Hva bør jeg tenke på hvis jeg kjøper leilighet med broren min?
Marie og broren hennes har arvet penger, og broren ønsker å kjøpe leilighet. Marie vurderer å bli medeier for å komme inn på boligmarkedet raskere, men lurer på om det er lurt. Hallgeir Kvadsheim gir råd om å vurdere fordeler og ulemper, som BSU-fradrag, dokumentavgift, lånebetingelser og potensielt vanskeligheter med å selge andelen senere. Han anbefaler å tenke på fremtidige økonomiske situasjoner for både Marie og broren.
Transkript
Nevnt i episoden
Marie
En lytter som ønsker råd om medeierskap i leilighet
Hallgeir Kvadsheim
Ekspert som gir råd om boligkjøp og økonomi
Pengerådet
En podcast som gir råd om økonomi
BSU
Boligsparing for ungdom, et skattefradrag for sparepenger til bolig
Dokumentavgift
En avgift som betales ved kjøp av fast eiendom
Andelsbolig
En type bolig der man eier en andel i et borettslag, ikke selve eiendommen
Selveierbolig
En bolig der man eier hele eiendommen
Boliglån
Lån som brukes til å finansiere kjøp av bolig
Facebook
Et sosialt nettverk hvor man kan finne Pengerådets Facebook-gruppe
Instagram
Et sosialt nettverk hvor man kan finne Pengerådets Instagram-profil
VG
En norsk mediehus som produserer podcasten Pengerådet
Tips.dinepenger.no
Nettstedet for Pengerådet hvor lyttere kan sende inn spørsmål
Pengerånet
Facebook-gruppen til Pengerådet
Boligmarkedet
Markedet for kjøp og salg av boliger
Boligpriser
Prisene på boliger i markedet
Egenkapital
Penger som brukes til å finansiere kjøp av bolig uten å ta opp lån
Låntaker
En person som tar opp et lån
Eierbrøk
En del av eiendomsretten til en bolig
Takst
En vurdering av en eiendoms verdi
Prisforhandling
Forhandling om prisen på en eiendom
Meglersalg
Salg av en eiendom gjennom en eiendomsmegler
Boliglånsgrense
Maksimal sum man kan låne til bolig
Rimelig leie
En rimelig pris for å leie en bolig
Boligfinansiering
Måten man betaler for en bolig
Eierandel
En del av eierskapet til en bolig
Boliginvestor
En person som investerer i bolig
Fond
En investeringsportefølje med ulike verdipapirer
Sparepenger
Penger som settes til side for fremtidig bruk
Boligkjøp
Prosessen med å kjøpe en bolig
Leiebolig
En bolig man leier
Strøm
Elektrisitet
Internett
Tilgang til internett
Økonomi
Styring av penger og inntekter
Inntekt
Penger man tjener
Student
En person som studerer
Deltakere
Lytter
Marie
Ekspert
Hallgeir Kvadsheim
Ukjent
Andreas W. Fredriksen
Sponsorer
VG
Lignende
Laster
Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Marie som har sendt en spørsmål, og hun skriver følgende. «Hei, min bror og jeg har arvet en del penger, og min bror ønsker å kjøpe en leilighet. Jeg vurderer å være medlemtaker på bolighas for å komme inn på boligmarkedet så fort som mulig.»
Jeg har ikke tenkt å kjøpe en egen bolig før om i hvert fall 3-5 år. For øyeblikket leier jeg bolig for 2750 kroner i måneden inkludert strøm og internett. Er dette durt av meg, og hvordan bør vi i så fall løse dette?
2750 kroner i måneden inkludert strøm og internett, det kan man vel si at det er en rimelig leie, er det ikke det i hvert fall? Det er veldig rimelig, med mindre du bor veldig langt ut på landet og har en støstelig leilighet, så var jo dette en kjempegod deal. Det var det, ja. Men
Men det er jo for så vidt sånn sett irrelevant her, fordi det er jo spørsmålet om hun skal bruke noen av de pengene på å bli, at det må si, boliginvestor i 35 år, altså være med å kjøpe en seg inn i en bolig, eller om hun skal bruke de pengene for eksempel i et fond, eller spare de på andre måter, når hun til slutt kjøper en egen leilighet. Altså,
Når du Maria sier at du skal være medlåntaker, så rekner jo i grunnspunktet med at du også får en eierandel. Altså at du ikke bare skyter inn egenkapital, men også er fellesansvarlig for lånet, for det er jo to litt forskjellige ting sånn sett.
Fordi at hvis poenget er å komme seg inn i boligmarkedet, så kan jo dette være en idé, altså da får du ta del i oppgangen i boligpriserne, sånn at det blir enklere for deg å komme inn i markedet når du skal kjøpe eget, forutsatt altså at markedet stiger mer enn du ellers kunne ha plassert pengene til da.
Ulempen med dette er jo at du ikke lenger får et BSU-fradrag, hvis du altså formelt sett blir deleiger av boligen. Altså at du får en eierbrøk her. Og da må du vinke av farvel til fem og et halvt tusen kroner årlig i spart skatt, ikke sant? Dette er ikke så fryktelig farlig om du ikke tjener mer enn 60 000 hvert år. Og i og med at du...
Nei, hun skriver ikke at du er student, men det kan jo være noen grunner til at du har en billig husleie og ikke skal gå inn i boligmarkedet på 3-5 år. Det kan jo være for at du tjener lite eller er student nå. Og da er ikke dette BSU-poenget så veldig relevant, fordi at du tjener så lite at du ikke vil få skatt og avgift og trekke fradraget fra deg.
Hvis du, så faller BSU-argumentet bort, hvis du har lav inntekt, Marie. Men du risikerer jo, og her må du være litt nøye på hvordan du gjør dette, du risikerer jo å betale dokumentavgift hvis broren og du da, eventuelt, kjøper en såkalt selveid bolig, altså selveier,
Kjøper du andelsbolig, altså bodslag, så betaler du ikke dokumentavgift på 2,5%, du betaler en mye lavere gebyr. Og så er det slik at du er ikke egentlig pålagt å betale dokumentavgift. Det er jo primært hvis du trenger belåning, altså en sikkerhet for banken din.
så skal du bare gå inn med egenkapitalen i dette kjøpet, altså ikke på lånene. Ja, så kan du jo tinglyse den eierandelen på en annen måte. Hvis poenget her er at du skal ikke ha lån, men du må jo selvfølgelig ha sikkerhet for eierandelen, så går denne tinglysene på en annen måte, kan lage en kontrakt på eierandelen.
på akkurat der mellom deg og broren, sånn at det ikke er i tvil om hvor stor andel du har av denne boligen. Du må uansett ha en god avtale med ditt møte for hva dere skal gjøre når du da i sin tid da, når den tid kommer, skal selge andelen din til han.
Da bør du for eksempel skrive at du skal ta et snitt av to eller tre prisforderinger fra ulike meglere, eller også kanskje en takst ifra en takstmann som tar en grunnigere takst av dette. Og så lager du et snitt av det, og så er det halvdelen prisen som du får fra han.
når den skal kjøpes ut. Og i det så ligger det også en liten sånn bekymring for min del. Altså, kan det skape problemer for forholdet dere med det da? Tenk litt gjennom det. Tenk litt da 3-5 år fram i tida. Hvis du skal ha din andel tilbake, vil han ha muligheten til å kjøpe deg ut, eller vil det skape litt sånn vondt blod mellom dere, hvis ikke han har den muligheten?
lager seg at boligen stiger til 4 mil, og du har kjøpt den til 3 mil, eller dere to har kjøpt den til 3 mil, da må jo broden øke lånet ganske kraftig for å kunne kjøpe deg ut. Vil han kunne klare det? Er det slik at allerede i dag at han toucher bort de maksgrenser for boliglån?
så kan det være mer fordelaktig for han da, og eventuelt han billigere bolig, så er ikke han nødt til å selge seg ut av når du skal ha din andel. Så det er jo også et moment i dette som du bør tenke over. Tenk deg frem tre-fem år sikt, hva er situasjonen da for deg og for hans økonomi? Så det er ikke bare din økonomi,
fremtidig inntekt og egenkapital som da vil være viktig å ha med i dette regnestykket, det er også hans siden han skal tross alt betale det gutta. Takk så mye, og takk Marie. Nå har du vel sikkert fått noe mer å tenke på. Og hvis dere har noen spørsmål dere spør på podcasten, det lurer på, send det til oss til tips.dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram. Dinepenger heter vi der begge stedene. Så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerånet. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG.