Torkel Færø diskuterer i podcasten "Leger om livet" kritikk av medikamentbruk og lansering av sin nye bok om pillefellen.
05:04
Insulinresistens er en underliggende årsak til mange helseproblemer, og livsstilsendringer kan gi bedre resultater enn medisiner.
05:51
Insulinresistens forårsakes av høyt karbohydratinntak, noe som fører til helseproblemer og behov for medisiner.
10:11
Podcasten diskuterer hvordan fruktose bidrar til insulinresistens og fettlever, samt utfordringer knyttet til kosthold og avhengighet.
19:49
Legestudenter påvirkes av legemiddelindustrien, noe som kompliserer endring av livsstil og påvirker medisinske løsninger.
Transkript
Lignende
Laster
Da må vi jo bare si et utrop til Annette Drageland, podcasten hennes, Leger om livet. Det var der jeg hørte om deg, og henne fikk tipset om pillefellen. Og du har jo da åpenbart dette her veldig populært i helseverdenen, jeg har skjønt. Torkel Færø har kuren, så det er en franchise dette her. Mer eller mindre helsefranchise. Ja, det å gå i sømmene på nytt etablerte sannheter. Ja.
Ja, for du har gitt ut den før også, som heter Karbofellen, som jo gikk veldig godt. Ja. Så nå er oppfølgeren her, dette her, vil du si det er en enda viktigere bok, for jeg kan ikke sette, det er så mange som har problematisert akkurat dette med medikamenter og pillebruk i Vesten og i Norge. Nei, det mangler nok, i hvert fall i den stilen det kommer nå. Det er ganske konkrete eksempler, hvilke piller og hvorfor de bør
Vi har et tilbud å komme med i bytte mot pillene. Hvis ikke så hadde vi ikke hatt noen hensikt. Hvis pillene må tas, så må vi bare lukke øynene og la det stå til med tanke på bivirkninger og nok så dårlig effekt i mange tilfeller som disse pillene har.
Hvorfor en bok om piller? Er det så ille altså med... Når vi tenker piller, er det alt fra de helt sterkere reseppelakte tingene til parasett vi snakker om? Ja, det er det. Men jeg har valgt alle de pillene man kan bli kvitt.
Fordi dette er piller som vi tar mot livsstilssykdommer, og nå har vi jo en helt annen måte å angripe livsstilssykdommer på. Fordi vi kjenner årsaken til hvorfor livsstilssykdommene nå kommer, i motsetning til tidligere fettfrykt- og kalorimodeller.
og kostholdsrådene som har ført oss hit hvor vi er i dag. Vi blir jo bare sykere og sykere. Til tross for mer og mer forskning og medisin og inngripen, så blir vi bare sykere. Så det er jo helt åpenbart at vi har vært på feil spor.
Vi får jo vite at vi bor i verdens lykkeligste land, og vi lever jo lengre enn vi noen gang har gjort før, men vi er sykere enn vi noen gang har vært før, og mer ulykkelig. Ja, gjennomsnittsalderen er økt. Det er viktig å presisere. Vi har alltid hatt evnen til å bli så gamle vi blir i dag, men det er flere som når en høyere alder. Så gjennomsnittsalderen er økt, og
Dette er bedringer som fann sted før den medikamentelle revolusjonen. Hygiene, tilgang på mat, mindre sykdom og sult, og visse medikamenter som antibiotika og enkelte vaksiner, og rent drikkevann. Statistisk har jeg tenkt på mange ganger at når det kommer til gjennomsnittsal, det er ikke nødvendigvis at
De eldste lever spesielt mye lengre, men man har kuttet gulvet veldig, altså barnedødelighet. Man utsetter død for de som også har dårlig livsstil, og dermed øker gjennomsnittsalderen. Ja, kort fortalt. Hvor ille er det da? Hva er tallene for medikamentbruk, piller blant nordmenn nå i 2026?
Jeg har fokusert på de pillene vi benytter mot livsstilssykdommer. Men hvis vi sier at 90 prosent av hjemmeboende befolkning over 65 år bruker reseptbelagt medisin. Og polyfarmasien, det vil si at flere piller per person, øker jo eldre vi blir.
De pillene som brukes mest er kanskje kolesterolsenkende medisiner, et sted mellom 7000 og 900 000 som går på det såkalte statiner, som det heter. Og så er det blodtryksmedisiner, diabetesmedisiner, og så tar vi en rekke piller mot de symptomene både pillene skaper,
men også livsstilssykdommen som ikke vi behandler årsaken til. Så mye av det vi behandler er såkalt surrogatmarkører. Vi behandler blodprøveverdier og blodtryksapparatverdier uten å bli friskere. Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor er det blitt sånn? Det er fordi legemiljøindustrien dikterer retningslinjene våre. Og når du sier våre...
Til helsevesenet, ja. Så det er jo forskningen, den beste forskningen vinner frem, og i vår verden så har vi bare én aktør som forsker, i hvert fall 70-80 prosent av forskningen er basert på legemiddelindustriens studier. Hvorfor godtar vi det egentlig?
Nei, det er et veldetablert system som er tungt å vende. Det er ikke gjort med en kommentar. Skulle det skjedd en endring her, så måtte det skjedd parallelt med det allerede eksisterende. Dette som løper nå, det vet vi i hvert fall hvordan fungerer, men det er alt for lite innblikk i hvor dårlig det fungerer.
Det er bevist. De har bevist sin del av jobben, legemiddelindustrien. De har en jobb de skal gjøre, men det resultatet de fremringer er for dårlig i forhold til å gå løs på årsakene, noe som vi vet er årsakene. Så noe som vi har en årsak å gå løs på, så bør flere bli kjent med den.
og de som er villige til det og evner det, kan få lov å velge. Så her er også mye av poenget dette med informert samtykke, så folk må få lov å velge selv. Hvis de velger pilleløsningen, så gjør gjerne det, men effekten er, den er ikke sammenlignbar når det kommer til livsstilssykdommer. Legger du alt dette her fram for pasienter, at her har du denne siden, og her har du denne siden, denne her krever en del av deg, denne her?
at du popper tre tabletter hver morgen, og dette er bivirkningen. Ja, jeg legger det ikke fram så i gåsjøene truende. Jeg prøver å være veldig nøkter og nøytral, men før gjorde jeg ikke det, fordi ...
Da kjente jeg ikke til dette andre alternativet, dette som kalles insulinresistens, som mange nå har hørt om. Hva er det for noe vi har med salt på det? Det er at vi blir karbohydratintolerante. Karbohydrat er overskriften på alt som øker blodsukkeret. Det er ikke bare godteri og brus og kaker, men det er også stivelse som brød, poteter, pasta, ris og melk og juice. Så alt som øker blodsukkeret, det stapper vi i oss døgnet rundt, året rundt, år etter år.
Og da mister kroppen evnen til å regulere blodsukkeret. Og det er insulinet vårt som gjør det. Så det kroppen gjør da er å sende ut mer og mer insulin for å kompensere for at hvert og ett insulinmolekyl har begynt å virke dårligere. Og da kaller vi det insulinresistens. Og det genererer
hjertekarsjukdom og selvfølgelig diabetes, som er ende stykket på denne reisen, og blodtrykk og kolesterolesenkende behov og alle symptomene som vi tar syrehemmene for, migrenemedisiner, dårlige fordøyelser, søvn, smerter, ca. 20 diagnoser og oppimot 80 medikamenter, ikke en og samme person, men totalt for insulinresistenssyndrom.
Så vi propper oss for mye raskt, og er det viktig å presentere raske karbohydrater da? Skal vi ikke kvitte oss med poteten eller gråbrød helt ennå? Det åttende enkelte har blitt insulinresistent, så er det altså karbohydratintolerant blitt, på linje med en med celakid som har blitt glutenintolerant, eller en med laktosintoleranse som har blitt laktosintolerant. Ok, så det er en veldig binær tilstand? Det er ikke reversibelt?
Det kan gå i remisjon. De fleste blir ikke kvitt igjen og kan begynne å spise like mye karbohydrater som før, når insulinet først har blitt svagt. Men de kan endre det vi kaller for remisjon. At du kan bli helt frisk,
og friskere enn gjennomsnittlig mann i gata, hvis du kutter den mengde karbidrater som skal til for at du føler deg bra igjen, og blodprøvene ser bra ut igjen. For dette kan du følge med symptomer og på blodprøver helt nøyaktig.
insulinresistens. Vi måler det med en blodprøve som heter C-peptid. Det er halent insuline, så det er en halve per insulinmolekyl. Av forskjellige grunner velger vi å måle C-peptid i stedet for selve insuline, som andre kan gjøre. Så det er en enorm følgefeil av disse enorme mengdene med karbohydrater vi tar inn i oss til alle døgnestider og hele året, som fører til
et behov for medikamenter? Ja. Det at de er raske, det forverrer situasjonen. I utgangspunktet tåler jo mennesker og alle dyr, alle levende skapninger tåler blodsukkermolekyler, glukose. Men når de kommer i store mengder, og så ofte, og så rast over i blodbanen, så blir det veldig belastende på dette insulinet vårt på forskjellige måter. Men
Selve verstingen er faktisk fruktose, som vi finner i jus og raffinert sukker. Og vi har jo begynt å raffinere sukker, og det var ikke kroppene våre forberedt på. Så det blir alt for kraftig kost, for store mengder, for raske overgangen til blodbanen. Og fruktose som nevnt, som finnes i raffinert sukker, altså ekte søtsaker, krystallinsk sukker og i jus, og tørka frukt og sånn, den fruktosen måler vi ikke engang.
Den fruklosen går rett inn i leveren, skaper fettlever, og så begynner insulinet å virke dårlig oppimot leveren. Insulines oppgave overfor en lever er å fortelle leveren at «Nå trenger du ikke å sende ut mer av det lagret av blodsukkeret ditt, nå er blodsukkeret bra». Men da fortsetter han med det. Så der begynner nok selve insulinresistensreisen.
At for å få leveren til å høre etter, nå må du ikke sende ut mer blodsukker, det er allerede bra, så gjør han det likevel på grunn av at han har fått fettlever av all fruktosen, og etter hvert også glukosen, så må det mer og mer insulin til for å få den til å gjøre en god jobb. Men leveren kan også bruke fruktosen til å drive seg selv, ikke sant? Men det skal kanskje ikke så mye til?
Det er ikke noe veldig heldig, fordi det går bare på sekunder, så er den fruktosen blitt til urinsyre, og den bruker opp all ATP-energien i levecellene. Så det er ikke noe heldig i det hele tatt. Det er ikke noe bra med de store mengdene med fruktose.
Det er vel også en stor forskjell, hvis jeg husker riktig fra Birkesvius-timene mine nå, her i podcasten, så er det da at glukosen bruker vi jo direkte, altså hjernen har jo et enormt glukosebehov, mens fruktosen er ubrukelig inntil den er omgjort.
Til energi? Ja, det kan omdannes til glukos igjen via sorbitol og flere dyrearter gjør det under lange reiser og så videre. Slik at inntak av fruktose i naturen er jo taima opp imot vandringer og lange flyktruter blant dyr da.
Men melkesukker da, altså med galaktose og glukose, er det bedre da? Da har du glukosen der også. Så insulinresistens, insulines oppgave er å rydde opp i glukosen, så har du begynt å få trøbbel med insulin, så er glukose blitt et problem, det som i utgangspunktet var helt nødvendig og sunt og ufarlig,
slik som det en gang ble inntatt av et menneske, slik som det ikke blir inntatt lenger. Når insulinet begynte å få trøbbel med å feie vekt etter fra blodbanen, så spiller det ikke noen rolle hvor den glukosen kommer fra, om det sitter i et grovbrød eller en sjokolade.
Jeg husker jeg styrta ned en liter h-melk i mine glansdager sammen med brødskiver. Hvor står h-melk i forhold til for eksempel apelsinius? H-melk er mye bedre enn apelsinius. Der er det fettløst vitamine, ADHK, kalsium og
og litt har vært. Det er ikke alt for mye glukose heller i melk, men det spørs hvor langtkommen insulinresistensen er, og hvordan enkelt det vil hende med symptomer og blodprøver og blodtrykk og pillebruk.
Dette er et individualisert kosthold, så jeg sitter med hver og en enkel pasient og lytter til målene og symptomene og periodene det er i. Glukose er jo sterkt avhengig av skapene, slik at de fleste av legetimene blir etter hvert sånne AA-møter, rett og slett.
Så folk skjønner ikke hvor avhengig av hvordan glukose er, stivelse er, før de skal prøve å gå av det. Da skjønner man at når man blir i dårlig humør, altså en overgangsperiode, hvis man ikke blir forberedt på det, så er det vanskelig. Jeg må nesten dra for meg eksempel til en god venn av meg, som jo er...
veldig aktiv, og som da har dykket ned i potetens verden, og er helt ekssepsjonelt god på å finne ut et slags balansebehov. Han har ekstreme cravings da. Han har sagt til ungene at hvis det er noen godteri i heimen, så spiser han det opp, for han greier ikke å holde seg unna det. Han har funnet en balanse da med kalde poteter, får ut stivelsen, og holder liksom denne avhengigheten i sjakk, og er mer på et, skal vi si, akseptnivå, at jeg har cravings, jeg har
dette og dette, og jeg må bare finne en slags sweet spot, så tenkte jeg på det etterkant, og hvis han hører på her nå, så får du ha med deg selv, for jeg rakk ikke å tenke på den korte samtalen vi hadde sist, men jeg tenkte, for faen, så komplisert forhold
Jeg skal ikke bruke ordet spiseforstyrrelse, men det er jo nesten for et anstrengt forhold til mat. Hvis man skal drive å balansere dette med inntak og være så nøyepertentlig med denne avhengigheten, denne glukosavhengigheten, som gjør ting mer stressende. For mange som er avhengige, så er det lettere å være avhengig.
Fordi da slutter man, det er helt magisk, det må oppleves for å forstå det, men da slutter man å tenke på brød, pasta og sjokolade. Jeg vet ikke om jeg kan være helt enig i det. Jeg har vært to måneder, jeg må ha vært to måneder i ketose nå, for nå har jeg bare spist kjøtt og fisk, ikke meriprodukter, ikke egg. Ja, det kommer du å banke på. Det er mer, skal vi si, ikke, jeg vil ikke definere det som en craving, men det er mer den...
tanken om at nå hadde det vært deilig med en iskrem eller en øl i sola, den type ting. Jeg kan være med på at det er ikke den der dopamin, at jeg går og nusser i kjøleskapet, som moren min kaller det, men det er en lengsel etter en balanse i kostholdet, for nå kjører jeg ganske ekstremt i to måneder til for å ta blodprøver og avføringsprøver, et prosjekt jeg holder på med. Ja.
Men jeg merker jo at det er en mangel, eller bare det at jeg har levd så lenge at jeg husker fornøyelsen av disse andre tingene. Så kanskje det er noe jeg savner, men kanskje ikke er avhengig av. Det er en veldig bra måte å si det på, at kroppen har en slags lengsel etter det. For det hører jo hjemme. Glukose hører jo absolutt hjemme.
Fordi det har vært så viktig med craving etter glukosen, blodsukkermolekylet glukose, som er i stivelse av nedsukker, at for å fylle opp kamp- og flyktlager, så er glukose et kamp- og flyktmolekyl. Vi er overleverne fra de med mest craving, slik at på sikt de som fylte opp kamp- og flyktlagerne rast,
Jeg tipper vi har overleverne etter de. Så craving er medfødt. Så den kommer å banke på innmellom. Men det å ikke bli styrt av det hver dag, det er mest det jeg tenker på. At du kontrollerer deg hver dag, at du skuffer deg selv hver dag, du mister energien i dag igjen. Initiativløs i dag igjen. Det
Det er mer det daglige i kjøret. Hvordan tilnærmer du deg folk som du ser det med en gang, om det ikke er nesten fysisk, eller gjennom erfaringene deres og problemene deres,
I løpet av en halvtimmes samtale på lekontoret, hvordan tilnærmer du deg den avhengigheten for å si sånn «Hei, du er nok dessverre avhengig, og du lever i et avhengighetssamfunn», som du skriver om i boka? Det er 99 prosent av pasientene blir ikke overrasket, så befolkningen der ute går med en anelse om at det er noe som ikke stemmer. Så...
Det har ikke vært det minste problem, og jeg legger det hele opp som et prosjekt på fem-seks uker. Det må være overkommelig, slik at de ser en ende på det. Nå skal vi bare holde på med dette fem-seks uker. Så først blir det presentert blodprøvene, kanskje visse kjennetrekk ved kroppen,
og symptomer som de selv forteller om, og så får vi etablert at du er insulinresistent, eller du har allerede prediabetes, blodsukkeret begynte å øke.
Når blodsukkeret er skyhøyt, så kaller vi det diabetes. Det er da vi i helsevesenet har lært å reagere. Så kjører vi et konsept, og så er det tilbake nærmere fem-seks uker, hvor de har holdt karbohydratene så lavt de kan, og kommer tilbake og forteller om symptomer, og vi gjennomgår blodprøve på nytt. Da ramler alle brikkene virkelig på plass. Forståelsen. Da forstår de hvor skoene deres har trykket ut.
Hvor mange er villige til å gå inn i dette her? For du snakket jo med Annette i en podcast jeg kan anbefale også, hvis man vil ha en litt mer lege-til-lege-approach på samtalen, men et bilde du bruker der er jo denne her...
Det er vel en slags gammeldags meme, nesten, hvor det er en tom kø, det er to båser, det er en tom kø hvor den ene båsen kan gå og endre livsstil, og den er gratis, mens det er en lang kø der du kan få medikamenter til en høy pris. Hvorfor er det sånn? Det er på grunn av måten helsevesenet er flasket opp på. Vi har ekstremt sterk tillit til evidensen, og at den er uhyldet, og at det er det beste.
Men sannheten er at det er det eneste som det er forsket på. Så hvis du har en person som ligger i et brennende bilvrak, det vi i helsevesenet gjør i dag, da benytter vi den metoden, altså vi benytter de brandsalvene, det er forsket på, og smører på brandsårene til bilen, mens vedkommende ligger i bilen, i stedet for å trekke personen ut av det brennende, altså fjerne årsaken. Det er sånn vi arbeider i dag.
Vi arbeider etter evidens, og så er det selvfølgelig mye lobbyvirksomhet og påvirkning på alle fronter. Og så ser vi tall som forflytter seg på et papir eller et instrument. Det har veldig stor innvirkning på begge sider av bordet, og begge sider av bordet er også interessert i en kvikk fiks, ikke minst.
Er dette noe man altså lærer eller blir indoktrinert i som ung legestudent gjennom de mange årene med studier? Det er ikke noe bevisst, men allerede lærebøkene er jo preget av legemiddelindustriens studier, så kommer du til helsevesenet i dag, så går du til legemiddelindustriens løsningsforslag. Men kan du huske det at om du selv eller andre reagerte på dette her når man studerer at det er så utrolig...
dypt i forskningsmidlene til legemiddelindustrien. Det er så mye som er industrifidensiert. Ikke jeg på min tid, men jeg hører flere som er årvakne på det. I dag da, det er det. Tilbake til dette med å endre livsstil, til å gå på medikamenter. Har du tenkt hvorfor det er så vanskelig å få folk til å
Det å endre, og jeg har jo ofte sånn der, min oppdagelse på det selv da, var jo gjerne gjennom trening. Det fortalte folk noen tips og råd på hvordan de skulle trene og sånn og sånn, men så lenge den motivasjonen ikke kom innenfra, så var det egentlig bare sånn,
Jatting med at «Ja, det skal jeg prøve ut, det skal jeg teste ut». Kom aldri til. Jeg hørte aldri noe igjen. Og det var hver eneste gang. Nei, det å tre ting over hodet på folk, kontra det at det kommer inn fra den enkelte selv, det er to vidt forskjellige ting. Man skulle jo tro at man får tredje over hodet også. Dette her med for eksempel paracet og margarin, vi aksepterer, vi har jo på en måte fått tredje litt over hodet, det er jo at det er bra. Ja.
Der er det et så stort, massivt nettverk som ligger bak. All denne forskningen, den kan vel ikke ta feil. Hvis vi generaliserer litt med dagens legestand, er det tror de på det de har lært, og tenker at dette stadige fokuset på å forebygge har noe for seg, eller er folk veldig tro til det?
til det de har lært i ekstremt tro. Systemt tro. De jeg snakker med innenfor mitt felt, de blir nesten dårlige av å snakke om noe annet. Fordi
Snakker du faget ned, så snakker du jo personen ned, ikke sant? Man har jo yrkestolthet, og mange identifiserer seg med det yrket de utfører. De fleste yrker gjør jo det. Så angriper du faget, så angriper du personen. Industrien er jo veldig heldig slik at de lener seg jo tilbake. Vi gjør jo hele jobben for dem med å beskytte teoriene deres.
Men det er jo nesten ingen leger som har gått inn i materien og sett på det selv. Så stort sett, det er veldig få leger som har kommet med kritikk mot det ting som jeg har sagt. Alt jeg sier og påstår, det er det jo andre som har sagt, eller det er basert på forskning. Jeg tenker det må vel kanskje være derfor jeg ikke har fått hørt så mye, eller så er navnet mitt ukjent. Eller så...
Er det så mange som har sagt nå at de legesambegynner faktisk å bli litt mer forsiktig? Og da har vi jo begynt å få saknet fart litt på dette momentet. Og da begynner det å høste litt resultater. Men jeg tenker at snuoperasjonen skjer via etterspørsel fra pasientene, tenker jeg. Ja, du tror det skjer den veien og ikke at...
Jeg vil tro at hvis du er en ung, uerfaren lege, hvor da pasienten i storlegg forventer en fiks, og at du da ikke greier, for det første du har ikke evnet, eller har tid, eller interesse av å faktisk lære noe nytt, oppdatert deg selv som lege, og at du da fort gjort sogner til de løsningene som gjør at pasienten blir happy, og holder julen i gang. Ja.
Ja, det er et velsmurt nettverk av tannhjul som alt smetter på plass i en annen. Så det er et svært velfungerende nettverk som vi arbeider i. Men det fører jo ikke frem.
Men vi ser jo at vi som behandler i henhold til ny forskning, det blir jo helt enorme resultater, og folk slutter jo med piller som vi aldri trodde var mulig å slutte med. Har du fått diabetes for eksempel, så går det jo bare en vei har vi lært. Har blodtrykket begynt å stige, så går det bare en vei. Så ser vi at det snur, blir kvitt alle pillene hvis man gjør en god innsats.
Du sier jo litt mellom linjene at man nesten er litt prisitt av hvilken fastlege man har, eller hvem man har tilgang til. Ja, det er det jo. Men det er ikke så mange som driver med det her enda. Så du har tro på at det kommer til å snu også? Nei, jeg vet ikke det. Jeg har mer tro på at det blir todelt. Jeg føler vi står langt unna enda. Jeg vet ikke hva som skulle til. Nå har jo USA...
endret synet sitt på metafett. Først endret de synet på inntak av kolesterolhold i mat. Allerede 15 år siden sluttet de å fraråde det. Vi frykter kolesterol enda. Nå har de også sluttet å banlyse metafett. Da skjer det ting fort. Da må vi tilbake til opprinnelig kosthold.
Det som ligger i bunnen av alt her er jo kolesterolhypotesen. Det har aldri vært bevist at kolesterol er noe problem, men det er inflammasjonen, betennelsene, som er problemet. Men på grunn av at vi fortsatt har etablert så mange behandlingsmetoder og kostholdsråd fundamentert på denne hypotesen om kolesterol, så er det så mye annet vi blir tvunget til i tillegg.
For eksempel spise mer karbohydrater, blodsukker, økende mat og drikke, enn det vi burde ha.
Vi blir tvunget til å løpe som den eneste dyrarten for å tilpasse oss denne teorien. Vi blir bedt om å innta flere metafetts, som bare gjør saken enda verre, fordi det senker kolesterol. Kolesterol må forlate blodbanen og gå inn i cellemembranene for å forskale cellemembranene ytterligere på grunn av at de blir innsatt med flere metafettsyrer.
så ser det også bra ut, så det blir en perfekt storm til slutt. Og så gir vi en del piller som behandler i godstønne, reduserer surrogatmarkører, så blodtrykket går ned, men vi blir ikke friskere. Og det er ingen studier i denne verden som viser at det har effekt å behandle mildt forhøyet blodtrykk med piller. Så vi gjør folk enda sykere da, eller?
Mildt blodtrykk er blodtrykk helt opp til 160 over 100. Det reduserer ingen forekomst av død, hjerneslag eller hjerteinfarkt der fremme å behandle mildt blodtrykk med piller. For det er ikke blodtrykket som er sykdommen.
Blodtrykket er et resultat av en underliggende betennelse, som hvis vi ser borti fra røyking, i de aller fleste tilfellene skyldes betennelsen som skapes av forstyrret blodsukkerregulering, altså denne karbidratintoleransen, insulinresistensen.
Og det kan måles på blodprøver, og man kan se det på folk, og de kan fortelle om symptomene. Det er overvekt og trøttet og dårlig fordøyelse, hodepiner, dårlig søvn, initiativløs. Man kan se det på huden. En naboen kom bort til meg i 70-årene, pensjonert, gladlaks, og var litt nedfor en dag. Så sa han, ja faen herre.
Vært hos legen da, så sa jeg, ja, hva var det? Tenkte, ja, faen, har jeg fått kreft nå? Eller var det noe annet? Nei, hva var det? Det er kolesterolet da. Ja. Kolesterol, ja, ja, ja.
Hvor mye har du lest av på det? Så er det derfor da skjønte jeg hva som kom. Nei, ikke så mye, men leger sier det er jo ikke bra da. Det er jo ikke bra med høykostrol. Så må jeg droppe alt det der gode kjøttet, så nå må jeg bare spise svin og kylling og laks og mye grønnsaker da. Og så mål på de der jævla statinene da. Så jeg sier, du må jo ikke det. Det er jo ikke sånn at dette her er
dette er en stor, en bred uenighet om i fagmiljøene, så du har mye vinne på å kasteine det, men hvem...
Det er jo en enorm byrde for en borger å bare skal kaste seg inn i det der, alle begrepene og alt, forstå alt, bare innom en bok til og med. Så det er overveldende, og så skal man begynne å ta... Vi er jo vokst litt opp med at autoritetene tar jo de vanskelige vurderingene for oss, hva gjelder vår egen helse. Men vi kan egentlig lene oss til legemiddelindustriens egne studier for å forklare hvor...
Hvor mye vi har blåst opp effekten av troen, eller effekten til statinene. Selv om vi legger legemiddelindustriens egne studier til grunn, så er det ikke veldig imponerende
Det er ingen som er, selv om dette er lite kjent i helsevesenets hverdag, det burde vært mye bedre kjent blant leger, slik at de ikke ble så fornærmet eller fortvilt hvis pasienten hans eller hennes ikke tok kolesterolsenkende medisinen sin, for de blir jo forbanna der ute. Folk blir jo bedt om å bytte lege, og da er det helt tydelig at denne legen eller dette helsevesenet har ikke forstått
bidrage til kolesterolsenkende medisiner. Så hvis vi gir statiner, som de heter, til en som ikke har hatt hjerteinfarkt eller slaggjørende, altså ikke har etablert hjertekarsjukdom, da må flere hundre behandles i flere år før vi ser en forskjell mellom den gruppa som bare får juksemedisin og den gruppa som får statine.
I hvert fall et par 300 må behandles i 5-10 år før det er ett mindre tilfelle av hjerteinfarkt i den gruppa som får statiner. Til prisen av bivirkninger for de alle sammen. Hva er nedsiden av bivirkningen av statiner? Der er det også store diskusjoner om hva som aksepteres eller ikke, for dette er også sykdommer som vandrer i en populasjon uavhengig av statiner.
Men man er ganske trygge på at det kan akselerere demens, eller i hvert fall forårsake kognitiv svikt, muskelsmerter. Selv det er det jo diskusjoner om. Men det å akselerere diabetes og demens og kreft er også nevnt.
Når man tenker på hvilken effekt statinene har for å hemme kolesterolsintesen, så må man først hemme en hel rekke andre molekylære trinn, fordi kolesterol er sluttproduktet av en hel rekke reaksjoner. På veien mot å lage kolesterol skal også dette enzymet, som heter HMG-K-enzyma, det skal også, mevalonatveien kalles dette her,
Det skal blant annet lage viktige molekyler som er viktige i immunapparatet for å bekjempe betennelse, og for at mitokondrien våre skal kunne lage energi. Q10 er et molekyl som lages i den samme behandlingssjøfa, så for å hemme kolesterol må det hemmes samtidig produksjonen av energien i cellene.
Du demper også betennelse, evnen til å bekjempe betennelse. Mye av effekten, mener jeg nå, av ny forskning, og uavhengig gjennomgang av eksisterende forskning, skyldes den immundempende effekten til statinene, og ikke den kolesterolsenkende effekten til statinene. I hvert fall ikke å senke kolesterolmolekylet,
Hvis det har noe med kolesterol å gjøre, så er det i hvert fall transportørene, visse av transportørene av kolesterolet, som er nyttige å senke. Og det er det som heter LDL på blodprøver, men det er bare visse av dem igjen som er viktige å senke. Og det er røykere og de insulinresistente som vi var inne på i sted, som har den varianten av LDL-partikler. For å finne dem kan vi se på helt andre vanlige blodprøver.
Så studien viser nå at hvis du har normalt andel fett, eller lavt andel fett triglycerider, som det heter på blodprøvearket, i kroppen, så spiller det ikke noen rolle hvor høyt LDL-et ditt er, det dårlige kolesterolet. Hvis du har høyt triglycerid og lavt HDL, det er gode kolesteroler vi kaller det,
det er da LDL blir et problem. Da har det en liten idé å senke kolesterolet med statiner. Da ser vi at det kan redusere risikoen fra ca. 4% risiko for å få hjerteinfarkt de neste 5-10 årene ned til ca. 3%. Det reduserer med 1%. Men den tallforskjellen er også en forskjell på 25%, ikke sant? Så 3 er 25% lavere enn tallet 4.
Så helsevesenet får jo presentert totalt 25-30% risikoreduksjon. Så stort sett alle legerne jeg snakker med tenker at de render mellom 25-30-35% av pasientene de gir statiner til. Men det er faktisk bare 1% risikoreduksjon.
Og det gjelder de som har etablert hjertekarsjukdom. Så hvis du har hatt et hjerteinfarkt allerede, da tilhører du gruppen som har effekt av statiner, men effekten er ikke større enn at noen av 30 pasienter må ta statiner sitt i mellom 5 og 10 år, før det er en forskjell på ett tilfelle mindre av hjerteinfarkt i den gruppa som tar statiner, i forhold til den gruppa som ikke tar statiner.
Da har du hatt et hjerteinfarkt, altså. Og så må noen av 80 ta det, 9-80 cirka, ta det i 5-10 år, før vi ser et forskjell i dødsfall. Sier du nå at vi burde egentlig bare kutte satiner helt fra...
Hvis alle med etablert hjertekarskyptom som står på statiner hadde kuttet dem ut i dag, så ville en av noen av 30 fått et hjerteinfarkt som kunne vært unngått etter 5-10 år. Og en av noen av 80 kunne unngå å miste livet til etter 5-10 år, hvis de hadde kuttet statinene. Jeg hører jo at statiner mer eller mindre er en skam, da. Ja, noen...
Noen av 80 tar statinene uten å nyte effekten, men nyter godt av bivirkningene likevel. Og de aller fleste, mange og 30, bortsett fra den ene, tar jo statinene, få nyttes de også. Argumentet til industrien er det at det er så mange på verdensbasis.
Så det blir mange liv og mange hjerteinfarkt reddet, unngått, på verdensbasis. Men det er gitt at pillen ikke hadde bivirkninger, og ikke minst, det er gitt at vi ikke nå i dag har andre metoder å dempe betennelsen med.
nemlig som før, slutt å røyke, men få kontroll på blodsukkeret. Mål C-peptiden, har du insulinresens, ton ned karbidratene, så toner du nemlig ned betennelsen, og det er betennelsen som disse statinene har den største effekten mot. Det ser man også i prøvekulturer i laboratoriene. Man kan...
hemme cellene med statin, og så ser man at betennelsen forsvinner, og så tilsetter man kolesterol,
Da øker ikke betennelsen igjen, men hvis man tilsetter et av de andre molekylene på veien ned til kolesterolhemmingen, det heter geranyl, geranyl, så vidt de, da kommer betennelsen tilbake igjen. Så det er ikke kolesterolet som skaper betennelsen, det er noe helt annet, og det er nemlig den betennelsestempende effekten til statinene som sannsynligvis står for den lille effekten som er.
Altså den lille effekten vi finner blant noen av 30 for å unngå et hjerteinfarkt, noen av 80 for å unngå død etter flere års daglig inntak av statiner, hvis du er allerede hjerte- og karsyk. Hvor erkjenner helsevesenet dette resonemanget her? Helsevesenet har aldri hatt noe behov for å stille dette spørsmålet, fordi det er prisgitt forskningen. Hva skal de gjøre?
Hvis de får bare et bruddstykke av det her, det er ikke brukbart. Så uhilda forskning som ikke kommer fra legemiddelindustrien, og jeg tenker bare sånn, er det noe som er lukrativt i disse dager, så er det jo abonnemanger. Og dette her, statiner, er jo i prinsippet et livstidsabonnement på en dyr legemiddel, som er jo et fantastisk lukrativt produkt. Ja, alle har kolesterol.
Og jo friskere du er, jo mer kolesterol kanskje har du da. Og jo mindre farlig er det kanskje å gi deg satin også, tryggere.
Men det som mindre trenger du da. Det er helt elegant. Så denne reisen begynte jo på 50-tallet. Jeg skal si veldig kjapt om det, for det er det sikkert mange som har hørt om, men en som heter Angel Keys. Sykdommene begynte å øke. Han var litt på jakt etter hva som var årsaken. Så så man at det var kolesterol i blodveggen når man obduserte.
så så man at kolesterolet er mye annet der også. Så hvis man skal fjerne alt som er i et plakk, så må man fjerne blodlegemen også. Men den gangen da, så var det i hvert fall et spor å gå etter. Og så fant han ut at kolesterolet øker i takt med inntak av metafett. Det viste han med en sånn seven countries study. Noe mente han jukset. Det er ikke så farlig. Den ble i hvert fall gjort om igjen med 21 eller 24 land.
Da så man den motsatte sammenhengen. Enten ingen sammenheng, eller en svak motsatt sammenheng. De landene han presenterte, de viste en linjær sammenheng mellom jo mer fett du åt i det landet, jo høyere forekomst av hjerteinfarkt var det i det landet. Men når den studien ble gått til sømne med enda flere land, så var det ingen sammenheng. Og det er det USA sier nå.
finnes ingen slik samling. Tvertimot er metafett sunt, og det får hormonene våre til å kommunisere igjen. Men har det blitt insulinresistent, så er det ikke bare en fordel, men det er faktisk en nødvendighet. Og hvem er det som er historikere? For du har ikke brukt overvekt i fedme så mye samtalen til nå, men er det en overvekt av folk med overvekt som har fedme som er insulinresistente? Ja, men i andre rekkefølgen.
Insulinresistens kommer først. Så vi i helsevesenet har jo trodd at blodsukkerreglering svikter som følge av overvekt. Men hvis vi måler C-peptid, insulinet, som alle fastleger kan måle, den fastne blodprøve, så ser vi at insulinresistensen kommer 10-20 år før diabetesen, for eksempel. Og insulin har en funksjon til, i tillegg til å regulere blodsukkeret, så skal den også lagre fett og hemme nedbrytningen av fett.
Så insulin er obligatorisk for å kunne lagre fett. En type 1-diabetiker, en som er født uten insulin, de blir syltynne på et blunk, eller en person, en ung kvinne da,
som med type 1-diabetes slutter å ta insulinet sitt, fordi den har funnet ut at da går vekta ned, den går lynkjapt ned, men det er livsfarlig, fordi da er det ikke noe insulin som hemmer fettforbrenningen, og de brenner fett så fort, og danner noe som heter ketonlegimer av dette fettet, så kroppen blir sur, så det er livsfarlig. Men det illustrerer utmerket insulinets rolle i fettmetabolismen.
Man oppnår også ketose som det heter. Man lager også ketoner hvis man ikke spiser karbohydrater. Og det er derfor dette har vært så forhatt i helsevesenet. Og til og med helsepersonell som jobber innenfor diabetesmedisin frykter jo ketoner nærmest bare ord av det.
Men det er helt nødvendig. Ketose er menneskets naturlige tilstand. Det er der vi befant oss i størst mulig grad, og det er der vi føler oss vel. Så kunne vi spise glukosen når vi fant den, og det var viktig at vi spiste den for å fylle opp og alltid ha fulle kamp- og flyktlagere.
Vi har bare 2000 kcal med glukoselagret, det er en grunn. Det er bare en ment brukte kamp og flykt. Selv en slank person har 20-30 000 kcal med fettkalorier lagret. Vi skal fungere på fett i hverdagen, og så skal vi brenne glukosen som gir litt ekstra gnist. Det gjør det.
i kamp og flykt. Og det er ikke sånn at hjernen må ha glukose. Den foretrekker glukose når den er til stede. Og det er to vidt forskjellige ting. Den elsker ketoner, og det gjør hjertet også. Hvordan praktiserer du dette selv da? Hva slags inntak av frukt, karbohydrater har du selv, eller er du helt på kjøttkjøret du også? Jeg kjører litt sånn sjokoladeassistert rehabilitering jeg også. Ikke potet, men
men sånn 86% melk sjokolade for å holde suget unna når det banker på, for det er jo sånn det banker på. Så det jeg var inne på i sted, da refererte jeg til meg selv, og mange av mine pasienter som sier at de mister søtsuget.
Jeg er ekstra avhengig. Jeg har vært en skikkelig sukkeravhengig til de grader. To-tre hundre gram sjokolade daglig i 40-50 år.
Så jeg har ikke så store forutsetninger som mange av de pasientene jeg har som klarer seg utmerket godt helt uten å spise noe. De sitter ved siden av godtesskåler, og det er ikke sånn at de må jobbe med indre tanker og selvterapi for å klare å unngå det. Det er bare lysten som forsvinner, og første gangen jeg selv opplevde det, tilbake fra en løpetur på skogen, da var jo snikker kola standard på bedresinstasjonen,
og svingte ikke inn til den. Og det var ikke noen kamp mellom hender og ratt. Det var bare ingen interesse. Og det er helt umulig å forestille seg. Det må oppleves. Og det går på noen få dager. Ja, ikke sant? Og det er ikke så veldig ulikt for de få som kanskje disse dager har lekt litt med koffein av og på, trappet ned på koffein og går litt uten og introduserer igjen, så er det litt det samme at
Jeg har fått min opplevelse av det, at når du først er av kaffe, har vært det et par uker, så tror du at du kommer til å våkne opp på morgenen og ha den der, jeg må ha kaffe til soloppgangen eller til avisa. Men det behovet er plutselig ikke der. Men kaffe er fortsatt like godt i det du øyeblikket du introduserer, så er det helt himmelk. Ja, kanskje ikke første slurken, som med Pepsi Max også. Jeg er ikke noen stor kaffedriker. Jeg prøvde å bli det, men...
Fikk det ikke til. Men Pepsi Max vet jeg litt om, og det smaker kjemikalier hvis man har vært bortad. Ja, det er vilt. Men litt nede i flaska, så er du tilbake igjen.
Jeg har jo lagt frem en forslag, jeg har ikke fått så veldig bred støtt for den, om å skambelegge mye Pepsi Max i stedet for å prøve å snakke helsemåten. Sammenlignet er Pepsi Max med å drikke joggebokse. Litt sånn som å gå med joggebokse i offentligheten, det er en liten resignasjon med din egen verdighet. Så jeg tenkte, hvis du drikker joggebokse, kanskje det får deg til slutt å drikke Pepsi Max da. Det er sikkert som det funker.
Nei, men det var det at man ble stigmatisert, at dette med å røyke på restauranter og det å stå ute og røyke og det å bli stigmatisert, det er det du tenker på, ikke sant? Ja. Det var vel det som var gjennomslaget her, tror jeg. Har du vært nede i nikotinhullet? Nei. Nei.
Det er også noe som synes jeg er interessant nå, og jeg har veget meg litt til å teste det ut på egen kropp, avhengighetsaspekt og hva er det egentlig, men nikotin går jo så utrolig mange tusen år tilbake i tid som noe mer enn sigaretten som vi forbinder og snusen i dag og avhengigheten rundt det. Men mye tyder jo på at nikotin ikke er så ille, men
Mens det er røyken fra sigaretten som er den virkelige store stygge ulven. Virker det som for meg da, fra legemannsperspektiv? Ja, da må jeg bare spekulere fra scratch rett og slett. Men skademekanismen er veldig like de som vi ser ved insulinresistens, prediabetes og diabetes i hvert fall. Det går på betennelsesskaping i kroppen, oksidasjon som det heter.
Vi har jo hørt om antioxidanter, ikke sant? Og vi klarer ikke å nøytralisere alle de oksiderte partiklene som insulinresistens eller røyking forårsaker. Helt innledningsvis så sa du at 99% skjønner at det er noe gærent. At det er noe de gjør, noe de spiser, men...
Skjønner legene også at det er noe gærent i det de bare gir en medisin, så vet de jo at dette her er å plastre såret. Nei. Ok, nei, de tenker ikke det? Nei, helsevesenet tenker at de behandler blodtrykket, behandler sykdom der fremme når de reglerer ned dette blodtrykket.
De tenker at de utsetter sykdom mer enn de faktisk gjør. Redder flere enn de faktisk gjør. Fordi disse verdiene på apparatet påvirker oss veldig. Men jeg har tatt det veldig nøye for meg i pillefellene i boka. Hvordan denne dansen starter. Den starter ofte med symptomer.
som energitrøtthet og overvekt og initiativløshet, og så begynner insulinet å stige, og så begynner blodtrykk, sure oppstøt for eksempel, dårlig søvn og alt dette, og hvor vanskelig det ikke minst er å komme seg av disse pillene igjen, brukt mye fokus på det, og blodtrykket er et sikkert tegn på at nå har betennelsene begynt å etablere seg for alvor i kroppen.
Mens vi i helsevesenet lærer at økt blodtrykk skyldes arv og miljø i 95 prosent av tilfellene. Det lærer vi fortsatt. Men det er beskrevet ganske detaljert i boka «Hvorfor blodtrykket vårt stiger».
Og så begynner vi da å gi blodtryksmedisiner etter først å ha bedt pasienten vår om å løpe mer og spise mindre fett. Og så ser vi at det skjer jo ikke noe. Så vi var så vidt inne på det. Hvordan praktiserer vi medisin i dag? Altså, meg selv inkludert, men
De fleste leger som har noen år på baken, de mister litt av gnisten med å oppmuntre til livsstilsråd. For de erfarer rett og slett at det ikke virker, men tenker nok at det er pasienten som ikke gjør nok. Pasienten gidder ikke, og det hører vi jo Hjelmeseth sier også. Han sa jo i podcast med «Var det med deg?» Ja, det tror jeg. Ja.
Faktisk, og det hjelper jo ikke det så lenge folk ikke gjør som vi sier, sa han til deg. Så det tror jeg han mener genuint. Det jeg savner, og det som er den store problemen her, det er at når folk i nøkkelroller som han da, ikke ser nærmere på det her, og er den som tar initiativ til å
og oppmuntret til en studie som viser at det er insulinresistens, prediabetes, diabetes som driver betennelsene. De markørene vi behandler er bare markører som ikke gjør noe med grunntilsann som er betennelsen. Det er betennelsen vi må komme til lys. Da må vi fjerne det som forårsaker betennelsen. Det er for å hoppe over røykingen som alle er kjent med.
Det er karbidratene som driver betennelsene i en insulinresistent kropp. Så alle som har begynt å behandle blodtrykk eller blodsukker vet at jo, jeg startet med en lav dose med preparat A, så gikk det en liten stund, så måtte jeg øke dosen på den pillen, blodtrykspillen eller blodsukkerpillen. Fordi betennelsen ligger, man har ikke fjernet karbidratene, ikke sant? Betennelsen drives videre. Og så går det enda en stund til, så må man til med en tablet til,
både blodtilsablett og blodsukkertablett. For det har ikke gjort noe med dette insulinet. Insulinet står der og koker, og har rukket å bli enda svakere mellom tiden, fordi virksomheten har jo fått beskjed om å følge kostholdsrådene, at på til, igjen og igjen. Og kanskje dessverre blitt enda flinkere til det også. Og kostholdsrådene anbefaler jo å innta minst 60, eller inntil 60 prosent av kaloriene som karbohydrater. Så dette her baller jo bare på seg.
Man blir sykere og sykere og sykere, og så demper man verdiene inn i og ned med nye doser, slik at da går blodtryksverdien ned for en stund til på apparatet, og blodsukkerverdien ser bedre ut igjen for en stund til, men insulinet står og koker. Så etter en stund til må det nye piller til. Og det verste er, eller det er mer ille å legge til, det er det at
Vi klarer ikke å senke blodsukkeret med piller ned i de nivåene som månner. Så hvis du sammenligner studier som tester karbohydratreduksjon, noe som heter VILTA Health-studien, med de som prøver å presse ned blodsukkeret i samme nivåer med piller, det er ikke det å sammenligne.
Antallet som må behandles, eller man måtte rett og slett avbryte akkordstudien, så man finner jo ikke noe antall hvor mange som må behandles for å oppnå det vi kaller for remisjon. Mens antall som må behandles, altså 60 prosent gikk i remisjon innen et år på Vita-Hels-studien. Altså fikk normale blodsukkerverdien, mens de prøvde å gjøre det samme med medikamentelt, så døde de.
Så det er ikke bare årsaken uløst, men det lar seg ikke gjøre å behandle tilstrekkelig medikamentelt blodsukkeret. Og så er det en rekke symptomer som kommer i kjølvannet av dette her, som er problematiske. Vi skriver syrehemmende medisin til flere hundre tusen i befolkningen,
Og folk blir stående på piller som er ment brukt i maks 4-8 uker. Mot sure oppstøt, som vi kaller det. Og det er ubehagelig. Men det er den samme tilstanden som forårsaker dette. Folk blir bra på 1-3 døgn av å leve om kostholdet, i de tilførende insulinresistensen, altså karbidratinntaket, er forklaringen. Og det er derfor vi kjører et prosjekt på noen uker for å se hva skjer nå.
Først så identifiserer vi vedkommende som insulinresistent, og så kjører vi prosjektet, og så får vi svarene. Og så må vi ha et program for hvordan de skal trappe ned, sånn som blodsukkermedisin for eksempel, fordi blodsukkeret blir så skrekkelig fort normalisert. Så hvis det står på enkelte diabetesmedisiner, så kan det være så effektivt mot blodsukkeret, at det kan være farlig å fortsette med enkelt av disse medikamentene, som insulin,
Glimmer perid og får skiga på grunn av måten de virker på. Så må gjøre det med legen sin. Jeg vil gjerne legge til det. De gangene du har gjort dette, så følger folk opplegget? Ja. Jeg har 70-åringer som har sluttet med alle diabetesmedisinen sine. De har sluttet oppfølgingen på medisinsk poliklinikk. Det står kort og godt i epikrisen. Vi har ikke noe mer å tilby vedkommende.
Jeg har en dame på noen av 70 år som får lov å komme et par ganger til, fordi hun synes det er så gøy å komme opp på diabetesklinikken og få høre hvor flink hun har vært. Det er folk som går ned og er 70 kilo i vekt. Så er det ikke alle som får det til, men de som får til. Og det er det artigste, fordi de toppene du tar av karbohydratene, det har størst effekt.
Og for å komme helt i mål så må du jo skrape vekk mye, men du trenger ikke å ta alt for å komme veldig langt. Og det er hyggelig. Ja, ikke sant? Da er det de siste du kutter er da gråbrød, det første du kutter er sukker i teen. Nei, sukker i teen er ikke så mye da. Og gråbrød er nesten halve vekt av blodsukkerøkene. Ok, så dette... Brød er jo noe av det første som fyrker.
Men det er åpenbare raffinerte sukker selvfølgelig. Men det har vi visst. Det er det ingen som er i noe tvist om. Selv om ernæringsrådene tilater 10 gram raffinert sukker, så er nok alle stort sett forståelsesfulle for at raffinert sukker, hvor noe av det måtte finnes, at det ikke er bra. Men det gråbrød er det, som sagt, glukose er glukose, samme hvor det kommer fra.
Har insulinet fått trøbbel med å håndtere det, så spiller det ikke noen rolle om det kommer i 30 kilometer i timen inn i grovrød form, eller i 120 i quicklunch, fra en quicklunch. Ok. Men man fokuserer jo gjerne på voksne og eldre her. Nå tenker jeg bare på min egen oppvekst, mine barn,
Spiser jo mye brødmat da, jeg prøver jo å få til varmbransjer og sånt også, men brødmaten i Norge er jo helt sentral for å mette oss i løpet av en arbeidsdag. Ja, det har blitt en vane. Sikringskost, så det er veldig rart. Men som sagt, en med sølaki slutter å spise gluten.
En med laktoseintoleranse kan også velge å slutte å innta laktose, så blir de friske. Så når folk får vite sammenhengene, så er det mange som, de fleste gjør, altså nesten alle, gjør litt. Det er stort sett ingen som går tilbake til det opprinnelige kolstoldet med frie tøyler som før. Det er stort sett ingen av pasientene som gjør. Og det er nesten ingen av pasientene som evner å gjøre dette her selv heller. Det er et punkt jeg er veldig imponert på.
Vi snakker litt idealistisk, men realistisk, litt sånn som Hjelmset sa også, at det er jo ingen som hører på hva vi sier, så da må vi jo hjelpe dem med medisiner, da har vi slankesprøyter og statiner. Ja, og det er sant i den verden. Men nå har ny forskning avdekket noe helt annet, og det virker, og det virker som bare tusen. Så
Jeg må dempe mange av dem, fordi de blir sinte. De kan ikke forstå hvorfor ikke dette her er bedre kjent. De blir så friske, og da blir de veldig frustrerte og sinte.
Det gir de tydelig uttrykk for, stort sett alle sammen. Overraskelse og et lite sinne, som jeg må hjelpe dem med. Hva er det sinne for noe? Det er jo en oppdagelse som kommer litt for sent, at man føler seg litt forledet. Det er nesten som en av de åldre som blir diagnostisert i voksen alder. Tenk om.
Dette hadde vært oppdaget før, det blir veldig likt det. Dette er jo den realisten i meg som har kranglet litt. Hvis jeg skal lage en liten lekk konspirasjon på den ene siden, at pasienten blir forledet av legen sin som blir misinformert av legemiddelindustrien, og så har vi en matvareindustri som lager den mest profitable maten og kommer unna med det gjennom slappereguleringer,
så kan man jo si at pasienten i stor grad er forledet og misinformert om tingenes tilstand, og får medisiner som skal gjøre de friske. At det er ikke noe de gjør som er spesielt gærent i forhold til forskning og matinntak. Men samtidig så er det jo sånn disse her som, hvis vi ser på motsatt side, så er det jo dette her, ja, jeg vet at jeg spiser for mye takeaway, jeg vet at jeg får mye brus og godteri, og jeg vet at jeg er overvektig, jeg vet at jeg er fedt med. Men så er det denne her
Vi har friheten, og vi vil ha autonomien, men likevel evner vi ikke, selv om vi vet alle syndene våre, og at vi kanskje til og med er avhengig av de forskjellige tingene, så evner vi ikke å gjøre de beste valgene for oss selv. De har ikke alle valgene. Det er nok det største problemet. For denne autonomien er jo vel bevart blant mine pasienter og pasientene til alle som behandler på tilsvarende måte. Autonomien er der. Nå har de informert samtykket. Det er det som er forskjellen.
Det er et vesentlig fokus på dette her med informert samtykke. Alt virer av piller og kostholdsråd. Pasientene skal nå få høre begge versjonene. Det er det som er forskjellen. De tar valget selv. Hvor ligger ansvaret her? Er det at vi trenger en forebyggende leger 2.0 med etterutdanning, eller at ...
At folk må ta større ansvar og større personlig ansvar for sin egen helse. Det siste har jo startet. Det er jo flere hundre tusen som tar ansvar for egen helse via podcaster som dine, blant annet. Så det er jo i full sving. Helsevesenet snur ikke hvis de ikke får en instruks. En instruks, ja.
Hvor skal det komme? For eksempel, legemiddelindustrien får milliardbøter jævnlig. Vi kunne avsette de midlene til uavhengig forskning for å ettergå resultatene, for eksempel.
Eller bruke noen få milliarder. Det er noen som har regnet på det. Blant annet at universitetene kan foreta forskning på 10% av utgiftene til industrien, som bruker største parten av sine utgiftskostnader på lobbyvirksomhet. Hvorfor skulle det være nødvendig hvis medisinene er så fantastiske? Eller så kunne man...
Satt av noen få milliarder, 5-6 milliarder, har de regnet på en slik insulinresistensstudie og sammenlignet med det eksisterende kostnadsrådet, har de sett at alle robuste parametre som helsevesenet ønsker å få kontroll på, blir bedre av karbohydrattilpassning.
Samtidig har vi en utgiftstekning på 100-200 milliarder bare på kroniske muskelsmerter, 100 milliarder på sjukmelding, 50 milliarder på diabetesutgifter og 78 milliarder på blodtrykk, kanskje. Å sette av 5-6 milliarder på en slik studie, bare for å lande dette spørsmålet endelig,
Hvorfor gjør vi ikke det? Det er det største spørsmålet. Hvis vi gjør det, da begynner diskusjonene å bli mer lyttet til. Hvor skal den forskningen komme fra da? Må det komme fra statlig hold? Eller fiff i det, kunne man crowdfunda forskning? Ja. Samle inn penger. Hvor mye penger trenger man egentlig? 5,5-6 milliarder på en sånn studie. Milliarder? Ja. Ja, det er vrien.
Jeg tenkte du skulle si 5-6 millioner, tenkte jeg. Det er jo du, Boll, er det ikke det da? Nei, da blir det bare møtt med vi trenger større studier. Det er det du blir møtt med i dag. Så 5-6 milliarder, så legemiddelindustrien putter inn så mye. Ja, de putter inn mye mer enn det. For å få de resultatene de ofte vil ha. Ja, og det er fordi forskjellene som disse pillene fører til, de er så små at studiene må gå over så lang tid og inkludere så mange personer for å få fram en så liten forskjell.
Det var en ting jeg tenkte på også, det her med det personlige ansvaret, realistene i meg, og at folk må ta et større, og det gjør det også. Du sa jo sånn, det er jo en helserevolusjon på gang, at det er flere som hører på den type podcaster og tar ansvar for sin egen helse, men det gikk en liten fan i meg da jeg hadde en anlegger her, Mossi Marvati, på besøk her om dagen. Ja.
Og så diskuterte jeg med damene mine hjemme, jeg sitter med det inntrykket som du sa her nettopp, at det er noe på gang. Folk tar mer ansvar for sin egen helse, finner ut av ting, oppsøker nye typer kilder og nye typer kunnskap. Og jeg sitter med innbildingen at nå er vi i en slags liten helserevolusjon. Og så kikker jeg meg litt utenfor bobla, ser på...
Mitt nettverk, mine relasjoner og venner sin, BMI, livsstil, ser meg enda litt lenger ut, drar et par meter lenger ut til Ola og Kari Nordman, og så innser jeg litt bare sånn, dette her jeg holder på med er jo et bittelite ekokammer, føler jeg. Et bittelite ekokammer med de som er spesielt interessert. Og da gikk det bare en sånn der, en fane meg, som tenkte sånn, kan det være at folk flest
er veldig tilfreds med tilværelsen og gir egentlig lange fan i helsa si. Det kan koeksistere, fordi husk at det vi spiser er avhengighetskapende. Vi må ikke glemme det. Det er alt for lite fokus på det. Så selv en person som får denne informasjonen,
Se for deg en alkoholiker da. Alkoholikeren vet utmerket godt hvorfor han har det vondt gjennom dagen. Men så fort han tar en nipp av den flaska og får ut det dopaminet, belønningstimulerende, og dopaminet har en rolle til, det er jo et belønningshormon, så for å oppnå belønning så må vi gi litt blanke. Så når han begynner å nippe til den,
Da kan den ta en dag til med alkohol. Og det samme kan vi med blodsukker, økende mat og drikke også. Det øker dopamin. Så det går veldig fint. Og alle vet det. Begynn på godteposen, så tar du resten. Mange gjør det da. Fordi da blir vi likegyldige når dopaminet kommer, og så koser vi oss der og da, og så begynner vi morgenen i stedet.
Så det er fullt mulig. Og en annen ting er at helsepersonell, leger, er blant den yrkesgruppa som har størst tillit blant alle yrkesgrupper. Så du kan komme med alle tilgjør du vil. Når du da sitter overfor en lege som anbefaler å ta den pillen, så er det vanskelig å la være.
Tror du det, nå har vi jo sett det med tillitsfall hos mediene, tillitsfall hos politikere, tror du legen er de neste, eller helsevesenet er det neste store tillitsbruddet? Det er jo det på vaksinefronten i hvert fall. Ser du der? På typ influensa-covid-vaksiner, eller helt ned på barneprogrammet?
Det har vokst frem en generell vaksineskepsis på grunn av måten industrien har tullet det til i det siste. Så det er jo ikke heldig. Det er mye bra vaksine, men de virkelig gode vaksinene ble jo laget i staten sin tid, sammen med insulin og den slags. Virkelig god medisin. Det var jo statlig finansiert. Mens nå...
er det jo oppstått en forståelig skepsis mot legemiddelindustrien på den fronten. Og da er det gjemt over, altså da er det på...
Det smitter jo over til enhver vaksine. Det har jo avdekket store betenkeligheter rundt covid-vaksinen, og nå også helvetesild-vaksinen. Jeg prøver å holde meg litt unna, det mister litt av verdien i alt annet jeg sier, for man kan bli generalisert og derved marginalisert, og det ønsker jeg egentlig ikke å bli, for det er så viktige budskapet jeg har i den pillefellen. Det der kan jeg kjenne igjen, og det har jeg full forståelse for. Ja.
Fordi det er det som er litt unnelig hvordan den offentlige samtalen fungerer, at det er noen ting som er prematurt å snakke om. At det er noe du kan snakke om to år frem i tid, som i nåtid er det samme som å ekskludere seg selv fra både middagsbordet i familiesetting til arbeidsplassen. Med stor rett på er det mer innenfor å snakke om det. Dette kan være alt fra
til og med innvandringspolitikk, til miljøpolitikk, til vaksiner og sånt også. Det er ikke alle meninger man får lov til å ha i dag. Risikofritt. Og det har jo også satt litt på spissen, vi hadde en gjest her for noen år tilbake, som også hadde vært igjennom en krefthistorie. Ikke fått, eller hadde fått
et slags dødsdom fra helsevesenet. Det var ingenting de kunne gjøre, og Helby redde seg selv, gikk ned i hullet og tilbød sin hjelp til helsevesenet for å fortelle en historie, men de var ikke interessert i å forske på mennesker som hadde blitt frisk. Og han fortalte jo denne kreftsistolen med all den kunnskapen han hadde lært underveis, men han hadde også en brennende interesse for ufor og pyramider. Nettopp. Skal vi snakke litt om ufor og pyramider? Nei, det er ikke det.
Det gjør seg vanskelig hvis jeg skal stå på et foredrag og fortelle krefthistorien min, og så tar vi uforpraten etterpå. Så er det bare sånn, det er en ting som folk ikke aksepterer helt. Vi burde greie å skille disse to avdelingene, men vi gjør det ikke. Og jeg forstår også at forfattere som da er konsentrert som et budskap, må også kanskje forholde seg til det, til kanskje også diskusjonen om moden, rett og slett. Ja, bra.
Jeg er bevisst unna det. Noe av samme årsak til synes at dette med fravær av fettfrykt i USA, at det skal komme samtidig med Trumps periode, det tar jo også litt av budskapet og sannheten fra det. Ja, det er ikke langt mellom Trump og UFO. Du blir usakelig gjort fort med begge deler, egentlig. Ja.
Men hva var det vi var inne på før det vi snakket om vaksinets tillit? Ja.
Vi har i hvert fall ikke vært inne i hvor avhengigskapende mange av disse pillene er. Ja, det kan vi gjerne gå inn på. For det er et tema som ikke har blitt diskutert så mye. Vi begynte så vidt på det når det gjelder syrehemmerne. Når vi tukler med kroppen vår, vi kan tåle de fleste pillene i kort tid. Det kan være greit å bruke piller i en kort tid. Enten en sovetablett, en sterk smertepille, migrenemedisin eller en pille mot sur og oppsøk.
Men vi må ha en plan. Vi må ha en riktig indikasjon. La oss si du får syre oppstøtt, det er veldig ubehagelig. Da er det indisert å kunne ta den i 4-8 uker, men så må den pillen bort. Hvis du skruer syre, så er det et annet hormon i kroppen som heter gastrin som prøver å skru det på igjen.
Hvis du ikke får beskjed, nå har det reist et eget team rundt i et kupprosjekt til alle fastlegen i Norge. Det er 20 prosent som har tatt med mot. Nå er prosjektet over. Under en av fem leger tok imot besøket, eller kjente ikke til det.
De reiser rundt og forteller oss om hvordan syrhemerne virker og hvorfor de må bort igjen. Hvis du har stått på denne i flere uker og måneder, og dette gasterin har blitt høyere og høyere og prøver å få det på igjen hele tiden, og du brårslutter med syrhemer, da står jo gasterin og skrur på kranen for fullt, så det blir kraftig syreplager.
når de brår skjuter på den. Da tror jo vedkommende at de har med seg det opprinnelige problemet enda, men så er det altså for rask nedtrapping som er problemet. Alt for få leger vet om dette seponering-symptomet. Det er akkurat som en nesesprar. Flere hundre tusen går fast på nesesprar fordi de ikke klarer å trappe av. Nei, jeg har ennå en nese. Merker de hver gang de skal slutte med det, så vet de bare ikke at det er for rask nedtrapping, og at det er vanskelig nedtrapping i tillegg.
Samme gjelder med smertemedisin og sovemedisin. Så alle disse gruppene av medisiner gir det samme symptomet som du ønsker å bli kvitt hvis du trapper ned for kjapt.
For oss er nedtrapping av sånmedisin i søvnvansker. Vedkommende tror de har et søvnproblem fortsatt, og fortsetter å ta den, for da forsvinner jo nedtrappingssymptomet. Slik er det mange, flere hundre tusen nordmenn som behandler abstinensene sine, nedtrappingssymptomene, gjennom et helt liv, og legene, helsevesenet, stopper dem ikke. Hva er grunnen? Jeg håper det er liten kunnskap. Hvis ikke så må det jo være likegyldighet.
Jeg tror det er en tiltron til hva legen sier. Jeg har tenkt på legen. Lite kunnskap hos legen, som gjør at pasientene blir slående for lenge, og kanskje livslang på medisiner som burde vært kuttet ut etter to til fire, fire til åtte uker. Det er litt interessant det der med at hvis legen velger XYZ og har ryggen fri rent etisk, at det ikke er noe problem å pushe en liten...
ekstra uke med parasett for eksempel? Altså disse tingene, at man har ryggen fri, så er man også tilbøyelig for å gi råd som kanskje ikke er til det beste for pasienten? Ja, størst problem med parasett er jo at det er reseptfritt. Det er ufarlig å gjøre tabletten til de grader. En tablett som slettes ikke er ufarlig. Men dette med å ha ryggen fri, da har jeg lyst til å nevne en annen medisin, eller en annen pille, medisin i store godstjene som heter Kutapin.
Som et eksempel, fordi den forskriver vi fastleger, det som vi kaller for off-label, det vil si utenom godkjent indikasjon, så bruker vi det som en sovepille for folk til en psykosmedisin. Kutapin, kvettiapin, serokvel, forskjellige navn, kjært barn.
Jeg la ut et innlegg om det på Insta og Face. På Face fikk innen en døgn eller to, så var det nesten 400 000 som hadde reagert på innlegget. Det er sikkert hundrevis av kommentarer og spørsmål, og frustrasjon og sinne,
og deling om bivirkninger om denne tabletten, og hvorfor de fikk den, og ingen som forstår hvorfor de har fått den når den er så farlig, og hvilke bivirkninger de har hatt av den. Så det er altså en psykosemedisin med potensielt veldig alvorlige bivirkninger. Det gir også metabolisk syndrom, som er et syndrom som legene virkelig er på vei og prøver å jakte ned.
så de legger på seg veldig fort av dette medikamentet. Veldig vanskelig å slutte på. Hva skulle vi hjelpe mot igjen? Søvn. Og tanken til fastlegen er å slippe å måtte gi. De innser at pasienten foran seg har faktisk et kronisk søvnproblem. Det var ikke bare forbi igjen en forbindelse med dødsfall eller jobbkonflikt eller samlivsbrudd.
Og da må jo vi prøve å styre unna B-preparater som det heter, ekte sovepiller som bør brukes i kort tid. Den tanken er edel og god, støtter jo alle. Og så tror vi fastleger, leger generelt og inkludert psykiatere spesielt, at dette er en lur ting å gjøre. Gi dem kuttapien, da sover de.
Men det er jo farlige piller. Det kan la seg forsvare å bruke mot psykose, for psykose er en avhårelig sykdom. Det skader hjernen. Psykose må unngås, og da er det også høyere doser. Så AstraZeneca laget denne pillen, og så kom de ved et uheld til å si at den også hjalp mot søvn. Altså de markedsførte den rett og slett mot søvn.
Det hadde de aldri bevist at den var trygg nok til, så de ble bøtelagt 500 millioner dollar, vel investerte penger, for før de gjorde det, så var det 586 nordmenn som brukte kutapien. Kort tid etterpå var det 15.000, og noen år senere var det 76.000 brukere av kutapien mot søvn.
De fleste av dem, kanskje noen hundre mot psykose. Dette er sånn man får av legen hvis man ber om det? Jeg tror ikke folk der ute, jeg tror forslaget ofte kommer fra oss. Apropos X-Yuset, ryggen fri. Her tenker vi som så at alle andre gjør det. Alle andre leger gjør det. Psykiaterne skriver det selv. Psykiaterne kan kanskje ha vært den første som skrev den ut.
Da tenker vi at det er kjekt. Da kan vi støtte oss på psykiateren. Det må vi bare innrømme at det er behagelig i en veldig rask hverdag å kunne løse et problem så enkelt. Og så er det altså så farlig potensielt. Sett opp imot at vi bruker det mot søvnplager.
som kan løses på andre måter. Og mange med søvnblad, altså alle insulinresistente som endrer kostholdet sitt,
Det er opp imot 100% rapporterer om bedre søvn. I tillegg har vi søvnhygieniske tiltak som både leger og pasienter fnyser av, fordi vi har ikke tatt dem alvorlig nok, men det virker. Rutine virker. Legge seg og stå opp til samme tid. Utsett seg for lys på morgenen. Tone ned aktiviteter og lys på kvelden.
Alle kan google søvnhygienesk råd, de virker. Men kostholdet må være i bånd, og alkoholen må bort, og energidrikker og kaffe etter klokka tolv er det ikke alle som tåler. Ta disse tingene alvorlig, og det funker.
Hva er det, for du skriver litt om sovepiller i boka. Det er mange typer sovepiller. Vi bruker antidepressiva mot sønn, og psykosmedisiner, og antihistaminer, gamle allergimedisiner, gamle narkosmidler som sønn, som gjør oss dumme og sjøves, og det er vidt et stort kapittel. Så kan vi veldig forenkle, i denne podcasten, så kan de som vil gå inn i materien,
Selvfølgelig sjekker boka og leser opp på det, men kan vi dele inn i typ 3 kategorier med noe med lav risiko, mid risiko, høy risiko, hva gjelder sovepiller? Det er litt skummelt, fordi et av prinsippene, og det er det også innenfor helseretningslinjene, at vi skal forsøke å ikke erstatte et preparat med et annet, for alle preparatene bærer uheldige bivirkninger ved seg, og alle preparatene er ment i brukt i kort tid utenfor.
hos voksne yngre enn 65. Så det vil jeg helst ikke gjøre, og det er individuelle forskjeller. Mens noen er mer avhengighetskapende, andre kan være farlige på en helt annen måte. Så brukt i kort tid så tåler vi det meste, og det kan være en god løsning, men det trenger aldri å være en løsning, bare så det er sagt. Men det kan være en grei løsning, men det er ikke et møst. Det er aldri et møst.
Allergimedisiner, skriver du selv om det? Nei. Nei. Fordi jeg gikk i et... Ja, jo, det er vel kanskje... Jeg måtte kutte 130 sider. Jeg kunne skrive om mye mer, og kanskje hadde ramlet over det etter hvert også. Men nei, det har jeg ikke gjort. Så ok, så sovepiller, det er en god chunk av boka, verdt å få med seg. Smertemedisiner også. Smertemedisiner.
Smertemedisinen, skal vi ta det også? Fordi folk kommer seg ikke av det heller. Nei. Folk kan ringe til legesentrene for å få nye resepter, både det og sovepiller, og hvorfor finnes det sovepilleresker med hundre pakninger som bare skal brukes i to til fire uker. Ja.
tatt helt av. I min verden av smertestillende midler, eller smertelindringer, så har du kanskje ibuks og parasett nede i enden her, og så har du morfin og tremodol og noen snacks som du får etter operasjoner oppi toppen. Ja, vi snakker jo om en smertestige i retningslinjene også. Og mange følger dem, men når det kommer til parasett og ibuks, så ligger det på en måte i bånd da.
Hos mange. Men det er store mørkehull av bivirkninger blant disse tablettene. Problemet er at det bare 1-10% av bivirkninger rapporteres inn.
Både dette og hvor mange som må ta en pille før vi ser noen som har effekt av pillene, det er noe jeg prøver å lære bort til pasientene i denne boka. For det lærer ikke helsevesenet noe om. Så mye av informasjonen her kommer jo pasientene til å rage høyt over helsepersonellet sitt etter å ha lest boka, og det blir litt frustrerende.
For det går ikke an å gå i dialog med legen sin om noe som heter NNT for eksempel, normal snidututskirt, hvor mange må ta denne pillen før noen har effekt av den. Vi var inne på det med statiner, flere hundre, og blodtryksmedisiner, så høyt at det ikke lar seg beregne en gang, hvor mange som må ta det før noen har effekt, ingen har effekt.
Dette med smertestillende, når det kommer virkesoffer som kodein, som er i paragonen forte og pinex forte, og lignende i tramadol og noblegan og disse her sånn, har ikke før morfinstoffene. Det omdannes jo til morfin, dette kodeinet, i kroppen vår. Så
En ting er at de slutter å virke, fordi kroppen pakkevekker reseptorer og slik. Sånn er det med mye av det vi putter i oss. Hvis vi stimulerer noe i kroppen vår hele tiden, så toner det seg ned. Det er rett og slett for å hindre at det oppstår betennelse og oksidasjon inne i cellene. Så reseptorer pakkes bort, og hele signalveien, volymet, skrus ned rett og slett.
Så det er en ting at det er vedkommende med å ta mer og mer av kodein-innholdet i et stoffer. Men det er det veldig få leger som tilater, så det er ikke det store problemet. Problemet er at det har en liten eufori i seg, så at folk som har kommet seg av dette sier jo dette etterpå at det var ikke hjelpig mot smerten noe særlig, men det var lettere å leve med smerten. Det er det mange som sier. Smerten var det, den var lettere å leve med. Ok, det er en effekt det også,
Men så må man se litt på bivirkningen, om det lar seg forsvare likevel. Kognitiv sløvehet og forstoppelse, det er jo også kjent i bivirkninger. Siden man ikke snakker om, når det kommer til parasette i byggs, det er hjerteinfarkt som oppstår, som ikke blir rapportert som hjerteinfarkt, selvfølgelig av pillen, men man kommer ut med mer kolesterolsenkende i stedet. Så de gir hjerteinfarkt, de gir hjertekarsjukdom. Parasette i byggs? Ja.
Det hindrer, det hemmer sånne husholdningssensimer vi har i kroppen, slik at det er lettere å få blodpropp. Parasett har mange av de samme effektene som ibuk og tilsvarende, men i svakere grad. Parasett har også effekt på sinnene våre. Det er tenoringsjenter som tar det forebyggende mot smerter som de kanskje får senere på dagen.
Det er forsøk som viser at vi blir følelsesmessig avflata av parasett. De setter forsøk på personer som ser på hyggelige og ikke så hyggelige bilder, for å gruppere med og uten parasett. Det er mindre reaksjon fra de som har parasett innen bors på ekle og hyggelige bilder, enn de som ikke har parasett innen bors. Så det påvirker senteret i hjernen.
Det reglerer temperaturen, og det hjelper folk å sove. Det er ikke noen oppfordring, men folk tar det som en sovetablett. Så de virker inne i hodene våre også, utover det å sette ned temperaturen. Og så er det veldig kort, det er kanskje det viktigste da.
Det ene er at det finnes parasett i andre piller med andre navn også, slik at man kan overskride dosen, som er egentlig tre gram, fire gram bare i korte perioder, men nå ser vi at folk står på fire gram fast og har ikke fått med seg helt den lille nyansen.
Men grensen for dødelig leverforgiftning er 10 gram. Så det er det preparatet i verden som har kortest avstand mellom maksdose og dødsfallig dose. Og det som er svært uheldig var å signalisere at dette er en ufarlig pille med å kjøpe den sammen med ukeblad og godteri på butikken. Det er en skandale.
Sverige kuttet det ut veldig fort, for de gjorde en studie som viste at antall leverforgiftninger gikk opp. Her i landet valgte vi å ikke gjøre den studien. Vi har svart at vi ikke kan vise til tilsvarende studie her til lands. Men hvem har ansvaret der? Er det FOI? Er det helsedirektoratet? Det som kalles direktoratet for medisinske produkter til legemiddeltilsynet.
Og daværende fagdirektør i legemiddelsynet sier at det er jo jeg som fastlegger som skriver ut mer parasett nå enn før. Men det som har skjedd er selvfølgelig at først har pillen blitt ufarlig gjort gjennom kjølskandel, og så må personene kjøpe små pakker med lave styrker, 250 milligram, i små pakker til en dyr penge.
Det tar ikke veldig mange minutter før de skjønner at de kan ringe etter ett grams over telefon i større pakninger til en rimeligere penger av fastlegen. Så hele forskrivningen, først ble det ufarlig gjort, og så økte forbruket, og så ble forskrivningen forsøvet over til fastlegene. Det hadde jo ikke skjedd hvis det ikke først var ufarlig gjort gjennom kjøsksalg. Så svenskene har ikke parasetter i buksene? Nei, mange år siden. Jeg må ta en anekdote her. Det er et familiemedlem
som tok med sin datter på 13.14, som hadde veldig mye menstruasjonssmerter, mye blod. Og så snakker det, jeg vet ikke om legen er instruert til å gjøre det, hun er nyutdannet, og systemtro, åpenbart, snakker det rett til barnet, og spør, har du prøvd parasettelibuks for å få bokt med disse smertene?
Det er ingen spørsmål om hvorvidt andre ting er. Skal vi se hva blodprøvene gir, eller skal vi prøve å finne noen rotorsaker der? Har du vurdert parasett?
Har du vurdert P-piller? Og denne datteren her da, meg fortalt, så sier hun P-piller. Aldri hørt om P-piller, ikke sant? Så sitter det en fastlege som bare sånn, parasett og P-piller, det kan være en måte å fikse dette på. Og den personen fikk jo helt bakover sveis. Ja, var ikke forberedt på det. Overhodet. Og der sitter jo også pusses parasett på barn.
For å håndtere noe som sannsynligvis har en helt annen rotårsak. Gunnil Stordalen forsøkte en gang å forklare med seg å kaste seg selv først under bussen.
At vi leger har for dårlig kunnskap om de pillene vi serverer. Det går for fort, og vi har for stor tillit, og det fungerer heller ikke at hver og en skal drive sin egen forskningsav på et legekontor. Det er forståelig det. Så det er en systemsvikt. Det er ingen som må gå og ta den enkelte legen sin for
Vi har gjort så godt vi kan i aller aller beste hensikt å gjøre det fortsatt. Det er bare kunnskapen som mangler. Det som er farlig, det er naiviteten som mange leger viser. At de ikke synes at det er verdt. Da går vi samme fella som før med tobaksskandalen og alle krisene som har vært opp gjennom tidene.
Enten årelating eller jorda var flat. Det er det samme psykologiske mekanismen, en flokkmentalitet. Tar du faget, tar du mannen og så videre. Mye av det er enkel psykologi, at det er selv man forsvarer. Så der går vi jo i den samme fella igjen, og vi står overfor insulinresistens. Så å få korrigert den, det vil være helseverdenens månelanding.
Bare for å runde av det du var inne på, dette her med kodiner og dette her, i tillegg til at det er veldig, ja, den er euforien, men den initiativløsheten og manglen på motivasjonen etter bedre løsningsstrategier, som fysioterapi, egen aktivitet og så videre, som blir tatt fra vedkommende, det er alt for lite diskutert.
Hvis du setter folk med kroniske smerter på disse tablettene, og det blir gjort, det viser jo resepttallene veldig tydelig.
Selv om dosen ikke økes, for det er det mange leger tenker at jeg øker ikke dosen, dermed har jeg ryggen klar. Jeg spiller ryddig. Det er pasienten min som er en pillemissbruker, for det stempelet får dessverre pasientene kan hende til slutt. Vi gir dem et problem, vi maler dem inn i et hjørne, og så skifter vi stempel på dem etter hvert, dessverre. Det er veldig trist.
Men det som skjer på disse pillene er at de mister mangel på initiativ og motivasjon, og mange av dem dukker ikke opp til vanlige helsesjekker lenger heller, så det er ganske farlig, for de er jo i frykt for at denne pillen skal kanskje tas opp, ikke sant? Så dette er piller som fornyes på telefon, og så blir helsesjekkene et helt annet tema, hvor pillene ikke nevnes.
Så de blir gående uheldbredde med sine kroniske smerter, som kanskje trengte et annet kosthold, en annen aktivitet, en annen sosial interaksjon i livet sitt. Bedre søvn, grunnleggende grep som de kan gjøre uten piler. Så for å runde den i parasett-i-bruks-biten, der er det altså legemiddel til syne som må ta seg sammen og stramme inn? Ja.
Det er etter mitt syn. De skal formidle hva som er trygt og ikke, og tanken bak Paraset var at det skulle redusere forskrivningen av falere stoffer som e-books, for eksempel. Men vi ser jo det at den har bare kommet på toppen av det hele. Man har Paraset i bånd, og så kan man legge til e-books hvis man trenger, ikke sant? Så den er bare...
Helt på tampen her også, nå kommer sikkert folk til å bli både skuffet og rasende her, for jeg tror, kjenner jeg mine egne lyttere godt, så er en og en halv time burde vært tre med en gjest som deg. Jeg må dessverre gå og se et danseshow med datteren min her nå, på en sommerskole, så vi må snart runde av, men noe som vi kan ta helt på tampen, som kanskje også kan være en mulig cliffhanger til en fremtidig samtale også,
er jo svingedøren mellom disse tilsynene, direktoratene, institutene, forskningsmiljøene mellom industri og statlig politikkbaking og forskning. Er det noe du har sett veldig mye av uten å nevne spesifikke aktører her nå eller institusjoner, men er det en typisk svingedør mellom legemiddelindustrien og policy makers i Norge?
Ja, det er vel godt kjent også, tror jeg.
Det er også et tema jeg ikke kan diskutere med mine kollegaer, for det blir for voldsomt, for man vet ikke hvordan man skal forholde seg til det. Hvis man aksepterer at beslutninger er tatt på et litt grått underlag, så må man jo vurdere neste element også, som er behandler vi korrekt? Eller stemmer det, som man sier nå, at korrekt forskrevne legemidler er tredje vanligste dødsorsak i verden?
Korrekt forskrevne legemidler og riktig brukt legemidler er den tredje vanligste dødsorsaken i verden. Da snakker vi hvilke preparater. Er det noe som stikker seg frem? Piller generelt som vi bruker. Mange bruker 6-10 piller mot livsstilsrelaterte sykdommer.
Dette er hilsen Peter C. Gutsche, professor i medisin og grunnleger av Cochrane Collaboration. Det er andre som vil regne på det. For USA sitt virkommende har de kommet frem til den fjerde vanligste dødsorsaken, korrekt forskrevet medisin. Er dette her under denne faen som heter iatrogenics, at man gjør inngripene som gjør verre for pasientene enn hvis de bare ikke hadde gått til legen?
Ja, men så blir det maskert under andre diagnoser. Så hvis du får et hjerteinfarkt som følger av ibuks, så er det ingen som går i sømne og sjekker om det er ibuksen som har årsaken. Så hvis det er noen leger der ute, så sjekk om pasientene får et hjerteinfarkt og hvor angiografien ikke viser noen trange blodårer. Da må
Da må man begynne å tenke i disse baner og tenke at denne pasienten må ikke ha mer av de preparatene vedkommende sto på i dette øyeblikket.
Er det noen unntak da, sånn at parasetter i bruk, du vil litt i visse situasjoner, for folk alle har det jo hjemme, er det noen visse unntakstilfeller hvor det er innenfor å bruke det, synes du, sånn etisk? Jeg tenker at de aller fleste tåler det meste i kort tid. I lang tid så blir stort sett alt et problem. Også må vi være veldig forsiktige med barn, når det kommer til parasettamolen spesielt,
så er det jo veldig mye som er under opprulling nå, som det er lett å fornekte for legemiddelindustrien, for det er så mange andre ting som også kan forklare det, ikke sant?
Men krasjer det et fly, så må det settes på bakken inntil årsaken er funnet. Men slik er det ikke i vår verden, og for legemiddelindustrien dessverre. Og for barn ville jeg vært veldig forsiktig med parasett. Ikke behandlet av termometret, men behandlet av klinikken. Ja.
Skal ikke kaste molemin under bussen her, men det er vel ikke bare jeg fra 80-tallets generasjon som vokste opp da og ble traumatisert av stikkpiller med parasett oppi rumpa da vi var barn og ikke ennå årene. Som en quick fix på mye annet. Men ja, jeg glemmer ikke de runder der med ting og sang, men ting kan bli bedre. Jeg var jo forsøkskanin, det har gått bra med meg, tydeligvis.
som kunne vært bedre kanskje det er det som gjør at jeg mister så mye hår det får være en cliffhanger det også men du, la oss på tampen her ikke glemme det da til dere som ser på youtube her nå og andre visuelle plattformer som ser hva jeg gjør nå holder jeg boka til Paul Branæs oppe her, den heter Pillefellen
på nett, eller og finsebutikk? Akkurat nå er den tom, for den ble tom på tre-fire uker, så nå vet jeg ikke når denne episoden her kommer ut, men...
Det kommer tilbake igjennom et par uker, har jeg hørt. Det er mange butikker som har den fortsatt, men nordlig er nesten tom overalt. Men det går an å bestille den, ja. Fantastisk. Jeg holdt på å si, for i det store det hele, kjedelig for deg som forfatter at ikke bøkene, kanskje at du er et liten... Men jeg tror folk kommer ikke til å glemme dette her. Hvis du ikke finner den i butikk eller på nett, så vet du hvorfor. Den kommer snart, så dette her er vel verdt å sjekke ut. Hør også på podden med Anette og Paul.
ligger på Spotify, jeg går enda litt mer i dybden av det vi har pratet om i dag og den heter altså Pillefellen, og når du først er på bokshopping så tar vi deg Karbofellen også, eller? Den har jo fått et opplys jeg har jo vist en del til Karbofellen for det er jo løsningsstrategien for hvordan man kommer seg av pillene Ja
Ok, supert, men jeg merker jo at vi har jo ekstremt mye mer å snakke om, og at vi har pirka litt på overflaten her, så du er hjertelig velkommen tilbake igjen til høsten og vinteren og det som måtte være når du måtte ønske. Gjerne det, tusen takk. Så håper vi at du får god sving og videre bra salg, og at du som hører på sjekker ut pillefellen. Takk for besøket, og ha en nydelig sommer. Selv takk.