2/24/2020

46: Er lavt forbruk eller høy inntekt viktigst for din økonomi?

Lyreko, forfatteren av "Pengesnakk", diskuterer om det er viktigst å ha lavt forbruk eller høy inntekt for å ha en god økonomi. Hun argumenterer for at å ha en stor forskjell mellom inntekt og utgifter, altså et overskudd, er viktigst. Hun mener at det er lettere å senke forbruket enn å øke inntekten, og at å spare penger gir trygghet og muligheter. Hun oppfordrer lytterne til å tenke på hva som gir mest mening for dem, og til å ta grep for å forbedre økonomien sin.

Transkript

Lyreko

I dag er jeg så glad for å være her i studio og spille inn en episode til deg. Det føles ut som det er veldig lenge siden jeg har satt her og snakket om penger og økonomi, men det er bare en uke jeg ikke har vært her, og det var jo fordi jeg var på farta. Jeg hadde fire foredrag på en uke. Jeg hadde litt med boklansering å gjøre, hadde noen gratis arrangementer, blant annet på biblioteket i Bergen.

snakket også for bokhandlere og synes det er så utrolig gøy å møte dere rundt omkring. Da får jeg sjansen til å dele av min spareglede, høre deres erfaringer og dele mine. Mine erfaringer rundt hva som gjør økonomien god. Og det er jo et tema som kan diskuteres. Blant annet var det noen i Facebook-gruppa Pengesnakkerne som mente at det var for lite fokus på inntekt der inne.

og foreslo at jeg skulle bytte navn til Sparesnakk. Og jeg snakker jo mye om sparing. Jeg er opptatt av sparing. Jeg har lyst til å dele viktigheten av sparing, og hva det gir meg å bruke lite penger. Men jeg er også opptatt av andre sider av økonomien. Ekstra inntekter, ikke sant? Men hva det blir flest poster om i Facebook-gruppen, det styrer jo ikke jeg alene.

Dere lager jo innlegg om det dere vil diskutere, og så lager jeg innlegg når jeg lurer på noe, hvis jeg vil ha noen innspill, jeg deler ting jeg har skrevet, jeg deler podcasten når det har kommet noe nytt, men så er det jo også sant at jeg er mer opptatt av forbruk, altså lavt forbruk, enn jeg er av høy inntekt. Men selv om jeg er mer opptatt av, så betyr det jo ikke at jeg er utelukkende opptatt av.

Jeg har jo for eksempel alltid jobbet masse, og jeg tror i alle fall at jeg har trukket fram ekstra inntekt veldig ofte som grunnen til at jeg har kunnet spart veldig mye i perioder. Og pengesnakk-navnet, det handler jo om at jeg er opptatt av mer åpenhet, mindre tabu rundt tema penger, altså vi må snakke mer om penger, pengesnakk.

Hvorfor kan man spørre venner sine og familie hva en leilighet koster, men man kan ikke spørre hva folk tjener? Det er jo ikke alltid det er så interessant eller nødvendig å vite. Jeg respekterer jo også de som vil holde noen sider eller alle sider av økonomien sin privat. Jeg bare vil at vi skal dele med hverandre hvordan vi kan gjøre smarte ting med pengene våre. Ikke hold hemmelig det du har lært som er smart.

For det du har lært om god økonomistyring, det kan jo være smart for andre å vite også. Kunnskapen er med på å gi oss bedre økonomi. Det er jeg sikker på. Og hvis du ikke er helt der at du vil diskutere lønnsforhandlinger og strømsparetips med vennene dine eller kollegaene dine, så er du velkommen inn i pengesnakkerne på Facebook. Jeg merket at jeg måtte snakke litt om det med inntekter og utgifter i dag. Hva er det som er viktigst av de to?

Eller egentlig så tenker jeg at økonomien vår består sånn enkelt forklart av tre ting. Kanskje fire. Og en av de viktige tingene er helt klart inntekt. Vi må ha penger inn for å ha en god økonomi. En økonomi der det er penger til det aller mest nødvendige, og litt til. Men ekstra inntekt og høyere inntekt, det er faktisk ikke mulig for alle. Det er mulig for nesten alle, mange i alle fall,

Men har du en 100%-jobb, har du barn, forpliktelser, når skal du jobbe ekstra? Og hvis man jobber i en kommunal jobb, hvor det er sånne lønnstrinn, så er det ikke bare å ta en lønnsforhandling og komme ut av døra etter et møte med sjefen, og så har du mye høyere lønn. Men mange kan ta en runde og finne ut, er den lønnen jeg får i dag riktig? Hvis du er superflink, så er det kanskje mulighet til å få høyere lønn i jobben der du er.

Det går også an å bytte jobb til en som er bedre betalt og kanskje som er mer spennende samtidig. Men det er jo heller ikke realistisk for alle. Her i Norge, i de største byene, så er det jo jobber å velge mellom for mange av oss. Men det er det faktisk ikke på samme måte rundt om i det veldig, veldig lange landet vårt.

Og så er det det med ekstrajobb. Jeg har jo alltid vært fan av å jobbe ekstra. Jeg likte å jobbe da gjerne med noe helt annet enn det jeg driver med på dagtid. Så mens jeg gikk på skole og studerte, så jobbet jeg i butikk, passet barn har jeg gjort på de Norge og i Tyskland, tatt småjobber her og der. Når jeg jobbet på Freia på dagtid, så jobbet jeg med Tupperware på kveldstid, solgte det.

Jobbet som brudekjolemodell og litt andre type modellting mens jeg jobbet i Tine. Og så begynte med blogging da. Så å drive med mye forskjellig har alltid vært givende for meg, sånn personlig og utviklende. Men også gitt meg ekstra penger som har gjort økonomien min god. Men så kommer det til et punkt, og for meg så har det med familiesituasjonen å gjøre.

At det ikke føles så stas og givende lenger å stikke av en hel lørdag eller en hel søndag for å tjene noen ekstra kroner. Da er det mer verdifullt å være sammen med familien. Så når det gjelder inntekt, så er det muligheter for å øke inntekten for noen, ikke absolutt alle. Det er jo heller ikke sånn at alle trenger det. Ikke alle kan gjøre det, har rett og slett muligheten. Og ikke alle vil gjøre det. For det er ikke nødvendigvis sånn.

At det ikke går på bekostning av noe. Altså mest sannsynlig så går det på bekostning av noe. Det tar jo tid. Så er det utgifter og forbruk. Altså hvis inntekt er punkt nummer en, så er forbruk og utgifter punkt nummer to. Penger ut. Det er jo det penger er til for. At vi skal kunne bytte til oss de tingene vi trenger og de tingene vi vil ha. Og så er det noe viktig. Det tredje.

Og det er jo egentlig summen av en og to, eller differansen da. Forskjellen mellom hva vi bruker og hva vi tjener. Hvor stor den differansen er, det er en viktig faktor i økonomien din, både akkurat nå og kanskje enda mer i fremtiden. Så jeg satte på et eksempel her, hvis du tjener 25 000 kroner i måneden, og så bruker du 24 500 kroner.

hver måned, da har du et overskudd på 500 kroner. Du får inn 25 000, bruker 24 500, da har du en 500-lapp til overs hver måned. Det er et overskudd på 2%. Du bruker 98% av denne, og så sparer du 2%. Og det høres kanskje litt lite ut med et overskudd på bare 2%, men hvis det er deg, hvis dette høres ut som deg, du har et lite overskudd hver måned,

da må du huske på at du er på riktig side. Du bruker litt mindre enn du får inn hver måned. Og forskjellen på det, og det å bruke litt mer enn du får inn hver måned, den forskjellen er stor. Men den er kanskje ikke så merkbar i starten, den forskjellen. Vi kan gå ganske lenge og bruke mer enn vi får inn hver eneste måned. Det er vanlig, det er absolutt ikke bra på noen måte, men det er ganske lett.

Og når man kommer til det punktet hvor man merker konsekvensene av det forbruket, så kan det bli litt vanskelig å fikse opp i. For tenk da at du har levd for 110% av lønnen din, eller kanskje 120%. Hvis lønnen din er de 25 000, men i stedet for å bruke litt under eller akkurat, så bruker du 27 500 kroner hver måned.

Hvordan får man til det? Jo, da låner man. Enten så kan man låne av sine egne sparepenger, hvis det finnes noe sånt. Det er jo ikke sikkert det finnes det, hvis man er vant med å bruke litt mer enn man har hele tiden. Noen låner opp på huset en gang iblant. Man tar kreditkort. Man kan låne av venner og familie. Forbrukslån. Man kan gjerne ligge litt i forskudd på lønn. Ha feriepengene allerede mottatt, sånn at man ligger litt etter. Det er mange måter å bruke mer penger enn man har.

Og man kan holde på sånn ganske lenge. Men når man finner ut at man ikke vil ha det sånn lenger, eller at man ikke kan rett og slett ha det sånn lenger, man vil kvitte seg med dyrhjel, hvis det har blitt tatt opp med kreditkort for eksempel, så er jo det veldig dyrhjel, høye renter. Hva skjer da? Først så skjer jo det at du har et beløp som må betales. Og så må du ha penger å betale det beløpet med.

Forresten, hvis du tenker at ja, dette høres litt ut som meg, ta og hør på den podcastepisoden som heter Slik kommer du deg ut av gjeldsproblemer, hvor jeg har Beate Engelsjøen på besøk. Der snakker vi om hva du kan gjøre, hvor du skal begynne, hvordan du kommer i gang og alt sånt her. Men tilbake til tankerekka mi nå. La oss si at du har holdt på i fem år. Du har ikke gått helt over styr. Du bruker 2500 kroner mer enn du har hver måned.

Men hvis det har gått fem år, så har det blitt 150 000 kroner. Og da er jeg veldig snill når jeg sier det tallet, fordi det største problemet med å ta opp sånn type gjeld, det er jo nesten ikke beløpet i seg selv, men det er rentene. Så med renter etter fem år, så ville dette sikkert vært det dobbelte, kan jeg tenke meg. Og det stopper jo ikke der, det vokser. Og jo mer det er, jo mer vokser det jo også. Dere vet hvor redd jeg er for kreditgjeld, og hvor mye jeg mener det haster å bli kvitt denne type gjeld.

Men hvis denne personen har fått for seg at den skal ordne opp, og begynner med å senke forbruket. Personen er jo vant med å bruke 27.500 kroner, og det er mange av oss som har mange faste utgifter. Så med boliglån og SFO og alt mulig av regninger, så er denne personen kanskje oppe i 20.000 kroner ut hver måned i sånne faste ting. Og så pleier den å bruke da 7.500 kroner på alt annet.

Hvis han eller hun klarer å redusere fra 7500 til mat og alt annet, ned til 5000 kroner, det blir jo litt tøft. For det er jo å redusere ganske mye på det daglige forbruket med mat og klær og småkjøp og alt det der. Men det som skjedde, det er jo bare at hun, la oss si det er en hun, nå bruker akkurat det en får inn. Hun har redusert mye på det daglige forbruket. Hun er ikke lenger i minus hver måned.

men hun har jo ingen kroner å betale gjelda med. Så det hjelper ikke nok å senke forbruket til det hun får inn. Hun må jo senke det enda mer for å ha penger til å betale ned gjelda med. Så da tenker jeg at hvis det er mulighet for å øke inntektene her, så vil jeg absolutt anbefale det, og i alle fall for en periode. Og så må vi jo se på de høye faste kostnadene og regningene. For de faste kostnadene, det er jo ikke alle av de som er så faste.

Har vi laget oss for mange faste kostnader og månedlige avtaler, så er det jo mulig å endre på de tingene. Det er ikke nødvendigvis sånn at du må flytte til et billigere sted for å få det til. Det kan handle om å forhandle noen avtaler. Alarmsselskapet, internettstrøm, boliglånsrente, mobilregninger, disse tingene, det er ikke faste beløper. Og så kan du si opp noen abonnementer på streamingtjenester, ukeblader, hva det nå er. Vi har...

makten til å endre ganske mange ting i vår egen økonomi. Ikke alle har det på inntektssiden, tenker jeg, men utgiftene våre er vi jo sjef over selv. Det føles nok ikke alltid sånn, når jeg merker at dere sperrer litt opp øynene når jeg sier at utgiftene er vi sjef over selv. For jeg hører ofte at folk har veldig mye regninger. Og så spør de meg, hvordan klarer jeg å bruke så lite? Hva med regninger? Har jeg en mann som betaler regninger?

Jeg har en mann som betaler halvparten av regningene og sitt forbruk, men sannheten er at vi ikke har så mange regninger. Vi betaler bare for ting som vi vil ha. Vi vil ha strøm. Vi vil ha internett. Vi vil at Emrik skal gå i barnehagen, sånn at vi har muligheten til å jobbe og tjene penger og gjøre det vi driver med. Vi vil ha mobiltelefon, vi vil ha renovasjon, alle disse luksustingene.

så klart kan det komme utgifter som er uønska. Det at jeg måtte begynne med briller for eksempel, eller hvis du har et barn som må ha tannregulering, det er liksom ikke en fest å betale for det, men så tenker jeg, hva er alternativet? Det er jo å se dårlig, i mitt tilfelle, ikke sant? Da tenker jeg heller at det er bra at vi lever nå når vi lever, det vi har hjelpemidler og mulighet til å faktisk kunne se bedre, og det er det da verdt å bruke penger på, tenker jeg.

Og da er vi kanskje over litt på den andre personen, den som har et lite overskudd hver måned. For da har vi en person her som bruker mer enn lønna si i fem år, men så har vi også den som bruker to prosent under. Den har da begynt å bygge opp en konto. Ikke voldsomt mye, men hvis jeg snakker om den femdelappen hver måned, etter de samme fem årene, så er det 30 000 kroner på en konto.

Og det er veldig stor forskjell på å ha 30 000 i pluss og å være 30 000 i minus. Så vi trenger ikke engang å ta det eksempelet med å være 150 000 eller 300 000 i minus. 30 000 i minus, eller bare være i null, når den tannreguleringen plutselig blir aktuell, så er ikke det noe krise for hun som har levd på 98 prosent av lønna si hele tiden.

Men det kan det bli, eller det er det, for den som har brukt alt, eller mer enn alt, hele tiden. Og hun som bruker mindre enn alt da. Hun kan jo også velge å gjøre de samme tingene som hun som har gått en del i minus. For hun må jo kutte veldig, og helst også øke inntekten samtidig, for å få opp denne mellomrommet mellom penger inn og penger ut, og i tillegg betale gjeld av seg. Men hun som har et lite overskudd, hun kan jo også jobbe ekstra.

Og hun kan finne utgifter, kanskje faste utgifter, som hun ikke lenger vil ha. Jeg elsker jo å finne faste utgifter som kan kuttes, fordi når man sparer dem, så sparer du jo ikke beløpet en gang, du sparer beløpet hver eneste måned fremover. Så derfor er det så gul å finne en fast utgift, så man enten kan senke hvor mye man betaler på den, eller kutte den ut i det hele tatt. Så den personen da som har denne bufferkontoen,

Den kan velge å få ekstra inntekter og øke det gapet, altså forskjellen mellom inntekter og utgifter, mye mer. Men hva skjer når vi begynner å tjene mer penger? Hvis vi tenker at nå skal vi få en bedre økonomi, og vi begynner å øke det gapet ved å få en høyere inntekt. Kanskje hvis man har tenkt på det på den måten, og du som hører på her,

Da skjer ikke det som vanligvis skjer, for det som vanligvis skjer, når inntekten øker, så øker vi forbruket vårt også. Vi bruker mer. Og da får vi jo ikke det mellomrommet som jeg snakker om, dette viktige overskuddet. Det blir jo ikke noe større hvis utgiftene våre øker i takt med inntekten. Og det er kanskje hovedgrunnen til at jeg er mer opptatt av å senke utgiftene enn å øke inntektene.

Fordi hvis du har økt inntekten, men det er fortsatt bare 500 kroner i måneden som går til sparing, jeg sier ikke at det er dårlig eller for lite, som sagt er det mye bedre enn alternativet, å gå i minus eller å gå i null og aldri ha penger til en uventet utgift. Men hva har du egentlig vunnet? Ved å begynne å jobbe mer, så har du vunnet mer forbruk. Du bruker mer penger hver måned.

Og selv om jeg ikke er spesielt glad i å bruke masse penger, eller tenker at det å bruke penger er det som gjør meg lykkelig, så kan det sikkert være gøy eller bra å ha mer penger å bruke til forbruk. Hvis man for eksempel har en eller annen dyr hobby eller interesse som koster mye, da er det kanskje bra med å ha mer penger til høyere forbruk. Så det har du vunnet, men hva har du samtidig tapt?

Du har tapt tid. Arbeidsinntekt krever nesten alltid tid hvis du skal jobbe ekstra, enten i jobben du har eller ta en deltidsjobb. Så da ender du opp med å ha mindre tid til de hobbyene og interessene du nå har mer penger til. Så ikke glem å ta med tid inn i regnstykket.

For meg endret det her seg veldig når jeg fikk barn. Fordi det å jobbe ekstra har jeg alltid drevet med. Og sommerferie, jeg tenkte alltid at sommerferie er en mulighet til å tjene penger og drive med noe annet og få erfaring. Men nå har jeg en grunn til å ikke jobbe i sommerferien. Men nå kommer jeg. Hvis du øker inntekten uten å begynne å bruke mer,

Fordi du kan øke inntekten, som sagt, gjennom en ekstra jobb, jobbe mer der du er, leie ut noe, eller selge noe. Det er jo ting jeg snakker veldig ofte positivt om. Tenk ut noe du kan tjene penger på på nett. Det er mulighet til å være kreativ i den tidsalderen vi er i nå. Det er mye forskjellig man kan tjene penger på. Et ideale ville jo kanskje vært passive inntekter.

Og det er jo inntekter som du får uten å bytte tiden din aktivt. Altså du får ikke timelønn, men du har et eller annet som du selger eller som du tjener penger på uten å gjøre noe aktivt.

Og det er jo, i realiteten så er det jo få passive inntekter som er så veldig passive. Det er jo alltid en jobb, for eksempel hvis du har en utleiebolig da. Da har du jo gjort en investering, og det er jo litt oppfølging, ting som du må gjøre. Men sånn måned for måned at pengene kommer inn, det vil jo virke som en passiv inntekt. Delvis passiv, kan man si da. Og så er det jo andre ting, sånn som boka min nå da. Det var jo en jobb da jeg skrev den boka.

Men om den fortsetter å selge i hele år, og kanskje neste år, så virker jo den inntekten passiv hver måned når den selger. Selv om det for min del var, det var jo jobb i starten, men jeg jobber jo ikke med å fortsatt skrive den boka, for den er jo allerede skrevet. Så nå er jo det på en måte en passiv inntekt. Men som sagt, jeg mener at hvor mye du bruker er viktigere enn hvor mye du tjener.

Enda mer korrekt sagt, hvor stor forskjellen er mellom hva du tjener og hva du bruker, det er, etter min mening, den viktigste faktoren i din økonomi. Det betyr ikke at å øke inntekten ikke er bra. Tilbake til deg som mente det var for ensidig sparefokus i pengesnakkerne-gruppa, så har jeg faktisk oppdatert den ene artikkelen du kommenterte på, med en slett av kommentaren din igjen, med et punkt om inntjening. For vi mener egentlig ikke så ulike ting.

Du mener at inntjening er viktigst. Jeg mener å senke forbruket er lettere og bedre. Men resultatet kan jo bli det samme. Større differanse mellom penger inn og penger ut. Det viktige, overskuddet. Og det overskuddet er jo viktig av mange grunner. Jeg sier jo alltid at grunnene til at jeg er så glad i å spare, det handler hovedsakelig om to ting. Og det ene er jo trygghet.

Tryggheten det gir meg å ha penger. Da kan det skje ting, utgifter kan komme, uten at det blir en krise i min familie, uten at jeg trenger å bli spesielt stresset, for jeg vet at jeg har penger til en parkeringsbot, eller hva det nå skulle være. Og en annen ting med å ha et sånt overskudd, det er jo mulighetene det gir meg. Muligheten til å bli med på ting som koster penger, og ikke ha det så stramt at det ikke er noe fleksibilitet.

Så noen vil kanskje si at det er kjedelig å ikke kunne få bruke 100% av lønnen sin selv, at noen må gå til sparing, at det er kjedelig. Men jeg tenker jo at det er når du bruker mindre enn du kan hver måned, det er da du kan være spontan. Den høye forskjellen mellom hva jeg bruker og hva jeg tjener, jeg må nesten si brukt og tjente, for den forskjellen er jo ikke så høy akkurat nå, men det er jo faktisk også en mulighet. For å forklare det, så vi kan snakke litt prosentforskning.

Hvis du bruker 100% av lønnen din, så har du en forskjell mellom penger inn og penger ut, et overskudd på 0. 0% 0 kroner. Hvis du bruker 80% av lønnen din på faste utgifter og variable utgifter, så har du en differanse, et overskudd på 20%. Det å ha det overskuddet

Det er positivt av flere grunner. Det er det vi har snakket om i dag. Men både sparer du disse 20 prosentene, du sparer pengene, og du klarer å ha det bra på 80 prosent. Og hvordan vet jeg at du har det bra? Det er fordi du gjør dette frivillig. Jeg har ofte tenkt på at hvis jeg hadde levd på mitt budsjett uten at det var frivillig,

så hadde jeg kanskje ikke likt det så godt. Da hadde jeg tenkt at jeg har det tranget, og jeg må lappe klær og bake selv og handle smart og gjøre alle disse tingene jeg gjør for å holde kostnadene mine nede. Hvis det ikke hadde vært frivillig, hadde det kanskje vært litt kjipere. Men fordi jeg gjør det frivillig, så gir det meg faktisk en glede. Men når du har skjønt at det er sparing, om det er bare litt sparing, det er da du egentlig har muligheten til å være spontan.

Da kan du ha færre bekymringer og større muligheter. For eksempel har du etter hvert også muligheten til å gå ned i lønn. Det er også en grunn til at jeg er mer opptatt av lavere forbruk enn av høyere inntekt. Hvis du lærer deg å leve på 80 prosent av dagens lønn og spare 20 prosent, det kan være helt andre tall også. La oss si halvparten, 50 prosent.

Det er ikke utenkelig å leve et liv med de lønningene vi har i Norge, at man kan bruke bare halvparten av det man tjener. Jeg har jo selv gjort det, og enda mer også. Men hvis vi sier at du bruker 50 prosent, og sparer 50 prosent hver måned. Dette er for eksempel mulig for studenter, eller en som akkurat er ferdig med å være student, og som begynner å jobbe. Hvis du har fått deg jobb med en gang, men velger å ikke la forbruket skyte i været,

Da kan 50 prosent av lønna være reelt å spare. Og da er du jo i en veldig bra posisjon, fordi da må det ikke gå flere ti år før du er i stand til å kjøpe egen bolig. Da kan det gå mye fortere. Og når leiligheten er i boks, så kanskje øker du forbruket til 80 prosent av lønna igjen, fordi du har husleie og diverse kostnader som kommer til. Jeg merker at jeg ikke vil si at dere skal bli helt gærne på sparingen, men det er jo litt det jeg snakker om i sted. Mange ser på sparing som noe kjedelig,

Og det å senke forbruket som noe negativt, men prøv å tenke på det som noe positivt. Altså det er noe selvvalgt, og det er noe du gjør for din egen del. Og jeg synes jo ikke det er noe negativt i det hele tatt å senke forbruket, men så er jo jeg også litt minimalistisk, jeg er opptatt av miljø, så det er liksom mange grunner til at jeg ikke vil kjøpe så mange ting. Jeg har jo funnet ut at det er ikke det å kjøpe ting hele tiden som gjør meg mest lykkelig.

Det gjør meg faktisk litt lykkelig å spare og se på de mulighetene og tryggheten det gir meg. Og den muligheten som jeg var inne på da, hva har du egentlig mulighet til når du bruker 80% og sparer 20%? Da har du faktisk muligheten til å tjene mindre i fremtiden. La oss si du en gang får barn og har lyst til å være mer hjemme, da vet du jo at 80% stilling er mulig for deg. Du har jo allerede trent på det, å leve på 80% av lønna.

Og så har du jo sparepenger i form av de 20 prosentene som en buffer. Hvis du tenker at du vil ha en dag i uka til å jobbe med kunstprosjektene dine for eksempel, så kan du det hvis du allerede har øvd på å ha et lavere forbruk enn 100 prosent. Jeg hadde jo ikke kun sagt opp min faste jobb for å drive med pengesnakk hvis jeg ikke visste at jeg trenger kun halvparten av den tidligere rønna mi, eller enda mindre. Det kan også gå.

Og så er det jo også det at ting kan skje ufrivillig. Man går ned i lønn, mister jobben, ting kan jo skje. Og da er det også fint å ha øvd på å leve på litt mindre enn det man har muligheten til. Og da er det jo også fint å ha sparepengene du har klart å spare. Så er disse to positive tingene som går igjennom hele tiden, og som gjør det å ha et lavere forbruk enn pengene som kommer inn, at det er så viktig å ha den differansen der.

Og har man den differansen, så er det heller ikke så farlig om du sparer litt mindre. En måned, altså hvis du bruker litt mer, kommer et eller annet utgift, eller du har lyst til å finne på noe. Det er ikke så farlig heller om ferien blir litt dyrere enn du hadde tenkt. Lager du deg en god økonomi, altså med en differanse mellom utgifter og inntekt, så må du ikke tenke mer på penger egentlig. Du får friheten til å tenke mindre på penger. Det avslutter jeg med i dag.

Tenk på for din del om det er det å senke utgifter eller å øke inntektene som gir mest mening. Det er uansett differansen mellom de to som er viktig, og at du har det bra. Alle som har en økonomi kan gjøre noe for å få en bedre økonomi, eller også for å få et bedre forhold til sin egen økonomi. Men vi er jo på veldig ulike steder, dere som hører på denne podcasten. Dere har ikke like økonomi, like muligheter alle sammen. Men alle kan gjøre noe. Ta noen grep.

Hvis du har nettbankskrekk, se om du kan laste ned mobilbank, og om den kanskje ikke er like skummel, at det ikke er like vanskelig å gå inn der. Hvis du har masse penger på sparekonto, og ikke helt vet om du skal tørre å investere, eller om du skal bruke det til å betale ned på gjeld, sett deg litt inn i det og finn ut hva du kan gjøre som er smart. Dette er jo temaer vi kan snakke om en annen gang. Hvis du har forslag til temaer du vil jeg skal snakke om her i podden, noe jeg har vært innom kanskje, og du vil jeg skal snakke mer om,

eller det kan være forslag til gjester dere vil ha her og snakke om penger med meg. Send meg en e-post på lyse.pengesnakk.no eller bare fortell meg det i en melding på Instagram. Pengesnakk heter jeg der. Ha en fin uke!

Teksting av Nicolai Winther

Moderne media.

Lyrik!

Nevnt i episoden

Pengesnakk

Podcasten som Lyreko er forfatter av

Lyreko

Forfatteren av "Pengesnakk"

Facebook-gruppa Pengesnakkerne

En Facebook-gruppe der Lyreko deler om økonomi

Sparesnakk

Et foreslått navn for Facebook-gruppa

Pengesnakk-navnet

Navnet på podcasten og Facebook-gruppa

Freia

Et sted der Lyreko jobbet på dagtid

Tupperware

Et selskap Lyreko solgte for på kveldstid

Tine

Et sted der Lyreko jobbet

blogging

En aktivitet Lyreko begynte med

SFO

En tjeneste som brukes som eksempel på en fast utgift

kreditkort

En måte å bruke mer penger enn man har på

Beate Engelsjøen

En gjest i en podcastepisode om å komme seg ut av gjeld

Slik kommer du deg ut av gjeldsproblemer

En podcastepisode om å komme seg ut av gjeld

alarmselskap

Et eksempel på en fast utgift som kan forhandles

internettstrøm

Et eksempel på en fast utgift som kan forhandles

boliglånsrente

Et eksempel på en fast utgift som kan forhandles

mobilregninger

Et eksempel på en fast utgift som kan forhandles

streamingtjenester

Et eksempel på et abonnement som kan sies opp

Emrik

Barnet til Lyreko

tannregulering

Et eksempel på en uventet utgift

kunstprosjekter

Et eksempel på en hobby som kan kreve tid

Instagram

En sosial medieplattform

Nicolai Winther

Personen som har tekstet podcasten

Moderne media

Et selskap som har tekstet podcasten

Lyrik

Et selskap som har tekstet podcasten

Mobilbank

En tjeneste som Lyreko oppfordrer lytterne til å bruke

Deltakere

Host

Lyreko

Lignende

8/16/2021

Pengesnakk

91: Koronaforbruk og unnskyldninger

Har du dårligere økonomi enn du fortjener? Har du en grunn til at ting er som de er? Da er denne episoden til deg. Jeg snakker om hva vi kan gjøre med unnskyldningene våre og reflekterer litt rundt pengebruk nå som koronarestriksjonene er i ferd med å forsvinne. Er det nå du skal bruke mer penger? Hvilke forventninger har vi til oss selv og andre? Mer pengesnakk finner du på pengesnakk.no og på YouTubekanalen https://www.youtube.com/channel/UC4_y3lv_0euseBXRPXmAQvQ See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/17/2022

Pengesnakk

143: Min økonomi i 2022

I dagens episode dykker jeg ned i tallene og deler hva jeg hartjent penger på, og hvor mye. Jeg ser også på sparingen min og helefamilieforbruket fra januar-september. Hvordan står det til? Går jeg ipluss eller minus? Og hvorfor mener jeg at du også bør se på dine tall?Annonsør: Bruk koden PENGESNAKK22 på hellofresh.no og få opptil 1369 kr rabatt på de fire første matkassene dine hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda (40%-30%-30%-20%).Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/1/2019

Pengesnakk

3: Økonomisk uavhengig

Går det an å pensjonere seg som 40-åring? Eller enda tidligere? Hvordan kan man i så fall klare det? Hva betyr det å være økonomisk uavhengig, og hvorfor er det målet mitt? Alle svarene gir jeg deg i denne episoden! See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/29/2019

Pengesnakk

7: Lønningsdagfest, renter og BSU

I denne episoden snakker jeg om hvordan jeg bruker penger i hverdagen, og svarer på spørsmål fra dere. Hva betyr det for meg at styringsrenten endres, og er egentlig BSU et smart spareprodukt? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

2/3/2020

Pengesnakk

42: Pengesnakk med Hallgeir Kvadsheim

Hallgeir er selvstendig siviløkonom, og jobber med blant annet Dine Penger, Spiff og Luksusfellen. Han har tatt turen til studio for en økonomiprat. Vi snakker om hva sløsing er, og hva Hallgeir selv sløser penger på. Hvis han i det hele tatt sløser? Familieøkonomi snakker vi også om før jeg spør om vi nordmenn er for lite opptatte av å sikre økonomien vår for fremtiden eller om det er greit å ikke ha noen oppsparte midler i Norge. Vi snakker også litt om sparepotensialet vårt, og hva som har aller størst innvirkning på privatøkonomien. Er det inntekten eller utgiftene, eller kanskje kunnskapen som har mest å si for nordmenns økonomi? https://www.pengesnakk.no/24-mars See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/11/2022

Pengesnakk

123: Få oversikt og ta grep!

Stømmen er fortsatt dyr, drivstoff er rekorddyrt, rentene øker ogprisene bli høyere. Hva skal vi gjøre nå da?Print ut skjema for oversikt:https://www.pengesnakk.no/blog/oversiktGrep du kan ta:https://www.pengesnakk.no/blog/bedre-økonomi-grepene-du-kan-ta-nåSpar penger på matbutikken:https://youtu.be/Y-DrLPFQvv0Jeg går i minus:https://youtu.be/KMIoshn8zzISee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/4/2020

Pengesnakk

56: Jeg bruker mer enn jeg tjener!

Lise forteller hvor mye hun har tjent i år og hvor mye hun har brukt. Hvordan er det mulig å bruke mer enn man tjener, og har hun en plan? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/20/2021

Pengesnakk

109: FIRE og forbruk med Fredrik Støle

I dag skal vi få innblikk i noen andres økonomi igjen. Fredrik Støle er Excel-nerden som sparer til økonomisk uavhengighet. Ingen ting er tilfeldig i Fredriks økonomi, med det betyr ikke at han sparer inn på absolutt alt. I episoden snakker vi om alt fra FIRE-bevegelsen til ønskelister og kostnadskontroll. Vil du ha mer av Fredrik kan du sjekke ut YouTube-kanalen hans her: https://www.youtube.com/channel/UCZvWOirIDrKxGnyP-QGSrOA Jeg ønsker deg en god jul! Pengesnakk podcast er tilbake i januar. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster