Lyrereko.no
God morgen og velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. I dag har jeg med meg en veldig spennende gjest. Han heter Gustavo Parade Andrade. Hallo. Hallo, hei hei. Velkommen hit. Takk for det. Jeg synes det er veldig hyggelig å ha Gustavo her. Vi kjenner hverandre ganske godt, fordi Gustavo er gift med min søster, stedsøster, og er da pappaen til min niese.
Men du er jo ikke her i dag fordi vi er i familie. Du er her for grunn av den jobben du gjør. Så jeg lurte først på om du kan fortelle litt om deg selv. Hva er egentlig bakgrunnen din? Du har studert i forskjellige land. Ja, gjerne. Jeg er utdannet økonom. Vokste opp og begynte å studere i Brasil. Og så flyttet jeg til Tyskland hvor jeg fullførte mastergraden min i samfunnsøkonomi.
Og jobbet litt i forskning, litt i konsulentbransjen og litt i finansbransjen også. Og så flyttet jeg til Norge for noen år siden. Og jobbet også i bank. Og så i 2016 begynte jeg å jobbe i Fremtiden var det hender. Og der jobber du nå, i Fremtiden var det hender? Ja, der jobber jeg nå. Jeg jobber med alt som har med finans å gjøre i Fremtiden var det hender.
Det vil si når vi leverer innspill til høringer, eller deltar i ulike diskusjonsfora. Men mestparten av tiden min bruker jeg på noe som heter etterspannkite. For er det sånn at vi som vanlige forbrukere kan utgjøre en forskjell med sparepengene våre? Absolutt, det vil jeg absolutt si. Altså...
Finansinstitusjoner trenger penger til å kunne låne ut til bedrifter og til å kunne investere i selskaper. Det er oss, det er vi som forbrukere som har disse pengene som de da kan bruke. Ved å sette krav om hvordan de kan investere eller de skal låne ut, er det noe som vi...
Ja, det kan jeg absolutt gjøre. Du sa jo at det du jobber aller mest med er noe som heter etisk bankguide. Og hva er det for noe? Ja, etisk bankguide er et veldig spennende prosjekt. Det er et samarbeid mellom Fremtiden Varehenner og Forbrukerrådet. Samarbeidet startet i 2016 og er...
det norske navnet på noe som heter Fair Finance Guide, som er et internasjonalt nettverk av ulike organisasjoner og forbrukerorganisasjoner i nå 16 land, vel? Og ideen er å grønske finansinstitusjonenes arbeid med etikk og bærekraft.
Og vi ser på bankene innen fire ulike områder. Vi ser på hva de gjør når de låner ut penger til bedrifter. Det er det første. Og så ser vi på hva noen av dem, i hvert fall de som tilbyr dette, hva de gjør når de finansierer prosjekter, altså prosjektfinansiering.
Den tredje er hva banker gjør med sin likviditetsforvaltning. Det vil si til enhver tid har banker penger til disposisjon. Det er våre penger egentlig, men vi tar ikke ut alt samtidig. Til enhver tid har de penger hvor de kan bestemme hvor de plasserer det.
Og det ser vi på, hvilke kriterier de legger til grunn for plassering av disse pengene. Og så den siste er, hva vi kaller det som gravsagt, fondsforvaltning. Det vil si alle sånne sparingsprodukter som vi som bankunder kjøper.
og da er det med investert i alt mulig rart. Ja, så hvis jeg har en bank som investerer i gruvedrift og andre ting som ikke er miljøvennlig, bærekraftig, eller hvilke kriterier er det egentlig som ligger til grunn for etisk bankguide? Ja, etisk bankguide er en veldig omfattende undersøkelse,
Vi bruker opp til 1084 vurderingselementer per bank. Det vil si 271 elementer innen hver av disse fire områdene. Så hvis en bank er aktiv innen alle fire, så blir...
over tusen fordelingselementer. Vi har 14 banker i undersøkelsen, så jeg bruker litt tid på dette. Ja, det tror jeg også. Men selv om det...
Det ser jo veldig enkelt ut for meg. Hvis jeg går inn på ethiskbanker.no, så er det grønne banker, gule banker, oransje banker og røde banker. Men det er gøy å vite at det ligger så mye bak at dette er faktisk resultater som sier mye. Ja, ikke sant? Og det som man ser på nettsida er en del av Ethisk Banker faktisk. Så Ethisk Banker har tre søyler, holdt jeg på å si, eller tre hoveddeler.
Den første er en policy-analyse, altså en analyse av bankenes rettenslinjer og policyer innen ulike områder. Vi har til sammen 14 områder. Og da ser vi på hvilke krav banker stiller innen menneskerettigheter, for eksempel arbeiderettigheter når det gjelder miljø, naturvern og biologisk mannfold.
og så videre og så videre. Så det er en policyanalyse. Og så når vi har kartlagt hva de sier de gjør, så kommer del 2 i etisbankguide som har en sjekk av praksis. Etterlever bankene det de lover i sine retningslinjer? Så dette er del 2 i etisbankguide. Vi gjennomfører case-studier for å sjekke
om hvordan de har gått frem. For det er jo lett å si at vi er en bærekraftig bank, og vi er i varetar. Ikke sant, ja. Og så den tredje delen, og like viktig i hvert fall, er nettsiden. Der har vi samlet alle resultater,
og prøver å fremstille dem på en veldig forbrukevennlig måte, oversiktlig måte. Det som man ser på nettsiden, denne rangeringen, er en rangering av bankenes policy og retningslinjer. Hvor omfattende de er, hvor detaljert de er. På nettsiden har vi også noe som heter publikasjoner, hvor man kan gå inn mer i dybde og se det.
Hva har vi funnet når vi har gjennomført et stykkprøve? Og hva har vi funnet der? Det som er veldig spesielt og veldig bra med Netzea, er at man har mulighet til å si fra. Så vi har noen knapper som man kan klikke på. Og
sende en melding til sin bank og si jeg er fornøyd, eller jeg er ikke fornøyd med hva banken gjør innen et bestemt område, innen likestilling for eksempel, eller generelt, gjennomsnittskarakter av banken, hvordan banken presterer. Og det viser seg at det er veldig, hvordan kan jeg si det,
Det påvirker veldig bankene. Vi ser at det er tusenvis av mennesker som har tatt kontakt med banken sin, har sagt ifra, og dette gir resultater. Absolutt. Nå har de jo fjerde utgaven av etisk bankguide som har kommet nå i 2019, eller forrige uke, og da
Ser du noen endring? Absolutt. Da vi startet i 2016 så skåret bankene i snitt 30-80%. Dette var omtrent på samme nivå som franske banker, litt høyere enn japanske banker, og litt høyere enn brasilianske og indonesiske banker.
Og så i år, 2019, skårer banker i snitt 60-80%. Så det har vært en positiv utvikling, og vi er veldig glad for det. Vi ser at banker har blitt mer åpne hva de gjør innen etikk og bærekraft.
De forteller mer. Så det blir enklere å lage denne undersøkelsen nå, fordi bankene forteller mer av det de gjør? Eller på en måte ja, samtidig som det ligger mer materiale ute. Men det er positivt, det er bedre, absolutt. Og banker forteller selv at de ...
tar så klart kundenes henvendelser på alvor, og håndterer det som kundene er opptatt av. De sier at antall meldinger de har fått gjennom etisk bankkvart har bidratt til at arbeidet med etikk og bærekraft settes høyt opp, prioriteres i banken,
og det er vi veldig glad for. Ja, det er jo veldig kult, og det kommer jo opp med en gang her, fortell banken din hva du mener, kan du ta tommel opp, jeg er fornøyd, eller tommel ned, jeg er misfornøyd, og så kan du også trykke på en knapp og bytte bank. Ja, så klart, vi har så klart innkontroll om folk som liker det er faktisk byttebanker eller ikke, men i hvert fall har de da mulighet til å ta stilling til det, og det er det vi oppfordrer egentlig for brukerne, og
både å forlate banken, hvis man ser at det går ikke, det er avstanden mellom det jeg forventer og det som banken presterer er for stort, så da skulle de bytte bank. Men vi også ser at det er en stor påvikningskraft i å bli kunde og sette krav som kunde.
Så derfor har vi også dette med å sende melding om man er fornøyd, fordi det er også bra for banker å vite at de er på riktig spor, eller ikke, at man er ikke helt fornøyd med hva banken gjør. For i denne versjonen er det jo ingen røde banker. Det er oransje, gule, og så er det to grønne på toppen. Og når er det man skal sende en melding da?
Ja, det er litt interessant, fordi vi ser at folk sender negative meldinger også til de på tappen, ikke sant? At man blir kanskje litt mer krevende, at når man ser at banken tar dette på alvor, og når de i utgangspunktet anerkjenner at det har noe å gjøre, så må de da gjøre det skikkelig. Så vi ser også at folk sender mer meldinger,
negative meldinger også til de som skarer høyst. Men ja, så klart, de aller fleste sender melding til bankene som får enten jumboplass eller ligger nederst i skåringen. Men min dagligbank her ligger jo på sånt gult. Den er nummer fire fra toppen. Burde jeg tenke at jeg gjør dårlige
ved å fortsette å ha den banken? Nei, ikke sant? Altså bankvalg er noe, det er komplekst, ikke sant? Det er flere ting som spiller en rolle her. Det er rente, det er hvilke produkter banken tilbyr, ikke sant? Og det er, ja man har jo ulike livsfaser, man har ulike behov for ulike bankprodukter.
Så jeg vil si at det er bra, egentlig. Jeg vil anbefale å bli der og si ifra. Ikke sant? Fordi som vi ser nå, de aller fleste jobber med etikk og bærekraft. Så nå handler det mer om at de blir bedre, at de utvikler videre sin innsats inn i etikk og bærekraft. Og det er noe de gjør når de
For å vite at kundene er opptatt av det. Er det noen banker som har gått tilbake i sitt arbeid med bærekraft? Er det noen som har fått dårligere skår i år enn tidligere? I veldig liten grad. Stort sett ser vi at bankene utvikler sitt arbeid med tykkebærekraft, og kommer med bedre retningslinjer, lover flere ting, sier at de er mer opptatt av det.
Er det noen banker som har gjort en kjempeinnsats, som har hoppet frem veldig mye? Er det en spesiell du kan trekke frem? Ja, altså i år, vi har sett at særlig noen sparebanker har gjort et stort hopp. Tidligere var sparebanken Vest og sparebank 1 Østerlandet. Sandnes sparebank for eksempel, som
Det ser jo sånn ut som de fokuserte og gjorde en skikkelig innsats. Men i år er sparebank 1 SR Bank, det er med HV-kontor i Stavanger, som har klatret mest og gikk nesten fra jomboplassen til blant de alle som skal være høyst. Og vi ser, ikke sant, fordi etter Spunk Guide
I etiske banker har vi valgt å ha en god dialog med bankene. Det vil si vi lager en første person, vi sender til dem for å få bekreftet at vi har fått alt riktig, eller vi ikke har oversett noe, så de sender tilbake til oss med kommentarer, vi justerer, så vi har en veldig
Veldig bra, vil jeg si. Veldig åpen og god dialog med dem. Så det er ingen banker som er imot at dere gjør denne rangeringen? Nei, det er de ikke. De ser noen ganger utfordringer, fordi vi har valgt banker eller finansinstitusjoner med ulike forretningsmodeller.
Det er noen banker der som DNB, Nordea, som tilbyr alle, fra A til Å, som tilbyr alle banktjenester, mens andre banker er ikke aktive innen alle disse fire områdene. Det er noe som vi tar høyde for når vi vurderer dem,
Men resultatene som man ser på nettsiden er et samlet skår. Så disse nyansene kommer ikke frem så tydelig som noen banker kunne ønske det. Eller i hvert fall, for å si det mer precis, det er noen banker hvor
Enkelte avdelinger, for eksempel de som tar seg av fondsforvaltning, de stiler høyere krav enn de som jobber innen kredit. Og da så klart de som jobber innen fondsforvaltning ønsker at deres arbeid kommer tydelig frem. Ja, skjønner. Mens vi derimot ser at bankene de
har en fordel ved å ha et merkenavn, en merkevare. De sier vi har en bank, sånn at det blir alt. Og det er ikke sånn at man går på nettsiden og sier ja, jeg ønsker å kjøpe et sparenprodukt, så vær så snill, gå til nettsiden og sånn. Nei, de sentraliserer alt og har fordeler for det. Og da mener vi at de bør også stå for det.
hva banken som helhet gjør. Og derfor har vi da samlet alle resultater, og vi stiller DNB for eksempel ansvarlig for alt som ulike avdelinger i DNB gjør. Da kommer jo DNB ganske bra ut her, men det er en bank som skiller seg veldig ut positivt, som har faktisk 98 prosent.
Hva er det som gjør at en bank kan ha så kontroll på bærekraftsarbeidet? Eller etikk og alt? Ja, dette er veldig interessant, fordi metoden som vi bruker i Ethics Bank Guide er bygget opp på en progressiv måte. Det vil si vi stiller noen mer generelle spørsmål, hvor det er lettere for alle banker å få poeng på. Og så stiller noen litt strengere krav,
da mindre banken skårer, og så videre og så videre. Så det vil si, jeg vil påstå at en bank med en vanlig forretningsmodell ikke klarer å skåre så høyt som Kulturabank. Grunnen for at Kulturabank skårer så høyt er at de fra bunnen av har etikk og bærekraft i fokus-
hele banken, altså hele banken har bygget opp med dette som grunnmur. Og dette gjenspeiles da i etter spunket etter
Men jeg tror mange ikke kjenner til den banken engang, Kulturabank. Er det en vanlig bank som jeg kan ta lånet mitt i og spare? Ja, det er det. De har en vanlig bank, akkurat som en bankkonsisjon som alle andre norske banker, og de tilbyr bankprodukter både til private og til bedrifter.
Så de er en helt vanlig bank. De er, om jeg ikke tar feil, Norges nest minste bank, med litt over en milliard i forvaltningskapital. Men forskjellen er at de stiller såpass høye krav, så strenge krav, til bedrifter de lån gjør til, at de oppfyller nesten automatisk alle krav som vi
som vi har i etisk bankkain. Jeg har fått inn noen spørsmål fra lesere av bloggen, eller lyttere av pengesnakk, og en av de tingene de spør om er hvordan kan banker tilrettelegge for at vi som forbrukere skal investere mer bærekraftig? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Veldig interessant, fordi
Noen banker har utviklet en bærekraftsmerking av fond som de tilbyr gjennom sine kanaler, og det hjelper. Utfordringen der er at hver bank har utviklet sin metode, sin bærekraftsmerking,
Så det krever at man går og prøver å forstå hva som liker til grunn for akkurat denne merkingen. Men det er en måte å hjelpe oss å velge hvilket fond man skulle investere i.
Men finnes det ikke også noen mer generelle, sånn Morningstar-ratingen eller svanemerking av fond? Er det ting som kan hjelpe oss til å ta valg? Ja, absolutt. Selskapet som Morningstar eller MSCI har utviklet sine egne metoder for å klassifisere alle disse fondene. Fordelen med dem er at de brukes av ganske mange finansinstitusjonene.
Så da er det lettere å vurdere på tvers? Ja, de har også sine utfordringer, absolutt. Også fordi de bruker såkalt best in class kriterier. Det vil si et selskap som får toppkarakter og da kvalifiserer for å inngå i et særlig bærekraftfond.
Selskapet er bedre enn andre i sin bransje. Ikke nødvendigvis at selskapet gjør det kjempebra og ikke er involvert i noe kontroversielt, men tvertimot, selskapet er bedre enn andre. Eksempel på det er
Equinor, som kvalifiserer for en del miljøfond eller bærekraftige fond, men fordi de er bedre enn Exxon Mobil eller Shell, for eksempel. Uten at de nødvendigvis er spesielt bærekraftige. Ja, så det er en kjent utfordring med bærekraftsmerkinger.
Så da vil jeg anbefale at hvis man er særlig opptatt av klima, for eksempel, eller miljø, så vil jeg anbefale å velge fossilt frie fond. Fordi da er det ingen oljeselskaper, for eksempel, fremfor en generelt bærekraftfond som kan inneholde
et veldig stort oljeselskap for eksempel. Og så er det dette med svannemerking som er til stort hjelp. Absolutt. Fordi svannene er jo kjent og nylig har de da valgt å gå inn i dette med merking av fond på bærekraft.
Og vi ser at de stiller strenge kriterier. På barnearbeid og slageri? Ja, i ulike områder. Altså menneskerettigheter og barnearbeid og arbeidsrettigheter og påvirking på miljøet.
Og det er veldig positivt da, at vi ser at det kommer flere og flere svannemerkede fond i Norge. Vi ligger fortsatt litt bak Sverige, men det er flere og flere banker som tilbyr dem, og jeg håper bare at folk flytter penger dit, fordi ja,
uten å gå 100% god for hva de gjør, men vi ser at kravene som de stiller er jo høye. Og da vil jo det også utgjøre noe på etisk bankguide, for dere tar jo utgangspunkt i hvor mye penger som er investert i
Så selv om banken tilbyr mange miljøvennlige fonds, vanlige merkede fond, så utgjør det nødvendigvis ikke noe på etisk bankguide hvis ikke pengene er der? Nemlig, det er helt riktig. I etisk bankguide vurderer vi bankene basert på hvor største delen av pengene er plassert i.
Vi ser at mange banker, nesten alle, tilbyr nisjeprodukter som kan godt være gode og bærekraftige, men har fortsatt nisjeprodukter. Bankene blir ikke vurdert basert på krav som stilles i disse nisjeproduktene. Men tvert imot, det blir vurdert basert på krav som de ellers generelt forstår.
stiler på tvers av portfollen. Så gjør flere som flytter penger til sånne merkende fond for eksempel, eller fossilt frie fond, gjør større sannsynlighet for at en dag den største delen av pengene er plassert i disse fondene, og banker blir da vurdert på disse kravene.
Jeg skal lese opp et spørsmål til. Det går litt på det samme som vi har pratet om nå, men det er en som spør hvordan kan jeg enklest sammenligne ulike fond langs ulike etiske dimensjoner? I bankguiden til fremtiden i våre hender kan man gå og se skåren til banken på forskjellige dimensjoner som likestilling, miljø og så videre. Jeg skulle gjerne hatt det på fondsnivå, slik at jeg selv kan vurdere sammensetning av bærekraftsindikatorer som er viktig for meg. Jeg synes miljø er viktig, men jeg vil ikke at det skal medføre at jeg støtter bedrifter som har dårlige arbeidsforhold.
Et av de mest bærekraftige fondene til Storebrand har Amazon høyt oppe på sin portefølje, for eksempel. Dette er komplisert for en vanlig forbruker som meg å sette seg inn i. Ikke sånn at dette er et veldig godt poeng. Det er litt det vi snakket om i sted. Amazon er der fordi de er bedre enn Alibaba. Ikke nødvendigvis fordi de ikke er involvert i noe kontroversielt. Svært imot, de er det. Så det er en utfordring alle...
eller ganske mange bæreklassemerkinger har, vil jeg si. Men dette med vurdering på produktnivå, det har vi dessverre ikke gjort enda. Altså, fremtiden var den skulle gjerne
få anledning til å gjøre det, men vi har ikke hatt ressurser til det enda. Så vurderingen som vi gjør på etiske banker er på banknivå, ikke sant? Men jeg er absolutt enig i at vi forbrukere, altså folk som er opptatt av etikkerbarker, trenger en oversikt over hvilke kriterier som stiles
ulike temaer på produktnivå. Det er noe som vi også savner. Jeg har dessverre ingen godt svar
men en å være enig at det er noe som er veldig viktig og ja, Svannemerken forsøker å ta høyden for det fordi de stiller krav ikke bare når det gjelder miljø, men også samfunnet, altså sosiale forhold men ja, en oversikt, en mer detaljert oversikt med en sånn
forbrukevennlig fremstilling, er noe som vi savner. Og så handler jo disse merkingene også mye om hva som ikke er med i fondet. Ikke bare hvilke selskaper som tas inn og investeres i, men også hva som ikke får lov å være med i et miljøfond eller svanemarkedfond. Ja, det stemmer. Fokuset har vært å definere hva som
bør ekskluderes, hva som ikke bør være med i et bærekraft eller svannemerker og fond, og i mindre grad hvordan forvalteren bør opptre og jobbe for at det ryddes opp i portføljen, gjennom eksklusjon eller eierutøvelse eller kontakt med selskaper.
Og i mindre grad handler det om hvilke selskaper som burde inngå i fondet fordi de bidrar til noe positivt. Altså en positiv utvalg av selskapet. Så det er noe som flere banker er stadig mer opptatt av, å kunne identifisere hvilke løsningsselskaper
som bidrar til en eller flere av disse områdene. Jeg var også i en bank forrige uke, og da snakket de om at de som storforvalter også har en påvirkningskraft på selskapene som de investerer i. At de kan si for eksempel, vi kan ikke investere mer i deres selskap hvis dere ikke ordner opp i det eller det temaet.
Tenker du at det har en effekt, at investorer er såpass aktive mot... Ja, det er noe vi ønsker også i etisk bankheid. Banker, som du er inn på, de kan enten ekskludere og si fra hvorfor de ekskluderer et selskap. Dette sender en veldig viktig signal til selskapene, at hvis de ikke...
oppdaterer på den anstendige måten, blir de ekskludert fra de store forvaltene. Dette tar selskapene på avhver, og det virker å ekskludere. Samtidig som vi også ser at det virker at forvaltere, altså banker, går i dialog og krever en forbedring
og krever en forklaring hvorfor er selskapet involvert med noe kontroversielt, og krever at selskapet rydder opp. Så banker i etiske banker får poeng både for eksklusjon og for eierutøvelse. Hmm.
Jeg har et siste spørsmål. Da er det en som faktisk lurer på. Er det i det hele tatt mulig å investere etisk? Eller burde man bare putte pengene der det er mest avkastning, og deretter bruke en andel av avkastningen på gode prosjekter? Ja, det er et veldig interessant spørsmål. Altså,
Ja, i den grad at man klarer å finne såkalt løse selskaper, så er det veldig bra å investere i disse selskapene. Men i den grad at man ikke alltid klarer å finne det, så kan man tenke seg at da
for jeg bare lever med at pengene mine er investert i noe skitten, eller noe som jeg ikke ønsker, og da tar jeg sakken på egen hånd, og så investerer jeg en del av utbyttet i gode prosjekter. Som jeg ser det, det er vel og bra, så klart det finnes alltid gode prosjekter, men
Selvskapenes påvirkning på miljø og samfunnet er mye større enn nedslagsfelt av et godt prosjekt. At de opptrer riktig og har gode arbeidsforhold til sine ansatte eller leverandorkjede, at de ikke forurenser miljøet, har en mye større påvirkning
Så derfor tenker jeg at det er viktig å stille krav til at de er ryddet opp i noe som de kanskje er
har vært involvert i og ja, oppdre riktig rett og slett, så jeg vil svare det, altså det er så klart bra, altså ja begge deler invester i noe bærekraftig om du finner det og bruk en del av utbytte, eller overskudd til å gi til gode prosjekter eller
For det er jo ikke heller sånn at å investere i noe bærekraftig gir mindre avkasting. Nei, absolutt ikke. Det man ser i miljøfond og bærekraftfond, de gjør det jo foreløpig i hvert fall bedre. Ja, det gjør det. Og de verstingsselskapene får jo ikke færre utfordringer fremover, tenker jeg. Nei. Så...
Vi alle regner med at lovkrav strømmes inn, at politikerne klarer å ta klimautfordring på alvor, og også alvorlig miljøkrise som vi har. Så det blir absolutt ikke mindre krav. Og da selskaper som tar etikk og bærekraft på alvor er bedre posisjonert på å ta fremtidens utfordringer.
Supert. Tusen takk for at du var med i denne episoden av Pengesnakk. Jeg legger ut noen linker på bloggen, for der kommer jeg til å linke til etiskbankguide, eller dere kan gå inn på etiskbankguide.no. Og så fant jeg også en fin side på Fremtiden i våre hender, som heter «Bli miljøvenn med pengene dine».
Tusen takk for at jeg fikk lov å komme og snakke med deg. Det var veldig hyggelig, og jeg tenker at mange har lært litt nå, og er ivrig på å gå inn og sjekke hvordan deres bank gjør det i etisk bankguide.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.