‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

5/11/2026

350. Pillefellen av lege Pål Branæs: Kroppen er ikke i underskudd på medisiner

Pål Branæs presenterer boken "Pillefellen" og kritiserer overbehandling av symptomer fremfor årsaker i moderne medisin. Han belyser manglende effekt av mange piller mot livsstilssykdommer som høyt blodtrykk og diabetes, samt risikoen ved langvarig bruk av smertestillende og sovemedisiner. Episoden fremmer livsstilsendringer som en overlegen løsning og oppfordrer til kritisk tenkning rundt medisinbruk.

01:25

I denne episoden diskuterer Paul Bånes effekten av medisiner, utfordringer ved symptombehandling, og farene ved medikamentavhengighet.

07:51

Medisiner senker blodtrykk og blodsukker, men adresserer ikke de underliggende årsakene, noe som forverrer tilstanden over tid.

12:48

Studier viser at livsstilsendringer kan reversere høyt blodtrykk og diabetestilstand, noe som gir bedre helse uten medikamenter.

21:23

Betennelse, ikke blodtrykk, driver medisineringsbehovet; livsstilsendringer kan redusere medisiner, men samarbeid med lege er essensielt.

27:43

Mål blodtrykket riktig og fokuser på livsstilsendringer for å håndtere underliggende årsaker, ikke bare medisiner.

Transkript

Nevnt i episoden

Pål Branæs

Lege og forfatter, gjesten som presenterer sin nye bok "Pillefellen" og diskuterer medisinbruk.

Alette

En av programlederne for Biohacking Girls podcast.

Monika

En av programlederne for Biohacking Girls podcast, deler personlige erfaringer.

Pillefellen

Boken av Pål Branæs som kritiserer moderne medisinbruk og fremmer livsstilsendringer.

Karbofellen

Pål Branæs' forrige bok, om insulinresistens og karbohydratintoleranse.

TripleTex

Regnskapsprogram og sponsor av podcasten.

Fjordkraft

Strømleverandør og sponsor av podcasten.

Rema 1000

Dagligvarekjede og sponsor av podcasten.

Biohacking Girls

Podcasten der vitenskap møter livsstil og egen helsekontroll.

Insulinresistens

En viktig årsak til livsstilsrelaterte sykdommer, som boken og episoden fokuserer på.

Metabolsk sykdom

Sykdommer relatert til stoffskiftet, ofte diskutert sammen med insulinresistens.

Blodtrykk

Fokus for diskusjon om overbehandling og viktigheten av å behandle årsak fremfor symptom.

Kolesterol

Diskuteres kritisk i forhold til statiner og den etablerte troen på dets farlighet.

GLP-1-analoger

Nye vektreduserende midler/diabetesmedisiner, diskuteres for virkemåte, bivirkninger og langtidseffekter.

Statiner

Kolesterolsenkende medisiner, nevnes som blant de mest brukte og kritiseres for effekt.

Paracet

Vanlig smertestillende, kritiseres for opplevd ufarlighet og potensielle skadelige effekter.

Ibuprofen

Betennelsesdempende smertestillende (f.eks. Ibux), diskuteres i kombinasjon med Paracet og langtidseffekter.

Opioider

Sterke, vanedannende smertestillende, kritiseres for avhengighetsskapende natur og manglende langtidseffekt.

Sovemedisiner

Medisiner for søvn, kritiseres for vanedannende effekt og identiske abstinenssymptomer.

Dopamin

Nevrotransmitter/belønningshormon, diskuteres i forbindelse med GLP-1-analoger og risiko for forstyrrelse.

NNT (Numbers Needed to Treat)

Medisinsk måleparameter for å vurdere medisiners effektivitet. Antall pasienter behandlet for én effekt.

NNH (Numbers Needed to Harm)

Medisinsk måleparameter for å vurdere medisiners risiko. Antall pasienter behandlet for én skade.

Nordrisk-kalkulator

Risikokalkulator brukt av leger, kritiseres for å automatisk klassifisere tilstander som farlige.

Akkordstudien

Medisinsk studie som viste farene ved å senke blodsukkeret for mye med medisiner hos diabetikere.

Virta Health-studien

Medisinsk studie som viste suksess med kostholdsterapi for remisjon av diabetes.

Steinar Madsen

Tidligere fagdirektør i Legemiddelverket, sitert for kontroversielle uttalelser om statiner og diabetesmedisiner.

Robert Lustig

Barnelege og nevroendokrinolog, sitert for bekymringer rundt GLP-1-analoger og belønningssystemet.

sykepleien.no

Nettsted som publiserte intervjuet med Steinar Madsen.

Naturmedisinsk Fagkongress

Kongress hvor Pål Branæs skal holde foredrag.

Felleskatalogen

Medisinsk oppslagsverk, beskrevet som legemiddelindustriens verk med varierende kvalitet.

Deltakere

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Pål Branæs

Sponsorer

TripleTex

Fjordkraft

Rema 1000

Poeng

Vi lever i en overdrevet, sterkt overdrevet tro på at vi kan leve trygt så lenge vi spiser pillene våre. Det stemmer ikke.

En direkte utfordring til den utbredte oppfatningen om medisiners evne til å kompensere for usunn livsstil.

Helsevesenet behandler disse tallene da i stedet for årsaken, det som ligger under.

Understreker et fundamentalt problem med dagens medisinske praksis, der symptomer adresseres fremfor roten til problemet.

Det å ta blodtrykkspille stopper ikke sykdommen. Det reduserer blodtrykket der og da, men de blir like syke der fremme.

Illustrerer begrensningene ved symptombehandling og viktigheten av å angripe underliggende årsaker.

Hvis du prøver å oppnå samme blodsukker med piller som det du oppnår med kostholdsterapi, så mister vi folk.

En sterk påstand som fremhever farene ved aggressiv farmasøytisk behandling sammenlignet med livsstilsendringer.

Milt forhøyet blodtrykk er blodtrykk opp til 160 i overtrykk og opp til 100 i undertrykk. Det er ingen studier som viser at det reduserer fremtidig forekomst av død, hjerteinfarkt eller hjerneslag ved å behandle mildt forhøyet blodtrykk.

Utfordrer gjeldende behandlingspraksis for mild hypertensjon basert på manglende evidens.

Det er nesten felles for alle pillene at det er oppskriften for en dårlig dag.

En oppsummering av de vanlige negative bivirkningene av mange medisiner.

Vi vet ikke at vi behandler bivirkninger av piller ofte.

En kritisk observasjon av at mange 'nye' plager kan være bivirkninger av eksisterende medisiner, som så behandles med ytterligere piller.

Det er jo viktig å få sove for eksempel. Ja, men se denne studien. Og dette er abstinenssymptomer du bare behandler. Det kan behandle livet ut og så videre.

Legens perspektiv på pasienter som sitter fast i en syklus av medisinering for abstinenssymptomer, feilaktig troende det er den opprinnelige plagen.

Man har et inntrykk av at kolesterolmolekylet er farlig. Og hvis det hadde vært tilfelle... hvis det er riktig, så må vi spise og leve og behandle som vi gjør i dag. Men hvis det er feil, så blir alt feil.

Utfordrer grunnlaget for mye av dagens kostholds- og medisinanbefalinger.

Påstander

Metabolsk sykdom starter ofte lenge før blodprøver blir unormale, kanskje ti år før.

Understreker viktigheten av tidlig intervensjon og livsstilsendringer før sykdommen manifesterer seg fullt ut i blodprøver.

Tradisjonelle diabetesmedisiner reduserer ikke fremtidig risiko for død, hjerteinfarkt eller slag over hodet.

En meget sterk og kontroversiell påstand som stiller spørsmål ved effekten av en hel klasse mye brukte medisiner.

Innen ti år må halvparten av type 2-diabetikerne starte på insulin, til tross for at medisiner skulle forhindre dette.

Påpeker en svikt i den konvensjonelle behandlingsstrategien for type 2-diabetes.

Kostholdsterapi for diabetes kan oppnå remisjon og normalt blodsukker, noe som er nesten umulig med pillebehandling.

Fremhever overlegenheten av livsstilsintervensjoner for diabetesbehandling sammenlignet med medisiner.

Det er ingen studier som viser at behandling av mildt forhøyet blodtrykk (opp til 160/100) reduserer fremtidig forekomst av død, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Direkte kritikk av overbehandling av en vanlig tilstand, basert på manglende vitenskapelig evidens for fordeler.

Vi kan gi blodtrykkspiller mot alder, da alderen alene kan drive opp risikoen i risikokalkulatorer.

En absurd, men sann observasjon om hvordan risikokalkulatorer kan føre til meningsløs medisinering.

Paracet ville sannsynligvis ikke fått godkjenning for markedsføring i dag, gitt dagens kriterier.

En sjokkerende påstand om et mye brukt smertestillende middel.

Svenskene fjernet Paracet fra dagligvarehandelen etter en sammenheng mellom Paracet og leverforgiftning.

Viser til en konkret handling i et naboland som understreker farene ved Paracet, i kontrast til Norge.

Når et medikament først har havnet på markedet, er det nesten umulig å få det fjernet, da bivirkninger skal bevises og ofte være logiske.

Kritikk av reguleringsprosessen og hvor vanskelig det er å fjerne medisiner fra markedet selv med nye bevis på skade.

For en pasient med atrieflimmer var 'Numbers Needed to Harm' (NNH) lavere enn 'Numbers Needed to Treat' (NNT) for blodfortynnende, noe som indikerer større risiko for skade enn nytte.

En konkret beregning som viser at risikoen for skade var større enn sjansen for nytte i et spesifikt tilfelle.

Langvarig bruk av GLP-1 sprøyter og påfølgende fjerning kan forstyrre belønningssystemet og dopaminbalansen, noe som potensielt kan føre til mangel på livsglede eller selvmordstanker, et lite diskutert tema.

En alvorlig og lite diskutert potensiell psykisk bivirkning av GLP-1 medisiner, med risiko for tap av livsglede og selvmordstanker.

Lignende

Laster

Med TripleTex blir det enkelt å få levert skattemeldingen for nettbutikker. Og søvebønder. Og kiroprakter også. Og maskinutleiere. Og advokater. Og alarmselskaper. Og regnskapsførere selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kontrollerer. Og selvfølgelig elektriker. Ja, du har sikkert skjønt det nå. TripleTex hjelper alle slags bedrifter med å håndtere årsoppgjøret sitt. Husk fristen for å levere skattemeldingen 31. mai. Hele Norges regnskapsprogram. TripleTex.

Musikk

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer altforskning.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Jeg er så spent i dag, Alette, for vi har med oss lege og forfatter Paul Bånes igjen. Jeg synes han er så fascinerende. Jeg liker så godt hodet hans. Sist snakket vi om insulinresistens, karbohydratintoleranse, men også avhengighet, og hvorfor metabolisk sykdom ofte starter lenge før disse blodprøvene blir unormale. Det startet ti år kanskje før. I dag er det et litt annet tema som skal gå litt dypere inn i noe som angår ...

angår oss absolutt alle, og det er medisiner, det er piller. Hvorfor vi får disse pillene, og hva vi egentlig vet om effekten av pillene, og hvordan man eventuelt skal trappe ned på medisiner, for han har skrevet en bok som heter Pillefellen.

Du, Monika, jeg gleder meg sånn til å gi den boken til min far, for du vet jo at han er en pillemissfører. Han har absolutt alt som er av piller. Han er klassisk, det vi skal snakke om i dag. En er pillen som skal døve smertene fra den andre og bivirkningene, og nå var han akkurat hos legen og måtte begynne med en hjertemedisin.

Da fikk han beskjed om at han må slutte med statiner. Da ble han helt blek, for det hadde ikke han lyst til. Så dette er en bok jeg skal gi til mange.

Dette er jo litt interessant, at du sier pilmesbruker, og i den forstand at han er faktisk som de fleste, alle dere, fine lyttere på Biohacking Girls podcast, dere skjønner jo veldig godt hvor vi vil hen i forhold til å forbygge helse og tenke på symptomer og dette. Men det er veldig mange som ikke hører på podcasten vår selvfølgelig, som tenker at legen har rett, her er det noen tal, de må jeg forholde meg til, og dette må man redusere med en enkel løsning.

Men hva skjer når helsevesenet behandler disse tallene da i stedet for årsaken, det som ligger under? Og vi har høyt blodtrykk for eksempel, vi har høyt kolesterol, vi har smerte, kanskje vi sover dårlig, eller dette med overvekt også, som er veldig ute i dag med GLPN-behandlinger og dette med blodsukker. Alt dette blir jo da sånn separate diagnoser i stedet for å kanskje tolke dette som signaler fra...

en kropp og et helt system som kanskje da er i ubalanse. Det er jo det som er interessant å stille spørsmål til. Jeg er så gale av for at Paul utfordrer både leger og pasienter til å stille bedre spørsmål for hvor stor effekt har egentlig disse medisinerne og hva vet vi egentlig? Og hvordan får vi vite om alle disse bieffektene når vi kommer til legen? Nei, vi snakker jo ikke mye om det.

Så dette blir en kjempespennende episode som vi nå skal dykke godt inn i. Ja, ikke sant? Se litt på insulinresistens, inflammasjoner, søvnstress, alt dette med kosthold og livsstil, det snakker han jo veldig mye om også.

Så vi håper at du vil kose deg med episoden og lære litt mer om medisinbruk, selv om disse blir gitt i beste mening, men også om blindesoner, om industrien, litt om ansvarligheten til hver og en som tar imot medisin, og hvor vi forholder oss til dette, og hvorfor vi kanskje har blitt alt

alt for flinke til å dempe symptomer i stedet for å gå inn og se på hva som ligger under. Velkommen til ukens episode. Dr. Paul Brånes, du er tilbake på podden. Velkommen, nå har du ny bok. Hvordan har du det? Takk for å få lov til å være her. Jo, jeg har det bra. Det har vært litt innspurt mot...

Ja, mot trykk og de endelige sluttføringene. Så blir vel den lansert om en par ukers tid, håper jeg. Alt er ute. Ja, så vi skal snakke mye om den boken i dag, men vi hadde jo en utrolig interessant samtale for ikke så lenge siden om karbofellen, om insulinresistens, og den ble veldig godt mottatt, og folk trengte å lære av deg. Har du fått litt respons du også? Du har jo vært litt rundt omkring nå i media. Ja.

Ja, jeg ser tydelig at det har vært hos dere. Det gir et oppsving i aktiviteten på min Instagram, hvor det er der jeg leser trafikken. Ja, og det er veldig bra at vi sammen kan fremme budskap som vi tror på. Men du, la oss nå snakke om Pillefellen. Hvorfor har du skrevet denne boken?

Ja, det kom en litt busst på meg selv også da. For det var ikke åpenbart gjennom å skrive karbofellen nødvendigvis. Faktisk så var det, jeg tror vel jeg må gi krediten til tidligere, mye av krediten til tidligere fagdirektør i legemiddelverket, legemiddeltilsynet, Steinar Madsen.

Jeg vet ikke om han vil like den kronjubelen på hodet, men faktisk var det det som var dråpen i hvert fall, hvor han i et intervju med sykepleien.no, hvor de intervjuet ham om statinenes effekter, eller manglende effekter faktisk, hvorpå han da selv i egen kraft legger til at

Ja, dere tror dette er ille, men dere skulle bare visst at de tradisjonelle diabetesmedisinerne virker ikke i det hele tatt. De reduserer ikke fremtidig risiko for død, hjerteinfarkt eller slag over hodet.

Og da åpnet det seg noen nye porter i meg, hvor jeg tenkte at dette må jeg begynne å se på. Og så begynte jeg å se på det ene, og så tok jeg noen stikkprøver fra det ene og det andre, så

Så rotet jeg rundt i alle medikamentene vi bruker mot livsstilsrelaterte symptomer, og jeg må jo si at jeg ble både imponert og ikke imponert. Jeg ble imponert over hvor lite imponerende effekt disse medisinerne har, og at vi lever i en overdriven, sterkt overdriven tro på at vi kan leve trygt så lenge vi spiser pillene våre. Det stemmer ikke. Det kan jeg trygt skrive meg på.

Vi er helt veiledet. Ikke veiledet. Fordi vi tar jo veldig mye blodprøver og tester og prøver, og vi får jo da utskrifter på utrolig mye tall.

som er vanskelig for oss som pasient å skjønne noe videre av. Og du sier jo ofte at vi behandler disse tallene, men ikke årsaken som ligger bak tallene. Og hva mener du egentlig med det, for å forklare det? Ja, det viser seg det. La oss ta blodtrykket som et eksempel. Vi ser jo tydelig at verdiene på instrumentet går ned. Ingen tvil om at blodtrykket blir lavere.

Men alle som får medisiner mot blodtrykket sitt uten å endre det kostholdet eller livsstilen som har ført til det høye blodtrykket, de vet jo når de tenker seg om at det gikk jo bare en stund, og så måtte de øke dosen på denne blodtrykketabletten, og så går det enda lengre tid, så må du faktisk legge til en pille til. Var det ikke nettopp dette denne pille, første pillen, skulle unngå da?

Så saken er det at blodtryksbehandling, det forhindrer ikke sykdommen som forårsaker blodtrykket fra å drives videre. Så lenge du ikke tar den betennelsen i bånd, som forårsaker røyking, ultraprosessert mat, forstyrret karbohydratintoleranse, altså insulinresistens, stress, alkohol, dårlig søvn og alt dette her, hele pakka, så vil dette blodtrykket bare stige igjen på nytt.

Så det å ta blodtrykspille stopper ikke sykdommen. Det reduserer blodtrykket der og da, men de blir like syke der fremme. Om en stund så begynner blodtrykket igjen. Hadde det vært blodtrykket som drev blodtrykket og åreforkalkningen videre, da ville det hele stoppet der. Men det er en betennelse som driver fram blodtrykket og åreforkalkningen igjen.

Og det er betennelsen du må til livs. Nyttrykk å veive bort røyken som bare blodtrykket er. Og det samme gjelder blodsukkeret. Vi senker blodsukkeret som bare det. Vi ser ved blodprøven at blodsukkeret blir lavere.

Men disse blir også sykere. Alle diabetikere vet at de har hatt diabetes noen få år. Så begynte de med en tablett som heter metformin eller glukofag, et annet navn. Så går det en stund, så må de øke dosen. Og så går det en stund til, så må de inn med medikament nummer to og nummer tre. Og så kommer sprøytene. Enten disse nye GLPN-analogene som hjelper vårt kroppsregelt insulin.

Eller så må man begynne på reelt insulin, og da skyter jo betennelsene fart en av det. Så innen ti år sa halvparten av type 2-diabetikerne måtte starte på insulin. Og var det ikke nettopp dette disse blodsukkermedisinerne skulle forhindre? Så jo, det er bedre å ta medisiner enn ikke ta dem i det hele tatt.

Men hvis du skal oppnå samme effekter med diabetesmedicin som det du gjør med kostholdsterapi, det vil si å ikke innta så mye, eller helst ingenting, i hvert fall redusere på de karbidratene som forårsaker det blodsukkeret, for å oppnå de samme resultatene på langtidssukkeret og blodsukkerreduksjon i kroppen med piller, så må du bruke så høye doser eller så mange piller at det er farlig.

Det har vi en studie på som heter Akkordstudien. Da falt folk fra de døde. Hvis du prøver å oppnå samme blodsukker med piller som det du oppnår med kostvoldsterapi, så mister vi folk. Derfor er behandlingsmålet for pillbehandlet eller insulinbehandlet type 2-diabetes

Det ligger på det vi kaller for 48-53 mmol/mol. Det er det som tilsvarer 6,5% og høyere ved de tidligere langtidsmålingene. Og under 38 er normalt. Så behandlingsmålet er jo skyhøyt. Vi tør ikke å behandle dem mer enn til 48, mellom 48 og 53. Og det er skyhøyt. Derfor blir en diabetiker bare sykere og sykere.

Og ikke ukentlig lenger opplever jeg at folk skjuter på alle de arbeidsmenneskene sine, for jeg har jo et begrenset antall pasienter. Men uavhengig av hverandre, alle sier uansett aldersgruppe, dette er gamle mennesker også, de kommer nærmest ut av mørket og blir sosialt aktive og energiske igjen. Uavhengig av hverandre så sier de at de føler seg 30 år yngre. Det er dette 30 år som stadig returnerer.

Og en annen studie som heter Virta Health-studien, den sjekket hvordan det gikk med kostholdsterapi for diabetes. Og da oppnådde man det vi kaller for remisjon. Man kan jo ikke garantere at en bukspilt kjertel blir frisk igjen, slik at man blir frisk fra diabetes og kan spise uhemmet med karbidrater igjen. Det skal vi ikke forvente.

Men man kan holde blodsukkeret helt normalt på kosthold. Det kan man bare drømme om hos de aller fleste pillbehandlede diabetikere. Og det er ikke bivirkningsfritt heller å ta disse tablettene. Så dette er jo for å motivere folk, det er å opplyse folk at det er andre veier, og det er bedre veier.

Når folk får denne kunnskapen, så er det stadig flere som blir motivert til å gjøre egentlige endringer angripet på årsaken.

Hvis vi går tilbake til blodtrykket, for hvis du tenker at du er gjest på flere podcaster, du har boken din, og du vil nå en viss type mennesker med kunnskapen din, og et viss type publikum vi også har, men hvis du tenker på hvor mange, kanskje opp mot en million mennesker, som bruker blodtryksmedisin i dag, så det betyr at kanskje

En av åtte nordmenn trenger medisiner, eller får medisiner, fordi at legene mener at det er nyttig. Hvordan skal vi klare å endre denne tendensen, den tankegangen, og gå tilbake til det du snakket om, og se på livsstil og insulinresistens og alt det?

Ja, bare for å ta det først. Det er jo en del andre medikamenter som også, jeg ønsker jo nå de som bruker smertestillende litt ukritisk. De er ikke ukritiske, vi har gått ut med for lite informasjon til folket, fordi vi legene har for liten kunnskap.

Det er sovemedisiner, syrehemmene, for ikke å glemme vektreduksjonsmedikamenter. Det er også grunnlig omtalt i boka. For å gå tilbake til blodtrykket, for det første er det en ekstrem overbehandling. Det verste er at hverken industrien eller uavhengige forskere er uenige om det.

Det er ingen som har effekt av å behandle mild hypertension, altså mildt forhøyet blodtrykk. Og hva ligger i et mildt forhøyet blodtrykk? Det er blodtrykk opp til 160 over 100. 120 over 80 er det som er normalt, sier vi. Og det ser vi at de som spiser og lever riktig, de har 120 over 80, 10 år etter 10 år.

Og de går tilbake mot 120 over 80 etter å ha endret livsstil, selv om de har stått på blodtryksmedicin. De endrer livsstil, og de blir kvitt pillene sine. Så det at vi har lært på skolen, og de fleste leger du spør i dag,

Og det er ikke for å angripe noen, dette er en systemfeil, dette er ikke onde hensikter fra alle oss leger der omkring. Vi har for liten kunnskap, men vi har lært at årsaken til høyt blodtrykk er ukjent, bortsett fra i 5-10% av tilfellene som skyldes nyre og bienyre.

Vi får høre at det er arv og miljø, at det er uengåelig, at når du først har begynt på disse pillene, da er det ikke noe vise å se seg tilbake. For det er en progressiv tilstand. Og slik som vi har spist og levd, så har det jo også vært det. Men nå ser vi i praksis, nesten daglig, at dette er reversibelt, og det kan unngås.

Milt forhøyet blodtrykk er blodtrykk opp til 160 i overtrykk og opp til 100 i undertrykk. Mange synes allerede det høres høyt ut, men det er mildt forhøyet blodtrykk. Det er ingen studier som viser at det reduserer fremtidig forekomst av død, hjerteinfarkt eller hjerneslag ved å behandle mildt forhøyet blodtrykk.

Så hvorfor skal vi da gjøre det? Det er ikke det vi har sagt at vi ikke skal gjøre noe om ting. Men vi må altså kikke på det som forårsaker det høye blodtrykket. Røyken, blodsukkeret, livsstilen, ultraprosessert mat, alkohol. Endrer vi på årsaken, så unngår du høyt blodtrykk. Og da unngår du pillen, for får du blodtrykk på 155 over 95 i dag,

så er jo sannsynligheten svært stor for at du får en blodtrykksetablett i dag. Fordi hører vi at det er kolesterol i slekta, eller du har en viss alder, eller kanskje litt bevegelse i kolesterolet, så putter vi alt dette inn i en kalkulator som vi kaller for Nordrisk-kalkulator. Den er beskrevet i boka på en forståelig måte, slik at leseren skal vite hvordan vi bedømmer deres risiko.

Og alt vi mater inn i den risikotabellen, kalkulatoren, det blir jo farlig automatisk. Så videre at noe skal være farlig, så bare putt inn litt.

Så alder er blant annet noe av det mest risikable. Så vi kan gi blodtrykspiller mot alder. Det kan være alderen som driver opp risikoen, og så behandler vi det med... For strategien er å behandle alt som behandles kan, og da behandler vi alt som er elementer i den risikokalkulatoren. Så hvis alderen er det eneste som drar det opp, da behandler vi jo alderen med blodtrykspiller. Ja.

Så den er jo kraftig bestritt i disse kalkulatorene av uavhengige forskere og kardiologer. Så har vi et begrepp som kalles NNT, Numbers Needed to Treat, og NNH, Numbers Needed to Harm. Hvor mange må ta en pille i flere år før vi endelig finner en person som har den effekten vi ønsker av pillen?

Når det gjelder mild hypertension, så finnes det ikke et studie som klarer å finne et tall. Det tallet er så høyt at det studiet ville vært så dyrt at legemiddelindustrien har nektet å utføre det. Så Cochrane-grunnlegger Peter C. Gørtsche, professor og lege også, sa,

Han sier jo det i sin skrift at dette er jo en klar bekreftelse på at det ikke har effekt. Når et studie må være så stort, at man må leite så lenge og blant så mange for å finne en person som har effekt av å behandle mild hypertension, da har det ikke effekt. Og det er alle statistikere enige i. Så når NNT begynner å krype over 100 og 200,

I løpet av en femårsperiode begynner man å kalle det lite signifikant. Da må man begynne å se bivirkningene av tabletten, for det er stadig større betydning. Men den aller største betydningen burde jo ha dette som nye forskninger har funnet ut om betydningen av endring av livsstil og kosthold. For det slår jo pillebehandlingen ned i støvlene. Det kan ikke sammenlignes.

Så folk må få beskjed slik at det er de som er interessert i det og villige til det, at de prøver en kort periode for å se hva som skjer. Og hvis de da følger instruksjoner, for eksempel i Carbofilm eller andre bøker, nå er det masse litteratur. Og det er en nettside som heter Kostreform, og det er omhelse.no der ute, og det er deres podcaster. Når man først har åpnet dørene, så finner man den informasjonen. Men det er så effektiv behandling,

at man må faktisk følge med på blodsukkerbehandlingen sin hvis man tar piller mot blodsukker og blodtrykk så må man følge med altså det er mange som bruker tre blodtrykspiller fordi de har gått så lenge med blodtrykket og uten å endre det som forårsaker det blodtrykket

At de har bare trengt mer og mer medisiner. Og det er ikke blodtrykket i seg selv som har gjort dette verre. Det er ikke det at trykket skrubba på blodårene og gjort en ru og forkalka. Det er det betennelsen som har gjort. Så det er det at betennelsen har stått urørt som har gjort at blodtrykket har blitt stadig høyere til tross for pillebehandling. Det er ikke blodtrykket seg selv som har drevet dette blodtrykket videre. Eller åreforkalkningen videre.

Da blodtrykket blir veldig høyt, da ser vi at blodtrykkspillebehandling har større effekt. Men det gjelder å unngå å komme dit. Men selv ikke da er det overveldende effekt. NNT er ganske høyt.

Kan ikke du snakke litt mer om det i forhold til det å gå ned på medisiner hvis man gjør livsstilsendringer? Hvorfor det er så viktig å følge med på at du ikke slutter med en gang, men at du hele tiden har en dialog med legen din for å komme av disse medisinerne? Kan du forklare litt hvordan den prosessen er? Det er forskjellig forklaring avhengig av hvilken type pill vi snakker om. Hvis det er på uttrykksstabletter, så er det ikke verre enn at du blir svimmel. Overdosert.

Og står du på tre piller, så kan det gå i løpet av 14 dager, så må den første pillen bort. Så jeg anbefaler jo alltid å samarbeide med legen, for det er ikke alltid denne pillen er gitt bare mot blodtrykket. Det kan jo være litt utfordrende i helsevesenet, hvis du sier helt hva du holder på med, selvfølgelig, men samarbeid.

Det er klart at vedkommende leger vil jo redusere på blodtryksmedisin når blodtrykket går ned. Når det gjelder blodsukkeret, så er det først og fremst farlig for at blodsukkeret blir så fort normalt at hvis det står på visse typer blodsukkersenkende medikamenter, så kan det bli for lavt. Det er mange diabetesmedisiner, blodsukkersenkende medisiner, som ikke kan gi deg for lavt blodsukker. De fjerner bare overskuddet.

Men piller sprøyter som insulin og gamle diabetesmedisiner som heter Glimepirid eller Amaryll, samt de nye som heter Eske-LT2-hemmere, som gjør at du tisser ut overskudd. Alle de kan også redusere et normalt blodsukker. Så det jeg gjør med mine pasienter, uten at dette er noe oppskrift for alle i deres podcast, altså samarbeid, husk det,

Jeg pleier å sjekke hvilke medisiner de har. Har de insulin, så foreslår jeg at de setter på seg en CGM, kontinuerlig glukosmåle, eller at de måler rett før og to timer blodsukkeret, rett før og to timer etter hvert eneste måltid, samt ved symptomer, og før de legger seg. Er de våkne på natta, så mål gjerne da også for å følge med. For blodsukkeret blir så savlet fort normalt. Under en uke kan det ha normalisert blodsukkeret.

Bortsett fra morgensvokere, det henger igjen på grunn av at elevene trenger litt tid på seg. Den spytter ut på natta.

Så for SIGA og Jadians, det er skikkelig SGLT2-hemmere, der kan man faktisk få lavt blodsukker hvis ikke du passer på å kutte dem ut eller følger med som en urn, for så fort normaliseres blodsukkeret. Insulin, sier seg selv, og så er det de gamle

Tablettene glimepirid og amaryl virker ved at de vrir litt opp bukspittkjærteren for resterende insulin. Så det virker på en måte som insulin, og faktisk langtidsvirkende insulin. Så har du tatt glimepirid eller amaryl, så har du på en måte bunnet deg til å spise noe som holder blodsukkeret, bunnet deg til å spise karbidrater.

Så uavhengig av denne nye kunnskapen så har jeg aldri likt den. Fordi man låser vedkommende til å inntakke arbeidsløshet. Så den er alltid veldig skummel. Så man alltid ser på den som må ta insulin da. Oi, her går det jo fullstendig gork. Ja, selvfølgelig. Keks, keks, keks. Keks, keks, keks.

Jeg fikk veldig lyst på... Kjekks! Ja, ikke sant? Det var veldig rart. Det var veldig rart. Ja, men finn fra den pakken med Safari. C3. Kjekks å ha til bilturen. Det lønner seg å vite. Nå lanserer Fjordkraft smartlading med ladebonus. Akkurat så smart som det høres ut. Lad smart og få bonus. Og det er jo smart.

Litt tilbake til det med blodtrykket, for jeg tar veldig ofte blodtryks og måler det, og jeg kan jo sitte hos legen og ta det tre ganger, og det er tre helt forskjellige tall. Så hvor mye kan man stole på disse tallene man får også? Ja, det er kjempefint du sier, for dette skal være en enkel bok ment for ...

alle inkludert leger som kan bruke det som et dette er en boka jeg selv har etterlyst for å finne argumenter for de pasientene som ønsker å komme seg av piller for pasienter hater piller folk vil ikke ha piller så tilbake til det blodtrykket det begynner jo der blodtrykket må jo være riktig målt for

Og på dagens legetimer så blir det jo sjeldent at nesten alle mine pasienter har egne blodtryksmålere, de hvor det er relevant for. Og så må man begynne å måle. Første måling er som regel alltid for høy. Man har ikke rigget seg til, man har nettopp satt på seg blodtryksmanskjøtten og snakket litt. Så de får en instruksjon i hvordan de skal måle blodtrykket.

Og så er det bare å sette seg ned og begynne å trykke på knappen. Første målinger kan du nesten bare glemme. Det er ingen regel om at du tar snitt av de to siste tre målinger, så får du et ekte... Da har du ikke nødvendigvis kommet ned til det hvileblodtrykket. Det hvileblodtrykket vi er på jakt etter. Det er det som er gjenstand for behandling, eller justering av behandling, eller oppstart av behandling.

Så trykk og trykk og trykk, mål og mål og mål, helt til du ser at det ikke blir lavere. Det er trykket vi skal ta utgangspunkt fra. Så hvis du måler et kontor, målt blodtrykk da, selv om du kanskje ikke er så veldig stresset, problemet er bare at du har ikke målt nok ganger.

Så tar du og faktisk behandler det blodtrykket du har når du er i en samtale i stress. Det vil si at når du da har blodtrykksmedisin i blodet når du er i hvile, så presses det jo for lavt og du går rundt og er svimmel.

og ikke minst lider av alle disse bivirkningene til disse pillene. Og det er felles for bivirkningen til alle pillene vi snakker om i boka. Det er det at du får ikke noe bra dagsform av det. Du blir ofte trøtt og får fordøyelsesbesvær. Kombinasjonen svekkes, og det går på energi og motivasjon, livslivs noen ganger. Så det er nesten felles for alle pillene at det er oppskriften for en dårlig dag.

Alt dette driver frem videre pillebruk for det vi ønsker å behandle med nye piller. Ikke nødvendigvis fordi vi er late eller slappe. Det er ikke nødvendigvis fordi alle er på jakt etter en krikviks. Men vi vet ikke hva som forårsaker det. Vi vet ikke at vi behandler bivirkninger av piller ofte.

Veldig bra. Jeg vil bare følge opp noe du sa i sted, at i noen tilfeller, for eksempel hvis det er blodtrykk på 180-120, hvis det er veldig høyt, så er behandling nødvendig for å beskytte organene. Det er sikkert i noen tilfeller. Men hvis man da har en parallell plan i tillegg, for det er jo her utdanningen, vi må jo bruke medisiner i akutte tilfeller, for det mener sikkert du også, Poul. Men hva gjør man

I tillegg? Ja. I praksis så innfører jeg livsstilsendringer, og så følger vi tett opp, og så reduserer vi når vi ser at de trer i kraft. Så jeg følger dem tett opp da. Og slutter de med livsstilsendringene, så går blodtrykket opp igjen. Til tross for det da,

så er altså ikke blodtrykket så farlig som det vi har trodd. Det er ikke det samme som å si at du skal glemme blodtrykket, men vi må sikte på årsaken. Vi skal ikke tro at nå tar jeg blodtrykspiller, nå er alt greit, nå kan jeg leve som før. For det å senke blodtrykket, det forhindrer ikke det som forårsaker blodtrykket av å utvikle seg videre.

Så vi er ikke noe tryggere av å senke blodtrykket med blodtrykks-tabletter. Så faktisk en med mildt eller moderat for høy blodtrykk kunne gått i 20-30 år antageligvis, uten at blodtrykket hadde blitt noe problem.

Det som har blitt et problem er at betennelsen fikk lov å utvikle seg videre, og blodårene ble skjørere og skjørere og mer og mer forkalket. Og da, langt, langt der fremme, så kunne det vært blodtrykket som kunne være utløst en årsak. Men det er ikke det som driver sykdommen ditt.

Vi må tilbake til den sykdomsrisikoen, eller hva som kan skje, og så ser vi den type intervasjonen som du snakker om med livstilsendringer. Det er kanskje en helt ny måte å tenke på. Vi har heldigvis mange funksjonelle medisinere som tenker holistisk og fysiologisk,

men likevel er det mange som ikke gjør det enda og da kommer det med bivirkninger og dette er jo noe folk snakker om konstant og kontinuerlig så hva tenker du er den beste strategien for folk som lytter som får beskjed om at de skal begynne med medisiner hva skal de gjøre for å ta eierskap til det selv?

Når det gjelder blodtrykket, mål det selv riktig først. Sett dere inn i hvordan man håndterer årsaker. Lær om hva årsakene er. Det er de elementene vi snakket om. En av de største driverne for en som ikke røyker, det er insulinresistens. Det er min erfaring. Det er veldig mye som faller på plass hvis du får på plass det. Da plukker vi piller som bare sørger noe.

og håndterer du ikke insulinresistens riktig så kommer det fort en 8-10 tabletter veldig raskt og ikke gå i pillefellen og tro på en falsk trygghet ved å ta alle disse pillene og tro at du kan leve som før også må du føles tett opp

Og så må du være motivert, for mange av disse pillene er avhengighetsskapende. Du må ha kunnskap om at hvis du slutter med syrehemmende tabletter, syrehemmende er ekstremt utrett, blant de med insulinresistens. Hvis du slutter på enkelte piller, så kan de gi voldsomt tilsvarende de plagene du ønsket å bli kvitt i utgangspunktet.

Det betyr at hvis du bråslutter på en sovepille som er brukt for lenge, så får du søvnvansker, angst og uro. Hva tenker man da? Jo, jeg drar fortsatt med meg soveproblemet mitt, innsomningsvanskene mine, og så fortsetter man på det, fordi man tror man ikke er kvitt plagene. Så den pillen som ble helt korrekt startet opp i forbindelse med en jobbkonflikt, skilsmiss eller dødsfall i familien, og så har vi...

Legene får dårlig kunnskap om at nedtrappingssymptomer er helt identiske med oppstartsymptomene. Og så fortsetter vi å skrive dem ut. Også på grunn av at arbeidsstilen vår er for travel.

Gunnhild Storgamp forsøkte jo i sin tid å informere folket og oss leger om at vi leger kan forlite om dette. Hun fikk så mye pepper at jeg forneste tårer av å tenke på det. Hun sto i det helt alene, ingen som hjalp henne, så vidt jeg fikk med meg. Det samme skjer med smertemedisiner. Brårslutter du på det, og du har brukt det for lang tid, så får du smerter.

Hva gjør du da? Da tar man ned av det. Og har du tatt det lenge nok, så er det vanskelig å komme av dem av andre årsaker, fordi de gir jo litt andre effekter også. Størke smertestillende, som pinexforte og paragenforte og den slags, og enda sterkere, gir jo litt velbehag. Og det sier jo folk etterhånden klar til å slutte med dette. Men det må de ha hjelp til. Hvis du har en

Som jeg kaller det i boka, da har du skutt gullfuglen. En slik pasient vil jo kalle en slik lege en gullfugl. Hvis du finner en lege som fornyer om igjen og om igjen, pinneksfortefaget, over telefonen, hundre i slengen, måned etter måned, dessverre år etter år, da vil en slik pasient si at han har skutt gullfuglen. Men de pasientene slutter ofte å møte til lege av frykt for at pillene skal tas opp.

Og så mister de motivasjon, og der er vi inne ved disse andre effektene som disse pillene har. De mister motivasjon til egentlig behandling. Og de blir sløvet, og de blir kognitivt svekket, og de blir likegyldige. Og det får jeg høre etter at jeg har lykkes med å gå av pillene, at det hjelper nok ikke så mye på smerten, men det blir lettere å leve med smerten. Så kan man si det er en effekt det også, men så må man gjøre avveininger. Velger du livet, eller velger du

Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dette andre. Ikke noe liv i hvert fall. Men de må hjelpes av slik at de våkner igjen. Så blir det mer sosiale møter til fysioterapeut og rehabiliteringssenter og alt dette. Forbedre kvalitet på søvn og sosialt liv. Og den syrehemmene, bare for å avslutte den også. Den er slik at det bråslutter du på den og har brukt den for lenge. Så fosser syret ut i magen og gir det symptomet du ønsket å bli kvitt.

Hva gjør vi da? Hvis ikke vi har kunnskap om disse reaksjonene ved forsøk på avslutning av medisiner, så tar vi mer av det, for vi tror vi drar med oss den opprinnelige plagen. Viktig.

Så dette er jo veldig vanedannende piller, både sovemedisiner og disse smertestillene. Men hva med da, sånn som vi får kjøpt i butikken med Paracet, E-books? Jeg synes jo det er skremmende å se hvor mange som også bruker dette her hver dag. Hva er dine tanker rundt de medisinene? For det første så bekrefter du jo at det er ufarlig, gjør det ikke det? Når du får kjøpt det med tyggis og ukeblad, så må det jo være ufarlig.

Det er det første signalet. Svenskene fjernet det, om de i hele tatt hadde det. Jeg tror de hadde det ute i dagligvarerhandelen, men fjernet det igjen. De har det i hvert fall ikke der. For de gjorde jo et kjapt forsøk på dette her med parasett og leverforgiftning. Så det er synd at det skal så hard kost til å si at folk må dø for å gjøre det mindre tilgjengelig, men det var i hvert fall droppen for de.

Tilbake til vår forenverrende fagdirektør, som mente at det ikke var nødvendig å gjøre noe tilsvarende studium her i Norge. Det kan jeg ikke skjønne. Et av argumentene, jeg vet ikke om det var argument for ikke å gjøre studiet, men et annet argument var i hvert fall at det er vi legene som står for forskrivningen, sa han. Så det hadde ikke noe poeng å kutte det ut i dagligvaruhandelen, for det er de som står for forskrivningen.

Men det kan jeg fortelle hvorfor. Og det er det at når...

Alle har tilgang til parasett der ute i små pakninger i 250 milligram. Og så vet de at det er bare en telefon til legen, så får du ett gram i hundrepakning. Kanskje til en billigere penge. Det er ikke så rart at forskridningen forskyves over til oss leger. Det var butikk- og kiosksalget som var årsaken, men det har blitt forflyttet over til oss. Det er ikke vi som har skyld av det. Dette er et press som ikke er mulig å stå imot.

Jeg kan tenke meg alt dette jeg prøver å lære opp min pasient til, alt jeg har stått i i løpet av en toårsperiode for å komme i mål med det, om jeg skulle begynne å masse om parasett i tillegg. Men jeg gjør det. Men tenk dere, nå har de jo blitt kjent med meg, og pasienten min har veldig mye kunnskap, men for en pasient som ikke har den kunnskapen da,

å havne rett i stolen hos meg, det blir jo sjokk hvis Paracet skal være farlig. Men vi vet at Paracet, vi mener at den hadde ikke fått godkjenning i dag. Studiet hadde ikke fått godkjenning for å markedsføre det i dag, i henhold til de kriterier som skal til for å markedsføre legemidler i dag.

Vi vet jo veldig lite om medisiner som virker innenfor skallen vår, både dette og antidepressiva og sovmedisiner og alt. Vi vet at enkelte tar det for søvn. Før jeg ble kjent med dette gjennom å skrive denne boka, så merket jeg det selv. Jeg hadde selv skusset over det. Når jeg begynte å grave i det, så er det stadig flere som sier det samme.

Det er vanskelig å studere på, men det finnes logiske forklaringer ved at temperaturen går ned, og at dette er naboområder i hjernen, og at det kan virke fremme på søvn. Et av søvnehygieniske rådene er å holde det kjølig på soverommet. Det er ingen anbefaling å bruke parasett som sovetafle, bare for å si det, og tro det at det er det.

Å tenke at parasett er det mildeste vi har, det er ikke det. Så da må det være greit å bruke det som sånt har blitt. Det er tenåringer, spesielt jenter, som tar det forebyggende i tilfelle de får vondt senere på dagen. Dette er selvfølgelig resultatet av at vi har fjernet farestempelet ved å legge det fritt fram i butikken. Det kan ikke være noen annen grunn. Og betennelsestempelet er like annet.

Vi trenger betennelsessystemet vårt. Det er både et kommunikasjonssignal til oss selv om at nå må du gjøre en endring hvis det er vondt der og da. Da skal du ikke maskere det. Du skal ikke dempe immunforsvaret, for det er kroppens reparasjon som gjør vondt. Det er det som er betennelse. Alt har en hensikt fra naturen.

Det er ikke noe ønsket, villet hensikt fra naturens side at en reparasjon skal gjøre vondt. Budskapet med ubage er at vi skal trekke oss unna utløsende årsaker. I naturen får vi gjerne vondt fordi vi skader oss, sitter litt for nært bålet, eller er i et miljø hvor folk har lyst til å klubbe til deg en gang til.

Så smerte har en hensikt. Og demper vi den hele tiden, så kan vi gå fra akutt smertebildet, betennelsesbildet, inn i en kronisk fase. Da er det helt andre celler som kommer til, som ikke responderer like godt på alle piller.

Og så blir det nedlagt bindevev og arvev i et betennelsesområde. Og det er litt interessant for dette her. Alle disse livsstilsrelaterte plagene vi behandler, de fleste av dem, de er betinget i en betennelse. Det er betennelsen som forårsaker alle plagene. Og

Sykdomslivet vårt har tre faser. Vi kan forebygge sykdom ekstremt ineffektivt, og så har vi et kort behandlingsvindu på noen år, så behandlingen har større eller mest effekt. Og så går vi inn i en kronisk, fibrotisk, arvevevdannet fase, hvor det ikke er noe mer å gjøre.

Men hvor vi fortsetter å behandle allikevel. Og det samme gjelder betennelsestempene, at hvis vi hele tiden går på betennelsestempene, så driver vi disse betennelsene inn i kronisk fase, hvor det ikke er noe å gjøre med det til slutt. Men vi fortsetter å gi tabletter. For hva skal vi gjøre? Det er ganske maktensløst for en lege å ikke, det er helt, det vil oppleves helt absurd for begge sider av bordet, å ikke fortsette å

å behandle mye av det, men den eneste effektive behandlingen i dette siste stadiet, det er jo mye avlastende behandling, altså vanndrivende og medisiner som får hjertet til å pumpe litt saktere og svakere. Det er veldig få effektive medisiner i den siste fasen. For hva vet vi egentlig om langtidsbruken av medisiner? Og

Når folk står på et knipp av disse de siste 15 årene av sitt liv, hva skjer? Begge sider av bordet har jo et helt feil inntrykk av hva vi tror vi behandler fra piller som er laget på et laboratorium.

Det er jo veldig logisk når vi snur oss og ser tilbake og sitter med fasiten i hånd. Da kan man jo humre og leve litt av det, men nå går det så det suser. Både livene og behandlingen går så det suser. Så er det jo vanskelig å forske på motvekten, årsaksrettet behandling. Kosselstudier er vanskelig å gjennomføre.

Vi må belage oss veldig på hva de sier har gjort i ettertid. Så det skal sies at det er vanskelig å gjøre gode studier på K-stolen. Men det må jo gjøres.

Vi må ha en motvekt til det som skjer nå. Og så er dette toget snur ikke av seg selv. Vi har et stort moment, det er mye penger, og det er på en måte tryggere å fortsette det vi har full oversikt over. Selv om vi ser at alle blir bare sykere og sykere, så er det på sett og vis forståelig at det er tryggere

å fortsette med noe man har en viss kontroll på enn å slippe fra seg alt og begynne en helt ny kurs. Men det må jo kunne gå an å overlappe noe her. Det må noen studier til. Ta en og en halv til fem milliarder og gjøre et skikkelig studium på insulinresistens som kunne i hvert fall åpnet for, aksept for å introdusere årsaksbehandling for de pasientene som er

motivert og interessert og villige til å gjennomføre, og dem er det mange langt over 90% som det tar deg tid til, gjør et forsøk på det her for å sjekke hva som skjer med kroppen, og så staker vi ut kursen videre når de har fått lov til å prøve det noen uker og blitt overbevist.

Ja, og det er mitt inntrykk også, for folk er jo generelt nysgjerrige, sånn som vi opplever i vårt kommune tidligere. Folk stiller spørsmål og har lyst til å eie helsen sin. Men det som, parallelt med at man skal døve ting og døve symptomer, så synes jeg det var litt interessant det du sier med å forebygge smerter eventuelt, eller forebygge ting man kanskje kan

se komme, og da jeg må bare si det som tenåringsmamma da, jeg har sønner da, men likevel, dette med P-piller, for det er jo veldig mange unge jenter som vil slippe menstruasjon, de vil slippe den naturlige sykkelsøn, og det som skjer i kroppen, og hva er dine tanker rundt det? For det er jo også et medisinbruk som da er belastende. Ja,

Vi vet jo ikke så altfor mye om det, for alle står jo på det, ikke sant? Men det er jo historie om folk som endrer personlighet når de går av å bytte partner for helt andre interesser. Altså hormoner skal ikke stå og koke på ett volym hele tiden. Alle hormonene vi har i kroppen virker i samspill,

Tenk deg en sånn pipeorgel, eller trykker du ned en ventil, så er det tre-fire andre som da må bevege seg litt opp og ned. Så trykker du på en ventil, så justerer de alle de andre seg. Så hvis du tar P-piller da, eller sovepillen melatonin for den seg selv, hormon er et eller annet slag. Insulin, GLP-1-analog, litt dårlig eksempel, men hormoner da. Og du står og holder dem nede hele tiden.

Det er unormalt for kroppen. Ikke bare for alle de andre hormonene som må justere seg deretter, men også for det som står og koker kontinuerlig. Hormoner virker ikke slik. De har en akse som de får beskjed fra sentralen i hypotalamus hva som er riktig her og nå. Som igjen sender beskjed til hypofysen, som igjen sender signalene nedover til det aktuelle organet som skal reagere.

Dette man kaller for det sensitivisert, at kroppen igjen blir mindre følsom for det som skjer, ikke sant? Ja. Men du, hvis vi går tilbake til medisiner i Norge, hva er det vi bruker mest av? Jeg tror...

Statiner i alle fall, kolesterolsenkende medisiner, de flagger vel stadig på topptrådet. Blodfortyndende, typen albile, assetylsalicylsyre, og så vil jeg tippe at blodtryksmedisin kommer som nummer tre antageligvis. Men i hvert fall statiner, de har kronetøyet lenge. Og dette med denne polyfarmacy da, hva er det man kombinerer mest?

Ja, det er medisiner mot livsstilsrelaterte plager. Så det er blodtrykk, blodsukker, og så får man jo fordøyelsesplager på grunn av det, og så får man søvnvasker og smerter, og så får man overvekt. Så det er ubehandlet årsak i omkring 20 diagnoser, har jeg regnet meg frem til, som igjen kan generere opp til 80 forskjellige medikamenter.

Det er sjeldent at det er en og en annen. Samme har jo ikke det, men spredt på flere individer så finner vi, hvis vi tar med psoriasis og eksem og fordøyelsesplager og smerter og migrene og alle disse andre plagene vi nettopp har snakket om, så blir antallet ekstremt høyt. Men er det noen kombinasjoner som er spesielt farlige? Jeg bare tenker på den der cocktail-effekten, eller hva heter det, triple whammy, hvordan det virker på, altså vet man om det?

Man vet ikke nok om det. Vi opererer med et slags sikkerhetsnekt, leger og apotek, som sier når det er logiske krasjer mellom to medikamenter, som man har funnet ut, enten på grunn av at det er logisk, man ser det på formlene, at vi vet at det virker på samme reseptorer, for eksempel, mottakerne i kroppen, men det er svært mye som er ulogisk.

Det er mange effekter med medisiner man ikke vet hvordan forklare effektene i kroppen. De garanterer bare crash mellom omtrent to med en kapmenter. Når det blir tre, da blir effektene mye mer uforutsigbare. Blir det mer enn det, så er det ikke forutsigbart lenger i det hele tatt.

Så polifarmasi, det er vi veldig lite interessert i. Svært utbredt på sykehjem, men også hvis det går for fort her ute. Jeg har jo, ordlegget seg riktig her da, faren er jo at hvis man ikke kommer i mål med et medikament, og har lyst til å prøve noe annet,

så må jeg jo si at jeg mange ganger har sett at det er lett å glemme å ta bort det som ikke virker. Så da kan lista bli lang. Så mange eldre mennesker er nok offer for det, og det blir ikke nødvendigvis noe tryggere, spesielt ikke i omfølgsboliger. Det er litt bedre på gamle hjem, for der sitter det en tilsynslege,

og ikke ser om alle rutinemessig, men hvis det er noe spesielt, så kanskje han kikker litt over det samtidig, eller når vedkommende kommer inn spesielt på det gamle, at man oppdager noe da, men sånn jant over så står man på mye, men det som er med åndsørksboliger er at det

Da bor de sammen, så er det sykepleiere, og de er jo kjempeflinke, men akkurat den biten der kan glippe. Fordi da blir det bare, vi ser ikke pasienten noe mer, da slutter det å gå til oss. Så da får vi bare høre det når sykepleieren mener det er noe på gang.

Jeg vil bare følge opp på en annen ting, siden vi snakket om dette med kombinasjoner. Før tenkte man at man brukte parasetamol, mer sentralt, og så har du ibuprofen, som var mer knyttet til inflammasjon. Men så begynte man plutselig for 10-20 år siden å kombinere disse to. Særlig hvis du hadde hatt en operasjon, eller akutte smerter og sånn. Kan du snakke litt om hvorfor man plutselig skulle optimalisere enda mer og bruke de to sammen, og hvordan virket det, og hva sier studier om dette egentlig?

Det har blitt mer enn en standard. Men de har forskjellige virkeområder. Det er mest temperatur og smerte på parasett, og så har du selve betennelsen på det andre.

Nei. Veilederen sier i grunn forsøk paracet først. Går ikke det, så forsøk betennelsesystemene, for eksempel ibuprofen, ibux eller tilsvarende, alene. Går ikke det, så kombiner dem, gitt at du ikke har noen tilstander som tilsier at du ikke bør bruke noen av dem. Men i praksis så brukes jo begge veldig ofte sammen i starten. Og

Med den kunnskapen vi har om disse medisiner, så får man dette over en lav sko. Man må ikke møte og forklare seg hos en lege i dag for å få disse medisiner. Man kontakter sekretæren i luka, eller med på en sms på datasystemet vårt. Så der er det en del overforbruk, ja.

Men hvis jeg da, eller en som lytter, er enten pårørende til en som kom på sykehjem, jeg tenker på faren min, hvis han skulle bli dårligere, eller at jeg selv, var det beste spørsmålet jeg kan stille legen min for å forstå risikoen av disse cocktailene eller medisinbruken? Ja, det er det som er problemet da. Det er hvordan du blir møtt på det, fordi helsevesenet

kjenner ikke til hva NNT og NNH er. Numbers need to treat og numbers need to harm. Men det er riktig å spørre. For eksempel, hvilken effekt har denne pillen du gir faren min her?

hvor mye mindre vi alle vet at det er bivirkninger. Men siden kunnskapen vår har vært så dårlig, så har både leger og pasienter tenkt at det er dumt å lese bivirkninger når vi uansett må ta denne pillen. Nå vet vi at denne pillen ikke må tas, og nå vet vi hvor få som har effekt av den. Selv om resultatene på blodprøven og instrumentet blir lavere, så er effekten dårlig fordi det treffer ikke årsaken.

Om litt så må vi øke dosene. Så det er jo noe av målet med boka, at folk skal lære seg det viktigste spørsmålet du kan stille for faren din til den legen. Hvor effektiv er det? Hvor mye hjelper det han å ta denne pillen, gitt at vi vet at den har virkninger? Og dette kan legen søke opp. Så Numbers Needed to Treat, NNT, det er...

Noe jeg gjentar en del i boka, for jeg vil gjerne at leseren skal vite, et av de viktigste budskapene i boka, hvor liten effekt pillene har, og at man ikke skal villeves til å tro at man er trygg og kan leve som før. Og da blir man mer motivert til å finne andre løsningstrategier. Så da kan du få en utregning av dette bare i dag,

Det har vært en pasient hos meg. Jeg kan ta en som er litt lenger unna, tenker jeg. Fordi dette kommer stadig opp. Jeg regner på dette for pasienter hele tiden. Så jeg hadde en pasient hos meg. Han har atoriflimer, sånn harhjerte, uregelmessig puls. Og har fått blodfortyndende. Og så regner vi i leger på det. Hva risikoen hans er for å få slag i fremtiden.

Han hadde hypertension, han har mild hypertension nå. Mildt forhøyet blodtrykk, 145 over 95. Han hadde høyere blodtrykk, for han endret kosthold for en god stund siden. Gikk ned mye vekt, det er noe en ting, men han kunne da slutte med blodtryksmedisiner, for nå er han bare nede i mild hypertension. Ingen studier som viser effekt av det. Så lenge han endrer på årsaken, så er det helt trygt.

Og han brukte blodtryksmedicinene kun mot blodtrykket, ikke mot noe hjertesvikt eller noe. Og så ble jo blodsukkeret normalt blomstert. Så han hadde jo per definisjon diabetes type 2. Nå er han i remisjon.

Men hvis han hadde reist til noen nye leger nå, så er det ingen som hadde skjønt at han har diabetes. For blodsukkeret. Den normalt. Så den skåringsmodellen ga ham to poeng, det vil si 1% risiko for å få hjerneslag i løpet av et år. Så hvis du deler

En haug med 100 mennesker med atriofloymer som tar den blodfortyndende med de potensielt farlige bivirkningene, og sammenlignet med den gruppa som har 100 stykker som har atriofloymer som ikke tar den medisinen, så er det en som har fått hjerneslag i den som ikke fikk behandling. Så det er en forskjell på en i løpet av et år.

Det er hvis han hadde fått to poeng. Høyt blodtrykk og diabetes. En diabetes kan jo være ellendig regulert av masse betennelser, og blodtrykket kan jo være høyt, ikke sant? Og begge de delene kan jo bidra til at det blir forskjell i de to grupperne. Mens han har jo ikke diabetes lenger, og han har fått mild hypotensjon, så han har vært helt nedre i delen av skaden, så hans risiko var nå bare 0,1-0,2 prosent.

Så 500 må ta blodfortyndende hver dag i et helt år for at man skulle ha effekt av den pillen. Og så var det opp til han da å vurdere om han ønsket å ta denne pillen eller ikke. Så han var jo ekstremt opptatt av å ikke ta piller, men...

Jeg synes vi skulle regne på det, men han ble ikke noe mindre i lysten på å ta den pillen etter å ha regnet på det. Og så brukte vi også CHAP-GPT på det, og den skreis svart på hvit, nær null effekt. Numbers needed to harm var lavere enn numbers needed to treat, så det var færre

som måtte ta pillene før vi så noen som tok skade av den, enn det antall som måtte ta det før vi så noen som hadde effekt av den. Så vi vil at numbers needed to harm skal være høyere enn numbers needed to treat. Vi vil at flere må ta den før vi finner noen som tar skade av den, harm, enn de som har nytt av den.

Dette er sagt på mange forskjellige måter, om at, om at og om at i boka. Så dette lærer leseren. Det er et veldig viktig punkt å vite hvor lite effektive piller kan være i forhold til hva vi tror. Og så har vi tenkt, retningslinjene tenker jo på gruppenivå, ikke sant? Så når millioner av mennesker tar disse pillene, så blir det et visst antall allikevel.

kan man tenke. Men det er greit hvis de ikke hadde hatt de virkningene. Også hadde det vært greit hvis vi ikke hadde hatt bedre behandlingsmetoder, nemlig å fjerne årsaken. Med den kunnskapen jeg har i dag, så kan vi ikke bruke det gruppeargumentet lenger. Selv om en lastebilseller i Uganda kan ha effekt av det, det trenger ikke gjelde den pasienten jeg har foran meg, så jeg etterlyser mer individrettet behandling,

Se på betennelsesmarkørene, hør hva vedkommende sier. Ikke behandle ett og ett organ som om det er en sekk med organer. Hør hva som blir sagt. Hør om energi, fordøyelse. Hør hva vedkommende er motivert til å gjøre av årsaksrettede tiltak. I stedet for å sammenligne verdiene, eller behandlingen og pilleffekt med en pasient.

i et studie som kanskje ikke er til å sammenligne med i det hele tatt. Fordi det de gjør studier på, det er gjerne helt rene mennesker som ikke har noe forurensende andre sykdommer, som kan forklare effekten til piller, så de må rydde bort alle andre piller, alle andre sykdommer og aldersgrupper, som kan forsyre behandlingsstudieresultatet.

Oi, her var det jo fullstendig kork. Ja, selvfølgelig. Kjeks, kjeks, kjeks. Jeg fikk veldig lyst på... Kjeks? Ja, kjeks, ja. Ja, ikke sant? Kjeks! Ja, det var veldig rart. Det var veldig rart. Ja, men finn fra den pakken med safari. Fra... C3. Kjeks å ha til bilturen. Vi vet ikke hva du vil grille i dag. Men vi vet at vi har det. For det blir jo grilling.

Velkommen til hele Norges grillbutikk. Rema 1000. Altid lave priser. Jeg synes det er et veldig godt poeng det der med å ikke behandle ett og ett organ, men at man ser på hele systemet under ett. Og det vil jeg jo tro er noe av det viktigste budskapet også som vi kan komme frem til i boken din. At det er så viktig at ikke...

Er du enig? Ja, og da hadde vi ikke hatt noen poeng å skrive den boka hvis det ikke var noen forslag til alternativer. Da kunne vi bare fortsatt i den troen og tenke at nei, ikke løft dette lokket her, fordi vi har ikke noen andre valg. Så hvis du har bestemt deg for å ikke bli friskere, eller tro på piller, så ikke les boka.

For det ønsker jeg da å vite, ikke sant? Hva ønsker du at folk skal sitte igjen med etter å lese denne boken? Hovedbudskapet er at det er mye lettere å bli kvitt piller enn man skulle tro. I alle mine året som leger har jeg hørt så mange ganger at folk hater piller.

Men de tror det er nødvendig, men det er altså så lett å bli kvitt enn hvis du lærer hva som forårsaker det du tar piller for. Så det er hovedbudskapet. Det er så lett.

Men så har man da opioider, altså vanedannemedisin, som er også et viktig poeng, for det er jo faktisk, jeg vet ikke om det er 1.800.000-1.900.000 resepter som blir skrevet ut årlig, som også påvirker, vi snakket jo i forrige episode om avhengighet og belønningssystemene våre, og det er skremmende. Du kan gå til sandlegen, så får du palginforte, og så kan det sette i gang kaskader og følelser som du kanskje ikke kan kontrollere. Hva tenker du rundt dette?

Nei, de er et mareritt. Det gjelder å få dem av det når de skal. Og der er også retningslinjene veldig tydelige. Så der er det ikke kunnskapsbrist i helsevesenet som gjør at folk blir stående på dette. Her må hver og en lege gå inn i seg selv. Men spør du hver og en lege, så er det som i alle andre studier, og det er kanskje fordi man ikke har den fulle oversikt selv da.

Men noen er ingen som skriver ut for mye hvis det blir direkte konfrontert. Og det kanskje man ikke har den oversikten der og da. Mens når man spør hva vi tror om forskrivningen til våre kollegaer, så svarer vi alltid at det er nok alle andre som skriver det ut, og ikke jeg. Så der er det nok mange som ærlig og oppriktig ikke har den fulle oversikten, men noen skriver det ut.

Da kan man lett komme inn i dette med at man orker ikke disse samtalene, for dette er tøffe samtaler. Man skal ha folk av avhengighetsskapende medisin, som paryglymforte, pinylforte, sovetabletter, syrehemmene, alle disse som gir det samme symptomet ved nedtrapping som de ønsket å bli kvitt i utgangspunktet. Det er samtalene sine.

Det er så ulogisk for meg å være lege og sitte i en sånn posisjon, for det er jo sikkert en kortvarig treatmentplan på dette, men så er det jo at man blir stående på det fordi det skapes enormt behov. Så er det ikke alternativer? Det finnes alternativer.

Ja, nei. Bare for å sluttføre det andre. Det er ment brukt mot... De skal ikke brukes i lang tid mot ikke-malignende smerter. Det er det retningslinjene har forbeholdt opioider for. De skal ikke brukes i lang tid mot ikke-malignende smerter, fordi da...

Blir kroppen vant til dem? Og skal du opprettholde samme effekt når vi snakker om opioider, og til dels også sovetabletter, eller også sovetabletter, av typen benzodiazepiner eller C-typnotika, som angivelig skal være mindre farlige, men som ikke er det. Da snakker vi om Imavane og Sopiklon og de, Sopitin, C-typnotika,

Når man høser på med dette kontinuerlig for å ta de smertestillende, så må det stadig mer dose til for å oppnå samme effekt, fordi kroppen rydder bort blant annet mottakerne for virkestoffer i tabletten.

For at virkestoffet skal finne en mottaker og få sendt det effektsignalet inn i kroppen til vedkommende, så må det flere virkestoff tilhånd. Man øker dosen for at virkestoffet skal finne seg en reseptor å lande på, siden kroppen har plukket ned noen av dem fordi de har blitt kronisk stimulert. Blir ting kronisk stimulert? Det er ikke bare en påknapp og så blir det effekt.

Når et signalstoff eller innholdsstoffet til en tablett lander på en mottaker, så iverksettes det en kaskadereaksjon innen cellen A,

støter bort til B som støter bort til 2C og hver C støter bort til 2D og så videre og hvis dette går for fort så hoper det seg opp med C og D kan du si da og da kvaler det for eksempel innsiden av den der mottakeren, reseptoren slik at den slutter å virke og hvis alt dette pågår i lang tid så får det enda mer langvarige effekter denne hemmingen så

Det er det som kan skje hvis man står på dette kronisk. Stadig høyere doser, stadig mer likegyllighet, stadig sløvere, stadig dårligere funksjon. Og det har en mye større effekt enn det å gå rundt med smerter. Det er det å gå rundt med dårligere funksjon, faktisk. Det har man studier på i helsevesenet. Så dette er pasienter man ser mindre og mindre til hvis man ikke passer på.

Det er samme hvilken yrkesgruppe, alder eller kjønn, eller hvor mye penger de har i banken, eller hvor mange ganger de går i kirken. Når dette mennesket kommer og setter seg i denne stolen, så utløses det sider i det mennesket som de prøver å ta denne tabletten bort fra. Da ser du sider i et menneske som de ikke trodde de hadde selv.

Så da gjelder det å sitte, det enkleste er jo å bli sint som lege og bare fullføre, men det å opprettholde verdigheten og ansiktet til den som sitter foran deg, det er en ekstremt krevende situasjon. At du vet om du skal føle at det ikke var tvang, men at du var delaktig og medarbeidende til denne beslutningen, det er ekstremt viktig for å lykkes.

Da kan det ta opp til to år. Det har jeg brukt. Og så kommer de etterpå og takler når de står i den nye kroppen, hvordan den egentlig skal være. Og da, også uavhengig av hverandre, så sier jeg at denne dritten skal jeg aldri ha igjen. Det er ordet som igjen går. Det er så godt at du sier dette, Paul, for det kan jo nesten tolkes som at det oppstår en ny sykdom. Fordi at alle disse herne

konsekvensene, energi, utmattelse, nervositet, og på grunn av det siden kan det virke at det kommer ny sykdom på barn, men så er det jo egentlig dette man ikke kjenner seg selv. Man skjønner det jo når pillene er borte og man står i den nye kroppen, da skjønner man faktisk at mye av det man plagdes, det var jo tabletten i seg selv. Det er det at man, noe med en, man oppsøkte ikke egentlig behandling, fordi man ble så apatisk av behandlingen,

Eller så behandlet man bivirkninger av pillene. Det er bemerkelsesverdig ofte hvor mye bivirkningene kan minne om det du ønsker å bli kvitt. Ikke bare nedtrappingen, men bivirkningene. Det er svært mange som går rundt og er trøtte som en bivirkning av å ta såmedisin, for eksempel.

Og smerteterskeler som blir redusert, ikke minst, de tåler jo ikke smerte til slutt, de folka her. Jeg har smertet så lenge, så jeg har lært meg å leve med det. Jeg sier de fleste, de tror det, ærlig og oppriktig, at de har fått høyere smerteterskeler og hatt vondt så lenge.

Men det motsatte skjer, også om du ikke tar tabletter faktisk, så hjernen går så lei at den skruer opp volumet i hodet for å øke smerteopplevelsen, slik at du endelig skal forstå at nå må du gjøre en endring. Men tar du piller i tillegg, så får du altså redusert smerteterskel av en annen årsak også. Ikke at intensiteten skrus opp, men at effekten på medisinen skrus ned i tillegg, fordi mottakerne plukkes vekk og signalveien hemmes.

Dette er kanskje nok et spennende spørsmål for folk som bruker medisiner. Ikke bare hvordan virker disse, hvilke bivirkninger kan jeg vente, hvordan skal jeg trappe opp medisin, men hvordan skal jeg trappe ned medisin, hvordan skal jeg forholde meg til det? Der er retningslinjene veldig klare heldigvis også. For å starte denne type tableter skal du ha en klar plan for nedtrapping. Det skal ikke være mulig å fornye per telefon.

Du har ikke skutt noen gullfugl hvis du har funnet en av oss som praktiserer slik. Det er ikke noen gullfugl. Da gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Du må tørre å være villig til å finne veien ut av dette. Hvis du startet en pille, og det var selvfølgelig befriende, hvis du går rundt med kroniske smerter, fibromyalgi eller hva det måtte være, så er det selvfølgelig befriende den oppstartsperioden.

og få litt pause fra det selv ikke da er det indisert med opioider for fibromyalgi, nettopp på grunn av det sporet man havner inn i hvis du starter bra og du er redd for du tør for sikkerhets skyld ikke å slutte da, det er en sånn mellomfase man havner i, man starter, det har god effekt

Der og da får man den euforien og alle de andre tillitseffektene ved å ta opp joider. Og så kommer man inn i en fase hvor man tar dem for sikkerhetsskyld.

Og så ender man da opp, spør deg selv, har jeg kommet noe videre? Nå har jeg tatt pinningsforte, eller voksenorm, eller hva det er, i over et år. Har jeg kommet meg noe videre? Eller står jeg på stedet vil? Hvordan var jeg som person før? Så må du finne motivasjoner for å tørre å ta det skrittet, veien ut av pillene. Da må man ha kunnskap,

Legene av kunnskaper må lese om det en plass, for du må stole på at livet på den andre siden er bedre. Det er det. Det sier vi alle sammen. Kan vi ikke ta en liten runde på GLP-1 og søskenene og bare høre dine refleksjoner rundt dette med hovedmekanismene og redusere appetitt, ikke sant? Men

Vi må jo også se på hvilket problem vi prøver å løse med GLP-1 og disse søsknene. Har vi gode NNT-tall her? Nei, vet du hva? Det kunne jeg sikkert søkt opp mens vi satt her og snakket sammen nå. Det er bare å søke opp.

Husk at når man regner på NNT så må man definere behandlingsmålet. Hvor mange som må behandles for å oppnå det ene eller det andre. Jeg innbiller meg at det på vekttap så er NNT ganske lav, altså sikkert gode tall på vekttap. Men det er mulig jeg har skrevet om det. Jeg innbiller meg at jeg har sjekket det opp, men jeg husker i hvert fall ikke nå.

Men det er for et godt ting. Ja, TPN-analoger er virkestoffet i de nye vektreduserende midlene. Og vi må ikke glemme at de var opprinnelige diabetesmediciner. De hjelper insuline ut, slik at insuline kan redusere blodsåkere. Ja.

Industrien er jo selvfølgelig opptatt av at vi ikke skal snakke for mye om insulineffekten. Så i reklamematerialet og alle som kommer og presenterer medisinene på vårt legekontor, der får vi vite, hvis selgeren vet det, at GLP-1-analoger stimulerer insulin på en glukoseavhengig måte.

Så får du nok ikke noe mer spørsmål om det fra mange legekontorer. Men jeg har sett studier på hva som ligger i en glukosavhengig måte. Det høres ut som at insulin bare sparkes ut fra buksutkjerteren hvis blodsukkeret er høyt. Og er blodsukkeret høyt, så gjør det ikke noe om blodsukkeret blir normalt av GLP-analogen. Og så høres det bare ut som en fordel, ikke sant? Ja, ja.

Men det er to andre effekter ved det. Hva om insulin sparkes ut allerede når blodsukkeret er for eksempel 5,5? Og det viser studier at det kan gjøre. Da går det med insulin ute hele tiden. Og det er dette som er bakgrunnen for dette som man kaller for Osempic phase. Osempic er en av de første slankesprøytene. Og med Osempic phase mener man at man blir veldig markant innhold i tidningsområdet.

Fordi, og det er ikke bare der, men det er der vi kan se at vedkommende mister muskler. Så hvis du blir innhold i ansiktet, så har du også mistet muskler ellers i kroppen, og da vet du at det er en av dem som sannsynligvis får høyt insulin av å ta denne medisinen. GLP-1-analoger var opprinnelige diabetesmedisiner. De øker insulin for å få ned blodsukkeret opprinnelig. Men insulin har jo flere oppgaver. Insulin hender fettforbrenning. Så hvis du da går ned i vekt,

og fettforbrenningen er låst av det insulinet som er sendt ut av GLPN-analogen, da må du jo gå ned på bekostning av mer muskelmasse enn det de fleste setter pris på. Og så sa du at effekten er jo selvfølgelig appetittempende, men det er heller ikke så avklart

Uavhengige instanser her i Norge, realist.no, der kan alle gå inn. Jeg har nemt det i boka, sitert det der. Det er ikke sikkert at det er den appetittdempende effekten som er hoveddriveren for vektreduksjon hos de fleste. Det kan være kvalmebivirkningen som kan være driveren.

ta pran i stedet ja, ikke sant også er det ikke det at fordøyelsen også blir veldig går veldig mye saktere at man har maten lenger i systemet er det ikke det som også gjør at man ikke spiser så mye? ja, det er nok derfor man må bli kvalm også

Og neuroendokrinolog Robert Lustig og barnlege også, han har jo badet masse overvektige barn. Han er pensjonert nå, men han finner, dere vet jo helt sikkert hvem han er, og folk finner han lett på nettet. Og han er jo opptatt av to ting. Det ene er at den forsinka tarmbevegelsen,

Det er ikke sikkert den kvikten er til igjen. Husk nå at alle der ute som tar sjankmedicin nå, de er i den egentlig store studien. Studier er veldig korte, det er kanskje bare tre, fem, i hvert fall noen få tusen pasienter som ikke har noen tilleggsykdommer, som sikkert ikke tar noen andre medisiner, de trenger ikke være i det samme alderen, det er ikke sikkert det er sammenlignbar med den som jeg har foran meg i storen.

Så det er verdt å merke at den store studien vet nå at det kan være masse bivirkninger her som vi ikke kjenner til dem. Og det andre skremmeskuddet som er helt reelt skal vite at både helsevesen og pasienter bruker amensiner rapporterer igjen bare 5-10% av bivirkningene.

Så de fleste av bivirkningene vi kjenner til, det er fortsatt de som ble kjent under hovedstudien på de få tusen pasientene. Det er de som står i felleskatalogen. Felleskatalogen er på en måte en bibel vi bruker, men det er legemiddelindustriens verk. Det blir sett gjennom av legemiddelsynet, men kvaliteten på det kan være varierende. De kan jo få kasse på kasse med dokumentasjon.

Og når et medikament først har havnet på markedet, så er det nesten umulig å få det bort igjen, fordi da skal bivirkningen bevises, og da skal den ofte være logisk. Men det er ikke alltid så logisk når den bare er testet ut på 35 000, og vi ikke alltid vet hvordan virkemåten er. Men bevisbilden havner ofte da på markedet når medisinen først har bevist.

og hamna der ute. Så dette med reduserte tarm, eller helt stopp i tarmbevegelser, trenger ikke å kvikne til igjen. Og det kan bli problematisk under kirurgi. Nå begynner operasjonssalene å bli litt kjent med dette her, men vanligvis får man beskjed om å ikke spise før kirurgi, fordi anestesiologen, han som legger deg i narkose, vil ikke ha mavinnål nede i luftveiene dine.

Så de bommer litt på det i starten. Nå har de lært seg det. Men så nå må den som bruker disse slankesprøtene være kjent med for sikkerhetsskyld selv også at de må slutte med matinntak kanskje to-tre døgn i forkant. Men hva om det kommer til akutt kirurgi da? Det er ikke så lett å planlegge. Og så er det siste elementet, det er også ut av munnen til Robert Lustig, og det er det at han er veldig spent på å se effektene av

påvirkning av belønningssystemet som disse sprøtene har da for vi hadde tidligere jeg husker ikke navnet, men jeg har skrevet i boka et tidligere vektoreduksjonsmiddel som ble tatt av markedet og det er aldri lett samme med hvor mange som dør det plukkes ikke vekk sånn som et fly settes på bakken hvis det er styrtet, så settes det på bakken inntil man har funnet årsaken det gjør man ikke i legemiddelindustrien eller i helsevesenet

De vinner frem. Det flyr til det er bevist at det styrter. Og da var han han frykter at vi skal oppleve hvis man forstår sammenhengene hvorfor folk eventuelt tar selvmord. For det er det at når man river vekk disse sprøytene etter å ha stått med kronisk stimulering av et belønningssystem. Her er det individuelle forskjeller da. Men man vet jo ikke hvem som rammer seg hva

Jeg vil i hvert fall råde stelt til at det følger med på psykiske symptomer når man slutter på slankmedisin av denne typen. Slik at man ikke står der med mangel på lyst til å være her. Hvis man forstyrrer den terskeren som forteller deg hva som er bra i livet, altså dopamin,

som egentlig er belønningsormon, det skal jo stå litt dopamin ute hele tiden og fortelle at livet er ok. Men hvis du har pøsa på med et peptid som hele tiden har økt terskelen, altså kroppen må sende ut mer for å opprettholde livsknissen, og når du da plutselig river bort den rampa som holder det nivået der oppe,

Du klarer ikke på en måned solskje, og det er ikke en soloppgang nok til å sende ut nok dopamin som skal til for at du skal føle deg bra lenger. For kroppen har nå blitt vant til at det skal så mye mer dopamin til bare for å føle seg all right i hverdagen. Du kan risikere å stå med en veldig stort gap i hva kroppen trenger av dopamin.

Dopamin etter bruk av en sånn sprøyte, og hva en vanlig hverdag kan gi av tilfredsstillhet. Det er en stor gap der som det mangler. Så da må du følge godt med inntil kroppen normaliserer seg, får tilbake termostaten for dopamin. At det ikke skal så mye dopamin til lenger for å føle at man trives i livet. Det har det vært veldig lite snakk om.

Bare for å legge til det, argumentet ofte som industrien bruker for at vi skal ignorere bivirkninger, eller i hvert fall akseptere å bruke dem på mange, de sier at selv om det er ekstremt farlige bivirkninger, nesten alle medisiner kan man for eksempel miste all huden av, de svært vanlige bivirkningene,

Det er svært mange medikamenter som har en slik bivirkning, eller alvorlige psykiatriske bivirkninger, eller organsykdommer alvorlige. Argumentet har vært at det er så mange flere som reddes enn de få som lider av de svært alvorlige bivirkningene.

Og så argumentet for å bruke dem er at jo, når vi bare bruker det på mange nok, så ser vi effekter. Men da må vi jo si det samme når det gjelder bivirkningene. Når vi bruker det på mange nok, så ser vi at antallet rundt omkring blir veldig høyt for mange av disse bivirkningene.

Men så er det en fare da. Og vil vi oppdage det? Når bare 50-10 prosent av bivirkningene rapporteres igjen? Det er det ene. Og nummer to, vil vi forstå at det skyldes den medisinen som ble startet i september for fire år siden? Vil vi forstå sammenhengen? Og det er felles for Robert Gørtsche, eller Peter Gørtsche, han hadde regnet på dette når det gjaldt betennelsesdempene, som ibygds og den slags. Han fant ut at

tallet har jeg boka 100 000 vis av dødsfall tror jeg i USA kunne forklares ved bruk av e-books men som ble skjult av andre diagnoser eller at man får for eksempel hjerteinfarkt av e-books og så kommer man ut med mer kolesterolsenken i stedet at det kolesterolet får skylda

Jeg ser litt i dette miljøet midt med peptider at man driver med sykleske perioder som man går av og på en del peptider for at man ikke skal bli desentifisert, at man skal bli mindre følsomme, og det

Det tror jeg kanskje mangler litt i den GLP-1-diskusjonen, for det her går man stadig om for i uke. Hvor høye doser legene bare setter deg rett på. Ingen opptrappingsperiode, og du går jo rett inn i denne kvalme og alle bivirkningene som kommer. En annen ting jeg nettopp lærte er at den dosen du tar denne uken på GLP-1 for eksempel,

halveringstiden, halvparten er jo likende igjen i kroppen til neste uke så hvis du tar 5 mg så har du plutselig 7,5 mg neste uke i kroppen og dette er noe som man ikke har forsket nok på enda men dette når jeg snakker om peptider så er jo dette for research use only, dette er jo ikke medisinsk så det er en helt annen kaskeri, men likevel så synes jeg vi har noe å lære av den peptidverdenen hvor man ser på ting i sykler at man slipper å ha pauser for kroppen for at du skal komme tilbake igjen

og hvor lange disse pausene skal være. Og det handler jo om dopamin, og det handler om erfaringene, anekdoter som man kan bygge opp rundt dette.

Bare å komme på noe ADHD-medisin for eksempel, der blir man jo satt på veldig høye doser veldig tidlig, synes jeg. Der er jeg ekstremt mye lavere av doser. Man kan bli satt på 30 milligram av en ADHD-medisin, hvor jeg ser vi går tilbake og begynner litt på null igjen hos enkelte pasienter som har fått bivirkning, så har vi vært helt nedi halvt milligram

av samme medikament. Men hvorfor gjør man det, Paul? For det tenker jeg også må være avhengig av. Det er det studiene har vist. Vi er veldig opphengt av å holde oss til hva som er bevist, naturlig nok. Så hvis vi skulle starte på lavere doser, så må det eksistere en studie som beviser at det er riktig og trygt. Nei, men er det ikke intuitivt å tenke at man må trappe opp? Jeg forstår ikke perspektivet. Nei.

I tilfelle GLP-1 så trapper man det opp for å ikke skremme pasientene fra byvirkningene. At man skal vende seg til det. Veldig, veldig få leger som gjør det. Men likevel, det snakkes mer om det nå. Blant annet fra Peton Lindberg og hans bok og sånn, så har man blitt litt mer bevisst på det. Men sånn som ADHD også, at det må jo være

Det må jo være en inkubasjonstid i forhold til å vende seg til disse medikamentene. Ikke bare det, men det må jo være et poeng å ta minst mulig doser av medisiner. Ja, det er et eksisterende prinsipp i helsevesenet at man skal lete etter laveste effektive doser. Men det er jo tidkrevende.

Og vi er jo veldig godt beskyttet. Det er veldig mye som skal til for at vi havner i galgen. Vi skal gjemmegjøre mye feil altså. Så for eksempel forskrivning av avhengighets- og vanndammende medisiner. Vi skal gjøre mye dumt og uvettig for å miste lisensen.

Så vi burde nok senke av terskelen for å... Altså, vi... Jeg kunne godt tenkt meg at vi ble kikket litt i kortet litt oftere, for det er vanskelig å kunne alt og passe på alt, men ikke minst jeg vet at det er mange andre leger der ute som bare

savner å ha noe i slåbolene overfor en pasient. Ja, men se her. Se denne studien. Ja, men det er jo viktig å få sove for eksempel. Ja, men se denne studien. Og dette er abstinenssymptomer du bare behandler. Det kan behandle livet ut og så videre. Jeg vet at denne boka her kan bli svært nyttig også for leger som mangler argumenter overfor pasientene sine. Slik at det endelig kan hjelpe dem av dette medikamentet.

Det er mange leger som ønsker et argument og har et skyts i ryggen. Også med sykemeldingens bruk, den er stor i debatten, og det skal vi jo bare korte ut. Vi har masse leger som bare gir oss en god grunn. Vi vet at det er masse unødvendig bruk av sykemeldinger der ute. Så vi mangler argumentet. Vi sitter og neider med en pasient i fortvilelse, og ikke minst i synne innimellom. Så

Og disse pasientene trenger et push for å komme seg inn på et riktig spor i livet. Enten det er sykemelding eller medikamenter.

Vi må bruke tid på å finne løsninger som fungerer. Pillefellene er mulig å kjøpe nå. Vi har lest den, og vi gleder oss til å holde den fysiske boken i hånden, Poul. Det er en viktig bok. Men hvis du skal si noe til lytterne nå, helt på tampen her, i forhold til det blodprøvene viser, og i forhold til det kanskje legen vil anbefale basert på det, hva vil du oppsummere om å si til en lytter her nå? For det første, at det

Det har sklitt litt ut. Vi tror vi kan leve. Først, vi må sette oss inn i hvordan et menneske skal leve. Det begynner der. For vi må ha noe å tilby når vi skal foreslå å trappe ned på doser, eller foreslå å fjerne tablettene til folk. Så må vi ha noe annet å tilby. Så vi må gi dem kunnskap.

Hva for mat og liv skal et menneske leve? Så det har jeg kommet med et forslag til i boka. Hva alternativ er, og hvordan tryndvis man trapper seg ned, og ikke erstatter det ene medisinene med det andre, og tror at det ene er noe bedre enn det andre. Sett deg inn i hva et menneske bør spise, og hvordan det bør leve. Ta søvnhygiene og mat og stress viktig. Ta det alvorlig. Og så har jeg laget en annen forutsetning i boka,

Og det er hvor drevet vi er av en pengedrevet industri, at det ikke må ses på som konspiratorisk å reise spørsmål som er helt nødvendig å spørre, som alle andre industrivirksomheter spør seg. For eksempel dette med at et flyselskap måtte satt flyet.

umiddelbart på bakken. En bilfirma får ikke lov å testbremse sine egne bremser og så videre. Dette er helt forbudte spørsmål å stille i vårt miljø, kalt helsevesenet. Da blir du huset ned med en gang, og jeg tror at mye av grunnen er at vi synes det er ubehagelig når vi ikke har noe annet å tilby. Og da blir vi pasientene våre svarskyldige. Og så må vi vite litt om kolesterolet, selv om det kommer langt ut i

I boka Selve statinene så har jeg tatt ganske tidlig dette, siden det er en forutsetning for å forstå hvorfor vi spiser og lever som vi gjør. Og det er fordi vi har en forestilling, selv om den plukkes fra hverandre nå, vi har en forestilling og har hatt det lenge om at kolesterolmolekylet er farlig. Og hvis det hadde vært tilfelle, det har aldri vært bevist og det blir forklart. Hvis

Hvis det er riktig, så må vi spise og leve og behandle som vi gjør i dag. Men hvis det er feil, så blir alt feil. For alt bygger på at kolesterol er farlig. Alt vi sier pasientene våre skal spise og ta piller, det er betinget i at kolesterol er farlig.

Og så er det halvsikkert farlig. Så vi må snu, akkurat som amerikanerne har gjort, snu hele denne pyramiden på hodet og anbefale mat med fett og så videre. Så disse forutsetningene må ligge til bunn, og så er det lettere å forstå effekten, spesielt manglende effekten av disse pillene. Og så må man kunne tilby noe nytt da.

Det er etablert og gjentatt gang på gang i boka for de ulike medikamentene. Selv om ikke det bruker akkurat den pila som er omtalt i kapittelet, så vil jeg lese det, fordi det er ting, viktig informasjon, sagt på forskjellige måter. Herlig! Veldig, veldig godt. Det er bra til å kjøpe boken. Og jeg tenkte også at jeg skulle si at du skal ha foredrag på Naturmedisinsk Fagkongress i

16-17. oktober da møtes vi der, for det skal jeg jo også jeg gleder meg til å se deg der Ja, lige nå det Men tusen hjertelig takk for praten og bidraget nok en gang, masse kunnskap som vi trenger Tusen hjertelig takk for at dere sprer budskapet så enormt

Det er viktig, og det vil vi fortsette med. Tusen takk for å prate, Poul. Vi ses plutselig. Husk da til alle dere som hører på, legge link til både hvor du kan følge Dr. Poul på Instagram, og hvor du kan kjøpe boken. Vi håper virkelig at denne episoden traff deg, og kanskje noen i din nære krets, kanskje du har noen foreldre eller noen du vet trenger å bli inspirert til å tenke litt

med det svarte medisinbruket, eller potensielt kommende medisinbruk. Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Fjordkraft presenterer...

Strømregningene. Du, har du betalt strømregningene? Vi skal jo betale både nettleie og for strømmen. Nei, jeg har kun betalt enig. Fjordkraft har jo samlet alt på en og samme regning. Litt mindre stress. Ja, litt mindre stress. Hos Fjordkraft får du strøm og nettleie på samme regning. Fjordkraft. Det lønner seg å vite.