‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

1/14/2025

#JP172: Vi hopper i havet med Pia Ve Dahlen

Sveinung og Jørgensen intervjuer marinbiologen Pia Ve Dahlen om hennes arbeid og bekymringer for havets økosystem. De diskuterer utfordringer som nedbygging, overfiske og forurensning, og Dahlens håp om regenerering av økosystemet. Samtalen berører også bærekraftig business og biomimikry.

00:03

Jørgensen og Pedersen diskuterer bærekraftig business og har marinbiolog Pia V. Dahl som gjest for å dele sin kunnskap.

06:16

Taleren diskuterer fascinasjonen for natur og havet, kombinert med frustrasjonen over menneskers manglende evne til helhetlig tenkning.

10:43

Økosystemer omfatter komplekse interaksjoner mellom organismer og deres omgivelser, fra mikrober til hele samfunn og natur.

15:20

Store og små miljøutfordringer påvirker biologisk mangfold, og menneskelig aktivitet skaper ubalanse i naturen.

20:21

Podcasten diskuterer bekymringer om forringelsen av Oslofjorden og behovet for regenerering og bevaring av marine økosystemer.

Transkript

Nevnt i episoden

Oslofjorden

Oslofjorden nevnes som et eksempel på et økosystem under press fra forurensning og nedbygging.

Havforsuring

Havforsuring er nevnt som en global utfordring for havets økosystem.

Overfiske

Overfiske er nevnt som en trussel mot havets biologiske mangfold.

Forurensning

Forurensning er nevnt som en trussel mot havets økosystem.

Pia Ve Dahlen

Marinbiolog intervjuet i podcasten. Hun er ekspert på havets økosystem.

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Tittelen på podcasten.

Gunnar Kviste Mikkalsen

Nevnes som ekspert på penis hos fluer.

Varden under vann

Bok skrevet av Pia Ve Dahlen.

Livet i dypet

Tittel på en bok Pia Ve Dahlen jobber med.

piaihav.no

Nettsted til Pia Ve Dahlen.

Biskopshavn

Sted hvor Pia Ve Dahlen bor.

Hannesøskolen

Skole i Biskopshavn.

Sjangefjorden

Sted hvor kråkebollebestanden har tatt over.

Nord-Norge

Region i Norge hvor tareskog er blitt ødelagt.

AUF

Arbeidernes Ungdomsfylking nevnes i sammenheng med Pias engasjement.

Natur og Ungdom

Organisasjon Pia var med i.

Utøya

Sted hvor Pia ble vervet til Natur og Ungdom.

Fredrikstad

By i Østfold, nevnt i sammenheng med Glomma.

Glomma

Elv i Østfold.

Iddefjorden

Fjord i Sverige.

Halden

By i Østfold.

Singelfjorden

Fjord nær Biskopshavn.

Bjørvika

Område i Oslo, nevnt som et eksempel på dårlig byutvikling.

NBU

Forkortelse, muligens Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Jonathan Coleman

Person nevnt i sammenheng med avrenning til Oslofjorden.

Vinbarn

Restaurant eller bar i Bergen.

Nordic Circus

Selskap nevnt i sammenheng med Pia Ve Dahlen.

Akvariet i Bergen

Akvarium i Bergen.

Deltakere

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Pia Ve Dahlen

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Hvem tror du, Sveinung, kan minst om biologi av meg og deg? Ganske lite. Jeg har på en eller annen merkelig vis klart å få to barn hver, så noe har vi kanskje selv. Ja, altså, vi får jo hjelp av andre. Men sånn faglig sett, så det er jo litt... Jeg burde sikkert ikke si det høyt på lufta i en podcast som har bare kraft i tittelen på serien, men...

Ja, trengs litt påfylget. Ja, det gjør det. Det er alltid spennende å prate med folk som kan helt andre ting enn oss, og som har bokstavlig talt i dag dykket ned i helt andre ting enn oss. Vi møter jo en del biologer på vår vei, og lærer jo litt underveis. Det er sant, og det var jo flere ting som

Altså flere planeter som på en måte stiller seg på rekke i dag. Jeg kan litt om astronomi også, men det er flere planeter som stiller seg på rekke i dag fordi i tillegg så er det jo veldig mange som ber oss hoppe i havet. Altså der bruker jeg ikke så pene ord om det. Dra til helvete, eller liksom. Vi får mange sånne da. Så i dag skal vi jo også hoppe i havet. Men dette her er jo noe som vi snakker mye om, jeg og du, og som vi gleder oss til å gjøre.

Å lære mer om ting som er veldig grunnleggende for det vi driver med, for vi jobber jo med kallet bærekraftig business, og det betyr jo at vi via bedrift og andre typer organisasjoner av sine øyne prøver å se på hva som skal til for å bevege oss i en mer bærekraftig retning. Og da er det fryktelig bra at vi har folk rundt oss som kan mye om de fagområdene som ligger til grunn, får veldig mye av det som den endringen der skal handle om.

Det er det. Jeg har ingen ambisjoner om å få flere barn, bare det jeg har sagt.

Ja, nå har vi det på lufta, så da kan vi komme tilbake til «I told you so». Nå begynner jeg på en sånn kul nummer to. Men det er en annen historie. Vi skal i stedet for glede oss over at vi har fått Pia V. Dahl inn i Berkavs Eventyrstudio. Det er nok mange som kjenner henne fra ulike sammenhenger i mange ulike kanaler. Hun er jo blant annet forfatteren av boka «Varden under vann».

Det ryktes også at hun jobber på en bok til som heter Livet i dypet. Du finner henne på nett på piaihav.no, og hun er jo en av de gøyeste marinbiologene i verden, tør jeg å påstå. Og vi er derfor veldig glad, Pia, for at du er i Bergkaps Eventyrstudio sammen med oss. Velkommen! Tusen takk for det. Det var jo litt en divlig introduksjon.

Men vi har sett deg på TV, kanskje det er derfor jeg drar sånne forplantningsjokes. Jeg har jo sånn evig lov til å dra dadjokes i og med at jeg er en aldrende far. Men har ikke du sittet på TV og snakket om forplantning under havet?

Jo, jeg har det. Jeg synes det er veldig gøy med relativt dysfunksjonell seksuelle adferd i dyrerike. Meningen med livet fra et rent biologisk perspektiv er jo reproduksjon. Og det her sier jeg på en liten disclaimer. Ikke ta det til dere der ute. Bare fordi den biologiske definisjonen på det er det. Jeg vet ikke hva du skal adoptere det som livsstrategi. Men det har jo medført at det finnes uferdelig mye å ha versjoner av

Det vakreste to, eller flere, individer kan gjøre med hverandre. Så jeg fikk faktisk lov til å sitte på linne med å snakke om rurpeniser for et par år siden. Hva kalte du det? Rur? Rurpeniser. Penis er den delen av en kropp som stikker ut og leverer fra seg sædbakker.

Jeg tror dere begge har brukt deres i reproduksjonsøyement. Men hvor kom dette rur-greien? Hva er det for noe? Nei, det er rur. Nei, dere kjenner kanskje ikke til rur. Det glemmer jeg av og til, at folk ikke er her inne i hodet mitt. Rur er de her små hvite vulkanlignende greiene som vokser på Svaberg og på Åtskrog og er en pest og plage for oss båteiere. Jeg er veldig fascinert av dem. Det er et lite kreppstyr som sitter opp ned inni skallet sitt. Så hvis dere legger den ned på brygget og stirrer litt på rur, noe alle burde gjøre fordi det er sykt meditativt,

Og det snakker jeg som en person som ikke klarer å sette meg ned og være i senn og meditere. Men da ser du en sånn liten englevinge som popper ut, og det er da foten. Og av og til, hvis man er jævlig heldig, unnskyld at jeg banner, jeg er fra Østfold, det er kulturerne. Vi applauderer banning. Ja, det er bra. Så av og til kan det hende at du er dritheldig og ser en sånn liten tynn, ja, hva skal jeg kalle for det, marklignende greie som bare sånn blubububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububububbj, har da.

Den lengste penisen sammenligner med kroppsstølse i hele dyreriket. Den sitter jo dønn fast over borte naboen. Som å krabbe over til naboruret. Ja, den krabber ikke engang. Den sitter jo helt dønn fast med verdens sterkeste lim. Men de har jo yndre befrykning. Akkurat det samme som oss mennesker, så må de poke bort til hverandre for å bli gravide. Så da har den det vi kaller for en søkende penis, som jeg synes du er.

alle damer som er på byen klokka to på en lørdag så måtte vi ha på det her liksom men så sitter en liten nese på tuppen og så stikker den opp og så er det sånn å, det her var et hørt pokk, nå er du gravid pokk, nå er du gravid de er her med fra ditter da så de trenger bare å finne noen ryr som har glemt å lukke en skalle så

Men så det betyr at de har på mange måter, i motsetning til folk som er ute på byen, så har de et veldig begrenset tilfang av partnere, fordi de sitter alle sammen fast. Ja, det finnes noen arter som man har funnet ut at har yttre berøkninger, altså de bare kaster kjennselen ut i vannet, men stort sett så har de det. Det finnes jo også i menneskeriket. Det gjør det.

Dessverre. Dette leder oss inn i masse spørsmål som jeg kunne ha. For du sa det vakreste to eller flere eksisterer med menasje à trois under vanske dyre rike. Ja, det er... Hva skal vi si? Vi kan finne på så mange smussige...

kategorier på XX-sider som vi vil, men uansett hva vi finner på så har dyrer ikke overgått oss på alle planer det er alt fra traumatisk inseminering til det er mye greier der ute vi kunne hatt en fire timer lang podcast om bare det her, men den rollen tror jeg skal heller pitche til en som heter Gunnar Kviste Mikkalsen som er den mest penisfikserte heterosyle mannen jeg vet om

Han har skrevet en doktorgrad om asymmetriske genitaler hos fluefamilien Psykodida, eller Psycho-Dedis, som han kaller dem. Han har et nylig foredrag om praktfull penis, om hvordan penis er revolusjonsnabritt, lekkertøy. Han kan mye mer om det her enn jeg kan. På et eller annet tidspunkt krabba vi vel opp av halen alle sammen? Og så er det noen som har krabbet tilbake igjen.

Bare angrer liksom? Det er så mye gravitasjonskraft å greie det opp. Det er slitsomt.

Det er lettere å bare forholde seg til havet. Og på et eller annet tidspunkt, Pia, så lå du og krabba også, om ikke i havet, så i hvert fall rundt og nært havet. Og det leder deg til å bli den biologen som du er i dag. Og det er jo gjerne sånn med deg som ender opp i en slik fagområde at en har selvfølgelig en fascinasjon for naturen og i dette tilfellet havet. Men gjerne så er jo det...

kombinert med en slags type bekymring for det samme. Var det noe som tidlig ble en del av din måte å kikke ned i havet på, eller var det kun i ekstasen over deg mange ulike all galskapen du kunne finne? Kun galskap. Jeg har, og det er flaut å si det, for jeg anser ikke meg selv som en veldig dum person, men jeg er så tidligvis blåøyd og naiv, og veldig lite... Altså, jeg er forferdelig oppmerksom på lyder og ting jeg kan være med i, som 15 samtaler samtidig, men...

enkelte greier får jeg bare ikke med meg, så jeg måtte ha lagt opp etter Edvora, for jeg skjønte at blekkulfklubben handlet om at det var på miljøet. Jeg synes bare, å, fine farger, og en bleksprut, jeg er veldig glad i bleksprut, hva er det for en blekkulfklubb? Så for meg så har det kun, jeg har alltid vært drevet av nysgjerrighet, og utforskingstrang, og først liksom i nyere tid, hvor jeg vokste opp og begynte å ta inn, og var med av nysgjerrighet, begynte jeg å bli oppriktig nysgjerrig. Samtidig så har jeg også jobbet veldig for

Det blir feil. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på det. Jeg var jo med i AUF og ble vervet til natur i ungdom på Utøya og har vært engasjert. Ikke så dypt som jeg er nå, men først og fremst nysgjerrigheten. Jeg lurer på hvordan ting virker. Jeg blir sur når jeg ikke skjønner hvordan ting fungerer. Det største tingene som fungerer er naturen. Check it out!

Du kalte deg selv for blåøyd. Vi er blåøyde, men vi er jo i tillegg blåruss. Hvis du er frustrert over å ikke selv skjønne hvordan verden fungerer, hvordan er det da å forholde seg til folk som oss i den ene, andre og tredje russdraktfarven?

Det er av og til veldig gøy når man treffer riktige mennesker, og så er det av og til et jævla mareritt, fordi jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå. Det har også vært en ting som har brukt lang tid på å anerkjenne at min hjerne ikke fungerer sånn som mange andres hjerner. Men jeg synes det er veldig frustrerende at ikke gåsønde normale folk klarer å se helheten i ting. Vi mennesker er helt ekstremt.

lettele gode på å bare sitte på hver vår lille tue og tenke problemløsning i lukkarom. Veldig opptatt av, og jeg vet ikke om det er en sånn greie som blir drillet inn gjennom skolegangen, fordi vi har kompartement, eller hva heter det på norsk? Kompartement, ja.

egne fag, det er ikke sånn du reiser opp på morgenen og bare sånn, i dag skal jeg drive med litt norsk, eller i dag skal jeg drive med litt samfunnsfag, alt henger jo sammen, ikke sant? Men vi blir så veldig opptatt av at plastproblemet, det må løses ved å ta plast ut, eller liksom, vi klarer ikke se helheten i

At samfunnet er et økosystem, mennesket i naturen er et økosystem, et bedrift i seg selv er jo også et økosystem, men det er også et økosystem den bedriften sammenligner med alle bedriftene rundt seg. Nå ble det litt sånn der...

svevende og rablet litt her, men... Da har du jo godt selskap hos oss, for vi snakker jo om økosystemet hele tiden, altså sånn bedrifter i økosystemet og forsøker å forstå dette, så vi er vant til å sveve i det landskapet der, selv om vi ikke helt skjønner hvor økosystemet kommer fra, vi kan jo ikke da

på samme måte som deg og Dine, skjønner jo ikke helt hvordan et økosystem egentlig fungerer. Nei, og det også synes jeg er utrolig trist, for det er i utgangspunktet veldig enkelt. Kort oppsummert, et økosystem er alle organismer og deres interaksjoner med hverandre, og

omgivelsene da. Så et økosystem kan være kjempesvært, det kan være havet for eksempel, eller det kan være den bitte lille bakteriefloraen jeg har inni magen min, eller den i hockeybagen til broderen. Det er mange nivåer, men et økosystem er alle elementene innenfor et gitt område, og hvordan de interagerer med hverandre, så man kan jo begynne på det veldig, veldig små og si at kroppen din er et eget bitte lite økosystem, og så du må sørge for at hjernen din virker for at tarmen skal...

alle de elementene der henger sammen, og så er det deg i samfunns...

som i hele vårt samfunn er et litt økoperspektiv, for du interagerer jo med alle oss andre mennesker, men vi interagerer også med biler og butikker, og liksom været og sånt noe, og så har du alle byene våre som interagerer med naturen rundt oss, så det er liksom enda et nivå videre der da. Så det handler egentlig bare om sammenhenger og interaksjoner, og så er det jo mer komplisert enn det, er det egentlig ikke, og et ordentlig solidt og robust økosystem har diversitet.

Og det gjelder både når det kommer til biologi, men også, det her vet dere masse om allerede, men diversitet innenfor bare en bedrift alene er jo kjempeviktig, så viktig forklaring for dere, men en bedrift bestående av bare hvite mannfolk i sin resten av tiden. Hva er feil med hvite menn? Hva er feil med hvite menn? To hvite menn som plusser 50, hva er feil med det? Nei, det er klart, men når dere skal sette dere inn i hvordan det er å være en minoritet, så kan det jo tenkes at dere kanskje ikke helt vet hva dere snakker om.

Det er ofte vi ikke vet hva vi snakker om. Når det gjelder økosystem i havet, så er det et godt eksempel. Det blir nok noen domespørsmål her, Pia. Du var inne på det her med det lokale økosystemet. Så tenker jeg på havet. Noe av det som jeg synes er så

overveldende med havet. Det er jo på en måte at jeg kan stikke tåa ned i sjøen her nede i Biskopshavn, nede for Hannesøskolen der jeg bor. Og da er jeg på en måte i kontakt med det store havet. Og så er det jo likevel ikke sånn at en krabbe som rusler rundt her nede plutselig befinner seg på en strand på New Zealand. Så det er jo et stort...

økosystem går ut fra makroforstand, og så på en måte veldig mange mindre. Og det som begynner å nærme meg et spørsmål, er det sånn at alle problem i havet på en vis forplantar seg? Det føler jeg er så overveldende å skulle løse problemer i havet fordi det er et stort...

univers, samtidig så går jeg ut ifra at en del ting kan løses lokalt. Skjønner du hvor jeg vil? Er det sånn at alle store problemer der ute bare får plantet seg, og så blir det verre? Eller hvordan skal vi tenke om utfordringer med livet under vann, i det store? Det er et veldig godt spørsmål. Det er en del du kan svare ja på begge deler. Store, globale utfordringer som havforsuring, høyere temperaturer,

globalisering generelt da, det at vi nå frakter ting fra A til B, så den kraven kan faktisk ende på New Zealand, men da må den bli med i for eksempel ballastvannet til et skip da, eller i lomma på en eller annen person, altså det er jo en grunn til at særlig øyestaten, vi er veldig flinke til å begrense sånt på øyestat på land, men når du kommer til havet så er det litt sånn at du kjører ofte.

Men samtidig så er det også veldig viktig å se på det lokale perspektivet. For eksempel så har vi jo en av de store utfordringene nå, både på land og i vann, er jo nedbygging av naturen og utbygging. Vi har jo en ekstremt streng bygningslov for strandsoner i Norge som absolutt ikke fungerer i praksis. Fordi det er veldig ofte lokale styresmakter som bestemmer hvorvidt man skal få disp da.

Og det er jo veldig flott for lokaldemokratiet, men det som er best for en kommune er ikke nødvendigvis best for naturen. Og der er vi også veldig flinke til å igjen sitte på disse siloene våre. Vi har jo brukt seks år nå på ikke klare å fikse Oslofjorden for eksempel. Det er de alle enige om at vi skal fikse, men det skjer ingenting. Vi sitter bare og snakker innenfor alle kommunene og sin kommuneplan, og så er det den ene fra. Akkurat som havet bryr seg om den imaginære streken vi kaller grenser.

Så det er et veldig godt spørsmål, og det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på egentlig, men det er både ja og nei, altså store ting forplanter seg, små ting er veldig mulig å gjøre noe med. På Sjangefjorden er et kjempegodt eksempel på hva som kan nytte lokalt, der har jo kråkebollebestanden tatt helt fullstendig av og beita ned tareskogen, og det har den gjort over store deler av Nord-Norge, det er et område på rundt 5000 kvadratkilometer som er borte nå av tareskog, og tenk så mye karbon som kunne vært fanget der da.

Og der var det noen forskere som i 20, ja det er en stund tilbake, jeg tror det er 10-11 år siden jeg nå, gjorde noen forsker ved brent kalk. Så der bare hadde de en sånn skikkelig krokeball og massaker, hvor de bare tok livet av det som var, og året etterpå allerede så kom tareskogen tilbake.

Og med det så kommer også diversiteten og fiskene. Taren fanger jo så mye karbon i seg selv, men i den tareskogen er det også veldig mye karbonbaserte organismer som fisk, krabbe, anemoner, koraller, nakensneiler, børstemark, skallhus, rur. Hva er det beste vi gjør med havet i våre dager? Sistere.

Det var kanskje litt sånn dystert ting å si, men menneskelig. Jeg tenker jo ofte at de biologene jeg møter, jeg innbyr meg at de drømmer om å kunne reise sånn 10 000-100 000 år tilbake, og så bare få lov til å oppleve jorden med noen få sånne menneskelignende skapninger. Unnskyld, jeg vet ikke helt hvor jeg er i evolusjonen her, men bare liksom, jeg har fått oppleve det urene, og så tenker jeg også noen ganger at biologer,

kanskje kunne drømme om en fremtid uten at menneskene er i jorden. Altså sånn er det, for vi lager så mye støy og skade, at jorden hadde hatt det mye bedre uten oss som en sånn dominerende... Jeg tenker jo da, i mitt lekmannshode, så tenker jeg at denne jorda prøver

prøver å riste av seg mennesker ganske ofte. Blir det for mye rev, så får du revepest. Blir det menneskepest, så finner vi en medisin for det. Og så fortsetter jorda innbilde av meg og prøver å si at det holder med 1 milliard, det holder med 3 milliard, det holder med 4, det holder med 8,

mens vi bare kjemper tilbake og kjemper tilbake, og så blir vi bare flere og flere, som en sånn altomfattende revefamilie. Det her er mitt biologiske bilde. Når det er oversett, det er nesten sånn øye, ikke dine øyne på en måte, men det blikket jeg ofte kan få fra en biolog, når vi begynner å prate om dette her, tenk så deilig om ikke mennesket hadde vært der, bortsett fra biologen.

Du snakker om det her, nå er jo populasjonsdynamikk ennul igjen egentlig, det er jo tetthetsbasert populasjonsdynamikk, blir det for mange i en populasjon, så er det enten mangel på ressurser, eller sykdom, eller ofte appredasjon som liksom tar dem.

Og så har vi gitt litt finger til naturlig seleksjon på ganske mange planer. Og så er det jo litt sånn, ja, jeg spøker litt med at vi må slutte å være her, fordi vi er en parasitt på verdens rompe, men så er det jo også litt som man går tilbake, siden 3-4 tusen år tilbake i tid, da. Så jeg tror kanskje det hadde vært mer interessant å se på hvordan verden hadde vært hvis vi ikke hadde kjørt en sånn voldsom kolonialisering, hvor vi bare utraderte naturreligionene, for eksempel. Ikke at det nødvendigvis sier at

norrenmytologien, men hvis du ser på den fleste urbefolkningspopulasjoner, så har de en helt annen tilnærming til naturen enn det vi smykker oss med i Vestland, at de er så flinke og flotte. Vi er jo egentlig bare en conqueror, om man kan si det sånn. Der er det mye mer i både den samiske kulturen, den gamle norrene, med det å ha naturguder for eksempel, eller se på urbefolkningen borte på det amerikanske kontinentet.

Ja, blander etter kontinent. Så ser du at de jobber mye mer med naturen. Vi er jo et dyr. Vi er jo utviklet. Vi har jo brukt mange millioner opp å utvikle oss med naturen. Og på et eller annet tidspunkt så var det en eller annen person, eller kanskje flere, som bestemte at nå er vi

over naturen, da er det menneske og naturen som tog forskjellige ting, og ikke menneske i naturen lenger. Og der dreite vi oss ut. Jeg skal ikke si at alt rakna der, men det er faen ikke langt unna, fordi den er en idé vi bare får høye oss over, vi skal ikke trenge å forholde oss til det, vi ser jo bare med så mye nivåer nå av psykiske lidelser og galskap som vi holder på med,

ja, vi har koblet oss så sinnssykt fra naturen og alle de tingene som faktisk gir oss noe positivt derfra da at det der å bli sett på, altså hvis jeg sier at det er gode til å klemme på tre nå, så blir jo jeg sett på som en jævlig gæren hippie, men det er jo faktisk fysiologiske responser i kroppen min som er helt dokumentert forankret i forskningen, som sier at her er bra for meg og likevel så sitter vi og bare sånn, nei, vi skal medisinere alt mulig rart liksom altså, kommer ut, på faen

Det skulle jeg ha sagt til blårusene. Jeg vil ha et mer praktisk naturvandring i blårusløpet. Det tror jeg vi kunne hatt godt av.

Jeg sitter for friskende der du begynte, med at denne kjærligheten til naturen, og denne nysgjerrigheten på naturen, og at det er det som motiverer deg. For som Sveinung sa, en treffer jo veldig mange naturvitere av ulike arter, enten det er biologer, eller klimaforskere, eller hva det måtte være, som er...

veldig pessimistiske, veldig bekymret og det kan jeg virkelig forstå og det er jo en grunn til at jeg er der og jeg hører jo også på deg nå når du snakker om det at du ser at her er ganske mange ting som kopilene peker feil vei jeg snakket med en en kar som jobber i sports

varehandelbransjen for veldig mange år siden, jeg tror vi snakket 30 år siden, og han sa at siden den gangen han jobbet der og til nå, så hadde startdatoen som sportsvarehandelbransjen bruker for å liksom, der er dagen hvor vintersportsalget startet, altså nå skal vi begynne å sette frem ski og greier. Det flyttet seg cirka 40 dager i Norge.

Og det er jo litt sånn interessant, for det er jo en sånn helt kjølig og kald vurdering av det, altså sånn, og ikke med det sagt at folk i varehandelen ikke bryr seg om naturen, men på en måte det er helt sånn, de hadde begynt å selge skier før hvis de mente at

det ga mening å selge skia før, så på en måte gir det en veldig interessant innsikt i at ok, der er det noe som faktisk har forflyttet seg og det stemmer jo bra med min egen oppfatning av, nå husker vi selvfølgelig vår egen barndom skjevt for vi husker akkurat de dager vi var ute og aket, og det var gøy, så det føltes jo som det var snø alltid, på en vis men jeg tror det er riktig der jeg vokste opp, at det er veldig mye mindre snø enn det var når jeg vokste opp, for eksempel

Så jeg kunne tenke meg å få ditt blikk da, etter veldig mange år med å ligge med hodet i eller under vannskorpa. Ta nok et eksempel, den her klassiske, husker vi måtte alltid stoppe og vaske frontruta på bilen, for det var så mye insekt. Det er lenge siden jeg gjorde det. Så hva er ting du har observert over tid som gjør deg bekymret, og hvordan opplever du at

at verden under vann har endret seg. Hvis det skulle være positiv ting, så snakker jeg gjerne om det, men jeg går ut ifra at det kanskje er en del varselamper som blinker her og der. Ja, det ene er jo den måten vi driver å bygge på. Jeg var veldig, veldig, veldig fan av en landskapsarkitekt på NBU for noen år siden, bestemte seg for å ta troen, Norges første PhD på landskapsarkitektur under vann, og så på hva som skjer i det møte der, når byggebransjen

treffe vannflata, for vi har veldig mange retningslinjer og regler på land for hvordan man skal gjøre ting som ofte også bare brytes dritess fullstendig i men Bjørvika er jo et klasseksempel på herregud, her er det ingen som har tenkt en dritt på hvordan vann oppfører seg det er helt håpløst, så hele Oslohavn er jo til tidlig bare sånn blankpolert granitt det er jo ingenting som har lyst til å sitte på det eller ikke inni det, men lite da

Så den der nedbyggingen som jeg nevnte tidligere, det ser man jo bare det fortsetter og fortsetter. Vi har jo nå, jeg kaster jo litt stein i glasshusene og sier at vi trenger faen ikke flere hytter når jeg sitter her ute på en hytte. Så det er veldig lett å mene nå at alle andre skal gjøre det, men ikke meg. Men jeg ser ut til her, her har jeg vokst opp. Her er jeg at jeg var ute for første gang, da jeg var to uker gammel, og mamma og pappa har fortalt det alltid, som barn så var det sånn.

Jeg var gjerne blå i fjeset, jeg hadde måttet slepe meg ut. Jeg var en liten plugd, så det var ikke lett å plukke meg opp. Jeg nekta å gå på vannet, jeg fryser ikke, for jeg lå jo nede der hele tiden. Og nede på brygget hvor jeg vokste, hvor søskebarna mine og broderne jeg dro opp tanker og tanker hver eneste dag gjennom hele sommeren, er det nå en sånn mudderørken.

Så det er veldig mange som snakker om at etter flommen i 95 så var det et kjempesort skifte i Oslofjorden og særlig her nede i Singelfjorden. Jeg har jo glomma som en av naboen og Iddefjorden fra Sverige og Halden på andre siden her som bare pakker inn hele denne Singelfjorden som det heter.

i en sånn mudderklem. Og så ser man liksom at det bare har gått sakte, men sikkert ned. Det kommer veldig mye mer avrenning fra land nå. Altså det skal komme avrenning fra land, det som er i utløpet til 11.8. er kjempenyttig for det biologiske mangfoldet, men den mengden som kommer ut nå, fordi vi bygger ned så mye på land,

Jeg ønsker at flere folk løfter i blikk og ser litt av det. Det ser vi så tydelig nå at det er en blanding av for mye avrending, kombinert med at vi nå har tatt helt fullstendig av med fiske, og særlig fritidsfiske. I hummelsesåken her går du nesten ikke an å kjøre båt, fordi du må kjøre sladlån mellom alle tegnene som ligger ute. Det er teppebomba ute i fjorden her.

Og vi tar ut og tar ut og tar ut alle organismer som skulle brukt denne næringen, som kommer fra land til noe fornuftig, og så er det bare en salig sammensurium av veldig mange elementer som jeg ikke skal gå inn på for det tar for lang tid. Men Oslofjorden står på randen av total kollaps fordi vi ikke klarer å se det hele store bildet.

Nå var det jo ikke helt det du spurte om, men jeg har litt lyst til å snakke om avrønningen, fordi det er noe som påanger ikke bare Oslofjorden, eller Østlandsfjorden, som vi egentlig begynner å kalle det, for det er ikke bare Oslo det angår, det angår jo hele Østlandet. Og det er hele Østlandet som er ansvarlig for det. Hvis du ser på nedbørsfeltet i Oslofjorden, så ser du at den dekker omtrent en tredjedel av Norges areal. Det er enormt

Så du kan, sitat Jonathan Coleman, kan pisse på sjokk, og så kan du dra ned til Oslofjorden og bade ditt eget pisse etterpå. For det som skjer da, jeg pleier å sammenligne med deltar og elveleier og bekker og myrer og våtmarker, tarmsystemet til oss mennesker, eller dyr generelt. Vi har en lang tarm, så maten skal bruke lang tid på å gå gjennom. Hvis du klipper bort tyntarmen vår, så renner den maten gjennom, og så får vi det vi her i Østfok kaller for rennarev.

Det er ubehagelig. Det har det hatt, det vil vi ikke ha. På land så er det tilsvarende. Vi har lange, svære elver og deltar som går bukter seg frem og tilbake. Vi har store myrområder som er de beste flomstapperne vi har. Torvemose er jo, alle burde vite hva torvemose er, for det er vår beste flomsikring der ute. Drit i de her sandsekkene.

Men det her er vårt tarmsystem, og det vi gjør nå er at vi fjerner torvet fordi vi skal ha det i jorda vår, vi skal ha torvtak, vi skal drenere det fordi vi skal drive med utbygging, vi vil heller ha parkeringsplasser enn et bekkefar, vi putter vann og elver i rør fordi vi skal hente ut energi, eller vi skal bygge.

dygger det, så det vi gjør er at vi nå har kuttet ut tyntarmen på land, og det som skjer nå er at Norge har rennerav, og aldri den ender i København. Og det her er jo litt gøy, for jeg er jo fra Farsborg, og i og med at Glomma renner ut i Fredrikstad, så kan jeg vitenskapelig sett si at Fredrikstad er Norges rævehøl, fordi alt det skien kommer ut der. Vi er tyntarmen, nei, tyktarmen er det ikke nok, men det var det for å lov til å være hemoridne. Hahaha

Ja, så det er litt greia da. Så det er mye det vi prøver å jobbe litt med nå. Igjen så blir det veldig stykkvis. Det vi ser i vannet er egentlig bare et symptom. Det er jo ikke problemet. Så lurv for eksempel er jo bare et symptom på at hele systemet er litt sånn skakskjørt. Vi? Vi? Vi jobber med? Hva legger du i det? Alle som jobber for en bedre verden.

egentlig, men økologer og naturrestaurerer da, generelt. Ja, og apropos restaurere, jeg stod og tenkte på ordet regenerativt, regenerere. Vi har jo selv vært involvert på ulike måter i et prosjekt. Jeg tenkte på ordet rennarev. Hahaha.

Etter den historien, ja. Jeg sitter her og tenker på ordet. Regenfrid. To sider av et kall. Hvordan hadde verden kommet på denne situasjonen? Nei, altså, jeg tenkte jo på den gode følelsen

av å bli frisk igjen når du har vært syk. Og det er jo litt sånn, alle har jo opplevd å være syk på den måten, og det er jævlig bra når det er over, ikke sant? Og da er jo spørsmålet, kan dette her gå over for fjorden? Og jeg skjønner jo at det kan det, ikke sant? Men sånn, den kalde jeg

potensialet for at disse fjordene kan regenerere seg til et eller annet som er sunnere enn det. Jeg går ut ifra at det er noen motstandskraft i havet selv, og så går jeg ut ifra at det er en måte vi kan hjelpe havet på. Mm.

Og hva er det på et vis... Jeg går ut ifra en del av den andre siden av mynten. Altså sånn, neste gang du skal bygge nede ved fjorden, ikke gjør det som du gjorde i Bjørnvika. Så den er jo grei, men sånn... Eller, den er grei. Den er krevende nok, den. Men det er lett å se at det følger av problemer. Men for deg som ønsker å restaurere fjorden, for å bruke det ordet, hva er de tingene vi kan gjøre, og hvor...

mye forhåpning burde vi ha rundt at vi kan få en at Fredrikstad kan få lov til å slippe å være Norges for det hadde nok ikke lyst til å være Neida, og jeg synes det her er verdens morsomste ting, så jeg blir forpliktet sint jeg er veldig glad i Fredrikstad

Det er helt riktig. Naturen generelt, og havet spesielt, har en enorm evne til å hente det inn seg selv når vi gir den muligheten. Det er litt der det ligger. Nå har vi et så stort press, og Oslofjorden eller Østlandsfjorden har nådd et vippepunkt hvor det er helt nødvendig med motsatt aktiv dødshjelp.

Så vi er helt nødt til å gjøre noen ganske dramatiske greper nå, og jeg ser for meg at vi kommer til å jobbe en 5-10 år fremover aktivt, og så kanskje da hvis forholdene ligger til rette, og man har klart å rydde opp alt på landet og det som er, så kan den klare å ta inn seg selv. Hvis du ser på sånne store områder, så er det litt av problemet med Oslofjorden er at det er en veldig beskyttet fjord,

Indre Oslofjord er jo beskyttet av drøbbaksundene, Singelfjorden er beskyttet av valrøyene, og selve Oslofjorden er relativt beskyttet av de store strømmene som går forbi ut i Skagerak, som faktisk hindrer full utskifting av vannet. Det gjør jo også at nye larver og sporer ikke heller nødvendigvis kommer til. Med det konstante trykket fra overfiske og bunnstoff fra båter og forurensning og forsøppel,

og alle de elementene vi hiver på den, så blir det vanskelig å hente seg inn. Men det er håp, og det skal jo sies at det er veldig mange som jobber med restaurering. Det finnes et fantastisk nettverk for restaurering i Oslofjorden, for da har vi jo sett at offentlige har brukt seks år på ikke å få til noe som helst, mener mange ting og lager noen rapporter, har hatt kjempe mange flotte seminarer og konferanser og klappet seg på skuldra for vel utført arrangement, og så skjer det jo egentlig ikke en dritt i fjorden.

Så dette er bare full applaus og honnør til alle restaurerende der ute, fordi fjorden er ikke klinisk død.

Hvis du ser på undersiden av flytebrygger, undersiden av overheng, undersiden av ting der hvor muddere, som i stor grad er en stor del av problemet, ikke klarer å kvele livet, så blomstrer det jo. Og det er jo en av grunnene til at sånne som meg fortsetter å jobbe med det her. Nå skal vi faktisk potensielt begynne på doktorgrad i naturrestaurering til høsten, sammen med også kanskje en elektroingeniørutdanning, vi får se.

Jeg må liksom fortsette å holde meg på den utbrent skalaen, så det er viktig å ikke slappe av for mye. Jeg synes du skal kjøre på begge to. Kanskje du vurderer en tredje og fjerde parallelt? Ja, det er mulig. Nå blir det litt sånn digresjoner her, men elektroingeniør-biten blir jo da på høyskolen i Østfold, i Fredrikstad, med grønn energi som tema, fordi vi må begynne å bruke glomma mye mer. Eller ikke bare glomma, men jeg har lyst til å bruke glomma mye mer fornuftig og

effektivt av det vi gjør i dag. Jeg er jo ikke så veldig fan av at det skal være to-tre store kraftselskaper og anlegge et stort her og et stort der som skal være enorme naturingrepp, men veldig tro på sånn småskala energiutnyttelse som ikke er innovasivt på samme måten som det vi gjør nå.

Og glomma er jo full av energi, det er masse energi som flyter forbi hele tiden, og kan man da bruke den energien til å både varme opp hus, lade opp elbåter, og så kanskje da hente opp mye av de partiklene som er der nede, sånn at jordbruket og landbruket kan bruke det til noen forluft, kanskje vi kan ta det på laget til helst, altså det er så mye man kunne bruke den elva til da.

Så det er igjen denne helheten. Men jeg vet jo også at jeg ikke evner å begrense meg når jeg først setter i gang. Som er en veldig fin styrke når man skal løse problemer. Utrolig vanskelig når man skal gjennomføre en del praktiske ting. Fordi det blir bare sånn, skal vi gjøre det? Skal vi gjøre det? Skal vi gjøre det? Men ja, det er oppsummert. Det er masse god krefter i sving. Det vi trenger er jo midler og tilatelser.

Nå er det utrolig mye, fordi det er ikke noen reguleringer for naturrestaurering i sånn stand at vi, jeg vet om flere store forskningsprosjekter nå som har juridiske titler som moringer, og så ting som går i grenseland for akvakultur, fordi man prøver å sette ut, det er kjempevanskelig. Så koster det liksom 40 000 kroner for å søke om, og få lov til å søke om tilatelse i et eller annet land, så det er klart at når man sitter der som frivilligorganiserer, så har man ikke råd til å gjøre sånne ting.

Så det var et spark til alle politikere der ute. Hjelp oss, det trenger ikke gjøre noe selv, bare slutt å stikke kjeppere i jula. Jeg og Jacob, vi ramla ut på med noen gode venner i

Bergen. Vi har jo snakket om å møtes og ta et glass på vinbarn som vi har i Bergen, men sammen med mange av de samme folka så har vi et selskap som heter Nordic Circus. Når du sitter og forteller om Bjørvika, så bør vi egentlig ha en date som både innebærer et vinglass og så må vi dra på akvariet i Bergen og se på fiskehotellet vårt. Har du hørt om det? Saksopplysninger eller kommentarer, hva skal jeg si? Ja,

som Rune, er det ikke det? Kjender til Nordisk Søkkels. Værte faktisk nesebord innenfor der i periferien en stund. Bergen er jo mitt andre hjem. Det vet jeg ikke om dere vet, men hver gang jeg blir fullsint glad i å forvirre, så blir jeg jo bergenser. Jeg bodde der i 15 år, og var litt sånn jeg elsker den byen, jeg elsker folka som høylytt, masete, bråkete, bannete,

energibombe, så var det så deilig å bare komme hjem til samme folket som meg, så bare sånn, her er ikke jeg en utstikker, her er jeg bare en del av mengden, det var nydelig. Men jobbet på Akvariebergen i fem og et halvt år, som dyrepasser, og har vært der mye i etterkant også, og sett på fiskehotellet deres, og snakket faktisk om det så sent som forrige uke, tror jeg det var.

Så det er i periferien. Jeg blir gjerne med på akvarien, altså, det er ikke det. Jeg bare satt og tenkte på at det er en blåøyde, enten man er blårus eller, jeg vet ikke om det finnes grønnerus som tar biologi, men det er vel helst rødrus som tar naturfag, hvis det heter det. Neida, det er grønnerusen hadde vi her.

Vi hadde grønnerus her. Det var dem som skulle bli garter, drive med landbruk. Jeg tenker på koblingen der. Hvor er det business kan møte disse utfordringene? Du nevner glomma her med mindre produksjonsanlegg for energi, for eksempel. Vi skal jo drive...

i havet. Så lenge vi er her på jorda, så vil det være avrenning fra Sjåk til Fredriks. Men det skal det være også. Og så skal vi prøve å bruke dette havet. Det er fristende å dra deg litt ut på og høre litt hva du tenker om fiske og akvakultur oppi dette her. For denne balansegangen mellom da og faktisk skulle bruke det og ikke bruke det oppi

Hvordan man kan gjøre dette på klokere måter uten å gi opp. Så jeg er litt nysgjerrig. Finnes det noen muligheter her? Du spør etter politikerne, men hvilke andre typer muligheter kan det finnes for å drive bærekraftig business der biologien møter businessen? Det er et kjempespennende felt som er...

Jeg er veldig glad for at du bruker, og en ting som jeg merker veldig ofte, særlig fra øverste hold, er jo at man snakker om å utnytte havet. Og allerede i det ordet der så ligger det at vi skal ikke benytte oss av det, vi skal utnytte det. Og det er kanskje sånn, Petter betryger det i semantikk, men det gjør jo noe med hjernen din. Ordet vi bruker legger også føringer for hvordan vi oppfører oss, og det der å bruke...

på naturens premisser, er jo noe alle dyr gjør. Vi benytter oss av ressursene rundt oss, absolutt alle levende organismer gjør det, men menneskeheten har bommet så sykt på dette konseptet sirkulære økonomi.

Hvis du går ut i skauen, så finnes det jo egentlig ikke noe avfall. Avfallsstoffet til en plante er jo oksygen, som alle andre levende organismer bruker for å respirere. Og så er avfallsstoffet vårt CO2, som plantene bruker til å drive med fotosyntese. Plantene puster også for øvrigt. Ikke få kjeft av alle botanikere, men jeg vet at de også driver med etabolisme.

ting dør og blir brutt ned av sopper, og så går alt i en sånn circle of life, det her lærte vi jo i naturdokumentar Løvnens konge alt henger ihop der også og så er det bare vi som ikke fikser helt den der jobbe igjen til det der økosystemperspektivet, når vi klarer å komme oss dit, og der synes jeg også at det er veldig sånn det her er jo en kjempelang diskusjon man kan ha men fisk er ikke bare fiske

Du har kjempedyktige fritidsfiskere som vet nøyaktig hvor de skal sette utstyret sitt, når de skal sette utstyret sitt, hvor ofte de skal sette utstyret sitt, de følger med på vær og vind, de setter det sånn at det er synlig, og så har du en hel haug med løkhuer som bare kaster ut og sier «Nei, det er jo litt mye regn, jeg gidder ikke dra ut og hente det inn», og så forsvinner det. Det ender opp med at vi har en sånn roughly 14 000 tegner i året som forsvinner i hummersesongen alene. Så der har vi liksom, vi må skille mellom

folk som gjør ting relativt riktig da, og det å matauke på egne premisser er jo en kjempefin måte å faktisk benytte oss av ressursene uten å ta alt for mye, men så har vi jo igjen, andre enn av det, allmenningens tragedie, hvor det er sånn, det er veldig lite humør, så nå må jeg bare fort ta det som er igjen for naboen, hvis ikke jeg tar det, så tar jo naboen litt selv, for ikke sant?

Og så er det fiskebåtene, nå har det vært mye stakk om bunntråling, og bunntråling er ikke bunntråling, du har kjempestore industriskip som bare dundrer og går, og så har du bittesmå fartøy. Ikke at jeg sier at de reketrålene på Valer er naturrestaurerende i seg selv, men jeg synes det er kjipt å se hvordan vi bare klumper fiskeri inn i en egen kategori, og så er alt satan.

Det er viktig at vi nå ser på utviklingen og innovasjonen som skjer innenfor fiskeriene også, og så må vi også se litt på sånn der, når går det for å være et lokalt, jeg skal ikke bruke ordet bærekraftig, sånn jeg vet at nå kaster jeg sikkert ut noen brandfakler, men jeg hater ordet bærekraftig. Det er blitt så oppbrukt og utvaska at nesten ingen... Bærekraftseventyr, det liker du. Kjempe! Ansvarlig bruk da. Siden den podcasten heter Bærekraftseventyr. Nei, det er

Jeg føler at jeg kaster ut noen som vanner litt i kjerka her nå. Det er ingen som hater bærekraft mer enn oss, så det går fint. Ja, det er godt. Jeg har hatt noen lange rants nå hvor jeg bare er så lei av at det kastes rundt. Kom på dette arrangementet for å vise at du er en bærekraftig bedriftelse. Det kalles grønnvasking.

Men ja, poenget er i hvert fall at det går en grense mellom ansvarlig bruk og total utnyttelse. Nå er vi alt for langt over på utnyttelsesbiten, og så ser man at det er veldig mye spennende bedrifter som plopper opp nå som jobber med lavtrofisk akvokultur for eksempel. Kjempespennende felt som er helt sykt at vi ikke har jobbet med tidligere.

Jeg er på en måte ikke prinsipielt mot akvakultur, men det må bare gjøres ryddig og riktig, og da med biologer i lupen som faktisk klarer å se hvordan påvirkningen er, så ikke vi fikser et problem og skaper 20 nye nære gata fordi vi ikke klarer å se at ting henger sammen. Var det et fornuftig gade mening?

Så klem nabo, og så går du ut og klem en krabbe. Mitt beste tips til å få folk til å skjønne mer om hva vi trenger ute der, er egentlig bare å gå ut og oppleve naturen. Gjerne med alle sansene. Ikke bare se, ikke bare lytte, men ta på, lukt,

Putt i munnen, spytt ut for deg sikkert giftig. Snakker jeg om erfaring? Jo mer du tilbringer tid i naturen, jo mer skjønner du hva den trenger. Det å bli kjent med naturen rundt oss gjør jo også at det blir enklere for deg å se endringene, å se...

dynamikken da alt rundt oss beveger seg og er dynamisk og det er ålgrasenger som popper opp et år, og så er det borte et par år, og så kommer de tilbake igjen, og så er det blåskjeller som blir borte og kommer tilbake, og ikke klikke helt fra år til år, fordi du ser litt forskjell men så ser du med de store linjene

Og så gå ut og klappe en krabbe, klemme en sjøstjerne, snakke med din lokale taridott, spør hvordan du har det. Legge deg tatt inn til den du gjør. Ja, og la den få beføle deg med den søkende penisen sin.

Jeg synes, Pia, at du fremstår som både balansert og realistisk, og også med tilstrekkelige doser optimisme til at en kan få litt lyst til, ikke bare å gå ut og legge seg ned ved siden av en rur, men også å jobbe for å løse en del av disse problemer som vi vet er det, og som vi ser på mange måter blir verre.

Så det er jeg veldig glad for. Og for å ta det tilbake til det opprinnelige spørsmålet, hvem kan minst biologi av Sveinong og meg? Svaret er meg. Og det betyr jo at jeg som har hatt aller mest utebytte av denne samtalen er både fordi at jeg har lært masse, og fordi at det har vært veldig hyggelig og inspirerende å snakke med deg. Så tusen takk for at du kom inn i Bergkampseventyrstudio. Snart skal vi treffes på Vinbarn, har jeg ikke rett i det?

Kommer til Bergen i mars, da skal det viftes med imaginære peniser og forklares med eurytmi. Jeg gikk av det på Steiner-skolen, men det burde jeg sikkert gjort. Jeg vil bare kaste inn på slutten her, sånn utrolig mener jeg da. To tips for dere. Jeg antar at dere nå er ute av en god del bedrifter, og jeg har fått lov til å være mentor for en del oppstartsbedrifter, og også jobbe mye med som konsulent for større bedrifter når det kommer til særlig investeringsselskaper og sånt. Og det beste tipset der er å snakke med biologer. Finn en biolog med

alle bokstavkombinasjonene i hodet. Finn den personen som snakker fortere enn du tenker, for den personen er mest sannsynlig. Da snakker jeg liksom ikke straight A students, nå snakker jeg om den som har gjemt over en C i snitt, men som har gjort City i alle foreninger og utvalg og det som er. For de menneskene der, det er de som har det store blikk og det store bildet og klarer å tenke 20-50...

100 år frem i tid. Og det gjelder spesielt for folk som også investerer, fordi jeg tenker sånn, skal du investere i et selskap, så vil du jo gjerne at det selskapet skal eksistere om 5 eller 10 eller 20 år, og med tanke på hvordan innstrammingen skjer nå, det kommer veldig mye reglementer og direktiver fra EU, så trenger

mener jeg da, og jeg vet at du mener så også, en del bedrifter litt hjelp til å se på fremtiden. Hvor kommer ting til å smelle om fem og ti år? Fordi at du har tilatelse til å sette opp et oppdressanlegg eller en bygning her i dag, betyr ikke at den kommer til å få lov til å bli der om ti år. Så det er et sånt partytriks. Og ellers også få oss med inn i systemet når dere skal lage ting. Og det andre, det er

bli kjent med noe som heter biomimikry. Biomimikry handler om å se til naturen og adoptere ikke bare former og funksjoner, men også væremåter og strukturer. Jeg vet at man blant annet bruker nå mørtur for å lage god arbeidsdynamikk i bedrift. Så biomimikry er et kjempespennende felt.

Også masse rur i modet, Tor. Gå inn på lei1biolog.no. Der finner du biologen som kan hjelpe deg med det. Tusen takk for at du hjelper oss inn i havet, opp på land, dypt inne i magesekken og langt ut i hullet. Takk for praten, Pia. Takk for meg.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette