Klassisk fra Burgund

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no Velkommen til høstens store eventyr, Vokteren. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetin. Det blir bål, svette og tårer. Og Vokteren, ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne utrolig mye penger? Vokteren. Se nå på TV2 Play. I dag har vi tenkt til å gå klassisk til verks, og da har man selvfølgelig godt selskap. Følg med! Musikk Hei og hjertelig velkommen til dagens episode av Kjeldsvinn Kjeller, eller Aka Drink Feed. For i dag har vi kollaborasjon med Tom Ambrati og Kjeld Gabel Henriks. Og du er selvfølgelig meget fornøyd med denne episoden her. For i dag kan du lære litt av hvert. Du snakker om Sjandark? Nei, vet du hva? Ikke så mye Sjandark i dag. Du sa klassisk. Jeg sa klassisk, men 100-årskriget blir vel klassisk. Greia er rett. Grunnen til at vi går klassisk til verks, det er det at mange av de vinene du og jeg legger ut, Kjøl Gabriel, er jo nye stiler. Vi snakker om stilarter, vi snakker om måter å lage vin på. Det er vin vi synes er morsomt, det er gøy. Og så har jeg fått noen tilbakemeldinger som sier at, ja, men hva er gullstanderen her? Hva er det vi sammenligner med når vi sier at noe er nytt og morsomt og fint? Ja, det er jo faktisk et interessant spørsmål. Ja, for det tenker jo ikke kanskje vi på, for vi smaker mye rart hele tiden. Og vi får disse klassiske vinene som referansepunkter hele tiden, men folk som hører på har kanskje ikke det. Og hvis du tror liksom at... en nybotensriokka er liksom sånn det skal være. Det kan godt hende det er sånn det skal være, men det er ikke det vi sammenligner med når vi sier at den er ny og morsom. Nei. Men da er jo spørsmålet å si om 15 år da, eller 20 år, 50 år da når vi har gått bort, vi er jo så unge. Da er jeg død, heldigvis. Vil da datidens vinmennesker, vil de i det hele tatt vite hva de klassiske er, eller har vi blitt så fornyet såpass mange ganger da at de De følger andre trender. Dette går fremover. Viden har vært en ekstremt kjapp utvikling bare de siste 15 årene. Vi kan ikke snakke om 20, 30, 40. Vi snakker jo ikke lenger om disse legendariske årgangene på 20-tallet, som man hørte om, eller 40- og 50-tallet. Hvis du følger James Bond tidlig i film, så får du ikke tak i det. Men Men vi gjør ikke det for ikke å snakke om disse vanlige klassikerne som Plinus skriver om fra 131 før Kristus med flovianske viner. De er borte. De ble fort utsolgt. Men uansett så er det satt noen kriterier, kan man si. Vi moderne mennesker, vi som snakker om vin nå, vi har jo noen på en måte et grunnlag. Det ligger noe i bunnen som vi kan sammenligne med. Og da tenkte jeg at Hvis dere som hører på nå har lyst til å grave dere litt ned og gå tilbake til klassikeren for å ha et sammenligningsgrunnlag, så er det egentlig en ganske god idé. Og vi skal da, vi har fått påpakk om dette her tidligere fra lokale myndigheter, vi skal ikke til Burgund, vi skal til Borgogne. Vi skal til Borgogne, Burgund, Borgogne, Kjærtbart, mange navn. Det er litt noe sånt der, for de nede i Borgogne, så mener jeg at det skal uttales Borgogne. Og da kan jeg da replisere til de viktige menneskene i Borgogne at Hellas, er jo et land og der i Hellas kaller de Hellas Hellas i Norge kaller de Hellas Hellas resten av verden, alt mulig annet Grekenland og Greece og alt mulig sånn. At grekerne, folk i Hellas, kan ikke gå rundt og fortelle svenskene at «Nei, vi kan ikke kalle dere grekenland, nei!» Det er en veldig dårlig svensk akkurat i dag. Ja, for vi heter Hellas. Så det gjør vi ikke. Jeg skal ikke ta den makedonia-greia, men der har det greia det fått gjennom at det heter «Nymakedonia». Nordmakedon. Ja, nordmakedon. Jeg tror det ble verdt det. Det er det faktisk. Vi skal tilbake til... Vi skal til Burgund. Burgund, som jeg velger å kalle det. Vi er i Norge, så vi kaller det Burgund. Ferdig snakket. Og det vi skal snakke om i dag er en rød og en hvit. Ja. Og grunnen til at vi velger Burgund er fordi det er jo kanskje et av de mest, kanskje det mest klassiske vinområdet med konkurranse fra borde. Ja, det er jo den hellige graal og så videre. Det er jo vinnensbygge og... Det er jo ikke de eldste vinforekomstene i verden. Det er det ikke. Men det er vinsvugget for det. Ja, jeg liker å tenke at det er vinsvugget. Der er det en del druer som er dominerende. Ja. Du skrøt at du kunne alle. Det kan være hvertfall fire. Hvertfall fire, ja, men det er ikke så verst. Det er sikkert noen småtere ellers, men det er de fire hovedruene. Ja, de fire hovedruene er... Det er Chardonnay og Aligoté på hvit. Ja. Og så er det Pinot Noir og Gamay på rødt. Ja. Da har vi vært på det, men de aller mest klassiske, nå går vi dødsklassisk til verks her. Ja, altså da tar man bort, for Gamayen er jo ofte i Bourgogne, nei, i Bourgogne, så den riker ut, for Bourgogne er veldig, veldig lite, og Aligoté er også litt sånn random her og der, også veldig lite. Så nå står vi igjen med de to store, Mastodontene, Chardonnay og Pinot Noir. Og dere som nå tenker at, ja, nå har jeg kjøpt disse vinene på forhånd, fordi jeg var smart nok til å lese det på... Jeg kan lese, jeg har utført oppgång. Og dermed så står det med disse vinene, så skal dere vite det at den mest klassiske Pinot Noir-smaken, vinen, det er... Pina Noir fra Burgund. Jeg får sikkert kjeft av en masse andre folk som mener at det var ikke helt riktig, men jeg påstår fortsatt at det er riktig. Og i hvert fall til å bruke her, så er det helt riktig. Det samme gjelder jo for Sovit Chardonnay, som vi har selvfølgelig flere områder i Burgund som er utrolig gode på Chardonnayen sin. Chablis for eksempel er jo fantastisk. Ja, men jeg føler... Jeg føler at det ikke er ro-Burgund, altså. Det har gått enda mer klassisk. Så vi skal... Ja, men jeg føler at Chablis er sånn der satt litt langt ut i høytet. Den er jo så langt unna selve Burgund, men man kommer til den i Burgund. Ja, men la noen Chablis være Chablis, og så sier vi at den... Vi skal til Le Cetis fra Oliver Lafruin. Ja. Le fleib. Fransken er omtrent like elendig som din svensk akkurat i dag. Ja, men min fransk er ikke eksisterende, så det går... Og da må jeg bare legge til at disse vinene som vi tester i dag, de er jo svært unge. Det er nesten litt synd å ta dem og smake på dem. Men det er noen gang det vi har. Hvis du har en som er eldre og vil ha en som er mye utviklet, så er det helt flott. Men vi tester den i hvert fall, denne, leser til fra... Eller så kan du jo ta og høre på denne episoden om 5, 7, 10 år. Det kan du gjøre. For den blir jo liggende et eller annet sted. Ja, så tar du og kopierer den etterpå. Du legger den på skrivbordet ditt, og så klarer du den å ligge der. Skal åpnes igjen, og så videre. Nå skal vi gå gjennom disse klassiske tonene, og prøve å formidle hva vi ser etter. Det er klart at når vi kommer til en Chardonnay, så er det jo gul frukt. Når den er ung, så kommer ikke disse modne tonene så mye fram, som mange liker. Men det er fortsatt denne typiske Chardonnay-sitrus, litt sånn nyslått gress, litt grann... Til og med i denne her har jeg en annen stikkelsberg som ligger og lurker baki. Det er en ganske stor variasjon i de gule fruktene på den unge burgoneseren her. Det har jo en del sitrus på grevet. Ja, sitrusen dominerer ganske tydelig. Fordi mange kommer til å høre på dette etter jul, så er dette også en utmerket vin til ribba. Og det er rett og slett fordi du smakte nå, vil jeg tro du har en ganske bra syrekikk. Masse syre i truten. Den er frisk. Jeg er enig at den er... den yngre slagen, den har knøtt litt på fat. Et eller annet har ligget på fat der, for du kjenner. Ja, den har vært på fat. Her er det noen gamle brukte saker. Her er det ikke noe nymotens. Dette er ikke New American Oak. Dette er velbrukte fat. Men det viktige er at det er fat her for å få polert bort en del av disse unotene som kan komme med. Jeg vil si at dette er en helt eksemplarisk klassisk vin. Hvis du gidder å kjøpe den flaska her, og du prøver å memorere hvordan den smaker, så har du et utgangspunkt til neste gang du smaker den. Kanskje fra Chablis, kanskje fra andre steder i verden, så vil du si at ja, den er jo helt annet. Men dette er liksom urvin, bruk dette som et utgangspunkt. Det liker jeg at du, jeg liker fremgangsmetoden din i dag, Tom. Veldig skoleaktig er den, ikke sant? Ja, det er belærende. Selvfølgelig litt nedlatt nå for meg som ikke kom opp med ideen, men jeg liker det. Og jeg synes det er en, jeg skjønner hvor du vil når du sier at det er en klassisk Chardonnay. Fordi at flere ganger har jeg kjørt Chardonnay-kurs med folk online og i levende livet til og med. Også live denne gangen. Også live. Og det er ganske morsomt, fordi at Chardonnay har så mange ansikter. Åja, og mange av de ansiktene er faktisk ikke så behagelige. Jeg trenger ikke gå veldig langt utenfor mitt hjem for å finne en som for eksempel sliter med den amerikanske stilen på Chardonnay. For der er det utrolig mye oljetfrihet. flesket, en litt sånn nesten ubehagelig film i munnen etterpå. Denne har ikke det. Nei, og hvis du drar til Sør-Amerika, så er det jo... Der kommer buskass inn i bildet, og der får du mye mer vegetasjon. Det er mye å variere på, og det er nettopp derfor jeg sier, prøv starten. Begynn her. Et eller annet sted må du begynne, og dette er et utmerket sted å begynne. Men om du liker denne her bedre enn amerikanene med fett, det er jo hva jeg håper er særlig. Ja, det må jo du velge, det skal ikke jeg bestemme. Jeg bare sier at det er jo sånne utslag som kan gjøre at man Kanskje ikke gidder å rote seg mer inn i Chardonnay, fordi du har fått noen opplevelser som du ikke føler for. Det er bare fordi noen andre sier at den er så fantastisk. Nappa må du bare like. Det er egentlig ikke det du vil ha. Chardonnay er også den druen som er mest beplantet i burgen. 50 prosent. De produserer vi hårdere, vi har store mengder av det, men det er viktig å kjøpe... Du må ikke nødvendigvis kjøpe den vi anbefaler nå, men kjøp et av de store eldre husene som vet hva de har drevet med det siste, la oss si, 500 årene. Vi kan altså prøve å finne en tradisjonalist, som det heter. Helt riktig. Ned på bakken, begge beina og solplanta i vinavkaren, og som lager det de vet er bra. Ja, for trendet går jo frem og tilbake, og plutselig skal det ha mye fat og lite fat, og så skal det være syrlig og frisk, og plukkes tidlig, plukkes sent, og så videre. Og plutselig er det en fyr som lager blå vin. Ja, det har også skjedd. Det var helt skrekkelig. Jeg tok den testen med fatteren, online, live, med kamera. Da fortalte jeg ikke hva jeg skulle sørge for, jeg dro på flaska, og så sørget jeg så bare. Er det spyleveske? Det funker ikke i Norge, hvertfall. Det kan være en annen episode hvor vi skal leke med disse nymotens tingene. Heldigvis er de blå nesten borte. Ja, det var et blå. Nå skal vi gå enda mer tradisjonelt til verks. Oi! fordi den andre store drua i Borgvogn, eller i Byrgund, er jo Pinnanuar. Ja, 41 prosent. Og Pinnanuar kan jo dra anene sine tilbake til våre aller beste venner fra Italia, nemlig romerne, som hadde druer som var The grand old granddaddy til Pinot Noir. Den er spurt tilbake et par tusen år. Det er gøy. Det er gøy, og det er klart at når vi vet at det finnes vinmarker i Burgen som er direkte oppkalt etter romerne, altså romerne i Conti, hvor romerne slo seg ned og dykket vin ordentlig, og de vinmarkene er stillegående, så vet vi at de kan Pinot Noir der. Og så kom jo gallerne i 411, og da krysset de elven, og så kom de nedover. Og de overtok en hel av vindproduksjonen. Ja, de gikk over fra øl til vind. De konverterte på mange måter. Maison Champy? Et veldig, skal vi si, satt og fint hus. Disse vinene jeg har plukket ut i dag er jo faktisk ganske rimelige til å være klassiske burgundere. De pusher 250, tror jeg. Prisene kan vi jo finne etterpå. Det er ikke viktig akkurat nå, men det er ikke noen sånn skrekkpriser på dette her. Men det handler egentlig bare om å få inn den grunntanken, ikke sant? Ja. Det er ikke noe vanskelig å finne burgundvin til 3-4-5 tusen kroner, det går lett. Nei, jeg har vært på en hel del av disse burgundslippene, og fått lov å smake både på det dyrere og dyrere og dyrere og dyrere. Og det er jo, altså da begynner på en måte, og det er veldig mange som spør meg, ja, men er det verdt 3-5 tusen kroner? 50.000 som Romani Kanti koster, som du nevnte. Selvfølgelig er det ikke verdt 50 000, men her er det tilbudet et spørsmål. De lager x antall flasker. De vet at dette er verdens mest kjente vinåker, ergo. Da er prisen der, og i Norge er det jo billig. Hvis du betaler så mye penger for en flaske vin, så er den jo verdt det for deg. Jo, jo, jo. En vanlig familieøkonomi vil jo ikke gå og kjøpe en flaske til 50 000 for å drikke på en lørdagskveld. Nei, men det handler jo ikke om vin som hopp og sitt næringsmiddel lenger. Da er det blitt noe annet. Men der er vi ikke nå. Det jeg prøvde å si, poenget mitt er at jeg føler at når vi bikker sånn 7-800-900-1000 kroner, så ... så begynner det at det produseres så lite å slå inn. Det kan man si, men så handler det om når det er noe mye rart. Og så kan man si at jeg kan få fire-fem flasker supergod vin for prisen av en sånn, og så får man velge. Jeg synes ikke det er riktig å sitte og rakke ned på de som liker dyr vin, for det må de få lov til. Jeg begynner ikke å gråte og løpe andre veien om det kommer en sånn rekende. Som Merete Bø sier, hun sier at de dyreste vinene jeg hadde drukket, da hadde jeg stort sett drukket på Norsbøl i halv tre tida, for da har det en eller annen kar med en stor vinkjeller som skal imponere. Og så sier hun, nei, nei, det er ikke nå, det er ikke halv tre, det er ikke nå vi skal drikke de. Ja, det skal vi. Og da drikker hun jo. Det er dessverre en kjennskjerning at sånn er vi laget. Men nå skal vi til Marsha Sjøenby. Helt, helt, helt fantastisk på nesen hvis du går ut ifra at dette er sånn Pinot Noir skal lukte. Nydelig bærtåne, rødbær, litt, litt grann sånn krydderhint. Jeg vil si at når du lukter på den her, så er det sånn som da jeg var liten og lærte om hva Pinot Noir skulle være, så er det dette her på en måte rett fra læreboken. Det lærte du selvfølgelig når du var liten. Altså nå er jeg ikke liten lenger, så da er det veldig greit å kunne referere til da jeg var liten. Det kan jo ha vært i min såre ungdom da jeg var 48 for eksempel. Ja, det er bra. Jeg tenker at disse menneskene som står bak Marcel Champy, det er familie selvfølgelig, det er jo alle de har holdt å gå ned siden 1720, De har laget i vin til lavadelen i Murgundtraktene i et par hundre år. Jeg vet ikke om de egentlig har endret så veldig mye på oppskriften. De har sikkert fått noen bedre teknikker som gjør at vin holder seg bedre, men jeg tipper at hvis du hadde gått tilbake og satt deg ned sammen med Napoleon på en piknikk med han og fått vin fra det huset her, så hadde du kanskje kjent igjen så klassisk vi har påstått den er. Det er en stund siden Napoleon herrer rundt. Det kan vi godt tenke oss, men jeg vil bare undersøke hvor midt på Pinot Noir-skalaen denne er. Denne er faktisk superklassisk. Klassisk, blant annet engelsk. Du kan ikke stoppe å lukte det. Nei, jeg er veldig glad. Det som jeg synes er så morsomt med byggen, som folk skal tenke på, det er nesten 4000 produsenter i byggen. Det er ganske mye. Men det er bare tusen av dem som selger mer enn 10 000 flasker. Ikke sant? Det er kamp og merke til det. Det er 3 000 sånne knøtteprodusenter som har under 10 000 flasker. Det er ikke mye. Det høres kanskje sinnssykt mye ut. Men hvis du skal prøve å selge det til Pole, så sier de at du må... Da får vi ta den inn på en sånn der partikjøp, der du har 3000, ikke sant? Hvis du tar 3000 i partikjøp, da, så er det jo 30% av hele produksjonen. Det er fire paller, da. Det er en som ikke stikker, det er en halvdagsby. 3000 av 4000 vi inngår i Burkund driver med småskala på produksjonen. Og det er jo litt interessant å ha med seg. Tilbake til klassikeren, altså. Jeg er enda mer overbevist om at det var en god idé å starte denne Classic-serien. Jeg skal gjøre flere av de. Nå starter vi selvfølgelig på topp, eller midt i hjertet av inn, og så kan vi jobbe oss litt rundt for å si hva er den klassiske rislingen? Hvordan skal den være? Hva er den klassiske vinen fra... der du nettopp har vært i Pimonte, hvordan skal du lange, hvordan skal du nebbe være, og sånn. Klassisk Chianti, klassisk Rioja, vi har masse å ta i. Vi har hatt mye å gjøre. Da gir vi dere som hører på nå en sjanse til å gå tilbake og finne litt sånn fellesnevnere, og så kan vi fortsette å leke med vin ved å lage, og denne var god, husker du da vi smakte den klassikeren, den er helt annerledes, kan vi si det, ikke sant? Skjønner folk hva jeg mener? Jeg lover å si det. Hva synes du smaker den på? Det jeg synes er fascinerende med Burgund Pinot Noir er at den lukter jo rent. Den smaker rent, men den er ikke så kraftig. Kryddertonen er veldig begrenset mot for eksempel hvis du har vært i Tyskland eller drar til andre land på Pinot Noir, for da har du mye mer sterkere kryddertoner. Her er den ganske ren, forsiktig, avrundet. mild, men kanskje mer frukt enn krydder. Denne trenger ikke bevis nå. Du merker at dette er old school. Den vet selv hvor god den er. Den er saftig, veldig saftig, fordi den er ung. Veldig saftig, veldig fruktig. Dette er bare en glede å både lukte og smake på den. Og når vi nå i den konteksten her vet at det er sånn den skal være, så kan jeg bare si at Hvis du ikke allerede har kjøpt inn disse to flaskene vi har anbefalt nå, så finn noe som ligner, og så hører du på episoden en gang til, og så kan vi smake en klassiker sammen. Og jeg tror det er lærerikt på alle ståsted at vi tar frem litt sånn klassiske viner, for dette tror jeg faktisk folk er litt nysgjerrig på. Veldig mange går på Polo og kjøper en rødvin, og egentlig tenker ikke alt for mye over hva de kjøper. Og så tenkte jeg at den var jo god. Men nå kan dere gå på Pole og kjøpe en rødvin, en klassisk rødvin, og finne ut av hva denne klassikeren, eller hva en klassiker er, og hvordan den klassiske vinen skal være. Vår godeste maison champi, 224,90, går den for akkurat nå på det kongelige norske statlige vinmålet på det. Jeg liker at det er kongelig norsk og statlig samtidig. Ja, det er mye av det samme da. Og vår aller beste venn, Løf, løf, løf. Løf, løf, løf, løf, løf. Olivier Leflèv. Leflèv. Leflèv. Le Cetil Blanc. 285. Ja, så vi er på 200-tallet. Vi er på 200-tallet, og hvis noen synes dette var veldig dyrt, så kan vi bare opplyse dem at det er det ikke. Rett og slett. Hvis du synes dette er dyrt, så kan vi opplyse deg at du tar feil. Ja, akkurat der tar du feil. Da er det greit å få satt skapet der det skal skapes. Da har vi vært i Byggund og ikke snakket veldig mye om Sjandark, og du har fått nevnt vår gode venninne Merete Bø, og da er vi egentlig ferdige med denne episoden, føler jeg da. Ja, jeg har bare en liten artig fun fact å komme med. Å ja, det har du. Herthugdømme Burgund sitt flagg er identisk med Østerrike. Ja, det kan vi jo da fundere over hvorfor til neste gang vi skal til Østerrike, så kan vi få det å si den andre veien igjen. Og det finnes ikke en eneste Burgund-farge i hverken våpenskjold eller flagg. Nei, men husk på at burgundfarge på klær den gangen var jordelig dyrt å lage. Skal vi runde av? Da kan vi runde av. Jeg heter Kjell Gamle-Henris. Henrik Sløs blir vanskelig å uttale, som vi ser og hår. Det er et veldig klassisk navn du har. Ja, det blir et klassikk. Tom Amriati Løvås fra DrinkFid. Og ønsker dere en fantastisk dag videre. Lytt og kjøp inn, og smak og hyggdere, og drikk riktig.