli ordentlig godt kjent med Portugal. Nye, kule skatter, altså. Og den vinden du åpner nå, Kjell Gabbel, er jo egentlig... Altså huset her er en liten kjenning for dette vi snakket om tidligere for noen episoder siden. Quinta do Crasto, som ligger...
Hun ligger helt fantastisk til, skal vi si, midt i Smørøya. Er det noe? Det gjør det. Relativt midt i Smørøya. Og du må på en måte gjennom Smørøya også, for å si det på et vis, da gjennom Pinjao for å komme deg tilbake igjen til Kinta de Krasto, som da ligger på andre siden av Herva. Ja, feil siden til Herva. Ja, feil siden til Herva, men fantastisk beliggenhet. Høyt oppe, kjempeutsikt.
Og det har de også visst utnytte, men det kommer vi sikkert tilbake til. Ja, det skal vi smake på, nå kan vi fortelle om det. Mens Kjell Gabriel heller opp her, så skal jeg si at for de av dere som har muligheten til å dra dit, så har denne kvinten, som så mange andre, muligheten til å huse folk. De har en svært hyggelig restaurant.
Og du har kanskje verdens kuleste infinity pool, hvor du ligger og ser ut som om du skal tippe over kanten og gå rett ned i duroelven noen hundre meter nedenfor. Det er ganske spektakulært å sitte oppi der og nippe til for eksempel det vi har i glasset nå. For eksempel. Det har man gjort noen ganger, og det er gjerne noe man ikke glemmer, for det er
Utsikten er helt fascinabel, og særlig på en dag hvor det er knallblå himmel og temperaturen er, spesielt der oppe, veldig behagelig. Du har et flott drag i luften, og det er en god tid.
Vel, de som har vært der, de tipper jeg har en ganske klar overvekt av profilbilder og så videre, inne på sin Facebook-profil. Jeg har i hvert fall det. Dukker opp til jævlig, etter et år, to, tre, fire, fem, man har vært der, så dukker bildene opp igjen, og da får man et smid rundt munnen, for det er virkelig noe å huske. Hva er det vi har helt opp nå, Kjell Gabriel? Vi har helt opp Krashtop.
fra Portugal, Duro. Det er jo da, vi er nord i Portugal, og som Roger var litt innom i sted, altså Porto, by, som ble da Portogals vienhovedstad i 1755 eller noe sånt. Da var det et vulkan, nei, det var et jordskjelv i Lisboa, som gjorde at Lisboa falt helt ned. Da fant Porto-gutta ut at dette tar vi over, vi tar over all denne
portvindsproduksjonen, og da heter det jo ikke portvind, men etter hvert ble det jo hettene portvind, for det kom fra Porto, og er da nummer tre i rekka over områdedestinasjoner etter Tokai, Chianti, altså Porto, eller portvind.
Ytterst ligger vi på byen Porto, og så går denne dalen, sirkler seg langt innover og innover, så inn i Spania, og ender opp i Ribera del Duero, eller sånn. Der har hun navnet på Duero og Doro. Ja, og
Og vi er vel godt inne i dalen nå, så vidt jeg har skjønt. Jeg har jo ikke vært her. Dette er jo nok en episode der dere forteller hvorfor lott jeg er der, og jeg sitter her for meg selv. Jeg tenker litt på det, og det er stygt å mobbe deg fordi du ikke har vært overalt, men på en annen side så har du noen år til gode på oss. Du kommer nok til å rikke mer enn det kanskje vi har gjort. Og du har noen gleder til gode også? Ja, det høres jo helt fantastisk ut, sånn som dere sitter og små kjaller over i Infinity Pool og utsikter og
blå himmel og så videre. De har et forferdelig liv, som du skjønner. Ja, men det er jo det som er så kult med vin, er jo det at man blir jo... En ting er at man synes at vin er godt, det synes i hvert fall jeg. Og alle har den vinen som de drakk på et flott sted, om det være seg en flott restaurant på en strandpromenade eller et eller annet vinslott, eller gud nå vet hvor det har vært.
og så får man den ekstra flotte opplevelsen fordi at omgivelsene, maten eller et eller annet i din synsvidde gjør at dette er helt fantastisk. Så hender det at man kjøper den, men ser man ikke er så gøy på en leilighet på Storo eller hvor enn du bor. Det er riktig. Mye vin er god der den er, men denne var god her også. Hva skulle vi si om den, Roger?
Nei, den bærer vel preg av det vi har vært litt inne på. Den ligger veldig godt, og da vinmarkene ligger rimelig tett innpå vineriet og vingården. Og ja, egentlig hele komplekset deres ligger vel i bakkant, ettersom jeg husker, bakkant av huset og innfinitet på ulen. Men den ligger jo godt solvent, og den ligger høyt oppe.
i de bedre vindmarkene i området, og det gir vindet et kjølig, frisk preg. Man skulle kanskje ikke tro det når man vet hvilke temperaturer som den dagen kan få i perioder, men de har en veldig fin nattetemperatur, hvilket jo balanserer det hele. På denne, som er en kvinte av Klaustro 2019, så
Ja, den er veldig ung, men den booster av rik, rød, frisk frukt, og ganske mørk sånn, mørk skisjebær og så videre, har en veldig flott syrlig sting, og
En rikhet som gjør at du glemmer den ikke så lett. Du kan gjerne drikke noen glass av denne her og fortsatt ha full glede. Det er det ganske mange vinemann kan si det motsatte om. Ja, for man kan gå litt lei. Ja, man kan gå litt lei. Og så tenker jeg, vi som er syrefriker, vi elsker jo denne her umiddelbart, og så har den jo disse tanninene som kommer
som er tydelig til stede, men ikke for mye. Det er ikke sånn at du får vondt i nesa, men den er der, og den er god. Dere drev jo å trylle av i dere kaffe før vi startet her, for dere mente at det er sånn man skal starte dagen. Jeg som ikke drikker kaffe får jo den der kaffefillingen på den der.
Altså litt sånn kaffemokkatoner Blåbær og kaffe Det er fata da, så mye som gjør Fattfattbruken Til Kinta og Krasjto Den er veldig god De har en veldig god profil På hvordan de bruker fatene sine Og ikke minst hvor lenge Vinene ligger på fatt
De har investert store penger i den fat-kjelleren sin også, som gjør at de har stålkontroll. Virkelig kontroll på... De kan ha stålkontroll på fat? Det høres jo... Åh, det var fint. Takk skal du ha for det. Dette høres veldig rart ut, gutter, men jeg var faktisk på fest både fredag og lørdag sist helg. Det høres jo helt vilt ut. Har du et sosialt liv også? Ja.
Det er veldig sjelt mellom de gangene dette skjer, men jeg ble da invitert både ut på fredag og på lørdag. Og på fredag så kom jeg over en gammel venninde som var veldig opptatt av å fortelle meg at hun likte ikke rødvinn.
Hun var veldig glad i vin. Jeg elsker vin, men jeg liker ikke rødvin. Så da har du en utfordring. Men har du lyst til å like rødvin? Er det noe du kanskje interesserer deg for? Er det noe som kunne synes har vært spennende? Jo, hun har veldig lyst til å like rødvin. Så da sier jeg til henne, bør du begynne med portugisisk rødvin?
Fordi at kanskje ikke kraftstoflandet er litt kraftig, men hvis du går på de litt lettere, kanskje de aller billigste lisboavvinnene, så er de så fruktige og fine og lette som gjør at
Det funker som en fin start. Og så kan du jobbe deg oppover til slutt, så ender du opp med sånne der eukalyptusgriner med baga greier som er noen sære naturgreier til slutt. Du solgte det nesten inn, mann, tror jeg. Nei, jeg sa ikke det med baga-greiene, for da skjønte jeg ingenting av. Men jeg pleier å ha som råd til folk som sier at de har lyst til å begynne å bli glad i rødvin. Begynn med Portugal.
begynn med de rimeligste politiserne, for de er veldig lette. Og så etter hvert kan du jobbe deg oppover og inn i Duredalen og så videre. Det kan være et poeng, for tenk på det, Roger. Vi som har holdt på en stund, vi glemmer så lett at man må begynne et sted. Når vi begynner å snakke varmt om for eksempel Krasjtovarsson, så kan den være litt for viderekommende, eller i hvert fall for folk som har et forhold til røven fra før.
Ja, og det er ofte man får det i huet at det nybegynnere smaker, er ikke det ...
Du tenker at de burde smake, når de smaker vinen, de vil kanskje tenke at en enkel vin er kjempegod. Du tenker at den er litt sur, litt tynn, litt snerpete. De synes den er kjempefin. Og så serverer du sammen med menneskene en vin som er rik, flott, utviklet, balansert. Så er det, nei, den var sur, nei, den var, nei, nei.
Så det er... Vin er en treningssak, og det kommer med alderen også. Og bare for å ha sagt det sånn aller kjappest, du skal både høre på deg selv og høre på erfarne vinfolk
når det gjelder hva du skal hvis du har tenkt å bygge opp en kjeller så skal du gå både etter din egen smak og etter det andre fagfolk forteller deg at du skal kjøpe, for
Fordi at smaken er under en konstant utvikling, og du vil veldig fort oppdage at du avanserer, du går videre, du blir mer og mer trent, og du legger kanskje noen vinområder og noen vinland bak deg. Og da er det veldig synd å ha kjelleren full av sånne viner. Så hør litt på de som har gått den løpa før deg, og begynn.
Pass på å kjøpe inn viner som skal lagres lenge etter deres råd, og ikke egentlig etter hva du selv liker hvis du er relativt ny i gamen. Dette var et råd fra 2021 til 2022. Vi er i gang med neste, Kjell Gabbel. Du holder tempo. Jeg holder tempo. Vi er fortsatt i Durodalen, og det som er litt...
Det jeg synes er morsomt med duroviner er jo at det ofte blends med et hav av forskjellige druer. Det er noen lokale og noen internasjonale, og så er det en fin miks av varianter, som vi liker å si.
I denne vi skal inn i nå, så er det da Tinta Ruiz, Tinta Cayeda, Torigo Franca, Tinta Armela og Torigo Nacional. Ja, det som er veldig morsomt med Portugal, som vi enda ikke har snakket om, er at de er jo ekstremt flinke til å ta vare på sine lokale
druer, de har ikke røsket opp alt og dyrket cabernet og pinot noir for alle penger. De har beholdt særegenhetene sine. Ja, og det er vel det sterkeste kortet Portugal egentlig har, bevisst eller ubevisst. Jeg tenker nok at det ligger bevisst at deres mer enn 250 forskjellige druesorter er ganske så ...
kjære blant vindprodusentene, og de prøver å beholde så mange som mulig av dem, og de prøver å kultivere dem, de prøver å bruke dem, og
Vi har nok et knippe på nærmere 20 druesorter som vi ser as the usual suspects. Men tidligere har det vært sånn at vindmarkene i hovedsak, kanskje ikke i hovedsak, men i veldig stor grad har vært preget av field plants. At druetplantene har...
Druplantene har... Druvet har hatt seg selv rundt omkring. Ja, ikke sant? De står vilt blandet, og da er det også snakk om gamle vinstokker, kanskje 60-80-100 år gamle, mens noen produsenter da har begynt å finne ut hva de enkelte plantene er, og er veldig bevisst på det, og har en indikasjon på hva blandingen inneholder.
Men med 250 helt særegne druesorter så har de en stor fasett å bygge på. Det er ikke sagt at alle de druesortene er livlaga til vinproduksjon som sånn, men som en liten bestanddel i en vin så kan det gjøre at vin får en ekstra identitet.
Og så tar det seg godt ut på etiketten da som Kjell Gabriel leste opp her så var det jo ganske eksotiske her Ja, det var så mye opprannsett, mye tinto så det begynner jo alltid med det, og så er det bare å finne hva kommer etterpå Det betyr jo rød da Og i Dorudalen er det jo ingen tvil om at flesteparten av de druesortene som man som man ser blir brukt til rødvin er jo også bestanddeler i portvin Det er enkelte druesorter som kommer i tillegg
Og de er alltid interessante å få med seg og prøve å finne ut litt grann hvordan man føler at de vinnende vinnendes karakter står fram. Den du har gjekka nå, Kjell Gabriel. Jeg liker at du ikke sier gjekka. Du og Bottavela, Tinto 2018. Du kan bare si at den første krasjstånden
Denne koster 170, denne koster 164. Det er jo rimelig vinner. Veldig tegnende, den til 170 for den kassen, synes jeg var helt innenfor. Ja, den har gått ned 6 kroner, eller en femmer da. Jeg synes den har litt kul etikett, og den er litt på. Først jeg reagerte på, og det var kjent, jeg lakte ris på nesa med en gang. Jeg synes den lå...
Det er en liten avgiftspreg når du sier det. Jeg fikk også litt sånne mørke fruktløsninger her, nesten litt sånn kompottaktig. God syre, også i duften. Du kjenner mineralitet og syre. Jeg forventer en syre her nå som kommer til å gjøre meg glad, håper jeg. Du får slippe å se ansiktet mitt etterpå da. Ja.
Det er ganske interessant også med den flaska der, for etiketten er jo en gammel støvel, og båt av velja, da skjønner man jo sammenhengen med etikett, utsmykning og navn. Ja, og jeg må bare skytte en syre av her. Å, nå ble jeg glad. Men hvis vi ser på flaska altså, så er det jo faktisk fotavtrykk over hele her. Dette handler ikke om å fly, dette handler om å gå. Ja, helt klart. Ja.
Ganske tørr i finishen her også. Mye tanniner på slutten der. Syret er fantastisk. Jeg kunne vel kanskje forventet meg noe mer i frukt drevet helt gjennom. Men det er veldig floral da. Det er blå blomster som du holder i. Ja, det er masse.
Den er rimelig kompleks i så måte. De ligger luftig til. De er ikke tyngd ned av hverken fat eller ekstrahjert frukt. Dette er veldig balansert vin, egentlig. Jeg tror vi kunne med fordel ha latt den stå på en karaffel et par timer. For den er jo igjen veldig ung. Den er 2018. Den trenger noen år til. Men fantastisk potensial på den vin her, og
Denne kan dere notere dere som hører på. Denne burde stå på bordet når dere skal ha noe som er grillet. Ja, og nå har jo vi tre vært ute og rocka før. Vi var to år siden, tre år siden, da vi var på middag og testet gammel, altså lagrede portugiske vinner, eller?
en produsent som vi var tilbake til i 80-tallet, eller 1980 tror jeg, som kostet liksom 150 kroner flaska. Og dette her er jo også viner som kan ligge lenge uten at vi trenger å være bekymret. Ja, ja. Det er potensial for å lagre her, Roger. Det har vi ikke vært innom, men stort sett så er det gjennomgående for disse vinene at de tåler noen år på lands. Ja, de tåler mange år på lands. Har du en...
Ja, om du ikke har vinkjeller, om du har et relativt jamt temperert, aller helst litt kjøligere rom enn stuetemperatur, så kan de fleste av disse flaskene her, spesielt fra Doro, de kan ligge i fint i 20-30 år. Ikke noe problem. De fleste klarer vel ikke det, men...
Men man bør unne seg...
Den siste også, faktisk, men ikke minst Krashton, den første vin vi smakte, det er en vin som bare blir bedre og bedre med årene, og man angrer jo fort at man ikke kjøpte inn flere kasser av den vinen, for det er en veldig flott vin å følge gjennom årene, og det gjelder Doro-vinene for øvrig.
går over i en fase som henter fram mineralitet og alt sammen på en god måte. Ja, altså det man tenker liksom, eller når vanlige folk tenker lagring, så tenker de ofte, ja da må vi på Bordeaux eller Barolo og så videre, disse store kjente tunge sakene, men man kan bli overrasket når man kjenner lagrede
Det er riktig, men nå går vi over på noe som, nå går vi over på en søttenvin her, det neste vi skal smake, men den heter Reserva, den har hengt på det liksom. Hva betyr det, Roger? Er det bare noe de skriver for moroskyld, eller har det noe å gjøre med ting? Eh...
Reservabegrepet står nok noe friere i Portugal enn det gjør i Spania. I Spania er det underlagt et regime for hvor lenge vind minst skal ligge på fat og hvor lenge det minst skal ligge på flaske før salg.
reservabegrepet i Portugal er litt mer kom si kom sa. Hvor de kanskje mer i hovedsak bruker paskjeller eller druer. Altså alderen på druen da. Altså vinstokkene har blitt litt eldre og så videre, så vil de gjerne selektere å
kan du si, heve liksom nivået på vinen, og da har vi gjerne kalende reserver, og så grønne reserver, og så videre. Så det er ikke så rigid som det er i nabolandet. Det er ikke nødvendigvis noe med lagringspotensialet, eller lagringsprosessen, om det har ligget da, i Spanien er det da, krianse er det et år på fat, et år på flask, og så videre, og så videre. Nå vet jeg at denne her har ligget 18 måneder på fat, franske og amerikanske. Mhm.
Og det gjør vel i og for seg at 18 måneder gir oss egentlig ingen indikasjon på
Halvannet år, hva skal det ha med? Nei, hvor gamle er fatene? Er det nye fat? Er det gamle fat? Du har jo viner som kan ligge på eldgamle fat i fem, seks, syv år uten at du egentlig kjenner spesielt mye på vinen, annet enn at du har fått en mykere form på grunn av mikrooksidasjon og så videre. Kanskje du har fått filtrert bort noe tanniner? Ja, ja. Men nå skal vi prøve karm. Ja, karm. Karm.
Nå går vi opp i pris. Vi har nå kanskje beveget oss, vi har vært under 200, nå er vi på 260 kroner. Koster herlighetene denne gangen, og da er det reserva. Vi er fortsatt i Duredalen, vi er da litt eldre da, i og med at vi er på 2017. Og den lukter jo helt annerledes. Altså dette er jo en helt annen, nesten en helt annen vin enn de to første. De var jo på en måte litt mer like.
Ja, men de var kanskje litt mer uten at jeg vil tråkke inn noe så lat her, så de var kanskje litt mer rett frem. Nå snakket vi jo mye om fat før vi begynte å lukte her, så nå kjenner jeg etterfate, og det er der. Det er der. Det kommer man ikke fra, så spørsmålet er om det overdøver eller underdøver, eller gjør noe som helst med det uttrykket den skulle hatt, men den er i hvert fall der, og den gir et inntrykk av å være...
Soignert er det et fint ord å bruke. Den skal være litt fin, ser du. Det man kan si om denne vinen er at den har ikke kommet rundt ennå, fordi fatet overdøver frukten, hvilket gjør at du ikke får så mye nyanserte karakterer ut av frukten, slik som du gjorde på både Botteveglia og Krasto.
For der fikk frukten lov til å stå frem sammen med fatet. Her er det fatet som overlever, og spesielt også fordi det er en overvekt av nye fat her, som da i enda større grad undertrykker frukten. Så dette er en vin som må enten luftes 4-5 timer på en ganske vid karaffel, eller at du må ha den i kjelleren i 5-10 år for å
hente fram igjen. Når fatet får lov til å trekke seg ned i intensitet og mingle med frukten, og frukten får en ny tone som kanskje er enda mildere og søtere, så sitter du igjen med en vin som du merker at dette er en vin som er mye rikere enn det du kanskje kjenner nå. Du kjenner masse fat, du kjenner at det er frukt der, og den har god intensitet, men den kommer til å...
Om vi ikke eksploderer, så vil den komme til å vise seg som en enda kraftigere vin etter hvert som den får modning. De to første, og denne her, er to litt forskjellige vinstiler nesten. De to første er ganske kraftige krydder veldig på. Så er jo denne her veldig rund. Her har de slepet den av med ganske mye fat, så du har fått en rund, litt mild vinst.
som er en helt annen type vin, for ikke snakk om urtepreget. Den er ganske formidabel til. Veldig tydelig, og jeg sitter jo nå og prøver å lukte meg gjennom dette fatet ditt. Og det er ikke tvil om at denne vinen her har jo et potensiale som er uovertuffet i andre. Den vil bli god. Den kommer til å bli god. Hvis du kjører Roger Trix med et par timer i åpen karaffel, så
så tror jeg du har mye igjen for pengene. Hvor lang låp var det? 260. 260, ja. Det synes jeg, her må den som er interessert følge med i timen og ta med et par. Ja, så skal man også ha i bakhodet at dette er en 2017-utgave. Og 2017 var et usett vanlig godt år. De hadde et trippelrekke på 15, 16 og 17, og til dels også 2018.
Men søtten har for øvin vist seg å være virkelig rosin i pølsa de siste årene. Så hvis man har lyst til å skaffe seg en vin for lagring gjennom de nærmeste 10-15 årene, så kan dette være en veldig god kandidat å kjøpe noen flasker av. For dette kjenner man.
henge på grep. Det er god syre, det er god frukt, det er fint fattreg. Det er rett og slett en god vin, men ikke drikk den nå, eller hvis du drikker den nå, så ta deg tid. Ja, eller putt ned en karoffel. Den er kjempesmashing å drikke nå, men den blir bare enda bedre, så kjøp noen ekstra flasker. Jeg er overrasket at ikke du sto opp
midt på natten i natt for å lufte den her i fem timer, så at vi på morgenkvisten kom inn og hadde den klar. Da kunne ikke Roger fortelle om hvor immar i kult det hadde vært å lufte den i fem-seks timer. Nei, vi hadde jo strålet alle poengene hans, men tenk hvor flott vi hadde hatt det. Men det er også noe av det som er gøy, og som er del av en egen utvikling, det er jo
Det er å åpne en flaske vin, kjenne hvordan han er da, og kjenne hvordan han er gjennom en tidlig karaffel, og ultimat til slutt, hvordan han er etter noen år på flaske. Følge vinen og lære seg hva som skjer. Samme måte som man skal gjøre når man skal servere en vin til mat, gjerne åpne et halvt døgn i forveien,
kjenne på den, la den stå i glassen en halvtime, kjenne hvordan den er da, og utifra det skal du danne et bilde om denne trenger masse luft eller lite luft. Ja, for det er jo ikke noe poeng, det er mange som tenker at nå jeg har åpnet den vinden, nå gjelder det å
Å drikke den fort føles så surner den, liksom. Det er jo mange som går rundt og tror det, men det er jo altså da ikke tilfelle. Nei, og så er det mange som også tenker at det å lufte en vin, ja, da må jeg trekke ut korken, og så er jeg ferdig med det. Men det gir jo ikke noe særlig effekt.
Det er ganske trang den åpningen i flaska der. Det er ikke mye luft som kommer til for hele det volymet som er i flaska. Er det ikke to uker du sier at hvis du åpner den og lar den stå på kjøkkenbækken så kan den stå i to uker før den er lufta? Men problemet er at den nederste delen lufta og den øverste delen er dykt. Da begynner den å oksidere gjerne veien. Det er deler av utviklingen i løpet av den tiden der som ikke går så bra. Ikke gjør det. Få det over på noe annet.
Og det annet kan være så mangt Altså det trenger liksom ikke være noe fancy Dyre saker Det kan være enkel greie Jeg kjører litt smaking og så hender det at jeg brålufter dem litt Bare tar det ut av flaska Heller det over på en eller annen mugge Og så heller jeg det tilbake igjen for at jeg skal liksom vise at jeg har Hvilken flaske det kommer fra Det viktige er at det du heller det over på Har en viss bredde, altså en vidde på beholderen Og at den er ren Utover det, spiller ingen rolle Bare passe på at flug
fluer og så videre, ikke får lov til å komme til. Jeg er jo en stor beholder, og jeg er regn. Kan man helle over på meg? Det blir nok gjort ganske jemlig, tenker jeg. Det er greit. Jeg lufter det selv. Selv du fikk noe. Vi stopper det nå. Nå går vi ut av duro. Hver gang jeg ser denne vinden her, så har jeg lyst å synge litt Abba. Skjønner du hvorfor? Perikegita. Ja.
For det er ikke Chiquiquita, det er Periquita. Og dette her er jo en Norgesvenn. Dette er vel kanskje det vi har mest kjennskap til når det gjelder Portugal. Og egentlig så er det litt sånn trist for denne her, synes jeg.
ofte leverer ganske bra, men så blir den på en måte, ja, ja, det er den der, den chikikita-vinen til alle. Den er på en måte offer for sin egen suksess og standhaftighet, for den har vært der så lenge, så folk tenker, ja, ja, det var den. Ja, men det er også en annen sak med den vin der, for perikitan, den finnes jo i to utgaver, en standard perikita og en reserva. Og reservaen er umåtelig mye bedre, både med tanke på konsentrasjon og kvalitet, drukvalitet og hvordan vinen er laget.
kontra den vanlige. Men prisforskjellen er next to nothing, så det er ingen grunn til å gå for den vanlige Perikitan. Kjøp reserven, og det er reserven vi har foran oss nå. Det er reserven vi har nå, og den er både stasligere og bedre i smak. Bak Perikitan er det et veldig interessant vindus som heter Fonseca. Der har du vært. Der har jeg vært. De ligger i syd for Lispa, i et område som heter Stubal.
og nærmere sagt Terastosado. Vi er nesten i syden. Vi er nesten i syden, vi begynner å nærme oss Faro, vi gjør det. Og Fonseca er en stor produsent, de lager mye. Og hovedinnemakeren der, Domingos Suarez Franco, det er en personlighet som jeg unner alle å møte.
Fantastisk menneske. Frittalende til de grader. Ikke redd for å si hverken positivt eller negativt. Og diskusjonene kan være umåtelig interessante. Og spesielt selvfølgelig innenfor vin. Men dette er en mann som virkelig vet å lage god vin. Han ble vel premiert i fjor, tror jeg. Og da hadde han vel
Da sto han vel ansvarig for 40 forskjellige innhøstinger og kuver og så videre. Så det er en oppegående mann. Det er ikke en som på en måte er tyngd av alderen. Han er ikke ung, men han er rekruttig. Ja, det synes ikke at han har passert. Det gjør ikke det. Han har gått opp i. Ok, Perikita Reserva. Dagens billigste. Godt kjent på Polen. Ja.
Hvor mye får vi en perikitar i serva for nå? 136,90. Da tenker jeg at det får du en drikkeklar veldig god vin for en billig penge, spør du meg. Og det er også en vin som kan lagres faktisk, selv om man ikke kommer fra en Doro laget på mørkebær og kraftighet. Dette er en middelsfyldig vin, godt balansert, og det er også en vin som har blitt stadig bedre med årene.
Jeg har selv mange nummer med Piquita Reserve fra 2001 liggende i kjelleren, og de drikker fortsatt kjempeflott. Men jeg vil si at kvaliteten på vinen har blitt bedre, som vi innledningsvis var inne på, at de utvikler stadig høyere kvalitet på vinene, vinifikasjonsprosessene og maskinelt utstyr og laboratoriet og vinmakerne er blitt sky high, også i Portugal. Så
er lattelig rimelig for mange av vinene. Jeg tenker jo at hvis man får denne her blindt, og du skal bare vurdere ut fra kvalitet og hva du tror den koster, så lander man alltid høyere. Altid. Det er mye varmt krydder her, rett med kanel og nellik. Det er kosevin. Nå går vi jo inn i, når vi spiller inn etter, så går vi jo snart inn i sensommeren og tidlig høst, og nå begynner jo
begynner disse sesongene hvor vi skal ikke sitte ute lenger. Og da må vi begynne å tenke på disse. Ja, jeg liker jo, her har du en flaske der det står hva de driver på masse. Her står det at det står at Domingos Suarez er da vinmykker. Åtte måneder på franske fat. Castellao, Toriga Nasjonal og Toriga Franca. Francesa står det faktisk. Det står Sandy Soil.
Og så er det da Vinogrande de Algerus. Og det liker jeg at man kan lese litt ut fra hva det er. Ja, det hjelper jo fælt til.
Hva sier du, Roger? Har vi klart å fortelle folk nå at hei, dere må begynne å prøve dere med litt kule rødviner fra Portokall? Ja, vi er på en måte i hvert fall overbevist å ha smakt det, og det eneste var bare for de som sitter der ute og har smakt det samme. Og forhåpentligvis sitter vi med den samme følelsen at
Dette er friskt. Dette er lekkesyre. Og til og med den siste Perkitan har jo en lekkelang syre. Det er ikke verdens mest kompliserte vin. Ikke hverken i kompleksitet eller i sammensetning.
Men den er ren, den er behagelig, deilig, myk, og har en flott syre som passer til... Men noen ganger trenger du ikke å være så komplisert. Terrassevin ble det kalt en gang. Jeg sitter med en sånn blåbærsmak i munnen, ferdig, masse krydder. Nå er det jo blåbærsmak.
Nå visker jeg ut i skogen, skulle vært ut i skogen, kunne vært, kunne skulle, og så videre. Det er litt sent å si til de som hører på deg om en stund. Hvis du hører på den her i det stedet, ikke gå ut i skogen og gjøre dette på en bare hint. Lykke til med det. Vet du hva, jeg synes vi kan runde av denne Portugal-episoden nå. Vi har smakt fire vinner. Hvis du ikke har kjøpt inn før du hørte på dette, så er det ikke for sent. Du kan kjøpe de og høre på en gang til.
Og bare et lite tips. For all del, dra til Dorudalen. Kom der dit, og har du ikke bekjente innenfor Vinverden eller Portugal, ta kontakt med en del av importørene. Ta kontakt med importøren til Krasjto for eksempel.
så ordner de mulighet for besøk. De kan gi deg tips om både overnattinger og hvilke andre reisemål. Mange flotte produsenter på et relativt lite og åpent område, og alle er verdt et besøk. Og alle er veldig vennlige, har jeg opplevd. Kjempehappy for at du kom inn.
Det er jo fordi at vi er hyggelige folk her fra Norge. Ja, vi er det. Nå skal vi si kjølgammel. Skal vi takke for oss? Ja, jeg synes dette har vært en veldig fin smaking. Det er gøy å fokusere på et land som jeg synes lager veldig mye kule viner. Hvis du vil gå videre på dette her, så er det jo da...
Dao, som jeg føler kanskje er en kul videre reise, da kan man plutselig få en del av disse eukalyptus, der de bare planter, ser ut som busker ut i sandhakerne. Så det er masse spennende områder der også. Men Duro...
Du er jo, spørsmålet er, der kan du ikke tråkke mye feil. Du kan ikke det. Vi sier tusen takk til Roger Kolby for at han ville heve nivået på Portugal for oss. Så takker jeg av fra Drinkfeed. Ja, da takker jeg av fra Kjeldsvin Kjeller og ønsker alle som lytter en fin dag videre å tenke mer på Portugal. Husk at de bare har vunnet Melodi Grand Prix en gang.
Og bruk Facebook-gruppene våre. Yes! Vin og god vin. Trenger du vinskap? Sjekk ut de lekkere som blir vinskapene fra Temtek. Du finner de kun hos Elkjøp. Hør nå. Hvordan tar jeg på en pedagogisk måte opp med sønnen min på snart 40 at det å bruke feil regnskapsprogram potensielt er skadelig for bedriften hans?
For å få ham til å reflektere uten å oppleve kritikk, er nysgjerrighet ofte mer effektivt enn konklusjoner. Ok, takk til dere begge to. Hun vil jo bare ditt beste. Bytt til Trippeltekst, Norges mest valgte regnskapsprogram. Det gir trygghet til deg og mamma.
La la la la la