‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

3/9/2026

Thomas Giertsen - “Spør du barna mine er jeg ikke kul”

Thomas Giertsen deler refleksjoner om sin suksessfulle stand-up-karriere og sitt private liv. Han diskuterer utfordringene ved å balansere karriere og familieliv, sitt syn på foreldreskap og alkohol, og viktigheten av økonomisk stabilitet i underholdningsbransjen. Han snakker også om sin lidenskap for vin og helse.

00:00

I denne podkasten diskuterer Thomas Gjertsen sin rolle i utviklingen av stand-up i Norge, inkludert suksessen og personlige aspekter ved komedie.

06:38

Finansielle valg som komiker bør vurderes nøye for å sikre langsiktig stabilitet og ikke bare kortvarig suksess.

11:15

En samtale om forholdet til alkohol og hvordan det påvirker barn, preget av avslappet tilnærming fra foreldre.

14:18

Taleren reflekterer over sitt forhold til samfunnet, foreldreskap og hvordan karriere påvirker familieliv og privatliv.

27:54

Podcasten utforsker forholdet til vin, alkoholens rolle i livet, og hvordan man kan ta smartere valg i hverdagen.

Transkript

Nevnt i episoden

Thomas Giertsen

Norsk komiker, forfatter og produsent, kjent for sin stand-up og TV-serier, gjest i podcasten. Han er privat, men reflektert.

Øyvind

Faren til programlederen, involvert i tidlig norsk stand-up og Lumpelandsdagen. Han lot programlederen smake øl som barn.

Lumpelandsdagen

En revygruppe/show som var viktig for starten av stand-up i Norge, nevnt i forbindelse med programlederens far og Thomas Giertsen.

Norge

Landet der stand-up-fenomenet utviklet seg, og hvor Thomas Giertsen hadde sin tidlige suksess.

Galvan Mehidi

En komiker nevnt som et eksempel på nåværende suksess innen stand-up, brukt som sammenligning med Giertsens tidligere salgsrekorder.

Folkteatret

Et kjent teater i Oslo der Galvan Mehidi har utsolgte show.

Bjørknes

En skole der Thomas Giertsen tok fag tidlig i karrieren for å sikre seg faglig ballast.

Bergen

By der Thomas Giertsen satte opp en revy og tjente penger tidlig i karrieren.

Paperboys

Et band programlederens far hørte på, nevnt som eksempel på forsøk på å være 'kul' for barna.

Ine Jansen

Skuespiller som spiller en viktig og 'kul' komediefigur i Thomas Giertsens TV-serie, beskrevet som en sterk kvinnerolle.

Latter

Et kjent stand-up-lokale i Oslo, nevnt i sammenheng med komikeres rutiner etter forestillinger.

Pub på Hamar

Et hypotetisk eksempel på et sted man ikke ønsker å opptre som eldre komiker, et symbol på manglende suksess.

Merete Bø

Vinanmelder og Norges flinkeste, kollega av Thomas Giertsen på vinpodcasten 'Jeg kan ingenting om vin'.

Er det noe liv?

Tittelen på podcasten der dette intervjuet finner sted.

Jeg kan ingenting om vin

Tittelen på Thomas Giertsens egen vinpodcast, som han lager sammen med Merete Bø.

Simple

Selskapet som produserer denne podcasten.

Stand-up

Humorsjangeren som Thomas Giertsen var pioner innenfor i Norge, og som diskuteres i podcasten.

Vin

Drikken Thomas Giertsen har et komplekst forhold til, samler på, og har en egen podcast om.

Alkohol

Temaet rundt barn og foreldreskap, samt Thomas Giertsens syn på eget inntak og dets effekt på kroppen.

Dopamin

Nevnt i kontekst av rusmidler og 'kick' fra sceneopplevelser, som en kontrast til langsiktig økonomisk tenkning.

FAU-representant

Foreldrerådets arbeidsutvalg. Et eksempel på en foreldreoppgave Thomas Giertsen ikke involverer seg mye i.

Deltakere

Host

Ukjent

Guest

Thomas Giertsen

Poeng

Det at du føler at dette koster noe for vedkommende som står på scenen, du føler at du får noe.

Om viktigheten av personlig investering i en sceneprestasjon for å skape en meningsfull opplevelse for publikum.

Hvis de kan gjøre noe annet, så vil jeg anbefale det, ja.

Thomas Giertsens råd til barn som vurderer en karriere innen stand-up, med tanke på bransjens utfordringer og risiko.

Når du står på en stand-up-scene, og det ikke funker, det er jo få ting i verden som er vondere enn det.

En beskrivelse av den intense ydmykelsen en komiker kan føle ved å mislykkes på scenen.

Du må tenke på de pengene som kommer ikke som månedslønn eller årslønn, men som livslønn.

Et økonomisk råd for komikere i en uforutsigbar bransje, understreker behovet for langsiktig finansiell planlegging.

Når dopaminet legger seg, og det er tomt for kokain, og du ikke har råd til en øl, så sitter du der da, 45 år. Hva skal du gjøre da?

En brutal beskrivelse av de potensielle konsekvensene av en uansvarlig livsstil i underholdningsbransjen.

Jeg vil ikke at det [offentlig persona] skal liksom prege hverken hjemme mitt eller de andre, altså barna og familien vår liksom. Alt det der liker å ha det litt sånn skilt at det bare er et fristed og ikke behøver å forholde meg til det i det hele tatt.

Thomas Giertsens forklaring på hvorfor han holder sitt offentlige liv adskilt fra privatlivet.

Den gleden med vin blir aldri større enn det jeg blir der. Der er hele gleden. Og det er nok jeg drikker opp det glasset og kanskje et til, men etter det så går det bare nedover.

En ærlig refleksjon over gleden ved vin og hvorfor Thomas Giertsen foretrekker å begrense inntaket for å unngå negative effekter.

Det er jo et stikk da, når du kjenner det i magen. Men det er en sånn liten som forteller at dette er sånn. dette er sånn livet er.

Thomas Giertsens refleksjon over den smertefulle, men uunngåelige følelsen når barn løsriver seg og smeller døra i trunnen.

Påstander

Dere startet egentlig hele stand-up-greia i Norge, vil jeg påstå.

Intervjuerens påstand om gruppen 'Lompelandsdagen' (inkludert Thomas Giertsens far) sin rolle i å etablere stand-up i Norge.

Jeg tror du fortsatt er den som har rekord i å selge mest på et solo stand-up-show.

Intervjuerens påstand om Thomas Giertsens salgsrekord for et solo stand-up-show, som han delvis bekrefter og nyanserer med 120 000 billetter.

Det er mange flere stand-up-komikere nå som holder på... Det er mer krav til at komikeren skal dele mye mer personlig nå enn det man måtte før.

Thomas Giertsens observasjon om utviklingen i stand-up-sjangeren, med økt antall komikere og krav til personlig deling.

Jeg tipper at det er ganske bra representasjon av folk som drikker mer enn snittet, folk som ruser seg mer enn snittet også [i underholdningsbransjen].

Thomas Giertsens antagelse om en overrepresentasjon av rusmiddelbruk i underholdningsbransjen, særlig tidligere.

Jeg tenker at litt alkohol gjør meg glad, gjør meg mer sosial. Jeg har det gøyere når jeg er ute og kan ta et glass vin med noen. Så jeg tenker at i det lange løpet så er det sunt.

Intervjuerens argument for at moderat alkoholinntak kan ha positive sosiale og dermed helsemessige effekter.

Sannheten er at det er både... Mye meg, og mye som ikke er meg [i serien 'Helt Perfekt'].

Thomas Giertsens avklaring av balansen mellom virkelighet og fiksjon i hans TV-serie 'Helt Perfekt', hvor karakteren utviklet seg bort fra å være en direkte representasjon.

Jo dyrere [vinen er], jo mer spytting.

En humoristisk observasjon om praksisen under vinsmaking, som indikerer at kvaliteten på vinen ofte korrelerer med utspytting for profesjonelle.

Lignende

Laster

Du hører på en podcast produsert av Simple. Er det liv her? Her er livet ditt.

Er det noe liv, Thomas Gjertsen? Ja, det synes jeg. Ja? Ja, det er det. Det er veldig hyggelig å se deg igjen. Du minner meg litt om barndommen, for nå kjenner jo ikke jeg deg i det hele tatt, men kan du si at jeg relativt kjente deg ganske godt før? Ja, det stemmer jo det. Vi var jo mye hjemme hos dere og jobbet med...

Det som heter Lumpelandsdagen, sammen med din far. Som egentlig var en revygruppe. Ja. Dere startet egentlig hele stand-up-greia i Norge, vil jeg påstå. Ja, det skjedde i hvert fall på den tiden. Men jeg føler det er mange som kanskje ikke vet det at du var med. For det er jo lenge siden du har drevet mer enn stand-up. Men du var jo en av de første som virkelig startet det. Jeg googlet det, og jeg tror du fortsatt er den som har rekord i å selge mest på et solo stand-up-show.

Nå har det nok mange Steiner-show som har solgt så mye på Solershow, men den gangen så var det fra egentlig, altså da vi lagde det showet som du snakker om nå, så var planen vår, vi tenkte at da kanskje vi kunne klare å selge 3 eller 5 tusen billetter. Og så endte vi opp med å selge over 120 tusen billetter, fordi det gikk gjennom taket. I forhold til hva vi hadde trodd, og i forhold til hvor

Jeg var helt ukjent da vi begynte, og stand-up-sjangeren var helt ukjent. Det er veldig unikt da. Ja, så det som skjedde da var jo at da ble på en måte både sjangeren mye bredere. Det skjedde på den tiden. Vi var mange som holdt på, og så er det en blanding av hardt arbeid og flaks. At det gikk så bra akkurat med det showet den gangen.

For å sette litt i perspektiv, så er det sånn som Gava Mehidi som har veldig suksess nå og selger ut folkteatret. Det har jo nå, at de tenker at de kanskje kan klare å nå 20.000, men du hadde 170.000, og stand-up er ganske etablert nå. Så det er jo ganske vilt på den tiden der da.

Det er sant, men det er så mange ting som er annerledes. Det er jo mange flere stand-up-komikere nå som holder på. Ja, masse. Mye, mye flere. Men jeg føler også at det er mer krav til at komikeren skal dele mye mer personlig nå enn det man måtte før. Ja, altså du kan ha... Jeg tenker altså, det første forestillingen min, så snakket vi jo mye om personlige ting. Det var ikke nødvendigvis en sånn tragedie eller en...

eller noe sånt men det ligger jo litt i sjangeren at at det er personlig at du må dele litt ja

Ja, du må i hvert fall snakke om noe jeg tenker at det gir en fin kontrast til vitsene og et slags en fin klangbund for komedien da. Jeg tror også det er noe med at du liker som publikum enten det er en konsert eller det er en teateropplevelse eller en stand-up forestilling eller hva det måtte være det at du føler at dette koster noe for vedkommende som står på scenen du føler at du får noe ja

Og det tror jeg er litt sånn viktig hvis vedkommende går av scenen, og det er akkurat like lett å gå ut av scenen som det var å komme inn på den, så føles det ut som om det ikke har skjedd noe der. Nei, det er sant. Savner du oss da? Ikke så veldig. Ikke? Nei. Altså, jeg har...

Jeg synes det var helt fantastisk. For meg har det vært en stor og viktig del av livet mitt. Men det var litt tilfeldig at jeg endte opp på scenen. Jeg hadde en tanke om å jobbe mye mer bak. Både som manusforfatter og instruktør og sånn. Og det gjør jeg fortsatt. Jeg liker å stå på scenen innimellom, men...

Jeg liker også å spise middag hjemme med familien min. Jeg har jo begynt å gjøre litt, eller begynt, jeg har jo holdt på en stund å gjøre stand-up jeg også. Så jeg har tydeligvis blitt inspirert av dere da. Men det tok jo to år før pappa tørte å komme og se på meg. Da stod han helt bakst i lokalet med en sånn øl som er sånn nervebrak bakerst. Da tenkte jeg sånn, men er ikke det kult hvis barna går i deres fotspor, eller?

Er det en så vanskelig bransje at dere egentlig ikke vil at barna deres skal gå i deres fotspår? Ja, hvis de kan...

Gjør noe annet, så vil jeg anbefale det, ja. Ja, det vil jeg. Jeg så for meg at alle fedre vil at barna skal gjøre litt det samme som de. At det er veldig stas. Overhodet ikke. Kanskje hvis du har en litt annen type jobb. Det kan gå til det. Men, nei, vet du hva? Mine barn får gjøre det akkurat som de vil. Men det er jo en krevende øvelse, fordi du vil jo dem vel. Altså, når du står på en stand-up-scene, og det ikke funker, det er jo få ting i verden som er vondere enn det. Ja.

Det er vel kanskje der det står, at man ikke orker å se barna sine drite seg ut av det. Nei, at de skal stå der oppe og ydmykes, det er forferdelig. Og det sagt, den frykten har jeg hatt for meg selv også. Jeg må bare si at jeg, fra det ståstedet jeg har, jeg blander inn for mye mine egne følelser til at jeg klarer å tenke klart rundt det. Jeg kan godt ha meninger og snakke om det, men jeg skjønner også samtidig at

Jeg er ikke spesielt klart tenkt rundt det, fordi jeg har så mye følelse knyttet til det selv. Og det preger selvfølgelig min tanke om at de ikke

og hvorfor jeg kommer til at jeg tenker at de bør gjøre noe annet jeg vil jo tippe at det er ganske bra representasjon av folk som drikker mer enn snittet folk som ruser seg mer enn snittet også det er det jo det var jo fortsatt det det begynte med, og så har det bare fortsatt egentlig det har roet seg litt det jeg har fått av det før men jeg tror nesten det var verre når dere holdt på sånn veldig stand-up var det det? jeg tror det altså

Hvertfall det som er riktig hvis jeg står på latter og sånn nå, så er det når forestillingen er ferdig, så stikker alle hvert til sitt. Men de sa jo sånn, sto man som komiker i 2002, så var det alltid øl etter forestilling. Uansett. Men sånn er det ikke nå. Nei. Min bekymring er jo også sånn, ok, du har et morsomt liv, og i en periode der så går det bra, men som du var inne på tidligere i samtalen også, så sier du at at

Galvan og Mahidi kan selge 20 000 billetter nå. Han er jo en kjempesuksess. Men 20 000 billetter, det er fantastisk, og du tjener mange penger der og da. Men da må man jo selge 20 000 billetter ganske mange ganger, for hvis du tar dette valget tidlig i livet, så er det jo vanskelig å komme seg inn og få en annen jobb.

etterpå, og det er jo den økonomiske delen av dette her da må du liksom tenke på de pengene som kommer ikke som månedslønn eller årslønn, men som livslønn men der tror jeg at du har vært god du har tenkt mye mer økonomisk og litt mer business og hvordan kan jeg få litt mer stabilitet men det er jo mange komikere som bare gjør suksess og så drikker de opp alle penger og fester og har det gøy og da har du et

Veldig kult og morsomt liv. Det er fest, og du får prøvd, og du får utfoldt deg på både rusbidler og scenopplevelser, dopamin og alt mulig rart. Det er sikkert kjempegøy, men når dopaminet legger seg, og det er tomt for kokain, og du ikke har råd til en øl, så sitter du der da, 45 år. Hva skal du gjøre da? Og det...

Må man jo på en måte... Nå høres jeg jo veldig kjedelig og gammel ut, men dette er jo noe man må... Det er realiteten da. Jeg må gi drømme at jeg ikke har tenkt så mye på det. Jeg lever måned til måned. Jeg er kjempedårlig på å spare og tenke hva jeg skal gjøre om ti år. Jeg tar den bare dag for dag. Ikke sant? Hvis man da har barn, så skal man jo ta ansvar for dem også. Ingen som tar ansvar for deg når du er komiker. Det er bare du som sitter med ansvaret helt alene. Grunnen til at jeg sier dette,

Det er fordi dette er det jeg har følt siden jeg var 23 år. Og jeg har gått og tenkt på det hele tiden. Jeg har tenkt på det fordi jeg kan ikke gå og tigge foreldrene mine om penger. Det visste jeg var uaktuelt. Jeg kan ikke gå og spørre staten om penger. Det er uaktuelt. Og jeg har heller ikke lyst til å ende opp ufri og stå og ydmyke meg

å fortelle dårlige vitser på en pub på Hamar når jeg er 65 år. Ting som jeg ikke synes er morsomt egentlig selv. Jeg kan ikke se for meg at du er villig til å være på reality heller. Det er helt riktig. Men du er jo kjent for å være god der da. God? Jeg bare føler jeg har ikke noe valg. Nei. Det er ikke noe... Det var på en måte...

helt avgjørende jeg husker det var en venn av faren min som sa til meg det var tidlig og den første forestillingen når vi selger 120 000 bløtter det renner jo penger inn, du skjønner ingenting og veldig mye mer penger enn du er vant til at noen du kjenner på din egen alder får men fikk ikke du også en sånn periode da hvor du hadde lyst til å bruke masse penger ikke bare sitte og spare på alt det der

Jeg tenkte at de må bare fort skifle inn i et sted å bo. Men det var jo ok. Jeg har jo bare et sted å bo. Men jeg har ikke noe mer enn det. Jeg har jo ikke melk og brød. Det må fortsette. Så jeg bare skjønte at dette her er et langt løp. Men det er nok mange mennesker som hadde fått en feit sum, og så hadde de kossa seg, liksom. Det første jeg gjorde, jeg tok opp noen fag på Bjørknes. Husker jeg. Fordi jeg hadde jo aldri tenkt at jeg skulle leve av dette her. Jeg var liksom ikke på...

på kartet. Og så husker jeg tjente 70 000 kroner fordi jeg hadde satt opp en revy i Bergen.

Og det første jeg gjorde da var å ta de pengene og gå, men en gang de kom bare gå rett og betale tilbake et studielån jeg hadde fra det året på. Så det skjedde litt? Ja, ja, men... Jeg hadde kjøpt meg en bil, kanskje ikke for 70.000, men jo kanskje 70.000 den gang. Ja, ja. Nei, jeg skjønner at det er fristende, men da, altså, jeg tenkte at alle de tingene derfor jeg tar senere enn jeg har råd til det, for jeg har ikke råd til det enda. Nei.

Jeg tenkte på når du skrev A.S. så sa jeg først jeg tenkte når jeg så deg at du minner meg litt om barndommen. Ok. Så tenkte jeg har jeg noen minner med deg og det jeg husker veldig godt fra jeg var liten det er at dere satt mye da og drodla ideer sammen. Og at når du fikk skikkelig lettest så slo du sånn hardt i bordet når du lo. Ja. Gjør du det nå? Ja.

Jeg vet ikke om jeg gjør det enda, men jeg kan... Det husker jeg som irriterende, for jeg satt og tegna gjerne på bordet ved siden av, og så slo du hardt i bordet når du lo, og syntes det var veldig gøy. Og da satt jeg og tegna, og så ble jeg litt sånn skjevt i de tegningene, og syntes det var dritirriterende når du gjorde det.

Ja, det var det første jeg kom på. Ja, men det stemmer den der gleden over at det kommer noe gøy. Nå har vi noe. Forslå den. Ja, det er litt sånn kikk. Ja, det husker jeg veldig godt. Og så husker jeg veldig godt at du var den første jeg fikk lov til å smake øl da. Oi! Ja. Når var det? Nei, det sa pappa det. Det gjorde du mange ganger. Du syntes det var veldig gøy at jeg likte så godt skomme, spesielt på øl. Men hvor gammel var du da da? Fem. Nei, hva?!

Fem år? Det var jo bare skumme, så det er ikke så mye alkohol i det. Men jeg synes det var så godt. Ja, men du kan jo ikke drikke, jeg kan jo ikke gi øl til en barn på fem år. Men jeg satt jo alltid med på prøver, så satt jeg og tegna og så på dere. Så tok dere en øl etterpå, og så, åh, hva er det for skumme? Og så synes du det var så gøy. Og det sa Øyvind var greit? Ja, det synes alle dere var veldig gøy, at jeg likte så godt det skumme, så det lo dere. Det var vilt. For en gjeng.

Så hadde ikke du barn selv, for å si det sånn? Nei, det er helt ufattelig for meg. Er det det? Ja.

Er det ikke lov å smake litt da, når det er en liten slurk? Overhodet ikke. Ikke? Overhodet ikke. Ja, lapp, sånn at vi får lov til å smake litt på rødvin og sånn. Har du det? Ja, for han er så opptatt av, hvis jeg tar et glass rødvin til maten, så sier han, hva er det? Nei, det er voksengreie. Hvor gammel er han? Han er to. Han har akkurat lært seg å snakke litt da. Hva er det? Nei, det er voksendrikk. Ja, men han vil smake på alt da, så jeg er sånn, ok. Da kan han stikke fingeren ned i rødvin, og så smaker han. Ja, det er ikke noe godt, ser du? Da spør du ikke igjen.

Nei, altså... Er jeg en grusom mor? Neida, men jeg...

Mine barn må ikke løfte å smake av alkoholen. Jeg vet ikke, jeg har sagt det før i podcasten, at jeg følte jeg var veldig avslappet på forhold til alkohol, fordi foreldrene mine var så avslappet på det. At jeg fikk... Ok, du vil smake en øl, da kan du i hvert fall smake en øl her i et trygt rom, og ikke gå ut og reie gater langs med folk. Så etter konfirmasjonen min fikk jeg en øl til maten, og et glass vin. Så er det ikke sånn at du sier at...

når du kommer ut og det blir tilbudt øl det er kjedelig for jeg har smakt noe sterkere der ute det er det ølene har gjort da jeg ble fort sånn, da jeg var 18 så synes jeg vennene mine var sånn drikker seg dritig, så sovner de en veikant da var jeg liksom ferdig med det ok men da tror jeg det er ikke fasit på at hvis man er avslappet med barna så drikker de ikke men jeg følte at jeg hadde et veldig avslappet forhold til alkohol fordi foreldrene mine var veldig ja

avslappet på det da det er jo sikkert en blanding av både hva man

blir oppdrett til å hva som er kulturen og selvfølgelig hva slags personlighet man har. Når jeg spurte om å være gjest, så ga du meg en heads-up at jeg er ganske privat av meg, og det visste jeg jo egentlig. Du er ikke sånn som snakker så mye om privatlivet ditt, selv om du har laget en serie som egentlig handler litt om deg. Så du er litt begge deler der. Absolutt. Så jeg skal ikke puste deg på noe, men...

Konseptet er jo at jeg intervjuer de kuleste foreldrene jeg vet om. Føler du deg som en kul forelder? Jeg tror ikke... Altså, tilbakemeldingen fra barna virker ikke som at jeg kan svare ja på det spørsmålet. Ikke? Nei. Ja, men prøver du å være sånn up-to-date og liksom... Nei. Nei? Nei. Det prøver jeg ikke på. Men jeg... Men altså, barna vil jo synes at du er lei med uansett, da.

Jeg husker pappa hadde kjøpt seg en ny kabrolet og kjørt inn i skolegården, hørte på Paperboys, trodde han var verdens feteste. Og jeg kom ut og bare, jeg skjønner ikke deg, jeg vet ikke hvem du er. Så det er jo noe med det å prøve å føle seg sånn hipp mann, det er ikke noe vits. Nei. For de vil jo synes at du bare er død, uansett. Nei, det er jeg helt enig. Men jeg tilater meg jo, jeg er jo nysgjerrig, sånn at hvis jeg tilater meg å engasjere meg i ting som de er opptatt av, hvis det er noe musikk,

eller det er noen fenomener eller noe som de er opptatt av så er jeg nysgjerrig og interessert i det men jeg prøver ikke å eie det som om det var mitt, hvis du skjønner. Nei.

Men før du fikk barn da, var du veldig sånn at jeg skal ha masse barn, eller elsker du barn, eller var det sånn at det er ikke så farlig for meg? Jeg har alltid tenkt at jeg vil ha barn, men jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil ha barn før jeg har tid og kapasitet til å ta meg av dem, og at jeg vet at jeg kan gjøre det, hvis det er noe økonomisk. Ja, men jeg tenkte liksom at det i begynnelsen av mitt yrkesliv, og helt frem til jeg var liksom 31,

Fem. Så følte jeg at jeg hadde mer enn nok med å stable på beina et slags liv for min egen del. Men følte du at du var redd for at barn skulle gå på bekostning av karriere også? Ja, eller jeg følte at karriere skulle gå på bekostning av barna. Ja, ikke sant? Og at jeg følte at de jobbmessige og karrieremessige tingene som var viktige å få gjort, da var det jo både at jeg hadde en scenekarriere og at jeg også drev et produksjonsselskap. Mhm.

og det å gjøre de tingene på en ordentlig måte og det tok veldig mye tid og veldig mye fokus og da har jeg liksom kommet litt ovenpå der følte jeg var det viktig før jeg kunne sånn at jeg var til stede også i forhold til barna da jeg følte at jeg hadde veldig sånn der bucket list at man må gjøre det her før man får barn for at når man får barn så stopper alt opp var det jeg veldig sånn inntrykket og det gjør jo

til en viss grad, i hvert fall kanskje mer for kvinner da. Man må jo være hjemme en periode. En mann må ikke være like mye til stede som en kvinne. Dette er jo en klisje, men å være til stede er jo to ting, både fysisk og mentalt. Og for meg så har det også vært viktig å være til stede også mentalt, eller forsøke. Og det er jo...

også vanskelig, sånn at hvis du går og tenker på noe, eller du er i en stretch hele tiden, hvor du egentlig går og tenker på noen jobbting, eller du har noe du skal ha gjort, eller et problem du skal løse, så er det stressende, og i hvert fall jeg blir jo ikke den beste versjonen av meg selv, eller jeg er ikke så hyggelig og grei å være rundt da. Og så er det jo

I tillegg i et hjem så er det jo masse andre oppgaver som skal gjøres. Det er jo å vaske og fikse og lage mat og alle de tingene som kommer i tillegg. Så du har det og har mye ansvar som plager deg på jobben og det surrer og går. Så er det ganske langt mange lag å nå igjennom for et barn da. Ja, ja. Og det tenker jeg jo at...

Det å prøve å få bort litt av den toka støyen der, sånn at det er litt kortere vei inn. Jeg er ikke så god på å ha så mange ting på en gang. Men er du glad du ventet etter den alderen du var da, med å få barn? Ja, jeg er det. For meg passer det bra. Det er jo også et personlighets...

spørsmål, tror jeg, men for meg så var det riktig. Nei, samme her. Jeg ventet jo lenge, jeg også. Men vi har litt mer den biologiske klokka, så jeg kan ikke få hundre barn, på en måte. Sånn er det jo. Men jeg tenkte å spørre deg hvorfor du er så privat? Jeg vet ikke. Det er nok kanskje også litt sånn personlighetstrekk. Det er akkurat som jeg liker å ha et rom hjemme som er adskilt fra alt det som er den verden hjemme hos oss.

jeg har ikke masse sånne priser og plakater med meg selv og sånn i huset. Her har du ikke det? Nei, jeg har brukt det ikke. Jeg kunne ikke se for meg det altså. Nei, men jeg vil ikke at det skal liksom prege hverken hjemme mitt eller de andre, altså barna og familien vår liksom. Alt det der liker å ha det litt sånn skilt at det bare er et fristed og ikke behøver å forholde meg til det i det hele tatt. Så det er

Og da er det fint å ha det rommet. Pluss at jeg tror jeg begynte, som sagt, med dette her fordi jeg elsket det faget og jeg elsket liksom å jobbe med det. Men jeg gjorde det ikke først og fremst fordi jeg hadde lyst til å bli sett, hvis du skjønner. Nei. Jeg gjorde det først og fremst fordi jeg elsket å jobbe med det. Og jeg tror kanskje det også er litt av grunnen til at

at jeg liker å være regissør og produsent og være bak. Jeg er veldig glad i den jobben og jobbe med disse tingene. Du har ikke noe manko på oppmerksomhet i barndommen som alle andre komikere? Nei, overhovedet ikke. Min mor var eldst av fem søstre, og hun var den første som fikk barn. Så da kan du tenke deg at da fikk jeg ganske godt med...

oppmerksomhet fra de søstrene. Men siden det er gøy at du er så privat, så har du jo også laget en serie som skal jo handle om deg, og så skjønner man jo ikke er det at disse hendelsene egentlig har skjedd, men hvor mye av deg er karakteren

Da vi begynte å jobbe, så var utgangspunktet at det var meg og de mest avvikende, komiske sidene ved meg og min personlighet. Og så jobbet vi en stund, og så så vi at ok, da kommer vi et stykke, og så ser vi at det blir bedre hvis sånn, og det blir bedre hvis du er litt mer sånn, eller hvis du gjør litt mer sånn. Så i begynnelsen så hadde vi et slags dogme da vi jobbet, at Thomas Gjertsen er Thomas Gjertsen. Men så...

endret vi det ganske raskt. Da ble dogma at Thomas Gjertsen er ikke Thomas Gjertsen. Da hadde vi egentlig tømt ut alt det fra meg som var brukernes, og så kastet vi den tyggelsen, og så var det nytt. Da hadde vi nok til å tegne videre på den figuren, for å kalle det det. Så sannheten er at det er både...

Mye meg, og mye som ikke er meg. Det er jo veldig mange som tror at det er deg. Jeg tipper han er akkurat sånn, at det er veldig troverdig at du er sånn. Mange kanskje tenker at det er sånn som hjerte-hjerte-melinskåber. Nei, det tror jeg ikke noe på. Hun kan ikke være sånn. Og jeg tenker sånn, jo, synes hun er litt sånn også. At hun har jo veldig mange sidemenn der også. For det er jo folk som går ut og tror oppriktig at du er gift med Ine Jansen, og du er sånn som du er. Og det er jo på en måte også den... Det er jo også...

illusionen vi skaper og som sagt det er jo elementer av det og jeg må jo kjenne på å finne også de tingene som ikke

er så nært meg, jeg må jo likevel finne det et eller annet sted i meg som skuespiller, og bruke det. Det er jo litt av illusionen vi skaper, er jo å gi den følelsen av et innblikk i privatliv, for det er jo serien, og det er jo sånn det skal være, det er sånn det skal oppleves, og da blir det ordentlig gøy også hvis du for eksempel får være med ordentlig inn på soverommet, på do, alle de stedene hvor det er, hvor kamera, hvor de andre seriene slutter.

etter å filme, der begynner vi på en måte. Hva tror du er oppskriften på at dette har blitt en så stor suksess da? Jeg tror i hvert fall en viktig forutsetning for å få det til, er at vi er et stort, bra lag som lager det. Altså et team som er organisert på en god måte, og som jobber sammen på en god måte, som funker. Det tror jeg i hvert fall er helt avgjørende.

for at det skulle funke sånn. Det handler om alt fra både litt fra aldersspenn og kjønns. Altså at vi har vært opptatt av å ha blanding av kvinner og menn til å skrive, kvinner og menn til å regissere litt ulike alder. Og det er ikke noe sånn utvendig sånn fordi det bare sjablongmessig er riktig, men det er fordi det faktisk gir bedre resultater. Og det er helt sånn merkbart. Ja.

særlig husker tidlig der når vi var en del vi var nok litt overvektet av gutter og menn først selvfølgelig men så kom det inn kvinnelige regissør kvinnelige manusforfattere og jeg bare tenkte wow dette gir så mye til serien jeg synes jo for eksempel at den

Ine-karakteren er jo en veldig kul komediefigur, som jeg ikke synes jeg ser så mange, det er ikke så mange kule kvinneroller i komediet. Jeg synes Ine er helt i en klasse der. Og den rollen er jo både at Ine spiller den jævlig bra, og at det er gode folk til å skrive den rollen. Veldig bra kvinner, veldig bra menn, er en helt avgjørende forutsetning.

Ok, et litt klisjespørsmål da. Er du opptatt av å være helt perfekt? Det hadde sikkert vært gøy det, men jeg er ganske langt unna sånn som det er. Dette er bare mitt inntrykk, så jeg vet ikke om det stemmer, men selv om du er komiker og du driter deg mye ut, så kan jeg heller ikke se for meg at du liker veldig godt å drite deg ut. Nei.

Stemmer det? Ja, jeg liker ikke det sånn kjempekott, nei. Nei, for det har folk sagt til meg, men du skal jobbe med humor, du liker sikkert å drite deg ut. Nei, det er noe av det verste jeg vet. Hvis jeg har kontroll på det, så liker jeg det. Men jeg må ha kontroll på det, det må være på mine premisser å drite seg ut. Hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, ja, men det skjønner jeg.

Kontrollperson, er du det? Ja, på mange måter så er jeg jo det, ja. Hvordan er det da? Jeg liker, altså irriterer jeg meg over ting som går gærent hvis jeg tenker at dette kunne jeg forutsett. Hvis det går gærent fordi jeg hadde ikke sjans til å forutsette, ok, da skjer det.

Og det er greit. Da får jeg bare prøve å finne ut av hvordan jeg kan tenke smartere på forhånd. Men hvordan er det da som man blir foreldre? Da må man jo egentlig miste, ikke all kontroll, men du må jo miste ganske mye kontroll. Ja, det er jo selvfølgelig utfordrende det innimellom, ja. Nå er jo, ikke sant, mine barn er jo nå 13 og 16. Ja.

Nå er de jo også ganske... Da har du i hvert fall ikke noen kontroll på dem. Nei, men det har jeg ikke. Absolutt ikke. Sånn er det jo. Det er da det begynner egentlig. Den alderen der, føler jeg. Da skal de jo begynne å synes at du er teit. De skal begynne å adskille seg fra deg. Det er en litt trist periode, er det ikke det? Ja, altså... Hva skal jeg si for noe? Nå er jeg heldig. Jeg har barn som... Jeg prater en del med dem...

Men jeg innser jo selvfølgelig også at det er en del av det er å løserive seg. Og det er jo bare å prøve å ha den lille stemmen som sier det når du smelter døra i trunn på deg. Så er det jo bare å ha den. Det er jo en spærøst da, når du kjenner det i magen. Men det er en sånn liten som forteller at dette er sånn.

dette er sånn livet er. Men tar man det ikke personlig når du får slengt en dør i trinene? Jo, det er jo lett å gjøre det. Og så prøver jeg å ikke gjøre det, men det er ikke alltid jeg klarer det, men det...

Jeg kan se på meg, jeg gruer meg litt til det Jeg var helt forferdelig når jeg var tenåring da Jeg har en sambo som er veldig klok Så det hjelper Ja, det hjelper litt Vi bytter litt på å bli kastet av Rodeon Og da kan vi fortelle hverandre Jeg synes det var ganske god Det gikk bra, nå er det min tur Ja, det høres ut som en bra team da

Jeg vil bare avslutte å snakke litt, for jeg synes det er så spennende at det virker som du er veldig opptatt av mat og kosthold. Gjelder det trening og hele pakka? Ja.

Ja, men jeg er jo veldig litt konkurranseorientert på trening, men jeg er jo opptatt av trening. Men rett og slett bare for funksjonen. Jeg vil at kroppen min skal fungere best mulig, lengst mulig. Er det fordi at du har lyst til å leve lengst mulig? Ja, og jeg har lyst til å fungere best mulig mens jeg lever. Og jeg har lyst til å leve lengst mulig.

Da er du glad i livet ditt da. Mhm. Ble det enda mer fokus på det når du fikk barn, at du har nesten lyst til å leve enda lenger da? Ja, det er i hvert fall nok en grunn til å ville leve lenger, ja.

Så har det jo blitt mer og mer trendig nå å tenke mer på det å spise økologisk. Og det jeg synes er så forferdelig, apropos det med barn også, var ubevisst. Det var bare i starten, hvor man på en måte ser barnemat. Jeg er på et glass. Ja, ja, han skal begynne å spise. Du gir han maten. Før man begynner å skjønne en holdbarhetsdato av tre år. Og det er noe jeg skal gi til en liten baby som skal vokse. Det her er egentlig ganske sykt. Hvorfor er det så mange som bare tar så lett?

på det, men det er fordi du står fremme og du står et eller annet svanemerke at det er godkjent og økologisk og sånn men det er jo nettopp det der at det er

det at det er lang holdbarhet og kan stå i romtemperatur det er jo en drøm for alle som driver med logistikk selvfølgelig, for da behøver du ikke betale noe kjøling på noen lager og du trenger ikke å haste med å selge ut, det er bare opp til kapitalbindingen din så det er liksom og jeg tror nettopp at jeg tenker at man må ha respekt for at alle har sine liv og alle har sine gode grunner for å gjøre det de gjør men det sagt så tror jeg at det

det er fullt mulig å justere på ofte er det noe å hente, i hvert fall for min egen del så finner jeg stadig noen lommer hvor jeg kan gjøre ting litt smartere litt bedre, litt annerledes i forhold til før, som gjør at det blir litt bedre for meg og de rundt meg. Og man føler seg mye bedre også, tror jeg. Det gjør man også, det har mye å si det har mye å si. Det er placebo skal jeg kunne vurdere. Nei, nei, nei

Men jeg elsker også kombinasjonen at du er litt, kan man si, godstein helsefrik, men du har en podcast om vin. Ja.

Så mitt spørsmål er om du har tenkt om det er sunt med alkohol i små mengder? Det har jeg tenkt at det ikke er. Ok. For der er jeg omvendt. Jeg tenker at litt alkohol gjør meg glad, gjør meg mer sosial. Jeg har det gøyere når jeg er ute og kan ta en glass vin med noen. Så jeg tenker at i det lange løpet så er det sunt. Jeg tror det er et bra poeng, ja.

At det er noe sunt i det, og det får deg kanskje mer sosial, som er veldig sunt å være sosial. Så det tror jeg du har rett i. Poenget for min egen del er at jeg trenger egentlig ikke den alkoholen for å oppleve det som du sa der. Sånn at jeg har det veldig hyggelig når jeg er på middag og ikke drikker også. Så jeg kan ikke...

i den grad skylde på det. Du liker mer å snakke om vin enn å drikke vin? Jeg liker å drikke bittelitt vin. Jeg synes smaken og liksom det... Hvis jeg nå åpner en flaske vin, hører en lyd av den korken, lukter på den korken, heller opp i glasset, ser på den, lukter opp i glasset, alle de ulike tingene det lukter opp i det glasset,

kjenne på hvilke minner som kommer masse minner om ting som har skjedd når jeg har drukket den type vin før, hvor jeg har vært alt det bare strømmer gjennom hodet også veldig ofte minner om gode samtaler og gode opplevelser og så smaker jeg og får det der lille alkoholviffet som kommer på det første

slurken, det den gleden med vin blir aldri større enn det jeg blir der er hele gleden og det er nok jeg drikker opp det glasset og kanskje et til men etter det så går det bare nedover da sløves jo sansene når jeg begynner da så er jo sansene helt skjerpet og så blir det jo bare sløvere og sløvere og så drikker du mer og mer for å prøve og så oppnår du mindre og mindre av det du

Du kommer lenger og lenger unna målet på en måte. Og for meg, jeg sover dårligere, og jeg kjenner at det er ikke bra for meg.

Så jeg har et veldig sånn dobbelt forhold til det. Jeg liker vin, jeg liker alt rundt vin, med vin, kulturen, jeg liker å samle på vin, jeg liker å finne ut av historien til vin, alt rundt det. Og som sagt, den kontakten med det, men på et helt, helt sånn begrenset nivå, det er mitt forhold til det, og jeg er dessverre...

Tenk på at jeg vil drikke mindre og mindre. Men jeg klarer ikke helt å slutte med det, fordi den lille gleden synes jeg er så stor. Jeg synes den er en del av måltidet. Så et glass med det jeg drikker helst

så tidlig som mulig på kvelden og så lite som mulig sånn at det ikke liksom påvirker etterpå, for jeg kjenner det i kroppen min, det er ikke så men har du aldri hatt perioder hvor du har liksom drukket mye alkohol? nei men jeg drakk nok litt mer da jeg var yngre eller det gjorde jeg fordi alle gjorde det? men jeg har alltid drukket relativt sett lite altså i forhold til mine venner, i forhold til alt sånn, så har jeg alltid drukket

mindre, eller ikke minst, jo kanskje minst, eller mindre enn de andre. Ja, for podcasten heter jo da Jeg kan ingenting om vin, men nå kan du ganske mye. Ja, men jeg tok jo sånn vinkelderutdannelse. Ja. Det var mange år siden, og så begynte vi å lage den vinpodcasten, og gjennom den så har jeg også da

Da jobber jeg sammen med Rette Bø, som er vinanmelder, og jeg tenker Norges flinkeste. Så det er jo... Nå kan du alt om vin. Absolutt ikke! For det blir man ikke utlært på. Og det er... Nei, egentlig så... Det blir bare mer og mer ydmyk i forhold til hvor...

hvor mange ting du ikke helt kan forstå. Men liker du for eksempel privat, å reise på vinsmaking og sånn? Har du gjort mye av det? Det har jeg gjort ganske mye av. Jeg...

Vi har reist mye og besøkt veldig mange vinprodusenter Vi har vært på veldig mye vinturer Men er det mest jobbsammenheng Eller er det kjæresteturer og sånn? Begge deler har vi gjort Det er kjempefint det Da spytter du ut vin, eller? Ja, på smakinger så gjør jeg det Det hadde ikke jeg gjort Nei, hadde ikke jeg? Nei, jeg tror ikke det Jeg merker at det er mange som Spytter ut en god og dyr vin? Ja, ja

Jo dyrere, jo mer spytting. Det er som å helle ut sjampanjen i vasken. Det er veldig få som sitter og smaker dårlige viner på en vinsmaking. Og så spytter du ut en litt sånn dårlig bøtte. Så derfor er det ikke så mye spytting av det. Det er derfor jeg sier

Når folk sitter og smaker, så er det stort sett kvalitetsvin de smaker på. Og da er det flere som spytter, så jo dyrere, jo mer spytting. Men noen svelger det ned, og noen spytter? Eller er det litt sånn, nå må alle spytte ut? Nei, det er noen som svelger det. Men blir de sett ned på? Nei, det tror jeg ikke. Nei, det er nok mer spørsmål til... Jeg er i den andre enden, og det er mer spørsmål enn motsatt. Men...

Alkohol er jo potent, så det er jo klart at hvis du holder på å jobbe med det der, og du har en svakhet for alkohol, så tror jeg det er vanskelig. Og det er det jo noen eller ganske mange som har, og som ikke alltid har helt oversikt over det selv. Så det bør man jo passe på. Det er heldigvis ikke et problem for meg. Nei, det hører jeg jo.

Det kunne være at jeg dekket over et alkoholproblem. Hvis jeg var veldig finurlig, så kunne det hørt seg omtrent akkurat som det som jeg snakker nå. Absolutt. Nei, jeg tror på deg altså. Vi har pratet lenge vi, Thomas. Jeg har holdt det her lenge. Du har vært privat, men du har vært sånn...

Det er litt i små dripp her og der. Jeg er veldig fornøyd med det. Er du det? Ja. Ja, men så hyggelig da. Det er jo ikke meningen å komme og være trass i og fram og sånn. Det er jo ikke det... Ok, men kan jeg spørre et spørsmål da? Ja. Det er ikke sikkert du vil ha med den her, men jeg stiller et siste spørsmål. Har du noen gang vært FAU-representant? Sitter du i Foreldrerådet? Det sier mye om en person. Så det er derfor jeg lurer deg. Ja-nei-spørsmål. Ja, men jeg bare...

Har jeg det da? Det hadde du vel husket, men ikke det? Er ikke det helt forferdelig? Jeg tror det er nei, ja. Jeg har vært i noen sånne ting, men det er i all hovedsak min samboer som gjør det. Hun har ikke vært for lite med. Nei? Nei. Det er deilig å ha en sånn i forholdet, da. Ja.

Jeg har en sånn mann som jeg hadde riktet på henne først for å være med i foreldreråd og skal bestemme. Jeg hadde bare sånn, det gidder ikke jeg ha noe med å gjøre. Du, du har vært en nydelig gjest. Tusen takk. Det var veldig hyggelig å ha testet på. Jeg tar litt vann på sluttet. Du er veldig hyggelig å ha deg som gjest og hyggelig å se deg igjen. I like måte. Tusen takk.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!