‹ Tilbake til podkaster ‹ Interiørrådet

2/6/2026

236. Fredag! Kjøkkenprat hos Lise Finckenhagen – kokketriks og helgemat

Lise Finckenhagen deler sin matfilosofi, formet av en utfordrende oppvekst, med fokus på trygge måltider og matglede. Hun snakker om sin karriere fra Bagatell til folkekjær matprofil, viktigheten av sesongbaserte råvarer, og gir helgetips for posjert egg og spaghetti vongole. Podcasten fremhever også West Wing som annonsør.

01:47

Lise Finkenhagen deler sin reise til å bli matpersonlighet, med glede for enkel og tilgjengelig matlaging.

06:53

Taleren reflekterer over vanskelige opplevelser fra barndommen og viktigheten av å skape gode måltider og trygge hjem for sine barn.

10:38

Lise deler erfaringer fra sitt liv som kokk, og betydningen av fellesskap rundt mat og gode måltider.

20:05

Lise deler sine tanker om vintermat og viktigheten av råvarer, samtidig som hun reflekterer over sin egen karriereutvikling.

25:04

Podcasten diskuterer hvordan yngre generasjoner blir flinkere til matlaging, med fokus på sunnhet og enkelhet som posjerte egg.

Transkript

Nevnt i episoden

West Wing

Europas største nettbutikk for møbler og interiør, nå i Skandinavia. Sponsor av episoden med rabattkode.

West Wing Collection

West Wings egen merkevare, tilbys med rabattkode TONE15.

Norge

Landet hvor podcasten og Lise Finckenhagens karriere utspiller seg.

Skandinavia

Regionen West Wing nå satser i.

Gooby

Kjent merkevare tilgjengelig hos West Wing.

Flos

Kjent merkevare tilgjengelig hos West Wing.

Georg Jensen

Kjent merkevare tilgjengelig hos West Wing.

Dale sidebord

Et metallisk sidebord fra West Wing Collection, fremhevet av Tone.

Korallobjekt

Et skulpturelt objekt i krittvitt fra West Wing Collection, fremhevet av Ediken.

Lise Finckenhagen

Gjest i episoden, folkekjær matprofil og kokk. Snakker om sin karriere og matfilosofi.

Bagatell

Norges første Michelin-restaurant hvor Lise Finckenhagen jobbet som ung kokk.

Soln

Stedet hvor Lise Finckenhagen gikk på kokkeskole etter ungdomsskolen.

Furuset i Groruddalen

Lises oppvekststed, beskrevet som et sted med få gastronomiske høydepunkter.

Tveita

Stedet hvor Lise og familien handlet på EPA i hennes barndom.

EPA

Tidligere butikkjede, assosiert med dårlig kvalitet til rimelig pris i Lises barndom.

Spiseforstyrrelser

Lises fars sykdom, en traumatisk opplevelse som preget Lises forhold til mat.

KK

Magasin hvor Tone har jobbet og tidligere intervjuet Lise Finckenhagen.

Eivind Hellstrøm

Lises tidligere sjef på Bagatell, beskrevet som en autoritær men tydelig farsfigur.

Michelin-restaurant

Høyeste anerkjennelse innen gastronomi, Bagatell var den første i Norge.

Nina Sjøen

Dyktig kvinnelig kokk som også jobbet på Bagatell, nevnt i forbifarten.

Linne Malhaut

Dyktig kvinnelig kokk som også jobbet på Bagatell, nevnt i forbifarten.

NRK

Offentlig kringkaster, hvor Lise begynte sin TV-karriere etter graviditeten.

VG

Stor avis hvor Lise plutselig begynte å skrive, til tross for kun ungdomsskole.

Vintermatten

En av Lises nyeste kokebøker, brukt som en bibel for vintermat av en av vertene.

Brioche med piska honningsmør

En rett fra Lises bok Vintermatten, fremhevet som deilig.

Karamellpudding

En rett fra Lises bok Vintermatten, fremhevet som en søndagsfavoritt.

Skrei

Fisk i sesong om vinteren, fremhevet som en delikatesse.

Kveite

Fisk, fremhevet som en luksuriøs vinterrett.

Posjert egg

Helgefrokosttips fra Lise, en enkel luksus som løfter måltidet.

Spaghetti vongole (med hjerteskjell)

Lørdagsmiddagstips fra Lise, en deilig pastarett med skjell.

Amalfi-sitroner

Lises hemmelige ingrediens; sødmefulle og aromatiske sitroner som hever smaken i mat.

Røde Living

Bilag i salg, hvor Lise Finckenhagen deler vårlige oppskrifter og er på forsiden.

Deltakere

Host

Tone

Host

Ediken

Guest

Lise Finckenhagen

Sponsorer

West Wing

Poeng

Å dele oppskrifter hadde vært helt meningsløst hvis ikke folk hadde lykkes med oppskriftene.

Lise Finkenhagens motivasjon for å lage enkle og forståelige oppskrifter.

Jeg bare fulgte egentlig bare hjertet. Fulgte drømmen din. Jeg gjorde det egentlig, jeg bare gjorde det jeg hadde lyst til. Og ble litt sånn frarådet.

Lise Finkenhagen om sitt valg av kokkeyrket i ung alder, tross manglende anerkjennelse og råd om å velge annerledes.

Det å sitte og være passivt vitne til en faktisk så brutalt det er, så er det å sulte seg selv sakte til døde. Det er forferdelig.

Lise Finkenhagen om den dype smerten ved å observere sin fars kamp med spiseforstyrrelser.

Vi har fått persen for noe som mangler litt. Jeg elsker å skape gode hjem til folk, fordi jeg ikke hadde så godt... i barndommen, og du det samme med mat, det er jo fantastisk.

Tone og Lise reflekterer over hvordan de begge er drevet av å skape det 'gode liv' for andre, basert på egne mangler i barndommen.

Jeg har aldri følt på det at jeg var eneste kvinne på kjøkkenet etter tider. Det har det ikke vært noe fokus på. Det er det andre som har hatt fokus på senere.

Lise Finkenhagen om sin opplevelse av å jobbe i et mannsdominert miljø på Bagatell, og at hun selv ikke opplevde kjønn som et fokuspunkt.

Jeg tåler ikke det som sniker. Atmosfæren som er når man går på nåler. Det tåler jeg ikke, og det er jeg ekstremt sensitiv på. Men at folk er tydelige ved høyre, det går jo fint.

Lise Finkenhagen om sin preferanse for direkte og tydelig kommunikasjon, spesielt i motsetning til utrygghet og underliggende spenning.

Man lever jo uten sikkerhetsnett, og veldig mange søker trygghet og sikkerhet. Men når du er oppvokst uten, så vet du ikke helt hva det innebærer.

Lise Finkenhagen om livet som freelancer og mangelen på et 'sikkerhetsnett', og hvordan en utrygg oppvekst har formet hennes syn på det.

En oppskrift er ikke en fasit. Det er kanskje min tolkning og en veiledning som jeg gir til en annen.

Lise Finkenhagen om fleksibiliteten i oppskrifter og viktigheten av å tilpasse dem etter egen smak og preferanser.

Påstander

Westwing.no er en av Europas største nettbutikker for møbler og interiør, og satser for fullt i Skandinavia.

Annonsøren Westwing.no presenteres som en stor europeisk aktør som ekspanderer i Skandinavia.

Å være kokk var ikke anerkjent som en 'superstjernekjentis'-rolle før i tiden, slik det er nå.

Lise Finkenhagen beskriver en endring i kokkeyrkets status og popularitet over tid.

Bagatell var Norges første Michelin-restaurant.

Restaurant Bagatells historiske posisjon innen norsk fine dining.

Reker er best på vinteren når det er kaldt i vannet.

Lise Finkenhagen gir et kulinarisk tips om når reker har best kvalitet.

Det er en italiensk regel at man ikke skal blande parmesan med sjømat.

En omtalt (og til dels omdiskutert) kulinarisk regel fra Italia.

Italienere bruker ikke så mye hvitløk som mange tror, og bruker det aldri i pizzasaus.

Lise Finkenhagen deler en påstand om italienske matvaner og hvitløksbruk.

Turkis kommer ikke til å bli trendy igjen snart.

En spådom om fremtidige interiørtrender.

Lignende

Laster

Ukens annonsør er westwing.no Har du fått med deg at West Wing har kommet til Norge, Ediken? Ja, om jeg har. Det er altså en av Europas største nettbutikker for møbler og interiør, og nå satser de for fullt i Skandinavia. Og jeg har scrollet og lagret så mye fint der inne, både fra deres egen West Wing Collection, og så har de jo en haug med kjente merkevarer som Gooby, Flos, Georg Jensen,

De har jo over 200 ulike merkevarer. Og så synes jeg det er så kult at de også jobber med open coming designere. Og jeg har jo nå veldig lenge hatt hus på et sånt metallisk sidebord. Men kan ikke du gå inn nå? Ta opp mobilen nå. Ja, jeg sjekker nå. Og så søker du opp på westwing.no så sjekker du fra West Wing Collection det sidebordet som heter Dale. Jeg sjekker...

Nei, dikken! Det er jo sånn metallisk bord. Åh, det er jo alt jeg elsker, det bordet der. Ja, veldig kul fasong også. Og her kommer litt viktig info, for vi får nå 15% rabatt hos West Wing, så det er jo absolutt penger å spare på det. Den koden skal selvfølgelig du som hører på få også. Åh, nå fant jeg et sånt koralloobjekt i West Wing-kolleksjonen, dikken. Det er jo akkurat sånn jeg elsker. Det er så skulpturelt skål.

Så nydelig, og det er kriddhvit akkurat sånn som jeg vil ha det. Men den er superfin. Vet du hva? Sjekk ut vestving.no du også. Det er Vestving med dobbelt V. Bruk koden TONE15 og få 15% på Vestving Collection. Yes! Vestving.no, kode TONE15. Velkommen til interiørrådet fredagsepisode.

Tone, vi har most oss inn på besøk til noen i dag også. Det har vi. Det er en i mitt nabolag som jeg er veldig glad i gjennom mange år. Det er noe felles energi ved dere to. Kan ikke du introdusere gjesten? Det er kjæreste Lise Finkenager. Jeg elsker oppskriftene til Lise. Jeg har brukt oppskriftene dine årevis. Fordi de tiltaler meg så mye. De er så enkle. Jeg får de alltid til, selv om det er komplisert mat.

så gjør du det sånn at jeg forstår det veldig godt. Det er det beste komplimentet jeg kan få. Det er derfor man holder på med dette. Å dele oppskrifter hadde vært helt meningsløst hvis ikke folk hadde lykkes med oppskriftene. Det er den beste debattmengden jeg kan få. Kjær gjest på kjøkkenet hjemme hos meg. Takk, det er hyggelig å være til stede. Til deg som hører på, så er Lise Finkenhagen en av Norges største matpersonligheter, matprofiler, kokker. Absolutt.

Hun har jobbet på bagatell, for de som har opplevd det. Ikke noe selvlært på sidelinja her.

Lise, du har på en måte holdt på med mat hele yrkeslivet ditt, er det det? Ja da, absolutt. Jeg begynte jo ganske tidlig. Jeg begynte på kokkeskolen rett etter 9. klasse. Sånn som var det da, det her var før 94 og sånn. Så jeg gjorde jo bare ferdig ungdomsskolen. Og så sølte jeg meg inn på kokkeskolen på Soln. Og tok et år der, og det var jo sånn grunnkurs da. Kokk. Det var jeg helt kokk. Ja.

Og de andre som var på denne kokklinja, de hadde ikke sånne kjempeambisjoner om å bli kokk, tror jeg. Det var også sånne som ikke kom på barsel og mekk. Ja, de kom der akkurat. Dette er på en måte før, vi må bare si det, det er liksom før det å være kokk var litt sånn slash superstjernekjentis. Det var ikke noe populært, det var ikke noe sånn, nei nei, det var ikke anerkjent på den måten som det er nå. Så jeg ble liksom frarådet. Jeg var skoleflink, jeg var veldig glad i skolen. Ja.

Men så var jeg bare så glad i mat, og jeg hadde jo ingen som fortalte meg konsekvensanalyser, ta de valgene der når du er 15-åring. Så jeg bare fulgte egentlig bare hjertet. Fulgte drømmen din. Jeg gjorde det egentlig, jeg bare gjorde det jeg hadde lyst til. Og ble litt sånn fraråd av det. Da jeg fikk tilbakemeldinger på oppgaver og tentamer, så var det sånn der, boller og saus er ikke noe for deg.

litt sånn, men det var ingen som sa hva er det for deg, og så hadde jeg lyst til å bli arkeolog eller sykepleier, for jeg elsker gamle steiner og gamle ting, og jeg så for meg ligge på magen ute i øykene og så liksom børste frem den ukjente broren til Tutankamon, men jeg hadde jo ikke hatt tålmodighet til det, for hun koker jo over hos meg ofte. Jeg kjenner jeg er veldig glad for at det ikke ble sånn støvedusting i øykene. Å, det er så mange oppskrifter jeg hadde gått blitt på da. Ja.

Jeg må også si, jeg har jo jobbet i KK i mange år, ikke sant? Og så har jeg hatt gleden av å snakke med Lise før. Jeg synes vi må ha med oss det inn, for den veien inn i matlagingen, jeg synes det er litt rørende. Nå ble jeg nesten litt rørt selv, men det er ditt forhold til mat, Lise. Og det å lage mat og skape måltider og sånn, det kommer jo på en måte litt fra din oppvekst.

Ja, men det er ikke noe jeg har oppvokst med. Så det er kanskje det jeg har lengtet etter, eller det jeg har ønsket, og så har jeg kanskje prøvd å skape det selv da. Å kunne gi det jeg selv har samlet, for jeg gir det til min familie og mine venner. Og det er så...

Jeg opphågte på Furset i Grorudalen og i fjerdetalset der. Det var veldig langt mellom de gastronomiske høydepunktene der jeg feiret sin. Så jeg holdt på å skrive disse bøkene mine. Så jeg sa, skal man se litt tilbake på hva slags vispiste for noe? Folk har en sånn forventning om at jeg opphågte med en bestemor som kokte i kraft i åtte timer og det var hjemmelavet og det var sånn og det var veldig, veldig flott. Men sånn var det ikke det hele tatt.

Så vi, etter at T-banen kom til Fuse, så tok vi T-banen til Tveita, for der var det EPA. Og i mitt hode så var det immer, immer i stas. Og når jeg googlet EPA nå for to år siden, så var det litt dårlig kvalitet til litt rimelig litt pris. Det var et uttrykk av det, helt EPA. EPA på Lindrødssenteret? Ja, så jeg var på Tveita. Men for meg da som liten, så var det veldig stas. Og så skjønner jeg nå at så stas var det kanskje ikke. Nei.

Og så var det faren min som skjeit med spiseforstyrrelser. Det var på et tidspunkt hvor man ikke snakket så mye om spiseforstyrrelser. Jeg tror ikke man forsto hva det var, og det at det var en mann i tillegg. Man begynte å bli ute for søljarki, han kastet mye opp. Og det å sitte som ganske ung og se...

Folk har så komplisert forhold til mat som jeg var så glad i. Jeg har alltid vært glad i mat. Men å sitte og være passivt vittne til en faktisk så brutalt det er, så er det å sylte seg selv sakte til døde.

Det er forferdelig. Det er så jeg tenkte at det må ha vært veldig vondt, Lise. Jeg forstod nok ikke det store bildet heller, men du sitter med det oppe på deg, og du forstår det er så trist

Det er så vondt, og dette er et voksen menneske som skal være din omsorgsperson, som bare blir syk, han fikk slag, og ble bare en pleie. Vi pleier et tann, da. Og det er noe som har preget meg faktisk helt til nå. Man blir jo ikke ferdig med det, men man må jo forholde seg til det på et eller annet vis, og det har vært kjempevanskelig. Men for meg har det vært så viktig å

Å mestre akkurat den biten av livet da. Gleden over mat, gleden over godt drikke, mye også rusproblematikk, men det å skille mellom å kunne ta seg glass bobler, det er ikke dermed sagt at du har et rusproblem. Det å kunne mestre det, har kanskje vært min drive, og det å kunne få bidra til disse måltidene, samle

De trygge middagene som jeg selv ikke har hatt. Det er kanskje noe av det viktigste jeg har kunnet gitt videre. Også til mine barn. To gutter som har gått opp i 20-årene og spist godt, vil jeg tro. Ja, yngste blir 20 nå. Jeg spiller ishockey. Jeg er 1,94 meter.

Å, guri! Og det er enorme mengder. Ja, det kan jeg tenke meg. Det kommer ikke en sånn servering med en sånn bitteliten sak med noe. Her er det liksom... Ja, og det er jo... Forstår du, det må mye mengder til. Ja, og de har ikke hatt noen interesse av å gå på sånne fansrestauranger. Og det synes jeg egentlig er litt kult også. Selv om vi har vært veldig kvalitetsbevisste hele tiden. Vi er oppvokst med høy kvalitet på råvarene. Og det...

Det har de ubevisst blitt opptatt av selv også. Men når de skal ut og spise, så er det selvfølgelig, de hadde jo ikke blitt mett, og de har ikke den interessen, og det er helt greit. Men det de er opptatt av, det er at det skal være kvalitet, det skal være hyggelig, god atmosfære. Skal vi reise, så er det sånn, de vil bo på butikkhotels, de vil liksom ha litt utsikt. Ikke at det skal være sånn fancy og flott, men den følelsen. Stemningen. Stemningen. Og at de har liksom klart...

og å føre det videre til at de forstår det hvor mye det betyr at man har at det er det som er viktig i livet det er helt fantastisk jeg er veldig glad jeg tenker jo litt på deg også Tone som har vært i drivkraft og snakket om din bakgrunn og det med å ha vokst opp med en del utfordringer og ikke liksom du jobber jo med interiør og

på en måte det gode liv, og har hatt bongen uttrykk av økonomisk overskudd og flotte møbler og alt det der. Så vi ser noe av det samme. Vi har litt felles der, Elisa, at vi har fått persen for noe som mangler litt. Jeg elsker å skape gode hjem til folk, fordi jeg ikke hadde så godt...

i barndommen, og du det samme med mat, det er jo fantastisk. Det er det man selv har savnet, og det er egentlig, det skal vi være veldig stolte av, Tone, at vi har klart å bryte mønstrene, for å klare å bryte de mønstrene, det er faktisk utrolig krevende, men å være den som står i det. Det fineste jeg kan gjøre er å skape det måltidet og den tryggheten hos de som er hos meg, at de kan slappe

på den. Det skal ikke være perfekt. Jeg er ikke charmert av det perfekte, det er helt tatt. Det skal være ekte. Og det er jeg så glad for. Ja. Åh, jeg elsker det. Og så du da, skal pynte verden. Ja. Ikke sant? Og det å gi folk en glede, som jeg opplever er så utrolig viktig. Samhold, vi koser oss, vi nyter, vi har det godt liksom, trygt og godt. Ja.

Dette blir jeg veldig inspirert av å høre. Jeg synes det er sånn fin ramme rundt å snakke med deg, Lise, for det handler ikke om det perfekte, som du sier, og du to nå også er jo enige i det, men liksom, de gode møtene, den gode rammen rundt noe, og for mange av oss er jo mat veldig tett forbundet, og det med borddekking også, tett forbundet med å skape en arena for fellesskap, rett og slett, og det

føler jeg vi opplever med bøkene dine også, Lise. Altså at alle, man får ikke lyst til å sitte og spise maten din i ensomhet, men man kan ha glede av det også, selvfølgelig, de alle som gjør det. Men vi må liksom litt innom, jeg og Tone snakket om på forhånd at liksom, faen, Lise drev jo med sånn gourmet-kokk, og var på en måte med å introdusere fine dining, hva man sier, i Norge, må vi kunne si. Norges første Michelin-restaurant, var det vel, Bagatell? Ja.

og de hadde da først med to stjerner den gangen. Det var fantastisk. Det var et par andre som hadde en stjerne også, nå husker jeg faktisk ikke helt akkurat hvordan det der var. Men du var jo, vi sitter på kjøkkenet til Lise, og det henger noen bilder fra gamle dager her, og for å si det sånn, det var deg og hvor mange menn er det på et bilde? Ja, det var, hva skal vi si, to, fire, seks, åtte, ti, tolv, ja, det er 14.

menn og en dame faktisk, klemt sammen. Litt spesiell kveld akkurat der. Det var et par andre damer på kjøkkenet faktisk på Bagatell, på dessert. Nina Sjøen er blant annet, Linne Malhaut. Fantastiske, dyktige damer. Og jeg har aldri følt på det at jeg var eneste kvinne på kjøkkenet etter tider. Det har det ikke vært noe fokus på. Det er det andre som har hatt fokus på senere. Og folk har spurt meg hvordan var det? Jeg tenker at

Jeg har aldri vurdert det sånn. Jeg har vurdert det som at jeg var en kokk der. Og det å være en kollega, det å være en som bidrar, det handler jo ikke om hva som skjønner. Nei. For meg så har den diskusjonen der

vært litt sånn... Jeg forstår ikke helt hva du... Du fikk like mye kjeft som de andre, sier jeg. Absolutt! Hva helst, hvem går for å være en tøff sjef? Var det ikke litt biffing? Han var jo ganske mye tøffere enn det som kommer frem nå. Nå blir han rørt av maten. Nå er han veldig snill. Veldig koselig. Og da kjenner jeg at han er litt fornøyd.

for koselig med. For da skjønner ikke folk hvordan jeg hadde det. Kan du gi et eksempel på hva det er man holder på med når man skal lage stål med pinsett? Er det mye som må kastes om og om igjen? Nei, men det var veldig annerledes da kontra hvordan ting fungerer på toppkjøkken, topprestaurant nå, hvor man kommer til en set-meny og da har man drillet

personalet, det er stille og rolig åpne kjøkken hvor de står liksom bare sånn, du hører ikke at de snakker sammen her var det. Jeg har ikke sagt åpne kjøkkenet men de har jeg tenkt på, Tone. Du har jo bakkjøkkenet, vet du. Du har bakkjøkkenet, for jeg tenker sånn, det er jo som du sier nå, jeg har aldri, jo en gang har jeg vært på en fin restaurant hvor det var en som palma noe i en vegg, det var kjempe, alle gjestene ble helt stille, det var som å være i en familiemiddag som går til helvete da følte jeg litt det, men det tror jeg kanskje det tåler man ikke så godt

Så må man kjefte? Hvor er det man kjefter egentlig? Jeg vet ikke helt hvordan de holder på nå. Jeg vil jo tro det er nok... Det er en tøff bransje. Du har alltid stresset på tid. Du må gå kjempefort. Du har ikke tid til å si sånn... Du, Tone, det hadde vært kjempegøy hvis du ville tatt den. Nei, nei, nei. Asparger, nå...

Og jeg har blitt litt sånn, når jeg snakker med ungene mine fra gamle, så var det sånn, sitt, spis, uskitt, ferdig, nå er det litt. Jeg er veldig kommandodrevet. Men det var veldig annerledes da, og det gikk en kul og varmt, kan du si, og det gikk jo overstokk. Det var

ekstremt høyt tempo og press. Og man skulle levere, og at det eivind måtte være strengt, det skjønner man jo. Dette var jo hans signatur som skal ut, og da må du jo stole på at de som skal levere dette gjør det etter hans standard. Og det verste han visste, selvfølgelig, og det skjønner jeg også veldig godt, var hvis noen tok en sånn shortcut, hvis du liksom ikke turte å konfrontere han med, tørte å komme til han og si «du, jeg får ikke helt til den her». Så da gjør man det på sin måte, og så prøver man å komme ut med det og bli tatt på det.

Da er det mye verre. Men jeg var jo så ung, og jeg ante jo ikke hvem Eivind Helsum var. Jeg hadde ikke peiling på Garmisch-Lest. Stjerne sa meg absolutt ingenting. Så for meg kom det til å si sånn, du, jeg synes det er svaklig tørt. Kan du hjelpe meg litt? Og da, skal jeg hjelpe deg? Du må gjøre sånn og sånn. Ok, ok. Så det er

Dere harmonerte godt sammen da? Ja, for meg så ble jo Eivind faktisk en sånn type farsfigur. Han ble den eneste...

Til da så hadde jeg ikke hatt noen trygge menn i livet mitt. Og vi kan ikke si at han var. Men han var autoritær, absolutt. Men han var tydelig. Ja, og det kunne du tåle. Det tåler man. Og når vi kommer fra en litt sånn trøblete med utrygghet, det at noen bare sier sånn, det er jo sånn, og at trygg er konsekvent, er tydelig, det er sånn, ja, men dette kan jeg forholde meg til. Ja.

Det tåler jeg. Jeg tåler kjeft. Ja.

Jeg tåler ikke det som sniker. Atmosfæren som er når man går på nåler. Er det noe? Hvordan skal jeg oppføre meg som et lite barn? Det tåler jeg ikke, og det er jeg ekstremt sensitiv på. Men at folk er tydelige ved høyre, det går jo fint. Så bra. Så det er en annen mekanisme. Ja, jeg kjenner meg veldig godt igjen. For jeg tåler heller ikke snikksnakk, men jeg tåler tydelig, klar tale. Jeg blir ikke lei meg av det, jeg blir bare veldig glad. Ja.

Det er deilig liksom, hvis du begynner å koke i hodet at noen kan si, Lise, nå tenker du, nå er det bra. Skjerp deg. I stedet for at noen skal begynne å, ja. Ja, fortelle meg noe rundt grøten, det går dårlig. Det er verst fordi liksom, for jeg skjønner jo ingenting. Ja, ja, ja, så blir det sånn. Det er ikke tilfeldig at vi er connectet umiddelbart. Nei, det er ikke det. Vi skjønner det nå. Ja.

Det er bare oss som stikker innom sånn kjapt en gang til for at du ikke skal glemme den rabattkoden på West Wing. Det er Tone 15. 15% rabatt på hele West Wing-kolleksjonen akkurat nå. Og det er altså på westwing.no Tone, det er så sykt mye fint her. Altså, jeg har sett det.

Men Lise, du var rett og slett masterchef i mange gode år, men du var i restaurangendragsene i mange år. Ja. Og så fortalte du meg at det er helt sånn naturlig årsak til at det tok en slutt. Ja, jeg ble jo gravid. Ja, ikke sant? Det er gøy. Hva skjedde da? Hva sa Hellstrøm da? Hvordan jeg ble gravid, liksom? Nei, hva tenkte han om å ha en gravid kokk på Bagatell? Nei, jeg tror ikke han... Jeg vet ikke om det hadde skjedd før, egentlig. Nei.

De mennene blir jo ofte ikke gravide, og så var det ikke så mange kvinner der.

Men jeg tror ikke han helt forstod den gangen konsekvensen av at man skulle faktisk på et eller annet tidspunkt være så kommel en liten baby. Jeg følte ikke at forståelsen var voldsom til stede. Det var ikke et kjemperigg knyttet til sånn «Ja, da går du og snakker med en i HR-avdelingen». Det var mer sånn «Ja, har du det?» Var det litt mer med rolig, så det kunne blitt litt lettere arbeidsoppgaver og sånn? Det var litt mer sånn «Jeg har to hunder, og de må jeg gå på tur med».

Og det går greit. Ja, jeg er litt usikker på hvordan det er med et barn, men jeg tror det må...

Til hvert et sted for det barn, og kanskje også til og med gå på tur med det. Men det ble din exit fra det trykket, og siden har du egentlig vært en profil som mange av oss har sett. Det ble bøker, du var på flyet veldig mye. Alt er jo bare tilfeldigheter i livet mitt. Jeg har ikke hatt en drøm, jeg har bare tenkt at jeg skal komme meg videre. Jeg skal møte fantastiske mennesker, jeg skal spise god mat, jeg skal kose meg, jeg skal fade meg.

jeg skal virkelig liksom klemme alt ut av det livet her, for jeg skal parkere tøffene mine. Jeg skal gjøre det jeg føler at mange rundt meg ikke mestret. Det har vært min drive da. Men det har ikke vært noen mål. Det har vært liksom, ja, men da blir det sånn da. Og da gikk vi, ja, da går vi dit da. Og så bare fullt liksom, hva som har skjedd. Og hadde jeg visst

Nå tror jeg ikke jeg hadde tørt det, men fordi jeg var så mye mer lettlevd på et eller annet vis. Men er det ikke litt sånn at det er ganske få jeg kjenner som er sånn, jeg har hatt en plan, og den ble fulgt. Og så tror jeg spesielt når vi er freelancere, sånn som du også har vært i store deler av yrkeskarrieren din, Lise, så må man på en måte være utrolig fleksibel og bare ta ting litt som det kommer, og man kan ikke være veldig kontrollerende.

Men man lever jo uten sikkerhetsnett, og veldig mange søker trygghet og sikkerhet. Men når du er oppvokst uten, så vet du ikke helt hva det innebærer. Men man kan bli sliten av utryggheten og usikkerheten, men jeg vet jo ikke helt hva som er det andre. For meg er det litt sånn, var det Goldie Holmes som kom med et sånt utsagn her, hvor at hvis hun hadde vært en ful i et bur,

og døra hadde vært åpen så hadde hun kanskje vært i buret men hvis hun hadde lukket den døra så hadde hun bare rivet seg alle fjæra og klikket og det er liksom, det er akkurat sånn jeg må føle hele tiden at jeg har en vei ut at jeg ikke blir liksom, også de fire jeg hadde dødd liksom jeg hadde visnet innvendig

Hvis jeg skulle hatt en sånn jobb, og folk går tilbake til samarbeidsplass hver dag, hver dag, hver dag. Kjemperespekt for det. Men jeg tror ikke at jeg er laget for det. Jeg må hele tiden vite at jeg har en vei ut. Jeg er sånn som å sitte med ryggen mot veggen. Jeg må se. Ja, men jeg er sånn. Det er en sykdom. Jeg har en liten sykdom, og det er det. Men det var tilfelligheter da, nå skrev jeg helt ut. Etter at jeg fikk barn, så begynte jo NRK å ha frokosttevesendinger.

Og så plutselig fikk jeg en mulighet til det. Jeg hadde jo aldri vært på TV. Jeg har jo ikke sett et ensprogram jeg har vært med på. Bare skjedde det. Og så begynte VG å... Jeg har jo da som sagt bare ungdomsskon. Og så bare plutselig var det skribenta, eller...

Du har gitt ut ganske mange bøker etter hvert, Lise. Har du gitt ut egentlig litt av det? Jeg er litt usikker. Men Tone, du har fremsnakket de nyeste. Det er veldig hyggelig at du har sett det. Det ene vi snakket om før, jeg sitter med boka i hånden nå, det er Vintermatten. Den boka vi snakket om i denne podcasten før, for jeg bruker den litt som en liten bibel akkurat nå i vinter. Det er så kaldt. Jeg vil ha varme ting. Jeg vil ha ting som bare ser deilig ut, uansett.

Hvor jeg slår opp her, Lise, så er det noe jeg liker. Bryosj med piska honningsmør, hvem er det som ikke liker det? Og så elsker jeg bildene, jeg elsker oppskriftene, for de forstår jeg. Jeg klarer å lage det som er der, og mange av dine retter er våre søndagsfavoritter. Karamellpuddingen der er helt amazing. Vi skal klare å tyne ut noen tips.

fra Elise på dette. Men helt overordnet, dette med sesongmat, det føler jeg er litt sånn felles for dere. Hva er på en måte typisk vintermat litt overordnet? Nå er det mye fisk og skalder, nå er det kaldt i vannet, og da er det... Det synes jeg er et godt tips. Det er et godt tips da, den er ekstra god, ikke sant? Ja, ekstra god. Reker er jo best på vinteren når det er kaldt i vannet. Ja, det er helt sånn tøyset at vi spiser reker og blås og sånn om sommeren. Men likevel så, da handler det mest om en følelse.

Det skal være litt lett, det skal være sjø, det skal lukte sjø, vi skal sitte på et svaber. Og det er sånn ideen om idyllen. Du embracer det nå. 100 prosent. Men igjen, jeg er ikke oppvokst med det. Nei.

Men jeg ser den, og forstår det. Men skal man spise virkelig, er man skikkelig glad i skalder, det er jeg. Jeg har faktisk lært meg det. Jeg elsker for eksempel krabbe. Alt dette her er vintermat. Krabbe kommer jo opp senhøsten, sånn ordentlig taskekrabbe. Men nå er det jo skrei. Ja, ja.

Å, det er deilig! Jeg elsker skreimiddager, og jeg er så glad i kveite. Kveite er luksus. Ja, det er veldig luksus. Det er veldig deilig. Nå kjente jeg akutt behov for mer hvit fisk i livet mitt. Ja, veldig bullerot-

hvit saus, torsk skrei, altså, jeg elsker det. Ja, når du sier sånn gullostuing og eggesmør og sånn, så lagde jeg nå, fikk jeg senest siden igjen, sånn rødt kolde jeg, lenge siden jeg har... Det har jeg vokst opp av. Ja, det er sånn hva du har smittet. Ja, her også. Det synes jeg er så godt. Kjempegodt.

kjempeundervurdert. Ja, med eggesmør og sånt. Eggesmør, ja. Gullrotstuing og koktpoteten. Men jeg lurer på om denne maten på en måte har fått litt sånn revival, eller at unge folk også er litt interessert i sånn... Hverdagsmat. Ja, for vi har jo på en måte...

Hvis man ser på våre liv, så var det klart at det var ikke noen som hadde crispy døkk på fredager. Men det har jo folk nå. Så har vi fått en fornyet aktualitet med litt tradisjonsmat. Opplever du det? Ja, absolutt. Og det å kanskje gjøre det med en litt mer moderne twist. Men det er mer råvare fokusert.

alt dette ultraprosesserte som jo jeg har jo alltid lagd ekte mat med en råvare men nå plutselig har det fått liksom

Det har blitt et tema på noen år. Ja, det har blitt noe nå som vi begynner å spise ren økt. Ja, det er velkommen i klubben. Det har det holdt på med hele tiden. Og det er veldig sunt, tenker jeg, at vi har fått fokus på det. Og også at folk da kanskje er villige til å forstå at noe koster mer enn noe annet. At det er en kvalitetsforskjell. Da kan vi heller velge rimeligere råvarer, spise på en litt annen måte. Kanskje lage noe vegetar, lage en suppe. Gjøre noe som er rimeligere. Og så kan vi heller legge litt mer i potten.

å gjøre det skikkelig og velge ordentlig gode råvarer. Det er mer opptatt av bærekraft, det er sesong, og det handler også om kvaliteten på råvaren. Når du velger råvarer i sesong, er de på sitt naturlig beste.

også på sitt mest næringsrike og forhåpentligvis også på sitt mest økonomiske sted at man ikke leter etter jordbær midt på vinter det er sånn at det er tøysete torsken når den er i februar ja, nå i februar så det er en flott, flott trend jeg ser også at de yngre det ser jeg på sønnen min også

er jo mye mer opptatt av å lage mat. De er kjempeflinke. De med food prep, de som lager sånn matpakker og lager opp. Ja, sånn ja. Er ikke det koselig? Det er kjempekoselig, men sånn er ikke vi holdt på med. Men de gjør det. Handler inn, finner oppskrifter, lager til. Nei, den inneholder det, og det er bra. Også veldig opptatt av at det ikke skal være ultraprosessert. Selv om sønnen min sa til meg noe, at

Men mamma, det er ikke sånn at alt som er ultraprosessert nødvendigvis er usynt. Nesten alt som er usynt er ultraprosessert. Det er bare sånne enkle små regler man kan ha. Så jeg lærer jo også så mye av den, ikke sant? For de henger jo med litt på en litt annen måte enn det jeg klager å få klart. Fredagsepisoden og interiørrådet er jo litt sånn inne i helgen. Folk må få noe sånn kos og mys.

noen tips? Vi skal dele helgefrokosten. Har du noen gode tips, Lise? Helgefrokost, det jeg synes generelt, at folk posjerer for lite egg. Det er deilig. Posjert egg er

Det er godt, altså. Ta det fra begynnelsen. Hva er et posjert egg? Da har du på en måte knekt egget ut av skallet sitt, og så har du vann i en kastrolle som du koker opp, nesten kokepunktet. Litt salt, litt eddik. Nå vil jeg si litt eddik, hva er cirka?

Jeg tror det er en spiseskje per lite vann. Det er ikke noe tyst. Det er viktig at du har veldig ferske egg, og de skal gjerne være kjøleskapskalle. Den teknikken vi bruker nå er at vi knekker det egget over en liten sil, over en kopp, så det rinner litt av den tynne vann.

bare ut, og da får du sånn at vitten samler seg mye bedre enn å plomme. Så har du dette vannet, en kasserolle, koker du opp, har du salt, edder ikke i det vannet, og da trenger du egentlig ikke å lage den der swirlen, nei, du trenger ikke det, for når du allerede har gjort det på denne måten, så kommer det til å fungere kjempebra. Og til de som på en måte lurer på, liker jeg på skjertek, det er jo veldig typisk at man får det servert opp på laks, egg benedikt, som mange bestiller på kaféene,

Kaffe, eller kanskje en avokadosandvisk, kan også kunne påhånd. Ja, med posjert egg og chili flakes. Det føles alltid som litt ekstra. Men et posjert egg hjemme, det er også fullt mulig å få til. 100 prosent, det her kan du gjøre. Det tar ikke noe lenger tid enn å bløte

koket egg. Vi gjør det også i hverdagen. Det gir det en skikkelig følelse av luksus. Og det er så enkel luksus. Og det er noe litt mer enn et koket egg. Og jeg elsker det. Jeg skal ha det i helgen nå, men hvor lenge tar du det oppi? Da har jeg det cirka 3-4 minutter. 3-4 minutter? Ja, 3-4 minutter. Kom litt an på størrelsepeget og hvor bløtt du vil ha det. Men du vil ha det sånn at det ser ut som en liten

mozzarellaost på en måte. Ja, men det kommer til å skje hvis du har helt ferske egg, og du gjør det på den måten og har det i en liten sil. Du trenger ikke å lage den en svøren en gang. Men den lille eddiken salta, det er ganske viktig. Men det går uten det også, faktisk. Og så bare legger du egget litt sånn forsiktig. Du må ikke kloske det oppi da. Du må liksom senke den lille silen og bare

Få det egget litt forsiktig over i vannet, og så skal det bare ligge der og kose seg. På skjere er det å koke uten å koke, så du skal hele tiden være rett under kokepunktet. Ikke boblekoke på noe som helst tidspunkt. Det kan ikke være for kaldt heller i vannet, da kan egget bare dettre rett ned i bunnen, og så ligger det der. Etter gangen?

Når du er god, så klarer du flere. Du kan begynne med et, i hvert fall legge opp i et og et, at du har lagt det. Vi har sånne, nå skal jeg, jeg har sånne minner om dette, for Emma, Emil og jeg, vi lagde det på søndager. Så koselig! Så både Emma, Emil, Pampo, Sjeregg, og det er jeg så glad for. Ja, vet du hva? Ja.

Det er litt ekstra. Det er den lyksvisen. Det er den gode følelsen at det er noe spesielt. Nå går lyset og hender. Det er kjempebra. Det blir levet med. Brukerutstyr. Pedagogen blir nå... Liten syr og liten kopp. Ja. Knekker jeg oppi her. Og så får det bare rente seg. Det er litt sånn der... Det hvite, tynne. Og så tar du bare den, og så legger du opp i vannet, og så bare sånn forsenker den, og så går det.

Det skal jeg prøve neste gang, for jeg pleier bare å knekke egget rett opp i kjellen. Og så løfter hun opp med en hullsjær og på litt tørkepapir, litt ekstra salt på hver. Og da skal vitten søndagens frokost, folkens. Hvis den er fast, mens plomma skal være helt flyttende.

Ja, men dette gir, dette er luksus, faktisk luksus på budsjett. Ja, så er det også. I sin trøyeste form. Men vi vil ha et litt, vi har bladdet litt gjennom her, og nå snakket du om skaldyr og sånn. Hva med en liten lørdagsmiddags, eller en helgemiddagstips fra deg? Jeg er jo veldig glad i pasta. Det tror jeg er

gjelder for alle livsbygdende mennesker. Kargoidrater, generelt. Jeg tror ikke jeg har møtt noen som sier at jeg liker ikke pasta. Nei, det synes jeg ikke er noe tallet. Men da, spagetti vongole, altså med hjerteskjell. Vongole er jo en egen type skjell som heter vongole, men de er ofte veldig, veldig dyre. Så

Hvis du får tak i hjerteskjell, eller kan også bruke blåskjell, du kan også lage den skalderspastaen, og du kan også blande disse skjellene til og med. Men det vil si at du har gode skjell, og at du da lar de ligge i vann, og får rent godt av seg, skyld seg godt. Spesielt med hjerteskjell eller vongole, som sikkert folk har opplevd, det er så mye sand i det. Ja, det kan være litt sant. Det er sant. Det liker jeg ikke. Det er ikke noe hyggelig. Nei, det liker jeg ikke. Så litt av trikset da, er jo å legge i, ha litt salt i det vannet.

når de ligger i iskaldt vann. Er du da på kommunivå hjemme på kjøkkenet? I en stor bolle. Og skyller masse kaldt vann? Ja, vannet renner gjennom, og når de ligger en halvtime, spesielt med hjerteskjell og vannmålet, sammen med at det er litt salt i vannet, da kommer de til å puste litt, de kjellene. De puster seg opp.

og da støter det litt fra seg. Samma. Samma. Men det som også er utrolig viktig da, når man har det som skyld til seg selv, så er det noen som tar da, da skal du helle av vannet, og så tar de hele bollen, og da heller de det over en sild. Og hva du gjør da, da tar du jo mer av det samme som har sunket i bunnen, og da heller du over det. Ikke gjør det. Ikke gjør det. Ta også fisk de opp, ikke sant? Opp av det vannet, så er det jo for at det

alt det samme blir igjen. Ser du at det ligger litt samme der? Ja, det gjør det ofte. Det er ikke alltid noen ganger at det kan være en eller annen sambobeine der. Da er det jo litt uheldig. Som bare virkelig har trøkket. Det er litt bingo, altså. Jeg tror faktisk ikke jeg har spist en vongole uten litt knas. Nei, jeg også tenker at man kanskje aksepterer litt. Nå har ikke jeg spist på båret helt. Men pasta-vongole er...

Det er så deilig, så det var en fin rett å ta med seg inn i en. Og det er så enkelt også, for da kan du dampe de skjelene. Jeg bruker masse hvitløk. Hvitvin. Hvitvin. Så får du den nydelige kraften. Og når du tar opp skjelene, så kan du plukke ut skjelmaten. Jeg synes noen kan være veldig klønt å spise, spesielt hvis det er date night eller noe. Absolutt. Men ta vare på noe som er helt til pynt, men så kan du bare plukke ut skjelmaten. Så du legger egentlig skjelene opp?

Jeg skjønner, sånn at ikke hvert eneste skjel er inne i skala sitt. Nei, det kan du gjøre. Det kan du ta ut hvertfall halvklarten. Dette kan du preppe. Så har du den deilige skjelkraften igjen her, ikke sant? Og du har litt oliv og noe. Når du freser med sjalottløk og hvitløk og alt det her, og litt chili også. Den oppskriften skal vi for øvrig dele, ikke sant? Den skal vi dele. Og så koker du pastaen, og så trikset her igjen nå er ikke kokt den

Det skal være al dente. Rett før du tenker at den var perfekt, så tar du den passen opp av kokevannet over i kjellkraften, så er kokeren ferdig i kjellkraften. Så den bare suger til seg resten av all den gode, gode saften. Så har du de kjellene du allerede har...

tatt ut, liksom, som er ferdig kokt, tilbake, vender dette sammen, og igjen litt chili flakes. Hvis du må justere med litt sitronsaft, så skal det være litt syrlig, kanskje du har notert inn den kraften med litt smør før du har det

pastaen. Serveres dette i en stor, altså dette skal blandes og serveres fra en stor, altså serveringsballe. Ja, det er jo superhyggelig å bare hive alt oppi. Eller legge opp portionsvis. Ja, det kan også gjøres. Skal man ha noe parmesan på? Ikke noe sånt? Nei, for det er også viktig. For det er jo sånne regler som heter det er en regel som heter at du ikke skal blande parmesan med sjømannsår.

Ja, ja, så prøstene sier at det er en no-go. I Italien er det kjempesrengt på sånt. Kom litt an på hvor du i Italien er. Jeg vet, jeg får ikke kjeft, for jeg liker det jo. Jeg også gjør det. Så jeg blåser i det. Det er bare mellom oss. Det er litt gøy å vite at det er en regel også. Jeg visste det. Fordi de har sagt

Da spiller du taktisk. Dette går ikke. Du vet at de ikke blander hvitløk og løk heller. Tenk på det! Det er nesten enda verre. De bruker ikke så mye hvitløk som vi tror. Vi bruker jo enda mer hvitløk. Jeg bruker ikke veldig mye hvitløk. Interessant. Og de bruker aldri det pizzasausen. Nei. Nettopp.

Her kommer det frem noe på slutten her. Jeg har hvertfall fått kjeft for det, kanskje. Så du kan fortsatt få litt kjeft av proffene. Jeg får kjeft av vannefolk også, føler jeg. Du gjør det. Det må man tåle når man deler oppskrifter. Ja, men...

Samtidig må man forstå at en oppskrift er ikke en fasit. Det er kanskje min tolkning og en veiledning som jeg gir til en annen. Hvis ikke du liker makaroner i fiskerøttenget, så ikke bli sinnet på meg. Det har man muligheten til. Absolutt, det er ingen som tvinger deg til noen ting. Hvis du ikke liker koriander, jeg liker koriander, kan jeg ikke spise dette? Jo, du kan, du kan droppe koriander.

Det er godt å vite. Siste, du skulle dele en hemmelig ingrediens som du mener mange av oss burde bruke litt oftere. Ja, den er jo strengt at det ikke er så hemmelig. Men det er greit å vite. Det er min favoritt. Nå er det... Det er altså det jeg sitter og...

Og nå har falt ditt blad med. For nå er det sesong for amalfisitronene. Jeg elsker de! Det er noe helt mye. Jakobs har fulgt av de nå. Det er så deilig. Og da vet jeg at dere proffene sier sånn, det er sødme i amalfi. Det er litt det. Og mer aromatisk. Skallet er mye mer aromatisk. Åh, det er så godt det er.

Så det er de temmelige våpen på kjøkkenet, det er å alltid ha fersk sitron. Ikke på flaske. Nei, nei, nei! Sitron er også en måte å få ned litt saltnivå, i hvert fall for meg. For jeg merker ofte at det er det jeg savner syren av å ikke salte. Og jeg er litt sånn som bare glemmer det litt. Ja, så tar vi ekstra salt i, men i stedet for så kunne vi brukt sitron. Så sitron hever de andre smakene, de forsterker de andre smakene.

Uansett om det er bringebær eller smørsev, det balanserer fettet og det hever smaken. Så det er sett det som en liten først prikk over det hele. Mer sitron også. Og så skal jeg skyte inn at Lise er med i det bilaget vi har, Tone, som er i salg fra meg i dag. Som er en ny utgave av Røde Living.

Det er så stas, og dere ser jo Lise og Viken og meg på coveret. Det er så gøy. Lise deler noen fantastiske oppskrifter med et hint av vår, må vi jo kunne si. Jeg har allerede implementert den salaten du presenterer der. Ja, Ånma-salaten, den blir nødt til. Den er så god. Nå gnafter jeg den med det meste på, men det er så...

sanselig deilig oppskrifter der, som Lisa har laget til det bilaget, det må dere få med dere. Og masse god, det er jo et blikk mot vårens erder. Ja, det er alt som kommer, folkens. Det kan man lese om i interiøret. Jeg gleder meg så fort til folk. Kan jeg bare spørre om, kommer turkist til å bli trendig igjen snart? Nei, har turkist? Ikke med en gang.

Men vi ser mye grønt. Ja, vi ser mye grønt. Og vi ser bløtt, men ikke turkis. Tusen takk for at du hørte på, og god helg!