103: Slik tenker @fattig.student

Lyreko Hvordan kan vi spise god mat som også er sunn og billig? Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag er tema billig mat. Og ikke bare en billig rett, men et system som gjør mat billig og inspirerende over tid. Og jeg er jo ikke ekspert på det, men jeg har med meg en ekspert i dag. Ekspert på billig og god mat. Velkommen hit, Karen. Tusen, tusen takk. Mest kjent er du jo under navnet Fattig Student. Ja, det er jeg. Det er faktisk ganske mange som ikke engang vet hva jeg heter. Fordi jeg holder meg nok så anonym på det store internett. Så Fattig Student er liksom mitt artistnavn. Ja, og der er det maten i fokus. Ja. Men la oss begynne med fattig student, for nå er du vel hverken student eller fattig? Stemmer det. Men hva har du studert? Jeg har faktisk studert litt av hvert. Jeg begynte rett etter videregående på mote. Det var en halvtårsstudie i New York. Så flyttet jeg hjem igjen til Norge og begynte å studere markedsføring. Jeg trodde det var det jeg skulle studere og jobbe med, men så kjente jeg at det var bare så mye kjedeligere enn jeg hadde tenkt. Så etter et år droppet jeg ut av det, og så begynte jeg på folkehelse. Og bacheloren min i folkehels har jeg kun fullført ett år. Vil gjerne fullføre den etter hvert, men jeg valgte å ta pauser fra studiene fordi jeg fikk veldig mange karrieremuligheter. Ja, for nå jobber du jo fulltid med å inspirere til billigere måltider. Ja, jeg gjør det. Er ikke det ganske utrolig at man kan lage seg en sånn jobb på sosiale medier? Jo, jeg kjenner jo godt til det, at plutselig kan det bare bli sånn. Men da har du vel bruk for både folkehelse og litt den markedsføringen også? Ja, det er det som er litt morsomt, at både markedsføring og folkehelse, begge de to studiene jeg begynte på, det har jeg jo virkelig fått bruk for. For å se om det kommer noe mot, det er jo det tvil jeg er sterkt på. Ja. Men ja, det er morsomt det at veien blir til mens du går. Det er jo ganske korrekt. I mitt tilfelle hvertfall. Men for de som er fattige studenter, eller andre som vil bruke lite penger på mat, har du noen alternativer til makaroni med ketchup? Eller hva er det så? Jeg har mange alternativer. Jeg kan jo ta det litt fra starten av hvordan min matreise har vært. For jeg har jo hjemmefra vært oppvokst for det meste på Toro. Fordi jeg er et av fem søsken. Mamma som driver egen butikk, og pappa som jobber i olja, så han reiste mye vekk. Og mamma som måtte holde hele huset i sjakk mens pappa var bortreist på jobb. Da var det mye lettere med to roretter. Og det... Det var jo tipptopp det. Jeg var ganske heldig med at mamma, for at alt skulle gå opp i opp, og alle skulle få mat på bord, på en måte før de skulle på fotballtrening eller turntrening og så videre, så sa hun at alle måtte lage mat en dag hver i uka. Og da kunne vi lage akkurat det vi ville, og så kjøpte vi inn ingrediensene til det. Så på den måten så lærte jeg meg faktisk å lage mat før jeg flyttet hjemmefra, som sett på det nå var ganske genialt fra mammas side. Men synes du det var gøy da? Eller har du vært glad i å lage middag? Ja, jeg synes det. Og det som var enda gøyere var jo det at hvis jeg sa jeg kan lage middag i morgen, da fikk jeg jo alltid det jeg hadde lyst på, sant? Og sånn er det jo ikke ofte når du bor hjemme, sant? Altså, da får du bare det som blir servert, men da kunne jeg bestemme. Så det likte jeg veldig godt. Og så flyttet jeg jo hjemmefra da. Da flyttet jeg rett til New York, begynte på motledelse der. Og hadde et ganske... sikkert veldig vanlig syn på penger til en 18-19-åring å være. Men ikke et veldig sunt syn på det. For hjemme var jeg vant til at hele min lønn, alt jeg tjente på mine deltidsjobber, det kunne jeg bruke på akkurat det jeg ville. Og så flyttet jeg til New York og tenkte at sånn er det jo her også. Så da brukte jeg alle pengene mine på shopping og på restaurantmat. Og glemte litt at når det er tomt på konto, da Da er det tomt. Da er det tomt, ja. Ja, så jeg, de siste ukene oppholdet, så levde jeg på havregrøt til hvert eneste måltid, fordi jeg hadde brukt opp alle penger mine, og jeg var jo for stat å spørre mamma og pappa om hjelp, for jeg kjente at det, her er det meg som har vært dum, nå skal ikke de redde meg i denne situasjonen. Du tok konsekvensene selv. Ja, jeg gjorde det. Så da, når jeg flyttet hjem igjen til Norge, og begynte å studere markedsføring, da fant jeg ut at jeg måtte bli litt flinkere på dette her med penger og da hadde jeg jo fått litt sjokk allerede om hvor mye penger det kostet for mat på butikken Ja, for er det litt tilfeldig at det ble mat som er fokuset ditt? Veldig tilfeldig. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg skulle jobbe med mat. Men igjen, jeg er veldig glad i å lage mat, så det gjør meg ikke noe at det var det som ble min jobb. Nei, og det er jo et sted, altså alle må jo ha mat, og et sted mange har et stort sparelsepotensial. Ikke sant? Det er jo noe som alltid er relevant for folk, altså du spiser hver eneste dag, flere ganger til dagen fra du blir født og til du dør så det er litt lønnsomt å lære seg å lage mat og sette seg litt inn i noe av det spesielt hvis du er en student med dårlig råd sånn som jeg var når jeg flyttet tilbake igjen til Norge og jeg hadde veldig lyst til å reise men så fikk jeg ikke jobb og og det stipendiet var jo ikke akkurat så veldig mye å skride av, så jeg måtte liksom finne en måte å spare så mye penger som mulig på for å kunne få alt til å gå rundt, frem til jeg fikk meg en jobb. Og da når jeg så på utgiftene mine, så så jeg at matbudsjettet er egentlig en av utgiftene jeg kan få ned. Det er sånn, ja, du kan selvfølgelig spare litt penger hvis du skrur av lys i alle rom du kjeper, og sånn med strømregning, men det meste av det er veldig fast, sant? Men matutgifterne, det er det eneste jeg personlig kan på en måte virkelig få ned. Og da... Plutselig skjønte jeg litt etter hvert at det er lønnsomt å kjøpe de billigste matvarer på butikken, selvfølgelig. Det bør du gjøre, og du bør planlegge og skrive handelist og alt sånt. Men kanskje det du sparer aller mest på, det er å slutte å kaste mat. For jeg hadde datoskrekk, tenkte du kan jo ikke drikke av melka etter den har gått ut på dato, og kjøpte inn diverse matvarer, for eksempel gullrøtter, en kilopakke med gullrøtter når jeg skulle lage avok, men så brukte jeg bare to eller tre stykk, og så ble resten liggende, for jeg hadde ikke noe mer plan på de gullrøttene som hadde blitt kjøpt inn. Og de ingrediensene blir jo da glemt. Og så blir de dårlige, og så blir de kastet, og så går du på butikken og kjøper nye. Så hver gang jeg kaster mat, så innså jeg plutselig i lille fattige meg at nå kaster jeg jo pengene mine. Som jeg har veldig lite av. Så da snudde jeg ganske kjapt om på det, og satte meg ned og endret hele måten jeg skrev handlelister på. For da, i stedet for å bare skrive opp at på mandag skal jeg ha laks, og tirsdag skal jeg ha taco, onsdag skal jeg ha pizza, og torsdag skal jeg ha tikka masala, så prøvde jeg heller også å tenke at hvis jeg skal ha laks på mandag, da kjøper jeg inn laks, og så kjøper jeg inn poteter. Kan jeg da fryse ned resten av laksen, og så kan jeg bruke potetene til å lage noe annet? Ikke sant? For hver middag jeg skrev opp, så fant jeg en middag jeg kunne lage ut av restingrediensene. Og på den måten så Så klarte jeg å sette opp en type sammensatt ukemeny, der alle ingrediensene jeg kjøpte inn ble brukt opp. Og det er jo nesten magi hvordan du gjør det. En uke som jeg fulgte ditt opplegg da, fra Instagram, så var det tomatsuppe med rundstykker og egg. Og så brukte man de samme ingrediensene til å lage hjemmelaga pasta med tomatsaus. Som gjør akkurat de samme ingrediensene, men helt ulike retter. Og er det sånn du tenker hver uke at du færrest mulig ingredienser, eller har du sånn maks antall? Altså det er ikke nødvendigvis færrest mulig ingredienser, jeg har ikke noen grenser på det. Men det har jo blitt sånn at ugemenyene mine alltid er på fire middager, og til under 250 kroner per person. Ja, så du har en pengegrense. Ja, pengegrenser, og... Og så er det litt sånn at som regel gjennomsnittlig antall ingredienser er på mellom 10-15 ingredienser for hver ukemeny. Og det er rett og slett bare fordi at du trenger ikke flere ingredienser enn det. Du har liksom mer enn nok til å lage de fire middagene, og ofte så har du faktisk litt rest der igjen i tillegg. Men er det sånn at du følger dine egne ukemenyer nå, eller har det blitt sånn at du lager noe mer fancy, og så deler du disse menyene til folket? Jeg lager absolutt ikke noe mer fancy. Tvert imot, for det som har skjedd nå, jeg begynte jo med dette her for meg selv, sånn at jeg skulle spare penger, og så la jeg tilfeldigvis ut bilder av alle middagene mine på Instagram med tilhørende oppskrifter. Og nå har jo jeg fått dette her som fulltidsjobb. Og det gjør at jeg ikke lenger lager ukemenyer til meg selv, men til alle følgerne mine og alle brukerne i sultenappen. Så for at alt dette her skal på en måte kunne gå opp med alt annet jobben min innebærer av det å svare på mail, gå på møter, bli med på podcastinnspilling, sånn som i dag, så har jeg en fast matlagingsdag, som er tirsdag. Og da lager jeg som regel åtte retter, kanskje. Noen ganger er det to ukemenyer, ellers er det en ukemeny og en helgemiddag med restemiddag og en frokostoppskrift, en lunsjoppskrift, en dessert. Litt ut fra hva jeg er litt inspirert av og har lyst til å lage, og hva jeg kjenner at vi kanskje mangler, som jeg ikke har fått lagd enda. Og hele min jobb denne uka da, meg og min samboers jobb, det er å få spist opp alle maten som har blitt laget. Så når andre har en dag i uka som er restmiddag, så har du en dag med ny mat. Jeg har en matlagingsdag og seks restedager. Korrekt. og det er jo så som så det er ikke dritgøy men igjen så er jeg jo veldig glad for at jeg har den jobben jeg har, det er jo ganske givende og det er jo litt sånn vanskelig for sånn det startet det var jo det at jeg slutta å kaste mat for å spare Jeg halverte jo matutgifter mine hver eneste måned ved å gjøre de her triksene. Men, ja, og ble jo ganske egentlig veldig... engasjert i miljøbiten av det. Det startet jo med en motivasjon for å spare penger, og så til slutt fant jeg ut at, oi, det er jo dritbra for miljøet i tillegg. Engasjert meg veldig for det. Nå er det jo litt sånn at åtte middager, for eksempel, det er litt vanskelig å få spist opp. Så jeg har liksom konstant en sånn krig hjemme med oppbevaringsplass i fryseren, for eksempel. prøve å fryse ned alle matvarene, jeg ser at herregud, vi rekker ikke å spise denne tomatsuppa, den må i fryserumpet eller annet vis, og nei, der lå det allerede 400 000 andre ting Så alle matlaginger gjør du hjemme hos deg selv? Jeg gjør det, ja. På kjøkkenet. Og min kollega i Sulten Pia kommer og fotograferer. For i starten så gjorde du jo alt selv. Om det tas med litt gjennom sånn business. Altså, når merket du at det her gikk fra å være hobby til å bli jobb? Eller at det kunne bli det? Altså... Det gikk vel egentlig fra hobby til jobb den dagen jeg begynte å tjene penger på det. Så var det et bevisst valg, eller kom det sånn at du fikk oppdragsgivere som ville ha deg, eller var det du som hadde en mission om at nå må jeg få det her til å bli en betalt sidegreie og ikke en hobby? Det var nok en blanding. Jeg startet med det som en hobby. Rein hobby, litt sånn, jeg har ingenting annet å gjøre. Jeg får meg ikke jobb. Jeg blir ikke kjent med noen i denne studentbyen. Føler meg ensom, har lyst til å liksom... bruger tiden min på noe, og da ble det matlaging og denne fattige student Instagram-kontoen da men så begynte jeg etter hvert å få litt sånne mail om eventuelle samarbeid da Og i starten så er det jo veldig mye sånn shit i samarbeidet. Sånn, hei, har du lyst på to bokser med beta-karoten og legge ut et bilde om det på Instagram? Så jeg sånn, nei, det er ikke det jeg jobber med, det er ikke det jeg holder på med. Men da skjønte jeg jo etter eks-samtal sånne mailer at herregud, her er det jo noe. Nå har jeg jo truffet en nerve når følgeavtalen mitt stiger. Ja, for du fikk veldig fort veldig mange følgere. Ja, jeg gjorde det. Så da skjønte jeg at her er det noe, og det hadde vært fantastisk å kunne jobbe med dette her, i og med at det er et behov for det i markedet. Men igjen, så har ikke jeg lyst til å si ja til spons av unødvendige produkter som ikke de som følger meg har noe bruk for du gjør det jo ganske vanskelig for deg selv når du kaller deg selv for fattig student takker du ikke ja til å sponsere kjøkkenmaskinen til 3000 kroner? For det er det ingen som har råd til, av fattige studenter. Så jeg satte meg et lite mål om at ja, jeg kan godt lage business ut av dette, det hadde vært fantastisk gøy, men Da skal det være med rette folk. Og skrev ned noen samarbeidspartnere som har kjent at «De her, de kan jeg stå bak. Dette er noe jeg selv vil bruke penger på, og det er noe jeg vet at følgerne mine har bruk for. Og den grensa der for hvem jeg samarbeider med, den har jeg fortsatt». Så bra. Men det er jo middager som er ditt hovedfokus med fattig student. Og hvor lite kan man bruke på middager? Vet du hva den billigste ukemenyen i noensinne, hva har det kostet? Åh, jeg er litt usikker, men det er vel nede på i hvert fall under 150 kroner. Nå ser jeg jo, det er litt interessant. For nå kan jeg se tilbake igjen på en ukemenye jeg lagde for seg tre år siden. den er jo ganske mye billigere enn om jeg hadde kjøpt akkurat samme ingredienser i dag. Mat har blitt dyrere, det er helt sant. Det har det, så det blir jo ugemenyer blir jo sånn sett dyrere, eller de blir ikke dyrere og dyrere, for jeg har alltid grenser på under 250 kroner, men ingrediensene blir dyrere og dyrere, så det blir vanskeligere og vanskeligere å få det ned, men nei, jeg har ikke helt kontroll på hva som er den billigste, men det er vel nede på mellom 100 og 150 kroner. Mhm. Og det du legger ut er jo alltid for én person. Har du inntrykk av hvem som, altså er det bare studenter, eller er det familier som ganger med fire? Det er altså hovedsakelig studenter og unge voksne, som både følger med på Instagram og som har sulten appen. Men det er jo utrolig mange skjønne mennesker jeg har møtt på min vei, blant annet enslige foreldre, som har sendt meg melding, og takk veldig for ukemenyen, for det gjør at deres økonomi faktisk går rundt. Jeg hadde jo en boksignering en gang, der det kom en mann i 90-årene, og kjøpte fattigstudent kokeboka, og sa at, og det blir helt rørt av å snakke om det, men kona hans hadde nettopp gått bort, Og det var hun som alltid hadde stått for matlagingen hjemme. Han skulle i en alder av 90 å lære seg å lage. Ja, nå måtte han starte på nytt, og han måtte lære seg å lage mat fra bunnen av. Og han skulle i hvert fall ikke kaste noe mat, eller bruke for mye penger på mat. Så da kjøpte han min bok. Ja, og for én person. Ja, ikke sant? For én person. Men jeg vet jo det er utrolig mange som bare... doble oppskriftene og legge til å ta bort ting ut ifra antall personer i egen husstand. Men er det sånn at det er noe mat som er din favorittmat som du egentlig har lyst til å ha med ofte, og så må du ha litt variasjon? Kunne du ønske det var taco hver fredag i menyen? Eller setter du deg for mye breg på det? Altså, jeg liker jo veldig godt å spise, altså jeg lager omtrent aldri det samme den samme middagen. Og med å lage spagetti bolognese er det alltid noe nytt som skjer i den bolognesen. Og det er jo som regel fordi at jeg har lært meg å lage mat basert på middagsrester. Så jeg tar alltid bruk av det jeg har liggende, og gidder hvertfall ikke å gå på butikken for å kjøpe en ingrediens som mangler. Da prøver jeg heller å uten den og legge til en annen alternativ ingrediens. Men jeg har jo noen favorittingredienser da. Så jeg har fått litt sånn pes fra noen følgere om at du har alltid enten rømme eller krimfresh eller matfløde i din oppskrift. Jeg bare, ja, sorry. Men det gjør alt mye bedre. Og løk og hvitløk er jo liksom alltid med. Men igjen, det er jo ganske brukbare ingredienser. Du har jo noe som du kaller for middag på tomt kjøleskap. Ja. Og jeg tror det er mange som hører på nå som tenker at de har tomt kjøleskap, og der hadde du greid å lage et par tre, fire kanskje middager ut av. Ja da. Hvordan gjør du det? Kan vi få være med inn i ditt hode når du ser i et tomt kjøleskap hva du... Hva tenker du? Jeg kan jo ta et eksempel fra meg i går, for eksempel. Først og fremst så prøver jeg hver eneste uke å tømme kjøleskapet mitt. Jeg handler bare en til to ganger i uka, og så lager jeg opp det, og så Sånn typ søndager når det er stengt på butikken, så prøver jeg å i stedet for å finne en søndagsåben butikk eller bestille mat, så tar jeg mye heller å bare bruke det jeg ser jeg har liggende i kjøleskapet. På denne måten får du brukt opp det der halve glasset med fetaost og den halve løgen og de middagsrester som ellers kanskje bare ville blitt liggende og glemt og kastet til slutt. Men er ikke det uinspirerende? Er det ikke kjedelig? Nei, det er det ikke. Men jeg vil bare si det da, side note, for det er litt fascinerende hvor tilfeldig det er at jeg har begynt å gjort det, og har tatt det med meg videre nå når jeg har egen leilighet og et helt eget kjøleskap for meg selv. For dette her startet med at jeg var student og bodde i kollektiv. Og i kollektiv så har du bare en hylle i kjøleskapet som regel. Og hvis du ikke tømmer det kjøleskapet da, så har du ikke plass til flere ingredienser og matvarer. Så det var egentlig på den måten jeg begynte med dette her tøm kjøleskabet, som tilfeldigvis var ganske bra for lomboga og for miljøet. Nå har jeg tatt det videre fortsatt, selv om jeg har et helt eget kjøleskap der jeg kan legge til så mange matvarer jeg bare vil. Men uansett da, det jeg gjør, og det jeg gjorde i går, det er det at jeg bare åpner opp kjøleskapet mitt, og så ser jeg hva jeg har. Jeg hadde blant annet bittelitt tomatsuppa igjen fra lørdagen, og det var så lite at det holdt ikke til en middag. Det var typ 1 dl. Det burde ikke mettet, sant? Men jeg nekte jo å kaste den, så jeg la den i kjøleskapet. Og så hadde jeg noen guacamolegreier som jeg hadde lagd i en uke tidligere den uka, som jeg hadde glemt vekk, men som lå innerst i kjøleskapet hjemme et sted. Så jeg dro frem den, og så hadde jeg kjøpt kylling på 40%, som jeg hadde lagt i fryseren for en stund tilbake. Så den tok jeg opp, og så tok jeg opp noen potetlump jeg hadde i fryseren. Og så hadde jeg en drømmeskvett og noe sånt. Så tenkte jeg, ok, men dette her må jeg jo gjøre noe med. Og det er der veldig mange ville bare ringt etter en pizza, eller... Så dette er jo et kjempesparetips. Det er det, og jeg forstår at det ikke dukker opp 20 forskjellige middagsoppskrifter i hodet på et vær ved at jeg nevner de ingrediensene her. Men det er jo litt sånn tankeøvelse. Og du blir jo flinkere og flinkere for hver gang du gjør dette her. Det er jo viktig å huske på. Men det jeg gjorde da, det var det at jeg tok... og stekte kylling, sammen med litt løk og hvitløk. Og så heldte jeg opp i denne tomatsuppa, en desiliter tomatsuppa, smakte til med litt krydder og litt salsa som jeg hadde stående, stekte det, og så fylte jeg lumpen med denne kyllingblandingen, toppet med ost, slengte i ovnen, og lagde enchiladas. Ja, og toppet det med denne guacamolen og rømmeskvetten. Plutselig var det jo skikkelig luksusmiddag. Ja, og da ser jeg jo, når den maten står på bordet, så ser den helt fantastisk god ut. Men når du ser inn i kjøleskabet, når det er litt glissent, og den tomatsuppa som ikke så god ut lenger, den guacamolen har blitt litt brun på toppen, det frister ikke. Men du må bare huske på det at resultatet blir jo noe helt annet når du liksom forvarmer det opp, slengt sammen et eller annet, topper med noe grønt, Så ja, det er ganske lurt å lære seg selv å kunne gjøre det. Men tar det lang tid? En ting er middag på tomt kjøleskap, men de ukemenyene du har med å bruke de samme ingrediensene i løpet av uka, er jo retter som tar lang tid å lage, mye som skal lages fra bunnen. Nei, eller både og. Jeg er jo veldig opptatt av å lage noe sånn næringsrik mat, sånn. Tidligere folkehelsesudent er jo opptatt av å For i ordentlige grønnsaker og fisk, og ikke minst sånne grove fullkornsprodukter, og kanskje noe av det ikke noe av det sunneste du kan gjøre men noe som er veldig sunt og ikke minst ekstremt deilig for lommeboga det er hvis du lager brødet ditt selv eller pizzabunnen selv eller rundstykkene eller hamburgerbrødene og så videre og det er nok ikke så vanlig i dag at folk står og blander sammen gjær og vetemel før du skal servere pølse i brød for eksempel Så det tar jo litt tid sammenhengende. Men igjen så står du jo ikke foran den bagebollen i en og en halv time. Nei, mens den hever så kan du gjøre noe helt annet. Du kan gjøre veldig mye annet med en sånn heve. Så det er jo bare det å finne ut at, ok, nå skal jeg spise middag klokka fire, nå er jeg klokka to. Da tar jeg bare og slenger sammen de ingrediensene her, og så lar jeg bare den stå. Når jeg begynner å grille pølse, kan jeg forme de ned pølsebrødene, slenge de i ovnen og se alt klart. Du har gitt ut to bøker. Den ene handler om oppskrifter og er disse ukemenyene som du også deler på Instagram og i appen din, Sulten. Men den andre boka, fortell oss om den. Den andre boka kom ut i august i år. Den heter Fattige studenter på egne bein. Og det er ikke en kokebok. Det var det veldig mange som trodde at det skulle være. Men det er altså ikke en kokebok. Det er en type håndbok for studenter og unge voksne som handler om alt du trenger å vide når du flytter hjemmefra for første gang, eller der som du allerede har flyttet hjemmefra, men kjenner at Ting var litt vanskeligere enn du hadde trodd. Ja, for du har forskjellige kapitler, og jeg er interessert i om det er noe du kan dele fra kapittel 3, for det handler jo om penger, og det er vi interessert i i Pengesnakk podcast. Er det noen tips i den boka som du også kan dele med oss her? Det er det, altså skal vi se nå, bare tenk av for kapittel 1 er hva skal jeg bli, kapittel 2 er hvor skal jeg bo, kapittel 3 er hvordan skal jeg tjene penger, sant? Nei, altså mesteparten av den boka der inneholder jo utrolig mange økonomi tips da. Og det der med hvordan du skal tjene penger, spesielt som student, kan være litt vanskelig. For du flytter hjemmefra, så får du de der 8000 kroner fra statens lånekasse hver eneste måned, men de strekker nok ikke alltid til for de fleste studenter. Så da må du prøve å skaffe deg en deltidsjobb ved siden av studiene. Og i mitt tilfelle så gikk jo ikke det. Jeg klarte jo ikke å få meg jobb. I hvert fall ikke de første månedene som gjorde at jeg var ganske stresset. Det var liksom... ganske vanskelig å få i seg altså, få nok mat på bordet, og det var et konstant sånn pengestress da. Og det tror jeg er tilfelle for ganske mange at det er vanskelig å få seg det er vanskelig å få seg jobb. På et helt nytt sted? Ja, der ingen kjenner deg. Så uansett hvor bra CV du har fra hjembyen din, så betyr betyr ikke det så mye når ingen vet hvem du er i en storby der du bor med kjempe mange andre T-flyttere som også prøver å søke på samme jobb som deg. Så i kapittel 3, hvordan jeg skal tjene penger, så handler det mye om alternativer til hva du kan gjøre frem til du får en deltidsjobb. Og sånn som en venninne av meg som studerte just, hun hadde jo allerede en fulltidsjobb i seg selv, og det er jo det selve studiet der. Hun leste så mye, satt på biblioteket fra morgen til kveld, seks dager i uka, Hun hadde ikke tid en gang til å skaffe seg en jobb ved siden av studiene, så det hun gjorde i stedet for, det var det at hver eneste sommer og jul, og eventuelt påskeferie hvis hun var hjemme i Flekkefjorda, da jobbet hun på eldrehjemmet, og så sparte hun opp alle pengene hun tjente, og så fordelte hun de utover skoleåret, slik at hun på en måte hadde Inntekt uten at det var inntekt hver eneste måned, ja. Ja, og det er jo kjempelurt, sant? Og noe annet du kan gjøre, det er å prøve å få inn penger i form av å kanskje selge tingene dine. Selge ting du ikke lenger bruker. Hvis du har en bil som du ikke bruker, altså først og fremst er det kanskje veldig lønnsomt å heller selge den, men hvis du trenger den bare noen ganger, så kan du prøve å leie ut bilen din. Hvis du er så heldig at du eller foreldrene dine har kjøpt leilighet som du bor i, og det er et ekstra rom der, så prøv å finne måter å tjene penger på biler, og gjerne bare noen få kroner, mens du venter på å eventuelt få en deltidsjobb. Det er så lett å tenke at det går ikke. Da lager man seg selv det til en veldig sannhet at det går ikke. Jeg kan ikke spare mens jeg er student, eller jeg får ikke det til å gå rundt. Jeg kan ikke lage mat på et så lavt budsjett. Men da skaper du ikke endring. Det er det å konstant se etter nye muligheter. Det er jo ganske mye... Du kan tjene penger på, kanskje tjene penger på en hobby, hvis du tegner eller maler, kanskje du kan prøve å selge noe av det, kanskje du kan gjøre tjenester for noen. sida barnevakt, klipp av pleien. Altså du kan lage din egen jobb hvis du ikke får en jobb. Og det krever jo litt pågangsmot, sant? Men så er det, jeg tror det er, correct me if I'm wrong, men du kan i hvert fall tjene opp til 5000 kroner skattefritt. Så det er utrolig mye du kan gjøre i den venteperioden da. Det er det. Og nå tenker jeg mange er nysgjerrig på disse ukemenyene dine, som jeg har beskrevet som nesten litt magisk, hvordan de gir deg så mange ulike retter på få ingredienser. Hvis lytterne vil ha menyer, hvor er det de skal gå hen? Da bør de laste ned sultenappen. Nå er det jo sånn at i min karriere så har jeg gått fra å legge ut oppskriftene på Instagram, til å putte dem i en kokebok, til å lage en helt egen mat-app. Det var det mange som spurte deg om, tror jeg. Å lage det til en app. Ja, og folk har blitt veldig positivt overrasket over hvor mye mer brukervennlig det er, og det er nettopp derfor det har endt opp i en app i dag. Det er jo det at på Instagram så er det, der er jo veldig mange folk, ikke sant? Og der leider du konstant inspirasjon når du er der inne. men det er veldig vanskelig å følge en oppskrift, og det er veldig vanskelig å finne tilbake igjen til tidligere oppskrifter. Hvis du hadde lagd en ukemeny som ble lagt ut for noen måneder siden, så er det litt sånn kjipt å scrolle ned og prøve å finne den igjen hvis du skal lage den på nytt. Og så er det jo en grense på hvor mye tekst du kan ha under et bilde, som gjør at mye av det jeg hadde lyst til å få inn i oppskriften fikk rett og slett ikke plass til. Og det er jo litt negativt, sant? Deremot, i en kokebok så kan du jo skrive så mye du vil i oppskrifter. Da kan du få inn dette her med hvor lang tid det tar å lage de ulike rettene, hvor mange porsjoner det er til, hva du kan gjøre hvis du vil lage ugemenyen, men du har glutenallergi, hva du kan bytte ut, hva du kan legge til. Men så er jo også den kokeboka statisk. Så hvis jeg har laget verdens beste pasta dagen etter jeg har levert inn manus på boka, så kommer ikke den inn i den nye kokeboka. Da må jeg lage en helt ny en for å få inn den ene oppskriften, som er veldig kjipt. Og så er det jo litt sånn at når du planlegger hva du skal spise til middag i dag, Det er ikke nødvendigvis foran bokhylla de hjemme. Det kan være mens du er på jobb, eller på skole, på bussen, kanskje til og med på butikken. Det er veldig mange som finner ut hva de skal ha når de er på butikken. Og du har ikke med deg den kogeboka overalt, men du har alltid med deg telefonen. Så da lagde vi sulten, der alle ukemenyer inkludert frokost, lunsj, drikke og dessert oppskrifter, artikler med tips og triks. Neida, mye forskjellig. Og vi har jo sånn eget søkefelt der du kan skrive inn det du har i kjøleskapet, og så foreslår sulten hva du kan lage av. Så hvis du vil ha sånn tøm kjøleskap i dag, men du bare har ikke et kreativt nok hodet til å finne ut av hva du skal lage ut av kylling og tomatsuppe og løk, kan du bare plotte de ingrediensene inn og så foreslås uten hva du kan lage. Wow. Jeg har jobbet hardt for den appen der. Ja, det tror jeg på. Tusen takk for at du kom hit i Pengsnakk podcast. Tusen takk for at vi kom. Moderne media. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!