Are Søberg aka Sløseriombudsmannen | Ideen, Avsløringen, Kulturrådet, Kunstbråket, Skattepenger

00:00
I denne podcasten diskuteres overgangen fra fondsforvalter til radiostemme, samt utfordringer ved å være offentlig person.
10:50
Podcastsegmentet diskuterer hvordan man enkelt kan finne morsomme nyhetssaker i Norge, ofte gjennom reposting av offentlig nyhetsinnhold.
13:57
Podcasten diskuterer samfunnskritikk og humor rundt sløsing med penger i Norge, med fokus på vekst på Facebook-sider.
23:02
Podcasten diskuterer hvordan kuratorer påvirker synligheten av musikk og nettsaker, og viktigheten av deling og samarbeid.
26:17
I denne episoden diskuterer deltakeren hvordan han begynte med kreative prosjekter og utviklet en julekalender om forskningsprosjekter.
Transkript

Sitter du bra nå, eller? Kommer du til å rettre opp i ryggen og snakke om Abid Ravsjø? Oi, ja, jeg burde hørt så det. Jeg hørte min egen stemme her. Det er litt rart, men jeg er litt snev av forkjølelse-

Du er nesten på høydemann der han så fri fra kreft Terje Toftenes. Hørte du han? Nei. Men det var ikke for kreften, han har jo greie i halsen, så han har en sinnssyk filmstemme, en mørk stemme. Du har ganske bra mørk stemme selv da. Ja, det er litt uvanlig stemme akkurat i dag. Du hører det her nå, det er potensialet her. Ja, å få en radio-stemme...

Ja. Fondsforvalteren som gikk rett over i å spille inn trailer og radioreklamer. Da skal du ha passion for å spille reklame. Ja, det er litt av en karriereskiftet det. Ja, du er jo en offentlig person nå. Nå må du revurdere mulighetene ut i arbeidsmarkedet. Ja, jeg burde vært litt mer business minded nå. Du har et lite vindu, så nå må du bare gønne på. Ja, 15 minutter er over snart for fame. Ja.

Jeg vet ikke om du føler det, men jeg tenker ikke at dette er sånn 15 minutter med fame. Du er jo forskjellen fra første gang vi snakket sammen i september, nei, hva faen var det, i midten av 2019 eller noe sånt?

Jeg tror jeg sendte deg en hyggelig melding og fikk et eddende hyggelig svar. For jeg fisket da jeg nettopp startet podcasten, tror jeg. April 2019 var det. Så sendte jeg, ja, dette er jævlig spennende greier og kult, og du vil kanskje kjøre i Gionito, men er det kult å ta en lengre prat med en podcast? Det er litt sånn Joe Rogan-aktig, og du bare, ja, Joe Rogan, det ser jeg på, det er bra utgangspunkt og sånn. Ja, bra, du solgte deg inn veldig bra der. Ja, jeg håper det. Det virker jeg sånn. Vi fikk veldig god tone der. Så drev vi jo melkelig frem og tilbake. Og da kjørte du den her, ja, sånn...

Du sa jo ikke hvem du var før det ble blæst deg ut av subjektet, eller hva greia det er nå nettopp. Ja, riktig. Jeg hørte jo om at det skulle være en podcast. Det var jo en gruppe av de kunstnerne som har vært omtalt i videoene som jeg har lagt ut. Jeg hørte at de skulle ha en podcast. Så bidraget jeg til å annonsere for det på forhånd, for jeg så for meg at det kunne bli...

for også mine følgere å se på. Hvem var den kunstneren? Podcasten heter The Psycho Bitch Podcast. Men var det de som gikk ut med navnet ditt først? Ja, det var det. Det var... Altså hun...

Det er ikke jeg som kaller henne Psycho Bitch, det var selgeren min. - Slusser Inbo som han kaller podcastholdet for Psycho Bitch. Aftenposten over klyftet i morgen. - Ja, det er feilen. - Sånn er det, prisen er å være offentlig person. - Det var Hanan Ben Ammar som ble litt kjent for å være med i "Ways of Seeing" forestillingen. Som startet med at de...

Det endte i hvert fall med Bertheusen-saken, som gjorde at den forestillingen ble blåst opp til noe mye større enn det det var i husgangspunktet. Men de tirer jo også på seg en del politikere og mediefolk ved å filme huset deres. I en stoltenberg, var det ikke det? Ja, i en stoltenberg. Det skulle jo være å kartlegge rasistiske nettverk,

- Stoltmar er den gruppa som bare: "Det er første vi skal forsøke!" - Ja, akkurat det med Stoltmar var litt interessant, for de var jo innom Reset-gjengen og Dokument-gjengen og sånn. Og det er jo... - Det er "the usual suspects", så det makes more sense. - Ja, det er "the usual suspects", men når de også...

var innom Jens Stoltenberg. Folk kan legge litt merke til det. Hva betyr det egentlig? Det betyr at avsenderen tenker ikke helt likt som oss andre. Eller som det heter, apolitisk. Kan man kaste et pen side av? Ja. Eller ikke politisk interessert. Hvis man da lurer litt mer på hva man tenkte bak det, så var jo Pia Maria Roll som også var med. Og lagde det stykket. Og lagde det stykket.

var på debatten, eller hva heter det, Fredrik Solvang, og hun sa at alle som har makt i Norge, for å få makt i Norge, må være rasist eller støtte rasistisk retorikk. - Jeg er ikke rasist.

- Slipp høyene. Det var deilig. - Ja, heldig. Og du har makten på podcasten. - Å faen ja. Man må si frem av eierskapet på podcasten og bare si frem av barn og sånt. Det er mange ting å passe på her. - Men i hvert fall poenget, da favner du veldig bredt. Vi har jo hatt regjeringer med Arbeiderpartiet, SV. Implicit sier du at SV er rasistisk parti, hvis de klarer å komme i regjering.

Jeg synes også det er litt morsomt å følge med på Facebook-siden til gjengene. Og de kranger jo veldig med mimer hele dagen. Ja, jeg fikk med at det var en tråd. Det er ikke synd å gå inn i sånne greier og følge på kveld, men hva var det som står der? Nei, men det stod blant annet, det ble blant annet hintet frem på at Rødt var et rasistisk parti. Så det er vanskelig å komme unna det...

Greien der da. Jeg synes det er veldig clean å si at alle, det er alle politiske, alle norske politiske partier er rasister. Det er veldig clean å bare kjøre alle som er rasister. Det er i hvert fall et utgangspunkt da. Ja, men jeg har tilbake til saken, vi snakket om det på podkasten. Ja. Den podkasten der, det ble jo startet med det vanlige greiene med at alle mine 70 000 følgere var farsister. Ja.

Og så etter hvert ble det rakt ut en ganske rekke med navn. 4-5-6 navn som da sto bak podcasten. Det var avsløringen som de hadde ruga på. Mitt navn var et av de. Og så var det et par karer jeg ikke hadde hørt om engang.

De var helt gardert seg litt der. Ja, ja. Så de hadde liksom ladet utomatvåpen og skjørt litt fra hofta. Men de hadde jo fått rett i at jeg har jo vært med på den siden. Og det var jo jeg som hadde hatt

Jeg som har vært kulturministeren der, som hadde kunstfaglig ansvaret, som har delt i videoene. Så det tar jeg på meg. Men jeg vet ikke om det var litt flaks eller hva det var. Det var jo et par av de andre som syntes det var litt kjedelig å bli dratt inn i den der...

Hvor mange er det som står bak pagene nå? Vi kan begynne med det, og så hoppe tilbake til starten. Hvordan startet det? Det har endret seg litt over tid. Det har vært ganske mange innom. Det var ikke jeg som startet siden en gang. Det var noen svensker som startet, var det ikke det? Det er jo en enda større side i Sverige. Ja.

Ja. Ideen er konseptet? Ja, det er Skattebetalerforeningen i Sverige. De har Facebook-siden Sleseriombudsmannen der. Det er jo en betalt stilling hos Skattebetalerforeningen. Det er litt sånn åremålstilling som ...

De bytter litt på det da. Så er det en fyr som er sløseriombudsman et år også. Det visste jeg ikke. Nei, men vi var jo en vennig gjeng som likte å snakke om sånne ting da. Kanskje jeg sendte noen mailer til hverandre hvis vi så noen ting vi synes var lattelige i media. Når det er alt blant annet sløsing av skattepenger så kunne vi finne på å sende mailer til hverandre og

Og så kom vi over det sløseriombudsmannen i Sverige. Jeg synes det var en fantastisk Facebook-side, og han som drev den på den tiden, Martin Borgs, hette han, også lagde et par kule filmer. Han reiste til Sverige rundt og skulle oppsøke de der sløsesakene. Det var jo hysterisk morsomt. Jeg husker han reiste til en liten svenske børn,

- Det er helt sprøtt. Det er en liten svensk by som skulle starte sin egen versjon av Google og pøste millioner inn i det. Det var noen utenfor Malmø som skulle drive kameloppdrett og håpte på å få kinesiske turister til bygda utenfor Malmø for å ri på kamelen.

Men det morsomste var kanskje det var en liten by som hadde kjøpt en røykmaskin, en sånn der mega røykmaskin, fordi de skulle prøve å bygge et...

mystisk tema rundt byen, mystisk image. En del av det image... Med offentlig penger? Ja, og en del av det image var at for å komme inn i byen måtte du gjennom en rundkjøring, og da skulle du bare pøse på med røyk der, sånn at du måtte kjøre gjennom en røykski for å komme inn i byen.

Men det hadde jo en del uforutsette konsekvenser. Det å spyle ut damp når det er kullegrader, det førte jo blant annet til at det ble skjøyteis i den rundskjøringen, så folk krasja, og folk så hverandre ikke i is. Du kom kjørende inn i rundskjøringen, du så jo ikke andre biler, det var masse biler i riket, så du måtte fjerne den da. Men Martin Borgs, han hadde som mål å starte

et sløserimuseum på gården sin i Falun. Så han reiste rundt i Sverige og samlet props til det museet. Og han prøvde blant annet å få kjøpe den røykmaskinen. Jeg husker ikke om han fikk kjøpt den eller hvordan det var, men det var en av de tingene han jakta på. Og det ble en film ut av som var veldig morsom. - Hvor ligger det på YouTube? - Ja, bare se hele filmen min på YouTube.

Og etter at vi hadde lå så mye av det grunnen der, så tenkte vi at det grunnen her, det er jo mye av det samme som det er det bullshittet vi snakker om med hverandre og skriver om i mailer til hverandre. Hvorfor kan ikke vi starte en sånn i Norge også? Hvis det er så mye rart å ta av i Sverige, vi er vel kanskje ikke bedre i Norge.

Det viste seg at det var minst like lett å finne morsomme saker om i Norge. Det er jo litt interessant at

- Mye av det, andel kan jo si mye mer om meg, men det virker som det er veldig mye, eller allermest det er jo nettsaker som allerede er skrevet som handler om offentlig løsning, eller offentlige saker som de forskjellige redaksjonene plukker opp og skriver nettsaker om, og så reposterer du det på Facebook. Det er jo hele essensen, det er grunnbasen av tips du får inn til pagene og alt mulig sånn.

Og der er det jo, de sakene produseres jo uavhengig din page eller ikke. Så det er jo enormt med nettsaker som produseres der ute som handler om det her. Men så blir det her som en slags portal hvor man kan samle det beste her med tegn gjennom søseryen på små. Var det ikke litt sånn det fungerte i starten av det? Ja, 9 av 10 saker er bare å reposte noen andres artikler med en kommentar.

Så det er ikke sånn at det blir sånn pretensiøst å kalle meg journalist eller noe sånt. Det meste er jo bare gjort på ganske kort tid. I starten så måtte vi jo prøve å lete opp litt saker selv. Men det gikk jo ganske fort, i hvert fall nå hvis vi aktivt etterlyste tips, så det fosset på. - Gjorde det? - Ja, ja.

Og mye saker fra lokale aviser som du ikke har sjanse til å lese gjennom alt selv. Når var det starta på? 2014. Ja, det er såpass lenge siden altså. Det er 20 år siden. Ja, tida går. Ja, fy faen. Men helt fra dag 1 hadde det ganske bra vekst. Det var det, ja. Ja, ja. Så ...

absolutt inntrykk av at folk synes det er veldig morsomt å lese om. Både morsomt og lærerikt. Jeg tror folk skriker etter sånne nyheter og føler at det er underdekning på det. Jeg tror det også. Jeg kan ikke si at media gjør en dårlig jobb når jeg tross alt reposterer med de saken. Så jeg er ikke sånn...

Jeg kaster meg ikke på dere kjører om og disse mainstream media. Men jeg tror når du ser engasjementet rundt de sakene som har med skattepengene å gjøre, så overgår jo det alt annet. Det tror jeg at skriftsforlite om det.

Det er begrepet av kapasitet og forskjellige avisene, og det tar tid å finne ut av ting, og de er sikkert avhengig av sine tips igjen, og hvor de får vite om ting og jobbe seg med saken. Men når du får se omfanget, at det foregår fra...

fra nord til sør i Norge, fra vest til øst, og det er galskapseksempler som overgår hverandre, og det er en blanding av sånn dårlige dømmekraft, moral, etikk, til enorme milliardsummer i samferdsel i statlige prosjekter og sånn. Og det er...

Det er et eller annet det der med, for det er jo samfunnskritikk, og det er samlet på et sted, og det handler om alle, det er liksom i alles interesse, men blanding av humor også, personer, herregud. Det er jo litt sånn, det er litt sånn selvironisk over hele greia, at det rike landet Norge surrer bort så mye penger, og så synes vi det er litt morsomt, og så er det noen ting som selvfølgelig tenner mer enn

enn andre ting da, sånn emosjonelt og moralsk da, rett og slett. Ja, målet har jo aldri vært å redde veien med Facebook-siden der, for da hadde han liksom gitt opp for leis, men målet er egentlig bare å dyrke den galgen humoren som vi synes vi må få lov til å ha da.

- Men synes du at du vokste mye fortere enn du hadde tenkt? Når du begynte med, så kan jeg si at du hadde sett at det var et veldig tydelig mål å skal vokse så mye, men når du først kom opp i 10 000-20 000, tenker du sånn: "Fy faen, dette her, det er en svær side på Facebook da." - Ja, jeg hadde egentlig aldri noe mål om det. Jeg driver det fra dag til dag egentlig, fortsatt. Jeg har ikke noe plan om hva jeg skal gjøre når jeg blir stor rundt med det her.

Men jeg har jo lenge tenkt at nå har vi vel nådd alle vi kan nå på en måte. Men det vokser jo alt. Måned for måned. Hver eneste måned har det vokst med mange følgere. Jeg husker jeg gratulerte deg med 40 000 følgere og nå er det like før du bygde 70. Ja. Ja.

Du stopper ikke det, men det vokser like samme tempo. Ja, veldig jævnt fortrutt. Jeg kan tenke meg at siden jeg hadde 40 000 i den tiden, så har de fleste andre store sidene stangert veldig. De største avisene, de største partiene har ikke fått noen flere følgere siden det. Så det har jo sikkert å gjøre med at, nummer én, det kommer ikke så jævlig mange nye Facebook-brukere. Fordi det eneste er jo de som

kidsa som blir gamle nok skal få Facebook. De gidder jo ikke å bruke Facebook, de unge folkene. Det er jo helt ut av det grannet. Ja, det er mulig. Det er jo fortsatt Facebook hvor det er mest aktivitet. Ja, men det er litt sånn der, det kommer jeg til å ta på, jeg ser jo det på kultur-

politikk, og sånn diskusjoner med alle de her intellektuelle folka man følger på Facebook og sånt, der er det ganske temperatur og action, men ellers er det bare litt bilder fra hjemme og litt oppskrifter og litt feriebilder og sånt, så er det ganske døende føler jeg da, uten at jeg kan si det, men

Og jeg vet jo ikke hva som skjer i yngre lag, men jeg mener jo at jeg har lest litt data på Facebook. Jeg er liksom mer eller mindre sånn, jeg er ikke førstevalget lenger da, blant de yngste. Men det er en sånn, det er en sånn, litt sosiale medienes NRK1, og det er Facebook nå. Det er kanskje mest de gamle som koser seg innpå der.

Hva er det som er Instagram som er petere? Ja, etterfane. Det skal jeg ikke si noe om. Instagram er jo kanskje litt... Det er ganske svært. Det tror jeg funker veldig bra. Jeg tror Instagram er kanskje det mest solide... Dette er jo å gå på ren følelse. Men det virker som... Klubbhaus og sånn virker som å være litt døgnfulle. Det har dabba litt av, men samtidig er det mye trøkk på det også. Det er sånn der...

Facebook er jo så nytt også fra 2007 eller 2008 og det går så jævlig fort hvor lenge lever det greiene men det er i hvert fall interessant å se hvor mye som stagnerer på Facebook mens en side som din da går så jævlig vokser konstant og det er jo et eller annet med det der

Man må bare ha en konstant feed av nytt innhold, og det har du lagt opp til at du har alt det, for du slipper å produsere 99% av det selv. Nå er siden så stor at det får... Jeg har prøvd å være veldig flink til å svare på alle mailer i inboxen. Kjempe mye. Nå er det veldig vanskelig å svare på alt. Det er Facebook-inboxen, det er Mail-inboxen.

Det er jo mest i Facebook-inboksen. Men de tingene jeg legger ut er stort sett bare basert på det. Noen få ting jeg kommer over, men det er liksom ikke sånn at det trenger å gå og dra ut på leting på det store internettet for å finne sløsesaker. Og

- Men det er jo noen ganger jeg kommer over ting som jeg skjønner at her, folk serverer veldig uferdige ting til meg, som her er det noe du kan grave i, som jeg skjønner at her er det mye jobb å grave der, men det kan jo komme noe ut av det, for det virker sånn, nei, det er litt interessant.

Så der har jeg ofte prøvd å videresende, hvis det er ting jeg føler er over mitt hodet, så har jeg videresendt mye ting til andre journalister. Og da får jeg innblikk i

Jeg har prøvd å være veldig pliktoppfyllende med å svare på alle meldingene jeg får igjen. Men det er overraskende hvor lite de der journalistene gidder å svare en gang. Det skal jeg love deg. Det har jeg opplevd det også. Det er ikke mye de gidder å svare på. Nei. I hvert fall i starten, da siden var mindre, ferdig hadde jeg hørt om det. Kunne sende et

kunne sende ti tips som jeg vet kunne være en bra sak. Og så kanskje to av ti ble en sak, men det er ikke sikkert de to gadde å svare engang. Og jeg forstår ikke det greiene. Hvorfor ikke prøve å bygge litt sånn nettverk med...

Det var en podcaster som sa til meg at hvis du skal få et oppslag i en nettavis fra noe du har gjort i podcasten din, så må du skrive nettsaken mer eller mindre ferdig. Litt sånn som lobbyistene gjør, tror jeg, i Finansavisen. Eller alt, da. Hvor de får ting på trykk, at de kommer nesten med en ferdig pakke, nesten med bilder og tekst og ingress. Det er veldig enkelt å kaste seg over det. Du skjønner hva saken er. Det tar veldig liten tid for journalisten å kunne produsere det de skal produsere for arbeidsgiveren sin, da.

Sa han det? Ja, det er sikkert det. Jeg har vært borte og snakket med noen som har blitt intervjuet, det vil si de har skrevet en sak om seg selv, og bare gitt den bort. Så det er jo litt uheldig. Men hvertfall etter hvert som siden ble litt større, siden ble litt større, så tror jeg kanskje noen journalister skjønte det at

bare jeg delte denne artikkelen, så fikk de nok klikk på den. Jeg vet jo ikke hvordan en redaksjon måler hverandre på, men antall klikk er jo en faktor, så klart, overalt. Jeg tror etter hvert begynte journalister å skjønne at bare denne deles på sløseriet med husmann, så kommer det inn 5000 klikk. Ja, ja.

Jeg merket det på podcasten her, og du delte jo to-tre klipp fra min podcast ganske tidlig i 2019 og 2020, og da var den ganske liten på YouTube og på lytting og sånt, og det var jo kjempespikes, så kan jeg tenke meg en lokalavis, så skrev du der, og så har siden din blitt stor, og så kommer redaktøren og sier «Hva i helvete skjer med nettsaken om det der?»

offentlige pengene som har gått i rundkjøring, tar jo helt av jo. Det var et kjempespørsmål. Så er det din side som har dratt opp noe jævlig da. Ja, ja. Det vil jeg oppfordre flere til å gjøre. Ja, absolutt. Det er jo kjempe lurt. Ja, og det føler jeg er nesten noe av det beste med siden nå. Fordi, la oss si en journalist sitter der nå, vet ikke helt hva han skal gjøre i dag. Så vet han at, oi, hvis jeg klarer å få ut den saken som handler om offentlig pengebruk, da er den saken i boks. Det er en...

Det er en god sak for meg, fordi den kommer til å gå bra i sosiale medier. Så sier jeg ikke at det skal være målet på alt. Men hvis noen journalister, hvis jeg nå kan gi insentiv til noen journalister til å skrive mer om sløsingen med skattepenge, så synes jeg det er en win i seg selv. Du, pass på at du ikke kommer i maktposisjonen, for da blir du i hvert fall rasist. Det er jo...

- Det blir nesten sånn som med Spotify, det er som alle musikere vil jo komme på New Music Friday på fredager. Det er jo hvis du slipper en ny låt på en fredag, så er det essensielt for mange artister å komme på New Music Friday-lista. Og det er litt sånn der, hvis du ikke gjør det, så dør låta med en gang. Så det er nesten sånn med nettsaker også, hvis du skriver en sløsesak nå, og ikke kommer på sløseriombudsmann, så er det bare hele løpet kjørt. Så du kommer nesten i en kuratorposisjon også.

Jeg vil ikke si at det er makt på seg. Jeg har ikke noen sånn voldsom makt. Det er ikke så like det er makt. De som sier de ikke er interessert i makt, de er veldig glad i makt. Men de som sier at de ikke vil ha det, de må vel tro på. Ja, ja. Nei, men det burde flere gjøre. Send meg en melding hvis dere har skrevet en bra sak om offentlig pengebruk, så deler jeg den.

Jeg var veldig overrasket at du delte mine ting. Jeg tenkte at dette er gøy det var noe jeg kan dele med deg. Det var ikke noe spørsmål, du bare kjørte ut. Ja, det var veldig hyggelig. Jeg synes det var kult. Jeg husker ikke hva det første var. Vi bare snakket om PageNy med en annen gjester. Jeg og Olle Weimerskog snakket mye om deg. Ja, riktig. Vi drev og diskuterte fælt. Ja, det er kult. Du fikk oppmuntret deg til å snakke mer om det. For dere som ikke har hørt, bare det å ha litt forskjellig ...

de forskjellige medier, ikke bare poste 500 saker fra

avisa Nordland liksom det tror jeg alle liker å ha litt sånn variasjon i sakene så skjønte jeg at jeg følte vi indirekte bomba litt gjennom at jeg syntes du hadde jævlig kule gjester også det var en Joe Rogan greie som var du solgt dette er en bra greie jeg så for meg en så for meg Joe Rogan så ja, men jeg måtte bare vente litt til å komme på at du hadde du hadde

Podcasten har blitt så stor. - Jeg så for meg en tidlig synergi der. For jeg var veldig sånn der, når du starter opp en ny YouTube-kanal, ny Facebook-konto med null følgere, det går så jævlig tregt. Jeg har funnet ut å poste sånn her innhold. Da er det gjestene som er med på å dra opp. Starten er ganske tung, for det er ikke sånn, i forhold til den pageten din som skjøt fart fra dagen, så var det her sånn,

skikkelig seieksponsielle kurver liksom, så det var sånn ti følgere løpte en uke, og da var det sånn, hvis han kan være sånn fast gjest som kommer og bare snakker om sløsesaker, så har vi en jævlig bra greie der, og så kan vi bygge hverandre opp da. Men det var jo sånn, jeg skjønte jo med en gang at du kjørte incognito på det, så da, jeg tror jeg sa sånn, hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg kjørt incognito så lenge som overhodet det var mulig da.

Jeg tror det gir jo veldig mye ro, for du hadde jo en annen jobb. Det er mye diggere å gjøre det inkognito, et sånt type prosjekt, selv om man vet jo at på et eller annet tidspunkt så vil det jo ryke. Den der anonymiteten, det har vært litt vanskelig med det, for det har jo egentlig ikke vært noen voldsomt poeng for meg, men det har hatt litt å gjøre med at vi har vært mange involvert, og det gjør at man kan...

Kan bytte på litt. Om jeg stikker på ferie i tre uker, så kan jeg ligge og sole meg, mens noen andre kan poste noen greier. Og så ble det jo etter hvert en... Nå må vi hoppe litt frem, men det ble jo etter hvert en greie med Morten Trovik, hvor jeg ble utfordret til å være med på en forestilling. Han mailet deg først? Eller hadde du gjort noe på han før det? Nei, jeg tror ikke...

- Jeg vet ikke om vi skal fortelle hele poenget med siden, men vi kan gå litt tilbake til det. Det var en gang i 2016 så satt jeg og lekte meg med, eller noen ganger synes jeg det er morsomt at du kan finne sånne gullgruver. Da fant jeg forskningsrådet sin database med offentlig sponset forskningssaker.

og bare tenkte å rote litt rundt der. Jeg skjønte jo ikke om jeg en gang fant det så mye dumt. Jeg husker det var en sak, jeg bare postet det inn i gruppa vi har med spesielt interesserte. Hva var det? Det var noen som hadde forsket på hva føler asylsøkere om venting?

De må ofte vente jævlig lenge på å skylle mot dere. Det viste seg at de syntes det var kjedelig etter hvert. De syntes det var frustrerende. Jeg husker ikke beløpet, men la oss si vi snakket fem mil for å komme frem til det. Forskerne pakket det inn i mye mer presensuelt språk. Det var essensen. En annen sak var hva nordmenn føler om å være på hytta.

Vi føler ikke her da. Det var koselig. Det var koselig. Også mye mer fancy innpakning, men du skjønner det. Og så postet jeg 4-5 eksempler i denne gruppa vår. Så var det en våken kompis av meg som sa, jo, det her gjorde det 30. november. Så sa han, har du nok til en julekalender eller? Det er en sånn typisk greie som Facebook sier, post i julekalenderen.

Og så prøv meg på det. Håper jeg finner 24 saker. Så bare begynte å poste, lagde tre stykker. Hadde jo ikke noen ting klart. Og så ble jeg litt stresset. Shit, kanskje jeg ikke finner noe mer enn det akkurat jeg fant. Men jeg skjønte jo etter hvert at du kunne lagd en

Du kunne lage en egen julekalender om forskningsprosjekter på fugletitting, for eksempel. Eller du kunne... Det er så mye. Det var så mye at jeg kunne begynne å finne på saker. La meg prøve å finne på noe idiotisk, så søker jeg på det. Så er det tre-fire treff på det. Det var helt sykt. Det var en uendelig skattekiste.

Det var noen som hadde forsket på kjønnsrepresentasjon i litteratur om polarekspedisjoner. Og du kan jo tenke deg hvordan kjønnsfordelingen var, når det bare var menn som var på tur. Hva faen skal jeg gjøre med det? Det gikk til 8 millioner skattegråner. Det ble en ganske bra julekalender, helt forferdelig design som jeg lagde i PowerPoint. Men de har bare mye jobb, ikke sant? Ja.

Ja, det var mye mer jobb enn å bare poste en artikkel. Det er klart. Aldri noen som Facebook-kalender, julekalender, sier at det er helvete mye jobb, skal aldri gjøre det igjen, sier du. Nei, men det var veldig morsomt da. Jeg synes det var veldig morsomt å holde på med, og mange andre som synes det var morsomt også. Og så var det vel sommeren etter, så kom jeg, jeg husker virkelig ikke hvordan jeg kom over det, men jeg kom over et sånn videoklipp med en statsstøttet scenekunstner,

Jeg tenkte ikke så jævlig mye over det, men jeg tenkte, det her virker jo jævlig... Sorry. Det var jeg som surret rundt på en scene, og et par publikumre. Det var bare noe jeg syntes virket veldig snårt, og ikke sånn veldig stor tanke bak det. Sånn performance-art greier? Ja, og så det var...

en scenekunstner som var på Kulturrådets eliteserie støtteordning, den topp støtteordningen, for det er mange nivåer. Hun fikk 1,9 millioner i året, som kan gå til å dekke litt forskjellig ting, kostyme, reise og sånt sikkert, og sin egen lønn. - Er det en all in one løsning at det er 1,9 så lønner du deg selv å skaffe det du trenger innenfor den rammen?

som det er oftest, eller har du satt deg inn i bevilgningen nå? Jeg har ikke bedt om å få regnskap av akkurat hva de bruker pengene på, men jeg har jo blitt senere, jeg kan jo fortelle litt om det senere, men jeg har jo blitt kjent med Morten Trovik som er på den samme støtteordningen. Så jeg har snakket litt med han om det. Men jeg har fått penger. Jeg delte det videoklippet av henne. Jeg fant et videoklipp på YouTube, tror jeg. 24-minuttersklipp.

som var hele forestillingen. Og så tok jeg bort litt rusk i starten. Så det var et 18 minutter langt klipp, som ble delt uten noe særlig spydig kommentar. Det sa stort sett, her er et kommende som har fått 1,9 millioner. Og det tok jo så jævlig av. Det var...

Jeg husker jeg bare programmerte den inn på forhånd. Det er ofte sånn at jeg kan sitte en kveld og programmere inn ti saker, så har jeg det jeg trenger å gjøre noe med på en uke. Ikke sant? Og så var jeg på joggetur, og begynte å få telefon og sms'er og greier. Og da hadde den gått viralt mens jeg var ute på joggetur langt opp i Nordmarka. Hvilke videoer var det, eller hva var det som skjedde i videoen?

- Hvis jeg begynner å nevne noen navn nå, eller si det, da kommer det sju kronikker i Morgenbladet. - Det var det ikke. Det sitter vi etterpå. - Det var Mette Edvardsen. Hun står... - Nå gjentar fire ord etter hverandre hele tiden?

Stort, stort, stort, sitt, sitt, sitt. Teppe, teppe, teppe, teppe, teppe. Hopp, hopp, hopp, hopp. Sånn i 20 minutter eller noe. Det så jeg på i sted her. Intens. Ja, stemmer. Og så nå er det jo da 900 000 som har sett den videoen. 900 000? 900 000, ja. Hadde jeg vært kunstner så hadde jeg vært jævlig happy med det tallet der. Da har du virkelig fått valuta for skattekronene

også da, som du har spyttet inn i det prosjektet der. Så per seer er det jo ganske bra, en pen radio. Ja. Ble det jo etter at du distribuerte det. Skulle tro man kunne bruke den energien til en påsett, men det ble ikke tatt godt imot. Det ble ikke tatt godt imot. Skrev du en lengre kronikk for ikke så mange dager siden, gjør du det da? Ja. Åpent brev til Ari Søberg. Ja, det var et åpent brev til Ari Søberg som...

Jeg må jo si at jeg skjønner veldig godt at det ikke er så kult, fordi det var forferdelig mye kommentarer på den videoen. Det er jo ikke så veldig oppbyggende. Det var jo mye kritisk. Så klart 95% var at dette ble tull og...

Det er ikke noe kult når du ikke er vant til å snakke med et bittelite publikum. Av kanskje nære venner og kollegaer som stort sett møter opp. Og så plutselig er det 900 000 som ser deg, og nesten alle synes at det er bare tull. Så jeg skjønner at det går inn på noen. Men nå etter at navnet mitt kom ut, har du skrevet flere kronikker med stort sett samme innhold, som prøver å selge inn til flest mulig aviser. Sånn at

Plutselig veldig interessert i søkelyset likevel. - Hva er det du skriver i kronikken? Du har svart litt sånn nå, har du ikke det? - Ja. Jeg føler det er vanskelig å ta de orda i munnen, men det er stort sett det at den kritikken som hun får tilbake regnes som hets og trakassering, og at jeg da har ansvaret for det, gjennom at det er jeg som har delt i videoene.

Føler du selv at det er gredser over til hets og trakasseringer? Jeg synes ikke det. Det er klart det, som med alle andre nettsaker, så er det en viss andel dritt som skrives. Men jeg føler absolutt ikke at kommentarfeltet hos meg er verre enn det ville vært hvis man hadde snakket om dette hos VG eller NRK. Så det føler jeg absolutt ikke. Men jeg skjønner det kan være.

Det kan være litt vanskelig å stå i det når du får så mye kritikk. Så den skjønner jeg. Men skal vi se videre? Jeg tenkte bare sånn, mitt inntrykk er at å belyse noe som er en kunstform eller en kunstners prosjekt som er et resultat av offentlig støtte,

Og hadde ikke det prosjektet hatt offentlig støtte, så hadde det aldri fått den distribueringen, den oppmerksomheten. Det hadde jo ikke vært noe case for deg. Så du belyser jo det, altså kunstprosjekter som

gjerne er sånn samtidsprosjekter som virker totalt absurde. Hva slags mennesker er det her virkelig kan treffe? Og det er jo veldig lite kvalitet. Det er jo ikke innholdet på selve kunststykket som nødvendigvis er så relevant. Det er jo å belyse det på et makro-nivå, at dette er en av flere ting som mye kunstpenge går til. Er det essensen av mye tanken? Mens det går igjen på at

At du serverer og setter opp til en smash til at folk kan hetse kunstnærene og gi unødig oppmerksomhet? Jeg er jo interessert i bruken av skattepenger, og hvis ikke det hadde vært for det, så hadde ikke jeg bare sett det ned meg. Jeg bryr meg ikke om det. Kanskje jeg hadde gått på noen av de forestillingene til og med. Ja, det har jeg faktisk gjort også. Så det er jo ikke hovedsakelig et kunstfaglig...

diskusjon der. Jeg er ikke her for å nødvendigvis gjøre mitt beste og gi en kunstfaglig kritikk. Jeg er her for å snakke om skattepengene. Men man må nesten tåle at folk skal se hva skattepengene går til. Det er unngåelig. Det må man tåle. Og noen ganger så får man jævlig mye dritt. Du kan...

I det siste, Hegel Iadal med dere reiseregninger, har blitt mye omtalt av Henning som var her, Henning i Aftenposten, som har skrevet om dere reiseregningene. Jeg kan jo se for meg innboksen hennes, telefonen hennes, hvor mye dritt hun har fått. Henning kunne jo ikke stoppe å skrive om saken likevel. - Jeg så hva du mener. Det er det der ...

at kunstnerne mener at de elsker kritikk, men at alt som er vi av slusseriumforskningen, det er bare mobbing og trakassering, men de er veldig glad i kritikken, men de er ikke glad i den kritikk, altså de vil ha kritikk av det de skaper, av selve kunsten og performansen, så vidt jeg har skjønt, eller om det er

av det de lager, men de vil ikke ha kritikk for at det de lager er finansiert med skattepenger. Den biten der er vel det som er missing link her i mitt hud, at de vil ikke være med på debatt på kunne du gjort det her uten å være en subsidiert kunstner? Kunne du gjort det her som selvstendig kunstner? Hvorfor gjør du ikke det som selvstendig kunstner? Og hvis du da får penger fra det offentlige for å gjennomføre prosjekter,

er det ikke da lov til å si er dette her god pengebruk? Eller som jeg diskuterte med Olli Wermskog her, er det nødvendigvis kunstneren som skal ta den støytene, eller er det beslutningstageren som sier hei, du kan godt få to mil til prosjektet her, siden vi har en pott med penger her, og noen må jo få disse midlene, så ditt prosjekt virker lovende, du får to millioner. Eller begge parter kanskje. Ja, det er poeng det. Det er poeng det, at ikke...

Til syvende og sist, jeg kan jo skjønne at folk søker om penger når du har en pengesekk som sitter foran deg. Det er ikke rart at man ber om å få en del av den pengesekken. Så du kan jo si at Kulturrådet har ansvar for det, eller politikerne. Og det har vært litt kritikk da. Og så sier kunstnerne at hvorfor skriver du ikke heller bare tekst til politikerne? Det kunne jeg gjort, men da...

Det er noe med det visuelle. Det er en grunn til at de kunstnerne driver med scenekunst. De kunne skrive en tekst de også, om sitt budskap. Men alle skjønner jo at det visuelle skaper en annen reaksjon og forståelse. Det er derfor de driver med scenekunst, for det vekker følelse på en annen måte. Og det får folk til å tenke på en annen måte. Så det er jo også en av grunnene til at

jeg skjønner at jeg når fram mer med å vise hva pengene går til.

Det som er litt sånn pussy, synes jeg, med mye av den offentlige støttet scenekunsten og sånt, er jo at den er ekstremt lite tilgjengelig, og at det er ekstremt få som opplever det. Det virker som en ganske innover for et ganske ensidig publikum. Nå kjører jeg veldig generelt makronivå, men jeg synes jo det er ...

Jeg synes det er en generell regel at hvis det er offentlige penger inne som har blitt sprøyta inn i noe som helst prosjekt og trenger ikke være kunstig, kan være hva som helst, så bør det kunne tåle kritikk, juling og en yttre stressfaktor for å si hva er det du bruker pengene til? Brukes pengene effektivt? For det er ikke penger som er inntjent på...

i form av innkjening eller salg. Det er jo ikke inntekt, det er penger som har kommet inn fra en offentlig organisasjon, og da mener jeg at det burde være fullt lovlig å stille

kritikk med både hva Kulturøde bevilger pengene til, hva slags kunstnere er det som får støtten, hva er det de leverer, at det er et fullt spillerom for folk å kritisere og skrive om det, og få innsyn og sånt. Hvis det skulle duktet om å si det som bare har gelert det med kunstnere og bare la ut videoen deres uten et skattebetalerkontekst eller noe,

ingress, så ville jeg tenkt at det der ville jo grønne seg naturlig for meg over til trakassering, mobbing. Da håner man disse kunstnere som driver med det her. Men det føler jeg, altså det er

Det er mer spissformulerte eksempler du henter opp, som er det her ting vi skal bruke offentlig støtte på, versus det kanskje folk flest tenker er sånn der, hvorfor kan vi ikke støtte noen kunstnere som maler figurative malerier i stedet? Hvordan er fordelingen her? Det er litt sånn, hvis du ber om å få penger av mamma og pappa hjemme, så

- Krever din syn. - Ja. Men det er sånn det er, mamma og pappa vil ha lyst til å vite hva du driver med. Det kan kanskje hende at mamma og pappa ikke forstår hva du gjør. Kanskje du gjør veldig verdifulle ting. Kanskje det er de som er dumme. Mamma og pappa er dumme og de skjønner ikke hva du fornuftig ting gjør. Men det er noe med den linken, når du får pengene derfra, må du nesten klare å forklare det for mamma og pappa.

- Hvis ikke du gjør det, hvis ikke du klarer det, så kanskje du burde prøve å kutte de båndene, prøve å være fri. - Vær stille. - Ja, riktig. - Ja, jeg ser det. Men det er jo, som musiker selv, jeg vet ikke hva det blir, vi snart skal ikke dra inn det, men det der må være, det hadde vært litt interessant om flere frie kunstnere som lever av sine egne prosjekter,

og lever for egen maskin og hele pakka og ikke har noen offentlig støttelån. Det hadde vært interessant å høre hva de ytter av seg i større grad, men samtidig så tenker jeg at det er ikke deres fight her. De har ingenting med det her å gjøre. De driter vel både i Kulturrådet og samtidsstøttede kunstnere. De driter vel hele pakka. Jeg skjønner at de ikke gir å involvere seg i det, men det er jo litt sånn

I mitt hodet så tenker jeg sånn Nasim Taleb på det, det her med å være antifragil og sårbar. Taleb, som vi må snakke mer om, han har jo du møtt og greier. Han definerer det her som at ulven er den selvstendige som ...

er usårbar, eller veldig resilient. Mens hunden er mye mer avhengig av hva eieren måtte hele tiden gi den. Det er avhengig av eierens ren, veldig sårbar for hva eieren gir den mat, om den passer på den, om den er huslig, mens ulven hele tiden er mye mer antifragil i form av at den takler vær, forandringer, sjokk, andre rovdyr i området,

variasjon i mat og alt mulig sånn i livet sitt, den tilpasser seg naturen helt dynamisk, mens bicher er jo totalt domestikk avhengig av eieren sin og mennesker. Og det er jo litt sånn der man også ser med, det er nesten sånn en analogi til offentlig støtte av kunstnere er jo, blir jo da nesten det her eierforholdet, at hvis du er avhengig av kulturrådet, så

så føler jeg veldig trua i det noen setter en kritikk med hele den boblen og det systemet du lever inne i. For hvis Kulturrådet skulle bli satt under press at kanskje vi ikke skal gi han fyren som driter maling ut og lærer etter, kanskje vi skal droppe den, vi støtter den veien neste gang, for nå har det vært jævlig mye styr med politikerne og sløsrymusmannene og

og Aftenposten har vært på saken her, og nettavisen hele tiden. Kanskje vi skal kutte den livslinja der. Det gjør jo den kunstneren ekstremt sårbar, og det er nettopp det som sløser i ombudsmannen, jeg mener det er jo en stressfaktor mot systemet her, en nødvendig stressfaktor som gjør at Kulturrådet tror jeg kommer til å skjerpe seg, eller kommer til å tenke seg nøyere om hva de gjør,

Kanskje, hvis ikke de bare blir helt opportune og skal gjøre enda mer villere saker. Det kan jo være en bieffekt av det, men det er jo interessant det om at kunstnere som er selvstendige kunstnere, som er frie, de driter jo i om de blir kritisert, hånet, lattelig gjort, hva som helst. Hva enn som en selvstendig kunstner måtte oppleve av stressfaktorer eller...

av ting som måtte skje med kunsten og livet deres, så vil det jo bare øke verdien og eksponeringen av det de driver med. Det er jo ingen nedsider med å verke i positive eller negative ting, mens statsstøttet av kunstneren er jo ekstremt sårbar da.

for disse stressfaktorene og ting som måtte kanskje forandre deres tilværelse i form av at noen setter en strek over den støtten som de er helt avhengig av for å drive kunsten sin. Det var en jævla langt resonemang der, men hyggelig at dere henger med alle sammen, ikke har skrudd av podcasten. Har du ikke det? Nei, 48 minutter, det tror jeg er en ganske bra oppslutning her nå. Sats på det. Nå sitter jeg her og prøver å... Det ble mye nasim her, nå ble jeg djupt oppå her. Nå er det en lang monolog. Ja.

Gikk helt øde nærme, ja. Ja, det er bra. Veldig bra gjest. Jeg digger jo hele familien og den gruppa rundt. Jeg synes du skulle si at du digger Nassim Taleb og The Fragile. Ja, jeg gjør det også. Nå har vi så mange røde tråder her, så tenk på hvilken jeg skal gripe tak i. Ja, ta det du vil. Men...

Jeg husker ikke hvem som sa det, om det var Øde eller Janove Tuv, som da er i nærdrøm-kretsen. De sier at vi får ikke noe støtte uansett, så det var ikke noe å tape. Det er jo den frihetsfølelsen det, som Ulven også føler, samtidig som det er veldig slitsomt å jakte etter salg. Men det er jo en helt annen prosess. Jeg ble beklager.

Jeg hadde aldri trodd, jeg har jo tullet meg helt fra starten at kulturrådet ble lagt ned. Jeg hadde aldri trodd at noen skulle føle på den frykten. Det gjorde de tydeligvis. For det ble reagert veldig på at her river du teppe under beina på oss. Hvor ble det sagt?

Nei, men det er bare en generell kritikk. Du må skjønne at du får reaksjoner når du tar levebrød fra folk. Men du har jo pratet med kulturrådet. Var ikke du i kulturrådet og ble sledda og fullpakket? I podcasten deres, stemmer det? Ja, de startet en egen podcast.

Da ble jeg invitert. Første landrester eller noe, var det ikke det? Ja, det husker jeg ikke. Jeg var litt overrasket over det. Men etter det har jeg skjønt at det er litt forskjellige tanker innen de kulturrådene. Det er ikke sånn at hele kulturrådet er ... Det er ikke noen monokultur, sier du? Nei, det er ikke det. En sak med den podcasten var at jeg mistenker at ...

- Som alt mulig annet hadde du bare outsourcet det til noen. - Det var outsourcet. Jeg tror Malin Kullstedt produserte det. - Til tross for en sikkert stor kommunikasjonsavdeling i Kulturrådet, så outsourcet de det. Jeg er ikke helt sikker på om de ga alle instruksene til influenserne. Hun som jeg møtte, som ville intervjue meg,

Jeg spørte, jeg hintet litt frem på, er ikke det litt rart at Kulturholdet ville snakke med meg? De har jo vært så kritiske før. Nei, det gikk greit da. Men i etterkant har jo det, det har du jo fått vanvittig mye kritikk for.

De kunstnerne synes jo det var helt hårreisen at de kom og snakket med meg. Du kan ane hvor mye bråk de har skapt. Det har til og med blitt hintet frem på at det at jeg fikk lov til å være med deg, og forresten i alle de kronikkene hvor det nevnes, så sier de sånn, og i podcasten som fortsatt ligger ute på Kulturrådet sine sider,

En sånn subtil hinting, den må bort. Det er vilt da. Den som fortsatt ligger ute på...

Det skal jeg begynne å si om denne episoden, det som fortsatt ligger ute med Are Søberg, fortsatt ikke tatt ned. De kunstnerne er veldig flinke språklig, bruker den makten som språket kan gi, med et sånn subtilt stikk, hvor alle som hører på det føler at vi burde kanskje vurdere om den skal tas bort. De klipper faktisk bort en del av podkasten,

fordi jeg nevnte en kunstners navn, og nå husker jeg ikke akkurat hva jeg sa, men jeg mente at det var en helt nøkteren forklaring av en av videoene. Jeg skulle bare forklare en av videoene jeg hadde lagt ut. Det henger ut med en gang. Det var absolutt ikke noe forsøk på å drite ut vedkommende, og det var heller ikke...

En video som jeg mente var åpenbart dum, det var absolutt ikke noe mer forsøk på å drite ut vedkommende. Men det jeg syntes var helt sjokkerende, at ikke de hadde startet en runde med tilsvar, fordi kontaktet ikke den andre kunstneren som jeg nevnte navnet på. Akkurat som at du... Du syns jo om... Var det synsing, eller var det gjenfortelling av hva som skjedde? Skal det...

Jeg la ikke ut noe mer ny... Det er omtrent som at noen skulle kreve at Nasim Taleb skulle få en telefon fra deg, for at du nevnte navnet hans nå nettopp. Det er en veldig vikarien motiv. Da la de så jævlig press på kulturen. De sletter faktisk et minutt midt inni. Det er veldig uvanlig å slette ting uten å melde frem det. Kommer jeg på et annet Nasim-sitat her? De folka med...

Et godt rykte er som regel de som driter i ryktet sitt. Men hva er det her helt frenetiske greier om at man ikke skal snakke om de forskjellige kunstnerne, eller nevne navnene til dem? Det er nesten som at man heller vil være en inkognito kunstner omtrent, som ikke skal nevnes, med mindre det er

en sterk mening eller formål. Skal man ikke kunne snakke om det en kunstner? Det er jo helt omvendt. Du skulle tro at en kunstner ville vært veldig glad for å bli tatt opp i hver diskusjon. En musiker tørste jo bare etter å få noe slakt, sånn at de kan få noe oppmerksomhet. Det er jo veldig bakvendt det her. Jeg verner veldig om

litt tilbake til Nassim-sitatet, at de verner ekstremt om sitt eget renommé og rykte. De er ekstremt redde for at noen skal sverte omdømmene deres. Det er jo nesten som en sånn stort konsern. De er jo helt nasi på omdømmet sitt. Folk er jo livredd for omdømmet sitt for tiden. Ja, altså i investeringsverdenen, og han snakker en del om det, å prøve å finne oppsjoner som kan gi enorme oppside,

Mens de kunstnerne har jo, det er jo en helt motsatt situasjon. En musiker kunne jo solgt mer plater hvis han fikk om en helsemed, men de her lever uansett på statsstøtte. Billettinntekten er jo

Jeg vet ikke om de får noen andel av bilettinntektene på teater, men det er jo uansett så lite at det er helt irrelevant for dem. Så de har ingen oppside med den ekstra oppmerksomheten. Da har du bare nedsiden med risikoen for at kulturrådet svekkes. Eller at noen stiller spørsmål til deg om det du faktisk har lagd, at det blir et ekstra kikk på det du har lagd, eller ekstra oppmerksomhet og en risiko for at du kanskje blir demonetisert neste prosjekt til noe. Ja, ja.

Men nå har det gått så lang tid at det går an å sjekke i strykken på det. Hvordan har det gått med de som jeg har snakket om? De har absolutt ikke tapt på det. Om noe har det styrka sin posisjon internt i kulturrådet. Det er flere som har rykket opp fra 2. divisjon til 1. divisjon i støtteordningene. Det er veldig få som har gått motsatt vei. En til eksempel, jeg husker på det, det var en...

Jeg vet ikke om jeg gidder å nevne navnet, så slipper jeg dere kronikkene som kommer. Nevn navnet da, faen. Da sitter vi og sier at vi må kunne nevne navn hvis du er en kunstner, søker oppmerksomhet. Du må jo kunne si kunstnerens navn.

Uten at dette skal være negativt fortegn? Ja, i hvert fall Morten Spongberg, som jeg la ut en interessant video av, han, det er også rumpemaler, det er jo et tema, men han gjorde heller det at han gikk naken rundt på scenene en stund, drev på med noe, husker ikke, jeg har journalert noe apelsiner og sånn, og så...

tok han fram noe maling, gnidde det opp i rumpa, og så lagde noe avtrykk av det. Det er et veldig grafisk video hvor du ser fingeren, hånden har glidt ganske bra opp i rumpa når han skal male der, før det avtrykket. Så avsluttes seansen med at han drar fram en to-litersboks med is,

som han da serverer til publikum. Ja, det stemmer det til det jeg har sett. Folk spiser det nå. Folk spiser det? Ja. Og han har ikke vasket seg på hendene i mellomtida. Det tenkte jeg også. Ja. Sånn stemmer det. Ja, men det var jo før covid da. Men han er nok den eneste som har på en måte falt ut av det gode selskapet, fordi det har nok antagelig med en MeToo-sak å gjøre også, som er topp av det. Men så... Det er en liten chain of events. Ja, ja.

Men da var det, han fikk jo penger til sitt neste prosjekt, hvor da en journalist faktisk fulgte opp det, skulle se hva som ble ut av den saken. Men den forestillingen ble aldri satt opp. Han skulle ha noe workshop på below-foten og greier. Journalisten hadde ringt til

ring til folk oppe i Lofoten om de hadde hørt om kunstneren helt tatt. Ingen som hadde hørt om han. Og da han der journalisten hadde prøvd å... Det var en journalist i V-Menn. Han prøvde å presse, han spungbaget på hva ble det egentlig ut av pengene der. Jeg tror det var noe med at han hadde gått på gata i Jerusalem og framført noen strofer som han hadde

planlagt, bare sånn, hva heter det, improv. Det var de, jeg husker ikke, 700 000 skatte kroner eller noe sånt, stod på gata i Jerusalem, 20 minutter, en gata performance. - Det er interessant, vi har snakket om i podcasten tidligere også, det er case med milliardsummer og IT-systemer til flere hundretals millioner i kommuner og alt mulig sånt som

som sløses bort og over en lavsko, men så er det likevel. Det er jo, folks følelse vekkes mye mer av når en kunstner som ikke leverer noe, eller leverer noe veldig vagt, eller noe som bare er helt totalt absurd, uten tilsynelatende samfunnsverdi for et større publikum, da tenner folk på pluggene.

Det liker ikke folk, at folk skal få penger for å ikke gjøre noe av samfunnsferdighet tilbake igjen. Der trigger det en greie hos oss skandinavere. Ja, absolutt. Det kan jo være det samme med de milliardene som er sløst bort på et eller annet, jeg husker NSB rotet med noe signalsystem til Oslo-Est og stoppet opp på hver. Det går liksom fem milliarder der, det er ingen nytte. Det er jo det samme der, men

Folk bygger rasene på samme måte, for det er ikke personalisert. Det er noe med en for 700 000. Du speiler veldig over på din egen tilværelse og din egen årslønn og ditt eget slit for å bringe den samme summen penger. Det ene er noe som gikk av med meg, men at Facebook rett og slett liker videoer bedre. Det pompes ut til mange flere. Det andre er jo, en vesensforskjell er at hvis du prøver å ordne noe

signalsystem til jernbanen som kanskje feiler, men tanken var i hvert fall god da. Du prøvde i hvert fall å løse et problem. Gjorde kanskje en dårlig jobb. Men det er også litt vanskelig da for folk å vurdere. Er det noe som gjorde en dårlig jobb? Er det uflaks? Var det et problem som var umulig å løses? Det blir så mye sånn usikkerhetsmomenter som gjør at du tenner ikke den der rasseriet. Det kan hende jeg også hadde feilet med prosjektet, men det å

rulle rundt på en scene, ligge og skrike og mumle. Du skjønner, det her kunne aldri vært noe, du kommer aldri noe positivt ut av det. Det kunne ikke vært bra. Det er mer sånn overlagt sløsing.

- Ja. - Ja, Øde kaller det for de mest umoralske menneskene som tør å lage sånne produkter og forestillinger som ingen vil ha, og ta imot penger for det. - Ja. - Sittatslut. - Ja, det er et sterkt sitat. Jeg vet ikke om jeg har grunnlag for å hive meg på den, det kan denne han ha rett til, men det er ikke min, på en måte mitt budskap da. Jeg tror kanskje Øde mener at

Kanskje det er en bevisst tanke bak dette om å styre utviklingen i kulturen vår,

Han og Jan Overtug gjør jo større nummer ut, at det skal sitte noen portvåktere og dele ut ganske store pengesummer, og sikkert enda flere små for alt jeg vet. Men det vil jo alltid gå ut over noen som ikke får de pengene. For meg virker det som at en...

Jeg vet egentlig for lite til å sitte og babble om det, men en uansett sunn kulturordning, om det er artister, musikk, kunst, at man tilrettelegger for at folk kan eksperimentere

og prøve ut at det er fasiliteter, utstyr, lokaler, scener, at adgangsnivået er så lavt som overhodet mulig for en hver til å kunne uttrykke seg til å lage ting, uten at man skal spytte inn så enorme summer i form av lønn og honorarer, men at man har en infrastruktur som er veldig gunstig for å sette unge mennesker eller mennesker i gang med kulturprosjekter, om det er kunst, musikk,

maling, at det er masse muligheter der ute, og fasiliteter og utstyr som gjør at, og scener som gjør at det ikke er et høyt kostnadsforhold å komme inn og eksperimentere og komme inn i miljøet og sånt, men det skal at, det er jo så utsatt for nepotisme også når du kommer inn i sånne offentlige

bevilgninger og sånt, at hvem er som får prosjektene, og så er det inhabilitet i hu og ræva, det er et lite miljø, noen har vært inne der, jobbet der for tre år siden, nå er de ute og er kunstnere, det er så mye gråsoner at det må jo være mye enklere å kunne tilrettelegge for kunst og kultur i større grad, i mitt hu da. Ja, jeg får kritikk noen ganger om at du vil ikke ha noe korps du da, liksom. Men det var helt vesensforskjell, det var

Jeg har aldri tatt i ord for å ligge ned 17. mai-korpset. Det er jo en helt annen sak hvor barn får... Det er en inngangsportal hvor barn kan lære å spille et instrument. Det er jo ikke det jeg kjemper for. Det er ikke sånn at det hiver meg på...

nærdrømmegjengs idé om at noen bevisst prøver å ødelegge vår kultur. Jeg ser absolutt at det er noe usundt med at staten skal prøve å styre kulturen vår som en skute. Hvis vi hadde outsourcet det her jobben til DNB, vi ville jo skjønt at

Alle kunstnere er reelle til DNB, vil de innabille til DNB. Det er ingen som vil høre på hva de sier om DNB. Men når det gjelder staten, da ser ikke folk den problemstillingen. Samtidig som vi ser jo, det finnes jo knapt den eneste av de kunstnere her som er ordentlig systemkritiske på noen måte. Det er jo kritiske til enkelte politikere,

men ikke kritiske til staten generelt. De vil jo sikkert bytte ut regjeringen vi har nå med noen med sine innleggspolitikere, men det er noe helt annet enn å ønske å redusere statens makt, som vi aldri ser fra denne scenekunstgjengen. Det blir jo det samme som om de står ihjel til en...

sponsor som DNB eller Statoil som tidligere har gitt sånne kunststipender. Nå står det helt i staten som da er den allermektigste institusjonen vi har. Ja, det er jo også... Jeg vet ikke hvor vi skal gå videre der, men det er jo med disse summen også, det burde jo... Ja, det er jo liksom litt av problemet ligger vel mye der at folk lar seg provosere

av de enkeltsummene som av og til også legger sammen over flere år, men jeg tror folk, veldig mange opplever det som dypt urettferdig at vi bevilger så mye ting til personifiserte kunstprosjekter som man aldri kommer til å se noen som helst sted, eller som kommer til sannsynligvis å ha noen sånn

mer verdi utover å være i samtiden og ikke være tilgjengelig og så videre. Det tror jeg provoserer mange, og den kritikken synes jeg du som kunstner med offentlig støtte skal kunne ta. Og hvis du synes det er ubehagelig, så er det jo liksom, det er litt absurd, for nå, det er ikke sånn kritikken aldri har vært der, det har bare ikke vært noen arener hvor samtidig den offentlige støttet samtidskunstneren har drept på med sitt, men

Men nå er det en arena hvor de får faktisk direkte feedback fra skattebetaler og folk i flest, og det er en ganske ubehagelig opplevelse når det ikke har vært der før. Men det er ikke sånn at det bare er noe som har blitt skapt av Facebook-pagen. Det har jo alltid tydeligvis vært noen meninger om det her som nå samles på en plattform i mye tydeligere grad enn før. Ja, det virker som ... Det er jo klart at ...

- Når staten krever inn skatt, så er det med en implicit trussel om at hvis du ikke betaler, så tar vi huset ditt. Folk føler jo på det. Folk forventer jo det at når noen tror med å tvangsele huset ditt, da håper du at fingrene blir brukt fornuftig i andre enden. Når du da logger på Facebook og ser malingspruten står ute av rumpa,

fra en som har fått 3 millioner. Det er da all inntektsskatten fra 20 vanlige nordmenn. Det er jo klart at det vekker reaksjoner. Jeg er veldig overrasket over at kunstnerne er overrasket over det. - Ja, jeg er enig. - At ikke det var forberedt på det, at det ikke kunne skje. Det kunne ikke falt de inn at noen synes dette var rart.

Og så kan man jo alltid si at klippet er tatt ut av sin kontekst, som du typisk sier. Da kan du jo forklare den konteksten. Så vil jo det hjelpe. Det er sånn alle andre i samfunnet må prøve å forklare pengene man får. Hvis det er noen som ikke forstår, da må du prøve å forklare poenget. Men det gjør man typisk ikke. Og til og med det første klippet vi snakket om, med Mette Edvardsen, det er jo vist nesten i sin helhet.

Det var en veldig fin kommentar i Minerva. Ja, det var litt etterstående, men nå kan du ta den. Jeg klarer ikke å gjengi det helt ordrett, men der sa han noe om det at mange av de klippene er jo tross alt gjengitt nesten i sin helhet, uten noen særlig nedsettende kommentar. Når det da skaper reaksjoner, så er det fordi alle skjønner at dette oppfattes som tåpelig

i sin essens, eller hva han sa. Ja, det er jo nettopp det. Det er ikke alle sakninger som har sånne veldig lange tekster, ingresser og sånt. De eksplodiserer jo nettopp det at da er det jo nettopp, og du får se hele videoen, eller hele stykket, mer eller mindre, og selv om du ikke sitter i salen, så får du godt inntrykk av hele settingen og konseptet og ideen.

Og hva er det igjen å skylle på da? I mange tilfeller, det er det som er så interessant, at du redistribuerer mange videoklipp, eller seanser og forestillinger, med ikke nødvendigvis så mye tekst, men ideer i seg selv. Hvorfor skal det være mobbing, trakassering, uthenging? Bare fordi at du har et publikum som nødvendigvis er ganske opplagt mot alt som er sløsing av offentlige...

forbruk? - Det er veldig gråsonde hva som kalles mobbing og kritikk tydeligvis. Jeg skjønner det er kjedelig å få så mye kritikk, men de har også en tydelig interesse av å flytte grenser litt. Kalle ting mobbing som man nok ikke ville kalt mobbing i andre sammenhenger. Så har det jo vært en greie

I det miljøet har det blitt sagt at man har fått så mye trusler, og det har vært litt vanskelig å forholde seg til. Det ville jeg synes var veldig kjipt, hvis noen kom med trusler etter at jeg hadde omtalt en person. Eller eksponert en person er vel så mye. Det er helt utfyrsomt. Jeg har aldri...

trua med noen ting, jeg har aldri ønsket at noen skal oppsøke denne gjengen. Jeg har heller aldri sett noen i mitt kommentarfelt gjøre noe truende mot vedkommende. Med en gang beskyldningene har kommet, så har jeg gjort alt jeg kunne for å prøve å nøste opp i det. Hvem har blitt trua med hva, prøve å komme ut i bunnsidet. Jeg vil ikke ha de på min side, jeg kan jo blokkere folk hvis jeg vil det.

Det er veldig vanskelig å forholde seg til. La oss si at du får et spørsmål om at jeg ble truet på grunn av podcasten din, Wolfgang. Du vil jo gjerne ønske at jeg konkretiserer det litt mer. Hvordan skal du forholde deg til det? Du kan jo ikke bare ligge deg ned og beklage når du ikke ...

har noe innsikt i hva det dreier seg om. Men du kan jo heller ikke avvise det heller. Du blir jo drittsekk hvis du anklager noen for å juge. Men jeg har virkelig prøvd å komme til bunnside når noen sier at jeg har fått trusler. Da prøver jeg å finne ut av det. Det var en sak med en teaterfestival på Vestlandet, hvor jeg leste i norsk Shakespeare-tidsskrift.

der stod at sløserieombudsmannen hadde over tid kommet med trusler til festivalen. Det var jo da ganske fremmed for meg. Men jeg hadde så vidt chattet med en som hadde vært involvert i festivalen, så tenkte jeg, er det henne da? Så spørte jeg henne, har du følt deg tru over noe vi har snakket om? Nei, nei, nei. Ikke helt, helt tatt. Og så...

Så kontaktet jeg, jeg tror det er Therese Bjørnebå som er redaktør for den der tidsskriften. Datteren til Jens Bjørnebå, hvis jeg husker riktig. Og så spørte jeg, hva er det her? Jeg trodde noe. Hva slags tusler var det? Nei, jeg visste i hvert fall ingenting. Bare fjernet det fra teksten. Fikk jo ikke noe svar på hva det var. Det er spesielt. Det ble blitt en sånn snakkes. Ja, det er sånn. Det er sånn.

Folkemundet sier at jeg driver med sånn, og så blir det bare gjentatt. Den andre, kanskje enda mer interessante saken, det var en ting som har gått igjen i noen kronikker de siste, hvor det var en som sitter i Kulturrådet sitt utvalg med å dele ut penger. Han hevda å ha fått hele 21 meldinger med trusler og hets.

Det fikk jeg ansvaret for i bladet "Scenekunst", uten at de kontaktet meg og spurt om det på forhånd. Jeg vil ikke le av det, men da jeg så navnet på vedkommende, jeg hadde aldri hørt om han her før, så nå får jeg ansvaret for hets mot en person jeg aldri har hørt om, som jeg aldri har omtalt på Facebook, og som heller aldri har kommentert en gang.

på min side. Så hvordan i all verden skulle jeg ha noe ansvar for det? Det er pusset, jeg kommer også over noe lignende her, jeg husker ikke helt hvilken side, jeg har bare kopiert inn i notatdokumentet her, men i en spørreundersøkelse oppgir kunstnere at de får flere trusler og hatfulle meldinger enn før. Flere kunstnere gir et konfliktnivå på sosiale medier skyld.

Og nevner Facebook-siden Sløseriombudsmannen som trekker frem eksempler på det de mener er sløsing med skattepenger som en av syndebukene. Så det er jo at det er en markant økning av ubehagelige tilfeller i inboxen, at man har blitt mer eksponert, mer synlig, kanskje via din page da. Altså at volumet av tilbakemeldinger har økt, og da ...

Da legges det på deg som eksponent av innholdet. Ja, tydeligvis. Så spørsmålet om det er ditt ansvar da? Ja, og så spørsmålet er, er det hets og trusler i det hele tatt? Så der kan man stille seg spørsmålet først. Et interessant eksempel da, det var, du kan jo tenke deg sånn, alle som har med korona-

Markedsføringen i Norge, som snakker om korona i Norge, får sikkert ekstreme mengder ting i innboksen. Det var en runde i Sverige hvor han, Tegnell, som er ansiktet utover der, hadde snakket om at han hadde fått veldig mye hets og trusler og trakassering. Og så var det navnhet over 100 trusler. Og så var det en liste med at det ble bedt om innsyn i det her.

Det kan man jo gjøre, siden det er en offentlig mailboks. Og da har man bedt om 100, kan jeg få 100 tilfeller av trusler? Så har han fått det. I hvert fall ifølge journalisten sin tolkning, så var det en trussel der. Og blant de 100 truslene, så var det blant annet sånn, jeg synes du burde ta mer hensyn til gamle folk som er syke.

Altså han burde ha strengere. Det var slike ting som de hadde registrert som trusler. Min nye partner i crime, Morten Tråvik, har også blitt dratt inn i det her. De prøver indirekt å gi han ansvar for trusler. Han hadde gått langt for å prøve å få eksempler. Kan du sende meg noen eksempler på trusler? Nå har han da fått én.

Det er ikke sånn at jeg kan si at det er en løgn, men jeg har merket at vedkommende i den trusselen hadde stavet et navn feil på nøyaktig samme måte som mottakerne av trusselen. Stavet det navnet feil. Skjønner du hva jeg mener? Det er omtrent som å si, hvis jeg hevder å ha fått en trussel om at du aldri kan møte opp på Wolfgang V.,

med enkelt V. Og så skriver jeg tilfelligvis også ditt navn med enkelt V.

Det skaper en mistanke om at... Ja, ok, men... Så terske er det for å kalle det en trussel og hets. Det blir direkte oversatt da, hvis du blir eksponert eller får noen kritikk for at du lager den og den kunsten for statsstøtte, så konverteres det automatisk da inn til noe som er noe fremmed som en trussel eller hets. Det har ikke noe...

Det er ikke gyldig, uansett alvorlighetsgraden i det, så blir det inn i den definisjonen her bare fordi de sekker det sammen som ubehageligheter. Det er ikke akkurat juridisk trussel og hets i mange tilfeller her, tror jeg. Jeg har ikke fått en eneste eksempel på en ekte trussel. Det er sikkert noen ubehagelige meldinger, men det er også tydeligvis noen skrøner inne i bildet her. Det var en som var veldig opptatt av å kalle deg troll.

Han er ikke journalist, han er et nettroll. Hva betyr det liksom? Den kommenterte du på, den kommer jeg på nå. Hva er poenget med? Jeg er interessert i å høre hva han syns om deg. Helt til han skriver «Han er ikke journalist».

Han er nettroll, og tenker sånn, hva er det nivået på kritikken på hele opplegget her? Da mister jeg jo han helt kredibilitet, og leserinteressen min forsvinner jo rett i dass. Det er to helt forskjellige måter å tenke på. I det miljøet her så er det en sånn, du setter merkelapp på noen, hvertfall hvis du har autoritet i miljøet, da kan du sette merkelapp på noen, og da blir det ordet gjengitt av resten av miljøet. Jeg føler folk flest, rasjonelle folk,

å komme til bunnsiden, fortelle hva problemet er, fortelle hvorfor dette er et problem. Men det er liksom ikke en sak i det hele tatt. Vi har skrevet sinnssykt mange saker etter at subjektet identifisert i begynnelsen av mars. Jeg tror at på danseinfo.no så er det delt over 22 saker bare i mars.

Det er sikkert like mye nå i april, som ikke er blitt loggført her. Bare å lese over overskriftene her, for å se hva journalistene har skrevet her. Subjekt skrev «Mannen baksløser i ombudsmannen har en årsløp på over 5 millioner kroner». Hva er det som er sagt til å gjøre da? Prøver du å lage deg et exit-kødd? Sånn arrogant, syk faen?

Det var morsomt. Jeg vil si det med subjektet. Nå har vi nesten en time avsporing fra saken min, men tilbake til det der postkasset innslaget, hvor de nevnte meg og fire-fem andre, så følte jeg på en måte, ja, de har jo sagt navnet mitt, men de har ikke helt blåst det nå. Fordi de nevnte jo en hel aning som ikke hadde noe med saken å gjøre. Men etter det, så ringte jo subjektet veldig fort. Danby ringte det, eller? Ja.

Jeg husker ikke om det var han eller en annen journalist som ringte først. Men jeg har litt historikk med Dambi, for han kontaktet meg i fjor og ville ha et intervju. Og så sa jeg det. Og han da, anonymitet, ikke noe problem sa. Det var ikke noe... Tenkte ikke å snakke om det en gang. Og han...

- Han har en intern Facebook-gruppe hvor han hadde bedt noen av sine kompiser eller følgere om å spørre høresløseri om husmannen, om de skal møte ham.

Han hadde fått tre innspill, og det var: "Drep han, ta kveldetak på han, knus trynet hans." Det var de tre tingene. - Sa han det til deg? Hvordan fikk du vite det? - Han sa det til meg. Det ligger fortsatt ute på hans profil. Det er ganske drøyt da. - Det trusler jeg nå. - Bare der så var det tre helt konkrete ting som er mye grovere enn det

Hele den der kunstgjengen har presentert tilbake. Men tror du de bruer seg om det? Nei. Vi gjorde det intervjuet da. Det ble greit nok. Jeg synes han er en kul fyr. Kul, smart fyr. Jeg har sett han var gjest hos deg også. Men i hvert fall, det som hadde skjedd var at han har jo også hatt litt problem med den der Voke-gjengen, som mener at han ikke...

Han dør jo å kritisere den sceneskunst-gjengen min. Absolutt. Men han hadde ansatt en ny dame som kulturredaktør, eller jeg vet ikke akkurat hva titelen er. Har vi da fått sparken nå? Neida. Jeg og henne hadde også litt historikk, hadde en historie tilbake, fordi hun var...

Vi har tatt mastergrad i mennskunstens historie. Helvete. Og var kurator på en utstilling, et museumeskjen om mennskunst, som jeg omtarte. Så respekt da, vi gjelder livsdittet mens. Ja, det er... Naturfenomenet. Ja, det er et sånn feministisk element der, hvor man, som jeg forstår det, en viss gruppe innenfor feminisme mener at man

Man skal ikke skamme seg over å ha mensen, og det er jo greit. Jeg har ikke noe problem med det. Men derfor skal du da smøre deg ut overalt. Tilbake til saken. Det var henne som hadde hørt på den postkassen og fått med seg mitt navn og de andre. Og så hadde hun finnet et bilde av meg, viste det til Danby, og så spurt «Er det han her du snakket med i fjor?» «Ja», sa Danby.

Og så kan du vurdere, brøt han den avtalen vi hadde om at det skulle være anonymt, som han ikke hadde noe problem med. Jeg føler delvis det, fordi jeg snakket med han etterpå, hans forklaring på det var at katta var ute av sekken, og han kunne bare si ja til det. Katta var ute av sekken, og det var ikke noe. Det var over da.

Jeg føler det ikke helt slik. Jeg føler det var et avtalebrudd uansett. Men det er det samme. Det er ikke noe big deal. Jeg regner med at det kommer til å komme ut uansett. Da fikk jeg telefon fra subjektet. Så sa jeg at jeg ikke var så interessert i å ha et intervju. Men hvis han ville, så kunne han da...

Han kunne jo fortelle meg hva han hadde tenkt å skrive, så kunne jeg eventuelt kommentere på det, eller svare på om det var noe faktafeil i hvert fall, uten at jeg hadde gatt å utbrodere noe av historien min rundt det. Så snakket jeg med han, og så spørte jeg, var det noen punkter du ville snakke om? Han sa, jeg har sjekket skattelistene. Det var det eneste. Så det var det den artikkelen bestod av.

Jeg har sløseriombudsmann, jeg er identifisert i subjekt, derfor gjorde vi det. Men den har jo bakbetalingsmul, selvfølgelig. Men jeg skal jo ha, jeg har fått snakket med Danby om å gjøre en ny episode nå snart, i slutten av april. Så da kan jeg jo ta det opp med henne da. Ja, altså jeg fikk jo litt moralpreken rundt det her med anonymiteten, at man ikke skal være anonym. Og greit nok det, liksom. Greit nok det, jeg ser noen poenger rundt det. Men det var jo fortsatt en avtale. Ja.

Moralpreken fra subjekt, mener du? Ja, ja. Det er jo blant annet det som står i den artiklen der, om at man kan greine med å være anonym. Det jeg lurer på, som blir interessant å høre hva Danby mener om det, når vi skal snakke sammen, men hadde jeg gjort et anonymt intervju med deg i avisen min eller her, med en maske på eller noe sånt, så hadde jo ikke jeg...

i det jeg ser at det er bevegelse der ute i periferen, at nå er navnet ute, det er noen kunstnere som har skrevet det på sosiale medier eller på jord eller noe sånt. Jeg vil ikke gått ut og skupa den

I det hele tatt, hvis vi allerede hadde en avtale, eller gjort en greie på at du er anonym, du kommer hit med til til meg at jeg ivaretar den anonymiteten, at vi har den avtalen, og så blir så overgivere på å få den saken da ut, på å få den avsløringen først. Jeg så det som at subjektet var først med den avsløringen. Det var de første jeg klikket på, jeg tror ikke det var noen andre som var i netten.

så tidlig, og jeg tipper kanskje andre medier peker tilbake på subjekt hvis vil jeg gjette meg frem til da. Så det er jo litt sånn der, men altså, ja, det er jo, jeg vet jo med deg også fra våre samtaler at det var jo ikke noe sånn big deal at de gir meg, at du hadde jo egentlig tenkt på å offentliggjøre deg selv liksom allerede i fjor, i forbindelse med det teatergreiene at det sannsynligvis kom til å

bli avdøkt av, men likevel så er det en liten skrape i lakken for subjekt, synes jeg, at de har det i anonym intervju, og så er det de som også gjør den avsløringssaken. Det er litt umusikalsk, synes jeg da. Ja, det synes jeg absolutt. Og en ting jeg kanskje reagerte mest på oppi der, det var det der, du kan jo kalle det drapstrussel, som kom originalt,

Men det nevnte de ikke i saken, men de nevnte jo det der helt udokumenterte truslene mot kunstnerne. Og så i tillegg så knabba de et bilde fra Facebook av meg og sønnen min, som det da blåste opp. Skal du liksom dra sønnen min inn i det? Ja, på bilde. Da ringte jeg til Dambi da, så han tok bort det etter hvert. Ok. Men...

Det synes jeg var jævlig grovt over, hvorfor skal du gjøre det? Du hadde riktig nok bløra ansiktet hans, men det er så jævlig creepy. - Ja, det virket jo ikke helt på stell. Eller følte du at det var sånn, nå får du smake din egen medisin, var det noe sånn subtilt underliggende i det? - Det ble bare spekulasjoner fra meg.

Jeg har på en måte ikke noe følelse av at Danby ville ta meg på den måten, men det kan jo være andre i redaksjonen som hadde veldig lyst til å skrive om sånn. Men det vet jeg ikke, det må bare spekulere. Jeg kan ikke fortelle hvilke tanker de hadde bak det.

Det er for jeg som synes det er en rar manøvre at Danby ville gjort det, med tanke på at jeg har på følelsen at her har det gått ekstremt fort i svingene. Det er sikkert vanskelig å prate om det som redaktør. Hvis det er noen journalister som har blitt overgivere, så er det vanskelig for redaktøren å ikke backe sine egne med garderoben og inn og ut av det og alt mulig sånn. Så det er sikkert en...

vanskelig kommunikasjonsjobb da men det er interessant å høre hva han sier om da når vi skal prate neste gang det var bra vi fikk runde av den da jeg skulle bare dra gjennom hele denne overskriftlista, det var jo det jeg tenkte alle de sakene som har vært i mars nå, det er sånn Aftepåskiver nyttig vaktbykje eller nedre mobber sløseriombudsmann står frem, da var det en sånn full intervju, det var det første intervjuet du gjorde? Ja, jeg gjorde det

Da tenkte jeg at jeg liker å stille opp på noe. Jeg tenkte Aftenposten var litt mer... Jeg merket at han ikke mase så jævlig. - Det er dere. God journalist. - Jeg var på hytta og hadde lyst å gå på ski. Jeg hadde ikke lyst å kjøre ned til Oslo dagen etter. Jeg skjønte at han hadde lyst å skrive noe ordentlig.

Men så kom det noe, det kom jo masse oppfølgingssaker etter det, det var litt Morten Traavik og litt sånn, og så bare, finner du deg dette, Abid Raja, 6. mars? Og hvem var det? Det var han forfatteren, han Jon Refstad Mo, som skrev det og lurte på om Abid Raja synes det var greit her at

at det gikk hets og trusler til kunstnere som staten var med på å støtte og sånne ting. Og så svarte jo, så hadde Abid Rasha en kort en 31. mars, kort sagt, det var det han hadde tid til, da ville kanskje PR-apparatet gatt å svare. Da hadde han, skal vi se hvordan, skal jeg sitere han der da? Hvis jeg bare får klikke meg ned her.

Det bør selvfølgelig være rom for å kritisere den statlige pengestøtten til norsk kulturliv, men sløseriombudsmannen med tilhørende kommentarfelt er dessverre ikke et godt sted for en fruktbar debatt om tema. Vi kan ikke holde Are Søberg direkte ansvarlig for trusler og skikane. Andre mennesker retter mot enkelkunstnere, men han er skyldig å fremme en til tider svært nedlatende kritikk mot kunst han ikke liker.

Det er jo igjen da, Abid Raja har også mistfattet at det er ikke nedlatende kritikk mot kunsten, men mot at... Eller er det det? Det har sikkert vært noen litt frekke kommentarer. Men tilbake til det da, er det ikke lov å være nedlatende mot ting man mener er feil? Det ser vi jo hele tiden. Det er jo sånn mye debatt her.

Så ja, men likevel veldig ullent da. Kunne man ikke gitt ett eksempel på det jeg mener er problematisk? Men det skjer aldri. Det er veldig lite, eller ingen eksempel på... Det blir sånn skyggeboksing hele tiden. Og du kan være sikker på at hvis jeg hadde sagt noe som gikk over grensa, så hadde det blitt plassdrappet 10 000 ganger. Så jeg føler jo det er vikarierende motiver når man...

Man liker ikke det her. Man klarer ikke helt å sette over på hvorfor du ikke liker det. Egentlig liker du det ikke fordi du har bare lyst til å holde på i fred. Da må du finne på noe om ikke har motiver og si litt ulne ting. Det er friske overskrifter fra Morgenblad også. Det er Ragebait fra Høyre, 12. mars. Det var rett etter avsløringen.

De bruker navnet "finansmann", "finansmegleren". De bruker det på en skikkelig god fordel. "Tilsvar fra den mektige bærumsfinansmegleren". Hvorfor går man på sånn ...? - Den artikken var fantastisk. Da kjente jeg at jeg kriblet litt i ...

Da skrev til og med jeg en kronikk her. Men da ble det gjort et stort poeng ut av flere ting. Det ene var at jeg bor i bærum. Da kan man ikke ytre seg.

Men jeg bor jo dessuten ikke i Bærum. Så hvor tok du det fra? Jeg skjønner noen ting kan være en ærlig misforståelse. Kanskje du var så nært, kanskje jeg lå litt sånn i mentet at siden jeg bor i Bærum og på Fornebø, og jeg har vært masse på pagen din, så kanskje vi var naboer et eller annet sånt. Eller bare sånn rett og slett på en stempel til Bærum da. Det er sånn der, han må jo være fra Bærum. Det makes sense. Ja.

Så skikket jeg jo da foretaket til skribenten der, det var jo registrert på flotteste frongener. Mens jeg da bor i, hold deg fast, Elverum. Oser det glamour av Elverum? Sjakk mat. Men det var ikke bare det, jeg var jo en finansmegler. Jeg har aldri vært noen form for megler. Og så hvor tok man det fra?

Det kan jo være bare noe du sier, for du sier et eller annet med finans, og så bare skriver man med megler. Så det var jo kanskje en slags misforståelse, men en komplett latskap. Null journalistisk inkredit...

Ikke noe forsøk på å prøve å sjekke fakta. Kunne ikke de minst sjekke LinkedIn før de skal prøve å doksnå for yrkestitel? - Vi har sikkert sett Exit. Det er kanskje derfor vi får unnskyld den journalistene, at den var veldig Exit-modus. - Det var en veldig kul overskrift. Jeg klarer å sette meg selv i hennes sko. Min hypotese er at hun fant på den overskriften som jeg innrømmer var ganske kul.

og på en måte prøvde å bygge saken ut derfra. En annen ting som var også veldig merkelig, det står i teksten at jeg hadde gjort og sagt noen problematiske ting på en scene i Bergen, under festspillene i Bergen. Jeg har aldri vært på festspillene i Bergen, aldri stått på noen scene, så det der er...

Det er bare spunnet ut av ingenting. Og jeg prøvde liksom å pushe de, for jeg skrev jo noen mail med de etterpå. Sånn, nå vil jo jeg få inn det tilsvaret. Jeg skrev jo det tilsvaret fra den mektige Bærums finansmegleren. Jo, og mektig. Det var også en link til det ordet. Jeg var litt nysgjerrig på hvordan jeg var mektig. Og det var da ut fra min politiske posisjon. Akkurat, ja. Som...

at jeg da, og det her skjønner jeg var veldig lite taktisk, hvis jeg hadde langsiktige mål, taktiske mål for Facebook-sida, så ville ikke jeg stilt opp som listefyll helt nederst på lista til liberalistene i Hedmark.

Det ville jeg ikke gjort, kanskje. Men er det en sterk maktposisjon å være helt nederst på lista til liberalistene i Hedmark? Jeg har liksom ikke sett så mye tegn til den politiske makten. Hvor mange stemmer får liberalistene i Hedmark? Jeg vet ikke, men det var ekstremt langt unna at førstemannen kom inn på fylkestinget. Jeg kunne kanskje...

Hvis liberalisterne hadde fått 50% av stemmen i Hedmark, så kunne det kanskje hatt noe å si for velikålet av grusveier i Finskogen. Men jeg føler ikke det åser av makt akkurat det greien der. Det som var så morsomt, at i neste setning,

så vil du jo da rake ned på det mikropartiet liberalistene som ikke har noe oppslutning. Det er det du sparker. Det er det du nedsparker. Du får tak i. Ja, men du må velge. Er det der en stor maktposisjon? Eller er det et lite drittparti som ingen skal høre på? Du kan liksom ikke si begge ting i samme avsnitt. Men det var ganske fælt på at jeg fikk inn det tilsvaret.

De prøvde å legge det bak betalingsmuren, men da gikk jeg alle inn på å stå på kravet og få åpnet den. Så da delte jeg den videre. Det var veldig morsomt. - Betalingsmur på tilsvar, ja. Det blir litt av et nåløy for å få oppdaget. - Det var ikke nok betalingsmur på den første artikkelen også. Jeg prøvde å argumentere for når noen søker opp navnet mitt på Google

20 år, så kommer jo den mektige finansmegleren fram uansett. Og det er jo veldig mange på Facebook som kopierer oss på halvartikkeren til Facebook-siden sin og så linker de til saken. Det er jo veldig vanlig å gjøre nå. Men jeg prøver jo stort sett å respektere at det ikke knabber innhold fra bak en betalingsmur og

og blåser hele saken. Nei, det synes jeg også er ufint. Det skal man ikke gjøre, men man kan vel ta en paragraf eller to gjerne for å tease litt. Ja, gjengi noen poenger. For jeg kan ikke regne med at følgeren min har abonnement i lokalaviser fra Lindesnes til Køskegøy nå. Riktig.

Det er mye artig å høre hvordan de forskjellige mediene legger seg. Det er scenekunst.no. De er veldig mye mer på hva gjør vi når kunstnerne trues?

Da er jo kunstnere føler seg truet gjennom sløsrymmen. Vi var jo litt innom det i sted og sånt. Hva er det egentlig vi blir truet for da? Er det tilbakemeldingen som er truene? Eller er det rett og slett tilværelsen deres som offentlige samtidskunstnere? Er det den tilværelsen som er de truet av? Det hadde jo vært veldig fint hvis de skrev det i en artikkel. Det er fælt å le av det. Jeg føler på det er fælt å le av det, men samtidig. Hvis du skal skrive...

30-40 kronikker om det. Kan man ikke si hva man mener? Så ja, det ble bare skyggeboxing å snakke om det egentlig. Scenkunst.no er nærmest fullfinansiert av Kulturrådet. Så det er et slags partiorgan for den gjengen her. Men for eksempel Subjekt, de får jo også så vidt noen kroner fra Kulturrådet, men det er jo langt mindre grad. Så ja.

- Akkurat, ja. De sitter kanskje i båsene ved siden av, inne i kulturlokalet nesten. - Det vet jeg ikke hvordan det er rent fysisk. - Det visste jeg ikke. Neste sakte jeg skrev bare et par dager rett på. Hva gjør vi når 6% av norske scenekunstnere føler seg truet? - Litt lang historie bak det, men det var den rapporten til Fritt ord. Fritt ord hadde bestilt en rapport som noen hadde skrevet.

Og i den rapporten var det en viss prosent som hadde sagt noe litt vagt om at trusselnivået hadde økt, uten at det ble noe konkretisert der også. Så viser det seg at det var ikke så veldig mange av de spurte som hadde giddet å svare på den spørreundersøkelsen engang. Så jeg regner med at hvis du hadde fått en sånn spørreundersøkelse, du hadde fått grove trusler, da hadde du vel antagelig svart.

Så føler jeg også noenlunde kan man gå ut fra at de som ikke gidder å svare, de har ikke noen problemer med det en gang. Ja, det er interessant at man føler seg trua. Men jeg kan fullt hypotesere meg at det er jo sjokk å få ganske mye hiss i etterbakemeldingen da.

Ikke at jeg noen gang har opplevd med denne podcasten, men jeg er jo som alle andre, at hvis jeg ser en sånn spydighet eller en litt treffende sak, og det er det interessante på tilbakemeldingen som gjør litt vondt, det er jo ting som gjerne treffer litt

de er de verste tingene du får i inboxen, det er jo folk som toucher litt innom sannheten, men som er litt ubehagelige, som er rasshølere, som formulerer litt tynt, men som gjør det litt vondt samtidig, og så går du og tenker på det en stund. Det er ikke noe godt, men jeg er jo litt skjermet litt for det. Ja, det er sånn det er. Det er

Sånn som det morgenbladet-artikkelene. Det synes jeg var så morsomt da jeg fikk den kritikken mot meg. For jeg visste at det er så dumt at det er så lett å plukke fra hverandre. Men ja, det er som du sier. Nå hadde jeg noe veldig fornuftig egentlig å skulle si, men det var glatt. Det er jo podcastens verden. Jeg må pisse nå, jævlig. Skal vi ta en liten pisspause? Ja, vi kan gjøre det. Får du komme for å lure deg fra meg igjen?

Ja, da har vi hatt en liten prat på kammerset her, mens vi var på dass. Jeg tror vi må gjøre oss ferdig med kunstbiten nå. Det tar jo hele podcasten her. Vi må kanskje begynne å snakke om litt andre ting også. Skal vi pakke sammen kunstbiten med Kulturrådets helagsseminar, eller? Ja, det kan vi gjøre. Det er blitt mye å snakke om det, og jeg

Det har egentlig ikke vært noe stor del av det min Facebook sier, det er bare at det er de sakene som har blåst opp i media. Men etter at navnet mitt kom ut, så har jeg jo, jeg føler jeg har hatt en utvikling med det at i starten var det veldig uvant å ha navnet sitt i media.

Så det ble litt sånn, du hadde lyst til å finne ut hva alle skrev hver gang det var noe om meg. Han var sikker i det kommentarfeltet og se hva de skriver. Det var litt sårbar. Ja, det var en veldig rar følelse de første dagene. Men den der komfortzonen har sklitt helt ut nå. Da jeg fikk se at Kulturrådet skulle ha en egen dag om at jeg er slem,

et eget seminar, seks timer, om sløseriomhusmann. Da var jeg så langt inn i det, så jeg måtte ta meg sammen for at jeg skulle gidde å se på det en gang. Jeg hadde liksom lest, jeg visste hva som kom til å skje. Jeg hadde lest de der hundre kronikkene. Jeg visste hva som kom til å skje. Men likevel da, hvis noen skal snakke seks timer, jeg har jo fortsatt i meg at jeg tenker jo fortsatt at det er ingen som kan sette sammen et program på seks timer uten å komme med noe konkret, liksom.

så ble det litt usikkerhet rundt det, har de noe å ta meg på? Det var jo bare samme greia som det jeg snakket om i kronikken sine. Så ja, jeg orker ikke å si at jeg satt og spilte FIFA mens jeg hørte på i bakgrunnen og

Jeg var egentlig sur for at jeg ikke hadde fått vært ute den dagen. - I programmet eller invitasjonen til helagseminarer, så stod det ikke eksplisitt sløseri om ombudsmannen, gjorde det? - Nei, men... - Det var ganske åpenlyst hva det handlet om. - Ja, og alle innlegg handla om det. Det er også en interessant dynamikk rundt det her, for jeg vet litt om hvorfor det har kommet i gang.

Et eller annet litt i Q her, jeg gikk inn på Facebook-sida til Kulturrådet for å se hva de hadde sagt om det. De hadde ikke nevnt det engang. Og jeg vet at det var en gruppe av de mest ivrige kunstnerne som hadde gjort alt de kunne for å presse Kulturrådet til å gjøre det her. Hmm.

De krevde at dette måtte Kulturrådet gjøre i sitt navn. Det var ikke på initiativ fra Kulturrådet. Men de hadde satt under noe jævlig press internt. Blant annet med at de ga en plattform til meg gjennom den podcasten som ble brukt som et argument.

og skapte store rundt det at nå er Kulturrådet på vei til å bidra til hetsen mot oss. Derfor må dere nå gjøre som vi sier for å gjøre det godt igjen. Det tror jeg Kulturrådet gjorde for at det var mellom i Askenhilden

Jeg tror de gjorde det ganske halvhjertet for vi som mangler på alternativer. Så jeg vet det er litt interne stridigheter i det. Tilbake til noe resonemang som jeg holdt på å begynne på i sted. Jeg tullet jo helt fra starten av med at Kulturrådet burde legges ned. Og det er jo faktisk noen av de kunstnerne i sine skriverier som har foreslått at

Kulturrådet ikke lenger skal ha makt til å forvalte norsk kulturfond. Det høres teknisk ut, men norsk kulturfond er det største pengepotten som Kulturrådet forvalter. Det er nesten som å legge ned i Kulturrådet. Ikke helt, men du vingeklipper det ekstremt. Den ideen som jeg la fram på tull, kommer nå delvis fra kunstnerne selv.

på grunn av at de mener at Kulturrådet enabler meg. Dette er veldig meta, men sånn er det der. De er ikke våk nok i ledelsen i Kulturrådet. De må hele tiden gå lenger og lenger,

Og så tenker ledelsen i Kulturrådet at ja, vi får gi dem det de vil ha. Kanskje det blir ro nå, men det blir jo ikke det. Det blir en pliktløp. NRK setter opp en hel aks greie når de har fått kritikk fra foreninger, så må man sette i gang litt større diskusjoner eller forumer. Ja, men...

Tror du det gjengen gir seg bare med det? Jeg tror nok de føler at det er makt her, og de kommer til å pushe Kulturrådet lenger og lenger uten ytterliggående ganskap. Så det blir interessant å se hvordan det fortsetter. Men hvordan vil det spille i praksis hvis Kulturrådet ikke skulle forvalte kulturfondet da? Som vanlig er jo ikke det konkretisert i det hele tatt. Hvordan skulle det regne med at den ...

vedkommende som kom med den ideen vil jo fortsatt at pengene skal flyttes opp før, så det må jo være å opprette en ny gruppe som skal få forvalte det. Antakelig kunstnerne selv, kanskje en fagforening blant kunstnerne skulle få forvalta kulturfondet. Jeg vet ikke, det var ikke noe... Man er ikke så veldig konkret i diskusjonen der.

Men har du fått noe ubehagelighet til cella i inboxen, eller telefonmeldinger etter avsløringen i mars? Ikke så mye som jeg frykta, egentlig. Men det er jo noen litt trusler med glimt i øyet, på en måte. Hva innebærer det?

- Det er typen utsang som er gjort for at det skal oppfattes som truende, men samtidig som at det ikke skal være nok til å brukes til noe juridisk antallet. - Hets med glimt i øya, det er det nye. - Hets med glimt i øya, ja.

Det skal jo veldig mye til for å få en anmeldelse gjennom politiet. Det er ikke kommet noe grovt som er verdt anmeldelse, jeg gidder ikke det. Jeg synes det er litt interessant at ting kommer fra sentrale folk i miljøet. De sier at mine følgere kommer med grove ting. En ting er hvis det kommer noen fra Rene Fyr i et kommentarfelt,

Men her er det jo sentrale folk i miljøet som sier at jeg burde stalkes. - Jeg vet ikke hva som sa det. - Pia Maria Roll. Og så kan du si, hva innebærer det? Hun vil jo sikkert si at noen burde gå og snakke med han. Du skjønner det er trussel-elementet i det.

- Det er jo indirekte det hun gjorde med den "Ways of seeing"-forestillingen, som filmer huset til folk. Det er jo sånn "Vi vet hvor du bor"-greia.

Den beste formen for kritikk er jo ikke... De hadde faktisk poengtert at det er veldig mange andre bra ting med Sløs Rivebøds mann, men akkurat disse tingene her er vi ikke så fan av. Jeg liker jo at det er mer nyansert kritikk, eller misnøye med din side, men det er som å bare fokusere på den

kulturbiten, eller akkurat det man er oppe i selv, så jeg ville lest denne kritikken eller den teksten med mye bedre fortegn. Sånn at de faktisk har satt seg inn i hva siden er for noe, og hva er poenget med den, og hva er den stresset med? Ja, men da tenker nok du ganske forskjellig fra de. Men ja, jeg er enig i det. Og det er jo de gangene jeg har fått kritikk også, som på en måte tar til meg mest, når jeg skjønner at folk...

at folk ser verdien med andre ting, men klarer å si at det her var dårlig. Det er jo klart de har sikkert sagt mye dumt, og sikkert gjort noen feil, eller snakket om de konkrete feilene. Hva vil du si er andelen av...

Du skriver om alt mulig. Det er jo samferdsel, byggeprosjekter, IT-løsninger, kommunesløsning. Kommunesløsning er det en del av. Det har du skrevet ganske mange ting om. Ja, jeg liker det. Hvordan reagerer kommunene på det her? Det er veldig sjeldent at noen stiller opp. Du får ikke noe feedback fra dem?

- Nei, veldig lite. En greie, det er å gå ganske langt tilbake. En ting jeg ofte gjør, du kan lokalavis skrive inn artikkel om et eller annet sykehjem hvor de ansatte ikke har tid til å skifte bleier på det gamle. Og samme vis har du en artikkel om at de bruker millioner på noe tull.

- Jeg har kanskje ikke vist meg så bra på å sette det i sammenheng. Det er kanskje ikke journalistens jobb heller. Men hvis jeg kan si, spesielt husker Bode kommune, det var litt morsomt. De brukte penger på å hente en amerikaner som skulle ta nakenbilder av byens innbyggere.

Så tenkte jeg, ok, de må tydeligvis ha ting veldig på stell, siden de velger å bruke penger på det. Men det var jo absolutt ikke tilfelle. Det var jo veldig lett å finne historier om økonomiske problemer. Så hvis du da sier, her bruker de penger på nakemilder, samtidig som sykehjemmet legges ned, for eksempel. Det trigger folk noe jævlig på. Og det som...

Hvis noen politikere stiller opp i kommentarfeltet, det du typisk vil si, det er at det er forskjellige budsjetter, som om det ikke går an å gjøre en intern overføring. Det kan jeg gjøre i nettbanken min mellom intern og konti. Det tror de klarer det i kommunen nå. Men litt mer moralsk preken, det som kommer noen ganger, det er at man skal ikke sette ting opp mot hverandre. Det er

Det er ikke bra, sånn, moralsk sett. Det er en greie i det offentlige. Men så prøver jeg litt sånn, tenk deg bare på luksusvelden da. Du har ikke råd, du har ikke betalt, du hadde ikke råd til å betale barnehagen til unga dine, så det får ikke komme inn på den. Og så har du snusbudsjett på 3000 i måneden. Hva skal du si der da?

Han er det stakkars som sitter i sofaen. Jeg synes ikke vi kan sette ting opp mot hverandre. Det gjør ikke kommunen. Snusen ble betalt med snusbudsjettet. Hallegard Karlsson hadde jo slått til. Han vet hva han sier. Men det er en helt annen logikk som gjelder når det snakker om skattebenger. Men det bør jo ikke være det. Folk skjønner det. Altså,

skjønner det, men politikerne skjønner det ikke. Så dette skapes en rar energi. Det gjør det. Når du setter ting opp mot hverandre, da gir ting litt mening og perspektiv. Man får gjenta det i gang i å høre at det alltid er ressursmangler på sykehus, og det er sykepleiere for dårlig betalt, det er

lærer får dårlig betalt, det er for dårlig rekruttering, det er altid mangel i skolen med å puste seg opp, og det er alltid masse av de tingene som folk er alle enige om, at dette her må jo være bra. Så det er sånn, ja, men vi må jo også ha det stupertårnet, eller vi må ha noen jøglegreier i den rundkjøringen og sånt. Det er bare sånn, når du kommer til disse prosjektene hvor det handler om litt sånn heve byens status, eller få inn noe sånn

hva skal vi si, sånn stafasje, så er det som det er ikke grense for hva man vil på å sprenge på med ting. Nei, det er helt klart. Og så bare sånn, tilbake veldig senere, livet handler jo om å vurdere jævlig mange ting opp mot hverandre hele tiden. Det må man gjøre for å klare å komme seg, for å overleve. Men den logikken må jo staten også. Akkurat det med Bodø, det synes jeg var veldig morsomt, fordi...

Jeg leste en morsom greie i den teksten om de nakenbildene som skulle tas. Det var at selv om det hadde betalt 700 000, tror jeg, så hadde ikke Bodø kommune fått retten til å kjøpe de fysiske bildene. Det var bare prosessen med å ta nakenbildene som det hadde betalt for. Og så var det nevnt i en bisetning at avtalen tilsa at kommunen måtte klippe opp bildene etter en uke,

og filme det og sende det tilbake til kunstnær. Og da jeg viste det, da gikk det å gjærle med meg sånn, da har jo kommunen en film av det, da kan jeg be om innsyn å se den filmen. Og de var greie, liksom. Og det skal jeg berømme det offentlige for, altså. Det er ikke åpenhet til å stå på. Det er ikke åpenhet til å stå på.

Folk klager noen ting på at det er så vanskelig å vite hva staten bruker penger på. Det er ikke det. Du kan kanskje si at det er vanskelig i og med at det er så jævlig mye. Men informasjonen er der, og det er så lett å be om innsiden. Så jeg fikk jo da en video om

Jeg fikk en anmodning om at han som klippet de nakenbildene ikke hadde lyst å vise ansiktet sitt, for han var ikke helt forberedt på å bli eksponert. Da tenkte jeg, siden det var så greie å dele det, så sammen med det. Det handler ikke om å ta den personen. Men da var det jævlig morsomt å se han fyren med en kniv skjære gjennom det kunstverket som de hadde betalt 700 000 kroner for, mens...

Men stakkars Oldemo ligger der med uskiftet bleie. Det er tragisk, men jeg synes det ble en god sak. Akkurat det greiene der, det der var en sånn veldig prestigesak, hvor du kan hvertfall se for deg at politikerne har veldig lyst til å dra på mye fester rundt det der

at Bodø er europeisk kulturhovedstad. Det er i 2024, så det er nakenbildene. Den prosessen med det var å skape en gimmick rundt det og prøve å få den tittelen, som da ble fremstilt som noe veldig jevt. Så prøvde jeg å sette meg litt inn i hva innebærer det?

Det er ikke engang én europeisk kulturrådbested, det er flere som får lov til å være det samme år. Det går veldig inflasjon i den tittelen. Hvem andre var det som hadde søkt? Det er også litt interessant. Er det både å konkurrere mot Paris og London, og hvis de klarer å slå de, så er det litt stille. Det var to andre byer som hadde søkt, begge i Bosnia.

Ok, og det ble slått opp som en enorm nyhet. Bode klarte å bli europeisk kulturoverstad, men det ble ikke sagt at det var sammen med flere andre, det var en by i Slovakia som ikke har hørt om det. Og de klarte å slå. Så det er liksom som om...

Hvem er det de prøver å lure? Det er jo helt utrolig. De har baller til bare sånn, nei, nå skal vi bare kalle på det for europeisk kultur. Det er helt sinnssykt. Kunne de ikke bare sagt at de var det? Er det virkelig noen som eier den titelen? De kunne bare sagt, ja, vi sier at vi er det.

Det er helt ekstremt. Det har jo bare vært fly på veggen i hvordan man kommer frem til det, i sånne møter. Hvilke møter om er det disse tingene her, hvor brikkene faller på plass? Det har vært interessant å se. Skal vi gå for den europeiske kulturhovedstaten? Eller skal vi gå litt mer nasjonalt? Det skulle vært...

- Jobber i lokalejournalistikken. Der er det sikkert også litt vanskelig å, der er det sikkert enda vanskeligere å være kritisk for det å få tilgang til politikerne, kan jeg se for meg. Jeg har snakket med noen, det hender det er noen journalister som bare begynner å chatte med meg i inboxen og ta en prat på telefonen og sånn. Så jeg snakket med flere av de, og det er flere som sier at man hele tiden har vektet sine ord

på tanke på det å få tilgang til journalisten. Ja, for det der er virkelig et nytt spill som har oppstått. Du så kanskje først i sportsverdenen at hvis sportsjournalisten mistet tilgangen til fotballspiller eller trener eller

Klubber, så er det jo helt krise for den journalisten i det huset. At folk ikke intervjuer, folk har ikke lagd noe innhold på det som er interessant. Og hvis det er en journalist som mister, det så vi også i hatt covid-diskusjonen her, at hvis du ikke holder inn for spilleregler for covid-debatten, så får du ikke lov til å debattere mot disse og disse. Da mister du de inngangene og mulighetene til å kunne komme i flimplein RK eller noe.

stille første spørsmål gjennom presskonferanse og så videre og sånt. Så det er skikkelig, ja, det er journalistene det har, så det er et vanskeligere rolle blitt, føler jeg, tror jeg. Ja, noen steder er det jo en lokalavis, så andre steder er det sånn at den mediestøtten er jo ofte satt opp slik at de skal prøve å støtte avisen nummer to. Så får du litt rar situasjoner hvor du kanskje har en ordentlig avis i en by,

Og så har du en statsstøttet avis nummer to, som da politikerne kan på en måte litt sånn, det kan jo vel ikke overrake da. Det blir litt for dumt hvis det ikke vil snakke med en journalist, hvis det bare er en avis i den byen. Men hvis du har to å velge mellom, kan de shoppe litt der. Kan det gå å støtte opp under den lydige avisen, og straffe den ulydige.

Men i kommuner er det der du ser veldig mange helt merkelige av at det er der onkel og tanten vår jobber på en måte, og skal implementere nye IT-systemer. Det er sinnsvake summer og avgjørelser som skal gjøres der i forhold til hva kompetansnivået tilsier i kommunene. Ingen forventer at de mest kompetente smarte folkene skal jobbe i kommunene, eller?

- Det er veldig vanskelig. Jeg klarer ikke å bedømme hva som er verst. Er det kommunen eller fylkerestaten? Jeg klarer ikke helt å bedømme det. Kanskje kommunene har litt dårligere råd, men det blir mye symbolsaker som jeg skriver om fra forskjellige kommuner. Samtidig får jeg slå et slag for tallet, som jeg har nevnt et par ganger. - Jo, sant da. - Jeg har det litt i meg at jeg liker kommunene litt bedre enn

Nå skal ikke jeg gå i en politikerrolle, men jeg ser absolutt verdien av å flytte mer makt til kommunene i stedet for til staten. Et element med det er at har du en kommune som driter seg alt for mye ut, så kan folk flytte derfra. Det skaper en naturlig konkurranse som kanskje skjerper det. Det så du blant annet med den bøye kommune oppe i Vesterålen som satte ned ikke bare eiendomsskatten, men formudskatten også.

Nå vet jeg ikke helt hvordan etterspillet blir der, om de måtte gi seg på det. Jeg husker ikke helt. Men den konkurransen der, den tror jeg er reell. Jeg husker jeg snakket mye om det. Jeg bodde jo her i Oslo før. Så var det noen typiske greier når barna ble større, og du får flere barn, så veldig mange som flytter kommune rundt. Da husker jeg at folk var opps på det, at skal man flytte til Oslo?

Lillestrøm eller Ski. Da var det en greie med at den kommunen har bra økonomi, de kan jeg flytte. Det må kommunen passe seg noe gjerne for. Når du først roter deg til, og da ressurssterke folk flytter andre steder, så blir det en veldig ond sirkel for dem. Det er det mange eksempler på oppe i nord, hvor det er trua av fraflytting. Når du da har enorm hjelp her innbygget,

Den gjelden kan du flytte fra, som politikerne påtar seg i ditt navn. Om du har lyst til å flytte ut på bygda, så kan du velge mellom å flytte til den kommunen hvor du implicit pådrar deg ansvaret for en halv mil i gjeld, eller til en annen kommune med litt orden i sakene sine. Det er interessant. Det er en gjeld som man på sikt, kanskje ikke du blir belastet akkurat der og da, men

Du vil jo bli belastet på sikt gjennom eiendomsskatt eller kuttetilbud. Så det er jo et element som ikke er med staten, for staten, du kan vel ikke flytte til andre land, men du har litt høyere terskel for det. – Etter sagt til deg også, litt pro det med det sentraliseringsbiten, og også det som Taleb sier at det beste med kommuner og demokrati er jo ikke at du skal få tak i de beste politikerne, men bli kvitt de dårligste.

Og det er jo litt sånn, i en kommune blir det veldig synlig på hvem som gjør mye dårlige valg og beslutninger og avgjørelser, og de kan man fortere velge ut av systemet da, hvis det er mer også viktige ting som er desentralisert, at kommunene gjør veldig større viktige avslutninger eller folkeavstemninger og sånne ting, også er det jo veldig tydelig peke på hvem som gjør de gode og rette tingene, eller gode og fære tingene i kommunen da.

Man får kaste ut de dårlige politikerne og beholde det gode. - Der jeg bor, jeg har ikke skrevet så mye om jeg bor i Elverum kommune. - Fri kommune, eller? - Nei, det som er saken hos oss, er at Elverum er en lillebror til Hamar. Alt på Hamar er flottere og de har et nytt kulturhus og sånn.

Erfør vi ikke råd til noen ting? Men ingen helt skjønner hvorfor. Jeg har prøvd å pushe på lokala noen gang. Kan ikke du skrive noe om, grave litt mer i den sakene og sånn? Nei, det er sånn der, svarer ikke. Det er sånn, folk, altså meninger mange på gata, er veldig giret på informasjon. Hvorfor har ikke vi råd til det? Men det er også ting i politikken her som gir meg et håp. Det er

En greie der var at det er jo sånn typisk, altså Hedmark innlandet, typisk Arbeiderpartiet kommet med. Arbeiderpartiet alltid hadde ordføreren, bortsett fra NS var vi en gang i, under krigen. Men det er stort sett alltid Arbeiderpartiet. Så var det da i 2011-2013, så fikk vi da første høyre ordføreren.

Erik Hanstad, som er en veldig bra fyr. Jeg sier ikke det for at jeg heier på høyre noe som til forhold til Arbeiderpartiet, men hans valgkamp var stort sett det å ikke love en dritt, bare si det at nå får vi bare skjerpe oss og skal ikke bygge noen nye utringer, egentlig nye sømmal, vi kan ikke bygge det.

Det var så flott å se på. Da var det motsatt av den vanlige oppfatningen om at folk er dumme og vil ha valgløfter. Gikk de i valg på at nå skal vi bare prøve å ta sammen? Da fikk kommunen sin første høyre ordfører noensinne, og klarte til og med å bli gjenvalgt. Det blir ofte et ord for det at det å ha makt sliter litt på oppslutningen. Ja.

Måtte bite i seg noen valgløfter om eiendomsskatt og satte opp eiendomsskatten i slammeloften motsatt og sånn. Likevel klarte å bli gjenvalgt for at han holdt på det samme greia at nå må vi prøve å få hodet over vannet. Så det var jo helt utrolig. Men så neste runde så hadde han lyst til å pensjonere seg og ga stafettpinnen videre til neste mann. Da skjedde noe veldig merkelig for da

Neste manns valgkamp da gikk jo ut på å overby opposisjonen i valgløfter til de grader. Da partiet Høyre begynte å dra opp ting fra fantasien om ting man skulle bygge som ingen innbygger av det etterspurt engang. Mens da var det plutselig Arbeiderpartiet som skulle prøve å bremse. Det her er bare tull liksom.

Arbeiderpartiet vant jo så klart. Høyre ble halvert, vi fikk Arbeiderpartiet ord før. Folk er ikke så dumme som man tror. I hvert fall på kommunenivå har folk lyst til å ha ansvarlig drift. Jeg tror kanskje på statlig nivå blir det litt mer ullent, for da har du plutselig oljefondene som du kan ta fra så mye du vil. Ja.

Det blir litt uklart hvor pengene hentes fra, og du får ikke kniven på strupen om du har et underskudd på 300 milliarder. Det er ingen grense i staten. Mens kommunen kan ikke nok låne vanvittig penger fra den kommunale banken som har forhjelpet hele kommunen i Norge til det ekstreme. Men i hvert fall litt mer press om ansvarlig drift.

Ja, det er på statlig mål litt sånn ullentlig, og så er det jo gjerne at det er sånn to, tre, fire store saker hvert valg som dominerer hele skiten og som blir liksom hele fokuset. Og så er det jo den her inflasjonen i at man overgår hverandre i valgløfter. Og det er jo liksom det sprøste å se, men det var jo sånn skuffende, jeg tror mange høyre folk synes, og jeg synes det var jo overraskende at denne regjeringen her også gikk liksom med på den sinnssykke karusellen om å øke offentlige valg.

- Ja, for det var jo en sånn evig mantra de siste par årene med rød-grønn regjeringen. Jan Tore Sander og de andre, hele tiden på at nå vokser byråkratiet, pengebruken vokser noe ekstremt. Nå skal vi virkelig komme og rydde opp i det her. Og det var til og med noen i kommentarfeltet hadde finnet et gammelt bilde av Jan Tore Sander,

stod med en oppvaskbørste, en ekstrem, gigantisk oppvaskbørste. Det skulle symbolisere her kommer vi for å vaske opp. Det tror jeg var enda eldre, fra hans tid i Unge Høyre. Da statsbudsjettet var en brøkdel av det der nå, da skal man komme med oppvaskbørsten. Vi har jo inflasjon og folkevekst, men statsbudsjettet vokser mye mer enn det, skulle du tilsi.

Så det siste budsjettet til Rødsegrønne var ca. 1000 milliarder i statsbudsjettet. Nå er det 1500 milliarder. Og ut fra inflasjonen så burde det kanskje ikke ha vokst med, det burde kanskje ha vokst med 20 prosent da, 20-25 prosent. Så har det vokst med 50 prosent. Og det er liksom på alle områder i staten. Det er

Men hva er det som vokser så jævlig? Er det flere offentlige ansatte og bistandsprosjekter og statlige byggeprosjekter og

- Samferdsel og hele dritten der? - Det er egentlig smurt overalt, vil jeg si. - De har dekket seg med alt, så det er ingenting å ta dem på? - Jeg vet ikke noe som har blitt kuttet. Det er litt vanskelig å titte rett på statsbudsjettet og sammenligne over lang tid.

Ting blir flyttet mellom departementer og sånn. Der får de til da, der kan de flytte mellom. Der kan kommunene gå og kurse seg litt. Der får de til, det er ikke noe problem. Samfartelsbudsjettet har jo økt noe ekstremt. Tog og veier, alt der har jo... Nå er det jo den der eldrebølgen som man snakker om hele tiden. Det er jo liksom ikke sånn at det er plutselig en dag så er det en tsunami som slår deg i trynet, det er jo sånn.

sakte men sikkert, og det kommer, og vi er jo i det. Så det er jo kostnader knyttet til det.

Det kommer jo hardt på deg nå, det er akkurat som den intensive kapasiteten med COVID-19 og sånt, vi visste jo det her, det har jo ikke skjedd en dritt, og du hadde vel en sak på det du la ut nå sist også, men det er jo ikke skjedd noe som helst på et år, å øke den kapasiteten whatsoever, det kommer bare flest, oi, faen, det har vi ikke kapasitet til. Vi bruker ikke ressurser heller, men vi kan kjøre ut noe som bailouts, det går fint. Ja, du skulle tro det at det

Det var jo det som var nevnt hele tiden, at vi må få kontroll på smitten for å ikke overbelaste helsevesenet. Skulle jo tro det at kanskje man kunne øke kapasiteten i helsevesenet. Det har tydeligvis ikke vært noen greier. Det er litt sånn vilt at man kunne bare... Hvem ville vært mot det?

å putte enorme ressurser i å ruste oss opp med høyere kapasitet. Så sier man det er bortkastet, vi kommer aldri til å få brukt det i fredstid. Er ikke det man har som en bøffel? Sånne ting som at man er godt rustet for ekstreme hendelser. Ja.

Jeg kan ikke si at jeg kan så ekstremt mye om det, men det var en veldig fin sak som var i legeforeningen sin tidsskrift. Jeg tror tidsskriften heter tidsskriften. Men det var veldig...

For å være et veldig nøkternt faktisk skrift, så var det knallhard kritikk. Det var litt sånn type artikkel som jeg liker å skrive en gang. Du starter med å si at kapasiteten på intensivavdelingen er ikke økt, selv om det til og med lenge før korona, så var det sagt at dette er beredskapsproblem. - Ja, 1999 tror jeg det var klart. Var det ikke det?

- Ja, det kan stemme. Jeg husker ikke. Så har det heller ikke økt nå. Og så har damen lista opp 20 ting hvor det renner milliarder på helt meningsløse ting som var varslet på forhånd til at dette ikke ga mening. Det er helt sprøtt. Det her med helsevesenet også, hvis du skal se veldig stort på det, filosofere over hvorfor har vi en stat egentlig?

Det blir ofte knyttet til sykdom. Det å være syk kan gi ekstreme kostnader for en enkel person, som ikke kan bæres av oss. Vi kan være uheldige og bli syke, som hverken du som enkel person kan klare å betale for, eller din familie. Så kan du jo si at man kan ha helseforsikring, men det er ikke så enkelt det heller.

Det er en av grunnene, hvis du skal starte med scratch, snakke om hvorfor har vi en stat, det er å rydde opp i sånne ting, hjelpe folk som blir alvorlig syke. En spennende case som jeg har mast for mye om en siste, men som jeg henger meg veldig oppi, det er Torger Sætre, som har en gjenfeil, hvor han er på vei til å bli blind.

som da på en måte er det ultimate eksempelet. Du kan jo ikke på noen måte skylle på, altså det er hvertfall ikke en som har blitt syk av livsstilen sin, eller som har tatt en risiko som man har bommet på. Det er en som har en genefeil som gjør at øyet etterhvert svekkes.

Og i tillegg, det er en behandling som finnes, som har funket kjempebra, som har vært testet i mange år, godkjent i USA, og der klarer de å få gitt den behandlingen. Og veldig mange andre land i Europa som gir den behandlingen til folk, til og med Italia. Italia tar seg råd til det. Mens i Norge mener de at det her kan man ikke ta seg råd til. Det er en behandling som koster mellom 3 og 4 millioner kroner,

Per øye. En øye til han, Torger, er jo da han har blitt blind på det ene øyet, men kan jo fortsatt redde det andre. Og så 3,5 millioner kroner. Han er 28 år. Og så du vet jo hva som skjer hvis du blir blind. Du har jo veldig liten sjanse til å være produktivt medlem av samfunnet. Og hvor mye koster det at en ung fyr går ufør resten av livet? Det har du jo regnet på. Det koster cirka 19 millioner kroner.

- Det er ganske vilt. - Ja, det koster 19 millioner i, og man er ikke nok blitt noen år eldre, og det er jo ikke helt garantert at den behandlingen virker, men man vet det nesten helt sikkert. Så likevel kan ikke staten vår ta seg råd til 3 millioner i. Det er så vanskelig å fatte, du filosoferer litt over det, at dette er det helt mest basic staten er til for å gjøre.

og likevel gjør de ikke den jobben for en som ikke har skyld i sin egen skade, og som til og med staten hadde klart å spare penger på om de hadde gjort det.

Jeg tror systemet har en svakhet i at det er sånne anekdotiske outliers, hvor det er sjeldne ting som gjerne er kostbare ting, kikker inn, så er det ikke det passer, for eksempel ta en kreftbehandling, hvor man kanskje forlenger levetiden med noen måneder, som koster millioner av kroner der også. Der er det jo, når det kommer til kreft, og sånn som vi kommer til å se med COVID-19 sikkert fremover, så kommer det til å være ubegrenset penger for å kunne

for å gjøre livsforlengende behandling og sånne type ting da. Mens du kommer til sånne anekdotiske outliers, eller hva du skal kalle det, så er det som akkurat systemet er rigget sånn at nei, der setter vi en stopper på en måte, men på alle andre ting så er det på litt mer sånn, skal vi si, utbrettet, kjente, sensitive ting, så sitter pengene mye mer løst, da har vurderingen sittet, sikkert, for det tror jeg.

- Med kreft, staten har også fått, av alle ting, så er det faktisk medisiner generelt som norske staten er kjent for å knipe til på. Det har også vært tilfelle med en del kreftmedisiner. Men akkurat med kreft, det slår litt bedre ut på det regnestykket til beslutningsforum, som det heter. De har regnestykket hvor de prøver å regne på hvor mange gode leveår er det sannsynlig at du sparer på å få den behandlingen her.

Og med en kreftmedisin så er de kanskje villige til å betale opp til 400-500.000 kroner for et ekstra leveår. Og det er jo sånn regnstykke som de prøver å gjøre. Jeg vet ikke om den summen var akkurat riktig, men det er som i ballpark da. Men problemet med han Torger som er på vei til å bli blind, det er at han dør jo ikke av å bli blind. Så du redder jo ikke noe. Det er en veldig enkel formel.

50 lever kanskje foran seg. - Ja. - Og potensielt skattebetaler. - Ja. Herregud, dette er basic oppgave til staten. Kunne ikke staten klart å gjøre dette bedre enn å bare bruke en enkel formel fra et regneark som er så simpel, som ødelegger for så mange, og som på toppen av det hele, at staten hadde klart å spare penger på det.

Så nå har han startet en sånn spleis, som jeg har prøvd å markedsføre, til kanskje det ekstreme, så min lesere som er... Men jeg er veldig glad for at folk har bidratt på det. Jeg synes det er veldig kult, både for at det er en god sak i seg selv, tenk hvor kult det er å se, at han... Jeg tror det nå snart er i mål. Jeg tror faktisk den...

Hvis flere av folk gang V's serier nå putter inn noen kroner på Torger Sæteres spleis, som jeg gjorde også, så tror jeg den kommer til mål, og det kan være en veldig kul historie å

og følge med videre. Det er to ting der. Det var jo først et nivå som skulle opp til, og så viste det seg at den prisen var litt høyere, så han måtte gå en ekstra runde på det. Var det ikke det? Og så var det også at banken som kom på toppen, at det hele skulle ha den der køtten sin. Det må vi jo snakke om. Det synes jeg var litt dårlig PR, men... Ja, det er litt spesielt. Det er kanskje litt dårlig... Timing? Kanskje litt dårlig...

Det stod nok i vilkårene fra starten. Torger burde kanskje vært klar over det fra starten. Det ene er at han driver å ringe selv for å prøve å få avtale med noen klinikker i England og litt forskjellige steder.

Så det er litt uklart hvor mye det koster. Man må betale noen annen valut og sånn, svinge litt på grunnen. Så tror jeg kanskje han hadde i sitt regnstykke tenkt på at sparebank 1 skulle ha 6,5 prosent av de pengene. Det er en helt avsindig prosentsats. Altså, det er jo helt avsindig. Hvordan forsvarer de den? 6,5 prosent? De har fått mye kjeft for det. Fy, jeg har ikke redd det.

De forsvarer det med at de faktisk ikke tjener penger på det. At de har ti utviklere som jobber med det. Alt er et tas-prosjekt. Dette er jo en outlier. Det er veldig sjeldent at noen får inn tre millioner kroner. Det var kanskje tenkt for at du skulle...

Jeg vet ikke, folk er kollektivt spleist på en sofa, og da blir det ikke så mye penger. Men da skulle du ha hatt opp til en viss sum da. Ja, for de har ikke tenkt at du skulle komme opp i den størrelseavdelingen der, og det ser jo helt lattelig ut når en fyr som prøver å redde synen sitt og gjør det med hele hjertet, da er hele nasjonen med på å samle penger, og så kommer banken bare, kan ikke vi få de to 300 000 kroner som vi har krav på? Nei, hva var det de skulle ha for noe? 6,5 prosent. Ja, 6,5.

Nå er det da oppi, han måtte øke det til 3,9 millioner som han bør ha. Ja, så de skal ha 200 000 eller noe? Ja, mer enn det tror jeg. Det er dårlig PR, da kunne ikke de bare sagt sånn, vet du hva, her setter vi, vi går litt ned, vi setter en maksgrense, vi synes det er fornuftig, vi har lyst til å være med her. Som du sier, det blir en story rundt det her. Det her blir jo en lengre historie, og de kommer jo gjerne dårlig ut av det. Ja, altså jeg har på en måte ikke valgt å liksom,

ta dem for det da, for det må på en måte godkjenne at det stod i vilkårene fra starten. Men folk pusher på det, og det var også den samme runde med etter raset i Gjerderum, var det noen som startet, og da tror jeg det kom 3-4 millioner. Men da waiva de, det er fint. - Grådighetsombudet som må ta den der søster skien.

- De veivet det, og de er nok litt redde for at hvis du først begynner å gjøre det flere ganger, så setter du en presidens. Da vil alle spørre om det. - For meg er det helt innlysende å sette tak. Herregud, hvor mye skal de grafse til seg av en ... Eller at det er en progressiv prosent da. - Ja, vi har satt en prosent, men også en maksbeløp, for eksempel. Det kunne de gjort. - Vær så god.

Case closed. Men hvertfall nå tror jeg han kan komme i mål på det, og det liker jeg veldig godt å følge med på, både for at det er deilig å se noen får det bra, og han er en kul fyr, snakket med han på telefon noen ganger, og så må jeg også nevne da, en ting som jeg prøvde å selge inn som var veldig morsomt i starten, det var første gangen jeg delte en spleisen, da var det under 100 000 kommet inn, så jeg synes det virker å

farfest, at dette skulle gå. Og så var det en fyr som, du kan jo legge inn en kommentar, vet du, du kan gi penger anonymt, eller du kan legge inn med en kommentar. Og så var det en som la inn, og så plutselig så det, en som hadde gitt 80 000 kroner. Helvete. Men kommentaren, dritt å ikke kunne game. Ja, ja, ja, stemmer det. Hva? Og så...

Så kom jeg i kontakt med personen, og tenkte, hva mener du med det her? Nei, det var bare det at, blir du blind får du ikke gama. Det er jo noe dritt. Så jeg ga 80 000. Det var jævlig kult, det var en ganske ung fyr også. Helt fantastisk. Så da, ja. Det er jo blitt en sånn greie, den der... Donasjonsgreie, ja. Jeg tenkte på den nerd rage, den...

gamer-gamer står opp for hverandre. Så jeg ringte til Torgeir og spurte hva det var du hadde tenkt å game når du får øynene dine fungere. Jo, han la ut om det da. Han var givere gamer av nå. Jeg vet ikke om de hadde kommet i kontakt med hverandre, men jeg kunne se for meg de båndbåndene. Så det var en flott bromance se for meg. Men ja...

Men nå håper jeg dette blir noe. - Hva er det nå deadline på? - Det er en deadline på spleisen, men det er mulig du kan justere det. - Han gjør det så fort som mulig. - Ja, han gjør det så fort som mulig. Det er klokka tikker å gå. - Kan du ikke bare bestille det, kjøre full, få et lån og kredit, og så satse på at det ramler nok? - Ja, det ville jeg gitt en annen rolle om å gjøre nå. Du ser at det er rett rundt mål.

om du får en kreditkortregning på litt. Kanskje jeg gikk i noen råd om å låne 100 000 på kreditkort, men på en eller annen måte så må vi komme til målene. Jeg så noen aktører på Twitter her nå, skal ikke nevne hvem det er, men som har sånn hjelp, hva er Torgei, Neidt? Ja. Hjelp Torgei, vi gir 10 000 kroner hvis så og så mange retweeter eller lager konto. Åja. Og jeg tenker sånn, ja, ok. Ok, hvor er det?

Kan ikke dere bare gi de jævla 10 000 kroner og så bare, det for meg ville vært sånn, nice, det er PR'en, den er god, men skal man på dødeliv ha noe igjen for å hjelpe Torgei med syne med 10 000 kroner, så skal man også ha tusen nye kunder eller retweets eller noe sånt. Der fikk jeg sånn der, må dere melke det her for egen vinning, selv om det ikke er den største vinningen, men dere får jo noe igjen for det.

Kan du ikke bare gi dem penger da? Det blir jo en jævlig sirkus rundt der. Hele samfunnet kan jo liksom ikke holde på sånn. Det er ikke sånn man kan ha det med alle som skal ha kreft. Det er ikke mange som orker å drive på sånn heller. Jeg har jo snakket med, jeg har jo på en måte beklaget litt Antorker at han

gjort litt gimmick ut av det selv da. Men jeg liker jo litt å pirke bort til staten på det. Du har ikke sånn en følger i en krone? Nei, jeg har ikke gjort, nei, jeg har ikke bedt om å få følger. Nei, men jeg mener at man skal ha noe igjen, du har ikke bedt om å få noe igjen for deg selv? Nei, nei, nei. Men

Men han personlig sa at han satte pris på det uansett. Så jeg tror han også hadde gitt omlopp på alle som sjove med det greiene der. Jeg tror han bare er glad til det for å komme i mål med det. Så det må vi få til nå. Ja. Jeg vet ikke hvor mange som får med seg episoden her. Det er jo litt breaking news med sløseriombudsmannen på, men nå er vi jo også samtidig to timer og 36 minutter ut i podcasten her, så det er sånn...

Det er retention på 30-20% på episoden, så det er vel mange som ser på noe, kanskje 1000-2000 eller noe. Ja, kanskje. Det er litt uti her. Men det kan jo vise en tid delen av de klinet til. Det kan måne litt det. Jeg synes det er rått med tusen. Det er jo tusen som hører gjennom time tre på podcast. Det er litt annet enn tusen som klikker like på podcast.

klikke like og scrolle videre på Facebook. Det er jo en annen tettere forhold med følgerne her. Ja, men jeg tror man begynner å gjøre det på samme nivå. Jeg tenker det også er gøy å ha 70 000 følgere. Da gjør innholdet liksom bare sånn, da flyr det av seg selv. Men når du ikke har 70 000 følgere, da må du jobbe ut hver eneste ting. Hentråle inn følgerne.

Har du tegnet over grafen på når du kommer dit? Er det eksponensiell vekst? Jeg trodde det. Jeg trodde det var, det er morsomt, fordi fra november til februar var det helt ekstrem økning på lytting og video. Da var det sånn 1200 nye subs på YouTube i måneden. Hver eneste episode jeg slapp vokste også bare.

Så jeg tenkte, nå er det den fasen at nå kommer det så mange nye til, at alt blir ny rekord hver gang. Så kom alt frem mot påsken, bare gikk helt i dast. Nå hadde jeg halvert månedlige YouTube-subs, og etter en påske-dippen, folk hører ikke på podcast i påsken, de hører i hvert fall ikke på meg i påsken. Det var en skikkelig dipp da. Da tenkte jeg, jøss, jeg venter meg til. Jeg hadde tydeligvis en spike, for jeg hadde

Jeg hadde fire ganske saftige gjester ganske tett på hverandre, og det dro sikkert jævlig opp da, med noen sånne virale klipp og så videre. Så jeg ble litt narret av den veksten som jeg hadde for to måneder siden da, så nå er jeg litt mer ned på jorda igjen. Jeg tror etterpå er det gjerne bak YouTube og Facebook. Jeg liker at folk står på og bare fortsetter å ikke gi seg for å leve en belønning for god kvalitet etter hvert.

Da håper jeg virkelig da. Jeg tror man skal få enda bedre belønning av at folk satt så jævlig lenge å se på en YouTube-video i flere timer. Men det er jo komplisert da. Det er ikke for alle. Det er nesten bare menn som får det med seg. Ja, riktig.

Det er mye å gå på på damesiden. Jeg har litt skjefordeling på min side av meg. Jeg tror vi har en fjerdedel, 25-30 prosent. Seriøst? Det er ganske bra. 25-30 prosent damer? Jeg har 90 prosent menn, tror jeg. Høyre også, kanskje?

Men jeg får veldig mye melding, jeg får ikke mye melding, jeg får et par meldinger fra damer som bare «Hei, men vi damene følger med, vi elsker deg». Så de sender jo melding for å gjøre oppmerksomheten at det ikke bare er gutter som hører på da.

Ja, ikke noen kjønnsforsker. Det er gøy å høre på demografien på siden. Hva kan du si om det? Jeg tenker på alder. Ja, alderfordeling og kjønn og sånt. En liten kuriositet som jeg har lagt merke til,

Det er at blant menn, det er jo to tredje menn, blant menn er det veldig mange yngre. Så der er det mange fra 18 til mellom 18 og 40. Mens blant damene er grafen helt flat. Det er ikke så mange yngre damer. Blant de 60 pluss er det like mange menn som damer. De har ikke satt seg så veldig inn i det å finne helt...

Greier bak det. Går det å la seg skjære det der autonome monsteret ditt? Til slutt må jo gå mot hele befolkningen, blir 55 til slutt. Ja, kanskje. 70 prosent, da har du over 1 prosent av befolkningen.

Ja, det er rart å tenke på. Er ikke det sjukt å tenke på? Jeg har tenkt på at noen ganger jeg er inne på T-banen, T-banen er knallfull, så vet du at det er liksom... Det er én følgere. Ja, eller flere. Hvor mange er det på plass, eller inne på T-banen her i Oslo, hvis det er fullt? Par tusen, eller? Inne i en sånn der seksvagn? Da har du liksom... Forholder du deg til følgerantal da?

- At det påvirkes at det er 70 000 og kontra 40 000 eller 10 000, legger du mer energi i det eller mer tankekraft i og med at du når så bredt ut? - Jeg vet ikke hva jeg skal bruke den informasjonen til. Jeg vet ikke hva jeg skal endre innholdet på grunn av det. Jeg ser jo på det. - Tenk meg sånn, når du lager nye saker, gjør du ting mer gjennomtenkt? Bruker du mer energi på at det er så mange du når ut med? Er du mindre laid back enn du var i starten for eksempel?

Det er kanskje litt rand. Det er jo litt lettere å... Man må jo alltid være nøye med å framstille ting riktig. Men du føler jo litt... Det er to ting. Det ene er at du føler litt mer press på det når du vet hva mange som leser. Så blir man litt mer varm i trøya etter hvert også. Men ja, jeg skjønner jo det. Det er mange som leser og mange som...

Det blir jo større og større ansvar for å framstille ting på riktig måte. Men det er sikkert mange som lurer på om du har noen plan med det her. Skal du bare fortsette å pumpe på her? Jeg vet ikke. Jeg har egentlig ingen plan med det. Jeg kunne jo prøvd å...

Jeg kunne jo prøvd å utnytte mine 50 Minutes og Fame nå til noe kjendiske greier. Komme på... 17 grader nord. Men jeg føler ikke helt for det. Jeg har ikke det kjendisjaget i meg. Vært med på Skal vi danse, kanskje? Jeg synes du skulle vært med på noe, og så hadde du bedt Skal vi danse? Jeg kjenner jo til dansens verden. Gjør du det? Ja.

Ja, selvfølgelig. Neida, men jeg har egentlig ingen plan med det. Det var luksusfølgende, bare sånn der i en litt mer sløse versjon. Det har vært nevnt så mange ganger av folk i kommentarfeltet. Kan ikke du lage en luksusfølgende for staten? Det var litt fett det da. Det var flere ganger så tagget jeg det sånn.

og snakke med, er det Rubicon som har det, husker ikke. Jeg har i hvert fall tagget det produksjonsselskapet, og de trykker like. Vi hadde en rundemøte, hvor jeg tullet litt med det, og da fikk jeg plutselig, det var liksom frilansere som sa at dette her er en god idé, seriøst god idé, la oss gå sammen og

prøve å selge inn det. Jeg er helt sikker på at, for det er en influencer med 100 000 følgere på Instagram, og Instagram er en all right promo-kanal til visse ting, men ikke alt for mye. Men den Facebook-plattformen der, den kan du selge livskiten ut av en verdt konsept, om det er TV-serie, bok, spill. Får du skrive en bok? Nå har jo han Henning...

Henning Ekroll, som var hos deg i Aftenposten. To bøker har han skrevet nå? Jeg vet ikke. Han har hvertfall skrevet igjen. Da jeg leste den, så følte jeg at han på en måte skrev den boka som jeg ville ha skrevet hvis jeg var god nok og gadd å sette meg ned og gjøre det. Men nå har den blitt en del år gammel, og det har jo rent ut noen milliarder etter det også. Men dere har jo hatt litt kontakt da, har dere ikke? Ja, bare så vidt

Jeg snakket så vidt med han i forbindelse med den boka. Det har vært flere år siden sist, egentlig. Men jeg møtte han så vidt for å bare snakke litt med han om boka. Fikk jeg en bok, og så skrev jeg litt om den på Facebook. Men han har virkelig gjort en god jobb. Han er et eksempel på hvor mye en person kan ha å si. Hvor utrolig mange saker han...

Han har sikkert et nettverk rundt seg og noen graver og sånn. Men jeg er helt sikker på at han som person har alene, han har gjort veldig mye også. Han har spart milliarder. - Men vet du om han har solgt den boka "All right"? - Ja, det aner jeg ikke. Det vet jeg ikke. - Jeg er ganske sikker på at hvis du får på den sløserien, så tror jeg en sånn type bok vil jo selge enda mer.

en dyktig journalist som du må vite om, eller være interessert i emnet. Hvis dere hadde jo join the forces, er poenget at da blir han en slags Thor Gotthås, og så blander det mer sløsrym på en som han. Det er jo dynamitt, den boka der. Ja, absolutt.

Jeg planla hva jeg skulle prøve å svare på, og da hadde jeg et ord godt å si. Absolutt, for han, etter å ha sett han på podcasten min, det er virkelig en fantastisk fyr. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men både jeg skjønner veldig kul fyr, kul å høre på, men så er det noe med det at bare en sånn tilfeldig fyr som på en måte

tatt det som sin jobb å oppsummere norsk folkelig kultur. Norske folkminner, som man sier. Ja, det er folklorist som har sånn titel. Jeg vet ikke akkurat hva det betyr, men... Jeg tror ikke han har selv tatt en titel. Nei. Men hva en person kan gjøre, og hva han har gjort for å samle norske kulturminner og kulturhistorie. Og det greiene med at

Det å gjøre det arbeidet trenger ikke å være noe ... Det er ikke sånn at det skjærer mot det å drive business. For han er jo en flink business mann, og klarer å få dere bøkene klare rett før jul, og ligger fint fremme som potensielle julegaver for sånne som meg som går og surrer på måfa.

Det er jo flere ting. Han er ekstremt produktiv. Han skriver tre, fire, fem bøker hvert år. De kommer i nye opplag hele tiden. Han skriver veldig tidløse bøker som jo hele tiden fenger nordmenn og som aldri sier stopp. Og så gjør han jo ekstremt mange foredrag. Det er visst nok noe av det mest lukrative, så vidt jeg har skjønt. Men det gjør han ikke noe under covid-tiden. Altså foredrag ...

Jeg vet ikke om det er en norsk greie, eller om det er i Vesten, eller hva tiden vi lever i, men det foredrags... Hva man får for å holde et foredrag nå er helt avsindig i forhold til tidsbruken. Kan du si at du har brukt blant annet tid på å akkumulere opp det stoffet du holder foredrag om, men betalingsgivigheten fra bedrifter og privatpersoner ute når det kommer til foredrag, det er helt sinnssykt. Og der tror jeg du... Hvis du hadde laget deg en foredragsturné, er jeg sikker på du kunne solgt det for...

fem siffra på hvert besøk. Jeg tror det er mange som bare holder et foredrag en halvtime for 20-30 000. Det tror jeg er en avsum, tror jeg. Ja.

- Kjennesfolk som har vært innom her, og venner og sånt, de gjør jo ting for 50 000 kroner, og så bare snakker og finner på ting før de drar det av gårde og sånt. Der kan du gjøre enormt mye penger. Men han, Tore Gotthard, har vært jævlig smart. Det som er kult med han også,

Han er så jævlig smart med podcastmedier, og han sier ja til nesten alt av podcaster og tilbydere. Og alltid jeg har spurt om å samarbeide her, så har han vært helt pro og synes det er helt topp, fordi han merker, og forlagene sier også, at bøkene selger, etter han har gjort de tre podcastene han har vært her, så har det vært markant salg i de bøkene vi har snakket om. Og eksempelvis så snakket vi om Ørken sur her nå sist, den ligger jo der.

Og da snakket vi også om Magnus Wolf Larsen, som jo var en del av den tiden der, med New York og Nordbent som utvandret dit. Så han sa det at Magnus Wolf Larsen-boka, den er ikke til salg, man har en haug med bøker av det hjemme, så lytter det meg gjerne bare som sender en mail, og så kan de bestille det via han. Og han sa nå at han har et, og det sa han midt inne i podcasten, sånn to timer ute der, så bare sa han mailadressen sin veldig kort.

gjorde ikke noe større enn å møte han. Jeg tenkte at ingen fikk med seg det sikkert. Men etter podcasten har han såkt over 200 bøker av den bisetningen i en podcast som har vært i to timer. Folk melder meg og sender det videre. Det er en direkte mersalg av de bøkene som snakker. Hvis man snakker om bøker på riktig måte, så er det en ekstrem konvertering i podcastmediumet. At folk går videre og har lyst til å lese bøkene.

Så det er jo veldig interessant. Også de bøkene går jo bare opp i nye opplag. Så det synes jeg er veldig kult, at det har en effekt, og det er kanskje kult for forfattere som jeg tenker bør være mye mer proaktive på å stille på podcaster. Ja, for å si det sånn, jeg holdt jo på å be om den boka selv. Jeg har lest den der, jeg har den i hyllene, den Ørkenens sur. Og det var en jævlig kul historie med han

boksen her oppi det hele. Så får vi på Annika et om, for å sende av en melding. Ja, den var signert, så jeg vet ikke om jeg skal være med om den signerte utgaven her. Åja, nei, det var ikke noe tigging om å få boksen. Men jeg pleide å gi ut det meste. Jeg har hatt en liten stabel med Tor Gottholds bøker som jeg har bare gitt bort her. Men det tror jeg vi ordner. Jeg tror han har et par igjen. Men jeg tror det går fort unna nå. Jeg tror alle har lyst på Magnus Wolf Larsen bøker, eller

Ørken Sur får du kanskje bokhandelen, men den produktiviteten er helt rå. - Jeg må også si det jeg er fra, jeg er fra Elverum fra Hedmark, jeg har lyst til å føle at han Tor Godts er ur-hedmarking, sånn som vi stereotypisk burde være, men ekstremt jordnære på morsomme måter, men jeg liker å gå i skogen og plante trær og gå på ski.

- Ja, har ikke kommet så langt og fått seg mobiltelefon. - Jeg digger at han har knekt noen koder i livet som jeg ser veldig opp til og unner veldig. Spesielt dette her som jeg tenker på med, ja det er mobiltelefon, er du enig? Unner om det hadde vært fantastisk å leve et liv uten mobiltelefon, så sier jeg at jeg har gjort meg selv avhengig med det her og at jeg må ha mobil og unger og kontakt og sånt, men jeg vurderer å gå rundt i sånn dum telefon da.

- Hva er det? - Ikke ha smartfunksjon, ikke internett og sånt. Du bare kan ringe og sende SMS. Jeg er litt dyr på det. Jeg vet det kommer til å bli det helvete med. - Det blir savnet i starten i hvert fall. Jeg har ikke vært så veldig business minded rundt å si at jeg har gjort noe for å drive mer salg. Kunne sikkert gjort det. Jeg kan fortelle om en litt morsom ting, en morsom henvendelse jeg har fått.

Det er en som da har fått ideen om å lage et brett spill med navn Kultureliten. Først så var jeg litt så skeptisk, orker ikke å rotte meg mer i de der kule kunstgreiene, men nå har jeg på en måte falt litt i ro med at

jeg får ikke ro her uansett med den gjengen. Jeg har jo knapt delt den eneste, de fleste videoene som jeg delte, som de er så forvandlet for, det var jo 2019. Men jeg får aldri ro fra den gjengen uansett. De er ikke fornøyde selv om jeg har stoppet med det. Så da tenker jeg, kan jeg like å gå all in og fortsette det prosjektet her? Som da går ut på...

litt løst inspirert av brettspillet Junta, skjønner du det? - Det prøvde jeg å google opp, jeg har aldri spilt det. - Det er et spill hvor du er en såkalt bananrepublikk, som da har blitt utsatt for kupp og veldig politisk ustabilt, men så får du masse bistandspenger fra utlandet.

Og så da dreier det seg om, det er ikke bare å være diktator, det er ikke så enkelt det. For du styrer i et kaos, lovløst kaos. Det er et sosialt spill, med masse interesser som du må pleie. Og så kan du dra noen paralleller fra det greiene der til kulturstøtteordninger og vår verden.

Og den verdenen som dukket opp gjennom Facebook-siden, så det var en som hadde en idé om å lage et brettspill ut av det. Så hvis noen er interessert i å bidra til det, eller kjøpe det brettspillet, sende en melding i innboksen til

sløseriomhusmann. Så da tar vi en liten... Og kjøpe det også allerede nå? Det var noe sånn tidlig da? Du vil bare sjekke stemningen liksom? Ja, sjekke stemningen da. En arbeidsgruppe kan man kalle det. Det vil jeg bare kjøpe på med å bare prøve det ut. Det vil jeg ikke tenke så mye over. Jeg vil jo bare dundre på med kaffekopp og

og kortstokk og sånn. Ja, startet en webshop. Ja, jeg kan hukke opp noen bra karrier jeg har funnet. Det blir helt suverent, tenkte jeg. Som sløseriombudsman, t-skjorte, caps, det der kommer vi til å ta fullstendig av. Ja.

Ja, jeg vet ikke. Jeg er ikke sånn typen som kjøper kaffekopper for... Jeg burde kanskje kjøpt din kaffekopp, men... Jeg er faktisk tom for kaffekopper. Jeg skulle fått med hendene av, så jeg tror du må både kjøpe deg den Magnus Vosflasjen-boka og kaffekopp når du er ferdig her. Det funker tydeligvis da, hvis det er tom. Det er en gratis kopp. Jeg har ikke gratis, jeg har betalt for det selv, men jeg deler det ut til gjesterne også.

Det var å kjøre på der da. Folk er digge mørks. Jeg tror folk betaler det. Det er jo dyrt i forhold til hva kvaliteten man får på det, men folk er hyppet på å backe ting. Tilbake til donasjonsgreiene hvor gamer er jo helt ville inn på Twitch med donasjoner og sånt. Der tar du helt fullstendig. Ja, det er en verden som ikke jeg er veldig kjent med. Det er jo en sånn

En greie du kan filosofere litt over, folk som roper etter støtteordninger, men samtidig kan du se at det er helt utrolig hva du kan tjene penger på. Ja, det er helt sykt. Jeg så historien med hun der som tjente penger på å selge badevannet sitt. Gjerne creepy da. En sånn influencer-dame som da,

Hevda at du badet i badekarret, tappa det vannet på flasker, og solgte det som hakka møkk. Jeg husker ikke hva det var, 100 dollar for flasker. Noen kjøper det kanskje bare for at det er så dumt i seg selv. Det er kult å ha på studentgiveren og si hva du har gjort. Så er det kanskje noen ekstreme...

Perfs da. Ja, ja, selvfølgelig. Men liksom alt i alt så sitter jo hun igjen der med en årsleden bare på det stønte der. Jeg synes det er en harmløs transaksjon med sånne jenter som selger sokker og truser og sånt til en eller annen i andre enden da. Et eller annet sted i verden. Det er en pengetransaksjon for et objekt. Det er jo ikke en fysisk tjeneste der eller noe sånt. Det er jo kanskje

litt sånn degenererende etisk eller moralsk, jeg vet ikke for individet, men det er sånn i transaksjonsspesies, det er jo ikke noe vi veier noe spepp på student. Hvis det er alt anonymt og ikke du får noen sånn traumer av det, så kjør på. Ja.

Jeg vil bare påstå at jeg ikke kjenner til det, Marcus, så veldig. Det er ikke sånn at du er presset til å sende meg et bilde av deg selv med den på. Hvis du bare sender fra deg noen sure sokker, så er jo det gratis penger. Jeg tror betalingsfriheten og

og jeg tror det er bare sånn snille, forsiktige menn i andre enden og sånt. Det er ikke så veldig mye voldsomt gjerninger der, tror jeg. Og jeg tror det er jo ikke noe problem å ta imot penger først og sende sokken etterpå. Så jeg tror det er sikkert passe gode oppgravløsninger på det greiene der. Det er gode tider da, for transaksjoner og abonnemanger og sånt. Så det er spennende å se hva som skjer der videre. Det er litt forskjell på nordmenn og amerikanere, tror jeg. Det er en sånn...

og liksom glad i denne åpenheten og utadvendte amerikanere. Og så liksom du er...

Et eksempel, du kan til og med være på en high school-fotballkamp, og så er det reklamene, det er sånn for oss nordmenn, det er så cringe, men det er sånn, her kommer quarterbacken, og hans favorittbilvask er Johnson Car Wash rett ned i gata her. Og du vet jo at det er bare bullshit, og jeg har sikkert ikke bil engang, men...

Linebackeren, han har kjøpt skoene sine på G-Sport. - Det er bare helt over det topp reklamespottet, men folk er bare så vant til det. Vant til innstall og kultur og noe. - De skjønner kanskje at det er Harry på en måte, samtidig så har de ikke brydelser heller ikke om det Harry begrepet. Men det fasiliterer det ganske mye ting.

Det er flaut å selge noe. Det er det ene med å øde deg. Det gjør vondt å selge noe av seg selv. Det er ubehagelig. Men noen evnere gjør det helt naturlig.

- Jeg er egentlig veldig enig med det, for min egen del. Samtidig synes jeg det er kult, charmerende på en måte. Kjøre innom Bolleland, kjenner dere konseptet Bolleland? - Ja, var det en? - Det er en bensinstasjon langs Mjøsa. Det er en egen kultur.

Rundt den bensinstasjonen. Og det er så kult å komme inn i det. Det er som å være i USA med en overdreven salgskultur, som er så over det stoppet at det er kult. De har laget sånne... Det markedsfører seg på at de selger mye boller. Du kan kjøpe bollerland bikini og alt som er av mørkt. Bollerland boksershårst, akkurat som Sputnik truse. Du kan kjøpe bollerland truse. Og så de folka som jobber der...

Ja, skal du ha 15 eller 30 boller? Bare bullshit, men det er glimt i øyet. Og så jatter du litt ned og kjøper kanskje fem. Jeg synes det er kult, liksom offensivt.

Det kan jo bli for mye av det gode, men det er en liten oase på vei oppover ESX. Det var en god reklame der apropos. Det er bollhøllene. De hørte som de leverte på det de reklamerte på. Hva heter det når du primer, når du sier skal du ha 15 eller 30 boller? Er ikke det sånn kanemann-greie? Hvor du primer personen på, litt sånn på en måte hvis jeg sier til deg hvor...

Tror du det og det treet er under eller over 200 meter?

Og så spør jeg deg hvor høyt tror du treet er, så kommer du til å gjette veldig nærme 200 meters merke. For dette er primet der på 200 meter. Det er litt som med salg og sånt, at du kan prime folk på 15 eller 30 boller. Da er det sånn, ta vel 12 da, hvis det er greit. Det der er et veldig sterkt fenomen. I sånn forhandlingsteknikk skal vi til si at det alltid lurer på. Ankereffekt lurer på om det heter. Ja.

ankereffekten. Det skal vel på en måte tilse at det er alltid lurt å komme med det første budet, som er liksom ekstremt lattelig bud. Så selv om alle skjønner den er lattelig, så er det forankring som skjer. Men jeg mener i denne boka her, det er liksom det første eksempelet ditt med tre, det er på en måte greit nok da, for da kan du jo tenke at du sier over i lundet fordi det er cirka der. Men samtidig så kan du velge helt sånn tilfeldig tall, sånn

Du kan si at i går var det 42 syklister som syklet forbi deg. Bare det, alle skjønner at det har ikke noe å si for hvor høyt det tre er. Alle skjønner det, men likevel forankrer det nummeret seg. Hvis jeg sier det til deg, så er det en større sjanse for at du tror at det tre er nært 42 meter. Det er en annen bok jeg har lest med så mange sånne eksempler som alle selgere burde lese.

Det er så mye psykologisk med farger. Jeg digger de der priming-effektene. Kaneman er en bok jeg vil anbefale alle dager i året. Den er jo, faen meg, blitt ti år. Den er 11 år gammel, tror jeg. Den kom i 2010. Jeg tror jeg har lest den to ganger, men jeg må ha jævnlige kaneman-runder for å friske opp disse konseptene. En ting jeg husker veldig godt er jo

om det var å putte på penger på et sånt kaffe, det er gratis kaffe på jobben, og så putter du på de kroner du mener du ønsker å betale for kaffen, i stedet for at du har en automat eller noe sånt. Hvis du har lyst til å betale en kroner, så gjør du det. Hvis du har lyst til å betale ti kroner, så gjør du det. Og så hadde de da et svært bilde av noen øyne,

rett over denne kaffeskranken, hvor du kunne betale så mye du ønsket. Og for hver uke til uke varierte de størrelsen på øynene, på en måte utsnittet på den plakaten. Noen ganger var det langt unna at du kunne se mye i ansiktet, og noen ganger var det helt close og helt oppe i pupillene, akkurat som noen stirret på deg. Og når du blir stirret på,

og du stod og skjenka kaffe for å betale, og den plakaten så på deg med de største øynene, så betalte du mye mer enn det var hvis det var to uinteresserte øyne over deg, som bare distanserte. Da blir det en primad effekt at du blir sett, og det er en skam å betale for lite i en frivillighetsbetalingssystem. Så betalte folk mest når de følte at de ble sett på hvor mye de ga. Så det var den psykiske effekten der. Ja.

Jeg husker en professor, han gjorde det på en gang, at han ville alltid, når vi hadde prøver, så måtte vi alltid skrive under nederst, på om vi hadde jukset eller ikke. Vi måtte skrive under på at vi ikke hadde jukset. Og så sa han, og lå litt av seg selv, så sa han til, jeg skjønner jo det at hvis du først jukser, så kan du jukser på det også. Så sa han sånn,

If you're gonna be a cheater, I might as well make you a liar too. Det er sånn, graver deg enda dypere inn i samvittigheten. Er det mye sånne effekter utover det du jobbet med tidligere? Jeg vet ikke. Det er jo mange som forsker på det. Jeg var med å forvalte et aksjefond. Det var et aksjefond for helsesektoren.

Så tilbake til, det er jo en link her med han Torger, som har gjort deg kanskje litt ekstra interessert i det. Det er jo mye rare innsamlinger til alternative behandlinger som du liksom tvilsomt fungerer i. Men jeg selv har vært og snakket med de som har, eller det selskapet som har vært med og forsket fram den behandlingen på konferanse. Og det virker å

så solid og lovende. Så tenkte jeg, wow, det her er kult. Det er veldig binært. Med en kreftbehandling, så er det veldig sånn, du må lese statistikk for å se at det funker, for det funker på ganske få, og det funker bare litt kanskje. Men med den behandlingen der, så er det sånn, hvis du ikke får den, så blir du blind. Hvis du får den, da kan du se. Det er veldig binært. Det trigger jo følelsene på en litt annen måte.

Så jeg tenkte mye på det. Når jeg da kom den spleisen her, så gjorde det at jeg følte litt mer personlig engasjement rundt det. Men tilbake til det å prøve å kjøpe aksjer, det finnes en fantasilion måter å gjøre det på. Alt mulig kan du tenke på. Du kan sikkert forske på om aksjer med

som begynner på A går bedre. Kanskje det er at folk er mer optimistiske på en tirsdag. Fantasien setter bare grensene for hva du kan finne på av det. Men så har du hele tiden den dynamikken at jo, vår hjerne har sikkert sånne biases, men samtidig er det veldig mange folk som prøver å utnytte det grunnet. Sånn ...

Det blir aldri noen veldig enkle måter å tjene penger på det. Det snakker jeg med aksjer med noen kompiser i og med at jeg har jobbet med det. Da blir det ofte litt sånn greie med

Ja, faktisk i dag så var det sånn, nå var børsen ned i dag, er det typisk at det skjer på mandag? Det er greit nok spørsmålet det, jeg sier ikke at det er et dumt spørsmål, men det kan ikke være så enkelt. Hvis det hadde vært så enkelt, så er det tusenvis av folk som står klare for å trade det avviket. Det kunne jo solgt på fredag, kjøpt tilbake på mandag etter at det falt, og sitter med penger for det. Så alle sånne enkle...

enkle løsninger blir fort tatt, åpenbare biases blir plukket. Men det er jeg sikker på at det finnes kjempe mange, det har vi snakket litt om internt også. Det var ikke vår måte å jobbe på. Vi var litt mer sånn, vi leser om hvilke medisiner forskjellige farmasiselskaper produserte, prøver å

spår levetiden på de, hvor mye kan det klare å tjene på de. Litt mer sånn fundamental analyse. Så det var ikke helt min kjerneoppgave. Men ble du veldig godt kjent med legemiddelindustrien og sånt, eller? Med kynismen og

Det er jo systemer som jobber sammen med helsepersonell som blir trent opp på disse måtene, og vil kanskje ikke i Norge, men i andre land, være veldig pushende på enkelte legemiddel, vil jeg tro.

- Ja, absolutt. Jeg vet ikke nesten hvor jeg skal begynne med det her. Alt med legemiddel er jo veldig sentrert om at du leser om USA. Både for at det er der hovedinntektene kommer fra. Ofte når du selger en medisin så er kanskje halvparten av inntektene kommer kun fra USA. Så da blir det ofte at det er det du ... Det er veldig mye kynisme der, og det å utnytte smutthull i

i det utrolig komplekse helsesystemet i USA. Det er jo en greie for mange. Jeg vet ikke hvor vi skal begynne med. Det er en greie i Norge, folk tror at USA har et helt privat helsevesen og fritt fram på en måte. Men det kunne ikke vært mer feil. USA bruker like mye offentlige penger som Europa på helse. Men det er på en måte flettet inn i et helt

uoversiktlig delprivat system, som jeg tror nesten ingen skjønner seg på. I starten da jeg begynte å jobbe med det, jeg prøvde hele tiden å få se mer og mer av det amerikanske systemet, hvordan flyter pengene her. En sånn hendelse som ga meg litt avopplevelse var at det skulle være en høring i senatet i USA,

Det var vel blant annet Martin Shkreli. - Ja, han som hele verden hatet en periode der, fordi han kjøpte opp noen greier og dro prisen så inn i helvete. - Ja, han hadde funnet en veldig gammel medisin som hadde ikke blitt forsket på siden 50-tallet, som ble solgt for ingenting. Så var det noen veldig få som var avhengig av det, og han satte opp prisen ekstremt.

Riktig nok da, til hans forsvar så var det, eller han merkte en ting, så de klarte aldri å finne noen, klarte ikke å finne noen særlig pasienter som egentlig led ut av det. Det tror jeg hadde mer å gjøre med at han fant noe smutthil for hvordan han kunne prakke den regningen på forsikringsselskapet, som ikke nødvendigvis førte til at det ble så mye dyrere at folk led ut av det. Så jeg føler kanskje historien var litt annet enn det som kom fra medier. Men,

Til poenget, jeg gleder meg til å se denne høringen i kongresset, hvor kongressen, eller sendaten, jeg husker ikke, hvor de helsepolitiske talsmannene til forskjellige partiene skulle grille de der farmaceos. Mhm.

Og det var egentlig helt sjokkerende opplevelse, for jeg kom dit for å prøve å lære. Skjønte jo at de politikerne som da har ansvaret for en høring i senatet, de kunne ingenting. De kunne mye mindre enn meg. Du så det leste opp fra et ark. De liksom ...

- Åpenbart hadde de ikke sett på det arket før. De klarte ikke å uttale navnet på legemiddelsselskapet. De visste ingenting. - Akkurat som Mark Zuckerberg da, da han ble grillet. - Ja, det var jo sånn. - Vi vet jo knapt hva internett er.

Og da skjønner du hvem som egentlig styrer det her. Det er jo ikke politikere, for de kan jo ingenting. De kunne mindre enn meg, som hadde så smått begynt å sette meg inn i det i starten av karrieren. Det var helt utrolig hvor banale, dumme spørsmål. Så prøvde jeg å endre med at jeg kjenner en pasient som trenger medisin, og du må ikke være så grådig. Så de det der...

CEO's i store selskapet der, prøvde ikke å klise. Det var for dumt da. For svak kritikk, for de kunne fått god kritikk, men det kom bare ikke fram.

Det slo meg også med internettgreiene, at de bare stilte banale spørsmål til Zuckerberg om hvordan internett fungerer, og hvordan Facebook fungerer. Kan du se på alle kontene til alle? Hva mener du med det? Kan du gå inn og endre? Kan du se på feriebildene mine? Nei, jeg kan ikke det. Kan du gå inn og endre internett? Kan du slette meg fra? Sånne helt banale spørsmål, så du skjønner at det er sånn

Det er på et helt annet nivå. - Jeg husker en ting knyttet til det der. Jeg studerte i USA i noen år, og så var det et av de valgene, jeg tror det var bursd mot John Kerry, i 2005 eller noe sånt. Da husker jeg å komme med en av professorene som jeg var glad i. Han hadde skikkelig hjertesukket. Prøvde å være bipartisan, være neutral.

Og så hadde jeg en sånn lang rant da. Begynte å gå tilbake til Declaration of Independence. Se for deg 1776. Hvor mange var det som bodde i USA da? Jeg vet ikke, en million kanskje. Og så, det var jo ikke noen, det hadde kanskje et par universiteter. Det var bønder og sånt som kom for å møtes i, for å skrive den der Declaration of Independence. Og liksom nivået på debatten blant de der bøndene der,

De siterte John Locke. Ja, John Locke, han mente det, og David Hume mente det, Aristoteles, liksom. Det var som å høre Røde og Jan Ove diskutere på en måte. Ja, ja. Uten kulturdebatten, da. Men de mestret så, de hadde så sterk kål på filosofi og

statsvitenskap og hvordan det hadde gått i andre revolusjoner. Ekstremt høyt nivå på de bøndene der som de hadde blitt plukket ut av 1-2 millioner som bodde der på den tiden. Fast forward 250 år senere, og hele USA, alle av massegrad, vi har 300 innbyggere. Er det dette som er det beste folket vi har? Det er noen veldig rare mekanismer som

som ikke kommer til bunns i. Ja, og er det holdbare mekanismer også, når du ser hvem som kommer til makt, at vi går fra Trump til en fyr som er påbegynt å bli senil, det er ganske vilt. Det er jo det mange glemmer, at USA er et så utrolig ungt land,

og står nå overfor, så glemmer man Kina og Russland, hvilke enorme historier og hvilke enorme tradisjoner og årtusener med historier som ligger bak de nasjonene, de folkene og den kulturen. Opp mot USA, som jo er en remix av Europa og indianere. Det er ganske veldig å tenke på, sånn der...

Hvis du skulle gi opp noe clash der, vi har ikke snakket om lindeeffekten i dag, men det er jo USA da. Det er jo ikke et gammelt land hvor mange års levetid er forventet. USA har lindeeffekten i forhold til Kina. - De har jo holdt ut, hvor lenge er det nå? 250 år. Det er jo mange land i Europa som på en måte ble stokket an på mer i løpet av den tiden.

Nå skal det ikke gå så langt å begynne å spå sivilisasjoners fall. Vi er på djupt vann her nå. Jeg må liksom si det noen ganger. Hvis jeg sier det noen ganger at det her har jeg ikke peiling på, da er det litt sånn implisitt at alt det andre snakker om, det har jeg peiling på. Hvor er man skal putte penger siden nå? Nå har vi faen meg. Å, helvete du, vi er snakket på tre og en halv time her. I hvert fall over tre timer. Vi må kanskje kutte vekk den dagspausen der. Men...

Ja, hvor legger man pengene sine for tiden? Borte fra bitcoin? Jeg har ikke kommet meg bort til det, dessverre. Men det er jo et dilemma for mange. Jeg har jo stort sett investert i aksjer. Jeg har ikke fått beskyttet meg på noen måte, hvis alt krasjer. Du hadde vel kjøpt en del gull forrige gang vi møttes? Ja, det er litt sånn. Eller sånn i smått, kanskje? Ja.

- Det er ikke noe big deal egentlig, det er på moroskyld. Det er det som er problemet for mange, mange som sier at en aksjemarked er så dyrt, men hvor ellers skal du putte penger? Renten er null, du kan ikke kjøpe statsobligasjoner, renta på det er lavere enn inflasjon, så det er safe bet om at du tar penger.

Så da har det sklidd over i at pengene går over i mye rart. Tidligere i dag snakket jeg med om noen veteranbiler. "Skal vi kjøpe deg en Ford Mustang?" Bare det doblet seg. Så jeg kjøpte en Ford Mustang fra 60-tallet. Det doblet seg i verdi. Det var kunst. - Kunst er jo det svære.

Så det går over i mye sånne alternative ting. Alle pengene som flyser inn i bitcoin nå er jo delvis ut av frustrasjon over at man ikke får renter. Så ja, jeg har ikke noe bra svar. Man skal vel helst spørre hva folk har investert i, ikke hva man bør. Det er nettopp det. For å se på, ja, det er vel Nasim, er det Nasim som coina den der? Ja, jeg tror i hvert fall han har sagt det. Ja.

Man skal ikke si hva man skal investere i, man må vise portefoliet om det, det skal du slippe å vise frem. Ja, jeg har gjort et problem med det, jeg har gjort det til noen kompiser også, et problem med det er at du får veldig mye meldinger etterpå hver gang en aksje er ned en halv prosent i dag, så blir det kjeftet på. Neida, det er veldig forskjellig, noen forstår det her, og noen blir veldig stresset hvis du taper 200 kroner, selv om du

svire av tusenlapper på annet. Men du må ha litt sånn mindset, du må la det ligge hvis du skal kjøpe aksjer. Ja, det er Warren Buffett, det er ingen som har lyst til å bli rik sakte, nei, rik fort, nei, det er ingen som har lyst til å bli rik sakte. Alle vil bli rik fort, så det er sånn de strategiene hans er ganske basic ofte når det sitter lenge på ting. Jeg tenker i hvert fall at du

ikke må betre en situasjon hvor du føler du må lukke på helt, og hvor du ikke får sove på natta. - Da er du overinvestert sannsynligvis. - Ja, absolutt. - Det gjelder med alt da, hvis du funnet deg en dame hvor du hele tiden ser på mobiltelefonen og venter på tekstmelding og det skjer ingenting, hva faen da? Da er du litt overinvestert i den damen. - Ja, absolutt. - Nå roer det litt ned, ellers må du gekke ned investeringsnivået litt.

Det er en spennende analogi der. Nå er det så lenge siden jeg var i den situasjonen at dette er ikke noe fornuftig, så jeg er glad jeg ikke er med på den jakten lenger. Du hørte jeg var litt rusten på deg selv. Jeg vet ikke om det er godt den satte analogien her, men dere singler for å gi meg en feedback på det. Ja. Neimen droppet tallet et par ganger her, men vi ble jo... Vi fikk jo hilst på han. Han fikk vel kanskje også erfart at det var lønnsomt å holde foredrag, tror jeg. Men...

Hva koster det å hente taler på Norge? Kan du si det? Nei, jeg kan kanskje ikke nevne det. Jeg tror kanskje jeg fikk litt... Jeg tror han synes det var veldig bra på særstående. 100 000 liksom? Jeg vet ikke. 200 000? Jeg husker ikke helt, for å være ærlig. Men jeg var jo med på å heie litt frem at vi skulle invitere han. Og sånn gamet med det, det er ikke nødvendigvis sånn at det han sa var sånn superrelevant akkurat for...

våre investeringer eller våre kunder, men det handler også om å gi folk en unnskyldning til å gi det interessant innhold generelt, som gir det litt unnskyldning til å komme, som blir en arena hvor man treffes. Og spesielt med han som er jo kjempebærer i

Jeg er i finansmiljøet. Ja, elsker og hater, kanskje? Ja, jeg tror noen er blant de som jobber i finansmiljøet. Jeg tror jeg er stort sett elsket. Blant de som jobber med å undervise finans, er det noen som stort sett hater. Det er litt rar bransje, hvor bransjen er veldig løsrevet fra akademiske verdener. Ja, ja.

I snakket om legemidler er det jo helt motsatt. Der er det jo sånn at legemiddelsselskapene ser jo veldig opp til de beste professorne. Og det er jo kjempeprestisj å knytte seg til en professor. Men sånn er det nesten ikke nå i det hele tatt. Og jeg merket av det jeg gikk på skolen selv. Ok, nå skal jeg gå et fag med...

du skulle tro det handlet om investeringer, ut fra beskrivelsen av faget. Så møter du opp, og så får du stort sett høre at det å plukke aksjer er bare tull. Markedet er så bra, så markedet er så effektivt. Det er ikke verdt å bruke tid på. Så tenker jeg, ok, men markedet er jo effektivt av en grunn. Det er jo at folk putter, altså den akademiske tilnærmingen til det er at

markedet inneholder alt som er relevant informasjon, så du sløser bort tiden din hvis du skal begynne å prøve å forstå ting. Men den situasjonen oppstår jo kun hvis folk faktisk putter den informasjonen i markedet. Så tenker jeg at hvis du først skal studere det, kan ikke universitetet prøve å lære deg opp til å bli en av de som jobber med det. Men ja, sånn er det liksom ikke. Så skolene lærer opp

potensielle investerer til å tro at det å prøve å velge riktig aksje, det er ikke noe vits. Mens det å forstå risikoen med en portefølje, det er kjempelett. Det er bare å putte inn i Excel-ark, det. Men de der modellene som da Taleb er ganske kritisk til, så Taleb ville jo kanskje sagt at det er motsatt. Det er jo så klart ikke lett å plukke vinner-aksjer, men

Men de som klarer å gjøre markedet effektivt, har tenkt på det. Mens det å forstå risikoen med en aksje, det er jo nærmest umulig. Det å bygge modeller med det, det blåser jo opp uansett. Så det er et veldig rart forhold mellom akademiske verden og bransjen. Hvem er det som nyter respekt? Er det folk som gjerne har tapt mye og vunnet mye, og som har mye risikoerfaring?

Ja, det er jo det. Men så er det jo litt synd at de aller beste gidder jo ikke å røpe formelen sin heller. Så de beste gidder jo ikke nødvendigvis å skrive en bok om det. Espen Hau er han liksom en av de beste? Eller er han mer nesten sånn geniusfysiker-

Jeg er en jævlig kul og spennende fyr. Jeg er ikke i stand til å vurdere hans prestasjon som investor. Han jobbet vel i New York. Jeg spurte han om å komme hit. Få se om han fikk tid. Det var fantastisk. Multikunstner som

- Jeg har snakket en del med han, men det er mye subsektor innenfor finans også. Hans jobber med mye oppsjoner som ikke handler i det hele tatt. Jeg klarte ikke å være en sånn matching partner for ham med det, vil jeg påstå.

Men jeg vil se denne episoden med han. Da må jeg øppe GM-et mitt. Der er det, det tror jeg kan bli skarpt. Men hva med Spetano og sånn? Er det han et sånn fyr som holder mye foredrag og er popis i finansfolk? Jeg vet ikke. Jeg har aldri hatt noen interaksjon med han. Det er nok en litt annen miljø. Han er jo litt mer sånn, jeg har aldri handlet norsk aksje på jobb.

Jeg hadde også aksje i legemiddelbransjen som stort sett er i USA og rundt omkring i Europa. Han er veldig mye inn og ut av småselskaper på Oslo Børs. Det er et helt annet spill enn det jeg har vært med på. Det er ikke sånn at det er ett finansmiljø i Oslo. Det sitter hver for seg å...

Det er liksom ikke en stor finansfest som alle møtes på. Nå er det bare hjemmekontor uansett, sier jeg. Ja, det er det. Festens tid er forbi. Nå åpner det opp igjen da, kanskje. Får se. Ja, jeg er litt spent på det dere ...

debatten rundt vaksinepasset nå. – Fante deg, det ser jo helt jævlig ut. Det er bare sånn noen som postet på at det er jo myndighetene i Storbritannia har prøvd å prakke på befolkningen der vaksinepasset i det kort tidligere. Tony Blair hadde prøvd å gjøre et forsøk på det, og det hadde jo blitt bare slått rett ned på med en gang. – For her skjønner jeg at det er veldig fristende for mange som har fått vaksinen nå, som på en måte kan dokumentere at de kan løpe fritt.

og det skjønner jeg veldig med på deg. Men det å gi staten makt til å fordele rettigheter ut fra om du har injisert ting i kroppen din, det kan hende det går bra, men du må nesten regne med at alle midlertidige ordninger blir permanente. Så vil du sette presidens for at det skal være sånn i fremtiden,

Kanskje her i Norge så blir det med den ene gangen, og så forsvinner det. Men du må absolutt ta høyde for at ideen rundt vaksinepasset kommer til å brukes på masse andre ting. Det er kjempefarlig. Det kan jo bli vår versjon av det kinesiske sosialpoeng-regimet. Det blir som Black Mirror-opplegg. Hva er det? En film? Det er en tv-serie som egentlig ...

eller dramatiserer de tingene, blant annet etter hva teknologi kan få civilisasjonen til å se ut som i fremtiden. Og der er det et sånt system hvor alle rater hverandre. Det er sånn som kineserne, at jeg rater deg som podcast-gjest, du rater meg som host, så tar du tax hjem, så rater du taxen din, og han rater deg, og så går du, sier du hei til naboen din, så rater naboen din. Alt helt vilt system, som er sånn der...

Alt går inn på et ID-kort som gir deg en slags verdi som innbygger. Når du kommer opp i et visst nivå som innbyggers status, så kan du flytte inn på disse og disse stedene og handle i de og de butikkene. Det er en utrolig sosial indeling av befolkningen. Det her av alle ting, det her tror jeg er kjempefarlig. Jeg tror det er på full vei. Ja.

Det kan jo for Guds skyld håpe at våre politikere er så snille at de fjerner det her når det er over, men det kan vi liksom ikke stole på. Det gjør vi ikke. Det er jo dømt til å bli permanent. Men Terje Tvett skrev en jævlig bra kronikk nå nylig. Hva skjer neste gang det kommer til å skje? Når det kommer et mye strengere virus, skal vi da

Hva aksepterer vi av lockdown, av frihetsprøvelse, av ID-kort, av overvåkning, av smittevernstiltak? Hva aksepterer vi når det kommer noe som ikke er et mildt virus? Vi aksepterer vel alt. Så lenge vi har brød sirkus, som Øde sier. Ja.

Det er så mange eksempler på dette, mer uskyldige eksempler fra studert i økonomi, eller fra økonomihistorie, fra Great Depression. Blant annet en av grunnene, hvis du går i butikken nå, så ser du at pia-nøtter er jævlig billige for alt av kash-nøtter og sånn. En av grunnene til det er at det er den midlertidige støtteordningen fra The Great Depression på 30-tallet.

midlertidig støtteordning som ble innført, skulle jo liksom tas bort. Det gjør jo ikke det. Fortsatt er det sånn at ca. 50% av inntektene til peanut farmers nede i Georgia og Florida, det er bare rett fra staten. Det er den midlertidige støtteordningen fortsatt. - Merkelig. Det jeg tenker med den der, man drar opp nå, hvorfor gir vi bistand til Kina?

over bistandsbudsjettet. Jeg tenker det er en greie som bare henger igjen. Jeg tror det gir en motytelse i systemet til at Kina gir et eller annet til Norge. Jeg aner ikke, det kan være hva som helst, men jeg tror det er en mekanisme at hvis vi tar vekk den ytelsen der, så forsvinner noe annet den andre veien som vi kanskje benytter oss av. Det er mulig enn det som er. Jeg postet en sak om det, og det var flere som sa at vi må gjøre det for å få lov til å eksportere til Kina.

Kina eksporterer jo mer til oss enn vi eksporterer til dem. De føler jo ikke noe press til å gi noen sånne gaver. Så det er noe vi har i oss, tror jeg. Vi kan bruke mye ord på det, men det legger oss litt på rygg for det. Ja, helt klart. Men tror du ikke at det er bunnet i et eller annet som ikke vi ser som er en motdytelse? Ja, det kan være det, men liksom ...

- På det politisk-byråkratisk nivå, da får ikke vi sendt de fire bergartforskerne inn i det området der. Så det er helt absurde ting som vi ikke aner eller vet noe om. Forskere får ikke lov til å gjøre det. - Det kan være, men igjen, hvorfor skal vi hele tiden føle så sterkt på den plikten som de andre kineserne driter i?

De føler aldri for... Skal de gi oss bistand? Tenk hvordan de ville ledd av det. At de skal gi oss bistand for at de skal få lov til å eksportere elektronikk. Det er ikke noe issue. Jeg tror ikke det. Hva hadde skjedd hvis Norge hadde kuttet det? Hva hadde de egentlig gjort? Jeg tror det er et fiktivt greie. Vi vil jo heller aldri kreve det fra noen...

Vi krever ikke det fra noen. Vi kan jo si det er færøyne. De er veldig avhengige av Norge. De er mer avhengige av Norge enn vi er av oss. Nå skal vi begynne å presse dem for penger. Nå er det samme greiene i Østeuropa. Vi skal i bistand til Polen og Tjekkia. Selv om politikerne sier at det ikke er formelt sett en del av EØS-avtalen engang. Sånn er det.

Hvorfor kan man ikke bare droppe det? Masse greier, men tenk om man kan gå på valget på det. Min politikkarriere, der skal jeg inn, og så skal jeg kutte i nasjonalbudsjettet, deretter skal jeg gå inn i bistandsbudsjettet, og så skal jeg rydde opp disse postene, og deretter skal jeg inn dit, og så skal jeg bare fikse opp det her. Det er tydelig. Det er lett å kommunisere. Kan du lage en Facebook-video på? Sløs det i med budsjettet, bekker det, og så er du i gang.

Mange som tenker at det vil være helt politisk selvmord, men jeg vet ikke om det hadde vært det egentlig. Jeg tror folk har lyst på å rydde opp etter. Folk er jo dritleier sløsingen. Det er jo to prosent av befolkningen som er inne på pagen din som hater offensivsløsing. Så klart det her resonerer med folk. Jeg kan ikke skjønne at ikke det

ikke skal gjøre det med tanke på det enorme forbruket vi har hatt med bailouts til milliardærer og utlandske sjapper som får koronastøtte fra staten også, som må loses rett ut av landet til utlandske eiere. – Største støttemålstakeren er det Live Nationet, som er eid av de som har ticketmaster og sånt i USA, som er på en måte kjent for å skvise kulturbransjer fra før. – Det er helt parodisk. – Ja.

- Det har vært litt unnskyldt i støtteordningene med at det ville være jævlig byråkratisk, komplisert å tilpasse det sånn at alt blir rettferdig. Det er jo et slags argument, men nå har det holdt på et år da. Nå har det holdt på et år, da har jeg litt tid til å mikke på de der verste side-effektene av det.

- Festivaler i Norge har aldri gått så bra, måtte man si. Det er noe som går i dundrende soverskudd. - Det er herlig. Det må journalistene, nå kommer det etter hvert 2020-regnskaper fra alt og alle. - Kom igjen Tore Sander-bildet med oppvaskebørsten. - Nå må journalistene, og det kommer til å være en øvelse for mange journalister,

lese de regnskapene, ok, sjekk rekordoverskudd, og så søke opp de restrette ordningene. Så det tror jeg det blir mye sakere å ha fremover. Henning får mye å gjøre. Ja. Leksikon fra Henning nå. Fire bins. Nesten litt for enkelt for han. Det er lavtengende frukt som kommer til å smake godt. Min sløsekamp. Fire bin. Henning, jeg må tilbake...

For en grunnig jobb han gjorde med den der reiseregningssaken. Det var helt sprøtt. Jeg mener, hun gjorde det politiarbeidet så grunnig. Det var jo helt sprø, nesten sånn autistiske detaljer rundt det. Her sier hun at hun var på et eller annet sted i Bergen. Det er klokka sånn og sånn. Men her kan jeg se fra bildet hennes på Facebook-

at du kjørte over Øresundbrua klokka sånn og sånn, fordi det kan jeg se på vinkeren fra skyggen på bruget, det var noe sånn. Sånn, ja, skikkelig si seg gjennomgang av det der Facebook-posten hennes. Politifolket var å se på det, men de hadde en jobb. Men likevel brukte de 1,5-1,5 år eller hva det var på å ta ut tiltallet. Ja, ressursmangel ut. Ja. Det tok lang tid, altså.

Det er jo, de fikk vel næle avtrykk, de næle ble feilord. Hun har ikke dømt det nå, men... Hun har tiltalt for det. Siktet er mulig å bruke feilord. Men det blir vel dømt for det nå. Alle grådigheter i offentlige systemer og folk som karrer til seg ting,

Det finnes sikkert overalt, men når du jobber i Stortinget, og du har en haug med pressefolk som sitter og skal pumpe opp noe, hva er det man tenker med? Du er mest en politiker i høytstående politiker, da.

Hva er det du tenker når du bare dundrer på med ferie- og reisebudsjett? Skjønner du ikke risiko? Skjønner du ikke nedstiden? Det er jævlig rart. En ting er jo grådigheten, og at det er antakelig ulovlig. Det er sånn domskapen i det. Spanske, liksom. Det var ikke så mye penger, det var bare 200-300 000 kroner. Det var...

tenk hvilken karriere, hvis du står og løper ut og har mange år som stortingspolitiker, du har jo sikkert en fin jobb etterpå. I første fall kan du slappe av med noen kule styreverv ved lokalsparebankene og sånn. Så alt det der rives jo bort bare for å prøve å skvise 200 000 kroner ekstra ut av systemet. Veldig rart. Ja, det er det.

Ja, hva sier du? Du skal jo fa meg hjem igjen til Elverum. Det her blir jo fryktelig sent for deg da. 90 minutter kjøretur. Ja, jeg skal bare være over her i Oslo nå. Så det er ikke noe problem. Det er bra. Men ja, det er jo sent, ja. Ja, det er snart middag her, så kanskje vi skal ta en runde av. Men jeg må jo takke for besøket da. Ja, kult å komme. Jeg vil kanskje...

- Ja, den gjesten har brukt lengst tid på å prøve å dreie. - Det lengste inviteringsløpet jeg har hatt, sikkert. - Nå får jeg kjeft fra Morten, hvis jeg ikke nevner sløserikommisjonen som skal være i mai. Som var egentlig grunnen til at

at det hadde dratt ut litt. Vi snakket om at jeg gjerne hadde lyst til å komme med, at jeg måtte være i tro til mitt prosjekt med Morten. Jeg nevnte tidlig at ingen av dere kunstnerne har utnyttet seg energien, men det gjorde Morten, som utfordret meg til å bli med på en episk konfrontasjon på scenen, som skulle vært under festspillene i Bergen i fjor.

og den ble da korona stengt og nå vil de ikke ta det opp igjen for det har blitt presset av denne gjengen så det har fått gjennom delvis når no platforming skilte seg det var folk som ville lese mer om å søke opp Morten Trovik og det har vært noen rasisme beskyldninger der og scenenekt og full rulle der med kronikker frem og tilbake ja, men det er litt heldig for meg da, for det er

På en måte føler jeg at jeg har de fleste på min side i denne krangen. Men det er ikke så mange av mine følgere som gidder å sette seg ned og skrive en kronikk for å ta opp kampen med deg. Men det gidder jo i hvert fall Morten, for han er jo dratt ned i hjørnet sammen med meg. Så det blir spennende.

er det spikret en forestilling som skal være i Bergen i mai. Jeg burde huske datoren, men jeg tror det er 25. mai. Det begynner å komme litt sånn faretruende nært med koronaspøkelse det også, men jeg får håpe det blir gjennomført. Men tilbake til Pongi, det var hvertfall derfor jeg tenkte at jeg skulle vente litt med å stille opp til jeg hadde vært på det. For det var jo en viss sjanse for å blåse identiteten der. Så det var jo ment å på en måte spare det som en litt sånn

virkemiddel. Det er artig å se nyhetsverdiene. Jeg tenkte bare sånn, hvis dette hadde vært først, hvis man bare hadde sånn reveal party, så hadde vi bare 22 nettsaker ute på, bare i mars. Det er mye kraft da, som går fra å være en sånn anonym

til å gå ut, så er det jo veldig mye interesse rundt det, tydeligvis der, og det kommer jo bare til å bale på seg, så det med å være offentlig person er jo kanskje noe du fortsatt må vende deg til i tidsområdet. Ja, det er noe nytt der. Jeg tror kanskje det ikke blir like mye oppstyr hvis det hadde skjedd der, for det har jo noe å gjøre med

Alle de teaterne og scenhusene som har stengt. Så den gjengen her har jo alltid i verden til å skrive direkte om nyttene og starte paneldebatt på Zoom. Så det er jo det som har gjort at det blusset opp så jævlig. Det kan jo kanskje bli noe på Fredrik Solvang eller noe sånt etterhvert da? Det kan jo hende han har vært i kontakt.

Det kan hende at han har vært i kontakt. Spennende. Da får vi bare følge med da.

Ja, vi får se. Nå får jeg litt medietrening av å være her, så vi får se. Det var veldig bra. Neste gang får vi kjøre medietrening med alkohol, tenker jeg. Så får vi teste deg på det også. Tror du Fredrik har viskefasken klar for sending? Ja, men det er sikkert på sminkerommet, typisk. Der er det noen Solvang-dranks. Jeg fikk ikke det av sminkhjulene her hos deg. Nei, det var dårlig med det. Det var...

Det var dårlig bevertning, men jeg tenkte kanskje å kompensere for det neste gangen. Det neste korsvei. Ja, det er kanskje vi bøste igjen. Men jeg må si tusen takk for at du også holdt det du sa, å være første podcast her med din egen identitet. Det setter jeg veldig pris på, en mann som holder sitt ord. Ja, man prøver å gjøre det. Så nå burde du følge rullet, så nå må vi bare få ut den dritten her fort som faen.

- Ja, vi tror ikke noen kommer til å matche leggende på dette, så det bekymrer jeg meg ikke for. - Jeg får dele den hvis jeg ikke driter meg ut av alt for mye. - Det blir spennende å følge med på. Hvis den ikke blir delt, så vet vi at det ikke er Are fornøyd her. - Da klager jeg på klippingen. - Ja, det er jo tilbake til klippingen er for dårlig. Strålen er at det blir spennende å følge med på både deg og pagen og debatten videre.

Ja, jeg synes det ja. Så sender vi over klipp her når vi har noen sløseri samtaler her. Ja, gleder meg. Kult. Da får vi prate nå. Ja, takk for nå. Takk for nå.
Lignende

12/9/2024
Wolfgang Wee Uncut
Are Søberg | Offentlig Sløsing, Gjeldskollaps i Kommune-Norge, NRK, Norsk Politikk, Formuesskatten

► UTE NÅ: Se første episode av SLØSENØTTER her: https://youtu.be/-4uOkSQHvqs Wolfgang Wee Uncut #573: Are Søberg står bak Sløseriombudsmannen på Facebook og jobber innen finans....
Sjå mer
4/10/2021
Wolfgang Wee Uncut
Öde Nerdrum Om Sløseriombudsmannen

Hentet fra Wolfgang Wee Uncut #115: Øde Nerdrum er kunstner og sønn av Odd Nerdrum. Se hele episoden her: https://youtu.be/4qQpNAMYd3U #kulturraadet #sløseriombudsmannen #kunst #skattepenger...
Sjå mer
12/20/2022
Wolfgang Wee Uncut
Are Søberg | Årets 24 Beste Saker Fra Sløseriombudsmannen (Samt: Morten Traavik, Fredrik Græsvik)

Wolfgang Wee Uncut #331: Are Søberg er økonom, investor og spaltist, og kjent for sitt arbeid med Sløseriombudsmannen på Facebook. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for...
Sjå mer
3/23/2024
Wolfgang Wee Uncut
Påskenøtter #2 med Sløseriombudsmannen | Are Søberg

Wolfgang Wee Uncut & Sløseriombudsmannen presenterer årets villeste påskenøtter. Eller burde vi si sløsenøtter? Hent quizskjema her: https://www.wolfgangweeuncut.no/paske 0:00 Reisebudsj...
Lastar
Are Søberg aka Sløseriombudsmannen | Ideen, Avsløringen, Kulturrådet, Kunstbråket, Skattepenger

Transkript

Lignende

Are Søberg | Offentlig Sløsing, Gjeldskollaps i Kommune-Norge, NRK, Norsk Politikk, Formuesskatten

Öde Nerdrum Om Sløseriombudsmannen

Are Søberg | Årets 24 Beste Saker Fra Sløseriombudsmannen (Samt: Morten Traavik, Fredrik Græsvik)

Påskenøtter #2 med Sløseriombudsmannen | Are Søberg

Are Søberg | Offentlig Sløsing, Gjeldskollaps i Kommune-Norge, NRK, Norsk Politikk, Formuesskatten

Öde Nerdrum Om Sløseriombudsmannen

Are Søberg | Årets 24 Beste Saker Fra Sløseriombudsmannen (Samt: Morten Traavik, Fredrik Græsvik)

Påskenøtter #2 med Sløseriombudsmannen | Are Søberg

Aksel Fridstrøm | Fornebubanen, Offentlig Sløsing, Kjønnsdebatten, Pride, Rusdebatten, Lablekkasjen

SmS #40 Sløseriombudsmannen Are Søberg om sløsing av norske skattepenger

Wolfgang Wee Uncut #618 - Sløserådet (Hans-Jørgen Blomseth, Are Søberg, Sindre Wiig Nordby)

Are Søberg | Sløseriombudsmannen | Kunstbråk, Bistand, Ville Sløseprosjekter og Sløserikommisjonen
