211: Hvordan bli skilt m/Jenny Lund

Denne ukas annonsør er HelloFresh, og la meg dele rabattkoden med en gang. På hellofresh.no bruker du koden FRESHPENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh? Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått om jeg ikke hadde fått middagene levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker. Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra. Du kan velge mellom 3, 4 og 5 retter i uka, til 2 eller 4 personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv, mellom 25 retter, så det vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet enda, så anbefaler jeg deg absolutt det. Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESHPENGE når du bestiller. Da får du inntil 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser, og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden. Er du god på å prioritere det som virkelig teller? Selvelse handler om å påvirke dine egne tanker, følelser og handlinger for å nå de målene du har satt deg. Dette er en viktig ferdighet uansett hvor du vil i livet. Lær mer på bi.no-muligheter. Velkommen til Kjemperådet. Vi har fått inn et kjempeproblem her. Jeg leser. Jeg er på ferie med familien. Det er gøy, bortsett fra at jeg har gips på begge beina. Kan ikke bade eller dra noe sted. Jeg føler meg veldig begrenset. Hilsen begrenset far. Begrenset far trenger ubegrensethet. Kanskje ubegrenset data fra 399 med familierebatt hos Telenor? Det løser jo alt, bortsett fra det med badingen. Se nye mobilabonnement på Telenor.no. Yes! Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli, og i denne episoden skal vi snakke om hvordan blir skilt, altså det praktiske og økonomiske, når man først har havnet i en sånn situasjon. Jeg har med meg Jenny Lund. Velkommen hit. Tusen takk. Du er med i Moneypenny Norge, moderator der, og du er kjent for å ha orden på økonomien. med flere boliger, aksjefond. Men da du ble skilt, var situasjonen en ganske annen. Ja, det var den. Det var jo en del år siden. Hvor lenge er det siden du ble skilt? 13 år siden nå. Det tar jo et år før man blir skilt, for å si det sånn. Når du sender inn, så blir du ikke automatisk skilt hvis du har barn under 16 år. Hva må man gjøre da? La oss ta det for oss som er nybegynner på skilspill. Ja, forhåpentligvis. Så trenger man ikke den informasjonen. Men det kan jo være noen der ute som... Jeg er litt inne på tankene og ta det først som sist. Det hyggeligste og beste er jo å fortsette å være i et forhold, men nå er jo også situasjonen sånn at det er mange som går fra hverandre. Og så er det forskjell på om man har barn eller ikke. Har man ikke felles barn, eller barna ikke er under 16 år, så er det ganske fritt frem, kan du si. Rent praktisk. Men har man barn under 16 år, så må man til mekling. Så da må man bestille time hos familievernkontoret, for eksempel. Man kan også gå til andre. Da kan man finne informasjon på buffetat. Og hva skal de mekle da? Skal de prøve å få dere sammen igjen? Nei, det er en formalitet, kan man si. Man kan få inn til syv timer gratis, men det er den første timen som man trenger for å få meklingsattest. Så har du gjennomført, har et par gjennomført en time, så får begge meklingsattest, som da... Er det det som man trenger for å sende inn søknad om separasjon og så videre? Så kan man fortsette prosessen for å bli skilt hvis man er er gift. Så det er der man begynner, kan du si, rent praktisk. Og når man først er separert, hvor lenge må man være separert før man kan bli skilt? Eller blir man da automatisk skilt? Nei, altså man må søke om det, og da er det et år som det skal gå. Og selvfølgelig, altså, man kan være separert i alle år. Det er ikke sånn at man automatisk må skilles. Det kan jo være at man finner tilbake til hverandre, eller at man ikke rent formelt tar ut skilsmisse, altså Ja, det er jo opp til hver enkelt sånn sett, og det er ikke sånn at begge må være enige. Du kan gjøre prosessen selv, for å si det sånn da, men da vil det ta lenger tid, altså hvis du sender inn en separasjonssøknad da, og det bare er den ene som sender inn, så vil det ta lenger tid, fordi det skal forkyndes til den andre og så videre. Så det raskeste er hvis begge parter sender inn og signerer og så videre sammen, eller at Du sa det er 13 år siden du ble skilt, og så nå har du skrevet et bok om det. Ja. Hvorfor? Ja, hvorfor? Ja, det skal jo sies at det tok tre år å skrive boka også, da. Så ting tar tid noen ganger. Nei, altså, det var vel... Når man står midt oppi det, så er det jo veldig turbulent for mange. Jeg tror det er veldig få som går gjennom et samlivsbrud og er perlevenner fra A til Å. Så det er mye følelser involvert, selvfølgelig. Og... Tilbakemeldingen jeg har fått nå når jeg skriver boka er jo at jeg har bare sagt for eksempel at jeg skriver en bok som handler om samlivsbrudd og det praktiske rundt det. Jeg trenger liksom ikke å si mer, så er ofte tilbakemeldingen «Åh, den boka skulle jeg hatt når jeg ble skilt for så og så mange år siden», eller så videre. For det er et behov for å få informasjon som er der, altså samlet på et sted, det praktiske. Hva gjør jeg? For det er jo det spørsmålet alle stiller seg. Hva gjør jeg? Man vet jo ikke, det er jo ikke det man snakker om på familiemiddager og med foreldre og så videre. Hvordan var det når du ble skilt? Hva gjorde du rent praktisk? Det er jo ikke noe man naturlig snakker om. Og det er ikke et sted du kan søke opp og få alt veldig enkelt. Og det har jeg prøvd å samle i denne boka, hvor du gjør det rent praktisk med skjemer og punktlister og tar det sånn og sånn, men også litt på det følelsesmessige. Det finnes veldig mange bøker som går veldig mye på for eksempel hvordan man snakker med barn eller barns rundt alt det, og det er ikke det denne boka handler om. Da kan man gå til en annen bok. Her skal det være mye av det praktiske, men også litt på hva man kan gjøre sammen med barn for eksempel, og økonomi, ikke sant? For det blir jo en veldig stor forandring når man går fra hverandre, og Når det er barn inne i bildet, så vil vi at barna skal ha det som andre barn har med aktiviteter, og at de skal kunne være med på det de har vært med på før, eller oppleve nye ting. Det er veldig dyrt ofte, så en del i boka er hvordan man kan fortsette å gjøre ting, eller gjøre nye ting, uten at det tømmer lommeboka fullstendig. Hvordan var det for deg når du ble skilt? Var det dette praktiske som var det vanskeligste, eller det økonomiske å få det stablet på beina? Jeg tror det var på en måte alt. Siden jeg da ikke visste, jeg hadde jo ikke boka meg da, så jeg visste jo ikke helt hvor jeg skulle begynne. Jeg hadde jo en veninne som hadde separert en stund før som jeg fikk litt sånn tips og råd litt sånn her og der så satt jeg og bare prøvde å undersøke rett og slett og da gikk det jo en del på økonomi for det er jo litt sånn nå er jeg jo litt sånn praktisk lagd sånn også jeg opplever vel at for å få til en forandring uansett hva det er gjerne positive ting også hvis man vil gjøre noe så er det litt som å se på har man råd til det og når da kommer til å gå fra å være to til å være en. Så er det jo å se på hvor mye penger har jeg. Hva har jeg i dag? Hva kan jeg forvente å få fremover? Vil det gå? Hva har jeg for utgifter? Så jeg så mye på det. Tenkte du at du kanskje ikke hadde råd til å skille deg? Ja, det var jo derfor jeg undersøkte. Fordi jeg var jo i en situasjon hvor jeg jobbet på kveldstid. For jeg var hjemme med minstebarn. Med to barn under fire, hvor yngste ikke hadde barnehageplass enda. Så det var jo bevisst at jeg hadde lyst til å være hjemme litt lenger, og da hadde jeg søkt barnehageplass til opptaket i august, hvor han da ville være to år, cirka litt over to år. Og så jobbet jeg noen kvelder i uka på den jobben jeg hadde da, men at det var bare kveldsjobb for å få det til å gå rundt. Og så... Jeg tenkte og lurte, og det føltes jo ikke helt bra. Det er jo en grunn til at man går med de tankene. Og så kom det til et punkt i februar det året, at nei, dette går ikke. Og da hadde jeg undersøkt, men det var jo likevel sånn at jeg hadde jo ikke barnehageplass. Jeg hadde familie 50 mil unna, og ikke noe særlig stort nettverk, så jeg så ikke noen annen løsning enn at jeg må bare ringe og si opp jobben min. Jeg kan ikke fortsette jobben min, fordi jeg... Kan ikke garantere at jeg klarer å jobbe de timene, for da var det fleksibelt at jeg kunne jobbe så og så mange timer. Men det var likevel, å få til det bare på kveldstid var vanskelig nok. Når vi var to, så gjør jeg det alene uten barnepass. Det var bare umulig. Så jeg måtte ta den telefonen og bare, hei, jeg kan ikke jobbe, jeg må si opp jobben min. Det var jo bare en av de tøffe tingene rundt det. Så det var på en måte litt sånn ekstremt. Jeg håper ikke det er det som er standard for folk flest. Det er veldig godt å kunne ha det vanlige rundt seg, men det var sånn det var. Så jeg sto der uten egentlig penger, og to barn under fire år, og ikke barnehageplass. Så jeg fikk jo barnehageplass i Sjøvetet, så jeg fikk det i mai da. Så da var det i boks etterhvert. Søkte om overgangsstødnad, var Hva er det for noe? Overgangsstøvnad er du kan få det hvis du har barna mer enn 60%. Den har vært forandret litt, men reglene sånn som de er nå er at man må ha barna mer enn 60%, eller minimum 60%, og da kan du få det. Og det er jo selvfølgelig, altså Hadde jeg hatt en jobb på dagtid og barnehageplass og alt mulig, så hadde jo ikke det vært et alternativ. Dette var jo fordi jeg hadde jo ikke en jobb, og så videre. Så da hadde jeg mulighet til å få det, og der kan man også... Jeg valgte å begynne å studere, for jeg hadde jo ikke utdannelse. Jeg hadde ikke noe høyere enn videregående. Så da hadde jeg muligheten til å ta først et kurs. Jeg fant ut på NAV at det fantes forskjellige kurs du kunne ta. Så når det først hadde begynt å roe seg, sommeren hadde gått og ting var på stell og jeg hadde fått stønad og så videre, så måtte jeg jo undersøke, eller ønsket jo også å undersøke, hva kan jeg gjøre nå? Jeg hadde jo ikke den jobben. Så da så jeg jo at det var forskjellige kurs, og jeg hadde allerede tatt noe innen økonomi og så at på nett som ikke var noe praktisk i det hele tatt. Dette var jo mange, mange år siden før alle fiken og tripletekst kom, så det var ikke noe sånt nå. Så jeg hadde jo teoretisk kunnskap og ingenting praktisk, så det var ikke så enkelt. Jeg hadde prøvd å få jobb. Så så jeg at NAV hadde jo veldig praktisk utdannelse innen regnskap, så jeg tenkte at ja, men da går jeg for det. Så jeg masa meg til det, så hadde jeg saksbehandler som man da hadde på den gangen, men man faktisk kunne forholde seg til, og masa på at kan ikke jeg få begynne på kurs, da var det som om jeg hadde begynt noen dager før, så jeg masa meg inn på det, for jeg ville gjøre noe, da hadde jeg gått hjem en del måneder, Så da var det ni måneder med kurs, og de veilederne der syntes at jeg skulle fortsette på høyskole. Så det hadde jeg da mulighet til gjennom overgangsstønnen, så da var det videre studier. Er det NAV som gir denne overgangsstønnen? Ja. Og det er ofte sånn, livet det skjer, ikke sant? Det går ikke an å planlegge alt. Jeg er veldig glad i å planlegge, men det er ikke sånn at bare fordi man planlegger så blir det sånn. Så jeg tenkte jo at jeg bor i Oslo, så da studerer jeg jo selvfølgelig i Oslo, det er jo logisk. Søkte meg inn og får svar om sommeren at nei, dessverre karakterene er ikke gode nok. Hadde jo ikke jeg en tanke på, dessuten karakterer fra Sverige i bokstaver, så det var ikke veldig åpenlyst at karakterene ikke var gode nok, for det skulle jo oversettes på poeng hit og dit. Så jeg måtte hive meg rundt og finne en annen utdannelse, og det fant jeg på nett. Så høyskolen i innlandet, så da satt jeg og var helt plutselig nettstudent. Og det var jo helt fantastisk. Fordi det å være alene med barn og være student på nett gir utrolig frihet. Da kunne jeg studere når jeg ville, og jeg kunne levere unger, og jeg kunne hente, og var det syk barn hjemme, så spilte det ikke noen rolle, for da kunne jeg se opptak av forelesninger når jeg ville. Så det var utrolig bra. Så hadde jeg mulighet til å ta det. Nesten hele utdannelsen først var den på 50 prosent. Jeg rakk ikke hele utdannelsen før jeg ikke hadde krav på mer overgangsdøgn. Så da kom jeg en veldig god bit på vei. så det er det som er litt rundt i boka det er sånne historier litt for å vise at det blir ikke alltid sånn som man har tenkt seg men det går jo bra likevel det ordner seg og du sa at du liker å planlegge og folk er jo opptatt av å planlegge brylluppet sitt og når vi gifter oss så tenker vi jo ikke at vi skal skilles og så er det fortsatt sånn at halvparten skiller seg Jeg har prøvd å finne ut, det satt jeg og søkte på. Det er litt som hvordan de tallene er. Jeg tror ikke det er helt 50%, men det er dessverre høyt. Hvis du nå kunne snakke til noen som skal skille seg om fem år, men som da ikke vet det enda, hvilke oppgaver ville du gitt henne nå? Jeg sier henne, for jeg vet at du brenner litt ekstra for damene, og at dette historisk er en kvinnegreie mer enn Ja, ikke sant? Det er jo mange ting som man kan gjøre. Det er jo å ha oversikt over økonomien. Det synes jeg på en måte er det viktigste. Også ha oversikt over hva man får inn som familie. Hva er det for kostnader som er? Hva har vi av utgifter, ikke sant? Hvorfor er det viktig å vite noe om det? Jo, for har man oversikt over det, så da er det veldig... Det gir en trygghet. Da har du den tryggheten av at vi får inn x antall, og det går ut i, og så har vi forhåpentligvis litt ekstra, så man går i pluss. Og da har man jo mulighet, hvis man ikke går i pluss, til å gjøre noe med det. Og det er jo også det at... Blir man alene, så er det ganske garantert at du må stramme inn. Og da har du på en måte allerede kunnskapen ligger der. Det er ikke det du skal fokusere på å lære deg helt plutselig. Hva er budsjettet, hvordan er det, og hvor mye koster sånne ting? Og du får på en måte øvelse i forsikringer å gå igjennom, og hvor ofte bør vi se på det, og hvor mye koster ting, og ... forhandle i banken med lån og alt hva som er. Har man det på stell allerede, så har man veldig mye gratis, og det er den tryggheten også. Og da kan man også undersøke og se... sin egen situasjon da, vil jeg klare meg? For det er jo mange som opplever at nei, de tror faktisk ikke at de har råd å skille seg. Og for en stor del av dem er det garantert reelt. Men for noen så kanskje det er at det er den frykten av at jeg tror ikke, fordi man ikke vet, fordi man ikke har oversikt. Og det er jo alltid bedre å vite, og så se, ok, sånn er faktisk situasjonen. Og er det sånn at man finner ut at nei, men jeg har ikke rom, det vil ikke gå med en med bare min ene inntekt. Så da er det kanskje på tide å begynne å spare, og så sette av penger og ta de grepene. Og så er det jo mye man kan gjøre, selv om det ser litt problematisk ut, det jeg gjorde, for jeg ble jo bonus i leiligheten. Og det var jo ikke kanskje i første hånd for å få inn mer penger, men jeg leide ut et rom, og det var for å få barnepass, rett og slett. Ja, så dette var etter skilsmissen? Ja, det var kanskje ett år eller to etterpå. Det er også med en firerom, og da kunne barna ha ett rom, og jeg et rom, og leie ut. Det er jo... Jeg vet ikke om jeg har gjort det. Hvis jeg skulle bli skilt igjen, så er kanskje det første prioritetet å få inn en. Men det funket for meg der og da. For da hadde jeg også behov av litt mer nettverk. Det er jo... veldig deilig å være to stykker, uansett om det er et forhold eller ikke, for det er den tryggheten bare den ene gangen som datteren min måtte på sykehuset, liksom litt sånn pustevansker og sånn, det viste seg var ikke noe veldig alvorlig, men i stedet for å ta med to unger på legevakten, så kunne jeg bare la eldste, eller ja, sove igjen da, og være igjen med hun som leide av oss. Så bare det er så mye som blir mye enklere. Så selv om jeg trodde at jeg hadde stort behov for barnepass og barnefri, så var det egentlig ikke det. Men det er veldig deilig å ha muligheten, og det var jo det at jeg ikke hadde det nettverket. Så det er en del muligheter, og det er også veldig fint å få inn de ekstra pengene. Så det går an, og det er litt gjennom boka også, hvis det er virkelig sånn krise. Altså, man har ikke noen penger uansett ved et brudd så kan man jo oppleve at det er to parter som går fra hverandre så kanskje man flytter hjem til mor og far en periode, det er jo ikke kanskje det man ønsker, men likevel det pleier å ordne seg og det går seg til Det var en ting jeg tenkte på med det, hvis man skal skille seg. Du skrev noe om å tinglyse eierandel på boligen. Ja, altså som oftest. Hvis et par kjøper en leilighet for eksempel sammen, som oftest så tinglyses det 50-50. Men det kan jo være tilfelle hvor det ikke blir gjort det. Og så er det jo også sånn at kanskje den ene legger inn mer penger. Det er jo ikke sikkert at 50-50 er den reelle fordelingen. Bare at det blir riktig gjort da. Så det er det viktigste. Det er ikke sånn at det per automatikk er feil. Oftest blir det jo riktig. Da jeg og Tom kjøpte en leilighet sammen, sa han meglerne, jeg skriver den på Tom. Da kjente jeg hele feministen i meg bare begynte å brenne. Tom tenkte ikke på det i det hele tatt, så sa jeg nei, det gjør vi ikke. Det var veldig spesielt. Ja, ikke sant. Skulle mannfolket ordne dette seg mellom? Ja, ikke sant. Nei, der ser du. Men kunne jeg ordnet det i ettertid, hvis jeg ikke hadde vært oppmerksom da? Ja, man kan ordne det i ettertid. Det koster jo litt. Om det er en tusenlapp eller to. Men det er jo små penger, om man tenker på hva en bolig har vært. men også være litt klar over det da viser du jo når du sitter med et eksempel på det at det kanskje skjer var det lenge siden da? det var 2016 vi kjøpte den det er ikke så lenge siden nei, men det er det noe å tenke over sånn at den stemmer med hva parret er enige om da, eller hva man har spyttet inn og hvordan fordelingen faktisk skal være Og når man da skilles, så er det jo mange ting, ikke sant? Emosjonelt og praktisk, alt det her. Men rett og slett, det med å fordele tingene. Hvem eier TV-en? Er det en sånn standard hvordan man skal? Altså mitt første samlivsbrud, altså min erfaring, hva var jeg da? 24 år kanskje, og vi studerte. Jeg eide en leilighet, og så ble det slutt. Han eide halve senga og hele TV-en. Så da betalte jeg for halve senga og lot han ta med TV-en. Og det var det. Og så enkelt er det jo kanskje ikke i en ordentlig skilsmisse. Hvordan skal man dele alt det som har blitt kjøpt i løpet av den tiden man har vært sammen? Ja, ikke sant? Det er jo litt sånn forskjell samboer og gift. Eller egentlig så kan man jo si det er vel forskjell fra par til par. Altså hva man velger å gjøre. For det er en ting hvor man kan si loven sier sånn og sånn. Ja, hva sier loven? Ja, så er det samboer så er det det du har tatt med inn i forholdet. Det skal du også få med deg ut. Og så generelt sett kan vi si at gifte da skal dele likt samboer. Til og med det man har eidet før? Ja, nei, altså man kan jo ha skjefordeling og særeie og så videre, liksom det er da advokatene kommer inn i bildet, spesielt hvis det er mye penger og sånn. Så der kan det jo være, og det kan være vanskelig å ha fulgt med på, ok, hvem kjøpte akkurat den tingen, og hvor ble det av de pengene og så videre. så må man vel nesten bare se, er det verdt å betale 10 000 vist for advokat, eller klarer vi å bli enige selv? For i mange tilfeller, det er vel veldig forskjell, men at er man greie venner på en måte, så kan man komme til enighet som kanskje ikke er akkurat hva loven sier, men at det er det som funker. Det må jo være bedre at man har en grei relasjon etterpå, og så kanskje man må gi og ta litt. Men så kan det jo også være tilfelle hvor man begge parter føler at det er greit at vi involverer en advokat sånn at det blir riktig, så trenger ikke vi å krangle om det. Det er bedre å bare overlate det, for det er så komplisert å finne ut av for eksempel, eller det er høye, altså store verdier. Så det er vel, det er jo ikke en fasit som passer alle sånn sett, altså det må man vel nesten se og føle på, men det finnes jo på en måte en fasit i loven, men om det er det man Skal slå i bordet er vel en annen ting, det kanskje man må se an litt hvordan relasjonen er før, under og etter et brudd. Men sambordet kan jo skrive en sambordkontrakt før det går mot et brudd, så har man jo hvertfall litt ting på stell, for det kan jo være enklere å bli enig om ting når man er venner enn når det er mye følelser involvert. Ja. Men så skrev du også i boka din, når det gjelder fordeling av servise, bilder, sofaer, alle disse tingene, at man skal ikke være for grei heller, og tenke at hvis jeg gir mer til den andre, så kanskje at konfliktnivået senker seg. Ja, det kan jo fort være sånn at man prøver at, ja, ja, igjen, gir seg, og så får den andre noe, så hjelper ikke det det helt tatt, og da sitter man jo igjen med omtrent ingenting. Så... Man må se an litt hvilke kamper man skal ta, men å gi fra seg alt er vel kanskje ikke så lurt. Et ord i boka di, det er jo mange ord her, men skjæringstidspunkt. Hva betyr det? Ja, det er jo når man på en måte, nå, her er bruddet. Nå har vi bestemt oss. Og fra det punktet, hvis man er gift, etter det så er da har man hver sin økonomi kan du si at ja, så dette kan være før det der separasjon-meklingsmøte ja, ja det kan jo være det er når vi sier nå slår vi opp ja på en måte, og da slik jeg tolker det så kan det vel være man kan vel kanskje ha litt sånn forskjellige meninger også. Det er en ting hva et par sier, og så hva loven sier, og så videre. Så det er jo veldig juridiske ord. Eller hva de to i parret sier. Hvis den ene sier, nå slår vi opp en annen og sier, nei, det gjør vi ikke. Når var skjæringstidspunktet, ikke sant? Ja, så det er jo et veldig sånn juridisk begrep. Så det er jo ikke det man... sier liksom, nå har vi kommet til skjæringstidspunktet, du. Jeg tror ikke det er så mange som... Det tror jeg ikke noen andre hadde skjønt. Nei, da... Ja, ja, hva skal vi ha til middag? Men barna. For dette er jo så mye mer alvorlig når det er barn inne. Da er det jo ikke egentlig TV-en eller sofaen man snakker om. Men når man skilles, så må man velge noen ting for barna. Blant annet dette med foreldreansvar og bosted. Ja, altså foreldreansvaret er jo delt da barnet er født etter, sier jeg riktig nå, 1. januar 2006 eller noe sånt, eller om det er enda senere. Da er det delt. Det er sånn at far kan frasi seg foreldreansvaret om å gjøre det innen et år og så videre, men det er jo ikke standard i et barns Hvis vi snakker generelle par ute i Norge, da har man delt foreldreansvar. Og hva innebærer det å ha 50-50 foreldreansvar? Da er det at begge parter bestemmer om skole, barnehage, lege og så videre. Altså de... Ting i barnets liv da, ikke sant? Da har begge like rett hvor barnet skal bo, og så videre. Så da deler man likt på det, ikke sant? Og det er vel veldig mange, vil jeg tro, som fortsetter å ha delt foreldreansvar etterpå. Det kan man da. Det må ikke være en sjef. Nei, nei, nei. Jeg tenker at det kan vel. Det er vel egentlig... å gå for det. Er det sånn at man klarer å samarbeide om det er to oppegående voksne, så er det jo ikke noen grunn til at man skal endre på foreldreansvaret. Og så kan man jo ha delt fast bosted. Fordi boinga og foreldreansvaret, det har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre. Nei, altså ikke etter at det ble sånn at begge parter har foreldreansvaret foreldreansvar. Kan sikkert en jurist komme og si akkurat på kornet, og hvis det er noen nyanser her. Men nei, altså, et par kan jo velge at de skal ha delt fast bosted, at barnet da skal ha Det er jo litt sånn komplisert, for det betyr ikke det samme som at barnet må bo 50-50, for det er en ting hvor mange prosent barnet bor, og så er det mer juridisk med dette delt fast bosted. Så det er på en måte to forskjellige ting, men man kan jo gjøre det enkelt for seg at man har foreldreansvaret likt som vanlig, at man bare har delt fast bosted, og så har man for eksempel 50-50. Altså da... Hva er alternativet til delt fast bosted? Nei, det er at den har fast bosted hos den ene foreldren. Ja. Og da har den noen flere rettigheter, kan man si, på å bestemme litt mer i hverdagen til barnet. Men så er det jo også det at... Det er jo juridisk igjen, hvis det er et par som samarbeider veldig godt, så vil de jo ikke ha noe å si, for da løser man det sikkert på, ja, ja, men da kan du hente på den dagen. Og så er selvfølgelig den skolen, for det er naturlig at man går på den, så det trenger ikke å bli noe mer... styr ut av det bare fordi det finnes en del juridiske begreper. Hvis man klarer å samarbeide og har det godt og bor i nærheten og barna kan løpe frem og tilbake og de har den skolen som de alltid har tenkt at de skal gå på, så går det av seg selv, kan du si. Men har det noen påvirkning på økonomien, om man velger delt fast bosted, eller at den skal bo hos den ene? Ja, det er litt sånn, det kan vel være med barnetrygg, man kan jo dele på barnetrygden, at den blir delt 50-50, eller så kan det være at det er en for den. Så det er vel den store tingen egentlig, for folk flest, vil jeg si. Men det utgjør ikke noe i kroner å høre? Nei, det er jo heller at enten får den ene hele, eller så får man halvparten. Og så Og så er det jo en ting barnetrygd, og så er det jo barnebidrag. Hva er det for noe? Ja, barnebidrag det er jo hvis den ene tjener mer enn den andre. Altså den som tjener mest da kan bli pålagt og betale den andre. Men der kan man jo også velge at man selv finner ut en sum, hvis det er en sum i det hele tatt, det er jo ikke sikkert at det er det, og at den går privat, at man betaler den ene, bare overfører til den andre. Ellers så kan man jo ha at det er skatteetaten som betaler ut, at NAV fastsetter, og skatteetaten betaler ut, eller at NAV fastsetter, og man betaler selv. Det er liksom de forskjellige variantene man kan bruke da, utifra, og man kan også bytte Hvis man først har privat, for eksempel, så kan man etterpå be om at NAV skal fastsette et beløp, eller omvendt. Ja, hvis man ikke har blitt helt enig, eller ikke funket, eller ikke ble overført. Ja, man er ikke låst til noe. Og det barnebidraget har egentlig ikke noe om hvor barna er mest, og så videre? Jo, det vil jo påvirke. Samverd vil påvirke. Har man mye samverd, så blir summen lavere. Ikke sant? Så det er med døgn, ikke sant? Hvor mange døgn per måned overnatter barna eller barne hos den som da ville være bidragspliktig, ikke sant? Så er det sånn utregning, ikke sant? Hvis det går gjennom NAV eller så, hvis man gjør det privat, så er det jo opp til parret eller eksparret da, å finne ut da. Ja. Du skriver jo en del praktiske ting i boka di, og dette her med høytider. Skal det være dobbelt opp av bursdager, julefeiring? Finnes det noen gode erfaringer å dele rundt det? Jeg tror alle er forskjellige, og så må man bare finne ut. For det spørs jo, hva har man av tradisjoner fra før? Pleier man å være super familiefeiring med mange fra den siden og den siden, så kanskje det ikke er naturlig at man fortsetter med det. Ellers så velger man fordi det er så veldig hyggelig, og man har det så fint sammen. Så det spørs jo hvordan man har det da, og hva man har av tradisjoner og hva man velger, men vi er vel litt sånn med barna våre, så vi vil jo det beste, vi vil jo at de skal ha det så bra som mulig, og det er jo selvfølgelig sårt og trist å kanskje ikke kunne fortsette disse tradisjonene hvis det betyr veldig mye, så da må man jo liksom føle litt selv på det, hvor langt kan jeg strekke meg For å fortsette med noen tradisjoner, gir det meg noe veldig mye? Eller er det bare et ork og pes? Er det ubehagelig? Blir det trist for alle andre? Og så videre. Altså finne ut hva som passer. Og så kan det jo være at førsteåret, det kanskje ikke fungerer helt optimalt, eller at man må finne ut av det, så det går seg til. Hvis det ikke fungerer å feire sammen førsteår eller andreår, så kan det jo være på sikt at man får det til. To ting her. En ting du skrev i boka di, som jeg likte godt, var at du sa at vi tenker kanskje at da skal det være en feiring her og en feiring der, men at ferier er jo også til for at barna skal slappe av. Så det er ikke sikkert man skal legge opp til dobbelt av festigheter. Man skal tenke på helheten for barna også. Og en annen ting jeg tenkte på, vi snakker jo mye her i podcasten om å prate sammen i par, prate sammen om økonomi, vi må snakke om det, finne ut hva som er det beste. Og jeg hører jo på mye av det du sier, at det må dere finne ut sammen, her må vi prate. Og så da har man jo blitt skitt av en grunn der, kanskje. Og så skal man klare å bli enig om alle disse store tingene. Ja, det kanskje ikke går. Det er jo faktisk sånn at det er ikke alltid at det går an å få... At man sitter og har julefeiring sammen, eller at man klarer å feire barnebursdag sammen. Og da er det kanskje bedre å ha det separat. Og er det såpass ille på en måte at man ikke klarer å kommunisere det helt tatt, så er det jo... Er barna mindre og går i barnehage, så kan det jo være at man har levering i barnehagen, altså at man trenger ikke å møtes. Kanskje man må ha en liten pause fra hverandre. At overlevering er ikke face-to-face. Nei, at det er liksom, jeg leverer den, du henter fredag ettermiddag, og så at man kan gjøre sånne vrir, at det blir liksom, der blir overleveringen, og så er det barnehagepersonell. Det kan være til det beste for en periode også. Og kanskje også for barnet at det ikke blir den der store goodbye. At når det er levert i barnehagen, så blir det hentet av den andre. En annen ting jeg tenkte på, skal man da si fra i barnehagen? Skal man si fra på jobben? Hvem har rett til å vite at nå er det skilsmisse på gang i denne familien? Er det noen tanker rundt det? Altså, Min erfaring, det går egentlig tilbake til tenårene. Det var litt sånn trøblet i tenårene. Ikke noe skilsmisse selvfølgelig, som har med det å gjøre. Men litt det med å dele. Noen ganger kanskje man deler for mye opplevd i data. Man slipper inn for mange folk. Men det er jo litt spesielt tenåringene, eller tenårstiden og sånn. Men det er jo en side av saken. Kanskje man ikke skal dele med alt og alle. Men så tenker jeg også... min erfaring med skole og barnehage er at det er veldig fint å dele. Fordi at det er veldig bra hvis de får vite om det, at det er noe som skjer, for de merker sannsynligvis at det er noe, og da har de litt av den forståelsen, og da kan man som foreldre også få en tilbakemelding hvis det er noe. Så å dele på en måte... Og de kan kanskje vise større forståelse også for hvis det er noe. Ja, så det å dele med fagpersoner sånn sett... så synes jeg egentlig bare at det har vært positivt og så selvfølgelig også dele med de nærmeste men så tenker jeg sånn at kanskje ikke trenger å skrive det på Facebook og så alle du møter på butikken ja, hvordan går det? det er det knekte hjertet på Facebook ja, nå liksom it's complicated og hele greia liksom at da legger man opp til at det blir mange spørsmål og det er ikke sikkert at man orker man kan bearbeide det litt selv først men på jobben da, skal jeg sifre til sjefen? Ja, jeg måtte jo det da. Du sa jo opp. Jeg måtte jo si opp, så det er kanskje litt drastisk. Så min erfaring er at jeg måtte jo ikke gi noe særlig etter det. For jeg hadde jo mer enn nok med andre ting. Så kanskje ikke jeg er den til å spørre om noe. Nei, for jeg tenker to ting da. Og det ene er jo at kanskje har man behov for at på jobben er alt som normalt. Hvis man står i det her turbulente greiene. Mens på den andre siden, hvis ingenting er normalt inni kroppen, så er det kanskje greit at en leder eller en kollega faktisk vet hva du står i jo det kan være, det tenkte jeg kanskje ikke er politisk korrekt, men det er litt sånn med damer og menn og så videre, hvordan det er at vi damer er kanskje litt mer på å snakke om det jeg snakket jo mye med moren min om det, og det var liksom å kunne snakke og snakke og få ut av det. Og snakket jeg med faren min, så snakket jeg, og så var det litt stille, og så spurte han, ja, hvordan har været da? Så jeg tenker, jobber du bare med mannfolk, da kan du sikkert dele, og så får du et sånt spørsmål tilbake. Så det spørs litt settingen og hvordan folk er. Men ja, så... Ja, mye greier. Og apropos mye greier, i boka di så har du en sånn huskeliste, hvis du da skal skilles. Ja, det høres jo litt, når du sier det på den måten, så høres det jo, ja. Men målgruppen til boka, de har vel allerede bestemt seg? Ja, altså det kan jo ta litt tid før man tar en beslutning. Altså jeg følte vel at det var litt det med å finne ut av det, altså... skal sortere disse følelsene, hva vil jeg, og det er barn involvert, og selv om det har vært mye å le av her på en måte, så er det jo ikke noe man ler av i den situasjonen, og spesielt når det er barn involvert, så er det veldig tøft. Så det kan jo ta litt tid, så jeg tenker at boka kan også brukes hvis man er litt i de og ikke helt vet, og at man kan ta dette økonomikapittlet til hjelp og se litt på det, og kanskje også lese litt rundt det praktiske, hvem sender jeg til, og hvordan gjør jeg det, og alle disse skjemaene, slik at det ikke blir alt for mye og brått på en gang, hvis man kommer til den beslutningen om at det går ikke, da er man litt mentalt forberedt på hva man skal igjennom, Ja, jeg tror ikke det er det er nok mye å tenke man tenker nok mye før man tar en beslutning. En sånn stor avgjørelse, ja. Spesielt når det er barn. Og derfor er det så deilig å ha denne listen som man kanskje trenger fordi man er midt i følelsen og så skal alt det praktiske og økonomiske ordnes. Jeg tror vi har vært innom det meste her allerede. Bestill meklingstime. Det er det første. Og så har du skrevet ta et møte med banken. Hva skal jeg snakke om der? Ja, altså du spør seg jo hvordan situasjonen er. Eier man noe i dag, ikke sant? Hvor mye eier man? Eier man noe selv? Er det 50-50 og så videre? Dere er det samme, det er lett. Ja. Så hvordan ser økonomien ut, ikke sant? Og hvordan vil situasjonen være? Kan jeg beholde eneboligen? Eller må den selges? Kanskje ingen kan beholde den? Må den selges? Hvor mye er den verdt? Hvordan er det mulighet til å kjøpe noe nytt? Hvor mye kan jeg få i lån? Kan jeg få et finansieringsbevis? Og så videre og så videre. De tingene der. Så det er møte med banken, og så kommer meldflytting. Ja, altså forutsatt at man da har flyttet da. Og hvorfor er det viktig? Har det noe med den timelineen på separasjon, skilsmisse? Ja, og så har det jo med NAV da, hvis det er enkelte, hvis du skal søke om noe, altså barnetrygt har det vel noe å si for? Jeg ser ikke at jeg roter meg veldig bort. Ja, den utvider barnetrygt. For når man er skilt, så får man mer barnetrygt enn når man ikke er det. Nei, ja, hvis du, altså... Ja, at hvis man oppfølger enkelte krav, så kan man jo få utvidet barnetrygd, og så videre. Det er noen... Det er så forskjell i NAV om du blir ansett som enslig forsørger, rett og slett. Det er jo litt rart på en måte, for man vil jo tenke at enten så er du... alene på en måte med barn, eller så er det ikke, selv om det har litt med prosent å gjøre, at noen har 50-50, og noen er helt alene. Men at de vurderer det litt forskjellig fra forskjellige stønader. Så det som er veldig lurt, er å gå inn på NAV. De har jo sånne kalkulatorer, og det har blitt veldig bra på NAV sin hjemmeside, hvor du kan huke av For din egen situasjon da, at sånn er min situasjon, og så har du valgmuligheter, og så får du på en måte opp en sånn, ok, det her er det du sannsynligvis har krav på. Det er fortsatt litt av en jungel, av å finne ut av de forskjellige tingene, men da har du i hvert fall en start da, at du begynner å fylle ut, og da får du litt sånn, en liten vei å gå. En formening av at det kan jeg ha krav på, eller det har jeg ikke krav på, og så videre. Og hvis det står at dette kan du ha krav på, så da er det jo mulighet for å søke om det, og så videre, og så få det. Så det er litt det å ha ting på plass, litt sånn med... Hvordan ble det da med dette delte faste bostedet? Hvor skal barnet bo? Ikke sant? Hele den greia også, ikke sant? For det kommer også i lista di. For da først, bestill meklingstimen, ta et møte med banken, meld flytting, møte opp til meklingstimen. Ja, for der er det sånn at bestiller du en time, så kan det være litt ventetid, og da tenker jeg at det kan være lurt å ha bestilt den, for du må jo ha den meklingsattesten, ikke sant? Og det er jo ikke noe i veien for at du begynner med å ta kontakt med banken, for eksempel. Nei, du måtte jo ha en rekkefølge her. Ja, ikke sant? Så det spørs jo litt på, men da har man disse tingene bør være på plass, og så er det en måte å gjøre det på. Og så bli enig om samverd. Det handler om rett og slett hvor barnet skal bo? Ja, ikke sant? Eller kanskje om det skal bo hos en og ha samarbeid med noen, eller den andre, eller 50-50. Hva er det man... Har det endret seg? Jeg føler når jeg var liten og folk ble skilt, så var de hos pappaen sin en kveld i uka og annen hver helg. Mens nå... De som blir skilt, da er det 50-50 som jeg i hvert fall ser rundt meg er normalt. Ja, jeg tror det er ganske så vanlig. Spørsmålet er kanskje litt på alder da. Hvis det er en som er under et år eller noe, så kan det være mer hensiktsmisse og bosmoren periode. Men ja, jeg tror faktisk at det er mer sånn 50-50. Så da er det jo på en måte ikke helt samverdsavtale sånn. Man går for 50-50 kanskje også. Og så er det jo litt hva man legger opp til. Noen kanskje får til at bor man nære hverandre, så kan det være at barnet kan gå litt frem og tilbake. Det er jo opp til foreldre og barn. Gjerne at barn, jo eldre de er, at de kan være involvert i også hvordan de opplever det. At det kan være Det kan være mer praktisk å kanskje være hos en forelder akkurat de dagene og ukene, fordi det er mer praktisk med aktiviteter eller venner og sånne ting. Så det trenger jo, finner man ut at en type samverdsavtale eller avtaler generelt fungerer, så kan det være at det er smart å endre litt på den, eller barnet har noe innspill på hva som den synes passer best. Og det kan jo ha med aktiviteter og andre ting å gjøre, sånn at det blir mest praktisk da. Hvor mye har barnet å si i hvor de skal bo? Det er jo igjen hva loven sier, og hva man som familie og hva barn syns om det. Men fra de er 12 år skal du jo kunne si meningen Å bli hørt da, jo eldre de blir. Etter 12 år skal det legges vekt på hva de sier. Det er viktig hva barnet mener, men det er jo før den tid også hva barnet syns. Så det er litt sånn gradering, men så er det jo hva man... hva man bestemmer rett og slett. Synes man at barnet skal ha noen veldig sterke meninger om noe, så bør man vel høre på det, ikke sant? Og så er det jo ikke alltid man kan få til akkurat alt, men det kan jo være fint å inkludere. Så da er det den, samverd, bolig og bosituasjon, og fordeling av eiendeler. Det var vi også inne om. Og så kommer å søke om separasjon. Det er når du har fått det meklingspapiret. Ja, ikke sant? Du må ha den for å kunne sende inn søkning. Og må man ha noen grunn, eller? Nei, det trengs ikke noen grunn. Nei. Det er ikke sånn amerikanske tilstander hvor du... Du må ha en god grunn, det. Ja, nei, det pleier jo å være sånn at... at det er uenigheter er det vel det de sier. Ja, ikke sant. Og så etter ett år, da kan man søke om skilsmisse. Og så er det også med et punkt om omregistrering av bil. Da føler jeg at det var personlig at du havna i en situasjon der bilen var registrert feil, eller? Nei, faktisk ikke. Jeg hadde ikke bil en gang. Så det var ikke noe... Nei, jeg kjøpte bil senere, så ja. Så den sto på deg, eller hva? Ja, da sto den på meg, ja. Og så er jo du en pengepersonlighet, så jeg har noen kjappe pengespørsmål til deg her på slutten. Er du klar? Ja, jeg tror det. Liker du best å bruke penger eller spare penger? Jeg må jo si sparepenger. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men det er veldig godt å spare pengene, og så er det det å få bruke. Det er jo også fint. Jeg husker vi var til USA i 2019, og før den tid var det sånn «Åh, skal vi bruke så mye penger?» På en reise? Ja, på en reise. Og så... tenker jeg, det var jo verdt det det var jo verdt det, altså tenk hvis vi ikke hadde gjort det ikke sant så det er vel kanskje litt sånn lærepenge for min egen del da at det er faktisk greit også å bruke, men jeg liker jo liksom på en måte det også kanskje gjøre noen av de større tingene spesielt å reise, at det blir liksom noe ekstra, sånn sett Tenk alle de små tingene du faktisk gjorde for å få råd til den reisen. Det er ganske mye handling av mat på tilbud, lage. Vil du fortelle litt om hva slags sparegrep du driver med i hverdagen? Ja, altså det er jo det... Nå jobber jeg redusert, så det gjør det enklere å lage mat hjemme, og sanke litt i butikkene, stoppe innom, og kjøpe de som ligger i 50 prosent, eller hva det nå er. Så det gjør det jo enklere selvfølgelig. Har man litt overskudd, så er det også enklere å spare penger sånn sett. Kjøpe brukte klær og sånn, til minst jeg må si. Med tenåringer, så Det er ikke de som er interessert, og det må man ha forståelse for, for at det er ikke det som kanskje står høyest i kurs. Men det er vel noe som jeg har med meg fra min tenåringsperiode, hvor jeg begynte allerede da å kjøpe ting brukt. Jeg jobbet i en brukt butikk, og fikk jo ordabokser med lite hull på til fem kroner, og da var det veldig vanskelig å gå i butikken og kjøpe til 400 kroner, ikke sant? Det var jo så mye penger, ikke sant? Men jeg vet at jeg tullet med mannen min at jeg brukte teposen, det har gått bort ifra nå, unner jeg meg å bruke den bare en gang. Men da brukte jeg den to ganger, og så sa jeg det til mannen min at nå bruker jeg den to ganger, og det er fordi vi skal kunne dra til USA. Jeg tror kanskje, jeg vet ikke om ungene trodde på en måte at det var så enkelt å spare opp til å dra til USA, men det var litt sånn... Et bilde på at det er de små tingene som gjør at du kan reise til samme familie, og det som du også gjør, at du jobber frivillig deltid. Ja. Det handler jo om de sparegrepene du tar. Det er jo rett og slett den økonomiske livsstilen. Vil du ikke si det? Jo, og på en måte så kan man jo snu på det. Egentlig det å jobbe frivillig deltid er jo... Jeg bruker jo masse penger på ikke-jobbe. Altså det koster jo veldig mye å ikke-jobbe. Det er tapt inntekt, men jeg synes jo det er verdt det. Så jeg tjener jo veldig lite sammenlignet med mange andre. Så da må jeg også bruke mine. Hvis jeg skal få det til å gå rundt, så... Meste spørsmål. Har alle i Norge råd til å jobbe 80% om de omprioriterer? Nei, alle har ikke det. Det er... Åh, det er så mange som får for lite betalt. Det er skam, må jeg si. Det er så mange som skal ha så mye bedre lønn. Og det er gjerne de som er utslitte også, som trenger å få jobbe 80 prosent. Fysiske yrker? Ja, jeg synes det. Omsorgsyrker skulle vært så mye mer betalt, og så skulle jeg gjerne for min del jobbe 80 prosent eller 60 prosent med god samvittighet. Fordi Så det synes jeg ikke at det er sånn at man bare omprioriterer, for det er mange som har utrolig dårlig råd også. Og så er det andre som tjener godt, og som kanskje bruker på litt til høyre og venstre. Så det er mange som kan omprioritere, men så er det de som ikke kan gjøre noe som helst. De er så flinke allerede i dag og gjør det de kan. Så jeg unner de høyere lønn og stønader og ytelser og alt hva det er. Hva er den største feilen folk gjør med penger? Sett fra dine øyne. Da ser du vel mye i Facebook-forumet ditt. Åh, det er vanskelig egentlig. Største feilen er vel kanskje å bruke på sånt som ikke gir glede. For det er jo så trist, tenker jeg. Hva det nå enn er, det spiller jo ikke noen rolle. Men hvis man bruker penger som egentlig ikke gir en så veldig mye, så er jo det... Det må jo være en stor feil. Det er bare bordkast. Jeg tenkte her at du skulle si noe om investering, for det vet jeg at du er opptatt av, at vi skal investere. Kan du si litt om hvorfor vi skal investere? Er ikke det noe kompliserte, vanskelig? Nei, altså, nei. det er globale indeksfond for alle penger, å få inn så mye penger som mulig, men så er det selvfølgelig, som vi alltid prøver å få frem, at du skal jo sette inn penger som du har råd til å tape, og så skal du ha en bufferkonto først, altså at du skal ha råd til å betale regninger og bo og alt hva det er, Og det skal være penger du ikke trenger i de nærmeste fem årene. Så det du har til overs etter at du betalte regninger og alt hva som er, og du har trygghetskontoen din, da kan du begynne å sette av hva som da er til overs på globale indeksfond, og så lar de jo stå i minimum fem år, og så gledes når de går oppover fondet. Og litt nedover, for da kan du kjøpe mer. Ikke sant? Og greie å skjønne den der at det er ikke negativt i en oppsparingsperiode at fondene går nedover, selv om det ser jo veldig negativt ut når det går ned, men å skjønne det. Hva er det smarteste du har gjort økonomisk? Åh, hva kan det være? Altså jeg vil jo si litt sånn investere i bolig. Øh... Selvfølgelig veldig fint å komme seg inn på boligmarkedet, det var det jo. Og det føltes jo som at det alltid var litt som manglet. Det var alltid at jeg sparte opp, og så bare, nei, alt var så dyrt. Så når vi kjøpte leilighet, så var det jo i det rimeligste området i Oslo. billigste noensinne. Så det var jo en ting, men det er vel kanskje det å fortsette med det på en måte. Altså å finne noen objekter og så Det har vært litt sånn, jeg flyttet jo til Mysen og kjøpte et rekkehuskontant. Det høres fancy ut, det kostet 420 000. Hvis jeg ikke hadde sagt det, så hørtes det ut som jeg har stilt noe. Kjøpt et rekkehuskontant, og for meg som bor i Bærum, så er det sånn, hvem kan kjøpe et rekkehus, det koster 10 millioner. Ja, det kostet 420. Jeg hadde tjent 412 på leiligheten, så jeg fikk den underprisantydninga. Og der så hadde jeg jo en gevinst på 300 000 og så videre. Så det er liksom det, og da har ikke planen egentlig vært å holde, da var ikke planen med noe boligflipping, det var fordi behovet ble annerledes. Men det er også fortsatt det, og mannen min han driver jo og pusser opp og pusser opp, og Jeg ser du maler litt du også. Jeg maler, ja. Jeg er litt sånn planleggingsmodus der, hva skal gjøres når, og så samarbeider vi veldig godt, for jeg vet jo, en sa det til meg, at alt over 15 000, det setter vi bort, eller så blir vi skilt. Hahaha. Så jeg vet ikke hvor mye tull det var. Det gjør ikke dere. Nei, vi har alltid... Jeg sa det for noen dager siden, jeg tror vi alltid må ha et opppussingsprosjekt, for det er det vi har veldig tilfelles, ikke sant? Ja, så for dere er det omvendt. Ja, og så kan man jo tjene penger på det også, for mye av egenkapitalen har kommet fra disse boligene. Men det er mye jobb også, for den boligen vi pusset opp på to år, så tror jeg... Mannen min la inn 2000 timer eller noe sånt. Så det var tilsvarende 50% stilling, så han holdt på hele tiden. Det var fullstendig opphusning av et hus fra 1905. Med lilla bad to uker etter at vi flyttet inn, så datt badromsdørene på det skapet ned. Det var bare råter, liksom tjopp, datt fra hverandre. Så i to år levde vi i et lilla bad uten dører på det skapet. Så man må liksom tåle litt også, men det er litt sånn utfordringer. Jeg liker liksom å utfordre meg litt med det også, ikke sant? Vi hadde tre forskjellige gulv i gangen i en periode, og kjøkkenet så jo ikke ut, var jo fra tre tidsepoker og så videre, og det var ene stua var grønn, og den andre var rød, så til jul så var det veldig hyggelig. Ja. i resten av året ja, det funker ikke så bra så nei, det er vel det liksom selvfølgelig investeringer i fond er greit nok men det er litt det som er ulempen når man sparer sånn når jeg er litt sånn sparener hvordan skal man begynne å ta ut de pengene for du er fortsatt i oppsparing men på bolig også, tenker du at dere er i den boligen dere skal bli, eller er dette også et steg på veien? Nei, den skal selges den skal selges, ja etterhvert ja, den skal pusses opp, vi må bare bli ferdig først, så er det så skal vi fortsette lykke til med det jo takk, og tusen takk for besøket og boka di, jeg legger en link i episodebeskrivelsen til de som vil se nærmere på den, veldig hyggelig å være her tusen takk, ha det bra Moderne media. Du, jeg lurt på, hva er den beste investeringen du har gjort? Jeg tror det må være at jeg har kjøpt en egen leilighet. Jeg har kjøpt noen kryptovaluta og håper jo at det vil være en god investering på sikt. Det må faktisk helt klart være utdanningen min fra BI. Jeg har fått den kompetanse og noen verktøy som virkelig er nyttig for meg i alt jeg gjør på jobb. En god investering handler ikke bare om økonomiske vinst, men også hva du gjør for å gi deg selv et enda bedre utgangspunkt. Utdanning er nemlig en av de største investeringene du kan gjøre for fremtiden din. På BI møter du kunnskapen og nettverket du trenger for å oppnå det du vil. Gå inn på bi.no for å finne kurs og programmer som tar deg videre. BI. Make it your business.