#491 Når bør du selge – og når bør du sitte stille?
Hallgeir og Andreas diskuterer bilkjøp (Hallgeir har kjøpt Ford Explorer produsert i Køln) og når man bør selge fond. Han gjennomgår grunner til å selge: nådd sparemål, behov for penger, eller problemer med fondet, samt rebalansering – og hvorfor langsiktige spare smartere står i ro.
00:02
Temaet for dagens episode er når man bør eller ikke bør selge fondene sine, etterfulgt av en oppdatering på biljakten.
04:02
I denne podkastepisoden diskuteres usikkerhet i aksjemarkedet, spesielt rundt AI-fond, og når man bør vurdere å selge investeringer.
Transkript
Nevnt i episoden
Ford Explorer
Bilen Hallgeir har kjøpt, produsert i Køln hos Ford-konsernet.
Tesla
Hallgeirs tidligere bil, som han går ned i størrelse fra.
Nasjonalgalleriet for AI-boble
Usikkerhet i markedet om mulig AI-boble og børsfall diskuteres.
Nasdaq 100
Nevnt som ned ca. 6% fra toppen.
Morningstar
Analyseselskap; «Mind the Gap»-analysen viser at investorer taper 1,2 prosentpoeng årlig på dårlig timing.
Nettbil
Tjeneste for bilsalg der forhandlere konkurrerer; Hallgeir skal prøve den igjen.
Fondsfinans Utbytte
Godt Norge-fond som innførte «soft close» pga. fondsstorlek.
Skagenfondene
Eksempel på fondselskap kjøpt opp med markant endring i strategi og praksis.
Vegard Søraune
Tidligere Odin Sverige-forvalter som forsvant til å forvalte formuende klienter.
Sigurd Klær
Forvalter som gikk fra Landkredit Utbytte til Heimdal Utbytte.
Handelsbanken Norge
Fond nevnt i sammenligning av avkastning – gjorde det dårligere enn markedet.
DNB Teknologi
Eksempel i rebalansering – teknologiandel kan ha blitt for høy.
Eika
Nevnt som eksempel på fondselskap som har gjort gode strategivalg.
Oslo Børs
Har gjort det bedre enn Sverige og Danmark siste år, primært på grunn av oljeprisen.
Oljefondet
Nevnt som eksempel på rebalansering med 70/30 fordeling.
Dine Penger
Podcasten/mediet som produserer episoden; har egen fondsoversikt og rating.
VG
Utgiver av podcasten.
Deltakere
vert
Hallgeir
medvert/gjest
Andreas
Sponsorer
Podme
Poeng
Hvis du gikk glipp av de ti beste dagene i perioden 2006–2025, ville 10 000 dollar i S&P 500 ha blitt 35 000 dollar i stedet for 80 000 dollar.
Illustrerer kostnaden ved å være ute av markedet på de beste dagene.
Det er gjerne når det stormer mest at de beste børsdagene kommer – og det er da du ikke tør gå inn.
Kjerneinnsikten bak hvorfor investorer underpresterer.
Forrige års vinner har en tendens til å bli neste års taper.
Advarsel mot å kjøpe fond basert på topplister for kortere perioder.
Når et dårlig prestert fond fusjoneres inn i et større fond, er det som regel et symptom på at de vil skjule sporene – som et crime scene.
Humoristisk, men skarpt poeng om fondsindustriens praksis.
Du blir ikke var på risikoen før du faktisk er i et børsfall.
Om den personlige opplevelsen av risiko.
Gå fra en Tesla drevet av en høyreekstrem sørafrikaner til et selskap stiftet av en høyreekstrem amerikaner – du liker deg i det ekstreme høyre.
Ironisk spøk om bilkjøpet fra Tesla til Ford.
Påstander
Nasdaq 100 er ned rundt 6% fra toppen.
Angitt i konteksten av AI-boble-debatten.
Korea-aksjer er ned 13% på en måneds tid.
Samtidig med en formidabel oppgang siste året.
Den globale aksjeindeksen er opp 13% i 2025, mens norske fondsparere uten valutasikring bare har fått oppgang på 3%.
Pga. styrkede norske kroner.
Dollaren står i 9,30 og euroen i 10,38.
Kursangivelser i episoden.
Morningstars «Mind the Gap»-analyse for tiårsperioden frem til utgangen av 2025 viser at fondene samlet gjorde 9,9% årlig, mens gjennomsnittlig investert dollar fikk 8,7%.
Gapet på 1,2 prosentpoeng skyldes hovedsakelig dårlig timing på kjøp og salg.
Hvis du har 10 000 dollar investert i S&P 500 fra 2006 til 2025, blir det 80 000 dollar; mister du de ti beste dagene, blir det 35 000 dollar; mister du de 20 beste, blir det 21 000 dollar.
Basert på et Google-søk gjort i episoden.
Fondsfinans Utbytte innførte høye tegningsgebyrer (soft close) fordi fondet var blitt for stort til å gjøre like gode deals.
Et Norge-fond som i praksis stengte for nye penger.
Teknologi er nå største sektor i vanlige globale indeksfond med rundt 30% andel; ti år siden var andelen 18% og finans var størst.
Brukes som argument for rebalansering.
Med 30% i DNB Teknologi og 70% i et globalt indeksfond for 10 år siden, ville rundt 63% av sparekronene i dag ligge i teknologiaksjer.
Regneeksempel i episoden.
Fondsfinans Norden Utbytte har klart 12% avkastning i snitt de siste tre årene, mens Handelsbanken Norge har klart 19% de siste tre årene.
Eksempel på hvorfor man må sammenligne fond mot sitt eget marked.
Fondet Fondsfinans Norden Utbytte får 5 stjerner hos Morningstar og 5 hos Dine Penger.
Rangeringsangivelse.
Vegard Søraune forvaltet Odin Sverige med toptrasjon 6, og sluttet for å forvalte penger for de rikeste i landet.
Eksempel på forvalterskifte.
Skagenfondene ble kjøpt opp, og etter hvert endret strategi og praksis seg markant etter at de viktigste personene sluttet.
Eksempel på konsekvenser av oppkjøp.
Sigurd Klæbo gikk fra Landkredit Utbytte til Heimdal Utbytte.
Eksempel på at forvaltere kan fortsette å levere etter skifte.
Rentefond kan bli tillatt i aksjesparekontoen, mendepartementets prosess er langsom og det kan bli 2028.
Høring skal visstnok være pågående.
Ford Explorer-en som er kjøpt, er produsert i Køln i Tyskland.
I et samarbeid med Volkswagen.
Nettbil er eid av Vend Marketplaces.
Opplyses som eierskapsfakta.
Oljefondet har opprinnelig en fordeling på 70% aksjer og 30% renter og rebalanserer for å holde den fordelingen.
Brukes som eksempel på rebalansering.
AUAG gull- og sølvfond var fjorårets vinner, men ligger i år i andre enden av skalaen.
Eksempel på at fjorårets vinner blir neste års taper.
Laster
Når bør du selge fondene dine? Og når bør du ikke selge fondene dine?
Det er dagens tema, Hallgeir. Denne høstens tema, skal man tro, det man leser om i avisene om dagen. Men før vi kommer dit, så må vi få en oppdatering på biljakten. Det ville du veldig gjerne blitt spurt om nå. Ja, høstens fall i tvang, for min del i hvert fall. Her er vi ved veis ende. Vi er ved veis ende. Nei, det er vi ikke. Vi er vel kanskje halvveis. Steg 1, kjøpt bil. Steg 2, selge bil. Jeg har kjøpt bil. Gratulerer. Takk.
Den er vist nok på vei fra Tyskland. Det ble en, jeg vil ikke si tysk bil, men den ble produsert i Tyskland. Ford-konsernet var det som jeg kjøpte hos. Og den er vist nok på vei, for den er om en måneds tid. Det er veldig lang tid, slikevis. Jeg vet ikke om du skal gå via Hormuz, men den er i hvert fall på vei. Så det ble en...
Ford Explorer. Hva var det som gjorde at den trakk det lengste strået i alt dette her? Ja, nå danser vi litt fra en Tesla S, går litt ned på størrelse. Vi har ikke så behov for så mye plass. Litt mer kompakt bil. Så det vi så etter nå, så vil vi liksom, altså jeg ønsker ikke å bruke fryktelig mye penger på bil heller, så vi liksom legger oss i, hva kan du kalle det, midtskikt eller noe sånt prismessig da.
Så den tikket av på en del av de rette tingene, kan du si. Er litt usikker på plassen.
Det er vesentlig mindre bagasjeplass enn Teslaen, også fordi at den har ikke noe særlig frunk, og den har heller ikke bagasjevolum unna matta, og det er en ting som Teslaen har ganske mye av. Det ser tøff ut da. Den ser ganske stilig ut, ja. Den er god å kjøre, og i det hele tatt tror jeg det blir et bra kjøp. Hvilken farge har du? En type blåfarge, litt sånn lyseblå.
Det er blå rust, du vet det. Ja, det er egentlig den fargen. Når du tenker deg om, så tenker du i alle dager. Det må jo ikke bli så fint. Men på den bilen, nesten 10 av 10. Fargemessig, synes jeg.
Så gå fra Tesla, som driver seg av en høyerekstrem sørafrikaner, til et selskap som ble stiftet av en høyerekstrem amerikaner. Du liker deg i det ekstreme høyere. Ja, men altså, tiden tar vel å rense det. Henry Ford, rest in peace. Ja, det er jo...
Ja, den er jo produsert faktisk av vel det samme, jeg tror det er produsert av Volkswagen. Det er et sånn rart samarbeid de har der, men det er produsert på den fabrikken. Ford Mustang da, som mange nordmenn eier, den er jo, hvis jeg har forstått, i hvert fall en del av de produseres jo i Meksiko.
Og USA, men rett over grenser for Meksiko, men denne er altså produsert, hvis nok, i Køln. Ja, det blir jo bra det. Da får du den, da blir det ikke mer europeisk enn det, sånn sett sier jeg. Så nå skal jeg selge bil, og da er det jo også alltid spennende. Jeg skal prøve en nettbil igjen. Det har vært en igjen til nettbil, og det er på siden til nå. En gang...
Særlig ved Rebil, er det det? Rebil er det liksom... Det er konkurrenten. Så Netbil er vel eid av Vend Marketplaces. Ikke skipset lenger, så vi trenger ikke å opplyse om det. Nå har vi opplyst om det. Og de har gode erfaringer med. Første gang jeg prøvde de, så ble prisen litt lav i den aksjonen som de legger opp til.
Andre gangen, helt superpris, så det er jo avhengig av hva pris faktisk får når de skal konkurrere, eller det er forhandlerne som konkurrerer om denne, men selv prosessen er utrolig smid. Så jeg skal prøve det, og så får vi se om man havner på å finne
Hvis ikke nettbil eller reibil eller hvem det blir leverer. Nå har du i hvert fall fått annonsert litt her, så vi tar imot bud. Ingen vet at den bilen selges heldigvis da, når forhandleren skal...
Det er jo forhandlerne som konkurrerer om det er noe ikke privatpasset. Men vi er glad på din vegne, Hageir, at du er ved veis ende. Vi må også få vite når du har fått solgt bilen din også. Ja, det blir vel i november, antag i november-desember.
Apropos selgeting, fond, skal man selge dem nå? Er det en AI-boble? Børsene går jo opp og ned som en bergodalbane. Folk er stresset. Ja, de er det, og det er jo vært et til en viss grad et tilbakevendende poeng at
Det har vært stress, det har vært usikkerhet i markedet. Skal du selge, skal du holde? Det har vært en gjengangsmeld i de siste kanskje to-tre årene, men det har jo vært en god strategi, stort sett da, å holde på fondene og aksjene. Og jeg tror ikke nødvendigvis du trenger å selge noe heller, men det er jo noen grunner man kan ha for å selge fondene, de skal vi gå gjennom. Sånn kort fortalt markedet nå er jo
Det er mye snakk om AI-boblet, det er en stor usikkerhet. Dette minnebrikket og alle som leverer til AI har gått fantastisk godt de siste to-tre årene, men nå har det jo falt en del de siste tida.
Børste utgang på Nasdaq, Nasdaq 100 er vel ned 6% tror jeg fra toppen. Det er jo ikke, vi snakker ikke om krakk, Andreas. Det er ikke noe kom her hvor det var over 70% fra toppen til mål, var det? Ja, det kan jo selvfølgelig bli det, men forløpig er det jo lite nedgang, men klart hvis du går til Korea, så... Korea, Korea. Der er det jo 13% ned på en måneds tid, tror jeg.
Men også der har det vært en formidabel oppgang siste året. Sølv er også ganske mye ned. Det er vel det viktigste, altså mindrebruk og sølv, det haraste nedgangen. Ser du bredt på det, så er jo fortsatt den globale aksjeindeksen
Den er opp 13% i 2026, men en del mindre for norske fondsparere, for de sparer stort sett i norske kroner og ikke valutasikrer. Så der har vi bare fått en oppgang på 3%. Det er ikke så mye å skryte av, kanskje. Det er jo ikke mer enn du har fått til nå, kanskje til vi har fått litt mer i likviditetsfond. Ja.
Det blir vel ikke rundt 5%, nesten 5% for 12 måneder, men hittil i år kanskje 3-3,5% noe sånt. Så at norske kroner styrker seg, det har jo gitt kanskje et pustrom for Norges Bank, at det ikke blir så mye importert inflasjon, men litt sånn hodepinne for norske fondsparere.
For over 30 år siden var Hells Angels og Banidos i krig. Klubbene inngikk en fredsavtale, men nå må det se ut til at den slår sprekker. Det siste året har vi mottatt flere anonyme brev fra innsiden av MC-miljøet som advarer om at maktbalansen mellom klubbene er ferdig med å endre seg. I den nye sesongen av Insiders spør vi. Er vi på vei mot en ny MC-krig? Insiders hører du bare hos Podme.
9,30 står dollarene i nå, og euroene i 10,38. Ja. 112,40 svenske kroner er deilig 0,94. Det er litt fint, og nå har jeg nettopp vært i Italia, og det er det jeg kunne tenke seg tidligere,
Tiden. Altså at du bare ganger med tid når du skal kjøpe noe. Det er ganske nice. Men du skal ha litt mer enn tid da. Men vi runder ned. Nå kan vi runde ned. Vi kunne ikke runde ned når det var overal, men nå kan vi runde ned. Det er jo ganske deilig. Men det første rådet jeg vil komme med er jo ikke selv fondene dine. For hvis du er en langsiktig fondspar, så er jo...
er det viktigste å kunne stå i litt ruske vær. Og dette har vi jo også forskningsmessig belegg, i hvert fall analyser, som støtter oss på det. Fordi at
både norske og utenlandske fondssparere selger på litt dårlig tidspunkt. Morningstar de gjør jo hvert år en analyse som heter Mind the Gap, som rett og slett ser på forskjellen mellom det aksjemarkedet gir og det som en gjennomsnittlig investor får. Og
I da tiårsperioden frem til utgangen av 2025, dette var å bli publisert nå for ikke så lang tid tilbake, så ser de at fondene som de har sett på, det er tusenvis av fond, samlet gjør en avkastning på 9,9 prosent årlig.
Mens avkastningen til en gjennomsnittlig investert dollar har vært 8,7. Så gapet, mind the gap, er 1,2 prosentpoeng i året. Det er ganske mye, altså rundt 12 prosent av fondenes samlende avkastning i perioden. Vi ligger under det vi kunne fått. Hovedårsaken til det er at vi kjøper og selger til litt feil tidspunkt. Vi blir litt skremt selv når ting er på vei...
og kjøpe litt sent også i oppgangen, og tape det på sikt på det. Så er du langsiktig og har en godt diversifisert portefølje, ikke bare eier kun teknologifond eller kun Norgefond, eller du har noen globalfond, du har kanskje også noe i rentemarkedet, så skal du på en måte holde deg til den opprinnelige strategien din.
Ja, for det har vi snakket om tidligere også, den statistikk som går på, hvis du er langsiktig, og går glipp av bare en håndfull dager, hvor mye det har å si. Det tok vi litt, jeg tok et kjapp Google-søker nå, og da var det
Hvis du gikk på de ti beste dagene i perioden 2006 til 2025, hvis du har 10 000 dollar investert i S&P 500, så hvis du har investert hele perioden, så hadde dette blitt 80 000 dollar. Hvis du har mistet de ti beste dagene, er det nedi 35 000 dollar. 20, da er det nedi 21 000 dollar, og så videre. Ja.
Og det er jo gjerne når det stormer så mest at du har det beste dagen nå. Det er jo det, og det er da du ikke tør kjøpe. Det er da du ikke tør gå inn med nye penger, men hvis du allerede sitter i markedet, så får du, altså, hvis for sommeret, men får med deg den oppgangen selv om du også har fått med deg kanskje. Litt nedgangen for mange av disse store dagene er jo også etter en korruksjon da. Ofte rett etter en korruksjon at de kommer. Men
Men for de som vil selge fondet sitt, har du noen gode grunner til at man faktisk skal trykke på «Sell»? Ja, jeg har tre gode grunner for å selge på grunn av «Dag».
Ikke fondet, og så har jeg vel en 3-4 grunner for å selge på grunn av fondet, og ikke deg, hvis du tok den. Altså det første da, når det gjelder deg selv, det er jo at du rett og slett nærmer deg, eller har nådd målet ditt med sparinger. Altså for eksempel at du snart går av med pensjon, så du trenger de midlene du har satt av
til deg på fri sparing, eller du har da spart opp nok enkapital til boligkjøp og skal gjøre det om ikke lenge, eller hyttekjøp eller hva vet jeg. Du har et sett nådd målet ditt. Og da kan det jo være en god idé å ta ned risikoen, selv om det kanskje er fortsatt en til to år igjen før du er
egentlig trenger pengene rett og slett, fordi at det er vanskelig å tegne et riktig salg. Nå er vi på nær all time high. Du kan jo ta ned risikoen med god samvittighet, det vil jeg si, hvis du nærmer deg uansett oppnådd mål. Men det er klart,
Det er ikke slik at man nødvendigvis er nødt til å selge alt. For eksempel hvis du skal gradvis fase inn disse pengene i pensjonen din, at du snart blir pensjonist, og så kan du fase de inn de neste ti årene, så er det ikke sikkert at du skal selge alt på en gang, men heller litt om litt. Du kan gjerne begynne det nedsalget et år eller to før pensjonssalget, og så flytter du fra pensjonen.
til likviditetsfond for eksempel. Derfor er det lettere å ta dem ut til pensjonen din, og et likviditetsfond vil ikke få noen særlig svingninger fra uke til uke. Se litt også på hvordan resten av pensjonen din er ordnet. Det er jo mange som har en sånn pensjonsordning på jobben som rett og slett tar ned risikoen,
Mange år før du skal bli pensjonist, kanskje allerede når du er i slutten av 40-året, begynnelsen av 50-året, så begynner risikoen å dale. Altså du bytter aksjefond med rentefond, selv om du ikke egentlig tar valget selv, men det er bare et slikt produkt, det er et strukturert produkt.
Hvis du har en sånn type pensjonssparing og nedfasing av risiko, så kan du kanskje ta litt høyere risiko med din frie sparing. Ikke nødvendigvis være så rask med å selge deg ned fra aksje til likviditetsfond for det som kalles frie sparing.
Men det var deg selv? Ja, nei, det var hvis det var en nådd sparemål. Ja, en nådd sparemål, ja, nettopp. Og så kan det være andre grunner til at du selv skal selge, for eksempel fordi du må ha pengene. Kanskje du blir skilt, kanskje du må flytte, du får lavere inntekt på jobben, du blir permittert, du trenger en buffer. Du har kanskje også brukt fondsparingen som en slags buffer.
utover vanlig bufferkonto, du har ikke en vanlig bufferkonto, da er det ikke sikkert at du skal være fullt investert i aksjemarkedet. Kanskje du skal ta noe av de pengene ut, sånn at det står på en trygg
eller et likviditetsfond med null risiko, fordi det er ikke sikkert du trenger, kan du si, sånn finansielt stress i tillegg til det andre stresset som disse endringene jeg sa påfører deg. Altså flytte noen penger fra aksje til rente. Og når det gjelder samlingsbrudd, at du kanskje må flytte, kanskje også på grunn av jobben, og må reetablere deg. Dette er jo typisk ganske
Dette store kostnader som ikke nødvendigvis hadde fortsatt, og som gjør at du trenger mer kapital, og hvis du ikke kan ta det på finansiering, så kan det være verdt å kanskje selge noe av fondene for å gjøre den endringen i livet ditt.
Men hva med de som sender mail til tipsetinnepengene.no i nettmøte med deg, og som lurer på om det er blitt så skummelt, at de får ikke sovnatt, at risikoen er for høy? Fordi de kanskje ikke har hatt aksjefond i utgangspunktet heller? Nei, det kan være, men det er klart at du blir jo ikke var det før
du faktisk er i et børsfall. Så hvis du har en ugenfølelse i magen, og det er om ikke holder deg våken om natta, så gir det deg et stress. Altså, vi er jo forskjellige. Altså, Ida Volvik kunne jo
bruke 1-2 milliarder på børsen og ikke nødvendigvis, tror jeg, sove så dårlig, selv om han til slutt havner i minus. Han burde sove dårlig. Mens andre blir jo helt frike bare fordi de har en halv prosent av formunen sin i et aksjefond. Altså, vi er forskjellige. Og det kan være riktig for deg å redusere risikoen, selv om det ikke er riktig for naboen som har ellers helt like økonomi. Men det må du kjenne litt på selv, rett og slett. Og
Og så kan du gjøre en del ting for å redusere risikoen, som også handler mye nødvendigvis om
om å gå ut av aksjefond. Du kan, hvis du for eksempel har mye spissa fond, altså mye teknologifond eller Norgefond, så kan du jo gå til breie globalindeksfond. Da får du en reduksjon av markedsrisiko. Eller du går fra disse globale indeksfondene til rentefond. Eller hvorfor ikke en kombinasjon av de to, så reduserer du risikoene for fall.
Eller gå fra, hvis du har for eksempel høyrøntefond, så er en måte å redusere risikoen rett og slett å i stedet for å eie ett høyrøntefond eller fordele pengene på et par eller tre. Fordi at mange forvaltere har litt
ulike perspektiv på hvordan de skal forvalte disse høyrenteobligasjonene. Det har vi sett i de siste dagene og ukene på at enkelte fondsforvalterer har tatt kanskje alt for høy risiko i en sektor, og det går utover avkastningen. Hvis du fordeler det over litt flere fond, så reduserer du også
reduserer du også risikoen. Og så må du tenke deg om du har du en buffer, eller alt i aksjefond, ja da kan det være en grunn for, som jeg var inne på, å selge aksjefond og flytte penger til banken i likviditetsfond hvis du ikke klarer å fylle opp den bufferkontoen på andre måter, fordi at det ufortsatte, det skjer jo ofte på de tidspunkter du ikke ønsker, og det er jo kjipt å måtte selge midt under en korruksjon.
Hvis du trenger deg pengene til ufortsatt utgifte, da er det kanskje bedre å gi en bedre følelse på å selge når ting er nærmere
Årtem hei, som de tross alt er nå. Og dette blir kanskje lettere fra neste år, hvor du kan få inn disse rentefondene inn i aksjeparkontoen din, som gjør det at du slipper å måtte skattemessig realisere noe, hvertfall i aksjeparkonto, for å gå over litt i rente, kanskje, hvis du føler for det.
Men Einar Stein, vi må ikke ta gleden på forsket. Det er nok dessverre slik. Departementets kvern maler langsomt. Jeg er redd for at det blir 2028 før vi kan sette rentefond på aksjesparkontoen. Vi får se. Det er jo sendt ut på, tror jeg, Høring.
Det tar ting tid. Det er et utrolig flott bygg, Finansdepartementet. Det er jo rett på ovnsiden av der vi er. Men du skjønner at her, veggene er fem meter tjukke på en måte, og her tar det tid å komme seg gjennom ting. Jeg tror på om de har dekning i alle rommene og sånt der også. Det er ofte litt dårlig dekning når det er sånne tjukke vegger. Men nok om det. Det var...
På grunn av det er ikke meg, det er deg, på en måte. Som i forhold til det er ikke på grunn av... Men nå er det ikke meg, nå er det deg, Halgeir. Det er på grunn av fondet. Hvorfor skal du selge på grunn av fondet? Jo, blant annet fordi fondet har blitt for stort. Dette var vi jo inne på i to podcaster siden, var det ikke det, Andreas? Vi snakket om norske fond og vurdering av verdi. Det er klart, hvis du har et indexfond, så kan du bare glemme det.
dette med størrelse. Det har ikke noe å si. Er det et stort fond, så vil de med mindre det er, altså oljefondet selvfølgelig, men du får ikke investere i det. Oljefondet kan jo ha kanskje bittelitt påvirkning på kursene de skal kjøpe seg opp eller ned. Men en global indeksfond har ikke noe påvirkning på kursene.
hverken opp eller ned. Men et såkalt aktiv fond, og spesielt hvis det er et spisser fond, hva mener jeg med det? Jo, et sektorfond, teknologi kanskje, et Norgefond, eller et enda mer spisser, la oss si et Norgefond som kunne investere i små og store selskapet.
så er det klart at hvis fondet da vokser fra en halv milliard til 4-5 milliarder, så blir det mye vanskeligere å få mer avkastning i et lite marked, som for eksempel SMB-markedet er på Oslo Børs. Så da har kanskje fondet blitt for stort. Vi refererte jo til fondsfinansutbytte, som er et fantastisk godt Norge-fond, som gjorde det valget i fjor at de rett og slett stengte fondet, eller de gjorde ikke det, men de gjorde en såkalt soft close, det vil si at
tegning, de innførte tegningsgebyr som er såpass høyt at det er litt uinteressant å kjøpe, altså å gå inn med nye penger, for i praksis stenge det for nye. For de mente at nå hadde rett og slett fondet blitt så stort at det var vanskeligere å gjøre like gode dealer som før. Det ville i hvert fall bli det hvis det fortsatte å vokse innskuttkapital. Så de
I praksis stengte det. Flere burde nok gjort det. Fordi at hvis du får et for stort fond, så vil du se at de tar med seg historikken og skryter fra gamle dager, men det er vanskeligere å gjøre like gode dealer som før. Så pass litt for størrelsen. Kanskje selv fondet hvis det blir for stort i et lite marked.
Det var en grunn for at det er deg, ikke meg. Du har flere grunner her. Ja, og apropos forhold. Også i fond kan forhold surne. Forvalter blir rett og slett lei av fondsforvalterselskapet sitt. Sluttet. Eller får en kjempedil et annet sted. Kan også være. Så de forsvinner. Det har vi sett flere eksempler på. Spesielt at gode forvalterer forsvinner til rike menn.
Hei på deg, Vegard Søraune, som hadde Odin Sverige, back in the days. Ternekast 6 over hele Fjøla, og nå, forrige måned, ternekast 1. Det er da fem-seks år siden han gasset det, i hvert fall. Ja, og begynne å forvalte pengene til de rikeste i landet, i stedet for å forvalte til...
Håper på å si alle oss andre. Cry me a river. Men i alle fall, for å valgt å slutte, det kan også skje at selskap, altså fondselskapet, køpes opp. Hei, Skagenfondene. Vi så jo markant endring etter hvert i strategi og praksis og...
hvor godt fondene gjorde det etter hvert når det ble kjøpt opp, og de viktigste personene slutta i Skagen fondene. Og det kan skje med andre fondsøkskap, så pass litt på det.
Det er ikke sånn, selv om forvaltingsselskapet ofte sier at ja, ja, men dette er jo, vi styrer via team vi, og forvalter har ikke så mye å si, han er fantastisk, eller hun er fantastisk, men altså, det er lett å skifte. Nei, det er ikke det nødvendigvis. Så pass litt på, og det kan godt være at den skal bli med forvalter til det eventuelt andre fondet han starter, eller hun starter,
Sigurd Klær for eksempel gikk for landkreditutbytte, det er jo fortsatt et godt fond tror jeg, men Heimdal utbytte, da har det blitt en veldig god reise der.
Så pass på når forvalter slutter. Men først og fremst, hvis fondene leverer ræveavkastning, i alle fall relativt til markedet, så må det passe på. Forrige års vinner, det har en tendens til å bli neste års tapper, så ikke gå nødvendigvis hit til topplista på siste måned, eller siste halvår, eller siste år. Se på langsiktig historikk.
Finn mer langsiktige fond som kanskje tar litt færre sjanser. Det er ofte at de fondene som vinner et år har ganske høy risiko, og da kan det snu markedet neste år som rett og slett gir ris til de som tar den type risiko da.
Hvis du puttet alle pengene dine i det AUAG-gull-og-sølv-fondet i fjor, så burde du ikke ha gjort det. Nei. I år ligger de jo mer i andre enden av skadene. Og så kan det jo bounce tilbake for all del, altså. Men ja. Og så generelt, velg indexfond, i alle fall i det globale markedet, framfor aktive fond. Men det viktigste her, og det
Og det møter jeg ofte misforståelse. Du må sammenligne eple med eple. Altså hvis for eksempel et norsk fond har gitt dårligere avkastning enn andre norske fond de siste tre eller fem årene, så er det lov å revurdere og kanskje selge fondene.
Men hvis du har et nordisk fond, kanskje, som har gjort det mye dårligere enn et norsk fond, så er det ikke nødvendigvis fordi at fondene er dårlige, men litt sånn tilfeldigvis fordi at Oslo Børs har gjort det mye bedre enn Sverige og Danmark de siste to-tre årene. Primært på grunn av oljeprisen. Så hvis du for eksempel tar et fond som Fondsfinans Norden utbytte,
Har klart 12 prosent avkastning i snitt de siste tre årene. Veldig bra i forhold til det markedet. Får vel fem på Morningstar, fem hos dine penger. Handelsbanken Norge.
De skal kun da konkurrere i det norske markedet. De har klart 19 prosent de siste tre årene. Ikke sant? Og da sier folk, ja, men altså, hvorfor i alle dager skal jeg eie fondfondens Norden utbytte når de har klart mye mindre? Men først nevnt det er jo egentlig et stjernefond, men ikke det siste. Fondhandsbanken Norge, de har gjort det dårligere enn markedet, spesielt de siste fem år, og får da, jeg tror det var...
men det er en på en måned og to i dine penger. Så du må se avkastningen i forhold til markedet, og ikke minst, må se det i forhold til
risikoen som fondet har. Og derfor er det bedre å se på analyser eller rangeringer og rating til for eksempel Morningstar eller dine pengers fondsøversikt som er lett tilgjengelig. Du ser både tegningkast, den såkalte DEP-indeksen og for så vidt også mine favoritter som tar hensyn til ikke bare avkastningen, men også risikoen.
Se Vegard deiter på VGTV.
Du har et poeng til, men jeg vil bare skyte skvis inn en mellom det. Er det ikke også et litt rødt flagg da, når plutselig et fond, som kanskje har hatt litt nedgående form, blir fusionert inn i et annet fond? Jo, jo, jo. Er det ikke det? Aldri. Er det en ikk? Er det det man heter? Det er en ikk, ja. To gubber som tar. Chargong fra det store...
nettet. Ja da, absolutt ikke å reddfege under hele pakka når de går inn. Det er jo som regel en symptom på at her har vi gjort en dårlig jobb. La oss skjule sporene. Det er som noe crime scene. Da overgår du, som du nevnte litt tidligere, den gamle historikken. Du har et fond som gjør det godt, så har du et fond som gjør det middels godt. Da bare må
Takk for at du så på.
og generelt da, så kanskje når strategien til fondene endres markant, i noen tilfeller så har det jo vært bra. EIKA har gjort noen gode valg med noen av sine fond for eksempel på strategien, så den skal ikke si umiddelbart at endring av strategi er feil.
Men pass på, er jo bare poenget mitt. Og når det gjelder de profesjonelle forvalterne og analyseselskapene, de som rådgir for eksempel pensjonskasser, family offices, store pengekasser, de selger ofte tvert fondene hvis for eksempel en forvalter har sluttet, eller hvis strategien endres uten at det er egentlig veldig god grunn til det. Så det er definitivt redd flagg, yes, det er det.
Men du har flere rødflagg også, har du ikke det? Nei, det er ikke noe egentlig, det kan være en liten rødflagg for deg, men det er
Så stikker vi av rebalansering. Og det er to gode grunner til å rebalansere. Og det er jo ofte vil jo det medføre salg av fond eller endring av fond. For det første, hvis risikoen er blitt for høy, uten at du har gjort noe med den, så kan det være verdt å rebalansere. For eksempel, hvis du plasserte, la oss si 100 000 kroner for 10 år siden, og satte 30 prosent av pengene i DNB-teknologi, og 70 prosent i et vanlig globalt indeksfond.
Ja, hvis du spoler da ti år frem, så har nå både teknologi blitt den klart største sektoren i et vanlig globalt fond med 30% andel. Ti år siden var den andelen bare 18% og var faktisk finansstørste sektor. Nå er det 30%. I tillegg,
Og nettopp av samme grunn da, så har jo et teknologiaksje og da teknologifond som DNB Teknologi hatt et voldsomt oppsving. Så da, når vi ser på hvordan pengene er fordelt i dag, så finner vi faktisk at 63% nesten to av hver treiesparekroner du har,
Ligger nå i teknologiaksje, og det er kanskje for høy risiko når du tenkte at det var riktig å la bare litt over 30% av pengene være i teknologi for 10 år siden. Da bør du kanskje ta ned risikoen i teknologi, og da selge deg fondet, eller selge din bedre teknologi, og kanskje...
ta pengene over i et vanlig globalt indeksfond. Og så er det jo sånn da, som jeg nevnte, mye av et globalt indeksfond er jo teknologiaksje, så du må jo se på hvor mye dette, den nye miksen blir ved å gjøre et sånt skifte. Hvis du skal ha null eller lite indeksfond,
teknologi i din fondsportofølge, så kan du jo velge heller å sette penger i et europeisk indexfond eller i et norsk fond som har en mye lavere teknologiandel enn de globale indexfondene.
Så det er den første rebalanseringen du kan se på. Den andre rebalanseringen, den er mer den tradisjonelle rebalanseringen. Det vil si at for eksempel en gang i året, så ser du på hva du eier i, og hvis du for eksempel har gjort som oljefondet, opprinnelig satt 70% i aksje, 30% i rente, ja, så er det en rebalansering.
så bør du kanskje fortsette å gjøre som oljefondet og rebalansere. De gjør det vel, jeg vet ikke om de gjør det hvert minutt eller hver dag eller ukelig, men i alle fall definitivt. De selger jo aksje når aksje og børsene går til vers og kjøper rente.
og på den måten liksom presse seg til å selge på topp og kanskje da kjøpe på bundet forenklet, fordi de må jo da kjøpe aksje når aksjemarkedet korrigerer kraftig ned og selge rente for å holde fordelingen ca. på 70-30. Så la oss si da at du ikke har gjort noe med fondene de siste 3-4 år. Kanskje fordelingen er da mer 80-20 da?
Jeg tror ikke den er så stor forskjell blitt så for år, men la for enkelt litt skyld si det. Og da skal du da selge aksje og kjøpe rentefond. Eventuelt så kan du jo rett og slett bare putte nye, altså hvis du har nye penger i fondet,
For eksempel en sparertalegående, så kan du endre profilen på denne, for i stedet for at du har 70% i aksje og 30% i rente, så kunne du tenkt deg at du putter 30% i aksje og 70% i rente for å gradvis endre litt på profilen og rebalansere litt mer over tid. Så det er to valg du har. Gjør en kraftig rebalansering en gang i år, eller på en måte mer tidligere.
gjør det litt gradvis via en spareavtale. Bra! Da har vi gitt noen gode argumenter for et godt argument for å ikke selge, og flere for å selge. Enten det er meg eller deg som er problemet. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål- og svar-episode. Den får du kun på podden din, og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Hei der! Lurer du tilfeldigvis på hvem som er verdens verste mennesker gjennom historien? Da har jeg, Bjørn Henning Ødegård, og jeg, Fredrik Sjåstanes, noen veldig gode nyheter til deg. Ja, for podcasten vår, Verdens Verste, grav vi både dypt og brett etter de mest horrible menneskene gjennom historien. Vi snakker om de fæle tingene de har gjort, og rater dem inn på vår verstingsskala. Og la meg bare si, det begynner å bli tungt i toppen av den skalaen.
Og tyngre skal det bli. Podcasten Verdens Verste hører du bare hos Podmy.