Helsetipspodden diskuterer kvinners hormoner med lege Ragnhild Skari Iuell. De utforsker hormonsystemets kompleksitet, påvirkning av stress og livsstil, og sammenhengen med sykdommer som lavt stoffskifte og autoimmune sykdommer. Viktigheten av å lytte til kroppen og søke hjelp ved behov understrekes. Anette Lønno er programleder.
04:44
Hormoner påvirker kvinnens helse gjennom livet, men vi har ofte lite kunnskap om deres komplekse samspill.
12:38
Hormonsvingninger kan utløse autoimmun sykdom hos kvinner, påvirket av livsstil, stress og andre faktorer.
22:02
Stoffskiftet påvirker kroppens funksjoner, med symptomer som varierende avføring og hudforandringer, og kan avdekkes med blodprøver.
28:07
Hormonsystemet er avgjørende for overlevelse og reproduksjon, med betydelig innvirkning på immunforsvaret og sykdomsbalanse.
33:51
Økt kunnskap om kvinnesykdommer, livsstil og hormonpåvirkning kan forbedre helse og redusere symptomer hos kvinner.
Transkript
Nevnt i episoden
Helsetipspodden
Podcastens navn, hvor episoden finner sted.
Anette Lønno
Programleder for Helsetipspodden, forfatter av boken "Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft".
Ragnhild Skari Iuell
Lege, mindfulnesslærer og forfatter, gjest i episoden.
Vagusnerven
Kroppens skjulte superkraft, tema for Anettes bok.
Frisk Forlag
Forlaget som ga ut Anettes bok om vagusnerven.
Torkel Færø
Medforfatter av Anettes bok om vagusnerven.
Oslo
Sted hvor Anette hadde bokbad.
Stavanger
Sted hvor Anette hadde bokbad.
Litteraturhuset i Oslo
Sted for bokbad i Oslo.
Asha Sundaran Blåsternes
Lege og yogalærer, medarrangør av Vagus Magi Dagsretritt i Bergen.
Bergen
Sted for Vagus Magi Dagsretritt.
Vagus Magi Dagsretritt
Arrangement i Bergen med fokus på vagusnerven.
Richard Schell
Annonsør for Helsetipspodden, selger rødlysterapi-apparater Flexbeam.
Flexbeam
Rødlysterapi-apparat, sponsor for Helsetipspodden.
Hypotalamus
Kommandosentralen i hjernen som styrer hormonene.
Hypofysen
Kjertel i hjernen som samarbeider med hypotalamus i hormonregulering.
Binyrene
Organer som produserer stresshormoner.
Skjoldbruskkjertelen
Kjertel som produserer stoffskiftehormoner.
Eggstokkene
Organer som produserer kjønnshormoner hos kvinner.
Hashimoto's sykdom
Autoimmun sykdom som kan føre til lavt stoffskifte.
Lavt stoffskifte
Tilstand med nedsatt produksjon av stoffskiftehormoner.
Høyt stoffskifte
Tilstand med overproduksjon av stoffskiftehormoner.
TSH
Hormon som stimulerer skjoldbruskkjertelen.
Fritt T4
Aktiv form av stoffskiftehormon.
Anti-TPO
Autoimmun markør for Hashimoto's sykdom.
Endometriose
Kvinnesykdom som kan gi smerter og andre plager.
P-piller
Hormonell prevensjon, noen ganger brukt for å behandle menstruasjonsplager.
Menopause
Overgangsalderen hos kvinner.
Oksytosin
Hormon knyttet til tilknytning og sosial binding.
Naturlig Friskere
Bok av Ragnhild Skari Iuell om livsstil og helse.
Mindfulness
Teknikk for å øke bevissthet og redusere stress.
Grønn te
Type te med antioksidanter og helsefordeler.
Paladit
Merke på grønn jasmin te.
Nattlysolje
Kosttilskudd med omega-6 fettsyrer.
Magnesium
Mineral som kan hjelpe med menstruasjonsplager.
Deltakere
Host
Anette Lønno
Guest
Ragnhild Skari Iuell
Sponsorer
Flexbeam
Poeng
Å skrive bok er ikke nødvendigvis vagusvennlig.
Et humoristisk poeng om forfatterens erfaring med å skrive bok om vagusnerven.
Kvinner vet for lite om sine egne hormoner.
Et kontroversielt poeng som starter diskusjon om kvinners helsekunnskap.
Hormoner er budbringere som frakter informasjon rundt i kroppen.
En enkel og forståelig forklaring på hva hormoner er.
Det er viktig å se på hormonene i sammenheng.
Et viktig poeng som understreker helhetlig helseperspektiv.
80% av autoimmun sykdom hos kvinner oppstår innen to år etter fødsel.
En interessant påstand som trenger ytterligere verifisering.
Påstander
Mange kvinner har forstyrrelser i flere hormonsystemer.
En påstand basert på legens erfaring med pasienter.
Store hormonelle endringer kan trigge autoimmun sykdom.
En hypotese som kobler hormonelle endringer med autoimmunitet.
Livsstilsfaktorer som stress, søvn og kosthold påvirker hormonbalansen.
En velkjent påstand som understreker betydningen av livsstil.
P-piller brukes ofte for symptomdemping av menstruasjonsplager, uten å ta tak i årsaken.
En påstand som kritiserer overdreven bruk av p-piller for å behandle menstruasjonssmerter.
Kvinner er mer utsatt for autoimmun sykdom enn menn.
En påstand som krever videre forskning for å bekrefte årsaken.
Lignende
Laster
Hei og velkommen til Helstipspodden. Jeg heter Anette Lønno, og dette er podcasten for deg som ønsker å lære mer om kropp, sinn og sjel, helhetlig helse og hva du selv kan gjøre for å leve et friskere liv. Det har vært en litt lengre sommerpause her på Helstipspodden, og grunnen er at jeg har hatt hendene fulle med bokutgivelse. De siste årene har jeg fordypet meg i vagusnerven, og det siste eller annet året har jeg jobbet med å skrive bok om nettopp dette.
Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft, som er utgitt på frisk forlag, og sammen med meg som medforfatter har jeg torkel færø. Prosessen har vært både krevende og utrolig spennende. Og kan ærlig innrømme at å skrive bok ikke nødvendigvis er veldig vagusvennlig, men heldigvis har jeg gode verktøy og vaner med meg,
Som bidrar til å regulere stresset på en god måte. Og i august kom boka endelig ut. Og mottagelsen har vært overveldende. Den ble utsolgt før den kom i butikk. Og forlaget har nå bestilt opp et opplegg på 7000 bøker.
Og etter bare to uker så hadde boka solgt så mye at jeg gikk inn i kategorien som bestsellende forfatter. Og forrige uke toppet boka faktisk boklister. Førsteplass. Dette kunne jeg ikke våge å drømme om en gang. Og man hadde bokbad i både Oslo og Stavanger med fulle hus. Det kom faktisk så mange på litteraturhuset i Oslo at det ikke var plass til alle.
Så for å unngå at det skulle skje i Stavanger så bytte jeg til et større lokale og hjemme med klarte med å fylle opp Stavangers største kinosal. Takk til hver eneste som kom. For en fin og spesiell opplevelse det var å stå sammen på scenen med Torkel og Ragnhild som bokbader. Da de var de to aller første gjestene i helsehjelpsbåten.
Lite visste jeg for to og et halvt år siden da jeg startet denne podcasten at alt dette skulle skje. Det gleder meg enormt at kunnskapen om vagusnerven nå når ut til så mange, og jeg setter utrolig stor pris på alle de fine tilbakemeldingene fra dere som har lest boka. Og før jeg går i gang med dagens episode vil jeg dele to arrangementer jeg gleder meg veldig til.
Første er søndag 28. september, da blir det Vagus Magi Dagsretrit i Bergen, som jeg har sammen med lege og yogalærer Asha Sundaran Blåsternes. Vi har satt sammen en dag der kunnskap og praksis møtes. Du får lære om vagusnerven, hvorfor den er så viktig for helse, og vi skal sammen aktivere vagusnerven, og du får med deg viktige og gode verktøy du kan bruke i din egen hverdag. Det er en dag for egenomsorg, påfull og tilstedeværelse.
Og så søndag 26. oktober i Oslo arrangerer Ragnhild Skarhjul og jeg en dag via til vagus og mindfulness. Der kombinerer vi kunnskap og øvelser som skal hjelpe deg å roe ned stress, styrke munnforsvaret, få mer energi og stå stødigere i hverdagen. Link til begge arrangementene finner du i episodeteksten.
Og helseipspodden har gleden av å ha en fast annonsør, Richard Schell, som selger rødlistterapi-apparater Flexbeam. Og med rabattkoden helseipspodden får du 10% rabatt. Flexbeam kan brukes til smerter, restitusjon, skader, søvn og til stimulering av vagusnerven. Tema for dagens episode er kvinner og hormoner. Og gjesten er lege, mindfulness-lærer og forfatter Ragnhild Skarøy-Juhl.
Hormoner preger oss kvinner på mange måter gjennom livet, og er også tett knyttet til både helseplager og sykdom. Så, hva er egentlig hormoner? Hva styres de av? Og hva kan vi selv gjøre for å støtte hormonsystemet vårt best mulig? Dette gleder jeg meg til å lære mer om. La oss gå i gang! Hjertelig velkommen tilbake til helsehusfaden, Ragnhild!
Tusen takk, Anette. Det er alltid en glede å få lov å komme hit og snakke med deg om spennende temaer. Nå begynner du å bli noen ganger, så du er litt sånn fast ekspert som kommer inn og snakker om ulike ting, og det får meg til å tenke på alt du kan.
Ja, tusen takk for det. Jeg er jo veldig interessert i helhetlig helse, så sånn sett er det jo utrolig mange temaer som vi kan snakke om innenfor det store temaet, og som jeg jo daglig får jobbe med sammen med pasientene mine, som alltid er spennende og gøy å få lov å komme og løfte ting litt opp og snakke med deg. Ja, og det får meg til å undre meg litt over med det at
Kvinner og hormoner. Og vi har jo hormoner som er i endring og også endrer seg gjennom livet. Og så kan vi som regel så enormt lite om dette her i egen kropp og helse og synd.
Det er litt forundelig at vi som kvinner, eller kanskje også samfunn, vet veldig lite om hormonene våre. Det er et veldig sammensatt system som er veldig viktig for oss. Særlig for kvinner, som du har vært inne på allerede, så svinger de også veldig mye gjennom livet.
Så sånn sett så er det et veldig spennende og aktuelt tema for kvinner, det er jo også det gjelder, men også for menn selvfølgelig som er i relasjon til kvinner. Ja, altså det er jo cirka 50-50, eller vel 51 prosent menn i verden og 49 prosent kvinner, sånn at det
Disse her som er så vitt i overtall, de skal jo leve med oss, og da er det jo også hensiktsmessig at de også har en forståelse for at kvinnekroppen og kvinnens hormoner fungerer litt annerledes enn de. Men de aller fleste, eller alle tørger på å stå og har jo hørt ord og hormoner, men hva er det egentlig?
Hormoner er budringere rett og slett. Det er de som frakter mye informasjon rundt i kroppen. Det andre systemet som gir mye beskjed i kroppen, det er jo blant annet nervesystemet vårt. Hormonsystemet vårt, det henger veldig tett sammen med veldig mange andre systemer i kroppen, men det er en måte å sende beskjed fra et sted til et
annet på, ofte da via blodet da. Og hva er det som styrer disse hormonene? Ja, så i kroppen vår så har vi på en måte en sånn skjef, hvis vi skal si det sånn en kommandosentral som sitter i hjernen som kalles for hypotalamus og den styrer veldig mye av hormonene våre og den har kontakt med en liten kjertel som sitter inne i
i hjernen som heter hypofysen, og den kommandosentralen hypotalamus, den kan gi forskjellige beskjed til hypofysen, som igjen styrer kanskje særlig de tre ovøde hormonsystemene våre, hvor det ene er binyrene, det andre er skjoldbrukskjertelen, og det tredje har å gjøre med
kjønnshormonene. Sånn at det er et tredelsystem, det er stresshormoner, det er kjønnshormoner og det er stoffskiftehormoner. Og det er liksom en hovedsentral som styrer og regulerer disse systemene. Og derfor så vil det jo være veldig viktig å se hormone våre
i sammenheng. Og det er litt lett å glemme. Og jeg er ikke hormonekspert. Jeg er ikke gynekolog som jobber veldig mye med kjønnshormoner. Jeg er ikke endokrinolog som er de som er spesialistene på det med stort skifte. Og jeg er heller ikke spesialist på binyrer, men det som jeg er veldig interessert i er jo hele systemet. Og det er jo det som jeg ofte kan erfare med
Særlig kvinner som kommer til meg, det er at det kan være litt forstyrrelser på flere av disse systemene, og da finnes det ikke noen egen spesialitet som kan ivareta alle disse forstyrrelsene. Så det er det jeg prøver å
å hjelpe til med så godt jeg kan. Det er å se på kvinnen som hel med alle disse forskjellige hormonsystemene som svinger og holder på og påvirker hverandre så godt det lar seg gjøre. Veldig mange av mine pasienter har forstyrrelser i en eller to eller tre av disse systemene.
Så da har man en sånn hovedsentral oppi håret. Og så er det skjoldbrukskjertelen. Hvor sitter den? Den sitter på halsen. Så først er det kommandosentralen, så er det hypofysen som sitter som en liten dett inne i hjernen, som er avdeling nummer to. Og så under der er det tre avdelinger. Der er det skjoldbrukskjertelen som sitter på halsen. Så er det binyrene som sitter på toppen av nyrene dine, litt på baksiden av ryggen.
og så er det eggstokkene som er tilknyttet av alt som har med kjødshormoner og ulyde å gjøre. Jeg liker å få et bilde hvordan ting, hvor er det henne i kroppen? Så det var godt at du forklarte. Og så er det jo ja, er vi født
Sikkert dum spørsmål, men er vi født med den samme hormonbalansen som vi har frem til tenårene og menstruasjonssyklusen går i gang?
Det er jo et godt spørsmål. Det som vil svinge en del gjennom livet er jo binyrene og stresshormonene, og de skal svinge og variere i løpet av en dag. Sånn at for alle disse hormonsystemene så er det på en måte noen svingninger i løpet av døgnet, men så vil det være faser i livet hvor for eksempel kjønnshormonene våre svinger litt ekstra.
Og det er jo gjerne, som du var inne på nå, overgangen inn i pubertet, hvor det blir ganske mye sving på kjønnshormonene. Og så er det i forbindelse med svangerskap og fødsel, er det jo mye sving på kjønnshormonene. Og også perimenopausen, overgangen inn i menopausen og etterpå. Så der er det et livsløp.
på en måte med svingninger, mens for eksempel stresshormonene vil
Hvis jeg blir skremt nå, eller skjer noe, så vil jo på en måte stresshormonet mot mitt stige rast, og så går det ned igjen. Sånn at det er et ganske komplisert ansvar som hypotalamus eller kommandosentralen har, for så godt det går an å styre over disse systemene og passe på at organismen, og jeg og du og alle har
bra nok energi til å kunne fungere i dagliglivet. Så tenker du ofte at det med hormonene skjer jo bare av seg selv, og det kan vi ikke råde noe over. Derfor synes jeg det er så fint at du som lege tenker helhetlig på dette, og ser sammenhenger for det at det er ting vi kan selv gjøre for å få bedre hormonbalanse og bedre regulering.
Ja, og mange har jo sikkert hørt om for eksempel idrettsutøver som trener så mye og kanskje spiser veldig lite og mister mensen. Men det kan også være andre hendelser hvis det er veldig stressende ting som har skjedd på andre måter. Det kan være dødsfall eller sånne ting. Så kan det også være at det er en sånn veldig kraftig stressord.
kan også utløse litt av den samme reaksjonen med å miste menstruasjon, eller for eksempel gjøre at det kan debutere med at du kan få stålskiftesykdom. Sånn at alle variasjoner eller ting som skjer vil kunne påvirke de andre delene av systemet.
Så derfor er vi som kvinner som har store hormonsvingninger som en del av vår natur. Vi tror at noe av grunnen til at vi er ekstra utsatt for autoimmunesykdommer kan ha med det å gjøre. Jeg leste et sted.
Kanskje ikke skikkelig sjekk om det stemmer, men det var en påstand om at 80% av autoimmunesykdommer hos kvinner oppstår innen to år etter en er født. Det er ikke sikkert at det tallet er så høyt, men det er jo veldig interessant for det at kvinnelinnekroppen går gjennom en veldig stor hormonell
endring ved graviditet og fødsel og perioden etterpå også, men at det da kan oppstå autoimmunsykdom på bakgrunn av hormonendringene, det er jo noe vi trenger å finne ut av og forstå. Hva vet vi der i dag?
Det er veldig interessant. Jeg jobber mye med kvinner med en sykdom som heter lavt stålskifte. Den debuterer ofte i forbindelse med endringer av kjønnshormoner, som er enten inngangen inn i puberteten, eller i forbindelse med fødsel og svangerskap.
eller i forbindelse med overgangsalder. Da ser det ut som at de store endringene i hormoner på en eller annen måte kan trigge en autoimmunitet, en overreaksjon i kroppen. Det som er litt interessant også, det er å skille litt mellom
årsaken og kanskje diagnosen for eksempel med lavt stoffskifte da, så kan jo lavt stoffskifte det betyr at du får nedsatt produksjon av stoffskiftehormoner men årsaken til det kan for eksempel være en autoimmun sykdom som kalles Hashimoto's som betyr at kroppen begynner å angripe seg selv og at der er det et eller annet med at når kjønnshormonene svinger så er det akkurat som kroppen
på en eller annen måte bli mer utsatt for autoimmun sykdom. Så det er jo veldig interessant og spennende, og det er jo fortsatt mye vi ikke vet i forhold til autoimmun sykdom, men det ser jo ut som at det kan være en del
av ting som kan trigge ut immunsykdom, og det er hormonendringer som jeg er inne på nå, en av de tingene. Og så ser det ut som at toksiner eller giftstoffer fra forskjellige typer ting, det kan være kjemikalier, det kan være ting vi har hjemme i forhold til vaskemidler, altså ting man puster inn, det kan være ting vi vasker ut,
tøyet vårt med, men det kan også være type kosmetikkprodukter som også forstyrrer hormonene våre og påvirker. Virus tror man også kan være en faktor. Og så ser det ut som at mat også kan være en type trigger i forhold til for eksempel Hashimoto's som
er den autoimmune sykdommen som er mest vanlig for å begynne med lavt stoffskifte. Så det er flere ting som kan være med på å trygge. Og så tenker jeg også livsstil på generell basis. Hvis du sover veldig lite, stresser mye over tid, så vil også det i tillegg til de andre tingene kunne være forsterkende faktorer da.
Når du skal begynne å tilnærme og se hvordan man kan jobbe sammen med dette med hormoner, så er det viktig å prøve å få litt oversikt. Kanskje i første omgang, hvordan står det til med de forskjellige hormonene? Se litt på generell helse også, med livsstil i det hele tatt, for å få litt oversikt over
hva som er hva da. Før man kanskje begynner å gå veldig direkte inn på behandlet, men at du i første omgang prøver å jobbe en del med oversikten da. Ja, så da er det jo ikke nødvendigvis at skjoldbrukskjertelen det er noe gale med, men at det er et utslag av den autoimmune sykdommen altså, rett og slett. Ja, ikke sant. Så når man da
Det som kanskje er litt tradisjonell behandling, hvis du har lav stoffskifte, nesa-produksjon i skjoldbrukskjerklen, er jo behandlet med medisiner. Men det som kan være veldig viktig, det er jo å skille litt mellom har du lav stoffskifte og Hashimoto's, sånn at man ser også litt på årsaken, som da er den autoimmune betennelsen, og tenke og se litt på sammen hva er det jeg kan gjøre med det da.
Og da kan jo den autoimmune betennelsesreaksjonen, den kan man jobbe med med et mer helhetlig helseperspektiv. Og blant annet se på de andre aksene her. Vi snakket jo om stoffskifteaksen, vi snakket om binyrene og vi snakket om gonadene. Og
Da vil det være viktig å jobbe og se med alle de, og i tillegg inn med livsstilsmedisin inn i dette systemet. Så det kan bli et ganske stort system å se på, og ikke alltid så lett å holde helt oversikten over selv. Kanskje har du vært hos
En lege som så på sårskiftet ditt, du har kanskje vært hos en lege som så på det med kjønnshormonene dine, og så har du kanskje vært hos fastlegen som har sett litt på vitaminer og mineraler og blodsukker og litt sånn generelt, så tenker jeg at det å prøve å se på det samlet da, ofte kan være en litt sånn nyttig og hensiktsfull måte å se på alt på da.
Og hva symptomer er det vanlig som oppstår hvis man har lavstoffskifte? For å vite litt, når skal jeg til legen? Hvordan har jeg det når jeg har lavstoffskifte?
Og det som du sier, Annette, det er jo litt med, nå kan det bli så mye informasjon, det er nesten vanskelig å forholde seg til det, men mange som kommer til meg da, har lite energi. De føler seg slitne, mangler overskudd, og det er kanskje det vanligste symptomet som mange har. Noen opplever også at
hjernen ikke fungerer så bra, at man kanskje har litt sånn brain fog, sliter med å fokusere, konsentrere seg også. Det er ganske vanlig. Og så er det en god del som føler seg litt sånn psykisk nede, gjerne med nesemptet. Så kan det være masse andre underliggende symptomer også, men de symptomene som vi har vært inne på nå, de kan
både skille slagstofskifte, det kan ha med mye stress, pinirer å gjøre, det kan ha med kjønnshormoner, det kan ha med mangel på vitaminer og mineraler å gjøre også. Sånn at det er jo ofte der det starter med å jobbe med å registrere en del av de symptomene som
som er vanlig for de som kommer og snakker litt om hvor lenge har du hatt det når har du debutert og hvordan er det med deg i forhold til også disse andre hormonene men lite energi
Tåkehjerne og hjernenesemthet er i hvert fall de vanligste symptomene på lavsovskiftet. Men det er også mange som har mye diffuse symptomer som de kanskje synes er litt vanskelig å sette helt ord på. En del får veldig tynt hår, mister en del hår, noen får negler som sprekker og blir veldig dårlige, tørr hud.
Det kan være fordøyelsesplager, kanskje særlig treg avføring. Noen føler at huden blir litt sånn fløset nesten, og hoven, og kan også få veldig tendens til treg avføring. Som noen stoffskifter bilder av, så er det akkurat som kroppen på en måte skrur seg litt ned, kommer litt over i sånn spareblus-modus, og veldig mange av kroppens funksjoner går tregere, rett og slett. Er
Er det enkelt å avdekke dette med blodprøve? Sånn som det er nå i dag, så vil jeg svare ja på det. Det er noen gode blodprøver som du kan ta for å sjekke stoffskiftet ditt.
Vi pleier å måle noe som heter TSO. Vi pleier å måle noe som heter fritt T4, i hvert fall de to. Og så pleier man å se etter om det er noe sånn autoimmunbetennelse i skjoldbrukskjertelen, som vi har vært litt inne om tidligere, det som heter Hashimoto's. Og da vil du ha en blodprøve som heter anti-TPO, som vil være for høya når du måler det, og det er de
vanligste prøvene som man starter med å ta, og så kan det være at man supplerer med å ta en del underprøver også. Men hvis du tar de tre prøvene der, så vil du kunne se på prøvene at du får høyt nivå av den prøven som heter TSH,
som skilles ut fra den lille datten som sitter under kommandosentralen, som sitter i hypofysen, og som skal påvirke skjoldbrukskjertelen din til å skille ut hormoner. Hvis det blir mangel på hormoner, så prøver den kommandosentralen som godt den kan å gi beskjed til hypofysen, som igjen prøver å stimulere skjoldbrukskjertelen, slik at TSH blir ofte veldig høy,
og fritt T4 kan være normal eller lav, og så har man ofte forhøyet anti-TPO, som er den autoimmune markøren. Ja, for det snakkes om høyt og lavt stoffskifte, så det er om å gjøre å ha et normalt stoffskifte. Er det samme symptomer på disse her ulike? Hva er forskjellen?
Nei, det er ganske forskjellig. Jeg husker at når jeg studerte så tenkte jeg at jeg aldri skal begynne å jobbe med softskiftesykdom fordi det er litt forvirrende med det der høyt og lavt og litt vanskelig å forstå på en måte. Men
Når du får lav stoffskifte, så betyr det at det blir for lite produksjon av stoffskiftehormoner i kroppen. Da kommer kroppen veldig på sparebluss. Alle cellene dine i kroppen trenger stoffskiftehormoner for å trives og ha det bra. Akkurat sånn blir kroppen litt treg på veldig mange forskjellige måter. Hjernecellene blir litt trege.
Cellene som har å gjøre med å lage energi og mitokondrer, ting går trekt. Det er typisk for lavt stoffskifte. Men på grunn av at stoffskifte er lavt, så blir TSH som prøver å gjøre at det skal komme enda mer hormoner, den blir høy. Så der er det litt forvirringen med høyt og lavt. Men lavt stoffskifte, lite fritt T4, men mye TSH.
Mens når stoffskiftet blir høyt, så blir det motsatt. Det er akkurat som kroppen blir gående på høyger. Mange kan merke hjertebank, høyt blodtrykk, man blir varm, svett. Noen går ganske mye ned i vekt. Men samtidig er det mange som blir slitne og har den samme opplevelsen av at hjernen ikke fungerer. Også kan de bli urolige og engstelige på grunn av at det går for fort-
fort, og da vil man se at da har du for høy produksjon av softskift hormoner, akkurat som skjoldbrukskjerten, den bare kjører på i full fart, og da får du høyt nivå, ofte fritt T4 eller fritt T3, og da får du
Som en kompensasjonsfeedbackmekanisme prøver kommandosentralen hypotalamus i beskjed til hypofysen om at nå må vi bremse produksjonen, det går alt for fort. Da blir T så ofte veldig lav, og det kan man se ofte tydelig på blodprøvene. Er det forskjell her hos menn og kvinner?
Ja, det er mange flere kvinner enn menn som sliter med stoffskiftesykdom. Og det er nok litt igjen tilbake til at det er
Selv om vi ikke vet helt sikkert hvorfor flere kvinner som har autoimmunesykdommer enn menn, men jeg tror som sagt at vi er inne på en del av det nå, at vi er ganske kompliserte i forhold til hvordan vårt reguleringssystem er. Men det er også noen menn, så på kontoret hos meg er det absolutt flest kvinner, men jeg har også noen mannlige pasienter med blant annet lavstofskifte da.
Ja, og da vi inne litt er det forskjellen på kvinner og menn. For det er at ofte så snakker vi om at mennene de er bare helt stabile i en hormonproduksjon gjennom livet, og jeg går tullet ofte med at det neste livet jeg har lyst til å være mann og bare ha en sånn jevn hormonbalanse og tenke en tanke om gangen og evne til å koble meg mer ut. Men
Er det så enkelt? Og hvorfor blir det litt sånn? Hvorfor skal vi kvinner være så kompliserte? Ja, nei, det kan vi jo lure på. Men det er jo litt tilbake til den der tredelingen av dette
dette hormonreguleringssystemet, så er det jo det samme hos menn også. De har jo også kjønnshormoner, de har stoffskiftehormoner og stresshormoner. Og stresshormonene vil jo variere hos menn sånn som de gjør hos oss. Stoffskifte, der vet vi at det er mindre autoimmunsykdom hos menn, så de har mindre problemer med stoffskiftesykdom enn det kvinner har. Mens når det gjelder kjønnshormoner, så er det som du sier at de har
stabile hormoner gjennom livet. Vi har jo ikke sant disse måntlige forandringene som vi har i fertile alder som gjør at vi sånn sett har et mye mer komplisert system. Det
Det er jo litt å undre seg over, sånn som du sier hvorfor det er så, men det er klart at i forhold til biologien, så er det jo noe med det som er kanskje det aller viktigste for mennesket. Det er vel to ting. Det ene er jo å overleve, som vi har styrt veldig inn mot, sånn genetisk og biologisk. Og det andre er jo det med...
og lage nye generasjoner og på en måte spre gene sine videre. Så det er klart at hvis du skal tenke at mennesker kanskje skulle overleve i mange hundre tusen millioner, altså langt tilbake i tid, så vil det jo være viktig at det er en veldig stabil generasjon
hva skal vi si, person da, som er nå en mann, som er der i forhold til det at det svinger en del på hormonstatusen til kvinner. Jeg vet ikke, hva tenker du da? Har du noen gode refleksjoner rundt det? Ja, det fikk meg til å tenke på at du har med disse to viktige systemene som også i samspill, som du nevner, fordi at
Det er to viktige ting for at vi som flokk skal bestå, og nå er jeg jo små barn, så jeg leser mye om dinosaurene og dinosaurtid, og litt utviklingen i det, så det er jo helt klart at vi har jo ikke alltid fantes, og jorda har en ekstremt, det er jo nesten umulig å ta inn over seg hvor lenge dette her har pågått, og at vi er bare en bitteliten del av det.
av historien og for å sørge for at vi skal være her lengst mulig, så vil du si overlevelse, og der er nervesystemet ekstremt viktig, og så er det reproduksjon, og der er det hormonsystemet. At uden disse her systemene, og at de faktisk også fungerer godt, så har vi ikke mer mulighet faktisk til å overleve. Og det er litt sånn å ta inn over seg at
Da må vi jo ta vare på disse systemene, for de skal jo være der til alle generasjoner etter oss, og
Sånn at vi ikke tuller det helt til, på selvfølgelig den måten. Ja, ikke sant? Og så er jo disse systemene også knyttet veldig opp mot immunsystemet vårt, og det med autoimmunitet også, ikke sant? Så det er mange muligheter her til påvirkning, både positivt og negativt, da. Ja, for vi skal jo overleve, altså vi skal jo ikke bli så syke at vi ikke klarer å bestå, så der kommer jo den biten også inn med munsystemet. Så det er
Ofte har jeg inntrykk av at vi snakker så mye om organer eller ulike deler, men her med systemer er det enormt viktig. Og så er det en ting at når vi snakker om sykdom, som vi egentlig overlever av, som vi lever med, men det er jo ikke bra for oss å gå rundt med en kronisk ubalanse i flere systemer, både med at vi har for høyt stress,
har en automunsykdom et immunforsvarsløp litt løpsk nesten og så i tillegg har vi stoffskifte hormoner som ikke helt fungerer heldigvis så klarer vi oss jo med det det er jo det som er fantastisk vi tåler jo enormt mye så selv med ubalanse og sykdom symptomer i alle tre systemene så kan vi leve et langt og godt liv
Det er veldig interessant at mennesket er utrolig tilpassningsdyktig. Vi er veldig sterke på mange måter, så biologien vår vil jo på en måte overleve. Det er jo også fantastisk, og det må vi ikke glemme, sånn at vi på en måte sykeliggjør oss eller svakeliggjør oss mer enn det er.
det som trengs, for det har også veldig mye å si hva vi foregjern vår med, og hvordan vi på en måte kan hjelpe hjernen og kommandosentralen og alle systemene våre da, ved faktisk også å jobbe med å snakke til oss selv på en positiv måte da.
Så at vi ikke snakker oss ned og gjør at vi føler oss sykere og dårligere, men heller jobber med å øke motstandskraften faktisk ved å snakke positivt til hjernen. Ja, og det som jeg har undret meg litt over, så jeg vet ikke om du kan svare på, men sånn som jeg vokste opp og når vi fikk mensen, så var det jo noen av mine veninner som var så dårlige at de både svimte av og noen måtte...
Jeg bodde rett i nærheten av ungdomsskolen, så noen kom ikke hjem en gang, så de gikk og la seg i en seng hjemme hos foreldrene mine, for de var så dårlige. Hvorfor er det så forskjell av det her?
Det er jo veldig mye vi ikke vet, men det som man har sett de senere årene er at det har kommet mer og mer klarhet i litt forskjellige typer kvinnesykdommer. For eksempel endometriose, og også forskjellige varianter av veldig alvorlige sykdommer.
smertetilstander i forbindelse med menstruasjon. Sånn at vi vet mer nå enn det vi visste før, men vi vet vel fortsatt ikke helt hvorfor det kommer da.
Men jeg synes det er litt spennende, og jeg har lest ganske mye de senere årene, litt i forhold til for eksempel endometriose, hvor det også kommer inn og ser ut som det er noe, kanskje autoimmunt, der også hvor livsstil også i veldig stor grad ser ut til å kunne påvirke noe. Så da er det en del som, så kan det se ut som også kanskje har noe med autoimmunt å gjøre. Og så tenker jeg,
En ting som jeg også undrer meg, og kanskje dette er litt på sidelinjen, men hvis en har noen hormonplager når han får menstruasjon i tidlig eller midt med tenårene, så
Går han gjerne til legen, og så sier han jeg har kviser, jeg har vondt i hodet, jeg har mennesplager, så blir løsningen veldig ofte at han kommer hjem går og går med at han har en resept der det blir anbefalt p-piller. Før er det noe seksuelt og trenger noe prevensjon, men at det blir brukt for symptomdemping da. Og så undrer jeg meg litt sånn, hva skjer med kvinnekroppen med å bruke
hormontilskudd og p-piller kanskje sånn 30 år av sitt fruktbare liv er det veien å gå? Nei, det synes jeg er vanskelig å gi noe godt svar på, der tror jeg det kanskje er gynekologene som kan svare deg enda bedre på det, men det er jo noe å tenke på med det som med mange andre ting og det er jo det i sted for å kanskje prøve å se er det noe vi kan gjøre med årsaken til det da
Kan vi gjøre noe i forhold til stress? Er det noe med søvn? Er det noe med vitaminer, mineraler? Kan det være noen ting vi kan gjøre som gjør at det blir bedre, i stedet for at man bare går rett til å behandle diagnosen? Ja.
også med det. Fordi det er jo på en måte en normal tilstand. Samtidig så ser vi også at vi er blitt mye ivrere til å behandle kvinner med overgangsplager nå enn det vi var
tidligere, så det er litt vanskelig å noen ganger jonglere mellom det å skulle være naturlig, ikke bruke pepiler, kanskje ikke bruke hormontilskudd hvis ikke nødvendig, og livsstil, men veldig ofte, i hvert fall min erfaring, som jeg jobber mest med, som er voksne kvinner, jeg jobber ikke så mye med unge jenter og pepiler, så tenker jeg at ofte så
handler det om å prøve å tenke helhetlig, både på livsstil og alt vi kan gjøre med det, som sikkert vil kunne være noe av det samme for unge jenter også. Vi vet jo at veldig mange har mye stress, altså det er mye ting som vi kan tenke i forhold til disse aksene som kan forverre, for eksempel menstruasjonssmerter da.
Ikke sant? Så jeg ville gjette at hos mange av unge jenter, så ville man kunne hjelpe en del på symptomene med å tenke på søvn, mobilbruk, mat, stress for eksempel, og fysisk aktivitet. For det handler jo om å gi kroppen...
Det en trenger for å kunne få lov å fungere bra for oss, slik at vi kan ha det bra.
Ja, ja. Og kanskje også så er det jo det med at når man får mensen, så er det jo ikke unaturlig at man blir litt mer sliten, da hormonene endrer seg, og kanskje må ta det litt mer med ro. Nå er det jo blitt sånn i toppidrett, så har man jo blitt mer oppmerksom på dette, hva man skal gjøre i forskjellige faser av menstruasjonssyklusen. Så det å for eksempel kunne ta litt mer i hensyn til det hver enkelt, hadde helt sikkert
fått en god effekt i forhold til at man ville fått mindre plager med menstruasjon hos mange, men kanskje ikke alle. Ja, for vi tar jo ikke hensyn til at vi har noe sykløst. Min drøm er jo at vi kommer til å gjøre det en gang, men ofte så blir det jo sånn, ja, men kvinner har alltid hatt menstruasjon i alle, overgangsallet i alle år. Det er jo ikke en sykdom, bla, bla, bla, men
For mange kan det oppleves nesten verre symptomer ved for eksempel menstruasjon enn hvis de har en forskjølse. Sånn at det er jo på et vis sykdomssymptomer. Sånn at det er så rart
jeg liker ikke måten vi prater om det som at kvinner er svake og må holde ut men her er vi jo i en særstilling det å ta hensyn til og ha respekt for at kvinner har utfordringer som kan oppstå i forbindelse med ulike faser og noen er jo i de fasene kanskje en uke
hver måned gjennom livet. Jeg tok en beregning på det, og gjennomsnittlig, hvis han har menstruasjon, så har han blødning 6,2 år av sitt liv. Ja, ikke sant? Det forteller ganske mye. Veldig, og jeg tenker at det er veldig viktig, og jeg synes jo kommuneoverlegg i Sondheim i Sjomaker har jo vært på banen nå,
med veldig viktige ting i forhold til det med kvinner som er mer sykemeldte enn menn, hvor i stedet for at kvinner er ikke for mye sykemeldt, kanskje til og med er vi for lite, eller i hvert fall passiv i forhold til den belastningen vi har. Og da er jo dette tema som vi er inne på nå med disse svingningene gjennom livet en viktig del av det, fordi det blir tatt veldig lite hensyn til. Og nå er det i hvert fall oppe at vi snakker mer med det, men det er jo også veldig mye
kvinnesykdommer og sånn det forbindes med kanskje skam eller ubehag å snakke om for eksempel mensen eller andre plager da som kvinner har i forbindelse med hormonsvingninger at det har vært litt sånn tema som nesten har vært litt sånn æsj det skal late som ingenting å gjemme det late som ingenting ikke snakke om det på en måte sammen med overgangsplager også så jeg synes jo at
at det er veldig bra at disse temaene kommer opp, at vi snakker mer om det. På en annen side er det også litt paradoksalt at i 2025 tar vi fortsatt ikke hensyn til 50 prosent av befolkningen som da har veldig tydelige variasjoner i hormoner, og som på en eller annen måte hormonelt sett er mer komplekse, og nok mer utsatte for stress og utfordringer og
forverring i form av autoimmunesykdommer enn det menn er. Det er kanskje tilbake til hvorfor det skulle være sånn at mannen er mer hormonelt stabil enn kvinnen. Så kan man tenke seg at kanskje var det mer rom for at kvinnen kunne tilpasse seg situasjonen tidligere enn det det var. Det er også mye viktig i forhold til den rollen som kvinner har hatt
til relasjoner, ta vare på flokken, hormoner som oksytosin, mye sånt som også har vært veldig viktig, og at kanskje nå, når det er så mye stress, og det er lite forskjell i samfunnet på hvordan menn og kvinner behandles, så mister vi også noe veldig viktig, både integriteten til hver enkel kvinne, men kanskje også den ressursen som kvinner er også
og som menn er på forskjellige måter i samfunnet. Ja, altså tror jeg på et vis at ok, så vi kjemper for stemmerett, likestilling, lik lønn, for likt arbeid, som har vært ekstremt viktig, men nå er det på tide å gå, ok, hvor lenge har vi kommet, hva gjør vi? Ja,
ta på alvor at kvinnekroppen fungerer annerledes det er en særstilling der og hvor går vi videre for det er noe som har dratt det så langt at nå skal vi være så like at vi skal jobbe like mye og jeg elsker jo at vi får jobbe og at det er likestilling og stemmerett når valget kommer bare galskap og tenker på at kvinner ikke vil klare å stemme før det er det vi har holdt på med men at
at nå er det liksom to føtter i bakken og ok, det er mer kvinner som er sykemeldte hva gjør vi med det? Hvorfor? Å ta hendelsen til å ha respekt for at kvinnekroppen er annerledes uten å
skaper skam eller tenker at kvinner er så svake de må ta seg sammen og vi har jo født i alle tider og hva er det men vi lever i dag lever vi for første gang som vi gjør i menneskets historie og det må vi jo også se på når jeg vokste opp så var de aller fleste av de jeg kjenner var jo ikke i barnehage mødrene var hjemme frem til vi begynte på skolen da vi var syv år
Så vi har en enorm endring og så spørsmålet er hva kan vi gjøre videre og hvor skal vi ta dette her på alvor og derfor må det snakkes om. Det er kjempeviktig og det er jo noe med at man kan snakke om det på individnivå men det er jo noe av det som den rapporten som ble gjennomført i forhold til for å se på akkurat dette med likestilling og hvordan man skulle jobbe med det i samfunnet som som
så så man jo at det var veldig viktig å se på det på systemnivå, samfunnsnivå, systemnivå, ikke på individnivå. Fordi dette gjelder jo hele samfunnet. Så det tenker jeg fortsatt er veldig viktig med til rettelegging. Aksept for at sånn er det, og at man tar hensyn til det fremst.
på et samfunnsnivå. Så derfor er jo dette veldig viktig ting å ta med inn i den der sykemelding debatten for eksempel. Hvis det blir som det lett kan bli knyttet veldig mye skyld og skam og det er noe feil med kvinner til. Ja.
Ja, og hva kan vi gjøre for å unngå at det er så mange kvinner som får autoimmunsykdommer og må leve med sykdom gjennom hele livet? Det er jo en kjempebelastning. Det er litt på å si her, men det handler jo egentlig om hormoner som er en medvirkende årsag, og derfor trenger vi kunnskap om vi må våge å snakke om det.
Jeg heier også på at nettopp som du sa i starten, at mennene også har innsikt i dette her. Sånn at jeg må ærlig innrømme at når jeg får mensen og blør og har vondt, så går ikke jeg og snakker særlig med de rundt meg. Åh, i dag er jeg uggen, sant? Og en ting er at den kjenner det i kroppen. Den kanskje blør som en foss som har skiftet bind, og den går og er redd for å blø igjen nå.
Det ødelegger litt av ferien. Hvis du er et sted og skal gå i bikini, så kan du ikke bade og være med ungene på det de vil være med på. En er ofte litt nedstemt, mer irritert. Det påvirker oss jo veldig både fysisk og psykisk, og også hvordan vi har det sammen med andre.
Absolutt. Det er jo en helt naturlig del av livet som vi på en måte har gjemt litt unna, og som kanskje heller ikke menn har tenkt så mye på fordi vi ikke har snakket så mye om det rett og slett.
Og så er det ikke forsket like mye på kvinnehelse heller, så det er også en ting at mye av kunnskapen vi har i dag er basert i høy grad på forskning på menn som ikke har de hormonendringene som vi har.
Og kanskje nettopp derfor har det vært vanskeligere å forske på kvinner, ikke sant? Fordi vi har flere faktorer som kommer inn enn det menn har. Men det er klart at hormoner er kjempeviktig, nerver er viktig, munnsystem er viktig, og alle disse tingene spiller på mange måter sammen. Så hvis du...
lure på da, du føler at du sliter med litt energi, så er jo litt spørsmålet sånn som du sa, er det noe gærent eller ikke, bør jeg sjekke?
Hva skal jeg gjøre med det? Hvis det er et vedvarende problem, så kan det være nyttig å gå og snakke med en fagperson om at det er et problem som du sliter med og som påvirker dagliglivet ditt negativt. Se om det går an å rydde noe i det og finne noe ut av det. Det er også skrevet...
tenker jeg en god del bøker og jeg
skrev jo en bok som kom ut i fjor, som jeg kalte Naturlig Friskere, hvor jeg skrevet en del om livsstil og det å balansere nervesystemet, som igjen selvfølgelig vil påvirke hormonsystemet ditt i stor grad. Så vi vet jo også at livsstilsfaktorer er utrolig viktige, og jeg tenker også at sånn som vi lever samfunnet i dag, så når vi lever så
fjernt fra naturen, det er utrolig mye som skjer hele tiden, og lite nærvær, så mister vi også en del av de naturlige reguleringsmekanismene som har vært der tidligere, for å hjelpe kroppen og binyrene over i roligere hormoner med mindre kortisol, som igjen vil kunne påvirke positivt tiden også for eksempel på kjønnshormonene. Sånn at kanskje en del av de naturlige
naturlige reguleringsmekanismene som var mer til stede før, fordi vi levde på en helt annen måte og var mye mer ute, de har blitt litt borte, og det kan jo kanskje også være med på å forsterke en del av disse plagene. Og så er det naturlig å tenke at det er i hvert fall en årsak til at det er økning av utomhundre sykdommer. Ja.
Jeg tenker det litt som du sa, for det er noe med at nerve- og immunsystem og hormonsystem er så tett knyttet sammen, sånn at det at vi ikke får den der naturlige switchen i nervesystemet vårt over til det parasympatiske eller den rolige delen av nervesystemet som vi får når vi er ute, så er det noe med at da ...
Da er det noe med tilfresningen, tilhelinger eller balanseringen som ikke er det like lett. Akkurat som i dag tror jeg vi må være mye mer bevisst og jobbe mye mer med det for å få den switchen. Så det å ta hensyn til å styrke nervesystemet, og når du snakker litt om ulike livsstilstiltak. For jeg tenker at det handler jo om å
har noen gode vaner som hjelper kroppen til å få lov å fungere som jeg sa så hva er dine beste tips for å hjelpe kroppen nervesystemet, hormonsystemet og i forhold til skjønnes hormoner til å kunne fungere bedre og godt
Jeg slår et slag for det der med å prøve å kjenne litt etter hvordan man har det, og så ta hensyn til det, rett og slett. Og det der med å flytte oppmerksomheten fra alt som skjer i hodet og over i kroppen, det tenker jeg er veldig, veldig viktig. Og derfor er jo jeg, kalt meg mindfulness-legen, veldig interessert i nærvær og mindfulness. Fordi at ved barns
bare å være til stede her og nå, så har du en switch inn i nervesystemet ditt som switcher deg fra på en måte stress til ro, som igjen da aktiverer den ene delen av disse tre aksene som vi har vært inne på her, som er den biniere aksen, som vil kunne påvirke de andre. Så jeg tenker, være til stede, prøve å gå sakte, kjenne etter,
hvordan du har det og tilate deg å ta hensyn til det Hvorfor er det så vanskelig et
Ja, det er kjempevanskelig. Og ofte er det veldig utfordrende, for det er mange av oss, vi har veldig mye fart i kroppen, sånn at det er ubehagelig når man kanskje flytter opp merksomheten til kroppen og kjenner etter, oi, ja, hvordan er det egentlig i kroppen? Der er det mye uro. Så det er mye motstand i det, og det er uvant også, for samfunnet går så fort, og det blir en veldig motvekk til det som er der. Men det er også en eller annen grunn til at
at vi har dette todelte nervesystemet, og det er veldig viktig fordi avknappen påvirker i stor grad de andre delene av hormonsystemet vårt og immunsystemet. Så hvis vi bare kjører på hele tiden, så er det sannsynligvis økt risiko for forstyrrelser i de andre systemene.
Der er jo den avknappen vagusnerven som jeg snakkes mye om, og den er jo en nøkkelrolle inn i både hormonregulering, stressregulering, alt det vi snakker om. Sånn at det å ha fokus på å slippe vagus til å aktivere den er så enormt viktig knyttet opp mot...
fra kvinner og hormoner som er tema her altså. Ja, kjempeviktig så det er det jeg tenkte nå at nå over til det som du akkurat har skrevet bok om Anette er jo kjempespennende inn i dette så jeg tenker at den der kombinasjonen å være oppmerksom på sånn som du sier å slippe til vagusnerven og for ro som du kan gjøre blant annet via mindfulness og nærvær og være mer til stede flyttet over i kroppen på forskjellige måter da. Det
Det vil jo være viktig, men jeg tenker et råd kanskje, stopp litt og kjenn etter hvordan du har det, og når du har det ekstra travelt, så gå sakte.
prøv å skru ned tempo, gjør ting litt roligere, altså kjenn litt etterpå hvordan du har det, og så prøv å ta hensyn til det da. Og trene på å være litt reus, vennlig, tålmodig med seg selv. Og det er nok det som, synes jeg mange som kommer til meg sliter med akkurat det, vi er tålmodige, vennlige, reuse mot alle de som er rundt oss, og så er vi ikke så flinke til å ta hensyn til når vi
når vi kjenner etter hvordan vi har det hva er det egentlig jeg trenger nå da? Det er et eget fenomen og jeg ser uten helt å generalisere men helt klart kvinner mange, mest kvinner
som strever, altså enormt gode, omsorgsfulle og løsningsorienterte og strekker seg så langt for å ta vare på andre og strever så enormt mye med å gjøre det samme for seg selv. Ja, ja, det er rart hvor utfordrende og
vanskelig det skal være. De må øve seg litt, og det med tempo, som du sa, jeg har naturlig fært i meg og vært på farten hele livet, og elsket å ha jobber og ulike vennegjenger og ulike jobber. Så når jeg hørte det første gang at det var lurt å rusle og gå sent, så vanskelig det var. Men så jeg trengte det, og nå elsker jeg det.
Så hvis jeg går og går sakte, så kjenner jeg at dette er godt, så nå kommer det naturlig. Men jeg har jammen med tret på det, og så hjelper det fort intellektet mitt med å forstå at dette er viktig for vagusnerven og nervesystemet. Sånn at hvis jeg går en tur i skogen, i stedet for å gå den kjapt, så senker jeg tempoet.
Og så kan det godt være at jeg har litt uro først, for det er at kroppen vil i fart, og så er det ikke så bare noe som
roe seg, og det er så fort så det der temposkiftet det kan trenes opp altså ja, og det er så interessant, for det er jo noe med at hvis vi er oppmerksomme på det som du sier så kan vi flytte liksom faktisk nervesystemet vårt over i noe annet som igjen påvirker immun og hormonsystemet vårt
Så det er mange muligheter og mange innganger inn for å få det bedre inn i dette komplekse systemet, men
Rauset, vennlighet. Jeg liker veldig godt det engelske ordet kindness. Jeg synes ikke det finnes helt riktige på ordet når vi oversetter på norsk. Men rett og slett være litt raus og vennlig mot seg selv og trene seg på sånn som du sier. Det er jo spennende å se at det går an å trene seg på å gå sakte. Og så har det stor innvirkning inn på veldig mye av de andre tingene. Så er det masse vi kan snakke om under alle disse
tre avdelingene. Da har vi ikke fått kommet inn på alt det i dag, men her går det jo også an hvis man finner ubalanser, så gå inn og jobbe konkret med disse systemene, samtidig som vi også kan jobbe med årsaken, som går mye på det med livsstil, og som du skriver om i din bok, og som jeg også har skrevet mye om i Naturlig Friskere, som vi kan gjøre for å bare
balansere og gjøre så godt vi kan i forhold til å jobbe med å forebygge autoimmunitet og stabilisere nerver og hormoner og immunsystem da. Ja, og hvis en trenger en sånn oppfriskning så har du jo vært gjest tidligere og snakket om nettopp dette her med hvordan man kan
jobbe med balansemodellen din både og gjøre nervesystemet mer robust med å påføre naturlig stress, men også hvordan vi kan bruke metoder for å roe ned. Og så har du jo også vært så snill og spillet en lydfiler som jeg har delt i helstipspodden, som er fantastisk å lytte til for å hjelpe kropp og sjel og sinn inn i ro-
Så jeg har jo også lagt en sånn spilleliste med alle disse her mentasjonene på Spotify som man kan finne der.
Fordi det er godt å få hjelp til å roe ned, synes jeg. Og det å få en sånn guiding inn i det. Og det er det mange som liker godt, som du sier. Og det er jeg også. Så det å finne en stemme eller noen du liker å høre på som har en ro eller noe ved seg som kanskje treffer ditt nervesystem og vagusnerven og gjør at det roer litt ned, det er jo veldig fint å gjøre.
Jeg har også en del nye lydspor nå som jeg har spilt inn til boka mi, som kommer til å komme nå i begynnelsen av september, og som blir lagt ut på Spotify også, hvor det er flere lydfiler til en del av de øvelsene som er i boka mi, som jeg håper at mange kan finne glede
ved å bruke og som kanskje kan være en litt lettere inngang enn hvis man absolutt må tenke at dette må jeg ikke gjøre selv, jeg trenger litt hjelp så kan lydspor være kjempefint og det håper jeg at mange vil få glede av å bruke Åh, fantastisk så fint at du har lagt det og så er det jo en sånn, jeg tenker litt at lydfilen er litt sånn for å få litt hjelp til å komme hjem til seg selv
Ja, det er jeg enig i. Det er et eller annet med å lande i seg. Og så er vi forskjellige, så det er noe med det å både finne lydspor, stemmer, utforske litt hvordan hva på en måte passer best for meg å bruke. Og nå har vi ikke kommet så mye inn på det, men hvis du kunne gitt et godt tips til hva som holder inn mot dette
Hva ville du sagt da? Jeg ville tenke i forhold til det med kosten, så er det jo særlig det å spise mest mulig ren, hel mat og unngå mat som er altfor prosessert.
Spise mat som kroppen din kjenner igjen og er kjent med. For kvinner er det veldig viktig å få i seg nok proteiner. Særlig når vi etter hvert blir litt mer voksne, så trenger vi ekstra mye av byggesteinene for at muskelmassen skal holde seg.
Hva spiser du da for å gi deg nok protein og regneld? Nei, så jeg passer på, jeg spiser en god del egg, og så spiser jeg både fisk og kjøtt også. Og så tenker jeg også at det å få i...
Mat, frukt, grønnsaker med mye farver i alle regnbunnsfarver, det er viktig fordi det inneholder så mye forskjellige type antioxidanter. Men jeg synes også at det gjør meg veldig glad i å spise mat med mange forskjellige farver. Jeg tror kanskje favorittmatfarven min er den som er på rødkål, som jeg synes er så fin i all mulig salat.
Så det der med å få i nok antioxidanter er jo kjempeviktig. Så kanskje ha mer fokus på hva du kan tilføre mer av enn nødvendigvis det du skal ta bort. Det tenker jeg kan være en generelt god regel. Hva kan jeg frottsy og kose meg med og ha det veldig bra med? Og så tenker jeg også det med et kortere spisevindu. For mange er nyttig.
som Marit Kolby har skrevet og snakket mye om i en del år nå, så kanskje er det generelle mattips. Og så trenger vi jo fett. Så gode fettkilder er også viktig. Og da kan det jo være avokado, det kan være forskjellige typer oliven, og alt av nøtter, frø og kjerner også.
For å fore opp, nå har vi ikke vært så mye innom tarmfloraen med det vi har snakket om i dag, men rett og slett er det et veldig samspill mellom tarmfloraen og alt det andre. Så mest mulig ren mat, grønnsaker i alle regnbøens farver, godt med proteiner og fett.
Grønn te er jeg veldig glad i, og det er det også masse god helsedokumentasjon på. Så drikke noen kopper med god grønn te. Jeg er veldig glad i grønn jasmintet fra Paladit. Men der er det mange måter å...
Få i seg god te på, og selvfølgelig drikke godt med vann. Og så godt at du sier det, for vi er litt sånn kaffedrikkende land etter hver, synes jeg, i stor grad. Og det som er at det mange gjør når de er trøtte og slitne, og gjerne også stresset og urolige, så fyrer vi på med gjerne en halv kande med kaffe, og så stresser jo det kroppen noe enormt.
Så heller støtte kroppen med grønn T. Og der er det ganske mye kul, spennende forskning. Så jeg heier litt på at arbeidsplasser rundt omkring
Ja, kanskje fjerne kaffen etter klokka tolv, som vi ikke drikker kaffe som sier. Ja, det er noe med det, for det er jo såpass mye forskning nå på det med at vi lever i et sånn stressende samfunn, og at kaffen er jo en viktig antioxidant, men hvis man drikker det, kanskje sånn som du sier, etter tolv eller to, så er det mange som reagerer med at systemet blir oppregulert, og så får du dårlig søvntrykk og sover dårlig. Sånn at...
kanskje en viktig faktor som samfunn det kunne være hvis vi faktisk drakk mindre kaffe utover ettermiddag og kvelden, for da ville søvnene våre bedre seg sannsynligvis. Vi ville kose oss med det. Nå var det mange gode tilfeller
Tips her, Regnil, og det setter jeg så utrolig stor pris på, og så litt som du sa at dette her kunne vi jo snakket om, altså kvinner og hormoner kunne vi snakket om i timesvis, men det jeg synes er fint nå er at man har kommet inn på hva er disse her hormonene, hva styres, hva systemer, og overordnet også at
vi har mulighet for å ta valg som gjør at disse her systemene fungerer bedre for oss, sånn at vi kan ha det bedre. Og hvis man strever voldsomt, så er det fagpersoner som er gode på dette her, men vi må våge å prate om det, søk hjelp hvis du kjenner at dette her er overveldende, jeg føler meg ikke helt som meg selv, eller det er for mye endringer i løpet av en måned.
For det er ikke meningen at vi skal klare alt selv. Og så gjerne snakke med hvis du har familie rundt deg. Kanskje noe litt sånn genetisk på, kanskje, ok, mor og mormor hadde også disse plagene, men kan jeg likevel gjøre noe med det? Så ikke vi bare godtar at sånn er det for sånne alle kvinner i vår familie har hatt det.
Det er veldig lurt, og noen ganger kan det være litt små, enkle ting man kan gjøre som kan hjelpe veldig mye, mens andre ganger, som du sier, så må man kanskje ha litt mer hjelp. Ja, og nå merkte jeg at jeg hadde glemt flexbyen min på ferie, sånn at jeg fikk ikke brukt den ved første...
Første dag mens, og det merkte jeg forskjell på. Så der har rødlysterapi vært en sånn enkel, naturlig måte for meg som smertelindring. Sånn at det finnes også en del ting nå som man kan ha til nytte i stedet for at det må være medisiner. Absolutt.
Så Flexbim er jo veldig bra, som du sier, synes jeg også mange av mine pasienter responderer positivt på. Jeg tenker også at det å bruke nattlysolje, er det mange som er Omega 6,
Den gode omega-6-en og magnesium er det jo mange som også responderer positivt på, og også noen B-vitaminer. Så det kan være litt andre ting man kan bruke også, som kan hjelpe en del på de første dagene i menstruasjonen.
Ja, altså, vi har ikke kommet veldig inne på det med Per og MennoPost og MennoPost. Jeg har hatt et par episoder allerede på det, og det synes jeg vi ikke kunne snakket nok om egentlig, og jeg er jo på vei inn i det, men det får eventuelt bli en ny episode, Ragnhild. Og jeg er i MennoPausen, så der har jeg interessert meg veldig for det. Det blir jo ofte sånn at
at den interesserer seg ekstra for de fasene man kommer inn i også, så der er det mye spennende å snakke om. Ja, men la oss ta en episode på det igjen da, Regnil. Er du med på det? Det kan vi gjøre, absolutt. Ja, og så kan jeg jo røpe at du og meg, vi planlegger et samarbeid også utenom det,
som jeg gleder meg masse til, og at vi skal dele etter hvert. Alt er ikke på plass enda. Nei, men det blir veldig spennende, Annette. Det gleder jeg meg også til, som jeg tror kan bli til glede for veldig mange. Det er jo det vi ønsker. Ja, og da skal vi jo forene de to tingene som vi har valgt å spesialisere oss i, og det er jo vagus og mindfulness og
Følg med at det kommer informasjon, men vi har jo veldig lyst å dele kunnskap, men også gi gode verktøy som folk kan ta og bruke hverdagen sin og klare å implementere det sånn grunnig og ta det med videre i livet for å kunne ha det bedre.
Ja, og det er jo veldig fint å få lov til å dele ting som er veldig viktige for meg og for oss med andre, og som jeg tenker helt klart at mange vil kunne ha veldig glede av. Og veldig gledelig å få lov til å gjøre noe sånt sammen med deg, så det er...
I like måte. Ja, så takk til deg, Salluta og Ragnhild. Hvorfor får han taget deg henne, og hvor kan han lære mer om dette her fra deg, og disse lydfilene, hvor finner vi de?
Ja, jeg holder fortsatt til på Balderklinikken, hvor det er mulig å ta kontakt. Nå har jeg litt venteliste for tiden, men det går an å sette seg på venteliste.
Og så ligger det lydfiler på Spotify på Mindfulness i øyeblikket, men da kommer det også en ny runde med lydfiler som er tilknyttet boka. Så hvis en søker på navnet mitt, jeg har ikke helt satt endelig navn på det. Jeg tror kanskje de skal hete Naturlig Friskere som boka. Men da finner man det. Og så kommer
Og så har jeg også en del lydfilmer som ligger på Mindfulness-appen, som du kan betale abonnement for å abonnere på. Der er det også ganske godt utvalg. Og hvor får han tag i boka de henne?
Boka er til salg på Nordli og Ark. Skulle det være at du ikke får tak i den der, så går det an å sende meg en melding på Instagram. Så kan jeg gjerne signere bok til deg også hvis du vil ha en signerbord. Han er veldig fin. Jeg kan varmt anbefale den. Det har jeg ikke sagt før, men jeg har fått gleden av å være testleser for den.
og nå var jo det, som du sa, etter oss i bilet, sånn at nå var det i stund siden jeg hadde lest igjen, sånn at i sommer så har jeg satt meg ned igjen med han igjen, og da var det nesten sånn at jeg oppdaget litt noe nytt som var til nytte for meg på en ny måte, for det at jeg også er i endring. Så det er en bok som man kan fint ta frem igjen hvis man har han hjemme, så den, ja, skikkelig fin, den kan anbefales.
Ja, tusen takk for fremsmak. Bare en glede. Og takk til deg, Selutte. Hvis du er kvinne, så våg litt å prate om det. Hva går du gjennom? Hvordan har du det? Hvordan er det å ha disse kvinnehormonene? La oss begynne med å få et språk på det, og la det være en sånn naturlig ting som vi tar opp.
og snakke med mennene rundt det og i litt sånn stødighet og stolthet så ikke vi skjems av at vi er kvinner for at kvinnekroppen den er helt rå altså vi kan lage barn det er jo helt vanvittig og bare vanskelig nesten å ta inn over seg at det er mulig
Og så, du som mann også, Lytte, kan man spørre disse jentene og kvinnene rundt deg, hvordan er du når du har mensen? Hvor er du hen i syklusen? Hvor er du hen i livet, og hvordan har du det når det er sånn? At vi møter det med undring, omsorg og respekt, det er litt sånn mitt håp på veien. Så takk for at du har lyttet. Ha det bra!