8/7/2024
Lars Dehli S02E08 | Psykopaten | Hvem Er De, Samvittighetsløs, Personlighet, Følelser, Psykopattest
Transkript
Lignende
Laster
8/7/2024
Komikeren deler en personlig erfaring om å bli invitert til en årsfest for autismeforeningen, og diskuterer humor og psykologers rolle.
Psykopater lærer ikke av straff, men tilpasser seg samfunnet for å utnytte andre og oppnå økonomisk gevinst.
Psykopater kan regulere seg selv når de vokser opp i trygge miljøer, noe som gir dem ressurser i samfunnet.
Podcasten utforsker forfatterens kreative prosess, introvertskap, og hans kommende roman som lover å bli en bestseller.
Psykopater blir ikke bedre av terapi, men lærer seg i stedet å manipulere andre, noe som skaper samfunnsmessige utfordringer.
Det er faen jeg har en ny joke, så det er litt flaks at jeg skulle gi til deg. Selvfølgelig har du det. Ta Mikkel litt nærmere da. Altså det er faen jeg vet ikke om jeg har sagt det, men jeg har blitt invitert til sånn årsfest for autismeforeningen nå. Ok, få høre. Fikk innvite på mail her nå. Velkommen. Årskonferanse for autismeforeningen. Vet ikke hvorfor jeg ble invitert. Hvor tror du det er enda? Det er det ingen som vet. Jo, det er i byen. Ja. Nei, jeg vil ikke se det. Tror du det er der? Det er for autismeforeningen. Jeg tror jeg hoppet ikke vitsen ferdig der, for det ble sånn... Det er fortsatt i vitsen. Hvor i byen er det autist... Hva er det som er kjennelig med autister da? Det er sånn at de skjønner ikke andre mennesker. Ikke det som er gjennomgående. Oslo Spektrum. Det skjønte jeg ikke. Det er på Spektrum? Åja. Oslo Spektrum. Jeg lager en kjærlighet da. Det var jævlig avaksert. Funker det best på psykologen, eller? Jeg har testet den på noen syklover, de synes det var morsomt. Og så testet jeg den på to stand-up komikere i går, som jeg har klatret sammen med. Ja, hvem var det da? Henrik Todesen og Jonas Bergland, han leger... Så sa jeg: "Jeg har en ny joke til deg, den er up for grabs hvis dere vil ha den." Så fortalte han, og så var det: "Ja, nei, det trenger vi ikke." Psykologer liker den bedre enn profesjonelle. - Jeg liker bare den leker best. Det er sikkert noen psykologer, funker det noe psykolog-dater-psykolog? Hvordan foregår det, du som er single? - Psykolog-dater-psykolog, jeg har, ex-konen min var psykolog. Hun er hva samme som jeg ikke kan si hvem er Hun er psykolog Du oppgår egentlig bare psykologer De damene der ute med mest problemer av alle Nei, jeg synes ikke det Nå er det ikke så vanlig Men hun er 13 år nå, jeg er ikke psykolog Så hun lever i en helt annen verden Det er helt frisk, det er sånn frisk pust for deg da Frisk pust, det var akkurat det hun sa til meg Var det? At du var i frisk pust i hennes liv? Ja, jeg tror kanskje begge veiene Hun lever i en helt annen verden, så det er veldig spennende for meg å tre inn i en annen verden. Jeg har barn som er åtte år, for eksempel. Sønnen min er åtte, så da må jeg være litt i barnets verden. Vi drar på frognebadet, det er skummelt oppe fra t-jern. Vi leser Donald Pocket på kvelden. Jeg må gå litt inn i barnets verden, som jeg synes er fint. Det er litt sånn tidsmaskine for meg. Man går inn i andres verden hele tiden. Og som hun damer, så går jeg inn i en for meg ukjent verden. Hvordan da? Jeg gjør ting, oppstatter ting, tenker på en annen måte enn jeg er vant til. Det er veldig berikende. Hvordan er psykologer? Går de alltid inn i materien når de tar beslutninger og samtaleemner og vurderer andre mennesker? Har psykologer en superiority-bias? De tror at de er litt bedre enn alle de andre rundt seg? Det er et problem med å være psykolog. Folk tror at du er så jævlig psykolog. Så jeg sitter i middagsselskapet og sånn, og her er det psykolog, så kommer det et par vanlige responser. Og da leser du meg, da skjønner du hva jeg tenker, og så blir folk nervøse. Eller at du går og analyserer folk hele tiden og sånn. Det er en vanlig respons. Jeg synes ikke jeg gjør det. Hvis du er takstmann eller noe, jeg tror ikke det går rundt å takstere alle, eller en meteorolog, og ikke liksom, å, sjekk, hvor er den skyen der, sjekk den skyen der. Det er jo en jobb med en utdanning av psykolog, det er ikke en religion, det er en livsstil, liksom. Jeg gir jo ganske benge i det. Jeg går ikke rundt og liksom leser folk. Hvis jeg går inn for det, liksom, men... Så det responderer folk med, eller så responderer de med at jeg har et eller annet problem. Ja, du, jeg har skikkelig edderkopper forbi, bla bla bla, så bruker de meg som psykolog da. Det er lørdag kveld, jeg er på middag, jeg gir helt faen. Jeg ber ikke deg sjekke skattemeldinga med, for det om du er revisor på lørdag kveld, eller... Å, du har tannlege? Å! Alkohol! Jeg begynner jo ikke sånn. Eller en elektrikker. Hvis jeg er psykolog, så er folk litt lavere terskel, for de benytter seg av det profesjonelt, tror jeg. Enn de gjør med andre virker. Hvem er de beste menneskeleserne, hvis de ikke er psykologer? De beste? Secret Service. Det er studier på det, hvor god er man på å lese løgn, at folk skjuler noe. Gjør du studier på det, da? Og hvis jeg er psykologer, psykiater og sånn, er jeg ikke noe bedre enn folk flest. Nei. Secret Service er gode på det. Skanner folkemengder, masse, masse folk, så ser det bare en fyr, han må sjekke ut. Så de Secret Service-agenter, men det er vel trent spesifikt i det, tenker jeg. Så hvis vi skulle gjøre en taxi-driver-scene, han blir Secret Service-agenten, ser Robert De Niro, han ser ganske påfallende ut da, med handkamm og sånn. Men de har trent til å lese folk, så de blir gode på det. Så hvis vi hadde trent to år psykosyke, så hadde vi også blitt gode på det. Så de er de beste, altså. Men jeg har sjekket, damer og ditter, jeg har sjekket opp mot psykopatisjekklisten. Har du møtt mange, som du kan si, fullblåd psykopater opp i livet? Altså både klienter, venner, dating? Jeg har ikke datet noen. Det er ikke så mange damer som er det heller. Men jeg har i hvert fall hatt en eller to... som jeg tenkte hadde vært fullblåen psykopater. De kommer ikke til meg på grunn av det. Ofte fordi de handler i trøbbel, ofte har de rusproblemer. Det kommer av en annen grunn. De tenker jo ikke at de er psykopater. Rusproblemer er ofte kokain, eller den type rus? Begge de var faktisk alkohol. De brukte ikke noe kokain. Sa du tidligere at du bare mistenker litt? Du er litt psykopat, ja. Hva tenker du om det? Det er ikke din jobb å si det. Ekstremt dårlig på det. Det er et godt spørsmål, men det som vi snakker om med personlighetsforskyldelser, er at psykologpraksis i 19 år får komme med OCD, sosial angst, PTSD, alt mulig, allskens ting og ting. Velkommen. aldri har noen ringt meg og sagt, her du har personlighetsforskyldelse, kan jeg komme i terapi? Selv om 13% av Oslo har det, men de kommer av andre grunner. Og noen ganger så, folk responderer som regel veldig dårlig på det, å få personlighetsforskyldelse-diagnose. Så noen ganger så sier jeg kanskje bare sånn, at du har kanskje litt sånn, Du er veldig redd for avvisning, du spiller veldig opp under det, du er ved blandingen av å være klengete og kald. Du har kanskje litt sånn borderline fungering. Ofte kjenner de seg igjen i det da. Det har jeg ofte tenkt på sånn. Det kan vi jobbe med, det er terapi for det, og vi kan gjøre et forløp av det sånn. Men hvis det ikke har noen matnyttighet for terapien, at jeg bare skal sette et stempel i panna på de. Du er narkotisk liksom. Jeg tror ikke det er så veldig bra for vår, det man kaller terapeutisk allianse da. vår relasjon som terapetisk sett. Det er jo like absurd å oppleve det som at jeg skulle kalt deg, hvis jeg bare, jeg digitaliserer deg med du er psykopat, som du skulle kalt meg psykopat, så er det sånn, ja, men herregud, jeg vet at du ikke er det. Den responsen du og jeg ville hatt på det spørsmålet, er vel det alle, selv en psykopat også, ville respondere, bare, drit deg ut da. Jeg tror psykopater, hvis de tar den testen som de pleier å ta, som jeg tok med her, så skårer nok de på de fleste kriteriene. Jeg tror vi gikk gjennom den lista med den forrige psykopat-fyren jeg hadde. Ja, stemmer det. Jeg husker ikke helt, skal vi se, han... Dag Nilsen Ja, det var en veldig bra episode Det har jeg ikke hørt på en stund Og da brukte vi egentlig meg som case Fy faen, vi snakket tre og en halv time nå Det var back in the days Brukte deg som case da? Jeg brukte meg som case Og så gikk vi gjennom noen spørsmål Og så var jeg kjent med en i Mossadei Det er en jævlig gøy episode. Dag Øyvind Engin Nilsen, for de som har lyst til å høre på den etter den her, det er episode 133, tre år tilbake. Da snakker vi om psykopat-testen, luck-management og historien bak IQ-testen. Veldig gøy, Haman. Historien bak IQ-testene, Alfred Binet og sånn. Ja, det er en spennende greie. Dag, hvis du hører på, du må komme tilbake. Har du tatt IQ-testen, eller? Nei, det skal jeg være helt ærlig med at det vegrer meg litt for å gjøre, for At jeg skal få en sånn skramme i min ego. For jeg innbilder meg at jeg har ganske bra IQ, og så bare sånn, fuck, tenk om jeg fucker opp den. Jeg føler jeg har så mye tape på tannet. Ja, jeg har tatt det. Ja, men du hadde... Nei, jeg har ikke sagt noe om hva jeg fikk. Nei, så da sier du noe da. Nei. Hvorfor ikke det? Er det så høyt at du har flaut av det? Asle Tøye er ganske høy, han vil ikke si det. Vil han ikke si det? Ja, han kan si at jeg har ganske høy IQ, ja. Mm. 140 er ganske høyt, er det ikke det? Faktisk, hvis jeg hadde hatt 100 eller noe, så hadde jeg sagt det. 100 er det gjennomsnittet. 100 og noe? Hvis jeg hadde hatt 100? Hadde du akkurat 100 da? Nei, det hadde du sagt det. Er det ikke det i allmue nå? Du sier jo ikke det. 100 og 5? Vanlig, ja. Men du skårer deg på psykopatilista. Alle slår nok ut på noen ting da. Jeg tror også jeg gjør det. Første spørsmål. Finnes psykopater, eller er det bare en sosial konstruksjon? Det finnes da. Hvordan vet vi det da? De fungerer personlighetsmessig, følelsmessig, også neurobiologisk annerledes enn andre folk. For eksempel Hvis jeg tapper deg inn og skal gi deg elektriske støt, som man gjorde ofte i psykologieksperiment før, så sitter du med elektronene på deg nå, og så plutselig kommer jeg til å gi deg støtt, men du vet ikke når. Hva skjer med folk da? Jo, de blir veldig stresset. De får veldig fysiologisk respons, noe man kaller GSR-mål, galvanisk skinnerespons. Det betyr hvor mye svette, fuktighet du har på huden, som responderer med hvor stresset man er. Alle folk da får økt stressnivå. Ikke strart, du får elektrisk støt, du vet ikke når. Psykopater får det ikke. De sitter bare helt kilde. Så hvordan er det å torturere en psykopat da? Må han tro? Godt spørsmål. Jeg vet ikke om det vil funke egentlig. De lærer jo heller ikke av straff. Alle lærer av straff. Havne i fengsel, bli sendt på rommet som barn, ikke få ukepenger, få en trafikkbot på 5000 kroner. Folk lærer av straff da. Nesten alle mennesker gjør det. Psykopater lærer ikke av straff. Ja, hva mener du med det? Mentalt, men de kan jo lære seg til reglene i samfunnet som alle andre. Hvis jeg mørder en person, så havner jeg bak fengsel, og det vil si 15 år isolasjon. Det gidder jeg ikke. I hvert fall skjuler det jævlig godt da. Veldig, veldig mange psykopater havner i fengsel, for de er dårlige på det. Ja. Det er jo mye sånn Rolf of Wall Street, Leonard Capers bilder av den vellykkede psykopaten, ikke sant? I media og kulturen og sånt. Men de fleste psykopater er jo veldig mislykka og lever veldig miserable liv. Men de lærer ikke av straff. Men det som er, hvis du tar psykologieksperiment, hvis du skal få en el-sjokk, de lærer ikke. Alle folk lærer det. Men hvis jeg snakker om penger... Hvis du gjør noe feil i et eksperiment, så mister du penger. Da lærer de fortere enn andre folk. Så det er ekstremt pengeorientert det. Penger er makt da. Da lærer de fortere. Men det er også kanskje et ressursspørsmål. Vi kommer sikkert inn på det, men det der parasitt-aspektet med å være psykopat, at du finner et offer, og så bare suger det offeret tomt for ressurser, følelser, energi og alt mulig. Når den er brukt opp, så hopper du videre til neste. Veldig ofte at det lever en parasitt-tilværelse. Det skaper seg ikke noe skjerd. Så penger er jo egentlig den største valøren i dagens moderne samfunn, men før kunne det være kanskje andre ting. Men det er veldig neurobiologisk, og så er det ganske så arvelig. Du ser for eksempel på adopsjonstudier, når folk bor med andre foreldre enn de som er biologiske foreldre, om adoptivfaren, hvis jeg er du heldig, adoptivfaren din er psykopat og kriminell, Det har ikke så stor påvirkning. Men hvis det er en biologisk far som du aldri har møtt, aldri har vokst opp med, aldri har oppdatt deg, hvis han var psykopat, da er sjansen veldig mye for høy for at du blir det selv. Så tydeligvis er det en veldig biologisk, genetisk komponent da. Har man greid å finne, forske seg frem til sånn neurobiologisk, eller hva heter det for noe, sånn hjerneforskningsmessig, hva som utgjør en psykopat oppi? Ja, ja. Særlig en amerikansk neuroscientist, James Fallon, som har forsket mye på det, han har oppdaget at du kan si de har en neurobiologisk signatur, en annerledes hjernefunksjon som er så annerledes at hvis man tar, folk har puttet en fMRI-skanner som måler hjerneaktivitet, han tok kriminelle seriemordere. Det finnes jo deler av USA. Nesten alle de oppfyller diagnosen psykopati da. Og så scanner han vanlige folk, og så ser han hjernen til de psykopatene er annerledes. Så kan han oppdage, du kan se et bilde uten å ha møtt personen, så kan han si han er psykopat, han er ikke det. Så det er en annen hjernefunksjon. Det som var litt spess med det studiet hans var, han gikk gjennom datene, og så plutselig så han, holdt han den hjernen her ligger i feil kategori? Dette er en psykopat hjernen, den ligger blant vanlige. Så tenkte han, oi, Dette er jo en person som liksom er i kontrollgruppa, en vanlig person. Jeg må finne ut hvem det er, men det er kryptert, ikke sant? Det er anonymisert. Og så gikk han inn, og så opphevte han krypteringen for å finne ut hvem det var. Og så viste jeg, det var han selv. Har du hørt om den? Ja, det har jeg hørt om. Det var han selv. Hva var det? For ofte bruker psykologer seg selv som kontrollgruppe da. Jeg også det. For en plottvist. Og så... Og så spør han kollegaer, også er det mange av kollegaene hans som er kliniske psykologer, da. Så sa han liksom, artig historie, det var jeg og helt samme hjerte. Og de, ja, det var ikke noe av oss som var det. De bare, hæ? Og han bare, hæ? Hva mener du? Nei, du er litt psykopatisk, faktisk, da. Og det var faktisk et ord som gikk inn, det var at you're kind of an asshole. Og så sa han bare, hæ? Ja, du... Du kvirer deg ikke for å gå over lik i akademia. Jeg tror folk vil være veldig overrasket over liv i akademia. Man tenker det er sånn nærmeste forskere som koser seg, men det er veldig mye kamp om ressurser og samme stipend og samme midler og sånn. Det er veldig mye spisselbør og manipulering og sånn. Du gjør det jo veldig bra der, for du bryr deg. Du er helt uempatisk liksom. Og så tenkte jeg, så tok han den der hair-sjekklisten. Jeg tar den på meg selv, jeg. Han hadde ikke gjort det før da. Og han skårer jo deluks på psykopati da. Og så tenker han, jeg er jo ikke i fengsel. Jeg er jo ikke seremorder. Så da kom han frem til han hadde en veldig trygg, fin oppvekst. Så kanskje han hadde det genetiske profilen til å utvikle seg. Han hadde potensial til å bli psykopat. Men hvis var han det, da er han veldig ikke en psykopat da. Veldig, veldig renommert professor og sånn. Men han var en... familiefaren fungerer jo som menneske i samfunnet han sitter jo ikke inne så han mente hvis han med det genetiske potensialet sitt kanskje hadde hatt en dårlig oppvekst så kunne han ha sittet i fengsela men at han liksom demmer opp av de gode oppvekslene – John Peterson har poeng med at de mest, skal vi si, aggressive disse outlærene av menn, som ofte havner i fengsel, eller som blir milliardære, de her helt ekstreme som går over lik for å få det de vil ha eller oppnå i karrieren. Han mente at så lenge du temmer dem, og og gir dem begrensninger, og at de skjønner hvordan de skal regulere seg selv innen de er fire-fem år, så er det potensielt det mest ressurssterke personen et samfunn kan få, enten om du vil ha en soldat, en entreprenør, en som virkelig tar risiko, men som har lært seg å regulere seg. Ja, det tror jeg er sant. Så det er president-typen, eller general? Det lærte sikkert han tidlig, han James Fallon. Det er nok ganske biologisk å kunne gå over lik og være den typen. Jeg får begynne med psykopat. Først mitt test er den savittighetsaspekten. Først tenker jeg på en psykopat som kan gjøre noe, si noe, men eier ikke dårlig savittighet, reflekterer ikke over det de har gjort etterpå. Det er et av hovedproblemene. De har ikke empati, dårlig savittighet. For eksempel... Er det sympati? Empati og sympati? Ingranndelen, ja. Sånn at når vi blir... Sånn, barn er veldig egocentriske. Når vi blir født, så tenker vi bare på oss selv. Når vi blir fire-fem og sånn, så skjønner vi... Mamma er på noe som heter jobben på dagen. Hun vet ikke hva som har skjedd i barnehagen. Mamma synes ikke spagetti med jordbær er best i verden. Man skjønner... Noen typer autismer, kanskje det er et problem med at de aldri utvikler en evne, da. Til å se ting fra et andre sted stå seg. Psykopater kan se ting fra andre ståsted, men de gidder ikke. Så veldig mye av læringen i livet går jo på samvittighet og skam og skyld. Vi gjør noe, og så dreiter vi oss ut, fikk et dårlig samvittighet, og så gjør vi ikke det igjen. Vi er korrigerbare da. Hvis du ikke har dårlig samvittighet, så korrigerer du det aldri heller. Så det er problemet med psykopater da. Og så har de ganske redusert prefrontal cortex. Det viser jo det i James Fallon-studiene. Så de er også dårligere på å regulere seg. Ja, og kanskje det treningsaspektet når du er veldig liten at du kan reddere. Du kan reddere på det. Jeg har ikke noen norske skipsredere, men du kan vel tenke deg et par av de som har gått ekstremt over likt. Det er kanskje et veldig ressurssterkt oppvekst, som har lært å regulere seg på et eller annet plan, og så har de funnet seg en arena der der de kan ture frem. De hadde greid seg veldig dårlig som barneskolelærer, for eksempel, med den personheten de har. Men akkurat innen sitt felt, for eksempel finans. Fordi suksess i livet er en match mellom din personlighet og situasjonen. Hvis du er litt psykopatisk, og så er du forretningsadvokat, så kan det hjelpe deg, hvis du kan å reglere deg. Du går over lik, du bryr deg ikke om hvordan andre folk har det, du kan kjøre over folk i møter. Ja. Du skal bli parten i koste hva du vil. Det er veldig beleilig, for du får ikke den der emosjonelle belastningen av herregud, hvordan går det med den personen? Hvem var det jeg tråkket på tærne her? Du hele tiden tar den der, du slipper det emosjonelle aspektet i evalueringsbiten. Så i noen, du kan tenke seg litt sånn militære finansadvokat, så kan det være fortrydende å være litt psykopatisk. Og matchen, for eksempel din match med din situasjon da, 1-P. Vi har ikke snakket om en briggs type indicator. Vi snakker om det hver eneste beskjed her, og så sier jeg at jeg har tatt det for 15 år siden, og så sier jeg at jeg husker ikke. Å, det må du finne ut av. Det er samme praten hver gang. Du er 1-P, men de husker aldri hva det er. Nei. det eneste jeg husker fra de testene her er at jeg begynte første gang jeg tok den så var jeg 3,24 da hadde jeg veldig høy på ekstravert når jeg tok den et par år senere så var jeg 0 alle beveger seg den veien da ekstravert og introvert alle blir mindre ekstravert i min alder nei, garantert veldig introvert alle blir mer agreeable folk blir greiere i min alder folk blir mindre neurotiske ja Særlig fra sånn 40 år da. Så nå er det bare golden years fremover da. Men din type, som alle husker hva du er, men jeg husker at du sjekket at du er 1TP, samme som Thomas Seltzer, samme som Joe Rogan. Særlig. Match mellom personlighet og situasjon da. 1TP og være podcastvert. Ja. Optimalt. Ja. Så i livet, alle folk har forskjellig personlighet, i livet handler det om å finne, for å være lykkelig, en match mellom din personlighet og situasjon hvis du er ekstremt ekstravert kanskje litt dumt å jobbe som forsker i en lab og ikke ha kontakt med noen folk hele dagen hvis du er veldig introvert kanskje ikke sitte i en resepsjon og ha masse kontakt med folk hele dagen vil bli ekstremt sliten da så det er klu i livet finne match mellom din personlighet og situasjon også må man teste ut ulike ting da ja Jeg trives det med å sitte og skrive, lage musikk og podcasting. Det passer bra for en introvert. Jeg er jo introvert. I går sendte jeg en ferdig manus på romanen min. Gratis? Så jeg sluppet det. Så deilig. Jeg prater litt mye om den boka. Det kommer til vinteren. Det blir bestseller, det der. Den er også her. Nå vet du jo, nå er det folk som har hørt 20 timer med deg på podcasten her, og vi snakker om 1-P og boka di i andre episode. Han har boka 1-P. Heter den det? Nei, han i boka. Han i boka er sånn, ja. Samme som Knut Hamsen. Hvor mye av han hovedkarakteren er, mye av deg i hovedkarakteren er da? Write what you know. 40%. Det var en fin repler, ja. Det var bare å tokke den ut av lufta. Så hvis du sier 40, så er det kanskje 70, ja. Det er som... Hva er det folk ljuger mest på på datingapps? På Titten Gaps, kanskje 2-3 centimeter på høyde. Både mellom kvinner er det. Ja, på høyde. Kvinner er det også. Jeg kan skjønne fra et høyde, jeg kanskje egentlig skjønner det fra begge perspektiver, men en mann som er lavere enn kvinne, stiller jo fryktelig dårlig. Ikke visst du er president i Frankrike? Nei, men da blir det sånn som med trening. Nei, han tennisspilleren eller han formule 1-kjører, han gjør ikke det. Det er som å ta det ekstreme. Fransk president. Da har du kanskje et par andre høyverdienelementer ved deg. Sånn at høyden kanskje blir... Du jobber som håndverker. Jeg så en dame på Instagram som var to meter og... Hun var så høy, og så gikk hun blant befolkningen. Og så en 80-høye menn gikk ved siden av og kikket opp på henne. Hun så ut som en... Amazonekvinne? Hun var veldig flott, med veldig lange, flotte bein, og veldig trent opp. Hun var ekstremt høy. Det var helt merkelig å se. Jeg tror aldri jeg har sett en så høy kvinne noen ganger. Jeg skal ikke spørre hva den lengste damen du har hatt deg med, men... Det er det du spør om nå. Du håper at jeg skal bruke pausen opp til jeg skal svare på det? Vet du hva det er? Jeg får klæsete å svare på det. Hæ? Jeg får klæsete å svare på det, men det er ikke du. Jeg redikerer det bort likevel. Hva er den høyeste du har holdt på med? Nei, men 2.10 hadde det vært interessant, eller? Pirjo, ideen av det er jo pirrene Pirrene er litt oras Men levet med et menneske som er totid Hun var på det voksmuseet I Madame Tussaud Og alle liksom Figurerne står inn og lener seg Hun kikker ned Og det er et eller annet der med Å ha en kvinne som er faktisk tre hoder høyere enn deg Og kikker ned på deg Og kan på det selv banke deg hvert øyeblikk Og legge deg bakken Det gikk ikke i saft i pedalene mine i hvert fall. Du likte ideen av det, så du drømte vel. Jeg kan ikke google etterpå. Hvor høy er du? 88. 1,88, ja. Det sitter vel godt på høy hinsj-profil. Hvor var vi egentlig? Jeg har et spørsmål. Menn som gråter. A. Hva synes du om det? B. Hvordan kobler det opp mot psykopati? Ja, det er litt interessant, fordi en ting som er veldig spesielt med psykopati, eller som diagnosen nå heter, antisocial personlighetsforskjellelse, det er det samme. Ok, antisocial personlighetsforskjellelse. Det er i diagnosemanualen, men i forskningen bruker man som regel begrepet psykopati. Det er de samme kriteriene. Så jeg sier psykopati, for det sier man mest på folkemunnet. Jeg sier borderline, for det er folk som sier borderline. Mens det heter egentlig ustabil personlighetsforskjellelse. Men det som er veldig spesielt er Noe jeg er veldig glad for er når folk kommer til meg, hei, har tvangstanker, så vet jeg, kjempebra, det er en kjempebra behandling for eksponeringsterapi og metakognitivterapi. Ja, det har du sagt. Også kommer folk med PTSD. Ja, prolonged exposure. Det er det veldig bra hjelp for. De fleste personlighetsforskyldelser, skjematerapi, direktisk adferdsterapi, det finnes. Alle folk kan bli ganske mye bedre. Samme hva det har, med unntak av en eneste diagnose, og det er psykopater. De blir ikke bedre av terapi. Og det har det vært veldig, veldig mye forskning på. Hva skal vi teste? Vi tester ulike terapi for mennesker. Skal vi prøve psykoanalys, skal vi prøve kognitiv terapi? For det her er et stort samfunnsproblem, fordi folk har skapet kjempe mye trøbbel i samfunnet. Relasjonelt, kriminelt, økonomisk. De blir ikke friske av terapi, men de blir litt dårligere. De blir faktisk dårligere. Som du ser i veldig bra portrettert av Tony Soprano, går hun Dr. Melfi. Ofte blir jeg litt forbannet for det er psykologi. psykologiske fenomener ofte portretteres litt feil i film og serier og sånn. Folk besvimer når du får panikkangst. Det skjer ikke. Noen ganger er det feil. Men Tony Soprano, han lærer seg hvis han snakker litt om barna sine og har litt hår i øynene og sånt nå, så får han veldig respons for en psykiater. Så han lærer seg å manipulere folk. som skjønner at når han skal gråte og si leis etter sånn, så er det ikke bare at han ikke blir friskere av terapien, han blir dårligere. Han blir verre, han blir mer psykopatisk, mer manipulativ. Han blir flinkere til å manipulere. Det er litt som en AI-maskin som du forer med informasjon, så blir den smartere for hver. Det er litt AI. Maskinløring. Psykopatene er en sosial maskinlæringsmaskin. Kanskje det det er? De er egentlig foran oss på elevasjonsstikken. De er AI. Men psykopater har grått, hva vet vi om det? De gråter ikke, men de gråter. De gråter på lille tårer? Nei, vanligvis man gråter, eller alle emisjoner da, er jo, man har en følelse inni seg, og så uttrykker man den. For eksempel, jeg kan gi deg to smil, og så kan du si hva som er ekte og hva som er falskt. Smil? Kjempefint. Og så må jeg bare tenke på noe sånt. Jeg tenker på en joke jeg hørte av en kompis i går. En drøy, eller? En drøy? Ta den da. I det ene tilfellet så hadde jeg ikke en følelse inni meg, jeg var ikke glad, men jeg smilte. Det kommer når jeg manipulerer følelser. Men du ser hva som er ekte og ikke, ikke sant? Så du har en følelse inni seg, du har en følelse, enten du er trist, sint, hva det er for noe, og så uttrykker du det. Så psykopater, de er ikke triste eller har det vondt inni seg, eller føler empati, men de spiller løtt. De later som de gråter. Så de lærer seg å manipulere folk da. Men de har ikke genuin, veldig skjønnlig og genuin gråt liksom. Men for å få fram tårer, så må man jo gjerne tenke på noe trist. Man må jo, man kan ikke bare produsere tårer, selv om en psykopat grever ikke det. Jo. Det må jo være noe. Skuespillere som gjør det? Ja, men de bruker jo da en følelse som regel som gjør dem triste instintivt. Sånn bikke, skjøkning. Jeg tror psykopater også gjør det at de er litt skuespillere. Kanskje de ser seg selv dø eller lide, og så vil de gråte av det. Det er et bra tips da. Det må kanskje være noe sånt. Herregud. Hva kunne dere begynt å gråte da? Jeg har aldri prøvd den øvelsen jeg, men det er et spørsmål A i sted menn og gråting, hvor lurt er det egentlig? jeg tror det er kanskje lurt å gråte litt for seg selv og så ventilere og kanalisere ut litt følelser og bare få det greiene føl ut følelsen som han Kasper Areseip sier men gråte foran kollegaer og kjæresten og barn og sånt, litt usikker på det som mann Hæ? Jo, så klart. Er du med på det? Du liker det? Jeg er pro det. Følelser er et viktig signalsystem for oss selv og for andre. Men fremstår du ikke litt svakelig, sånn ustabil? Blir ikke kvinnen litt mindre trygg på en mann som er veldig sånn... Hvis hun går og gråter hele tiden, altså? Ja, men det er jo... Men typen skal ikke... Kan ikke det bidra til at kvinnen ser på mannen som at hun blir litt mer utrygg på? Hva greier han egentlig å passe på hvis han er så følsom? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror det er helt naturlig å gråte, så undersøker litt alvoret i situasjonen. Hvis man forteller om noe som er viktig for en, eller noe trist som har skjedd, og så begynner man å gråte, så skjønner man at det er et signalsystem til omværende om at du skal få til. Fra da jeg var barn da, Jeg er redd, jeg har slått deg, jeg begynner å gråte, jeg sitter på frange, jeg får trøst, jeg kjenner på følelsen, og så ja, det går bra, og så går det over da. Og så ha en kjæreste eller venn, eller så gråter, og så signaliserer du til andre at dette er noe som er veldig viktig for meg. Sånn at de skjønner det. Så jeg tenker det er det styrke. Jeg tenker ikke det er noe svakhet. Nei? Hvis du går og gråter og gråter i hvert fall hele dagen, hver dag, så det er noe litt annet da. Jeg vet ikke hva du tenker på det. Jeg tenker det er så stort forskjell hvis du blir skjelt ut av noen og begynner å gråte, enn at du ser noe en veldig trist del i tredje akte av en Pixar-film, sånn som jeg gjør, begynner å gråte av det. Det er to forskjellige ting. Det er to forskjellige ting. Hvis du går ut og møter gråtende for at du er liksom, da er du litt lite robust og litt sånn, da er det liksom... Jeg tenker det er et eller annet... En mann som gråter for mye. La oss ta i strid, da. Enkelt å se for deg. Vil du gått bak ryggen til den robuste, regulerende psykopat som har en lagfølelse som er viktig å passe på? Han brekker ikke av noe. Selv om lagkompisen dør, så legger han seg ikke ned og får panikk. Vil du gått bak ryggen hans? Eller en som er litt sånn... litt sånn emosjonelle... Kjempe-messig krig? Psykopater? Ja, kjempe-messig. I parforhold som foreldre og sånn, ikke så mye. At barn ser foreldrene gråte en gang imellom og sånn, det er ikke noe farlig det. At kjærestene ser at du gråter og sånn, de synes ikke det er noe svagt. Da er det jo... skjønte konseptet. Jenten min blir litt stressa hvis jeg begynner å gnime øynene på slutten av en Pixar-film som var som pappekråd. Da blir det sånn, og de skjønner ikke, så sier jeg bare sånn, jeg sier bare sånn, dere kommer til å skjønne når dere blir eldre hvorfor filmen er triste. Det virker som de triste delene av filmen er liksom bare skrudd for de voksne nesten. Det er det. Har du sett nye innsidene ut, eller? Nei, er det jo. Terneka 6 for meg. Oi, kult. Jeg har sett en av dem mange ganger, så jeg glemmer ikke troverd. Sånn i 3D med barn. Det var skrevet. Finns det en nå? 2300 liter på Odeon har du på 3D. Det må du ta med jentene dine og sikre på. Ja, det er planen. Følelsen kommer ut av skjermen. Oi. Vet du hva den nye følelsen er, eller noe? Ja, det er pubertet eller noe sånt. Ja. Morsomt da Det er jo en del ting som er skudde for voksne Som hører kommer sånn Det er en følelse som er jævlig nostalgi Jeg vet ikke om jeg greier å portrette det Men da hører alle Da hører voksne lære i sand Barna skjønner ikke Nei Jeg gråt sammen med datteren min en gang til det eneste jeg har sett første gang jeg så hun yngste grine av noe. Vi så Harry Potter, og så døde den gnomen i neste siste film et eller annet. Det er en kniv som går i slow motion, og så skal de transportere seg bort, eller teleportere seg bort, men så kommer den kniven akkurat med i teleporteringen, og så våkner hun opp på en strand, og så tror jeg det er en gnom eller et eller annet jeg husker ikke hva slags dyr han er men så har han tatt kniven for Harry Potter da skjønte hun at han er faktisk ferdig med å dø den mest elskede karakteren her i den filmen og bare skjønte ikke at det var det som sette opp hele loven skal bli kjempeglad i noe så skal det bli revet bort fra deg så hun mistet det jo helt da og når hun mistet det så mistet jeg det ja, ja, ja men hun tenkte ikke at du var noe svak på grunn av det nei, jeg tenkte ikke det da nei da Det er jo en reell debatt her ute, det er med menn og gråt, og det er mange kvinner som ser til å gå på som, ok, når de ser mannen gråte, så er det sånn, ah, det der. Tror du det? Ja, ja, ja. Jeg tenker ikke det. Jeg tenker problemet er helt motsatt. Alt for mange menn går rundt med følelser inni seg, ofte negative følelser som de ikke uttrykker til andre. Som vi snakket om i denne episoden med selvmord, ofte at det kan ha konsekvens av godt og hatt helt farlig, jeg har ikke delt det med noen, nei, for jeg er mann, jeg kan ikke dele svakheter med andre, jeg går med det her alene, jeg tar liv av meg, i ytterste konsekvens. Og veldig mange av de tar ikke av seg, det er litt ekstremt, men veldig mange, de fleste som har det sånn, tar jo ikke liv av seg, så de bare går ut og har det helt miserabelt. Men, Jeg kan ikke uttrykke det, for det er svakhet hvis menn uttrykker det. Jeg synes det er interessant med Kasper Seip sin beretning og erfaring da han var i podcasten, at han mener at menn skal gå gjennom og føle ut følelsene sine internt i større grad enn å snakke om følelsene sine til hvert tid. Hvor produktivt er det? Jeg er ikke enig i det. Følelser har han ikke sett innsidende ut, eller? Nei. Det er ikke sånn at man skal stenge følelsene inn i en krok i hjertet sitt, men det er mer den skal man prosessere følelsene internt i seg selv på noen nivåer, eller skal man snakke om det? Er den snakkebiten en kur i seg selv? Det er vel det som er problemstillingen her. Det er flere nivåer av det. Et nivå er Følelser er et signalsystem for deg selv og for andre. For eksempel, jeg var og jogget i går. Jeg har ikke gjort det på lenge da. Etterpå føler jeg meg dritbra da. Så da, England-Serbien? Ja, litt. Jeg hørte den på radioen faktisk. Og det var han da, ganske fet kommentator. Var det på NRK? Ja, det var på NRK. Han var rås. Ja, det var Patrick og Bengt, eller noe sånt, tror jeg. Bengt, ja. Fy faen, det ble jeg sykt spennende av. Også det er et signalsystem til meg selv. Dette var bra, dette kan du gjøre igjen. Eller noen tråkker over en grense på jobben. Jeg blir sint inni meg. Fy faen, dette var ikke greit liksom, kjenner jeg. Men det føles ikke så veldig mye verdt hvis jeg ikke uttrykker det. Så jeg sier, det her, nå er jeg tydelig, jeg er helt uenig. Jeg uttrykker med emosjonalitet hvor alvorlig dette er for meg. Så det er et signalsystem til andre folk. Ikke sant? Også vondefølelser. Hvis noen snakker om noe vanskelig Og så føler jeg meg trist. Og så føler jeg meg trist inni meg. Og så viser jeg det ut. Det trenger ikke være gråt, men man kan uttrykke tristhet på ulike nivåer. Det er bra. Det han kanskje snakker om er sånn at menn som blir dratt med parterapi, og så skal det alltid... Jeg har hatt mange pasienter som går til meg, og så sier de at jeg har gått til parterapi for å bli ganske vanlig. Det var en kvinnelig partarbeid, og det var bare å snakke om følelser hele tiden. Jeg følte ikke at jeg var på feil banne halvdel hele tiden. Det tror jeg er ganske vanlig. Å prate det i gjerd, det tror jeg ikke. Men å være redd for å kjenne på det og vise det til partene og sånn, Det subskriver ikke jeg på. Min favorittfyr for tiden, forfatter, er Robert Greene. Han snakker veldig mye om at man må lære seg, bli en mester på å lese andre mennesker, og regulere seg selv, og finne ut at i det du begynner å kjenne at hjertet begynner å pumpe, at du blir emosjonell eller blir stresset, så må du trekke deg tilbake igjen. Ikke ta noen avgjørelser, ikke si noe dumt, ikke gjøre noen dumme beslutninger i den forfatteren, gjerne sånn at det kan være vise svakhet, det er ikke alltid så smart i forretningslivet, eller i strid og så videre, men det er mye den der han vil hjelpe mennesker med, er jo den selvreguleringen, og hvordan han forteller ganske spennende historier om Pericles fra antikken og Hellas, og så snakker de om Rockefeller, som også på seg er mestere til å ta rasjonelle beslutninger. Og de spiller aldri bort kortene sine eller følelsene sine overfor, spesielt i konkurranssituasjoner eller forhandlingssituasjoner og i livet generelt, så er det sånn at de er veldig kalrasjonelle, og i det de kanskje blir i ferd med å vippe av pinnene eller miste kontroll, så trekker de seg tilbake og havner aldri i kjipe, vanskelige situasjoner, for de har lært seg å ikke havne. Og det er den biten jeg synes er veldig interessant, fordi det er sånn at det man bryter ut i et møte, noen manipulerer deg, eller noen prøver å trygge noe i deg, og du faktisk reagerer på det, at du blir reaktiv. Den biten tror jeg veldig mange er en felle for mange, at når i det du blir reaktiv og lar følelsen liksom bare styres, så bør du bli flinkere på å regulere deg selv, tror jeg da. Tror jeg, så intervjuet med Cecilia Brekkhusen, norske proffbokser, så spurte han Dagsrevyen før, hvordan greier du å aktuere sinnet liksom i kampen? Og sier han, hei, jeg er ikke noe sint når jeg bokser. Nei. Han bare, hæ? Du slåss jo. Så sier jeg, nei, nei, hvis jeg blir sint, så taper jeg meg en gang. Ja. For jeg mister huet. Det sier dere MMA-folk også. Jeg ser jo veldig, en av mine guilty pleasures, er det kanskje guilty da? Jeg ser jo veldig mye på poker. Ser du på det, eller? Nei, jeg har gjort det før, ja. De som går på tilt. Hvem er din topp foritt-spiller? Jeg så på denne perioden på 2000-tallet, så var det Daniel Negrano og Phil Ivey, den gjengen der. De er fortsatt topp de. Ja, Phil Helmut var alltid sånn der hakkespiller. Stab, eller hva det heter, sånn hakke... Philip Helmuth, han har jo mange bracelets, han har mange. Sikkert. Men det som er, det var akkurat det jeg skulle si, Philip Helmuth, hothead. Han er hothead, så de driver alltid pirke borti han. Og for å få han sint, Og hele tiden, og du spiller ofte 6-7 timer og sånn, så ser du time 3, 2, 3, 4, 5, så greier han å holde tilbake og regle seg selv. Men du blir sliten da. Da er det vanskelig å regle seg selv. Jo mer sliten du er, jo vanskelig er det å regle seg selv. Jeg skal ikke spise den pringelspakka som er i skapet mitt. Det er veldig lett klokka 5 på ettermiddagen. Klokka 10 på kvelden, så er det den samme pringelspakka. Veldig vanskelig å ikke spise. Jeg er sliten. Da tar jeg prefrontalkorteks. Øh... den har sovnet, så fyller Helmuth, de får han sint, og da tar han alt det. Ja. Da mister du jo det. Ja. Oh my god, I can't, why do I... Og så sitter de og ler da. Og resten av tiden så bare taper han sin sikkerheng. Jeg tror noen av de mest sannsinte mailene på en arbeidsplass blir ofte skrevet på kveld, når du har minst sånn... I caps lock. Jeg har også hatt noen sånne outbursts, men det har noen ganger følt seg litt deilig å bare si det som det er. Ja. Men det er plutselig noen temperatur på mail Det er sånn at folk synes det er litt spennende Samtidig som Vi roer oss litt ned og tar en ordentlig prat om dette Men så synes folk det er litt spennende å vite at det er en fight på gang Hvis det er en felles mail Det er en kjent psykiater På Vinneren Jeg tror man skal si om det der Kjent fra Han som var avskilt da? Hæ? Han avskilter. Finn Skåldru? Ja. Nei, han som burde ha avskilt. Han har leger og psykologstudenter i lære på Vinneren. Og hvis de har sendt han noe han ikke er fornøyd med, hadde de hatt time med han, så sier han, da kan du skrive journalen. Og så synes ikke han at det var bra nok gjort. Så sender ikke han mail tilbake. Du må gjøre om det er det. Da sender han mail tilbake til alle på Vinnær. Sånn 150 behandlere, sosionomer, psykologer, leger. Til alle. Her har jeg bare gjort feil i denne journalen. Sånn en digital gapesak da. Jeg tenker på om han blir litt sånn høytent, eller om det på en måte er det 100% rasjonelt, idealistisk, eller realistisk, sånn at han vil at alle skal se og lære av det, eller blir han litt høy på å kunne svare? Det er et par psykiater jeg gjerne skulle tatt en psykopatisjekkliste på. Jeg tok den på Tony Soprano, vet du? Ja. Jeg så på det. Kan jeg bare spørre til han der jeg sykker på? Altså fordi Rob Green mener at det er to ting som motiverer oss da. To be great og sex. Og det er jo sånn jeg tenker på han der. Hva er det som motiverer et liksom... Korrigere en elev foran resten? Det er jo... Om ikke sex er det i hvert fall to be great da. Så er det vår tilbøyelighet. Vi elsker å korrigere folk. Det er et lifehack. At hvis du vil folk skal... skal få de på din side eller få de interessert i noe så kan du si noe som er helt riktig så du vet de kommer til å korrigere og det elsker folk å gjøre så er det på kommentarfeltet på instagrammen din også det er det folk digger så er det menn som har sånne brukere som er null følger null innlegg og så følger de 500 selv ja Og så heter det et eller annet sånn der kuklemuke. Hva motiverer deg til å gå inn i kommentarfeltet hvis du bruker denne regelen to be great og sex er det eneste motivatoren vi har? Er det liksom til to be great da? Ja, da er det den. Være god på noe? Plutselig noen ganger så bare dukker det opp av seg selv. To be great og sex. Freud mener at det bare er sex som motiverer oss. Ja, men det blir for lett da. For å være en god forelder, for eksempel, har jo veldig lite med sex å gjøre. Du får ikke noe seksuelt utbytte av å være en god forelder, for eksempel. Men du kan skryte at du er en god forelder. Det er veldig reproduktivt lurt å være en god forelder, for da er sjansen til at barna dine blir ressurssjøke og formerer seg videre og har sex større. Så det handler om sex, det også. Det er kanskje to be great, sier han, og det handler om sex. Jeg vil si det handler kanskje hvorfor skal du være great? Hvorfor skal du være rockestjerne? Det er for å få sex. Du vil være great for å få sex, så egentlig er det bare en faktor. Du trenger ikke det. Skal du trenge den faktoren? Nei, jeg har ikke peiling. Nå kommer jeg på en ny teori jeg har laget om dating, men jeg vet ikke om jeg skal ta den. sier jeg så forteller jeg det alltid likevel og så blammer jeg meg super great ta idrett og soldater da sånn det der er ikke så mye sex hvis du er atlet super stjerne innenfor idretten så kan du jo få veldig mye tilgang til sex da men sånn absolutt du spiller sjettivisjon ja Og det er 11 menn på andre siden av banen og 11 på din, og du er kaptein. Du har lyst til å være "to be great", du blir motivert av å heve. - Jeg tror det. - Der handler det ikke noe om sex. - Nei, det er nok sant. Og Irland med skvilt emasj og sånn, det er ikke noen damer der. Jeg tror det er sant. Eller Rolamesen drar til Sydpolen, du får sikkert noen damer på det, men det er en enklere måte å få damer på. Så det er nok sant, når jeg tenker litt, at det er en egen drivkraft i seg selv. I hvert fall det med musikkelivet og menn. Jeg tror ekstremt mange menn tiltrekkes av artist- og musikkelivet for nettopp det seksaspektet. Det tror jeg er en stor andel. I forhold til kvinner, tror ikke jeg de tenker det samme der. Kvinner har lyst til å få det til. To be great, i større grad enn menn. Påstander. Jeg har jo spilt i bare sånn Bershede's Men's, The Good, The Bad, The Suggler, sånne håpløse punkband. Det var ikke noe veldig afrodisiak hos damene i oss. Jeg trodde det var groupies, uansett hva slags scene du stod på, så er det noen groupies etter konserten. Nei. Er det ikke det? Nei. Jeg har snakket med en særdeles middmodig rapper som drev å hoppe på 2000-tallet eller noe sånt, og han sa bare sånn, og han hadde ikke noe lang karriere, han sa bare sånn, det var alltid noen damer, uansett om det var 20 stykker i publikum. Det var Apollo, men han var veldig kjekt da. Det var ikke Apollo, for å si det sånn. Det var uansett hvor du var i landet, og om de hadde hørt musikken eller ikke, det var alltid noen jenter etter konserten. Nei, det var det ikke med vennen min. Åja, jøss. Det var mest sånn der... gutter med masse tveringer og turbo-jogen. - Jeg trodde de dro damer som faen jeg på Last Train-segmentet der. Masse rockedamer da. Hele NRK var fullt av sånne rockedamer, kulturkjæringer. - Ja. - Ingen kommentar der? Nei. - Nei, eller jeg var også gift hele perronen, så ja. For det synes jeg ikke jeg hadde noe rade av det. Jeg vet ikke hva det er. - Ok, men nå stopper vi tilbake til psykopater. Hvor var vi? Jo, det var en sjekklista. Jeg tok den på Tone Sopranen, jeg synes det er litt morsomt. Han hadde alle Han hadde alle, så du tror kanskje de som har laget karakteren har bare gått gjennom hele lista? De har gjort det veldig grunnig. Nei, det stemmer ikke helt, for jeg mener jo at hvis vi går gjennom lista her, punkt nummer sju er jo det her med samvittighet og gilt. Det som er fascinerende med Tony Soprano er at han har en motsetning av at han har det ene blikket er han clean-hacke-gern, men han får veldig dårlig samvittighet over å ha drept folk og det han har sagt. Han er en psykopat med dårlig samvittighet. Det som er motstridende med den karakteren der, som er helt fucka. Det er litt fucka, men han lærer jo ikke noe av det. Han fortsetter å drepe. Han lærer ikke noe av det, men han går jo og reflekterer og tenker på disse tingene han gjør hele tiden. Han drømmer jo om det, at folk kan ha drept seg bare sånn faen, og stresser over det. Å få angst over ting han har gjort og sagt. For det er levels av psykopati. Man har gjort tester, for eksempel, som jeg var litt inne på, måling av prefrontal cortex, volym. Det er den voksende delen av hjernen som kontrollerer impulser, følelser og så videre. Den rasjonere delen av hjernen. De som er psykopater har mindre volym i prefrontal cortex, og så deler man inn i vellykka psykopater og mislykka psykopater. Mislikka psykopater, som regel, i fengselen. Og rusproblemer og sånt. Rus, slash fengsel, kriminalitet. De har mye mindre prefrontalkorteks enn de som er veldig gasspsykopater. De har redusert prefrontalkorteks i forhold til vanlige folk, men ikke så mye som de som er misslykka. Så de har... De som er ekstremt langt ut på rangen, de har kanskje ingen medfølelse med andre folk i det hele tatt. Men sånn som Tone Siprano er litt midt imellom. Han har litt medfølelse og empati, men det stopper han ikke fra å høye huet av bestvennen sin i badekarret når han finner ut at han er snitch. Så det kan han fint høre, men han sliter litt med det. Så det er en gravisk greie da. Han er jo ganske veldig ganske sikker på at han blir jo ikke tatt. Han fungerer som en mobb, en mafia boss. Han er jo en suksess. Men ja, er en helt genial karakter, men det jeg ser en ikke utforsker er jo hvis kona hadde forått han. Hadde han... Eller ha et mistanke om det. Hadde han tatt liv av kona? Hadde han tatt liv av sin egne barn? Nei. Nei, men det er et eller annet med familiebiten. Familien står jo overalt. Over businessen også. Ja. Så... Kona går jo fra han på et tidspunkt inni der, tror jeg. Gjør den ikke det? Sånn halvveis? Hun går til en psykiater, litt inspirert av at han, Tone, går i terapi. Da skal hun gjøre det også, da. Ja. Kommer til en psykiater, sånn erke... en eldre jødisk psykoanalytisk psykiater, som forteller hun om livet sitt. Og sier han, du må gå fra mannen din. Jeg bare, hæ? Hva? Hager? Du skal ikke gi meg sånn konkrete råd hvis jeg er terapeut. Du skal ikke snakke litt frem og tilbake, og så skal jeg finne ut av det. Han bare, du sier at mannen din er kriminell, rusmissbruker, fysisk og psykisk misshandlende, og etter hva det for... forteller så minst tenker jeg veldig sikkert at han er i organisert kriminalitet du må ikke være sammen med han det går ikke, du kan ikke oppdra barna dine sammen med en sånn mann det blir alt, nei altså hun bare går hun kommer aldri tilbake, det var når hun gikk i terapi da Ok, men la oss gå gjennom testen da. Jeg har vel blitt tatt den testen i denne episoden. Du har tatt den på deg selv, eller? Det kan vi ikke bare gjøre, det kan ikke være å ta den på meg da, så kan vi bruke meg som case her. Det er jo litt morsomt da. Så kan det være litt selvutleverende og litt på kanten her da. Vi kan ta den kjapt da, hvis vi har tatt den før. Ellers kan folk gå inn og høre på den episoden. Folk kan jo også ta på seg selv her, altså svare for seg selv. Selvfølgelig. Hvor mange av disse 20 punktene bør man ha for å være psykopat da? Det kan man gå inn og sjekke. Hair Psychopathy Checklist. Hair, H-A-R-E. Det er en forsker som laget det. Først er overfladisk skjerm. Det er det som du må bedømme på meg. Jeg har ikke noe overfladisk skjarm. Jeg synes du har skjarm. Det er skorslig da. Du har skjarm, men det virker jo ikke noe vint. Du har skjarm, men du er ikke så skjarm. Du merker jo folk som er liksom Leonardo DiCaprio i noen man skal innrymme seg som folk og selger i aksjer som ikke har vært noen ting. Og så er man skjarm, men man bare spiller ut overfladisk. Selgere er ofte skjarmere enn de er. Skjarmere på... Ja, hallo, hei, hei, Lars, stort til Niklas fra Telenor her. Det er bare overfladisk. Jeg synes bekymringsløse mennesker ofte virker sånn skjarmerende. Jeg vet jo om noen av de mest skjarmerende vennene jeg har, er de som egentlig burde hatt fullstendig fulgt opp angstlagret. Men det ryker på hjemmebane, ungene sliter, det er jobb, du har ikke noe jobb. Hvis det var sånn, så var de så til stede på festen og er sånn der en midtpunkt. Men det er vel ikke overfladisk, de har det bra. Så det er noen manier. Kan jeg spørre deg noe? Har du tidligere en diagnos som psykopat? Ja, for det er punktet jo. Har du overdrevet en grandios bilde av din egen selvverdi? Er du mer verdt enn andre mennesker? Nei, kanskje noen. Jeg føler at jeg er mer verdt enn... Er du mer verdt enn ærlemørk? Eller vil du være konkurrenten i podcast-verdenen? Nei, jeg vil mer si at jeg føler at det er mer verdt en massemorder for eksempel, eller en seriemorder, eller noen som har sviktet samfunnet og omgivelsene, eller utnyttet sivilisasjons tillit til egen fordel. Jeg vil jo si at jeg er bedre enn de menneskene der. Det er ikke helt det det går på. Jeg føler at det er mer verdt enn folk flest. De andre som jobber i bygget her, folk Folk som jobber på Kiwi. Kiwi, mener jeg. Ingen kan jo si noe annet. Nei, jeg er ikke mer verdt enn noen andre, men hvis man tenker den ut i det levende livet, hvis det står mellom deg og meg, så ville jeg jo tenkt at jeg er viktigere enn deg. Ja, men hvis pushkomster show og en av dem skal dø, så vil du ha overlevelsesinstinkt til kickingen. Men det er ikke det dette går på. Man tenker seg berettiget, jeg er mer verdt enn andre, så jeg kan utnytte andre folk. Hadde jeg vært den smarteste av alle, så hadde jeg ikke drøpt med dette her da. Da hadde jeg sittet her alene og disposa min kunnskap ut til dere som hører på. Alene? Ja, det hadde jo ikke trengt det hvis jeg bare hadde veldig høy... Det er kanskje ikke bort på kunnskapet dette her, det går på selvverdi, selvbildet. Jeg tenkte hvis jeg hadde enormt mer erfaring og kunnskap og sånt som jeg har lyst til å bare gi til folk. Er det ikke kjedelig uansett om det er bare én person da? Vet jeg faen, ja. Er det noe format at folk bare sitter og prater alene? Grandiøs følelse av selvverdi. Jeg synes det var vanskelig, men altså, svaret er jo nei, men altså, jeg trykker igjen. Kjeder det meg? Aldri. Lav toleranse for frustrasjon? Nei, veldig høy, veldig sjelden frustrasjon. Jeg kjenner meg ekstremt lite. Jeg kjenner det aldri. Jeg skjønner ikke heller. Drar du mye med patologisk løgn og førfag og baklyse? Hva betyr patologisk løgn? Det er det motsatte av hvitløgn. Hvitløgn er sånn... For å spare folk, det er empatisk prososialt. Hva synes du om skjorta mi? Fin. Det er hvitløgn. Det er en skåtske? Hehehe. Hva synes du om den flekkete t-skjorta? Jeg synes den er kul. Er den flekkete? Da er det hvitløgn hvis jeg mener motsatt. Jeg har sånn at jeg har mistet karlik på alt jeg har. Med patologisk løgn? Med karlik utover bordet. Patologisk løgn er jo å føre folk for å juge. Jeg kan selge deg de 10 000 aksjene her. De kommer til å være verdt 10 ganger så mye om 10 år. Jeg vet de kommer til å gå konkurs. Og du mister alle sparpengene dine. Det er patologisk løgn. Eller at hvis jeg skal møte deg klokka seks, og så skal du få... Var den flektig den slutten? Den var litt flektig, men det ser ut som en klatre-kalk-greie. Det er litt sånn skrytaktige flektere. Ja, vi har sånn kalk i sekken. Ja, hva skal du si? Patologisk løgn, hvis jeg vet at jeg ikke kommer. Vi møtes klokka seks, ja, koselig, jeg gleder meg. Vet at jeg kommer ikke. Jeg gidder ikke å møte deg. Er det en patologisk løgn? For eksempel ghosting, da. Er det patologisk løgn? På en måte. Eller bare sånn... Det kan være for å spare folk. Har du noen gode, kanskje bedre eksempler enn det jeg har på meg? Jeg googler. En patologisk løgn... Patologiske løgnere baserer løgnene sine rundt bedrageriene sine. Ja, riktig. I motsetning til hvite løgner og tvangsløgner påvirker de andre mennesker på en negativ måte. Patologiske løgnere kan såre offrene sine dypt. Ja, for... Hvitløn er jo for å spare folk vonde følelser. Riktig. Så er det motsatt, ja. Kunning, mangel på sincerity og priktighet. Nei, det har jeg ikke. Black offer wars, mangel på dårlighet. Nei, det har du ikke. Mangel på emosjonell dybde. De har veldig avflate skrupater. Det er ikke sånn at de er kjempeglade, eller veldig sint, de er avflata. Jeg er ganske avflata på, jeg får aldri en sånn outburst av glede som jeg ser mennesker rundt meg på konsert, som bare virkelig bare henger seg til konserten og jubler og skriker, eller på fotballkamp. Jeg er alltid veldig avmålt da, alle veier, negativt og positivt. Har du gjort på noen under EM nå, eller? Lenge siden jeg var engasjert i fotball, jeg husker jeg satt på en fotballpub hos Liverpool i 2000-tallet. Og da reagerte jeg til at folk begynte å slå meg, skulle jeg skal klemme meg. Når Liverpool skårte og vi satt på pub og spiste burgudrakkøl. Så var folk så jævlig engasjerte, jeg tenkte sånn, er det meg det er noe gærent med her? Er det alle rundt der som bare teatralsk lar seg rive med her? Er det mer enn vanlig norske nordmann? Men jeg er ikke sånn flat følelse. Jeg kjenner at jeg har følelse, men jeg lar ikke de... Jeg går ikke ut i en sånn gledesbrøl. Nei, nei. Jeg tror ikke det har noe med psykopati å gjøre. Nei, bra. Mangler empati? Nei, du er... Har du en parasittisk livsstil? Det har du jo. Ja, men takk for podcasten. Ja, det har jeg. Det har du jo. Det er interessant at du mener utgitt den da. Nei, du får folk til å kjøre ut på Telenor rett ved der du bor, betale, hva er det du mener kostner parkeringen eller? 50 kroner i timen. Er det ikke mer? Nei, jeg tror ikke det er mer enn det. Kanskje jeg står på ferdighet? Ja. Asle, togje, folk som har masse viktig å gjøre liksom. Nei, hva skal de gjøre på en mandag? Jeg kommer til deg. Hvor kommer du hit da? Hvor kommer Asle Toi hit? Klokka 12 på... Nei, vi kan ta hver dag. Sånn at jeg kan bruke min profesjon til at du kan fordyttere. Det er klart det er 100% parasittisk liste i dag. Det er veldig sikkert. Jeg vil ikke at jeg skal være ærlig. Jeg er jo overraskende ganske uenig da. Jeg føler jo at privat er jeg en veldig antiparasittisk livsstil. Jeg har som en regel at jeg skal ikke være avhengig av noen andre mennesker. Det er grunnen til at jeg driver dette helt alene. Jeg har ikke lyst til å være avhengig av at noen mennesker får ting til å skje. Så alt jeg setter opp i livet skal være minst mulig basert på at andre mennesker skal gi meg et grønt lys, tommel opp, penger, tid, så jeg kan gjøre det selv. Så jeg har en antiparasitisk livsstil privat. Og så her tenker jeg det er en veldig fin transaksjon at når Lars er på besøk her, så får han både litt sin eksponering, han får boostet egoet sitt, han får masse nye klienter, foredrag, Og så er min jobb, som jeg alltid må si til meg selv for hver eneste episode, er hvordan jeg gjør gjesten best mulig. Og få de turister til å komme tilbake igjen. Det er missionæren. Så du skjønner at jeg kødder litt med det. For parasitisk livsstil innebærer det å ha veldig negative ... konsekvenser for ofre. Man utnytter folk, tømmer sparebankkontoen deres, utnytter de seksuelt. Det har veldig negative konsekvenser. Når folk kommer som gjester her, når de ser på de bøkene dine, Arslak Nore, Magnus Midtbø kommer, de hittet ut en ny bok, kan sitte her og prate ut om det, så klart er det bra for dem. Ikke er jeg veldig forsvarsmodus der, eller? Nei, du er jo sånn. Så det er jo fordelene med det. Jeg kan komme... Jeg synes jo psykologi er morsomt hvis folk spør meg om jeg vil holde et kurs eller seminar. Når jeg har forelesning så synes jeg det bare er gøy. Så bare pluss pluss for meg. Så det var den. Short tempered Vanskelig å kontrollere temperamentet Det har du ikke, du klikker jo ikke vinkel Jeg kan klikke på fotballbanen Men der er det en arena hvor det er lov til å klikke på hverandre For en passning Så kan jeg kjefte på sidemannen Men vi er venner etterpå Men der er det en annen terskel for å Gi veldig harde tilbakemeldinger til en fyr Da så du han Bellingham og den serbiske forsvarsspilleren De var ganske totta på hverandre Enn det går å skrekke hverandre opp i trynet hans Var det det? Men det skal du gjøre. Tror du mange av disse europeiske gutta hadde kjørt noen greie, rasistiske fraser inn der, eller? For å syke han ut litt? Sånn som materazzi og sånn? Ja, de italienere og serberne, jeg tror de er helt vilt gode på det der. De bruker alle triksene i boka, da. Alt fra fysikk til språk til alt, da. Jeg har jo pitt ha det, vet du. Det er ikke alltid så lett, for det er mye dørtere triks, da. Du har lyst til å like Italia, og se de spiller, og se hvordan den lagånden har den auraen og den her... italienske samholdet og passion men så er det bare sånn den filmingen og det her jævlig triksene de sånne manipulative, psykiske tingene at de går og sier masse piss rasistiske ting og det er litt vanskelig å like det der tror jeg Italia og Serbia er jævlig drøye jeg har bestefaren min som er født i Italia så vi er veldig sånn italiofile heter det i familien, så jeg må heie på det Men det er noen ganger litt vondt, ja. Nei, så short-tempered for behavioral controls. Nei. Det er det motsatte, det vil jeg si å være veldig rasjonelt. Ja, det er det motsatte. Også, oi, promiskues seksuelle relasjoner. Hvordan gjør du det? Jeg har hatt to faser i livet. Veldig korte faser i livet. at det var gift hos en annen? Nei. Er det sånn promiskuøse seksuelle... Du har to faser med det. Altså to faser hvor du har sparket litt løs i livet. Det har jeg jo hatt. Riktig, skjønner. Men promiskuøse seksuelle relasjoner, det gjelder vel kanskje ikke en sånn tidsbegrenset periode, det gjelder vel kanskje hele tiden da. At uansett om du er gift eller single, så er det bare all over the place. True, true. Tidlige adferdsproblemer, det er jo veldig vanlig med de som er psykopater. Selv om de liksom er... Snille greie gutter, og så blir du psykopater når du er 24. Out of the blue. Han var snill og feig. Ja, han var liten. Og så en mangel på realistiske langtidsplaner. De har ikke langtidsplaner. Bare tenke frem til. Jeg skal svindele den personen. Jeg skal gjøre det og det. Jeg skal gjøre det og det brekke. Yes! Og så tenker de ikke om fem år. Psykopater sparker pensjon, for å si det sånn. Ja. Det synes jeg psykopatene er inne på nå. Realistiske, langsiktige planer. Det er ganske ubrukelig. Du kan gjøre langsiktige investeringer. La pengene ligge og ruge. Ikke skal slå mark i deg. Det er helt fair. Å legge langsiktige planer i en... så uforutsigbar dynamisk hverdag som livet er. Penger er en ting, og eiendom er en pakke der, men livet med alle de variasjonene og variablene og å legge noe langsiktig plan der er fullstendig meningsløst, synes jeg. Men sparer du? Jeg bruker ikke. Jeg blir litt sånn at jeg stekker enn å spare. For å spare er litt sånn at du setter noen sparekonto Jeg prøver heller å tjene bra enn å spare. Jeg prøver heller å bruke lite enn å tenke på at jeg skal spare. Gir det mening? Ja. Ja, på en måte. Så hvis du sparer, så er det sånn der å, da skal jeg ikke jeg skal bare ha potetgull, men ikke kjøpe den sjokoladen, eller jeg skal kjøpe en sjokolade som er litt billigere da sparte jeg ti kroner. Men du setter jo penger hver måned på en spare, aksjesparing eller noe sånt. Nei, det bør jo være det bør jo ha litt midler da. Jeg har en ny sparestrategi for deg. Jeg har før prøvd meg på litt sånn aksjegreier, for jeg synes det er gøy. Jeg synes poker er gøy. Jeg synes litt sånne ting er gøy. Og så får jeg en tips fra en kompis, et eller annet. Det har stort sett gått ganske dårlig. Og så tenkte jeg, nei, nei, det funker ikke. Så jeg har begynt en ny strategi. Jeg kopierer oljefondet. Ah. Hvordan går det? Kjempebra! Gjør du det? Obviously! Hvorfor har jeg aldri gjort det her? Hvorfor har jeg aldri gjort det her før? De legger ut hvert år hva de kjøper, hva de har, hva er beholdningen. Det er den beste analytikeren i verden. så klart jeg kan ikke gjøre noe bedre enn de jeg bare kopierer oljefondet det har du gjort det har du også på valutaspekulasjon da sånn at du har kanskje tjent mer på valutaspekulasjon enn du har gjort på de oljeinvesteringene kanskje ja for det meste er jo i dollar ja så der har du sikkert tjent mest av pengene dine Nei, Nvidia har steget 200% på et år, for eksempel. Jeg tror, når det kommer til langsiktige investeringer og hele biten her, så ja. Men jeg tror det er bedre å ha prinsipper og rutiner framfor langsiktige planer. Jeg vil heller ha... Kortsiktige mål Og ha gode prinsipper For eksempel, jeg har ikke noe langsiktig mål Når podcasten skal bli Den største i Norge, det har jeg aldri hatt som mål Men jeg har som mål at Når Lars drar herfra, så skal han tenke Fan, hvor fett det var å sove for en gang i dag Og det ble en dritbra episode, jeg spilte det så god jeg kunne Og det her blir gøy å høre på Det er det kortsiktige målet, så jeg har hele tiden sånn Det er prinsippet, og det hele tiden skal vokse bittelitt Men sa ikke du at du hadde spilt inn 78 episoder før du fikk den straksjen At folk begynte å høre på det? Da må du ha litt langsiktig mål. De fleste hadde gitt seg til et av episode, liksom. Hadde jeg hatt et langsiktig mål, så hadde jeg gitt opp. Det er jo hele poenget her. Fordi jeg hadde en glede... Av å gjøre det i seg selv? Yes. I den prosessen av at det skulle vokse. Jeg satte aldri et langsiktig mål at i løpet av ett år skal jeg ha hundre følgere. Så tusen, så ti tusen. Fordi den... Hvordan faen skal jeg forholde meg? Jeg mener det er helt meningsløst å forholde seg til det. Når du måler da, skal du bare øppe det målet, og hvis du ikke når det, så blir du deppa. Hvis du kommer langt over det, så er det sånn, oi, nytt håret mål. For meg var det mye mer mening å ta det kortsiktig på innholdet, og prosessen var mye viktigere enn den lagsiktige planen. Jeg... da er det litt heldigere, for da har du det som psykologen Mihaly Siksen, Mihaly kaller flow, som har blitt ganske popularisert. Du gjør noe, så får du belønning bare i av å gjøre det så tenker jeg ikke på paycheck eller at du skal få prestige eller noe sånt jeg er så heldig at jeg gjør veldig mange ting som jeg bare synes er gøy jeg begynte å skrive nye romaner da jeg bare synes det er så gøy du har ikke noe rådsiktig plan med romanen ikke sant? jeg bare synes det er kjempegøy så kommer jeg på plott og så kommer jeg på en ny ting så kommer jeg på noe i bilen jeg bare synes det er veldig gøy å drive med i seg selv da Men jeg er ikke sånn, jeg skal gi ut en bok og tjene penger og vinne nordiske rådspriser. Jeg har ikke noen tanker om det. Samme med barneoppdragelse da. Tenk at du skal ha et langsiktig plan med ungene dine. Det er jo oppskrift på å få det til å gå til helvete. Du har i prinsippet på at ungene dine skal håndtere problemet fortløpende. Du vil oppdra dem, men du har ikke noe langsiktig plan. Når de er 18 så skal de være robust, de skal være klar for 30. Du lager jo menneskene, du lager dem jo bedre og bedre for hver dag som går. Ja, ja, ja. Så det er jo sånn laksiktige planer. Tenk som psykopaten, ikke kjør for lange planer. Ta en kamp av gangen. Bra klikkbait, ass. Impulsivitet. Det er impulse. Plutselig har jeg sex med en dame. Plutselig har jeg kunnet tjene penger. Slå i veggen. Nei. Plutselig spise. Plutselig... Nei, nei, nei. Tone Soprano er jo ganske overvektet, han kan jo ikke regulere seg selv. Nei. Uansvarlig Foreldreansvaret Nei faen ja, synes jeg er ganske ro og poppet Tok du ikke med døtrene dine Til Swift eller hva? Bare den eldste Ja det var, jeg er til Swift da Fy faen for en artist, for en dame Swift Dan Hva heter det? Det er morsomt, det er sånn der i medien nå som begynner å komme med sånne der som folk som skal signalisere at de har vært Taylor Swift-fan kjempelenge Det er ikke måte på å bare vise Nei, jeg hørte på Taylor Swift lenge før det poppet Men jeg leste en kronikk der som gikk veldig hardt ut mot Swiftie Dads Hva heter det? Swiftie Dads? Sikkert, jeg får høre Ja, han gikk veldig hardt ut mot det Ja, hvem var det? Alex Schulman Han svenske forfatter Som har podcasten Alex og Sigge Var du på det? Jeg tror jeg faktisk har sett Han gikk veldig hardt ut mot det Da har du greit eksponering som hoved Jeg skal si hva han mente var problemet med Sifted Dads. Jeg dro litt veksel på psykologiske teorier som han ikke nevnte. Det er et fenomen som heter deindividuering. Man trenger ikke lære seg dette begrepet, men du er barn, du er veldig avhengig av foreldrene. Ungdomstiden, hva er det som er viktig der? Du skal skape deg ditt eget bilde, du skal bli en egen identitet. Hvordan gjør man det? Den letteste måten å gjøre det på er jeg tar avstand fra mamma og pappas verdier. Hvis man bare kopierer, ja pappa går på langrenn, jeg skal også gå på langrenn, jeg skal også vinne myrken, da blir man jo ikke seg selv. Løsrivelse, tenker du? Løsrivelse, exakt. Så den beste måten å gjøre det på, sånn som sønnen min, han synes klatring og skating og surfing er jævlig dølt. For det driver jeg med. Så andre ting, som er veldig eksotisk for han da. Så skal han ta avstand fra foreldres verdier. Men han bommer jo veldig på rekkefølgen her da. Hva da? Fordi det er ikke sånn at jeg hørte på Taylor Swift, og så begynte hun å høre på Taylor Swift. Det er jo rekkefølgen har jo noe å si her. Nei, rekkefølgen er ingenting, men Men også en ting er å høre på annen musikk, ha annen kultur enn foreldrene. Jeg hørte på Kiss og Vås på sånn parse på 80-tallet. Mona hørte på opera, hørte på helt andre ting. Jeg blir min egen person, jeg har en egen identitet, jeg liker Kiss. Og så kommer plutselig pappa inn på rommet mitt med Gene Simmons. Dette skjedde ikke, men nå er jeg swifty. Med Gene Simmons-sminke bare... Wow, I shot it out! Du-lu-du-lu-lu! Fy faen, den er en fett låt! I was made for loving you, baby! Du-du-du-lu-lu-lu! Faen, Kiss! Nå har jeg startet Kiss-konsert i Stockholm. Skal vi dra på, eller? Øh, hva skjer her nå? Nå går du inn i feil verden her. Dette her går ikke. Der er syftet helt. Ok, så du tar av brodden. Kommer inn på jenterommet, og den plakaten på veggen, den er fett, den har jeg på kontoret. Nei, nå... Det mener han da. Det er enig det, i det du kommer inn på soverommet, og og begynner å spille rollen som fan. Uavhengig om du er det eller ikke. Men det der, jeg må si fra å gå fra å ha hørt musikken til å være overflad i popmusikk, til å ha blitt fora med de låtene her og alle de albumene, og til konserten da. Jeg ser det som en redd for å ha sånn håndverk mest i ståsted og bare høre på tekstene og hvordan hun lager låtene, jeg blir sånn, fy faen dette her er jo ganske, dette er jo jævlig bra og jeg har liksom jobbet med musikk og vurdert musikk i 20 år det er sånn, for meg er det sånn fascinerende å høre kvaliteten gjennom passiv lytting da. Så jeg ble helt sånn fascinert over faktisk hvor bra dette her var. Det er jo kvalitet, mye ungdomsmusikk er jo bare rubbish. Men jeg som pønker da, synes det er litt alarmerende, for det alltid har den nye generasjons kulturuttrykk sjokkert den forrige generasjonen. Ikke sant? Elvis virker på hoftene. Åh, folk som foreldre generasjon synes det er veldig seksualiserende. Beatles, gutter med langt hår. 70-tallet, drugs, hippie Led Zeppelin. Punken kommer. Det er alltid provoserende da. Madonna. Det finnes jo det nå. Det er bare å se på Eurovision da. Hvis ikke det provoserer. Det er så apart. Ja, men det er jo... Det er jo nåtidens krist da Madonna, Michael Jackson går fra å være svart til hvit Det har alltid vært noe veldig punk og radikalt De unges musikkuttrykk Mens nå er det ganske tradd Til syv, det er ikke noe punk Og de unge liker det Det gradasjonet sett gjengen Jeg savner det Jeg håper det kommer en ny Kan du ikke høre på Post Malone og statuere seg trinene da? faen, kom igjen. Jeg tror kanskje de gjennomskuer alle taperne, som har det som dandert med traumer og tatuering, så kommer det en dame bare sånn, hun har bare røket på en haug med kjærlighetsmelder, har et turbulent kjærlighetsliv, og kjenner på de følelsene som alle kvinner gjør, og så skriver hun bare de tekstene om henne, så er det bare sånn, faen, Jeg skjønner det, men det er flit. Og det er organisk, skriver tingene selv, og spiller alle instrumentene. Det er det som skiller seg fra alle de andre. Det er for lite punk. Ok, ja, det er det som har ikke sagt, da. Ok, det var det. For vi er for lite opprør, da. Ja. Liker du denne sviftet? Eh, Jeg liker veldig godt den der Ryan Adams skiva 1989, når han spilte inn hele platta. Har du hørt den, eller? Det er hennes låte, da. Han hadde spilt den inn i hemmelighet, så ble det sendt til henne. Hun digger den platta. Hvis dere har hørt det, Ryan Adams 1989. Så jeg liker det litt indirekte. Jeg liker Bob Dylan, men jeg liker veldig godt når andre folk spiller Bob Dylan, så jeg liker det enda bedre. Åland Borsheim, Jimi Hendrix, da folk spiller. Av en eller annen grunn. Så jeg liker musikken i seg selv. Hvor var vi på lista? Frequent marital relationships er trift flere ganger. En gang. En gang skulle trifte jeg igjen, eller? Godt spørsmål. Det er ikke så strykt. Det er ikke så strykt, ja. Juvenile, hva betyr dette her da? Punkt nummer 18. Juvenile delinquency, det er et kult beinavn. Ja, det er det. From Cleveland. Ungdomskriminalitet. Juvenile delinquency. Punkt 18 er ungdomskriminalitet. Ja, kriminalitet er ikke noe nytt, det er ikke noe som dukker opp i voksen alder. Jeg stjal noen viskelærer og trykkebluenter i andre klasse, men jeg har ikke stjert, så det er ikke en veldig lite nasking. Ok. Ja. Ikke tagget heller Probation, har du hatt on parole? Ute på prøvelsesluttene Ikke vært noe pengeselfull Tar du ansvar for dine egne handlinger? Veldig Nesten til du sykler Har du mange dommer? Rulleblad Har du rulleblad? Jeg har mistet lappen Har du det? Ja, da var jeg 19 Hadde jeg hatt lappen i 12 dager For å kjøre for fort? Ja, 80-50 Regnværtsdag Samverksveien 12 dager et lappen. På fredag kveld kl 11. Da du radde gjennom der. Jeg skulle hente en kompis, jeg lagde meg en ny kassett, kjørte, altså det var en sånn Renault Clio, skal jo faen ikke gå i 100 engang. Så jeg bare sånn sitter og hører på noen UK breakbeats, oppi 80 der, sannsynligvis oppi 90, men ble tatt i 80 da. Og så vinka inn bortover postkontoret, gamle postkontoret på Høvik. Står det jeg og en haug med pakistanere med BVN, så tror jeg det er splitt tatt av. Men det er ikke mange typer lovbrudd. Nei, jeg tror ikke det er noe sånn. Alkohol, rusmisbruk? Nei. Du har ikke prøvd coke? Nei, jeg har ikke prøvd noen ting. Skal vi ta en episode der vi kriminaliserer oss selv? Det har vi snakket om før. Vi fant ut at vi ikke kunne gjøre det. Jeg skal ta en drug. Så sier vi ikke hva det er, så kan folk gjette det. Altså, ja, jeg tror det er noen andre som har gjort det og kommet til å gjøre det. Jeg er bare sånn, jeg er for glad i kroppen min, ass. Jeg lever for godt uten rus, ja. Trenger det ikke. Halleluja. Trenger det ikke, jeg er ikke hard, og jeg tenker ikke rus er litt, det har så klart fordeler, men det er så litt lazy. Ja, jeg er enig. Så jeg er ute på fredag, og så er jeg ute på koldsås og klatrer, ja. I solnedgangen, tatt masse fall. Jeg bare føler meg sinnssykt alive da. Men jeg må kjøre ut til Kolsås, gå opp dit, klatre. Masse utstyr, det er litt effort da. Og så drar jeg ut på byen, og så møter jeg noen kompiser. Og da er jeg fortsatt bare riding high da. Jeg tar en drink eller to, så har jeg det så bra liksom. Og så er det kompiser, jeg sitter med dem på Netflix hele dagen. De føler seg bare daff. Skal jeg kjøpe noe coke eller? De trenger det. Jeg bare, nei, jeg kan gi på det. Jeg trenger det ikke. Det er lazy. Ja, jeg synes det er mitt stort stikk til rusdebatten. Hvis man skiller bort de som er ordentlig rusavhengige og kan hjelpe de og situasjonen deres, det er en egen sak. Men den terapeutiske delen av rus, altså cannabis, marihuana, MDMA-terapi, altså alle disse tingene her, ja, jeg er et... Jeg betviler ikke denne effekten av det positive, at det kan hjelpe deg, men for meg er det en sånn short cut- også den her opplevelsen av det der psykedelia psykedelika er den her adgangen til et svevende opplevelse ut av det her skjære opplevelse som du kan få men det er en veldig mye lengre reise å gjøre det på den naturlige måten mens rusmiddelet er shortcuts for terapi eller en ekstraordinær opplevelse og jeg tror mye mer på den lange reisen enn den shortcutten som rusen gir da Helt enig. Jeg har faktisk en kompis som spørte meg, hvor lang tid tar det at jeg kan trene meg opp til surfing, så jeg kan kjøre barrels? Det vil si at du er inne i bølgen liksom. Så sa han, kan jeg lære det på ett år, hvis jeg går 100% inn for det? Ja. Det er kanskje, jeg har selv bare opplevd det, jeg har ikke opplevd det mange ganger. Og som regel så kommer jeg ikke ut at jeg er inne i en barrel, så bare, wow magic, super. Sollyset reflekteres Så blir det litt stille Og så blir jeg knust Som regel skjer det Så jeg kanskje Møtte han igjen Nei, han orket galt ikke For du må trene og være i svømmegymmen Du må trene masse Men han tar seg LSD i stedet Ok, greit Det er et eller annet sånn der også, en parallell til det er også for eksempel slankemedisin versus gjør det den vanskelige måten. Ja, det er det samme. All form for medisin også, sånn type som bare døver eller blir terapeutisk, hvor det er en kort vei til en bedre effekt av det du måtte oppsøke. Så det er alltid en lengre reise som er vanskeligere, tøffere, og jeg mener det er alltid en riktig måte å gjøre det på da. Håper vi gjelder det der det er høyst. Det var dagens moral. Så da scorer jeg deg på psykopati her nå, vent da. Punkt 14 hadde jeg da. Lack of realistic long-term plans. Den har jeg. Nei, jeg tror ikke en psykopat vil greie å ha... Hvor mange episoder har du hatt nå? 500? Ja. Vil ikke greie, vil aldri greie det. De bare hopper rundt i forskjellige prosjekter og så, jeg var litt motstander, da ga jeg opp det. Det vil aldri greie det. Det parasittiske livsstil, de hopper mellom podcaster, de er gjester i andres podcaster. Og suger ut lytterne derfor. Det er det jeg driver med. Så det er egentlig du som burde få det spørsmålet. Du er med i saleser sin podcast, du er her, du bare liksom høster eksponering, du. Jeg er egentlig ikke så glad i eksplaininger. Det er du ikke det? Nei, for jeg er veldig introvert. Så... hvis jeg klatrer for eksempel og folk kommer til meg hei, har du en psykolog? så er det sånn jeg prøver å gjøre det hyggelig og sånn men jeg vil i hvert fall holde meg for mye så egentlig ikke for meg er det veldig, veldig viktig at folk spør deg oi, er det du som er en psykolog fra Wolfgang B? ikke Thomas Helser du må være fra Wolfgang B ikke Thomas Helser da blir jeg skuffet hvis det er sånn jeg hørte deg på Thomas Helser så ble det sånn nei, du er med fra Wolfgang B så må jeg si det da - Og du har rivalisering der da? Skal vi ikke få tilbake Thomas hit da? Hva kan han ha her i 10 minutter eller noe? - Ja, jeg var her i sånn 12-15 minutter. Tok taxi ut dit og der var jeg bodde, privatadressen min. - Jentepæret er jo litt loket vet du. - Ja, så jeg smår tilbake igjen. - Ja, men da må du sette av 4-5 timer eller noe. - Ja, hvertfall. Da trenger jeg litt sånn... Ja, da må vi gjennom mye. - Ja, skitt. - Sett på tider og drikke litt med. - Nei, du hadde ikke noe diagnose der du, du? Så bra. Da håper jeg du som hører på også har, hvis du har plukket på tiden din her, så ville jeg jo tenkt litt da. Nå er vi på en og en halv time her snart. Hæ? Er det det? Ja, en time og 20 minutter. La oss lukke dette forferdelige kapittlet. Tenk at disse folkene finnes. Det er litt evolutionært fortid nå. De kommer seg opp og fram og formerer seg av masse barn med masse forskjellige damer som psykopater, så DNA-døms overlever jo. Det er ikke så lett å oppdage det heller. Det er spesielt for kvinner som... Nei, for de er gode på det. Bare charmerende, spiller på strengene, manipulerer. De er gode på det, de har gjort det hele livet. Også er det en lang periode hvor man havner i sånn at man konstant bli spilt rundt til man kommer seg ut av det det er jo sånn samvittighetsting også menn som er psykopater er gode på å finne seg damer med dårlig selvfølelse så de har radar for det de går inn på festen med middagselskapene sakler litt med en damer og så bare, nei hun er alt for ressurs og så, åja hun her kan jeg utnytte det er radar for det også Så de er predators. Men la oss runde av denne personen. Nå har vi hatt et par episoder med personlighetsforstyrrelser. Personlighets... Er det ikke noe? Personlighetsforstyrrelser? Ja, det er riktig. Så vi har to til da. Tre til som vi kan ta her. Fire til! Har vi det? Vi kan begynne med one upper personality. Det er ikke personlighetsforstyrrelse? Nei, det bare dukket opp i Instagram-feeden min. Så tenkte jeg sånn, dette er noe som de unge Det er et begrep som tydeligvis sprer seg ute viralt da. One upper? Det er trending nå. Hva er det for noe? Kanskje du kjenner en, møter noen, snakker med noen, og så forteller du om et eller annet. Men sammen med hva du sier, så har de gjort noe som er bedre enn deg. Jeg var også jogget i går, jeg jogget 13 kilometer i går. Åja, jeg var i løpet 20 kilometer på fredag. Jeg fikk 30 000 mer i lønn, ja nå. Åja, jeg gikk opp 70 000 i lønn, ja. Det er alltid en over deg. Samme hvor bra du gjør det. Det er ikke sikkert jeg slipper å nøke til samme Jeg har gått opp 30 000 i lønn. Åja, jeg har kjøpt meg en Mercedes SLG-klassen. De har alltid noe bedre. Altid en historisk som er mer interessant. Ja, for den er vits. Ja, det var morsomt. Jeg har en bedre vits. Jeg har en kødde-greie med en kompis på akkurat det der. At uansett hva han sier, så er jeg bedre. Men da kødder vi bare, da lyver vi da. Han sa, faen, jeg trent en time i går. Jeg bare, jeg har trent en time om fem minutter, da. Ja, ja, ja. Så alt er liksom... Jeg tror folk kjenner seg med det, men det som er litt interessant med det er jo den psykologiske mekanismen. Hvorfor driver folk med det? Og så sier de seg at hvis du har sunn selvfølelse, så kommer noen og forteller noe bra i livet sitt. Så rommer du det, og så har du empati, og så ja, det er så kjempekult så bra at du har kommet i gang med jogging liksom. Mens de som er one up, det er egentlig veldig dårlig selvfølelse. Så de har ikke noe å gå på selv. De tåler ikke andres suksess. De må være bedre enn andre. Ja. Så det er egentlig en litt trist greie. Og så fremstår de som litt kvalme og kjipe. Hvis de egentlig har en dårlig selvfølelse som ikke de får nære av. For de hamner litt på feil spor. Så det er en god måte å støte folk litt vekk fra seg og være en «one upper personality». Men jeg begynte å tenke etter... Alle kjenner jo, alle har jo møtt noen sånne. Ja, ja. Arbeidsplassen, kompisjengen. Ja. «One upper personality». En jeg kjente, han er alltid bedre enn alle andre. Selv hvis vi skulle være på middag, så snakket vi om ABB, og så var det meg, og så var det en politi som jobbet med forhør i politiet, og så en annen fyr som var skuespiller. Han og fyren er ikke noen deler. Men hvem var det som hadde best analys av ABB? Det var han. min psykologisk analyse, nei, han hadde en bedre psykologisk analyse. Politimannen som hadde liksom enorm erfaring, nei, han hadde en bedre analyse enn alle. Selv om det er på ekspertfeltet til en annen person, så er jeg one up. Uansett. Så blir det helt bare tull. Ja. Det er kanskje en av de lettere tingene å gjennomskue, og alle har jo den personen som sa. Kjempe lett. Psykopater, det er sneaky motherfuckers, men one-up kjenner jeg veldig fort. Sånn one-downer personality, sånn at du alltid er en dårligere. Det er George Costanza, du er alltid en dårligere. Ja, ja, ja. Har jeg trent en time i går? Nei, jeg har ikke trent i hele tatt. I går? Jeg kom så vidt ut i postkassa i går, og hvis jeg var stønn, så var det ikke noe postkassa i går. Men akkurat den der, har ikke det vært en greie at man skal være åpen på at, skjønner du hva jeg mener nå? At, faen, jeg har ikke trent på drit lenger, og så er det drit trent, ikke sant? Det er en annen type, hva kaller vi det da? Du unneser bare sånn. Nei, jeg har ikke noe penger, altså. Jeg har ikke lest noe på det eksamen her, altså. Faderlig. Eh... Jeg bare surrer i livet mitt. Ja, det er noen folk som er sånne, ja. Men hva heter det? One down? One downer personality. Det er kanskje det er en ny greie. Jeg kommer jo fort på et par folk jeg kjenner nå som er litt sånn. For eksempel, veldig, veldig trente. Nei, jeg får aldri trente sånn. Og så spør jeg litt sånn, når har du trente sist da? I går. Og så, hva gjorde du da? Jeg tok menk og sånn. Ja, hvor mye tar du da? Nei, jeg tar reps med hundre. Hundre? Reps? Du trener, det er bare tull. Det er noen mennesker som bare venter på å bli spurt. Har veldig lyst til å fortelle det. Kanskje de leder inn på tema. At de egentlig har lyst til å bestilte samme spørsmål selv. Hvor sånn har du vært i USA? Nei, jeg er jævlig fett her. Eller sånn, hva tjener du da? Vanlig årsløn 600 000. Så venter de på sånn, spør meg da, spør meg da, spør meg da, spør meg om jeg tjener det. Men når skal du til USA egentlig? Har du hørt det? Jeg vet det. Er du redd for å bli skuffet? Ja, det er mange idéer. Jeg skriver et kapittel om det i denne romanen jeg driver på. Ja, hvordan går det med romanen din? Den kan bli fin, den altså. Den kan bli bra. Har du sett den nå nå? Nei, men han i Aske har jo sagt at jeg hadde deadline for et par dager siden. Men det er bare sånn deadline. Prøv å bli ferdig og se om du kan bli ferdig. Men jeg har ikke rørt manusen på en måned nå. Bare podcast da. Men det ligger der. Jeg har en plan for å avslutte fanskapen da. Og da skriver jeg om det å dra til USA og følge lysløypa. Til noen andre som har tråkket New York i to-tre dager, så skal du følge deres lysløype. Det er mitt omareritt da. Du kan bli med meg til USA, så tar vi USA litt mer sånn UXA. Jeg ser jo Yellowstone og nyseier meg hvem jeg koster nå. Får veldig lyst til å dra til Montana. Og så er vi en helg i Cleveland og fester, og så drar jeg hjem. Og så er det veldig USA. Det er ekte USA da. Det er ekte USA, ja. For meg er det nesten sånn å dra til USA blir sånn, skal vi dra en tur til Asia eller? Altså bare sånn, hvor er Asia da? Hva tar vi Asia da? Bare sånn, ja vi tar syden. USA det er jo faen meg, Kalifornia til østkysten og sør og nord. Jeg er ikke bare ta på en helg det der, jeg får helt prestasjonsangst med tanke på USA. Jeg er vel hele boddet et halvt år. Jeg har jo både krysset hele USA som barn med familien, kjørt gjennom hele USA, bodde i USA, bodde et år, og så vært der tilbake og vært, vil ikke si det. Og jeg har jo ikke sett noen ting. Jeg har jo sett 1% kanskje. For det er jo så jævla enormt. Litt trist jeg tenkte når jeg bodde så tenkte jeg jeg skal flytte tilbake til USA. For det livet virket jo så stort da jeg var 26. En gang i fremtiden så skal jeg bo i USA en gang. Og så nå tenker jeg når faen skal det skje? Det er trist da. Når livet begynner å innsnevere seg. Hadde så mye tid og muligheter. Jeg møtte et par i går som på OTA som driver en de kom fra Oslo og Bærum og drev liksom sånn frilanser og levde sånn liv som stort sett folk i Oslo og Bærum gjør da hadde dyrkåk og vanlig liv så skulle de liksom kjøpe kåk i Italia Skulle liksom leve sånn self-sustainable liv i Italia da. Her skulle de runde av livet. Og så så bare dukket det opp en mulighet på oppdag da. Et sånt gårdsbruk fra 1700-tallet. Sånn masse stabber og helt sånn skikkelig, skikkelig gamle bygninger. Så kjøper de det da. Og så får de vite sånn at det er masse sånne konstruksjoner at du må liksom være agronom og du må ha litt sånn litt peiling på å kunne drifte noe sånt da. For du har masse riksantikvarier og masse... Ting du fordringer og krav, da. Så de vet jo ikke om de faktisk kan bo der etter å ha kjøpt det. De bare solgte og flyttet dit for liksom Da hadde de bare drivet med sin egen mat, drivet å pusse opp gamle bygninger og bo helt sånn utrolig idyllisk til i Jotta da. En fantastisk sted. Det er veldig fint. Ja, så har de gjort om stallen til kafé, de har arrangement i en potetkjeller, og de skal pusse opp en svær stall til å bli en konsertarena. Så bare sånn, fy faen, de levde så utrolig idyllisk liv da. Men det er spesielt vakre damer oppe der da, i Gymnasiet. Er det det? Ja, det kan jeg skrive noe om. Det er noen steder i Fy faen, dere vet jo hvor de fineste er i Norge. Er det Storud? Er det det? Hvem har gjort den? Jeg driver ikke research på det. FOM 2007 som avgjør det, eller? Ja, jeg ramlet over det anekdotisk. Vi var og spilte konsert der. I Stord? I Stord. Så da konkluderte du bare, her er kjernen. Vi var og spilte på et Norges-turne med kveldertak. Og så skulle vi dra, bussen skulle gå på klokka to, jeg tror vi skulle til Stavanger. To nightlinere. Og så hver kveld gikk det helt bra. Men så kom bussføreren, hvor er folka? Alle sto inne og pratet. For det var så utrolig vakre damer der da. De som jobbet der. De som hang ut. Så vi bare, vi fikk ikke dratt. Og så setter vi oss i nightliner, altså den tornebusen. Så kjører vi ut av Stord. Så kjørte vi et kvarter eller noe. Og så er det veiarbeid. Så så noen med sånn oransje vester i veien. Og så er det bare, det kan godt være en sigg. Og så går bort, så kommer de og veier veier folk av bort, tre stykker. Dritfine damer. Vi bare, fy faen, kan vi ta bilder av dere? Jobber dere? Ja, vi jobber. Så fant jeg litt på at det er en låt som heter Damen i Sundhårdeland, en hyllest låt, og at det er så vakke damer i historien. Så random det. Noe sier meg at det samme gjelder med Sognefjordane, Møre Romsdal, Nordland. Og så er det Sør i Costa Rica, har jeg også hørt. der han keiler Navas, det er fra han som har keepet på Real Madrid og sånn. Der er vist de vakreste damene i verden. Jeg husker fra The Game, han Nils Strauss, de reiste jo veldig mye rundt i verden. Jeg tror han la Skandinaviet på andre eller tredjeplass, tror jeg. Sånn type Norge, Sverige, Danmark. Ja, ja, ja, helt klart. Men han sa med den gjengen og det sjekkopplegget de kjørte, så sa han at det var ingenting som slo B og grad i Serbia. Ja. Der var de hvertfall de vakreste kvinnene i hele verden. Tenkte på det i går, ja. Det var streif. Det var England-Serbia-fotball-EM som pågår. Og så var det noe sånt der, Money Shot? Sveipa det. De her kvapsete engelske skuespillere, huliginsene. Og så sveipa det over serbiske. Jeg bare, å shit! Wow, wow, oi! Fy faen! Jeg faller for noen flotte damer. Serbia, aldri tenkt på før. Jeg tror Serbia, hvis du skal finne en tradwife, da er Serbia, Italia ikke det omstede byen også. Vi skal være enige på så og det om det, skal vi ikke det? Fred Weif, Bodd Count, it's coming up. Men One Upper, du hadde One Down, den tror jeg også eksisterer. One Downer, det er typisk sånn komikere, norske komikere av ymse kvalitet og sånt, de er ofte sånn der, de kan One Downere, sånn der at de finner på et eller annet litt flaut, selvinkriminerende, litt sånn tights. Når jeg gjorde det, så bare dreit jeg boksen av og tappte alle pengene mine. Fy faen, det er så jævla tapet. Det er jo, kanskje det er en, da kanskje du har finnet opp en ny personlighet da. One down. For one down er et fenomen psykologisk at det går alltid one down. En veiler, jeg hadde, jeg skulle være med på en time, første pasientetime jeg var med på noen gang da jeg gikk på psykologistudio, så kommer det en mann der på en rusmiddel på en klinikk, og så sier han, ja nå har jeg finnet ut at jeg skal slutte å drikke. Og så tenker jeg, og så sier den psykologen, åja, hva er det som jeg har funnet ut av det? Så har vi timen, så kommer han med noen eksempler. Jeg bar meg inn, og så setter jeg til timen, så spør hun, ja, hva synes du om det? Det var litt rart at jeg ikke bejublet han når han sa at han skulle slutte å drikke. Så tenkte jeg litt på det. Så sa han, ja, men hva tror du selv når han går ut og forteller til venner og kjente at han skal slutte å drikke? Alle bejubler ham, liksom. Det blir yttre press. Det jeg spør er, indre motivasjon, hva er det som gjør at du skal slutte å drikke? Skape kognitiv dissonans mot drikkingen, da. Så jeg går one down. Så det er et fenomen i psykologien, one down. Men du fant kanskje på en ny type personlighet nå? One down personality? Eller jeg vet ikke hva det er nå. Det er å fremstå som en... Jeg tror det er litt sånn at du gir litt faen at du er fett. Jeg har kjørt noe spesifikt. Jeg har lagt opp makkermanns... Jeg er alltid precis, ja. Så jeg er alltid fersent. folk er så sure på meg det er bare sånn jeg kommer alltid bare faen klokka er timen altså bussene kjører frem du er jo ikke helt precis så det har jeg lært meg nå jeg er ikke det faen jeg har vært litt sånn jeg utsetter ofte podcastene to-tre timer jeg vet hvorfor du skal utsette et par timer så jeg godkjenner den unnskyldig men deg har det vært helt ekstremt du har flyttet dator og tidspunkter jeg hyller den Det personlighetstrekket som er det mest stabile gjennom hele livet, er punktlighet. Når vi først har en dato klokkslett, så blir det podcast. Det blir det alltid, det vet jeg. Men punktlighet, hvis folk er... Det er på kryss av situasjoner og tid, så hvis folk var veldig punktlige når de var 20, så er det det sannsynligste når de er 30. Andre personlighetsparameter kan endre seg. Og på kryss av situasjoner, jeg har en kompis, jeg skal klarte med han, han kommer alltid kjymet for sent. Irriterende. Nei, for jeg kommer også kjymet for sent. For jeg tilpasser meg han da. Ja, du gjør det. Men han er veldig precis i sin upunktlighet. Når jeg har time med pasienter, så kommer han på venterommet, Og så er det noen som alltid kommer fem minutter for langt. Altid inn døra. "Åh fy faen, jeg har sånn et lykke, da har du begynt å regne, hadde ikke bare blitt..." Det er alltid en grunn. Men de kommer alltid fem minutter for langt. Og så er det noen folk jeg går ut og skal lage meg litt kaffe til lunsjen. "Hei, hei, hei." Sitter på venterommet. "Har ikke vi time klokka to da?" "Jo, jeg bare sitter og venter litt, ja. Går det bra det?" "Ja." Det er alltid en halvtime for tidlig. Men folk er veldig konsistente med seg selv. Det er konsekventet. Men da har vi one upper, one down. Og så har... Åh, nei, nei, nei, nei, nei. Kommer den, ja. Kronisk snakkere. Kronisk snakkere. Det er, jeg tror aldri at, jeg burde egentlig sagt dette til de menneskene, de få menneskene jeg har møtt som er sånn kroniske snakkere, som aldri setter punktum, og som borrer seg inn i nye reddsetninger i sine egne fullstendig meningsløse, uinteressante resonemanger. Folk som også ikke gjør alle kjeft på informasjonsmøte eller på avdelingsmøte på jobben, som bare prater og prater og stiller ekstra spørsmål på slutten av alder. Når de er på kino prater de. Prater alltid. Ja. Endeløst babbel. Du, de vet hvem de er, holdt jeg på å si. Det lurer jeg på, for jeg har ikke valgt noen av de selv som venner, for det orker jeg ikke. Men man møter jo på folk i livet kollegaer, skolejobb, barnas fritidsaktiviteter. noen voksne, kanskje er det det er ikke bare menn som er sånn endeles babbel og det som er litt typisk her etterpå så husker jeg ikke hva det er sagt hun prater to timer men jeg husker ingenting for det er ikke noe substans i det det er ikke noe genuin menneskelig relasjon det er ikke noe egentlig emosjonalitet at jeg forteller om noe viktig for seg eller noe det er bare babbling det er bare white noise liksom ja Så, fy faen, det burde vært en diagnose, men det er det ikke. Skal vi lage det nå, eller? Vi sier at det er en diagnose. Men det er to ting, The Chronic Talkers er en ting, de som på en måte prater og prater og prater, et eksempel på det er sånn der, er det noen spørsmål angående festen på fredag nå? Ja, angående festen er det sånn type at vi skal ha på oss klær, fordi jeg har jo opplevd på tidligere fester at vi plutselig kommer i klær, og så er det sånn noen går i short, og så har jeg på kostyme. Men så er det bare sånn, og så skal vi ta med oss klær da, og er det et sted vi kan ikke legge av det? For det synes jeg er ganske stressende, og så bare går det videre, og så videre, og så videre, og så videre. Men så er det også de som skal fortelle en historie. Det her er punkt B da. Ja. chronic talkers som kanskje sånn ufrivillig skal fortelle en historie så blir det sex, hvis du ser for deg sånn masse togskinner nå en som er god på å historiefortelle har en togskinne historien har et start og sluttpunkt med vendepunkter, noen gode svinger så er det noen som bare sånn vet ikke hvordan de skal fortelle en historie ofte er det sånn, man tøys med at kvinner har jo sånn ti jernbanespor hvor historien bare aldri du går på digresjoner som ikke har noe med historien å gjøre og så videre Men jeg tror ikke det er feil kvinner, jeg tror det er ganske likt Connick Tokers, kvinner og menn. Men ofte er det jo, hva er det som ligger bak, hvorfor gjør det det? Det er ofte folk som er litt engstelige. De er urolig. Noen folk gjør det bare fordi de liker lyden av sin egen stemme. Det er irriterende å være på møte på jobben, og så er det noen som bare sitter og prater 8% av tiden. Og så vet du, det er mange andre her som har mye mer å komme med enn deg liksom. Det er jo annoying. Kaffeautomaten er vel et sånt godt sted å se de som greier å fortelle en historie på kaffeautomaten, alle står rundt og bare forteller mer. Mens det er noen som bare står der og drar ut tiden av det. Blablabla, og så, å nei, der kommer hun, der kommer han. Hvorfor er noen god, hvorfor er noen sånn født med en sånn historiefortellingsevne mens noen bare har ingen, ingen evne i det hele tatt? Det er rart. Jeg har en ny vitstre Ja Som går litt på det Ok, jeg er klar Kameli, hva heter det på norsk? Komikk? Komedi? Kameli, altså humor Kan du spørre meg Hva er det viktigste prinsippet i humor? Hva er det viktigste? Tøving! Jeg likte det - Hvem har du lært den av? - Selser. - Har du det? - Som hadde lært av Jonny Knoxville. - Selvfølgelig. - Så det kom fra høyesteholdet. Det går jo litt på det, timing. Endeløs mobling, det er ikke noe timing, det er ikke noe rytme. Du bygger ikke opp til noen punchline. Du drar ikke noen referanser til ditt liv. Det er det vanlige samtalen inneholder. Du sier noe, så snakker jeg om noe på samme arena i mitt liv. Og så deler vi ikke noe. De deler jo ingenting. Det er ikke på min ban... Det er ikke på Simban eller noe annet. Det er bare... Bubble. Bubble. Litt sånn som vi driver med her. Jeg lurer på hvor mye Chronic... Vi har en plan. Ja, vi har en plan, ja. Og ja, fordi Chronic Talkers har ikke en plan. Mens vi bare... Nei, det er substansløst bubble. Det er sant, og vi har en kortsiktig plan. Henne får de inn på kontoret. Chronic talkers? Ja, og det er veldig vanskelig å avbryte dem. Er de kjedelige ofte? Er det sånn at folk har det ikke bra? Og så vet jeg, hvis jeg ikke avbryter, så har jeg opplevd at helt når jeg gikk på psykologsutvikling, de kunne snakke 45 minutter. Jeg har ikke sagt noen ting, og så går de. De har ikke fått noe hjelp. Og så hadde jeg en veileder som sa at du må ofte sitte og se på deg hele tiden sånn her også. I stedet for å få se. Så vanligvis har man litt sånn titt for... Vanligvis så ser man rett ut på lufta, så ser man på den som lytter, mens de som har klart å ta opp oss, de ser på deg hele tiden. Og så var jeg på der, og så sa sjefen så er det veldig vanskelig. Du må gjøre det fysisk. Ofte gjør du sånn her. Ok, nå tror jeg jeg bare, du må gjøre sånn stopp liksom. Ja, ja. Ok, nå jeg tror kanskje jeg skal ta tak i De målene du hadde første time, du må avbryte det fysisk da. Det greier ikke å komme inn verbalt, for da er det bare over deg da. Det er trikk som jeg bruker i behandling da. Men hva betyr det, eller hva skjer når du snakker, eller forteller en historie, eller forteller noe, eller du har en date, eller en samtale med noen, og så begynner den andre å gjespe? Hva er det for noe? Gjesping er jo... Det er kjent som at du kjeder deg. Men egentlig kan det være det motsatte også. Man regner med sånn evolutionært. Vi bodde i stammer, vi bodde i huler, mennesker langt tilbake i tid. Så kommer det en mann fra en annen stamme, setter seg ned ved leireboll. Har han gode intensjoner, har han dårlige intensjoner? Skal jeg sitte og holde litt i kniven? Og så jesper han. Da kan vi slappe av. For det greier ikke å gjespes til det er anspent. Hvis du sitter her i fight or flight-modus, det gjesper ikke. Det greier det ikke. Hvis man gjesper, så er det signal på at man slapper av. Mm. Men det er noe som kan bety flere ting. Gråt kan jo bety flere ting. At man er krenka, man har leiset seg, man har svørt. Det kan bety flere ting. Uttrykket. Jesping kan jo bety å være endearing. At man føler seg veldig avslappet og bra sammen med en person. Men det kan også bety at man kjeder seg. Ellers kan det også bety noe annet. Du er trøtt. Det er samme kveld jeg er trøtt. Det er ikke noe med situasjonene der. Men det er ikke sånn jespe å bygge opp til litt sånn god stemning. God litt romantisk stemning. Jeg har hatt gjester som har jespet her under mine restaurantmanger. Jeg vet at de gjestene er veldig null interessert at jeg skal komme noe input i denne episoden. Det er to stykker spesielt. De svarer mye. De svarer mye. Jeg må se på den lista som har vært der. Jeg sier det ikke. Åja. Ja, hva sier du til det etterpå? Tror du vi kan gjette etter den der? Hvis det er på D? D? Ja. Men hvis det er på D, den andre Jesper, det er ikke noe godt tegn. Nei. Nei. Det tror jeg ikke. Vil ikke noe på det da. Jeg vet ikke om det er noe forskning på det. Jesping under 6. Det er sjukt. Også dårlig tegn. Det er nok litt dårlig tegn. Kan det være veldig trøtt da? Vi skal ikke ha 5... Ok, Chronic Talkers, jeg har en til, som jeg synes er veldig interessant. For den går litt på tvers av det som er popularisert av personlighetspsykologi i dag. Nemlig MyBrigs Type Indicator, Big Five, personlighetstrekk. Det er veldig deskriptive type tester, måletrekk. Og så da er du høy på ekstraversjon, da er du høy på punktlighet, la på ditt, høy på datt. Veldig deskriptivt. Men det er en amerikansk, han er dessverre dødende om personlighetsforsker, Jack Block, som har gjort veldig mye spennende studier, sier at veldig mye av personlighet avhenger av situasjonen. Det uttrykkes av Big Five og sånt, det bare sier hvordan man er på et trekk. Mens for eksempel noen personlighetstyper, som jeg tror, en typ som jeg tror er ganske vanlig, pecking order personality. Pecking order er jo rangstige. Det er folk... Så når du har folk over seg, en sjef, en autoritet eller noe, så er det veldig underdannet, servile, finner seg veldig mye ting, pleasing overfor den som er overhørende. Når du deler med folk som er under seg, kanskje barn, folk som er yngre, kanskje folk som er ansatt under de da, la oss si at det er mellomledere da, da vil du ha en helt annen personlighet overfor de. Picking order. Eller Er det så uvanlig da? Det høres jo veldig... Nei, det er ikke så uvanlig. Det er noe ganske vanlig, og det fanges jo ikke opp av Big Five eller av noen av de personhetstestene der. Er det ikke klokt da å være underdannet i forhold til lederen sine? Sånn som Robert Greene sier, don't outshine the master. Åja. Det er ikke bra å vise kvaliteter overfor lederen sin. Noen ganger kan ting bedre. Han mener jo at... Og så leder, din nærmeste leder vil alltid ha sine usikkerheter og ha sine trekk som de kanskje ikke viser. Og hvis du trigger noe at du for eksempel tar for mye plass, eller at du viser at du er smartere, eller kommer med noe som setter deg i et litt dårlig lys, så kan de finne på å gjøre jævlig mye ubehagelige greier med deg, med din karriere, arbeidsoppgaver, og det er sånn der ikke outshine masteren din uansett hvilken situasjon det er det er et av hans grunnprinsipper det er ikke bare outshine, det er også å være underdannet si ting du egentlig ikke er enig i bare pleasing ofte er det folk som gjør sånn med de som er prestisje du er veldig ikke innledd i et eller annet felt eller noe da føler du deg sånn mot dem folk som ikke er kjente og ikke har prestisje da føler du deg kjipt mot de og så får du et problem Og han har plutselig gitt ut en bestselgende bok, eller han har blitt en veldig rennermerk kunstner. Ops! Da må jeg bare være hyggelig. Ja, ha det, du må jo komme på middag, så skal du plutselig være veldig hyggelig. Da har du plutselig en annen personlighet. Så det er jo litt sånn vennefrakken etter vinden. Ja, vennekappen etter vinden. Kappen, ja. Ja. Få alltid de over deg til å føle deg komfortabelt overlegen. Nå har jeg sagt... Always make those above you feel comfortably superior. Hvor er det nå? Nå er jeg på Robert Greene, den nære avskjærende masteren. In your desire to please or impress them, do not go too far in displaying your talents, or you might accomplish the opposite. Inspire fear and insecurity. Make your masters appear more brilliant than they are, and you will attain the heights of power. Ja. Så bare bygg opp under ego og til lederen din. Få det til å like deg. Og så bare ikke prøve å overkjøre det. For de har jo makt til å snu deg rundt i det systemet der. Det systemet du befinner deg i. Nei, jeg tenker jo det er helt sant. Men du befinner deg kanskje ikke i den corporate-verdenen på samme måte, ikke sant? Ja, akkurat mye. Jeg tror ikke det er noe dumt råd det, altså. Nei, men pekkingover er litt falsk, da. Du er kjip mot de som ikke har prestisje, ikke har penger, ikke har makt. Og så er det litt sånn lite genuint. Du er ikke deg selv når det er de som er over deg, eller er mer kjente enn deg, eller noe sånt. Du driver slik som de sterke folk i Raba. Det er jo ikke en veldig sånn sympatisk type. Nei, pekingen. Ja, for du skriver jo også at det tilsvarende kjip, Callow kjip mot de som er under en, at man er sleiker oppover av Callow kjip mot de nedover. Riktig. Ja. Man drømmer seg alltid om at det er en som bare slåss for gulvet, og så tar fighten oppover, men de lederne finnes ikke. I hvert fall de systemene jeg har sett. De blir jo bare skiflet ut. Ingen skal ha sånne. Robin Hood-typen liksom. Ja. Så bare lage jævlig mye helvete. Drømme mellom lederen. Men det var pekking over personality. Ja, jeg har ikke noe motsvar på den, ja. Nei, nei. Trenger ikke det. Men du, også siste punkt der. Er det noe annet til postmodernisme versus postpostmodernisme? Er det noe du som hører med til episoden, eller? Nei. Det var bare det jeg kom på. Skal vi bare ta den på tampen, da? Er det en idé? Er det Lars Delis idébank? Ja. Filosofi? Ikke sant? Du har jo modernismen. etter 2. verdenskrig vi har finnet masse ting Freud, hvordan jernpunker oppnærmer atomene, spalting Hegel, tyske filosofene modernismen, det finnes sannheter og masse ting Og så utover 50-60-70-tallet kommer jo postmodernismen. Nei, jeg kan ikke si at det er noe objektiv sannhet om noe jeg tolker det på en måte, du tolker det på en annen måte. Selv om innen psykologi blir det veldig tydelig da. Nei, det er ikke sånn at det kan være på den måten. Alt er subjektivt, med en subjektiv virkelighetsfølelse da, som vi har vokst opp med da, postmodernismen. Mens nå, kanskje siden 2010, så er det jo delt strømninger som går mot en mer postmodernistisk retning. Eller som noen kaller metamodernistisk. Postmodernisme. Jo, vi kan si det er sannheter om ting. Mens postmodernisme er litt mer sånn Immanuel Kant og du ser bilder med to dekeren rundning. Ja, det er hva du leser inn i det. Alt er subjektivt. Så postmodernisme er litt mer sånn aristotelisk. Det finnes faktiske sannheter om ting da. Og så tenkte jeg på det. Jeg tror det er noe litt spennende med podcasten din, at du er litt postmodernistisk, og så er du litt postpostmodernistisk. Noen Kaspar Seip kommer, han er veldig postmodernistisk da. Er det jo? Ja, på den ene siden, og så kommer han her, Pimplotion, han er metamodernistisk. Nei, det er sannhet til noe. Du må puste med nesa, for eksempel, eller noe sånt. Objektivt sannhet til det da. Men du er litt i brytnings... Du er litt i begge leire. Eller gjesten din med det. Ja, kanskje. Det er alltid et mysterium hva som er sannheten. Det faller i to streker under svaret. Folk liker at ting er en quest. Men han er på ferd da. Skal jeg spørre Kasper, er du en postmodalist? Det første spørsmålet møter han igjen. Om han er det? Ja. Ja, han er det. Men jeg kan spille han. Du sier at han er det? Er det din subjektive oppfatning, eller er det objektiv? Altså, han er det. Jeg mener ikke at jeg er subjektiv, for jeg er ikke postmonarist. Jeg er postpostmonarist. Sånn er det. Han er postmonarist. Ferdig å snakke. Pim Plorsen er postpostmonarist. Var du selv da? Jeg er litt begge deler. Jeg tror de fleste mennesker i dag er litt begge deler. I alle brytningstider mellom ulike filosofier og verdenssyden, så er man kanskje litt begge deler i en overgangsperiode. Og jeg tenker også at anti-woke er litt post-postmodernistisk. Woke er postmodernisme. Så det var egentlig at jeg satt og analyserte med podcasten din. For da har jeg begynt å tenke på det her. Men hadde ikke noe mer å si om det, ja. Det var en fin avrunding det da. Postmodernisme. Nå så jeg hva som er neste tema. Kjærlighetssorg. Det er mye røff. Er du klar for det? Trenger du noe mer karbohydrater og koffein? Kanskje du trenger en klem? Jeg tror jeg må ha en klem før det. Eller en klem etterpå. To menn om kjærlighetssorg følger opp. Ok, sjaalabais.
6/23/2024
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenterer Psykologi med Lars Dehli - Sesong 2 | Lars Dehli er klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi. 0:00 Bedragersyndrom 2:40 Posisjonering 11:50 Sosiologer...
Se mer
1/16/2024
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter Psykologi med Lars Dehli. Lars Dehli er klinisk psykolog, og er spesialist i kognitiv terapi. I denne serien tar vi for oss en rekke både aktuelle og tidløse...
Se mer
7/15/2024
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenterer Psykologi med Lars Dehli - Sesong 2 | Lars Dehli er klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi. 0:00 Sårbarhet 5:00 Forelskelse 12:13 Personlighetsforstyrrels...
Se mer
7/28/2024
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenterer Psykologi med Lars Dehli - Sesong 2 | Lars Dehli er klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi. 0:00 Sadisme 3:28 Sadistene har det best 5:00 Seriemordere...
Se mer