Landfolk tilbyr hjelp til personlig innredning og leie av hjem, samtidig som man kan tjene ekstra penger.
04:46
Tone opplevde panikk etter å ha mistet passet sitt før en viktig tur til London, men fikk hjelp av venninner.
10:03
Taleren deler sin frustrasjon over å miste en viktig gjenstand, men gløden for nye kulturprosjekter i Oslo gir håp.
13:54
Podcasten diskuterer fordelene med Gebrits Aqua Clean teknologi for skånsom og effektiv rengjøring, samt personlig refleksjon om middagsselskaper.
17:19
Podcasten diskuterer hårtrender, fra hårextensions til nye frisyrer, og hvordan kvinneidealene har utviklet seg.
Transkript
Lignende
Laster
Vi er sponset av Landfolk Urban, og Tone, jeg tror ikke det er bare jeg og du som har tenkt på at det kunne vært lurt å leie ut leiligheten når man har vært bortreist i sommerferien. Altså spesielt i meg da, som bor midt i byen, jeg tenker på det hvert år, men det skjer jo, jeg får liksom aldri gjort noe med det. Og nå, Tone, må du ta grep. For nå er det sånn at landfolk, som mange kanskje kjenner fra sånn håndplukka ferieboliger,
De har nå lansert Landfolk Urban Oslo, og de leter etter fine personlige hjem i Oslo som kan leies ut. Og jeg tenker jo at blant lytterne våre, Tone, så bør det jo være noen som har et sånt hjem, tror du ikke det? Åh, helt garantert. Og det som er så fint med Landfolk er jo at du trenger jo ikke å rydde hele, det skal jo ikke være fritt for personlige ting. Det skal ikke løse om du leier ut et hotell, liksom.
Nei, jeg ser her at landfolk, det de søker, det er personlig innredning, inspirerende blikknet, en engasjert verdt og kvalitet. Ja, så bøker, kunst, den rare stolen du nekter å kutte deg med. Det kan faktisk være en fordel. Ja, ikke sant?
Så greia er, du bestemmer selv når du vil leie ut, hvilken pris du vil sette. Det kan være noen helger, det kan være i ferie, eller bare når du selv er bortsett. Og landfolk, de har eksperter som kan veilede deg underveis. For akkurat den delen synes jeg er så viktig med, sånn at jeg føler meg trygg. Og det at betaling, markedsføring og alt det praktiske, det er jo det som er bøygen for meg for å komme i gang. Og det hjelper landfolk deg med.
Og så er det faktisk litt gøy å bare gå inn og se på alle de fine boligene som ligger der. Man blir faktisk skikkelig inspirert. Det er et eget lite interiørmagasin nesten, da. Absolutt. Så greia er, de trenger flere hjem, og kanskje har du et hjem som de kan være interessert i. Og jeg er helt overbevist at mange av lytterne våre som bor i Oslo, de har de spesielle, fine, kule leilighetene som passer for landfolk. Så gå inn på landfolk.no og
og søk om å bli landfolk urbanvert i dag, så kan du jo selvfølgelig tjene litt ekstra penger. Hvem vil ikke det? Tone, det ble litt annerledes helg. Ja, det gjorde det. For hele Norges land. Jeg som bor midt i Oslo, jeg ser jo folk gå med buketter på vei til Slottsplassen. Ja.
Både sent og tidlig. Det var en litt sånn... Rare dager. Ja, og så er det sånn, jeg er så glad for at jeg har fått oppleve Kong Harald. Og jeg tenker bare, Sonja, jeg er så glad for at vi har henne på en måte. Altså hun er så fantastisk nydelig dame. Tenker på alt som har vært og alt som kommer. Nå har vi jo prosessert det gjennom uka. Det er liksom litt overveldet egne følelser også på en måte. Det er så rart å kjenne...
på ekte melankoli og tristhet knyttet til en mann strengt at de ikke kjenner personlig, men føler at man kjenner han. Han har sagt så mange ting. Han har sagt så mange kloke ord. Altså, vær nyttårsaften. Vi gleder oss til talen hans. Men jeg tenker dronning Sonja, nå skal jeg liksom bare passe på å heie så masse på dronning Sonja. Hun har stått bak han hele tiden. For en nydelig dame. Nå er hun mitt store idol. Det er sikkert.
Nå er du ny konge da, Tone. Du også må heie litt på. Jeg var i middagsselskap på lørdag, og da rakk vi akkurat
Vi ble enige om å treffe sånn at vi rakk talen til Hakko. Det var en fin start på en kveld, synes jeg. Da ble jeg varm og trygg, og glad og rørt. Nok en gang en runde med følelser. Altså, jeg begynte å gråte. Så mange følelser det har vært. Jeg må rekalibreres helt her. Og så tenkte jeg på det for en følelsesladd sommer, at vi fikk den oppturen med fotball-VM. Det er jeg så glad for. Jeg er så glad for at vi fikk
den først. Og at Kong Harald fikk den oppturen selv. Og sendte hilsen han og Sonja fra Mågre. Ja, og når de kom på besøk der. Og at hele Norge liksom var i euforien, og så får vi liksom vært gjennom det, og så kommer denne tristunigheten. Nå er det en høst som er liksom ny på mange måter. Det er rart.
Men du skulle over til noe annet? London, Tone? Jeg skulle jo vært der, vet du. Nei, det som skjedde var at du må sjekke inn når du skal til London, England, så må du sjekke inn for du har sånn ETA-pass for å komme inn i UK. Jeg skulle sjekke inn det, måtte jeg ha passet. Og det var altså sporeløst borte.
Det var om kvelden klokka ni eller ti, og jeg skulle reise om morgenen. Så bare finner jeg ikke passet. Som ikke på de vante stedene? Nei, i skuffen jeg pleier å være i.
Tone. Jeg fikk helt panikk. Jeg leita og leita og ringte en veninne som bor rett ved siden av. Hun kom og hjalp meg. Vi løftet på sofaen. Så jeg holdt det gående om natta. Men Tone, helt bekte. Du skulle til London. Du har til og med fortalt lytterne våre om det greiene der. De fine leilighetene som du har ansvar for. Og nå skulle du møte arkitekten. Og det var litt sånn meet and greet og litt sånn...
Dette var jo viktig greier. Jeg skulle til Foster arkitektkontor i London. Jeg var litt nervøs for det. Jeg hadde tatt med veldig fine klær. Jeg hadde funnet fram strykehjerne. Skjønner du eller? Jeg har ikke brukt strykehjerne på sikkert ti år. Og så finner jeg ikke passet, og jeg virkelig fant ikke. Og morgenen så ringte jeg en ny venninne, så var det en venninne også som kom om morgenen og letet. Jeg snakket med Anne Lindmo, hun var klar for å komme. Jeg sa, vet du hva, nå er det for sent, jeg har...
Altså jeg har leita overalt, vi har løftet på bord, vi har løftet på sofaer. Det vil si at du tok ikke turen til Gardermoen engang? Jo, jo. Og jeg dro til Gardermoen. I god tid da? For å prøve å få et nødpass? Nei, for da hadde jeg leita så mye, så egentlig var jeg litt sen. Men i håp om at jeg skulle finne det, bilen hadde jeg sømført to ganger. Så dro jeg til Gardermoen, og så tenker jeg at jeg får en nødpass. Ja.
Det tenkte jeg den siste tiden. Da tenkte jeg jo på vegne av andre. Da tenkte jeg, nå skal det gå bra. Nei, nei, ikke da. Da skal du til London på grunn av den etterregelen. Er det så streng sikkerhet? Ja. Så jeg kom meg rett og slett ikke til London. De ville ikke med en ny pass på Karatenmond, så jeg dro på Grønland politistasjon. Ja, hvor lenge er det til flyet vår da, når du er der? Nei, da har det gått. Flyet har gått. Men du tenker kanskje et senere fly? Ja, jeg tenkte kanskje senere på kvelden. Det er ikke noen svipptur til London uten papir? Nei, folkens, skal du til London, så pass på passet ditt. Haha!
Men du, hyv og høy. Altså, miste passet. Det er ikke første gang, eller? Nei, det er det som er så kriset. Det er tredje gangen, så jeg fikk litt kjeft. Fikk voksen kjeft? Nei, han var veldig hyggelig, han fyren. Han var så hyggelig. For egentlig så tror jeg det var sånn at han måtte søke, men han sa jeg skal ikke gjøre det nå, fordi dette går bra, men du har mistet tre pass. Forrige gang så sto det at det var en skilsmisse, og at du var veldig lei. Fuck!
Og så to ganger har du da skrevet at du har ryddet for mye. Og denne gangen sier du også at du må ha ryddet for mye. Ja. Men jeg tror nok jeg rydder for mye, de finner nye steder til ting. Lure steder. Ja, altså dette er jo det dårligste. Nå tenker jeg sånn, nå ryker alle dine råd om rydding, på en måte. Fordi akkurat passet er liksom...
Det er du og Else Kosta. Hun hadde jo fant passet sitt ned i en... Jeg skjønner ikke at hun fant det riktig nok, men helt random plassert i et roterom oppi en... ned i en bagg og oppi... Det er sånn som egentlig ikke er mulig å finne. Men...
fast plass til passet, det tenker jeg nesten alle mennesker har, Tone. Jeg hadde det i skapet, nye skapet mitt på soverommet. Da fikk passet plass der, siste jeg rydda. Så nå bare gikk jeg i skapet og hentet det, og nå er jeg borte. Nettopp.
Spørsmålet da er, har du noe som helst håp om å finne det igjen, eller tenker du at det kommer aldri til å skje? Politiet er veldig opptatt av at dette er et verdifullt... De kan jo mistenke deg for å dele det ut. Ja, ikke sant? De kan tro at jeg driver og selger passet mitt. Og sist gang jeg mistet det, så sa de fra. Nå får du ikke fler. Og det er jo under et år siden. Det var i november i fjor. Samtidig, du må jo ha et pass. Jeg håper ikke det, altså.
både her og der. Ikke noe ID-kort heller, har du? Nei, det får jeg også nytt av. Dette er krisediken, men jeg skal passe så godt på det passet. Jeg har vist deg nå den nye plassen til det nye passet mitt. Alt er gjort klart til jeg skal hente passet i morgen. Det er godt å høre. Og fra nå an skal jeg vite hvor det passet er til deg.
Er ikke det litt lurt? Ja, ikke sant? Det er lurt. Når jeg kommer hjem fra en flytur nå, jeg skal legge det rett i skuffen. Ikke noe tull. Og jeg er så glad for at jeg traff han veldig hyggelig politimannen, for jeg var så nervøs når jeg skulle gå dit. Ja, det skjønner jeg. Så han var veldig snill mot meg, altså. Jeg ønsker deg all mulig lykke til. Jeg har et ansvarsområde som Jan Katto får lov til å ha for seg selv. Det passer til både meg og henne. Han passer for deg? Ja.
Jeg vet hvor det er sammen, men jeg liker at han samler det sammen og kan eie det litt. Sånn har dere det der, Rapportyr. Sånn har vi valgt det. Jeg vil ha en som passer på passet mitt. Men kjapt innpå. Hvordan ringer man og sier sånn, Hello, I'm Tone Kroken, but I can't
passpartiet, så sorry. De vet jo ikke at jeg mistet det, at det er tredje gangen på tre år. Heldigvis altså. De var sånn, ja, men Tone, for jeg var jo ordentlig lei meg. Og de sa, men Tone, sånn skjer, dette går bra, vi finner en ny tid, så vi skal møtes neste fredag. Men det er jo litt krise for handpendler mellom London og New York og Tokyo, liksom. Og hun driver opp pendler i mange andre land. Det var ikke sånn at vi hadde kjempe mange åpne lukende kalender. Nei.
Så det var litt krise, men de tok det med sånn skjertone. Dette går så fint. Er du god på sånn krisehåndtering? Hvem er du når krisen inntreffer? Rolig. Rolig. Iskald. Og jeg klarer å ikke bli, jeg blir litt nervøs, liksom skjelven i magen på en måte. Men samtidig, jeg blir ikke sånn forbanna eller sint. Jeg er bare sånn, dette må jeg bare løse, nå må jeg bare løse det. Ja.
Så jeg blir jo veldig klart tenkt, og så blir jeg litt skuffet over meg selv, over at jeg klarte det. Selvfølgelig. Det er jo den verste følelsen, da kanskje jeg egentlig blir sykt,
sintest, skråstrekk surest i mitt eget liv, er de gangene det egentlig er sånn, enten en konkret ting, for eksempel en printer som ikke virker, som er noen du ikke kan bli sur på hvis du skjønner, som også handler om meg selv og at jeg ikke får det til å virke. Da når jeg er et slags bunnpunkt, når det egentlig ikke er noe annet å gjøre enn å puste med magen, gå videre i livet. Ja, for der er jeg god altså. Der er du god. Jeg blir veldig sånn
Jeg har gjort så godt jeg kan. Og jeg ringte masse Emma, for datteren min er veldig flink, men hun bor jo i Bergen. Hun er så flink til å finne ting. Så jeg ringte henne da, mange ganger frem og tilbake. Hun ringte meg, har du sett der, har du sett der? Hun kom på steder og sånn. Men nå har jeg leitet over hele helgen. Brukte hele helgen på å fortsette. Nei.
Vi kan jo si det sånn at hvis du mot formodning skulle finne dette passet på et eller annet tidspunkt, da skal vi få vite i podden hvor det lå. Og jeg skal ringe politiet også om passet, for de tror ikke jeg driver og deiler pass fra... De skjønner at jeg mister det, altså.
Eller sa Tone, helgen, du kom der på søndagsklubben da kanskje? Jeg kom da på søndagsklubben, det var åpning av søndagsklubben, og det var Knut som hadde den, Knut og Gry, og han hadde laget så god porketta. Det er deilig. Det var deilig. Det er noe av det beste jeg vet, hvis det er sånn rullet svinerull med rosmarin inne. Åh, det var så godt. Jeg sier farlig godt det. Ja, farlig godt.
og vi fikk jordbær og giste dessert og vi skravler i vei Espen han andre, en av de andre i søndagsklubben, han
Han er nydirektøren for Nasjonalgalleriet som åpner igjen som et sånn type samfunnshus i Oslo. Så spennende. Det er så gøy, så vi snakker så masse om alt man kan gjøre i det huset. Gled deg, Dicken. Ja, veldig. Jeg har lurt litt på, altså det har vært et tema i pressen lenge, hva kommer til å skje der. Franskesalen, munkrommet. Lenge tålt, har du ikke? Mange år. Vi er da ved Tullinløka, ikke sant, i Oslo. Ja.
Det nydelige gamle museet der, det skal bli et kjempespennende kulturhus, hvor du for eksempel på lørdager kan ta med din kjære elskede datter. Hun kan få et malestaffeli. Du betaler ekstantall kroner, mens du går på shopping
eller sitter i den franske salen og tar et glass muserende eller en lunsj med venner. Du skisserer et liv jeg har lyst til å leve? Ja. Det er gøy altså. Jeg blir alltid på ekte oppløftet når jeg hører at det liksom
planlegges kulturting i Oslo. At det skjer noe på gamle bygg, og der blir det et galleri, der kommer det noe kult. Er det ikke gøy? Kjempekult. Det må vi følge opp. Jeg regner med at ting tar litt tid før det blir sånn. De har ikke tenkt å ha den offisielle åpningen før 1. oktober, men jeg er jo så heldig, så jeg har vært her allerede på pressevisningen til Pearl Octopussy. Spennende! Ja.
det er jo sånn motefersen uken da, vet du, det skjer jo så mye. Masse greier. Så bare gled deg, kan jeg si, for det blir kult her, altså. Så herlig.
Vi er sponset av Gevrit og Dicken. Nå synes jeg det er på tide at vi tar den praten. Nå ble jeg helt svett i hendene. Hva er det du pøsker på nå? Har du egentlig prøvd et dusjtoalett? Den kom litt grann brått på tånet, men for å være ærlig, jeg har ikke det. Men jeg har hørt at det er en greie, og at de som prøver det aldri vil tilbake til det de hadde før.
Det må jo være en grunn til at dusjtoaletter har blitt så populært verden over, tenker jeg. Altså, jeg tenker jo Japan, ja da, med en gang. Det er liksom rent, det er teknologisk, og ikke minst veldig hygienisk. Ja, det er akkurat det. Jeg er faktisk veldig nysgjerrig på det her selv, og jeg vet at Geberit Aqua Clean, det rengjør deg, altså med vann, i stedet for at du bare bruker toalettpåpyr.
Og jeg har jo også flere venner som har det da. Det er så luksus. Altså vannstrålen den er til og med kroppstemperert. Det er ikke sånn hard og brutal vannstråle som du får sånn helt sjokka. Dette her har jeg faktisk også lest meg opp på. Gebrits World Sprite teknologi den blander luft inn i vannstrålen slik at rengjøringen blir både ekstra skånsom og veldig effektiv.
Når man tenker over det, så er det jo egentlig logisk på et vis. Vi bruker jo vann når vi dusjer, og vann når vi vasker hendene. Så hvorfor ikke bruke vann etter dobesøk også? Resultatet, det er en ren og frisk følelse, omtrent som rett etter at du kommer ut av dusjen. Ja, og det liker vi jo. Og dette tror jeg er en av de tingene mange først er litt skeptiske til, og så prøver
og så prøver man det, og så tenker man, altså, hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Og jeg mener jo at alle som pusser opp et helt bad på nytt nå, de bør jo vurdere Gebrit. Altså, jeg er verdt for solgt. Ja, så sjekk ut Gebrit Aqua Clean du også, og les mer på gebrit.no.
Jeg har vært hjemme i middagsselskap hos venner av oss i helgen. Det var ikke søndagsklubb, det var mer en litt mer sånn spontan lørdagsmiddag. Å, så koselig! Det kjente jeg var veldig hyggelig. Jeg liker jo å se på meg selv som en person som kanskje er litt oftere i middagsselskaper enn jeg er, hvis du skjønner.
Jeg er ikke så ofte invitert til bors hjemme hos folk. Og ikke er jeg så god på å gjøre det hjemme hos meg selv heller. Selv om jeg også går rundt med en identitet om at jeg er en person som inviterer inn stadig vekk. Det er så gøy at du sier det, for når du sier det så slår det meg. Ja, men når var jeg sist invitert på middag? Vi er for dårlige, Tone.
Det er søndagsklubben Den er jo en redning for deg Jeg har ikke noe lignende Livbøye i mitt eget liv Så jeg grep begjærlig den invitasjonen Møter opp, og jeg fikk så deilig Det tenkte jeg også, jeg gikk derfor og tenkte sånn Dette må vi, jeg sa det til Jan Kato flere ganger Vi tok trikken hjem til slutt
mer torsk i livet. Fikk sånn helt nydelig torsk, perfekt tilberedt, som bare skiva seg. Fikk du hvitsaus også? Jeg fikk alt som var godt. Det var nydelig. Jeg tenkte at
gikk rett i skam, for det har jeg alt for sjelden hjemme. Det var jo selvfølgelig superkvalitet fra den fiskeforretningen oppå. Men koktorsk, det er en av favorittene mine. Det er så godt. Jeg glemmer det å ikke spise det på evigheter. Det var også en opptur, i tillegg til at det er jo kjempe...
Deilig å sitte til bors og ha tema etter tema som rullerer. Man blir giret. Prøvde å kaste ut litt små brannfakler her og der. Se hvor det tar fyr. Prøve meg litt på det. Så gøy. Da kan jeg si hva som tok mest fyr. Det var noen som mente at de ikke kjente noen som hadde tatt botox. Så sa jeg sånn, vet du hva? Det gjør du. Garantert. Det gjør alle som bor i Oslo. Det var så morsomt. Og så hadde jeg også følgende observasjon. For det var noen av mennene som hadde vært
i en sammenheng hvor de hadde møtt noen som hadde åpenbart tatt sånn hår teste, transplanter og sånn og det var egentlig det som fikk meg over på dette jeg synes det er så morsomt at det er sånn dere menn, dere forholder dere til en sånn type ting det er sånn, hvis noen har plugget hår da ser dere det, og så har dere en liten sånn minifot i bakken med dere selv om sånn, er vi kommet dit at det er greit akte tenk deg hva vi kvinner spør deg da
Det er noen million mulige inngrep og ting og tang og behandlinger og inngrep og alt sånt. Og dere sitter med hårepluggene fra Tyrkia og det er det eneste dere må forholde dere til. Det er for et enkelt liv. Ja, men har det så enkelt altså. Da mente jeg faktisk at det er litt likestilling at dere kjenner på presset dere også med en håreplugg eller noe. Da lover vi godt av det.
Men det er så gøy, for jeg føler jo at vi er så heldige, for det er så mye vi kan gjøre nå i dag. Bare se på håret mitt, jeg føler jo at det frer seg fine håret, ikke? Men det er jo ditt eget, alle skal synes. Det er mitt eget, ja, ja. Hadde du ikke frerset hår for 50 år siden? Nei, de rullet jo hår og gikk og la håret til...
til, man liksom gjorde ting så mye mer ordentlig før da nå kan vi være litt mer rock'n'roll uansett alder da, jeg liker det veldig godt altså. Apropos hårfusyrer Tone, jeg har snappet opp en ny sveis som liksom trender litt på internett, er du klar? Nå er jeg spent The Slip Bob
Hva vil det si? Det er noe jeg har fått med. Når jeg sier det, slip Bob, så er det litt sånn... Er det en litt løsere, lettere utgave? Ja, og så er den litt lenger. Den er litt lengre enn du tror, at jeg er på å si.
Ja, for boben slutter ved nakken. Ja, men den er litt lengre. Og så er det enda et nikk til 90-tallet, og så var det, så jeg noen bilder av Gwyneth Paltrow selvfølgelig, som har pullet den off i sine yngre dager. Og så kom jeg jo også på, mens jeg leste om The Slip Bob, at det er den frisyrningen jeg kanskje oftest får opp, som sånn, nå er det denne type Bob, hvis du skjønner. Altså akkurat den der The Slop Bob, The Slip Bob, altså alle disse...
The Lob, ikke minst, som også er sånn og sånn. Det er enorm appetitt blant oss kvinner til å se litt sånn nye hårfusurer. Og så tenke sånn, kan jeg kle den? Og jeg synes det er så gøy! Og det bare det at jeg har fått så langt hår, det synes jeg er veldig gøy. For jeg har ikke trodd at jeg kunne ha langt hår. Er du på ditt lengste på noen år, eller hva er
Nei, jeg hadde enda litt lengre for et par år siden. Og husker du når vi var i Paris og Rad hadde festet noen hår? Ja, da var du ikke helt komfortabel. Nei, det var veldig ubehagelig. Jeg synes du var kjempefin. Ja, jeg ser det på bildene. Men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle få det til. Det er masse sånn påklistret hår. Og hadde fått langt enda lengre hår enn jeg har nå. Jeg angrever. Jeg reivde jo av meg, husker du det? Ja, du plukket jo av deg i første anledning. Og så tenkte jeg sånn,
Men det er greit å kjenne, for det er jo ikke alle som trives med sånn ekstra hår. Det var veldig rart å ikke ha sitt eget hår. Ja, så det er ikke noe for deg. Og dessuten har du, du er vel signet med veldig tjukt hår fra naturens side, så du trenger det jo på en måte. Nei, det ble veldig varmt altså. Rett og slett. Det var varmt i Paris og veldig varmt oppe i topplokken. Ikke sant? Da var det i hvert fall feil. Men når følte du at du fant din hårfrisyretone? Eller er du på en måte åpen for at den kan endre seg dramatisk nå? Nei, jeg tror jeg fant den
Jeg har funnet den nå, bare de siste årene. For jeg har hatt veldig mye kort hår i livet, og jeg føler også at jeg har hatt alt for kort hele tiden. Så jeg er jo alt for oppklippt, men det er også fordi jeg har så tjukt hår, så har jeg bedt frisøren klippe det opp for at det ikke skal bli så tjukt. Så det er jeg glad for at jeg har sluttet med, og bare latt det vokse ut. Så nå har du kanskje funnet en lengde som du er komfortabel med over tid? Ja, ja.
Og liksom en lugg som funker. Ja, luggen er jeg kjempefornøyd med. Jeg har fått midtskyld også om det. Jeg trodde også at jeg ikke kledde. Kjempefint. Jeg har ikke tørt å prøve så mye, tror jeg. Jo, det har du. Men jeg tenker at når jeg har sett bilder av deg gjennom årene, så har du på en måte hatt en form for sånn... Jeg tipper at du får en del spørsmål om håret ditt. Du har veldig tydelig sveis på en måte. Ja. Innenfor noen variasjoner, men ganske sånn lamma litt i den. Veldig fornøyd med sveisen min, altså. Ja.
Men du, Dicken, du har jo krøller og fall og sånt som jeg alltid har drømt om. Jeg synes jo du er så heldig. Ja, det er koselig at du sier det. Nå så jeg meg til et speil, men jeg har variert lengden litt de siste årene. Nå er du kortere enn du har vært, liksom, pleier å være. Men nå tror jeg veldig tilbake. Det som er at jeg noen ganger får sånn, åh, jeg synes at håret blir så, jeg har jo fris i hår. Du sier at jeg har fall. Det er et annet ord for fris.
nei, jeg synes det var så fint å høre tusen takk, men de som vet, vet altså alle vi som har ikke korketrekkere, men sånn faller håret, det er den sikre veien til å egentlig gå rundt med sånn ull ullhette, det er det jeg føler så da er det liksom å finne de sveisene som, hvor det ikke bare blir en sånn sopp, det driver jeg med da
Men det er mulig det slipper. Bob er noe for meg. Litt lenger ned. Jeg må spare litt. Og så får vi se. Men det er også litt interessant med den risikoen man var villig til å ta da man var yngre og som nå er helt uaktuell. Da hadde jeg mye mer friere forholdning til sånn. Oi, jeg vil ha rødt hår, ja. Da har jeg det. Jeg var jo sånn som at jeg bare klippte meg Annie Lennox-møttet.
Marie Fredriksson og Anne Lennaks-varianten. Det var helt naturlig for deg. Det var helt naturlig, ja. Man var litt mindre engstelig for å ikke være pen, tror jeg. Det tror ikke jeg tenkte over den gangen. Nei, jeg tror jeg hadde lyst til å være litt sånn kul, litt tøff, litt sånn hivehøy. Og pen var langt ned på lista. Men nå er det jo sånn, hvordan kan jeg se penest mulig ut? Og det er jo egentlig litt døll-døllelsen, men jeg tror det også handler litt om sånn, man blir eldre i fjeset og må bare...
Man vil jo føle seg fin, og det er den følelsen jeg er veldig glad i, å føle meg fin. Vi må tåle å være i den alderen hvor vi ikke gjør hva som helst med sveisen. Tone, ellers har jeg fått en hang-up på noe jeg helt sikkert ikke har råd til eller skills til på egenhånd.
håndmalte tapeter. Skjønner du hva jeg mener? Altså folk som har folk hjemme seg som maler på. Åh, det er så lyksig. Tenk på det. Ja, det ser så kult ut. Som maler rett på veggen. Ja. Det er lekkert det. De kuleste greier. Og da mener jeg ikke bare sånn vakre blomster, men det er virkelig sånn kunstneriske murals. Nå har jeg begynt å følge den. Jeg skal legge ut noe på... Åh, Imara Kersh.
I det ene rommet der så har jo Knut fått en veldig kjent kunstner til å male rett på veggen Det er så kult Og så husker vi nå hjemme hos din franske venninne Ja, Claudia Norsk-franske, Claudia Hadde jo også en ekte kunstner som hadde malt rett på veggen Altså hvorfor, jeg vil ha det jeg gjorde ikke Jeg skjønner at du vil det
Og så la jeg merke til at det har dukket opp, altså sånn sett så fungerer jo algoritmene, kan vi jo si at når du først får los på noe så får du mer å si. Men jeg kom over noen svenske og noen europeiske som driver med dette. Marie Olsson har det jo også hjemme hos seg, det er rålekert. Det er en svensk fyr som har laget noe helt fantastisk i sånne.
Nei, men så kult! Der vil jo jeg være også, ikke sant? Ja, jeg må legge ut dette. Han heter Fargslaten. Han kan man godt... Fargslate! Ja, fy faen, så kult det var. Og det er alt fra sånn... Det var kjempekult. Fugler og...
men også ganske sånn tropiske dyr og litt sånn mer sånn kartunere. Eventyre-aktig. Ja, det er så kult. Men har du noen gang sett folk som gjør dette i Norge? Ja! Altså, Claudia i Paris har det. Ritt på veggen. Jo, jeg har vært hjemme hos en her i Oslo, jeg som har malerier på veggen nå,
taket, det er så fint altså. Det er jo et fag å drive med å male sånn at det blir sett som stein og sånt, det driver du jo med på restaureringsprosjekter og sånt, men det er også ganske kunstnerisk eldviltkult, og jeg tenker at hvis man har
tenk hvis man er skikkelig flink til å male tonene det går jo an å male for eksempel prøve seg på en karm eller noe på et barnerom test ut hvis man har skillsene hvilket rom ville du hatt? jeg har en njesen til Jan Kato hun er døds flink til å male og
og hun kunne, men jobber ikke med det lenger, altså hun gikk på hun virkelig kunstnerisk talent men hun gjorde det som ungdom på sitt eget og malte rett på veggen diverse
Så gøy Miljøer Så hun er egentlig Mer enn god nok Til å kunne lage noe Inne på rommet til henne For eksempel Men jeg vil jo ha til stua Jeg er det ikke Ja jeg vet Men skal vi Da tenker jeg å få litt prestasjonssaks Men ja man kan gjøre det Jeg vil ha til taket Jeg hadde jo Altså i gamle sveitserhus Og sånn Så var det jo veldig ofte Takmaleri Jeg tenkte så kul Til å ha til takmaleri I stua mi Tone Hadde du turt Hadde du turt Det hadde du gæren klart Jeg hadde Ja
Helga, nå Tone, hva blir det? Vi skal holde foredrag på Skøyen Design Festival. Vi skal møte masse folk vi kjenner i morgen. Vi skal være så sosiale. Mens vi spiller nå, så er det i hvert fall mulig å melde seg på fortsatt. Det er det. Og i kveld skal vi på Maria Mena-konsert på Skøyen. Nettopp. Altså denne helgen her, de kan komme ut og se hverandre masse. Absolutt. Og så blir det forhåpentligvis sånn
Deilig høstvær. Jeg har avtaler om å bade faktisk også. Du er gæren, altså. Jeg bare kjører på, ja. Å, du er gæren. Jeg tør ikke. Jeg er egentlig nå det begynner for å være helt ærlig. Nei, nei, nei. Uff, nå er det for kaldt for meg. Ikke sant? Jeg lover deg at det er for kaldt. Det er da jeg må i gang. Tror du jeg rekker et loppemarked på søndag? Oi, spennende. Hva gjør dere? Vet ikke.
Hva som går på lørdag Vet du, jeg skal sjekke hvilke loppmarkeder som er på lørdag og søndag Skal hjemme og prøve å få med meg et Nå er det i gang altså Nå er det i gang folkens Og det er like gøy hver sesong Eneste drawbacket med deg er at du er litt som kjent fjes Det kan hende at det blir litt sånn Der kommer du og tror du skal være i lur Kanskje de skulle råpe i seg Ja, men det er ikke så farlig for jeg er under skolekorps Det er greit, det er helt greit Det er holdningen man skal ha Koster det med helg, uansett hva den måtte bestå av Så høres vi forhåpentligvis på onsdag altså
Og kanskje vi ses i løpet av helgen. Ja, kom bort og si hei i sofaen. Kom og si hei i sofaen. Ha det. God helg.