#JP033: Ubærekraftige forretningsmodeller

Det er viktig for oss nå mer enn aldri å begynne å identifisere og tilføye håndtående praktikker, mens samtidig begynne å fase ut håndtående praktikker. Termen "håndtående" betyr noe vi ikke kan fortsette på på denne nære graden. Det betyr at vi ikke kan holde det på. I denne episoden av bærekraftseventyr, Lars-Jakob, så har vi et språklig problem vi er nødt til å løse med en gang. Hadde vi vært i utlandet også kunne vi sagt unsustainable business models, og det hadde liksom hørt litt kult ut. Men jeg må innrømme at liksom ubærekraftige forretningsmodeller, det ruller ikke av tunga mi. Hvordan er det verden her vi skal starte etter ballet her? Er det egentlig et ord i det hele tatt igjen? Ubærekraftig? Jeg ble usikker selv. Ikke bærekraftig? bare kraftig, forstår du? Men problemet er at hvis vi skal kunne snakke om noe som bærekraftig, så må vi også kunne si at det går et grense et sted, at noe er bærekraftig og noe er ikke bærekraftig. Og som sagt på engelsk så har man dette uttrykket unsustainable business models. Jeg har sett uttrykket ubehagelig ble brukt på norsk også. Og kanskje det er i dag vi skal prøve å løfte den fanen, og prøve å lage et slags nyord. Jeg ser jo at det har blitt brukt før, men at vi rett og slett skal si det høyt, det der er en ubærekraftig praksis. Dette er jo et av spørsmålene som vi har blitt stilt utrolig mange ganger. på konferanser i møte med bedrifter av studentene våre, ofte på første dag av kurset vårt som jo heter Sustainable Business Models på NOH, så er det veldig mange som stiller det spørsmålet. Er det slik at her er noen forretningsmodeller de ikke har håp for? Er det slik at her er noen bransjer de ikke har håp for? Altså, med andre ord, er det noen type av forretningsmodeller som simpelthen er så langt fra å være bærekraftige at det er enklere å simpelthen bare kvitte seg med deg enn å forsøke å gjøre noe med deg. Og det er jo vanskelig å gi et godt svar på det spørsmålet. Og det er en ting til som er tematikken her i dag, og det er liksom Ja, bærekraftig, ikke bærekraftig, eller ubærekraftig for å prøve å massere det ordet inn i min egen skalle. Det kan være en hard jobb noen ganger å få ting inn i den skallen. Men det andre spørsmålet er jo at i forretningsmodellet her, og vi snakker jo mye om forretningsmodellet, disse såkalte bærekraftige forretningsmodellene, og så får vi ofte spørsmål om hva ... hva en forretningspodell er. Er det nødvendigvis helt ned på mikronivå, knyttet til en produkt eller en tjeneste? Eller kan vi også snakke om forretningspodeller for en hel sektor? Og i dag skal vi gjøre det. Vi skal snakke om bærekraftige og ubærekraftige forretningspodeller per sektor. Vi skal innom energi, vi skal innom bygg og anlegg, vi skal innom noen store sektorer med et stort fotavtrykk som vi kan si, og vi vil påstå har et forretningsmodell, sånn grovt sett for den bransjen, så kan det jo selvfølgelig være store forskjeller mellom ulike aktører i energi, både med hensyn til forretningsmodellene deres, altså hvordan de skaper og kaper og leverer verdi, hvordan de tjener penger, hvordan de drives. Og det kan også være store forskjeller med hensyn til hvor stort fotavtrykk de har, brunt eller grønt, for å bruke den enkle fordelingen. Og det faglige bakteppet som vi skal starte med her, det vil ikke overraske vante lyttere, fordi vi må nok en gang tilbake igjen til vår gode venn Nancy Bakken, som er professor på Maastricht Universitetet. Og jeg vet ikke hvilket narkotikum hun tar for å bli så produktiv som hun er, men give me some of that. at hun publiserer jo artikler over en lav sko, og ikke bare artikler av hvilken som helst kaliber, men det blir jo så mange av de innflytelsesrike på dette feltet. Hun har jo skrevet mange av de absolutte, sånn, grunnleggende artiklene på dette feltet, bare katt i forretningsmodellen. Og vi har snakket om flere av disse før i tidligere episoder, så erfarne lyttere vil kjenne dette igjen. Men hun skrev jo da en artikkel sammen med en kollega som heter Samuel Short, som også er i Maastricht, som heter nettopp Unsustainable Business Models, med under titelen Recognizing and Resolving Institutionalized Social and Environmental Harm, altså sosial og miljømessig skade som er bakt inn i kjernen av en forretningsmodell. Dette paperet ble publisert tidligere i år i Journal of Cleaner Production, og det forsøker jo da nettopp å gjøre det som du var inne på, Sveinung, og å si noe om på sektornivå hvilke typer forretningsmodeller er det som er der ute, som her i dag er virkelig langt fra å være bærekraftige. Og så tar de et interessant grep i denne artikkelen, fordi de bruker SDG-ene, FNs bærekraftsmål, som en slags benchmark for å si, ja, la oss ta disse SDG-ene på alvor da. Og så tar vi for oss disse ulike bransjene, og så ser vi hvor langt er disse bransjene fra å kunne si jo, i tråd med disse 17 målene, disse 169 delmålene, så er vi bærekraftige. Hvor langt er de fra det? Det er et bakteppe her, Lars Jakob. En ting er praksisen, og å vurdere praksisen, og forstå disse forretningsmodellene, og forstå de ubærekraftige dimensjonene i dem. Men Kikker man nærmere på paper og ser på introduksjonene, så er det litt sånn sukk fra forskerne. Vi kan jo kjenne det selv. Man skriver bøker, vi holder forelesninger, vi holder foredrag, vi har en podcast om bærekraft og bærekraftig business. Og så ser man jo at noen kaller det normativt det man skulle ønske seg. vokste frem i næringslivet, det tar litt lenger tid enn man håpet på. Og bokken med flere, de skrev jo da en artikkel i sånn type 2014-2016, jeg tror det var et par stykker rundt det, om disse værekraftige forretningsmodellene og såkalt arketyper, altså noen hovedkategorier av slike bærekraftige forretningsmodeller. Det kan være knyttet til sirkulær økonomi, både resirkulering og gjenbruk og sånne ting som vi har diskutert før. Den viktige sosiale dimensjonen i bærekraft, det med å ta hensyn til arbeidere, ta hensyn til jobber, kunder, ta hensyn til samfunnet generelt. Som sagt, så ble det dratt opp et eller annet kart i den tid, for noen år tilbake, over det man kanskje opplevde at man begynte å se, og i det minste hva man skulle ønske å se mer av, og også legge opp et kart for hvordan bedrifter kunne nå en slike bærekraftige forretningsmodeller. Og så ser man på praksis over tid, og så ser man at her har man kanskje vært litt for tidlig ute, kanskje vært litt for optimistiske, og man ser det at her henger faktisk praksis igjen. Og det den artikken gjør, det er å gå inn, som du sier, Hvis vi skal ta disse 17 bærekraftsmålene knyttet til miljø, til biologisk mangfold, til klimakrisen, til forsøpling, til ressursbruk, alt det som går på miljø og alt det som går på det sosiale. Hvis man skal ta dette her på alvor, hva skal vi kreve av bedriftene for at de skal bli kalt en bærekraftig forretningspodell? Og hva er det man ser i dag da? Sektor etter sektor etter sektor. Og så går de inn på de største sektorene. De går inn på bygg og anlegg. De går inn på energisektoren. De går inn på reiseliv. De går inn på det som på utenlandsk heter... fast moving consumer goods, altså alle de produktene vi bruker i hverdagen vår. De går inn på de største virksomhetene, største sektorene med det største fotavtrykket, både miljømessig og sosialt, og så ser de hva er det som kjennetegner disse sektorene. Hva er det som er spesielt for eksempel energisektoren? Hva er hovedkjennende tegnene på måten de skaper, leverer og kaprer verdi? Hva er de viktigste skyggesidene deres? Hva er de positive sidene? Ja, hvor er det vi skulle ønske at de kunne være? Og hva er det som kreves fremover for at de skal kunne bli kalt reelt sett for en bærekraftig sektor og ikke en ubærekraftig sektor? Jeg husker som ung forskerstudent på doktoratstudiet, så var noe av det som jeg syntes var vanskeligst, det var når vi fikk i oppgave ta denne publiserte vitenskapelige artikkelen her, og så kritisere den. Gå løs på den, diskutere, peke på svakhetene. Det blir jo heldigvis lenger over tid, kanskje. Men det var noe som jeg syntes var vanskelig. Men det er jo også interessant, og jeg bare har lyst til å si det om denne Denne studien som er jo veldig ambisjøs på en måte. Det der jeg setter seg foran Nancy og kollegaene her i denne artikkelen er jo veldig ambisjøst å forsøke å si på bransjenivå hvilke bransjer er det som er mer og mindre bærekraftige og på hvilke måter. Og allerede på tabell 1, for spesielt interesserte her, så gir det noe veldig interessant. Her er det 17 SDG-ene fra no poverty, zero hunger og hele veien ned til partnership. Og så er det en kolonne til der de sier, ja, og her er det som vi vil tenke på som ansvar, eller det som vil være den naturlige responsen for ulike bransjer. Og hvis du da for eksempel ser, jeg bare stakk seg ut for meg, SDG 11 her, Sustainable Cities and Communities, så operasjonaliserer de da, ja, hva er det som er... som disse bransjene som driver med byer og bygg og næring for eksempel vil falle inn der affordable quality homes sense of place beauty in the built environment Og så er det da low carbon solutions and retail and services close at hand. Dette diskuterte vi jo i episoden om den bærekraftige byen med Fredrik Barth, som jeg husker vi inviterte. Vi kjenner han jo godt, og vi trodde han skulle først og fremst komme her og snakke om sirkulære bygg og ombruk og sånt, men da vil du bare snakke om den gode byen og det gode livet. Og dette er jo veldig interessant, for hva er det vi mener når vi sier at vi har et bærekraftsmål som heter sustainable cities? hva er det de er for noe? Jo, sier Nancy og kompani her, det er blant annet beauty in the built environment. Det er a sense of place. Og så er det selvfølgelig også disse her miljødimensjonene som vi snakket om med lavkarbonsutslipp og mobilitetsløsninger som gjør det mulig å få flytte seg effektivt og lavutslipp og alt det her. Så det er bare interessant premisser her, og steg for steg så prøver de å si hvordan kommer vi oss fra en bransje som enten det er bygg, eller det er fast moving consumer goods, eller det er energi, fra måten man har blitt rigget på over år etter år, ti år etter ti år, i noen tilfeller hundre år etter hundre år, og har blitt til den bransjen han er, også Og så nå får vi disse 17, denne menyen med 17 bærekraftsmål, og så skal vi bruke de som omdreiningspunkt for å si, vet du hva? Vi kan få enda mer bærekraftige byer, vi kan få et enda regnere hav, vi kan få enda mer gender equality, men det foredrer at disse bransjene her endrer seg på følgende måte. Så det er jo en drøm for hver land, er det det peker? Å liksom gå løs på våre premissene og måten jeg bygger opp på. Og premisset her er jo en forståelse av verden sammensatt av forretningsmodeller på næringslivet. Finnes det en annen måte å se på verden? Og så tar de og lager store grupperinger rundt disse ulike industrien for å se på effekten, påvirkningen de har på disse bærekraftsmålene og hva man skal ønske seg og hva man kan forvente og også hva denne bransjen kan gjøre videre. Det er jo et stort, overordnet, aggregert nivå, men større. så skal man ned da. Det er jo vi ofte jobber ned på bedriftsnivå. Snakke med ledere, snakke med prosjektledere, snakke med eiere, snakke med de bankene som skal låne eller ikke låne penger, eller prøve da å gå ned en mer bærekraftig vei. Og i det siste Lars Jakob så har vi jo vært litt sånn tilfeldig, fått en sånn voksen opplæring i bygg og andeng. en ting er at vi driver med Nordic Circles som gjør at vi bomper borti denne bransjen hele tiden gjennom denne oppsirkuleringsvirksomheten av skip og oljerigger som vi har snakket om før Men bygg og anlegg, hvor vi har blitt invitert inn som sparringspartner for å diskutere med reelle selskaper. Boligbyggelag har vi vært og diskutert med, eller hatt kurs med etter jul gjennom NO-executive. Og vi har vært inne med store aktører i denne bransjen, som nesten er så store i en norsk kontekst, at det er nesten sånn bransjeforretningsmodeller, fordi de er så dominerende sammen med andre. Og så skal man da ned. Bare helt kjapt, hvordan skal de da bevege seg fra disse store linjene ned til alle de valgene og beslutningene og endringene som skal skje på betongen? Hvor mye sement skal det være? Hvor sent eller hvor fort kan vi tåle at han at han stivner. Hvor tjukke vegger skal det være? Hva slags type stålpjelker skal det være? Hvor skal dette stålet komme fra? Hvordan skal disse byggeplassene driftes? Og den enkelte prosjektleder og leder, mellomleder og til og med toppleder i et sånt type selskap, hva er det de skal gjøre? Skal de vente på den store forretningsmodell-innovasjonen som skal komme og bare ta dem? Eller skal de ned og jobbe med endring etter endring etter? endring etter endring på alle de små delene som kan slash bør endres, og hvor langt tidshorisont bør de ha på dette her. Og det har vært mange spennende diskusjoner, så jeg har avbrytt deg, men jeg vil bare fullføre resonemanget. Nå har jeg begynt å avbryte deg, men det som jeg skulle si var rett og slett bare at det er greit at du avbryter meg. At denne bransjen, det er jo en sånn gammelt munn her, det der det står for, hva er det, 40 prosent av verdens utslipp 25 prosent av avfallsproduksjonen i Norge omtrent kommer fra bygg og anlegg. Og dette er da jo veldig på en måte både åpne og kommunisere bredt selv at jeg tror at bygg og anlegg er det første til å innrømme at vi har en lang vei å gå før vi kan si at den norske byggenæringen og for den delen den internasjonale byggenæringen er fullt ut bærekraftig, og det er jo sånn sett ikke overraskende at det er en av bransjene som Nancy og kollegaene tar for seg her. Og der diskuterer jo de da hvordan med hensyn til fire steg og her gjør det jo egentlig en slags vesentlighetsanalyse her kan vi jo henvise tilbake til et av de tidlige episoderne våre som heter «Vesentlig forvirring» som handler om vesentlighetsanalysens plass i bærekraftsstrategi og bærekraftsrapportering. Dette er utfordringen i å velge ut hva er det viktigste bærekraftsavtrykket en virksomhet eller for denne tilfellet bransje skal bry seg om. Og der forslår jo forfatterne i denne studien at fire av SDG-ene, nødvendigvis 11 Sustainable Cities and Communities, 13, Climate Action, REF, disse 40 prosentene av utslippene. Nummer 9, Industry Innovation and Infrastructure, og nummer 15, Life on Land. Det er klart det er ganske betydelige landpåvirkninger av bygg og anlegg på ulike måter, både uthenting av ressurser i selve byggvirksomheten og det som ligger igjen til slutt av avfall og hva det måtte være. Så det er jo sånn sett en bransje som... Vi står laglig til til hogg, men som du var inne på så ser vi all innovasjon som skjer i denne bransjen. Enten det er den sakte tørkende betongen, eller det er de smartere byggemetodene, eller det er så mange deler av det lappeteppet der nå hvor denne bransjen forsøker å bevege seg i denne retningen. Hva skal til for at denne bransjen skulle kunne blitt stemplet som bærekraftig, framfor ubærekraftig. Du nevnte disse fire målene, hvor det skorter i dag, både når det gjelder miljø og når det gjelder dette her sosiale. Hvilke type eksternaliteter, negative sidevirkninger har disse virksomhetene, og hvordan skal de kunne bevege seg videre med å bli mer sirkulær, bruke mindre. Det har vi jo snakket om før, slanke bremser og lukker har vi hatt en episode på. Hvordan skal man slanke byggene? Hvordan skal man redesigner byggene sånn at de kan, ja, ha lenger levetid, kanskje være mer fleksible underveis, men ikke minst da i etter at levetiden er over, hvordan er det man skal kunne gjenbruke deler av bygget eller hele større deler av bygget, eller deler av bygget, eller komponentene i bygget på nytt. Så det er jo alle de mulighetene som er knyttet til det sirkulære, og så er det den sosiale delen som du er inne på her. Hvis man skal ta da nummer 11, bærekraftig byer og communities, jeg klarer ikke å ta den i uendelig. lokalsamfunn. Ja, tusen takk. Hvis man skal ta det på alvor da, det er et vesentlig fotavtrykk for oss som vi er nødt til å ta hensyn til hvis vi skal kunne gå fra ubærekraftig til bærekraftig. Hvordan skal man da bygge for Hvordan skal man lage disse gode miljøene i byen? Hvordan skal man samarbeide på tvers av den type aktører for å gjøre det mulig for folk å bo tettere på butikkene, bo tettere på arbeidsplassene sine og alt det andre som skal til for å lage vakre byer og byer hvor det er godt å leve. Og i diskusjonen vi har hatt med en bransje, eller med en stor aktør her, med mange, mange delselskaper, så sier de vel ganske ærlig at ja, vi har dette her på agenda nå, vi ønsker å integrere bærekraft i det vi gjør, men det er ikke så enkelt. Vi opplever ikke at kundene våre etterspør det. Sluttkunder er ikke nødvendigvis villige til å betale mer. Vi opplever ikke at reguleringene... legge føringer, får det på en sånn måte at det gir dem noen insentiver til å gjøre ting annerledes. Det er ikke bare, apropos reguleringer, det er ikke bare å bruke eller gjenbruke komponenter fra bygg som har blitt revet. Det er mange ting som skal på plass før man kan gjøre dette her, og så er det denne sosiale dimensjonen også. Hvis ikke det er kundetter spørsel, hvis ikke det er andre insentiver, for eksempel fra finansinstitusjoner, og sånne ting til å gjøre dette her, så hvem er det som skal ta regningen? Og så er det også en opplevelse av en liten frykt for at skal vi være første Skal vi ta første treks, den første first mover disadvantage, heter det på engelsk. Første treks ulempen, skal vi være den som går foran og ta støyten her? Eller skal vi vente litt og se at ulike ting faller på plass? Men i diskusjonen har vi hørt og fått tilbakemelding på at jo, men det handler jo om... For eksempel betong, der man kan putte glassfiber i betongen, få ned semente avtrykket og bruke andre materialer i det. Det går helt konkret å ha et bygg på x antall tusen kvadratmeter som skal... rives og gå inn og se hvordan man kan gjenbruke bygget totalsett eller komponentene på nye måter. Det går inn og se på hvordan du drifter arbeidsplassen, fremmer sikkerhet for de ansatte, hvordan er det du elektrifiserer maskinparken, og så skjønner man at apropos interface, som vi har snakket om før, den store omveltningen av interface og Ray Andersons midt i midten av 1990-tallet som fikk den oppvåkningen, ikke sant? Og så ser man i dag, 25 år etterpå, at oi, her har det skjedd så mye, og dette er helt umulig for oss å gjøre. Men kanskje det er mulig hvis man har da en tidsår som på 5-10 år med å ta tiltak på tiltak på tiltak, lete etter tiltak som kan redusere kostnader, øke inntekter, redusere risikoen, ta tak i disse miljømessige aspektene, ta tak i disse sosiale aspektene, og bygger stein på stein for å bruke et byggeuttrykk, og da beveger en bransje fra å være nært det man kan kalle ubærekraftig til bærekraftig eller mer bærekraftig til minst. Det som jeg synes er interessant med dette paperet til Nancy, som vi har gravet oss ganske dypt ned i, og for deg som er legning til å lese slike ting, så ligger jo en anbefaling implicit mellom linjene her. Men det er jo nettopp at jeg tar dette forretningsmodellperspektivet så veldig på alvor som du innleder med å snakke om, Svein, fordi det som jeg synes... gjør så godt er jo å si hva er det fra et forretningsmodell perspektiv som er problemet her? Og så, hva er det fra et forretningsmodell perspektiv som kan være responsen her? Og da ser du for eksempel i gjennomgangen av alle disse bransjene som jeg snakket om her, og det er både fast moving consumer goods som du var inne på, det er energisektoren, det er kles- og tekstilbransjen. Da forsøker jeg jo da analytisk å si hva slags hva slags unsustainable business model type som det er, altså på hvilken måte er det dine forretningsmodellene ikke bærekraftige? For noen av disse, du kan tenke deg både fast moving consumer goods og i tekstilbransjen for eksempel, så er dette med kvantitet over kvalitet, volume over value, det er bakt inn i forretningsmodellen. Ok, hvordan kommer jeg videre derfra? Hvordan frigjører jeg seg fra en volume over value posisjon i et marked. Dette er jo den dype strategidiskusjonen egentlig som dette leder inn i. Hvordan løser de problemer som vi vet at komplekse globale verdikjede eller leverandørskjede har. Dette er jo i åpenhetlovens tid blitt høyaktuelt, og vi ser at norske selskap fra bransje til bransje nå kaster seg rundt for å vise at de har due diligence på plass for disse komplekse leverandørskjedene sine. Så hva er forretningsmodellresponsen? For en ting er jo å kunne bare si at jo, vi har et problem med arbeiderettigheter i verdikjeden vår, eller vi vi produserer forbi ikke avfall fordi vi produserer produkter som ingen vil ha, så blir det kastet. Men hva er det ved forretningsmodellen som leder oss dit, og hva vil være den naturlige forretningsmodellresponsen for å gjøre noe med det? Det kan høres ut etter paperet her som at det er så veldig kritisk og negativt, men det er på mange måter et veldig konstruktivt, et dypt konstruktivt paper. Jeg forsøker å si at disse bransjene er ikke bærekraftige, de er virkelig ikke bærekraftige per i dag, og når vi hører overskriften om hvilke bransjer vi snakker om, så er det lett å nikke med og si at jo, sånn er det. Men så er det tilbake til spørsmålet vi får så ofte, ja, skal vi bare tuppe disse bransjene ut vinduet da, så er vi ferdige med problemet? Nei! La oss heller se på her, hva er det som kan gjøres med disse forretningsmodellene? Det er jo liksom en dypt idé nå til det hele med podcast-serien her, og for den del hele vårt profesjonelle virke handler om, så det blir jo den forsøke på en slags konstruktiv, innovativ forretningsmodell respons på disse store problemer. mange bransjer her, og vi skal ikke bruke tid på å gå gjennom alle sammen i dag. Det kan absolutt hende at vi vil referere til dette paperet igjen senere og bruke det som litt sånn bakgrunn når vi diskuterer andre problemstillinger. Men bare helt kjapp her, så lager de i en forretningsmodell overordnet for reklame og media. Og hvis Det synes jeg er veldig interessant, en sånn tjeneste leverandør, men hvordan er det med å påvirke konsum for eksempel? Hvordan er det det blir finansiert gjennom reklame? Hva slags type reklame til hvilke type aktører? Hva slags type informasjon er det de deler? Er de med og bygger opp reklame? sosiale lime i samfunnet, det river de det ned. Så den er litt sånn spennende. Og så er det finans som også er med her som en egen bransje som også er veldig spennende, synes jeg. For den griper jo inn i alle de andre. Og ja, vi har mye kontakt med bygg og anlegg, Lars Jakob, men vi har også veldig mye kontakt med bank og forsikring og disse selskapene der som da prøver å se på sin egen strategi og tenker, ok, hvordan er det vi skal bli hvordan skal vi gå fra ubærekraftig til bærekraftig? Betyr det at vi skal bli flinkere til å skylle joggertbegrene og bruke mindre strøm og reise mindre og gjøre noe på regn innenfor gjerde? Eller... selvfølgelig ja, griper dette inn i de virksomhetene vi har partnerskap med, de vi finansierer, de vi forsikrer, og hvordan man reelt sett kan endre en sånn bransje fra å være igjen bærekraftig til kraftig. Unnskyld, ubærekraftig til bærekraftig går i surr. Jeg hører du bruker ikke bærekraftig, Lars Jakob. Jeg tror ikke vi helt... Ja, det går kjempe... Jo, du har tillit for i dag, men det er ikke lett å få den til å rulle over tunga, selv om jeg har prøvd noen halvtimers tid. Men vi skal stå i det. Vi fikk et veldig interessant spørsmål i går på en gruppe, Lars Jakob. Vi er jo så heldige at vi har studenter gjennom å ha studenter eller elever, det er jo da man lærer, man lærer så lenge man har elever, eller sånn lærerforskel som heter. Og vi er så heldige at vi har studenter både på masterprogrammene våre, vi har doktoratstudenter, og så har vi disse som på pent kalles eksekutivstudenter, som vel egentlig er et alt ord for å være studenter på deltid, men det høres jo fryktelig flott ut da. og vi har dette her eksekutiv kurset vårt som heter Sustainable Business Strategies med 25 ledere fra ulike bransjer og mange av dem representerer jo alle de bransjene som er representert i paperet i boken og vi har ulike sånne Facebook-grupper interne grupper for disse kursene, hvor det går diskusjoner og legges ut eksempler, og hvor vi får oppfordringer til å ta opp ting her på podcasten. Og i går kveld, Lars Jakob, så fikk vi en oppfordring til det. Lite kun Anne Haselgren, som er regionleder for BoV her på Vestlandet, vite at vi faktisk skulle inn og lage akkurat denne episoden i dag om ubærekraftige, hva er det du sa? Ubærekraftige forretningsmodeller. Fordi at hun delte en DN-artikkel med oss og med de andre deltakerne på dette eksekutivprogrammet i går kveld. Og det er kanskje noen som leste den artikkelen som da ble publisert 28. november på Dagens Næringsliv sin nettside. Og den heter Brune selskaper lager de grønne patentene. Med undertitelen Hvis du vil støtte grønn innovasjon, kjøp aksjer i et oljeselskap. Det var jo en i øynefall overskrift. Brannfakkel! Det er en brannfakkel. Og den artikkel som jeg skrev av en av kommentatorene i DN, det var han Bjerkholdt, tror jeg han heter, Bård Bjerkholdt, Han tar utgangspunkt i, og da blir jo vi bløte i hjertet da, han tar utgangspunkt i en forskningsartikkel fra Harvard Business. som er forfattet av blant annet en relativt kjent forsker som heter Lauren Cowen sammen med to andre kollegaer på Harvard og den artikkelen heter The ESG Innovation Disconnect Evidence from Green Patenting så de ser altså på såkalt grønne patenter for å se på dette paradokset er det nødvendigvis slik at det er de grønne selskapene som står for de grønne innovasjonene eller er det kanskje paradoksalt nok og dere vel kanskje gjetter hva svaret er ut fra overskriften til DN, er det kanskje slik at de brune selskapene er de som står bak en del grønne patentsvenn. Jeg lurer på, du sa i stedet som student, og vi er ofte studenter i oppgave selv, i oppgave å kritisere en artikkel. Jeg tror kanskje det at man Etter hvert som forsker har fått så mye kjeft for det man har syntes var fornuftig selv på konferanser og på brown bag-seminarer på jobben, eller når man da endelig har kommet seg dit enn at man har vært heldig å komme forbi en redaktør i et vitenskapelig tidsskrift og kommet ut i noen blind reviewers, altså fagfølger der ute et eller annet sted i verden som vi ikke vet hvem er, og de skal ikke vite hvem vi er, og så skal de bare fyre løs på alt det de ser av svakhetter i et paper. Og med det som bakgrunnen, Lars Jacob, har fått så mye kjeft i så mange år, som vi har på veien mot de publiceringene vi har hatt, og det vi har klart å frembringe, håper jeg, av ny kunnskap, så er jo det litt skråblikk på denne artiklen, Un Sustainable Business Models. Hva er det man ser, og hva er det som ligger bak der? Er det sånn at noen av disse mest ubærekraftige forretningsmodellene faktisk bærer i seg forskning, utvikling som kommer ut som patenter, som faktisk kan bidra til å løse noen av de største utfordringene vi står overfor. Så om det spisformuleres, har du lyst til å løse klimaproblemet, så invester i et åldersselskap. Det er jo et veldig interessant... utgangspunktet, det er jo et interessant spørsmål, ikke sant? Hvem er det du stoler på? Vår forrige episode handlet om tillit. Hvem er det du stoler på, og hvem er det du tror på til å lykkes med de store innovasjonene? Og Det er jo selvfølgelig ikke helt unaturlig å tenke at selskap som er langt fremme på teknologifronten av, det er jo spesielt energisektoren som drøftes i denne studien her, og som også denne DN-artiklen tar for seg. Men for den delen i andre bransjer, så kan du jo se på Når jeg har sagt det, er det store midler som blir finansielle ressurser som blir brukt på å gjøre bærekraftsforbedringer. I andre bransjer som får mye juling, det kan være i fiskeopptrettet som er store bærekraftsinnovasjonbudget. Det kan være i fast moving consumer goods som du var inne på her i sted. Jeg og du har jo hatt forskningsprosjekt med både bedrift i den næringen, vi har hatt forskningsprosjekt sammen med store fastfood-kjeder, og for meg og deg har jo dette vært nesten som et slags seleksjonskriterium for hvilke ting vi skal jobbe med. Vi har lyst til å jobbe med de selskapene som har store fotavtrykk, men som viser reell vilje til å forbedre seg. For det er klart at hvis disse store selskapene kan og vil investere i grønn innovasjon, så kan det få veldig stor kraft når de først først lykkes med det. Så du har vel sånn sett lenge valgt å hekte oss litt på bedrifter som kanskje er litt upopulære i sånne engere bærekraftskretser, nettopp fordi vi tenker at de har et innovasjonspotensial som er veldig stort. Jeg skulle ønske at jeg hadde fått lest denne ESG Innovation Disconnect Evidence from Green Patenting, men jeg har jo en liten ryggmarksrefleks som jeg kommer til å ha med meg inn når jeg leser den, og vi diskuterte så vidt før vi gikk på lufta her, Lørs Jakob. Hva er da sammenhengen mellom patenter og realisering? lager de disse patentene, og det vet jeg ikke, men en sånn kritisk refleksjon som jeg kommer til å ha med meg når jeg leser dette her etterpå, er jo realiserer de den? Eller holder de igjen sånn at de kan holde på på den måten de alltid har holdt på så lenge som mulig? Så bør vekker legges på patenten, eller bør den legges på realiseringen av patenter, eller realiseringen av nye strategier. Men det klarer vi ikke å svare på akkurat her og nå, og som sagt, jeg skulle ønske at jeg, og det kan jo hende at dette med patenter er en god proxy, eller en god standard måte å forstå at i det vi ser på som ikke bærekraftig, prøver igjen, ubærekraftig, ubærekraftige forretningsmodeller, bransjer, selskaper. Det kan hende at det er der kimen til løsningen ligger, og at vår kjærlighet til disse store selskapene med stort fotavtrykk, hvor vi ser at ved å jobbe, ved å få mer kunnskap, med å vise dem den brennende plattformen som er der, og så veien til å komme seg og hoppe av plattformen, eller slukke brannen og bygge en bedre plattform. Når vi går inn etter her, så er det jo ikke uten problemer. Absolutt ikke, og så berører jo du her et relatert problem, som er jo en sånn der flytte rundt stolene på dekk av Titanic-sjøen, spørsmål da, som ofte tas opp i diskusjonen av bærekraftsforbedringer i bransjer som kanskje er fundamentalt ubærekraftige fordi at hvis en ser på hvordan jeg heller ikke finleste dette paperet, men jeg sette litt på hvordan de studerer det her, da bruker de OECD sin såkalt IPC-klassifisering av hva et grønt patent er for noe Og da er det patent som inneholder en av de følgende miljømessige teknologiene. Og da er det miljøledelsesteknologier, vannrelaterte forbedringsteknologier, biodiversitetsprotektsjon, altså beskyttelse av biodiversitet og økosystem, klimatilpassningsteknologier i energi, og en rekke andre, det er blant annet waste water treatment som vi jo diskuterte i denne serien vår før, så ulike typer teknologier, men så klart at felles for alle de er jo at de er kallet partielle, de handler om en optimalisering eller en forbedring innenfor et eller annet område av en større produksjon og en større kjede. Så det vil si at du innenfor en stor, relativt brun forretningsmodell vil da kunne gjøre deler av den grønnere. Og så vil den alltid ha den interessante diskusjonen om dette her da er en reell forbedring, eller om problemet i den bransjen stikker så dypt at du løser ikke det ved å drive litt vannforbedringstiltak i rannsona. Men det er jo interessant å se at når det tar en slik telling, og dette gjør det fra, hvis jeg husker årstallet riktig, fra 1980 til 2017, så ser jeg der på, ja, hvor mange slike grønne patent er det som er verdt, dette er jo i USA, så det er amerikanske markeder der jeg ser på. Og da er det faktisk General Electric, og det er kanskje ikke overraskende, som er nummer en der her, altså i den perioden på knappt 30 år, 7520 grønne patent. Altså patentsøknader som du vil klassifisere som å tilhøre en av disse miljøforbedrende teknologiene som jeg nevnte i sted. Så Liksom at det skulle være der i et selskap som General Electric, avgir meg en ting. Så er det en del bilprodusenter. Honda er nummer to, Ford er nummer fem, General Motors er nummer åtte. og Nissan er nummer ni, så er det ganske mye bilprodusenter, og det samstemmer jo også med det vi kjenner fra ting som bilprodusenter i Europa har gjort, enten det er mer Volkswagen eller Renault som er blitt den sirkulære bilbranden, liksom. Men igjen der da, ja, ok, vi gjør miljøforbedringer, men er det knyttet til selve mobiliteten i seg selv, eller er det knyttet til et eller annet i fabrikker, eller i hva det måtte være. Så du kan diskutere det samme paradokset. Og så er det da uthevet henholdsvis selskap nummer 11 på lista, som noen vil kjenne igjen, Exxon Mobil Corp nummer 18. Royal Dutch Shell BP, gamle British Petroleum nå Beyond Petroleum er nummer 27 Chevron er nummer 30 US Oil 32 og så videre så her hjemme det ser jeg altså en del energiselskap og kanskje da den typen energiselskap som du først og fremst assosierer med olje og gass høyt oppe også på dine lister så det er jo interessant da gitt at den aksepterer premisse som du sier om at grønne patent er en indikasjon på at forbedringer skjer, det blir realisert, og at en aksepterer at her er det partielle forbedringer i vannhåndtering, energieffektivisering, i hva det noen måtte være, og så må en diskutere hva er summen av det, fører det til et grønt skifte, eller fører det bare til grønn pensling i randsolene av en ellers gjennombrun bransje, men en spennende empirisk øvelse. Takk for at vi gikk gjennom det der. Nå får jeg i hvert fall lyst til å lese det. Og takk til Anne som dro opp denne interessante problemstillingen. Er det en ting som er sikker med det vi holder på med, Lars Jacob, er jo at det er mange paradokser her. Ja, vi er glad i disse store selskapene, og vi er glad i det å få enkeltaktører, mennesker til å kunne se på seg selv, kalle det sånn endringsagenter, og jobbe med en kultur, og jobbe med de forbedringene som må gjøres, kan gjøres. Og så ser de at det er jo summen av dette her som vil skape en mer bærekraftig forretningspodell. Vi er veldig glad i å møte folk fra alle typer bransjer som sier velt. Vi har en ubærekraftig forretningsmodell. Vi har et stort fotavtrykk her, og håndtrykket vårt, altså de positive sidevirkningene av vår virksomhet, det er ikke så store som vi skulle ønske. Og så har vi da en forsker med oss på veien her, som jeg tror vi har snakket om før, men jeg husker ikke, på disse 33 episodene som nå ligger ute av bærekraftseventyr, så husker jeg ikke om vi har snakket om skjaltegger med disse store skittende selskapene, med stor markedsandel, men som har ganske få eller lite del av bærekraftig virksomhet, kontra disse små nisjeselskapene som har veldig liten markedsandel, men som da er gjerne født grønne, og som er gjennomgående grønne i all sitt vesen. Og spørsmålet er, skal man da jobbe med disse små? Ja, selvfølgelig. Eller skal man også jobbe med disse store, og hva kan de store og de små her lære hverandre, og hva slags dynamikk ser vi i markedet da, internt? Disse patentene som du snakker om, det kan jo være egenutviklede, men det kan jo også være at de har kjøpt opp patenter, kjøpt opp selskaper, mindre selskaper som har satset spesifikt på noen teknologier eller prosesser eller produkter, og inkorporert det i et konsern eller i selskapet. Så det er en spennende dynamikk her mellom disse Born Green og de som kaller det Born Brown. Og vi vet jo da ved å gjøre kanskje inkrementelle små endringer i de store som har da en en ubærekraftig forretningsmodell, så kan de positive innvirkningene være veldig store. Men det betyr jo ikke at, skal jeg prøve med en dobbelt fornektelse en gang til, det betyr jo ikke at ikke bærekraftig business er hardt arbeid. Bærekraftig business er hardt arbeid. Bærekraftig business, det å gjøre en ubærekraftig forretningsmodell bærekraftig, det vil si å identifisere, som du sa, hva er de vesentlige hensynene og det er det Bokken og Short tar opp her når de bruker disse bærekraftsmålene og tar det på alvor. Ja, hva betyr ingen fattigdom? Hvordan fordeler dere verdien dere skaper? Hva betyr likhet mellom kjønnene? Hva betyr biodiversitet for dere? Hva betyr det å gjøre noe med klimakrisen for dere? Reelt sett. Om du da bygger hus og flyplasser og jernbaner og veier. Om du låner ut penger. Om du driver i media. Om du lager klærne vi bruker. Og maten vi spiser. Elektronikken, teknologien. Uansett... hvem er du, og hva er ditt hodavtrykk her, erkjennelsen av det, og så utforske nye muligheter å komme seg videre og teste, som vi har sagt mange ganger, og forsøke å rigge seg for å bli mer verket. Og så er det en siste refleksjon jeg skal dra over, den her ESG Innovation koblingen her da, i denne Harvard-studien, det er jo det at En ting er hvor innovasjoner kommer fra, men et annet spørsmål er jo hvem er det som lever en ny ålder? Nå er det selvfølgelig noe spesielt med patent, fordi at patent har den litt sånn eksklusive egenskapen ved seg da. Men det er jo selvfølgelig slik at det ikke nødvendigvis er disse brune selskapene selv som kommer til å virkelig gjøre den grønne innovasjonen som du er inne på. Og det er jo noe av det som Schaltegger i denne studien som du refererer til, også diskuterer på en veldig interessant måte. Det er jo hvordan både de mindre grønne aktørene kan ta ideene til de store og lever og gjør det, men også hvordan de store aktørene tar og imiterer de grønnere løsningene til de mindre. Og det er en typ av kryssbefruktning på kryss og tvers av mer eller mindre grønne eller brune bransjer, og på kryss og tvers av mer eller mindre store eller mindre selskap, det er jo også en del av slik innovasjon skjer. Hvor er det den kommer fra? Hvor er det som plukker den opp? Hvilken form antar den? Og hvordan blir den til slutt kommersialisert på en suksessfull måte? Takk for praten, Lars-Argo. I like måte. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.