#290 De beste rådene fra Luksusfellen

Musikk Miljoner i kreditkortet og forbrukshjelm, ukjent antall biler og gudene vet hvor mange liter Pepsi Max og Red Bull det har blitt. Nå har gjengen i luksusvelden holdt det gående siden 2007, og i dag skal vi høre hva de har lært av alle disse årene og hvilke gode pengrep du selv kan gjøre. Og Halger, har du noen oversikt over hvor mange dere har hjulpet i løpet av disse årene? Ja, jeg tror det er... Jeg har ikke en nøyaktig oversikt over det. Da må du gå tilbake på... Vi har variert litt på hvor mange program vi har laget i hver enkel sesong, og selvfølgelig også hvor mange som var involvert. I mange program hadde det vært én deltaker, en del hadde vært to, et par for eksempel. Vi har også hatt tre deltakere. Vi skulle gå og hjelpe et par på Aschim, og plutselig viste det seg at nei, de hadde jo en leiebyr som trengte hjelp, Rågra i kjelleren. Så da ble vi sittende med tre deltakere. Så i alt så tror jeg vi snakker om 300-400 i hvert fall, som er direkte hjulpet. Og så er det selvfølgelig sånn at mange har jo ellers familie, mor og far og så videre, som også er for noen i hvert fall direkte eller indirekte involvert, enten hva at de har lånt penger til dem, eller på andre måter eget økonomisk forbindelse med dem, som jo også blir hjulpet da når vedkommende blir friere fra sin økonomiske skvis. Og Lene Drange, velkommen tilbake til podkasten. Du er også blant mye annet også programleder i Luksusvelden. Når ble du med i gjengen? Det begynte å bli en stund siden, jeg tror det er seks år siden. Det var når jeg var ferdig å studere, så det var i 2015. Så det begynner å bli en del. Det gikk rett fra studiene til å jobbe med selve Søhalger. Det var stort. Hvis vi ser tilbake på disse seks årene, hva er det en historie som står seg ordentlig ut? Ja, det var jo en av mine første caser egentlig. Jeg var litt ny, var litt nervøs, og så viste det seg at vi hadde en deltaker som hadde brukt for mye penger på Pepsi Max og alle disse vanlige tingene, men også brukt veldig mye av pengene på sin narkomane mor. Altså hjulpe med husleier for sine mindre søsken og de tingene der. Og det er jo selvfølgelig noe som ikke er med i programmet, for vi forteller jo en økonomisk linje, men så er det en del personvernhensyn vi må ta. Så da fant jeg ut at vi hjelper, altså jeg har jo alltid visst at vi hjelper folk på ekte, men at det er veldig alvorlig med å skåne ulike personer, og at det er hardt å stå i det da. Mhm. Så det var litt tøft fra å være på kontoret til å faktisk møte de skjebne som er der ute. Og du har jo vært med siden starten, Hågeir? Ja, jeg var med siden det første opptaket ble gjort i september 2007. meg og Magne Gundersen på et jorde utenfor Rygge. Sjokker, nå er det restvann. Ja, der har vi kost oss mye. Men så hadde jeg en pause i ja, det var 2011-2012, litt pappa perma tok noe fri fra falleksesfølgen og kom tilbake igjen. Så jeg har vært en, to, tre sesonger utenfor, men fra starten og nå også er jeg involvert. Det er klart, i starten så tok meg Magne alle programmene, i alle fall i de to første sesongene, og det er ganske intensivt. Skal det også sies at i begynnelsen så Var det nok litt enklere å være programleder i Luxusvelden, eller i det hele tatt drive dette konseptet, for det er at saken er enklere. Altså det var nok mange som meldte seg på som... Når de bare hadde fått sett luksusvelden selv, hvis de hadde bare sett dette programmet, så hadde de kanskje løst saken selv. Sånn sett så blir vi vår egen verste fiende på mange måter når det gjelder antall deltagere, for det at jeg merker jo at veldig mange av de som ellers ville kanskje søkt på programmet, de får hjelp med å se på programmet. Så de enkle sakene, jeg husker at vi har vært noen av de første programmene som hjalp med folk med kanskje bare 60-70 000 i gjeld og utestående i kassasaker og de de kaller jeg jo de anfallstegn enkle saker da, de får vi ikke så ofte nå lenger. Nå er det større summa, mer komplisert ofte eldre gjeld og det har vært forsøkt å ta både lønnstrekk og pant flere ganger hos avnamsfolk og så videre. Så det gjør jo altså at jobben med programmet blir mer intensivt. Så i det hele er det nå flere som også får dele jobben som programledere, og jeg er ikke involvert i alle programmene som jeg var helt i starten. Er det noen som har blitt noen selskaper eller noe sånt? For det er jo noen som får gjennomgå, ganske klart. Er det noen som har blitt skikkelig forbannet på dere? altså mener du enkastselskaper? Enkastselskaper, andre selskaper Pepsi Max konsernet har de reddbult Det er mange som er blitt sur på oss opp igjennom mange enkastselskaper men der har man på en måte kanskje hatt en faglig diskusjon i utgangspunktet men de som har blitt surest er nok sikkert McDonalds. De liker ikke at vi bygger tårn av Big Mac og cheeseburger og sånn. Så der må vi holde oss godt unna, men vi føler jo ingen skam, så vi står bare på andre siden av veien og filmer allikevel. Så hvis dere skal bestille 2500 cheeseburger, så får dere det? Ja. Nå gjør vi det. Det hadde vært en veldig dårlig økonomi akkurat der vi gjør det av og til, der vi bestiller kanskje ti, og så har vi et berg av tomme kartonger. Jo, men husker ikke du da når vi hadde disse to produsene, vi skulle bygge et, det var en liten hønspekk, så skulle vi bygge et sånt cheeseburger-tårn, og så måtte vi bestille, vi skulle lage en stor greie ut av det, så vi måtte ha 150 cheeseburger eller noe sånt. Og da er vi veldig opptatt av, vi kan jo ikke kastere, kaste det, sant? Det blir jo bare å kaste penger ut av vinduet, det kan vi heller ikke gjøre, men da hadde vi to produsere som tok de med seg hjem, la de frysen og tinte de opp og spiste da cheeseburger i et halvt år fremover. Så vi har gjort det næringen og noen produksjonsassistenter litt dårligere opp igjen i tida, ja. Nei, men det er klart at det er noen firmaer som har reagert stort sett så går det greit, og jeg må jo spesielt trekke frem dagligvarekjedene, altså både Norges gruppen, Coop og Rema, som svært profesjonelle, fordi at jeg ser jo der at dette er jo ikke bare, det er jo ikke nødvendigvis så god PR, for vi drar jo deltakerne våre gjennom handlinger som de gjør og snart lager Pepsi Max-tårn eller snus-tårn eller Red Bull-tårn eller hva det måtte være eller kips og sjokoladetårn i butikken. Men samtidig så selvfølgelig så har vi også en Vi har jo grep når det gjelder dagligvarehandel som er kanskje fornuftig, men alt i alt, våre deltaker bruker jo mindre penger i den butikken etter vi har vært der. Sånn sett så er de kanskje ikke så gode PR, men de er proffere. De alltid åpner dørene for oss og gjør vår da innspillingshverdag mye enklere. Så de er jo kjempemessige. Samme med Elkjøper Power, for eksempel. Og der er det mye mer direkte sånn at Ja, du kjøper for ofte mobiltelefon, sier videoteketagerne. Du kjøper for ofte eller for store tv-skjermer og så videre. Så skal vi vise hva de har sløst vekk. Og der er det jo entydig. Der er det jo direkte kutt hos de butikkerne vi skal gjennomføre. Men likevel så ønsker de oss velkommen. Fordi at de ser vel på seg selv som en viktig... I og med at de er markedsleder, så skal de også ta de... Ta 10 episoder Og så synes jo de Veldig mange av de at det er litt stas også Så det er jo ikke Vi koser jo oss der ute Det er fint å samarbeide med Men nå er det altså 22 sesonger som er ferdig Og så er det i gang med 23. Det er jo absolutt Og den nye sesongen Vises av premiere nå i Det vil si altså når podcasten slippes ut onsdag så har vi premiere 2030 på TV3 og på Viaplay så går han jo Det har vel sesongen allerede. Går ikke den en uke før? På Vienplay tror jeg det er ute, ja. Så nå er det åtte program som skal vises nå. Åtte flotte Pepsi Max-episoder skal gå. Og vi selger Tesla første gang. Det er jo premiere på Tesla-salget i Luxusfeld. Det har vi lenge lengt etter. Vi har jo våre særinteresser. Men det er jo litt spesielt nå. Vi har jo lest podcastene At dere skal hjelpe Cecilie Fjelløy, som mange kjenner fra Tindersvindleren også. Det blir vel i neste sesong at det vises, for vi er i gang med å ha spilt inn sesong 23 der det programmet også inngår. Vi prøver å forhandle om hennes gjeld da. Den er veldig spesiell den episoden fordi at Cecilie er jo ikke en person som har gått inn vanlig i luksusfølgen. Hun har jo egentlig tatt veldig god kontroll på sin egen økonomi alle år, spart BSU-kjøp på olje i Oslo og så videre, så skjedde jo det som skjedde som gjorde at hun tok opp veldig høy GL på veldig kort tid, og det er den vi prøver å forhandle om da. Så det er ikke så mye, det er en spesiell episode, det er ikke så mye torren av noen ting som helst da i hennes program. Vi sa innledningsvis at vi skal snakke om hva dere har lært av dette prosjektet, kan man kalle det, luksusvelden også. Og du har jo en lang liste selvfølgelig over ting du har lært. Du kunne alt før du begynte også, har du ikke? Nei. Men hva er liksom, vi skal begynne på den lista da, hva du har lært, hva som sitter enn etter alle disse årene. Hva er punkt 1 på den? Ja, bare for å ta det først, altså du sier at jeg har lært av kvone som er på forhold, på forhånd, men det er jo nettopp det som jeg innså ganske raskt når jeg begynte med luksusfølgen at da hadde jo jeg studert økonomi og så videre og jobbet noen år blant annet i dine penger med å vise folk hvordan de skulle styre hans egen økonomi, men du verden så mye lærer bare ved å være Ute der og snakke med familier som ikke klarer dette med å si at de skal gjøre. Og hvorfor de ikke klarer det? Det er to viktige ting her som er viktige å få med seg. Hvilke mekanismer er det som gjør at du ikke klarer å sette av penger sammen? hvilke mekanismer gjør at du alltid har dårlige økonomiske valg, at du har dårlig impulskontroll og så videre. Det er ekstremt viktig, og det lærer jo en del folk som jobber i bankforsorget, fordi de møter jo, og ikke minst folk som jobber i NAV, de møter jo som kan slite av for å hitte an med økonomien sin, men jeg følte jo akkurat at det var godt å være litt mindre skrivebosøkonom og litt mer, det jeg sier, grave i målene, grave i jorden, og være ute blant folk for å høre hva som var deres største økonomiske utfordringer, og se det fra deres synsvinkel var ekstremt verdifullt, tenker jeg da. Så grav i opp, grav i jorda, grav i måla. Og det neste som overrasket meg var jo hvor vanskelig det var å få oversikten over alle typer saker som de hadde. Fordi vi og meg og mange av de gundene trodde nok at det var forholdsvis enkelt så lenge du hadde en skattemelding, så lenge du hadde en kreditsjekk, så dekker du 90%, ikke sant? Og du verden så feil med tok. Det var nesten bare 10-20% vi da dekket, fordi alt som står i skattemeldingen for det første er jo ganske ofte litt sånn foreldre opplysninger. Du kan ha gått et år eller halvannen fra du fikk skattemeldingen til du måtte skal dukke ned i en egen økonomi, så de opplysningene er gjerne gamle, og dette er jo vi begynte jo før gjeldsregister også da hadde vi ikke noen oversikt over usikre lån heller, så det måtte vi jo rett og slett gjøre det på den vanskeligste veien, nemlig å ringe eller sende mail med full makt til hvert enkelt inngangsforskjellskap og banker og kommuner og det er en ganske tungvind prosess som fortsatt er ganske så tungvind. Har jo knapt folkhjelpsregister, men det dekker jo kun en liten del av det som folk skylder, nemlig usikre lån, kreditkort og så videre. Mens alt det andre, inkassosaker og så videre, og ja, gjeld til den offentlige, ubetalte barnehageavgift og restskatt og sånt, det må en resett finne fortsatt ut på den tungvinte måten og kanskje logge seg inn eller ringe til 78 en kassosetskap så en av lærendommene der er jo faktisk at meg og Lene har startet en kassoregister som skal gjøre den jobben enklere både for dere selv det er jo en god måte å starte på hvis vi har et problem selv og prøver å løse det men også alle andre at de skal kunne logge deg inn der og finne dine kassosaker det er jo sånn ekte født liksom barn av luksusvelden på en måte ja Hvor er det det som regel går gærent da, for disse som ender opp i luksusfellen? Det er jo mennesker som, det er ikke alle som har hatt økonomiske problemer hele livet sitt og født i et kaos, det har jo skjedd et eller annet. Er det et sted hvor du kan si at her går det gærent? Det er jo ofte hvis det skjer noe, hvis det skjer en stor livsendring i ditt liv, enten at du mister jobben, du går fra en tidligere samboer, du får barn, det kommer veldig mange, enten at du må stå i disse utgiftene alene, for du skal ikke fire på den livsstil du har, eller det forbruk Hva er det du har? Og det er ofte det som er starten, og så føler man da at det var enkelt å skaffe disse pengene, jeg trenger mer, jeg trenger å kjøpe mye bil, jeg trenger mer elektronikk, jeg føler alle disse tingene, og så baller det på seg som et godt uttrykk vi hele tiden bruker. Og plutselig da så blir du dyttet på veldig mye kreditt da og det er jo sånn at ja, det har kommet innstramninger med at man ikke kan låne så mye penger lenger, men det er fremdeles godt mulig å låne mye mer enn det du klarer å betale tilbake igjen så det er jo to sider av dette også dette med renter er vanskelig folk lærer jo ikke så mye om private økonomi, det har blitt bedre i skolen de siste årene, men men det er fremdeles alt for lite og den markedsføringen som er der ute er jo helt rå Så det er mange som blir et offer for dette, og så kan man jo diskutere om det er den enkelte sin feil, at du tar jo disse valgene selv, det er jo du som tar opp gjeld, men du aner ikke hva du går ut i da, og det er det som ofte er problemet. Er det noen av de deltakerne som har en bufferkonto også? Nei, det tror jeg ikke. Det er nesten, jeg har holdt opp å si, hvis de hadde hatt en bøfferkonto med 50-60 000, så hadde de nesten fått kjenne meg. Da burde de brukt de pengene på å betale noen av de regningene som de tilkaller oss for å hjelpe dem med. Men ja, det er ikke mange som har hatt det heller. Nei, men det er veldig mange som prøver å spare, som har den faste 500 inn på en sparekonto, og så går det tre dager, og så tar de ut igjen. Så de prøver jo. De gjør det, men det er nettopp derfor jeg sier ofte at bufferkontoen er jo det viktigste i hvert fall for unge folk å få inn. Det er grunnmuren i din økonomi. Det er som regel ofte så enkelt som det, så gjør at du ikke havner i luksusfølgen. Hvis du har en konto med en til to månedslønninger, jeg vet det er ikke lett å spare opp til det, og Det er vel en 20-25% som ikke har det tilgjengelige, altså nok penger til å dekke en uforutsett utgift på 18 000, er det vel SSB tror jeg som har utgiftet. Det er som en måling på levekortsundersøkelsen. Så relativt mange klarer ikke dette, men har du det, altså har du en 1-2 måneders lønning, så vil ganske mye kunne rette seg opp når det gjelder ufortsett utgifter, gjennom det da. Så du slipper å besøke av oss, vil jeg si. Men er det noen deler som ikke kan gjøres, for eksempel NAV eller bankene eller noe sånt som kan gjøres da? Med tanke på forhandlinger? Ja, med å hjelpe dem. Altså vi, det som er vår fordel er jo at alle som skal være med søker jo. Det betyr jo også at vi kan takke nei til folk. Og det er den, det kan jo skjønne av for eksempel. Det er jo pliktig til å hjelpe alle. Så hvis man har mye strafferettslig gjeld for eksempel, eller det er noe annet sånn, så sier vi fort nei. Men så er det jo også det at vi har nok bedre tid. Ja. på hver enkelt sak igjen da NAV skal hjelpe ekstra antall, så de er presset på tid. Og så har jo vi våre gode kontakter. Vi har jo opp igjennom alle disse årene skaffet oss hjelp hvis det er noe vi lurer på, hvis det er noen inkastselskaper som ikke oppfører seg, eller vi mener at de ikke følger de retningslinjene og reguleringene som er, så så sier jo vi ifra, og det gjør jo også at vi har fått et godt nettverk og prøver ulike måter å gjøre det på. Og det tror jeg er en fordel vi har, men så skal det også sies at inkasjonsselskapene er jo veldig opptatt av at de løsningene vi får til skal også alle andre få til. Men de er jo likevel komplekse, og vi mener jo at vi får til det som er best mulig, men det kan jo diskuteres da, om vanlige folk også kan få det til. Men vi må nok ofte ta, eller vi tar jo ofte deltaker som faller litt mellom to stoler. Det er klart at hvis du har et boliglån og hvis du ikke har sprengt brua til banken din, så løser det seg jo ofte for en del som har pengerproblemer med en samtale, en refinansiering med banken din, men hvor alt deltakere har. Mange av dem har ikke boliglån, altså de leier, og på den måten er verktøykassen til banken mye mindre. Eller de har rett og slett fått hjelp så mange ganger at banken sier nei, nå kan vi ikke gjøre det flere ganger. Nav må jo også prioritere, og det er klart at en del av våre deltakere har jo noen har jo litt uforskyldt kommet i økonomiske problemer, men mange er jo direkte skyldige seg selv, og har også ressurser til å komme ut av dette, de må jo bare ha en plan, et budsjett og en forhandling. Sånn at, ja, NAV skal kanskje også hjelpe deg, men de er nødt til å prioritere, det kan være folk med mindre ressurser med uførtrykk og så videre, så skal ha hjelp tidligere av NAV, slik at våre deltaker havner litt i det spennende mellom NAV og banken. De har ikke nok ressurser til å få hjelp av banken, men de har for mye ressurser til å få hjelp av NAV i enkelte tilfeller. Så da søker de oss. Og så skal det også sies at NAV og Namsmann og ulike ting har jo fokusert ofte veldig mye på løsningen. Men det som er viktig også er jo at de personer som sliter med økonomi er jo ikke så gode til å disponere de vanlige midlene sine. Altså de er jo ikke gode med økonomi, så selv om du bruker veldig mye tid på «ok, her er en utenomrettslige helseordning, den er veldig god», så må du jo fremdeles klare å disponere det livsoppholdet du får igjen. Hvis ikke du klarer det, så ryker jo hele løsningen, og da er jo alt det arbeidet bortkastet. Så vi bruker jo mye tid på både det psykologiske, men også hvordan skal man handle, hva skal man gjøre, hva hvis noe skjer? Det er jo liksom hjelp til selvhjelp. Så der har vi hatt en god, har vi for så vidt en god dialog med NAV sin ielsrådgivere, sånn at hvordan gjør vi det, hvordan kan man følge de opp over sikt, men også sånn at de kan stå i det selv når de får et barn til, eller det blir pandemi, eller de står uten jobb i en periode, og disse ulike tingene her da. Og det har jo vi også vært med på nå når det kommer ny gjeldsordningslov. Da blir jo vi ofte invitert inn til hvordan løser man det som å være en stemme for de som skylder penger. Og da blir det også sånn at en større del av oppfølgingen av de som er i en ordning er viktig da. Fordi at du skal kunne stå i ordningen over tid til du blir ferdig og så vedvarende komme ut av problemene dine. Så det er også viktig for oss da. Vet dere noe om det er noen tilbakefallsprosent på de som har vært med i programmet deres? I våre deltaker er det ikke mange. Vi kjenner de godt, og vi følger de opp over mange år. Så det tror jeg er bare 10 prosent, cirka, som ikke klarer å stå og løpe ut. Og så skal det sies at vi har ikke kontakt med alle, men mange. Merker dere noe sånn, siden 2020, det kom en pandemi, mange mistet jobben. Er det noen endringer i hvilket type folk som søker seg til dere? Det er kommet flere søkere siden pandemien, både fordi at folk mistet jobben sin, og så har jo ting også blitt dyrere. Vi merker egentlig enda mer strømkrisen som har vært i vinter, at folk ikke får betalt det. Også det som har skjedd samtidig, så disse tingene i den dårlige økonomiverdenen, hvis man skal kalle det det, er jo at Det har kommet noen endringer med namnsmann og hvordan de kan sette trekk som gjør det vanskeligere for vanlige folk å finne ut en løsning. Alt dette har skjedd samtidig da. Så det er egentlig de tre tingene som har gjort at det har kommet flere søknader. Men det har vært en dramatisk økning. Jeg tror ikke det er 50%, men jeg tror det er på rundt 35-40%. For dette er jo litt også... en av mine kjeppeste, fordi at jeg møter ofte folk som sier, ja, men hvorfor kan du ikke klare dette selv? Hvorfor kan du ikke bare ta opp lån på huset sitt og få kommet seg ut av disse problemene selv, sånn som Kanskje de selv som kritiserer har gjort at det ikke er sikkert de har et hus, det er ikke sikkert de har et boliglån. Bare der, hvis du ikke har det, så har du en enorm utfordring i forhold til å komme til gutta. De har ikke muligheten til å ta opp noen nye lån fordi det kanskje har kommet så langt at de har fått en betalingsermerkning. Da får du ikke nye lån. Du får også problemer med for eksempel å flytte, altså å få leiet en ny plass. Fordi at mange utleiere kjører kredittsjekk på deg, og så blir du buet an en plass hvor du kanskje betaler alt for høy kursleie. Det ville vært nyttig for deg å kunne flytte an en plass hvor det er lavere, men du får ikke det fordi at det er en kredittsjekk og den viser nei hos den nye utleieren. Og andre fordyrende element som mobiltelefoni, dette med å betale forsikringer på forhånd og så videre, Ting blir mye vanskeligere enn en gang du får en betalingsanmerkning, og det tror jeg også folk glemmer. Det er ganske vanskelig å stå i det. Og ikke minst når du får krav for veldig mange forskjellige inkasjeselskap, som alle ser på sin sak og ikke totalen. Og at pengekravene står såpass sterkt i Norge at når det da kommer til namnsfogdene, altså de som skal drive inn pengekravene, så føler mange at de rett og slett ikke klarer å... fra der de har kanskje rett på da. Så de bare lar det fare og setter ikke opp for eksempel hvilke kostnader det så kalles livsforpolskostnader som de har, men lar bare namsfagten ta whatever og så sitter de igjen med mye mindre enn de har krav på hver enkelt måned og resten fordeles på kreditorene. Men hva er den mest vanlige pengetiven du finner når du går gjennom konton og utskriftene til dette ageret? Tja, hva sier du, Lene? Det er jo ofte de små tingene. Var det mer strykks da? Strømmeutgifter er jo kommet i stor grad de siste to-tre årene. Dette at man har veldig mange tegne gratis abonnement, tre måneder for eksempel på en TV-strøm eller på Spotify, eller et avisabonnement, og så glemmer de å kanselere det. Det forsvinner bare den store kontoutskriften, og så fortsetter det. Så de har kanskje fem, seks, sju strømmeutgifter abonnement gående samtidig og det er jo ofte vi sier ok, har du, hvis du har runder Netflix, da er du god må du i tillegg ha HBO, må du ha liksom, via play må du ha TV2 play, hele greia ja, men vi har sett så mye på Netflix men har du liksom, har du runder det? har du det virkelig? nei, jeg har ikke det Så tror jeg også Tinder gull er jo å ha betale for Tinder gull selv om du har samboer og kjærester og sånn, det er jo en gjenganger om det er fordi at man har en plan B eller om det er fordi at man har glemt å si det opp er jo et ømt tema den koser vi oss stadig med da blir det alltid litt konflikt og så generelt det er noe av det som de sparer mest på hver dag, det har jeg sett ved å med handlinger. Dette har jeg jo snakket om før også i min pengeråd, men dette funker. Det er å slutte å gå, altså veldig mange av de som vi hjelper, dette er par der de går i butikken, gjerne hver dag, eller annen hver dag, sånn at tilsammen totalen blir at en går, altså at de har 300, om ikke 365, så har de i hvert fall over 300 butikkdager, kan du si. Og det sier seg selv at da svir du av ganske mye mer enn du egentlig behøver. Fordi du kjøper dobbelt opp så ofte også. Du har ikke noe koordinering den ene går og handler middag, så gjør den andre det samtidig, og så ender det opp med å kaste ganske mye mat. Men hvis du trykker i deg 7 liter melk om dagen, da må du butikke ganske ofte. Ja. Ja, det var jo Jan Ivar fra Sotra som kjøpte tre-fire sånne store 1,75-litere. Det er jo det mest, ja, jeg må rette seg til å si rareste sløseriet jeg har sett da. Selv om det er jo ikke, at det kanskje ikke er så usynt som Red Bull og Og Pepsi så blir det så stor mengde også, som selvfølgelig på grunn av melkefett og deina med det andre. Ja, det er jo et underholdningsprogram, det skal man si, men samtidig så er jo, dere møter jo folk som er kanskje på sitt mest desperate da, når de sender inn en søknad til dere. Hva tenker dere liksom om den balansegangen der mellom underholdning og det dype alvoret som er der samtidig? Det er jo derfor det er veldig fint at alle deltakerne er gjennom en psykologisk screening hos en psykolog, både for å sjekke at de kan stå i det. Det er jo ganske tøft. Vi går ganske hardt ut, og det er jo gjerne de tingene du har fortrengt i mange år, som du nå får opp på husveggen eller i en eller annen form for et tårn, som du kanskje ikke har snakket med de nærmeste om. Så det er tøft å stå i, og så... er det jo også en sånn hvis det skulle skje noe under opptak, om du skulle få en knekk og sånn, så kan du få videre oppfølging og det er jo viktig da men så mener jo jeg da i hvert fall at den hjelpen vi gir og den oppfølgingen over tid er såpass god at det er verdt det da, for de ulike deltakerne og igjen så er det viktig at vi det er noe vi forteller på TV også er det noe som vi ordner utenom da altså for eksempel sånn at vi har ikke med barn for eksempel altså vi snakker ofte om at de har barn men det holder vi helt utenom og hvis det er andre sensitive ting da så er ikke det med i TV-programmet så selv om vi lager underholdning så tar vi også veldig mange hensyn og det er viktig å si da Men ja, også er det jo ofte sånn at psykologen vår sier at de ofte er inne i en midlertidig depresjon på grunn av pengeproblemene. Det er såpass personlig, du føler deg såpass misslykket, du vet ikke hva du skal gjøre, du kan ikke få hjelp, du prøver å takle deg alene. Når du da ikke kan refinansiere som internets svar på alle hjelpsproblemer, så blir ofte ting veldig mye bedre når du får en plan, og så er det noen som faktisk heier på deg da. Altså noen er på ditt lag og har forståelse for det du har vært gjennom og hjelper deg, og det gjør jo at de fleste blomstrer i ettertid. Men noen av dem får komme og være deltaker i luksusfølgen, det er ganske trangt og med retter. Altså vi oppfordrer jo aldri folk til å søke, dette er jo en ganske sånn Kjedesøknadsskjema som ligger ute på vår Facebook-side, som folk må følge ut selv, og så blir jo de ringt til, og blir tatt gjennom en ganske lang prosess, som kulminerer oss i en psykologsamtale. forrettsett at de skal få tid å tenke igjennom om dette de vil da, å være på TV for å løse økonomiproblemene sine. Så den prosessen der må vi gå igjennom, og vi gir rett og slett litt motstand for at de skal være klare ved dette. Og så er det jo en prosess i etterkant også, som ikke folk er klare ved, som er ganske grunnig, og at de får hjelp for noen i årevis etterpå. Og hvis det dukker problemer, samlingsprøydel og sånt, så oppfordrer vi de til å ta kontakt med oss en telefon for mye enn en telefon for lite. Og dere kommer ikke med kameraene da? Nei, det gjør vi ikke. Vi har jo veldig lyst til å lage sånn tre år etterpå. Altså, sånn går det. Vi har gjort det for mange, mange år siden. Vi var veldig populære i de programmene, men vi har ikke gjort det i siste årene, nei. En ting som har kommet, særlig i nettbutikken de siste årene, er jo den type veldig kjappe check-out løsninger som Klarna, Afterpay og alt dette her som gjør at alt dette med impulskontroll da når du skal må på kortet ditt og banke det og surre det her da får du liksom da klarer du å tenke deg om en ekstra jeg gidder ikke å ha etterkortet jeg har ikke så lyst på det likevel merker dere at impulskontrollen er blitt dårligere? Ja Klarna er veldig kynisk på innfordringen og betalingsløsningen. Det er et ordentlig problem for oss at du ikke trenger å reise til Sofam for å kjøpe noe på kredit. Avtalene som er i de handlekontoene er helt vanvittige. Vi blir ikke kvitt i. Det er de verste kreditorene man har å forhandle med. Det var vel forrige sesong, da var det innkastelseselskapet til Klarna som var sånn, ja, men hvis barnet slutter i barnehagen, så har du 3000 ekstra å bruke på nedbetaling. Kjempetips derfra. Det er jo veldig mange innkastelseselskaper som er faglig gode og som vil det beste for skyldneren, men akkurat der sliter vi stadig mer. Har du noen gode tips til de som sliter med impulskontrollen, som kanskje ikke er kandidater for luksusveld, men som kanskje dumper deg litt for mange ting fra internett og fakturer 30 dager etterpå? Ja, altså den fysiske impulskontrollen når du er i butikken er jo litt Jeg refererer ofte til vår tidligere medieprogramleder Cecilie Lynem som sier at en pulskontroll er en muskel som du må trene opp. For det er ikke slik at den er latent hos alle. Det er bare sånn at du aldri klarer å si nei til ting. Du kan trene den opp på måten den kan gjøre det. Så banalt som for eksempel å i hvert fall tidligere å ikke ta med seg kreditkort eksempelvis når du skal på kjøpesenteret og er redd for at du kan komme opp i situasjoner der du kjøper noe du ikke har egentlig råd til eller du har sett fryset øyeblikket litt altså at du Hvis du har sett denne filmen «Verdens verste menneske», så fryses jo øyeblikket. Det er ikke en spoiler akkurat, men det fryses øyeblikket der Huren løper ut av situasjonen fra den ene, det som skal vel bli eks-kjæresten til det nye. i en tagning der hele verden, eller i hvert fall Oslo, står stille. Og det samme kan man på en måte gjøre, vi har gjort det på filmen på Fyllehusfellen, frøse øyeblikket for vedkommende i innspillingen og sagt at er det dette du faktisk vil? Altså, du kan, hvis du ser noe du har lyst på i en butikk, i stedet for å bare ta det der og da, du kan bare si til deg selv, ok, men la meg, gi meg selv et minuts pause. Da kan du fysisk gå ut av butikken, ta en tur rundt gata kvartalet, eller i etasjen i kjøpesenteret, eller hva det måtte være, og komme tilbake da, eventuelt. Hvis du da fortsatt har lyst på klokka, eller viska, eller mobiltelefonen, eller kjolen, eller adressen, ja, så så kan du kanskje da kjøpe den, men da har hjernen fått lov til å ta en liten timeout, og så kommer du tilbake og tar et litt mer veloverveid valg. Og det samme kan den jo i og for seg gjøre også når man sitter i sofaen. Ja, gå ut av handelkorgen, bokstavelig talt, og så gå på vege.no eller noe sånt, og eventuelt tilbake. Det er jo mange som føler det gøy å fylle handlekurven, men så ikke sjekke ut da, eller gå til kassen. Men jeg tror jo også en kredittsperre, altså gå inn på at du ikke lenger er kreditverdig, altså at du ikke har tilgang til flerne og disse handlekontoene på BusinessNode og på Experian, og logge inn med banken og sette den på seg selv, er også en god løsning for mange da. Ja, for dette styrer du jo fullstendig selv, ikke sant? Så den tror jeg lurer, men det er vanskelig da. Det opplever vi også, og spesielt det er jo spesielt mange av våre kvinnelige deltakere som henger på ulike sosiale medier og ser på influensere som kjøper klær og rabattkoder og all verdens, som ofte da kjøper hundrevis av plagg som de egentlig ikke trenger og slutte med det det er jo nesten en avhengighet disse kreditbedragsfirmaene har jo opplevd en sterk vekst i såkalt frivillige kreditsperrer og jeg tror at lyksesølene har vært litt av forklaringen på det, men fortsatt er det lite kent at du rett og slett kan legge en sånn sperre på deg selv, og du kan også ta den vekk. Altså hvis du i en periode tenker at du sliter da med økonomien eller blant annet måter, Og tenk at det kan være et godt valg å frivillig gå inn på for eksempel experience.no eller .com, ja det er .no sikkert, så ligger du inn i den kredittsperren som gjør at du ikke får det valget til å ta kredittet, ta et kjøp på kreditt når du er på nettet eller når du er i butikken i og for seg. Og så kan du oppheve det når du er kommet litt mer på trykt farver. Det er mange som ikke har fått med seg. Det er det ene og det andre er jo at det er en impulskontroll. Mange har jo problemer med å si nei takk på telefonen når de får bli oppringt av telefonselgere. Så sliter man det. Så skal du også vite at det er veldig enkelt på prøvningssynregisterne på nett. Når du legger inn personnummeret ditt, og så får du et sperre for telefonsalg. Det er det fortsatt ikke veldig mange som har gjort, men som kan være et godt tips for de som sliter med å si nei takk. Vi skal straks runde av, men Helene, hvis du skal trekke frem en ting da, som du vil si til de som hører på podcasten, som du har lært av alle disse årene i luksusfellen. Det er et godt tips de skal ta med seg inn. Hva vil det være for noe? Oi, det tror jeg må være dette her med den hverdagslykken man føler at man trenger og at man forsjener. Altså verdiene, den blir større hvis det bare er et par ganger i uken, ikke hver dag, tror jeg. For det er så dyrt. Ja. Har du noen gode tips å komme med på tampen, Hage? Siste du har du lært, alle historiene? Vi har jo vært gjennom dette med bøffekontoer, vi har vært gjennom dette med betalingsanmerkning og hva man kan gjøre med pulskontroll og så videre. Vi har ikke snakket så mye om budsjett, men det er jo et sånt... Det er jo sånt fyndt ord uansett i vår verden da. Det å ha en plan om økonomien din er viktig. Og budsjett trenger du ikke ha oss for å vise deg. Du finner ofte det i din egen mobilbank. Du bare trykker på det som heter min økonomi eller mitt forbruk. I hvert fall noen av de store bankene som DNB og så videre har den muligheten. Da får du full oversikt over hva du har brukt pengene på. Så bruk det ut for å se at det ikke er så vanskelig å du kanskje tror det er det ene eller det andre. Vi setter jo opp når vi setter opp budsjett for vårt deltaker, så sørger vi alltid for at gjeldsinbetalingen skjer dagen etter de har fått lønning, ikke sant? Eller samme dag. Og det tenker jeg mange kan lære av. Frivillig tvang. Altså, hvis du skal spare opp til noe, så legg det trekket samme dag eller dagen etter du får lønn. Fordi jeg har ingen tro på sparing som er sånn, ja, når jeg... På slutten av måneden skal jeg prøve å legge til siden noen penger, så skal vi se om det kan settes inn i fond. Det er ikke sånn de fleste styrer økonomien sin i praksis. Så det tvinger seg selv til å sette av først kanskje på 100 eller 200 kroner, men etter hvert øker det beløpet. den dagen du får lønning til en sparekonto, først en bufferkonto, senere kanskje BSU eller FON, det funker. For da blir resten av det som blir et overstå på brukskontoen, det tilpasser seg for bruket ditt. Og om det er 200 kroner mindre, eller 1000, eller 5000 for enkelte. Jeg tror ikke du nødvendigvis merker at forbruket ditt blir så dårlig av den grunn. Så det å sette den frivillige spare tvangen, det tror jeg er viktig. Og så tror jeg også, bare en siste ting, men det er også når du har disse ulike handlekontoene og forbrukslånene, så trenger ikke man å refinansiere for å få en lavere rente. Det er en feil som veldig mange gjør. Du har jo dette forbrukslånet til 18% rente, og så tenker du at du må låne opp et nytt for å få en lavere rente. Det å forhandle med sin eksisterende bank om å få en lavere rente og spesielt komme ned til forsinkelsesrente som er statlig satt, som er nå på 8,5 prosent, det tror jeg er lurt da. Mange trenger å begynne med det, og så får de å flytte alt for å låne 50 000 ekstra for å stimulere egentlig til eget forbruk igjen. Den er mange som går i da. Og selv om de sier nei, så må ikke du gi deg. Ja. Bra, det får være siste ordet for denne episoden. Takk for at du kom, Lena, og lykke til begge to med en ny sesong. Takk skal du ha. Askel Matre Åsarød har vært produsent av denne episoden, og så må du ikke glemme at vi har fortsatt spørsmål og svar på podcasten våre. De hører du på podden min. Og har du et VG Plus-avdmang, ja, da har du faktisk allerede et podd med avdmang også. Så last ned den appen og hør på de spørsmål og svareepisoden der. Har du noen tilbakemeldinger på denne episoden her, send det til oss til tips.dinepenger.no. Du kan også kontakte oss via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Og ikke minst så har vi en ganske stor Facebook-gruppe nå, som heter Pengerådet, hvor du kan melde deg inn og diskutere det meste under himmel og jord, i hvert fall innenfor privatekonvensverdenen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake med en ny episode om en uke. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.