3: Økonomisk uavhengig

Lyreko Velkommen til Pengesnakk, podcasten som skal gjøre at du tenker litt smartere rundt sparing og forbruk. Jeg heter Lise og driver bloggen pengesnakk.no, som nå også har blitt podcast. I denne episoden skal jeg snakke om økonomisk uavhengighet. Jeg byttet litt om på podcastplanene mine for å få snakke om det akkurat i dag. Grunnen til det er alle tilbakemeldingene jeg har fått i det siste. Ikke på denne podcasten jeg har startet med, eller på bloggen min, men på et avisintervju som ble publisert et par dager før jul. «Hun slutter å jobbe når hun blir 40», står det på hele forsiden av lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv. Og hun, hun som slutter å jobbe når hun blir 40, det er meg. Bilde og greier. Selve artiklen er jeg kjempefornøyd med. Fint bilde av sønnen min med frokostbordet, mange gode poenger. Journalisten har gjort god research, men den overskriften ble dratt litt i lengste laget. Men sånn er det. Jeg sparer faktisk så mye at jeg kan pensjonere meg når jeg blir 40. Kanskje enda tidligere til og med. Men at jeg skal det, er nok mindre sannsynlig. Men det er altså det jeg skal prate om i dagens podcast, å bli økonomisk uavhengig. Altså å ikke være avhengig av lønnet arbeid for å finansiere livet. Ganske smalt tema, men jeg har skjønt at mange er interessert i det og lurer på om det faktisk er mulig. Før vi går inn på litt regnstykker og ser på om det i det hele tatt er mulig å bli økonomisk fri, har jeg lyst til å snakke litt om hvorfor. Å pensjonere seg i unge alder er egentlig ikke det jeg vil kalle det, fordi de fleste som klarer å bli økonomisk uavhengig, pensjonerer seg ikke. De gjør kanskje andre ting, men de slutter ikke å bidra i samfunnet. Så derfor synes jeg økonomisk uavhengig er et mye bedre ord enn pensjonert. For det er mange andre ting enn stort forbruk verden trenger i dag. For meg personlig kommer økonomisk uavhengighet nesten mer som en konsekvens av livsstil min, mer enn som et mål jeg drømmer om. Men etter tilbakemeldingene jeg har fått, har jeg skjønt at det å kunne si opp jobben er en drøm mange har. Det trenger ikke alltid handle om at jobben ikke er givende engang. Det kan være at hverdagen ikke går opp med barn som skal leveres i barnehage, eldre barn som er ferdig tidlig på skolen, mye tidligere enn vi er ferdig på jobb. Rett og slett at hverdagen ikke går opp med fritidsaktiviteter, pendling og stress. Stress er ikke sunt, hverken for enkeltpersoner eller for samfunnet vårt. Stressede folk er ikke like produktive eller kreative. Og så blir vi syke av stress. Andre igjen drømmer om økonomisk uavhengighet for å tørre å satse på grunnerdrømmer, kunne reise, kanskje for å drive med frivillig arbeid. Selv tenker jeg at det er en enorm trygghet i å ha nok penger. I tillegg til trygghet er jeg opptatt av å ha muligheter. Når jeg fyller 40 og har spart opp så mye jeg har regnet ut at jeg trenger for å kunne kalle meg økonomisk uavhengig, har jeg plutselig mange muligheter. Mange andre enn å pensjonere meg og spille golf. Som jeg sier i intervjuet i Dagens Næringsliv, jeg aner ikke hva jeg er opptatt av når jeg fyller 40. Og jeg har en veldig spennende jobb i dag. Utfordrende nok til at jeg lærer masse, men ikke så vanskelig at jeg ikke klarer oppgavene mine. Men det kan jo også endre seg de neste ni årene. Kanskje er jeg så lei av å jobbe at jeg sier opp, eller kanskje er det enda mer givende å jobbe når jeg vet at jeg ikke må. Uansett grunn, evig ferietur eller eget firma, økonomisk uavhengighet er mulig, og innen relativt kort tid også for de aller fleste av oss. De som vil bruke mindre penger og leve mer. Og da må vi begynne å tenke på penger på en helt annen måte enn de fleste av oss gjør i dag. Jeg skal starte med et regneeksempel jeg hørte på en podcast for flere år siden. En amerikansk podcast som heter Radical Personal Finance. Jeg skal linke til den på bloggen for dere som er ekstra interesserte. Jeg sa i forrige podcastepisode at matte er gøy, og det har flere kommentert på faktisk. Er det liksom vedtatt at matte er gøy? Jeg møtte min gamle mattelærer tilfeldig på gata den dagen jeg spilte inn forrige podcast, så den setningen er en liten hylles til ham. Det var sånn han startet den aller første mattetimen han hadde med klassen min. Matte er gøy. Og her kommer et eksempel på det. La oss si at du, eller kanskje jeg, vil ha en måned fri fra jobben. Ubetalt ferie. Leve samme liv. Kanskje dra på hytta. Lese bøker. Lage middag til familien. Hvor lenge må vi spare for å få råd til en sånn måned? Da vil jeg først få introdusere begrepet sparerate. Sparerate er hvor mange prosent av lønna du sparer. Hvis vi sparer 10 prosent, har vi en sparerate på 10. Og hvis vi har en sparerate på 10, vi sparer 10 prosent av vår månedlige utbetaling til den måneden vi er fri, da må vi spare i 9 måneder for å få råd til 1 måned fri. Det er lett å tenke litt kjapt at vi må spare i 10 måneder for å komme opp til 100 prosent, men vi trenger kun 90 prosent. Fordi når vi hver måned sparer 10%, lever vi kun på de resterende 90 hver måned, og da klarer vi også den måneden vi skal ha fri. Så hvis spareraten er 10%, vil det ta oss 9 måneder å nå målet. Øker vi sparingen vår til 20%, og samtidig da senker forbruket til 80%, må vi spare i 4 måneder. Altså har vi mer enn halvert tiden vi trenger å spare for å få råd til 1 måned fri. Og det er fordi det er to faktorer som spiller inn her. Når andelen sparing går opp, vi sparer mer, så går det måntlige forbruket ned. Vi trenger mindre. Så drar vi det enda lenger og sparer 50 prosent av inntekten hver måned. Hvor lenge må vi spare da for å finansiere en måned ubetalt ferie? En. Svaret er en. Sparer du 50 prosent? bruker du bare 50%, og en måneds lønn holder da til to måneder forbruk. Siste eksempel, jeg skal dra opp her, spare 75% av inntekten. Da har vi snudd hele regnstykket, og med en måneds jobb med lønn, kan finansiere tre måneder ubetalt ferie. Nå skal ikke jeg love deg at arbeidsgiveren din synes det er greit, men har du en sparerate på 75%, Trenger du altså kun å jobbe tre måneder i året, og kan finne på hva du vil, de resterende ni. Mens jeg har dere her, eller dere har meg der, blir det vel mer riktig, så må jeg også få si tusen takk. Takk for alle tilbakemeldingene på forrige podcast som jeg lagde. Det var Det har vært så gøy å få alle tilbakemeldingene deres, og jeg har blitt veldig motivert for å lage enda mer podcast til dere når dere har gitt meg så mange fine tilbakemeldinger. Konstruktive er dere, og det er veldig verdifullt for meg når jeg lurer på hvordan jeg skal lage podcasten fremover, hva slags innhold jeg skal ha, den type ting. Så jeg vil gjerne at dere skal skrive til meg om hva dere synes om innholdet denne gangen også, Jeg publiserer et blogginnlegg om denne episoden på pengesnakk.no, som dere finner der nå. Så gi meg gjerne en tilbakemelding i kommentaren der. Ellers er jeg på både Facebook og Instagram, så søk opp Pengesnakk og følg meg der hvis du ikke vil gå glipp av en eneste podcastepisode. Jeg kommer alltid til å dele det på sosiale medier når en ny episode er tilgjengelig. Det å kunne faksjonere seg i ung alder er ikke noe jeg har funnet på selv. Det er faktisk ganske mange, spesielt i USA, som har blitt økonomisk uavhengig og lever sine drømmeliv. Flere av dem blogger om det også, så jeg skal linke til noen få av dem i blogginnlegget jeg skriver. Hvis du hører på dette frem i tid, så har jeg tenkt å kalle det blogginnlegget «Hvordan bli økonomisk uavhengig», og det publiseres 1.1.2019 på pengesnakk.no. Det er nok av eksempler på at det er mulig å bli økonomisk uavhengig, Men det betyr ikke at det er lett, eller at det passer for alle. Men la oss se på. Hvor mye penger trenger du? Og hvor lenge må du spare før du faktisk kan si opp jobben og leve et liv som økonomisk uavhengig? Den aller viktigste faktoren er spareraten din. Altså hvor stor andel av det du tjener, du sparer. Og grunnen til at spareraten er så bestemmende for hvor lang tid det vil ta for deg å bli økonomisk uavhengig, er at tallet forteller oss to ting. Både hvor mye av utbetalingene dine du trenger, altså den delen du ikke sparer, og hvor mye du sparer. Jo større differansen mellom hva du bruker og hva du tjener er, jo nærmere er du å kunne pensjonere deg. Hvis det ikke er noen differanse der, du bruker 100% eller til og med mer av det du får inn, vil du aldri få spart nok til å bli økonomisk uavhengig. Du sparer ingenting. Mr. Manu Mustache, eller Pete som han egentlig heter, er en av gurune innen dette feltet. Og han beskriver på sin blogg det vi snakker om nå. Han har satt opp en enkelt tabell hvor man i den ene kolonnen har sparerate, og i den andre antall år til du kan pensjonere deg. Hvis vi ser på en 10% sparerate gir det 51 år til økonomisk uavhengighet. En 20% sparerate vil korte ned med 14 år, altså kan du være økonomisk uavhengig om 37 år. Det er jo fortsatt en stund til, så jeg skal se på to sparerater til for å se hvor stor andel av lønna vi må spare for å kunne oppleve økonomisk frihet litt raskere. En sparerate på 50 prosent. Du sparer halvparten av lønna di og bruker den andre halvparten. Vil gi 17 år til pensjon. Øker vi spareraten til 75 prosent, trenger vi kun å spare i 7 år. Når jeg definerer sparing på bloggen, tar jeg med alt mulig. Nedbetaling av studiegjeld, sparing. Sparing til bil, sparing. Fondssparing og langsiktig sparing, sparing. Men når vi snakker om sparerate, er det kun den langsiktige sparingen som kan regnes med. Ikke engang nedbetaling av gjeld eller oppgradering av bolig teller med. Med mindre det er en investering. Hadde jeg visst at vi skal flytte til et billigere sted, kunne jeg regnet med noen av pengene jeg har i leiligheten. Men jeg ser for meg at vi skal bo like dyrt i fremtiden, så da kan jeg ikke basere meg på de millionene. Men at jeg velger å ikke bo et billigere sted gjør at jeg må spare enda mer. For å bli økonomisk uavhengig må vi uansett bruke lite og spare mye. Og det som spares skal ikke spares i en madrass eller på en bankkonto med lave renter. Det skal investeres. For det skal godt gjøres å spare opp så mye penger man trenger resten av livet. Man vet jo heller ikke hvor lenge resten av livet er, og hvor mye man da trenger å spare. Så det som er planen er å ikke bruke av de oppsparte midlene i det hele tatt. De pengene skal investeres i noe som gir så god avkastning at man kan leve kun på den avkastningen. Det kan være en utleiebolig. Da må jeg ha en stor eller flere små som til sammen vil generere nok inntekt til å dekke mine utgifter og forbruk. Så da er det det jeg sparer til. Ikke for å kunne bruke de oppsparte midlene, men for å investere i noe som finansierer mitt liv. Et alternativ til utleieeiendom er aksjer. Selv investerer jeg i fond som er brede, og jeg baserer regnstykket mitt på å kunne ta ut en 4% avkastning hvert år. Og det er et tall som er godt dokumentert. Så godt at man snakker om det som 4%-regelen. Reglene ble etablert på slutten av 90-tallet, da tre professorer i finans publiserte en studie der de så tilbake på børsutviklingen, jeg tror det var helt tilbake til 1925. De så på perioder på opp til 30 år og undersøkte hvor mye man kan ta ut hvert år, også om man pensjonerte seg rett før en nedgang på børsen, og svaret var da 4%. Det er altså 4% vi kan regne med å ta ut av en investering i aksjemarkedet. Selv om markedet synger, det kan være år i strekk med nedgang på børsen, så har det alltid gått oppover på sikt. Man kan regne med, det er hvertfall det som er vanlig å bruke, 5 prosent avkastning. Den avkastningen er også en viktig faktor i regnstykket. Hvis vi regner med 5 prosent avkastning, eller rente, vil 100 000 kroner være 105 000 kroner etter et år. Pengene jobber for deg, samtidig som du jobber med å tjene flere, og beløpet vokser etter hvert som tiden går. På året etter får du avkastning ikke bare på de 100 000, men også på de 5 000. Det er det som heter rentesrenteeffekten, og grunnen til at kurven er eksponensiell når vi ser på beløp plassert i aksjemarkedet. Hvis du vil ha en mer detaljert spareplan, så kan du ta utgangspunkt i 4%-regelen. Finn først ut hvor mye du vil ha utbetalt fra investeringene dine i årene etter du har blitt økonomisk uavhengig. I 2015 kalkulerte jeg med at jeg vil ha 150 000 kroner for min egen del. Og jeg holder fast for at jeg ikke trenger noe mer enn det. Det er klart jeg må se nærmere på det tallet hvis jeg bestemmer meg for å faktisk si opp jobben og leve kun på avkastning fra investeringer. Men foreløpig avkastet. Og når målet er nesten ti år frem i tid, er det et estimat, og det er helt greit. 150 000 er 4% av 3 750 000 kroner. Og det er derfor det står på forsiden av DN i julehelgen, spare til hun har 3,75 millioner i banken. Men det er veldig viktig at de pengene ikke står i banken. De må investeres. Så steg 1, nå kommer det kanskje på tid å finne fram penn og papir hvis du har lyst på en sånn her plan. Steg 1 for å finne din egen vei til økonomisk uavhengighet. Finn ut hvor mye du vil ha å leve for. Du kan ta utgangspunkt i det du bruker i dag, kanskje. Trekke fra utgifter til månskort og andre ting forbundet med det å jobbe, som du kanskje ikke lenger skal. Legg på litt ekstra til de drømmene du skal leve ut. så ganger du årsforbruket du har kalkulert med, med 25. Da har du beløpet du må ha investert for å kunne leve på avkastningen hvert eneste år, så lenge du lever. Så for å finne ut hvor lang tid det tar å komme dit, så må du se på hvor mye du kan spare i året. Og kanskje ikke det er så mye i starten. Sånn var det i alle fall for meg. Selv om jeg har et ganske lavt forbruk, har det vært flere år med utgifter knyttet til leiligheten vår. Både opphusing av den og nedbetaling av lån. Men nå som lånet er nedbetalt, er det jo mye lettere å spare høye summer til økonomisk avhengighet. Så jeg er ikke mer enn i startgruppa selv, men det er fortsatt bare 7-8 år til jeg når målet mitt. Hvis jeg følger denne planen jeg har satt opp da. Så jeg har brukt flere år på å komme meg opp i et investert beløp på 350 000 kroner. Jeg regner med å i løpet av neste år kunne nesten doble det beløpet. Så skal det gå ganske radi fremover til det ender med at jeg er 40 år og har investert 3 750 000 kroner. I mitt regneeksempel har jeg regnet med 5 prosent kroner. Og jeg ser det er det som er vanlig hos de fleste norske banker og de pensjonstilbydere. Med det regnestykket, jeg skal skrive om det her på bloggen så dere kan se det der, det blir litt mer komplisert enn å si spareratte på 75% er lik pensjonist om 7 år. Men jeg synes det er mer realistisk å tenke på denne måten fordi sparebeløpet vil øke år for år. Jeg vet ikke noen som går rett på en spareratte på 75% og holder den helt konstant, helt til de er pensjonister. Det er bare helt urealistisk å kunne spare så mye. Har jeg blitt møtt med de siste dagene? Eller møtt? Jeg har ikke møtt så mye. Jeg har oppsøkt noen kommentarfelt etter den avisartiklen om at jeg sparer til å bli økonomisk avhenger. Det ble publisert. Mer eller mindre pene måter å si det er helt urealistisk på, Eventuelt hun har arvet, hun tjener sykt bra, hun lever på mannen sin, og andre antakelser faktisk er helt feil. Jeg har en ganske vanlig lønn, men et litt uvanlig forbruksmønster. Og det mener jeg at alle kan ha, men det vil jo så klart kreve en endring. Nå har jeg skrevet opp en liten quote her, blant alle tallene. Så hvis du blir litt svettet og sånn, så kan du holde for øra i ti sekunder nå. Hvis du vil ha noe du aldri har hatt, Må du gjøre noe du aldri har gjort. Altså vil du ha noe du aldri har hatt, må du gjøre noe du aldri har gjort. Og oversatt til dagens tema. Hvis du vil ha så mye penger at du kan leve på kun avkastningen, må du gjøre noe med spareraten din. Hvis du hører på den forrige podcasten min, får du da flere gode tips, om jeg skal si det selv, og et tankesett som vil gjøre deg til en mer sparsom person. Men jeg kan oppsummere kort hvordan jeg greier å spare opp mot 75% av lønnen min. For det første, jeg har betalt ned boliglånet. Og da kan jo jeg spare alt det som andre bruker på å betale bolighjelm. For det andre, jeg bruker kun penger på det som gjør meg lykkelig. Det vil si at jeg har et ganske lavt forbruk. Jeg tenker på miljøet, og forbruk og flyreiser er verstinger jeg helst unngår. Fjerde og siste, jeg jobber litt ekstra og selger unna ting vi ikke trenger. Så da kommer det også inn litt ekstra inntekter som jeg kan sette rett i fond. Så det er ikke urealistisk, men jeg kan forstå at det er uinteressant for noen. Hadde jeg hatt dyre hobbyer, og for eksempel elsket å kjøpe nye klær, spise ute og reise, så hadde jeg aldri giddet å spare så mye. Jeg har en helt naturlig sparsom livsstil. Det går flere generasjoner tilbake, for min del. Jeg liker å være hjemme med familien min, gjøre ting selv, reparere ting. Jeg velger aktiviteter som ikke koster noe. Jeg liker å ha få klær i kleskapet, og jeg synes det er bedre å ha med matpakke enn å spise kantinemat. Vi er ulike, men det går så absolutt an å være lykkelig og sparsom. Det er faktisk sånn at jeg gjør alt jeg vil. Penger stopper meg aldri i noe. Men det er bare ikke så mye jeg synes det er verdt å bruke penger på. Det var litt om meg hei. Jeg påstår ikke at det er lett å spare 75% av lønningene sine, eller at alle som bør ha som mål å bli økonomisk uavhengig, men å selv ha kontroll på tiden er en fristende tanke. Nå skal jeg sette meg ned og prøve å oppsummere dette her i en bloggpost. Jeg beklager om det ble litt rotete. Dere skal få alle regnstykkene jeg har snakket om, linker til de andre som driver med det samme som meg, Fokuset på pengesnakk.no kommer fortsatt til å være på hverdagsøkonomi, men om interessen er der kan jeg gjerne dele mer om dette store målet økonomisk uavhengighet. Kommenter gjerne på bloggen hva dere tenker om det. Da var det jeg ville si sagt, og musikken har kommet på i bakgrunnen her. Jeg håper dette har vært nyttig for deg, uansett om du allerede planlegger å bli økonomisk uavhengig, eller aldri har hørt om konseptet før. Jeg setter som alltid pris på deres konstruktive, og de koselige da, tilbakemeldingene. Så gå inn på pengesnakk.no nå for å si hva du synes om denne podcasten. Og aller aller sist, godt nytt spareår! Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.