#262 Fondkostnader forklart

Hei og velkommen til dagens episode av Pengerådet. Før vi begynner vil jeg be deg om en ødeliten tjeneste. Vi vil veldig gjerne høre hva du tenker om podcasten vår. Gå inn på vg.no skråstrykkpenger og svar på vår korte brukerundersøkelse. Dette vil hjelpe oss med å lage en enda bedre podcast. Pengerådet Over tid kan små tall bli til store tall. Hvorfor er kostnader så viktige i fondsparing? Betyr det egentlig noe at fondene koster 0,2 eller 1 prosent? Og hva er egentlig greia med den nye plattformavgiften? Og til slutt i dag skal Halge fortelle dere om de fem billigste fondene. Vi tenkte Halge at vi skulle starte med litt repetisjon fra skolebenken. Hva er forskjellen på en utgift og en kostnad? Det er jo to begreper som gjerne brukes litt om hverandre. Ok, ja, det sauses litt sammen, og det er for så vidt det gjør ikke så mye i daglig tale. Men akkurat sånn på, som du sier, skolebenken da, så prøver den jo å skille deg litt. Ja, ja. Og utgift, det enkleste er vel, altså den kostnaden er jo det som er regnskapsføres da. Så et utgift, den behøver ikke nødvendigvis regnskapsføres, det vil jo det til slutt. Men det enkleste forskjellen er kanskje tenker seg en bil da der har du forskjellige typer kostnader en typisk og utgifter, en typisk kostnad det er jo verdifallet, verditapet det er ikke noe som du merker der og da altså at bilen taper seg i verdi fra et år til et annet men det er en kostnad og den blir i og for seg effektuert da, kan du si når du selger bilen, da ser du hele verdifallet, men det påløper jo år for år avskriving ikke tant, er en typisk kostnad og som kan hvis du er veldig flink med bilholdet ditt og har et stort regnark og tenker at du skal føre opp alle kostnader og utgifter så vil typisk da verdifallet fra et år til et annet være kostnad Utgift, det er jo det du betaler, altså ut av lovboka, eller nettbanken. Så for en bil vil utgift være forsikring og avgift. Der er det jo gjerne en dato for når det går ut fra nettbanken din. Mens verdifallet er en påløp, jo. Ulløp av året er en... Kostnader er jo ofte litt mer usynlige. Utgifter er ofte det vi tenker på som det som belaster økonomien vår. Mer om dette i datterpodden vår, regnskapsrådet, som kommer ut sikkert før eller siden. Jeg sa innledningsvis at, hvorfor spørte jeg smart, hvorfor er kostnader så viktig i fondsparing, og har det egentlig noe betydning at fondene koster 0,2 eller 1 prosent? Det er jo om å si at fondet ditt har gått 20% som du har gjort de siste årene, 20 eller 19%. Ikke sant? Og mange føler jo at det er fondet som jeg hadde, la oss si at det er et aktivt fond, altså et fond der forvalteren tar veddemål mot markedet hver eneste år. Hvis jeg betaler litt mer for deg i forhold til et indeksfond, og tjener 20-21% av, har det så mye å si da. Jeg skjønner jo at det er lett å bli fatsblind, rett og slett, og glemme kostnadselementet når avkastningen er så solid uansett. Dette er jo nettopp på en måte det for... Det er en dekrasjon. Det er for meglerhus eksempelvis kan ha så høye marginer på den jobben de gjør mot selskapet som skal bli børsnotert eller når de skal hente en obligasjonslån og så videre. Fordi at du kan si at den lille prosenten de tar oppleves som ganske lite. den da, når du ser på det store volymet, altså hvis det er en emisjon til 5 milliarder, og de skal ha 2% av den, så oppleves det jo som ganske knusselig, men det blir jo kolossalt mye penger ut av det. Det er litt av samme fattspillenheten vi kan komme i når det gjør det godt i aksjemarkedet. Men på lang sikt så skal vi jo da, og de fleste har jo fondspengene sine kanskje i i aksjemarkedet i 10-15-20 år, og mer enn det, hvis det er til pensjon, så må man jo anta at avkastningen blir mye lavere. I snitt kanskje i underkant av 6%. Det er i hvert fall det som bransjen selv setter som en standard for, blant annet hvis de skal markedsføre fond, at du kan ikke love at du, eller ikke love, men at du kan ikke Du kan ikke anta at fondene skal stike så mye mer enn 5,75 prosent i året. Og det er klart at hvis vi ser tilbake så har de nok gjort det noe bedre. Ser vi frem så er det kanskje litt mer nyttig og riktig å ha en lavere avkastning utsikt. Som for eksempel 5-6%. Fordi at normalt sett, nominellt, så vil jo fondkastet eller aksjekastet litt mindre av seg når resten av rentenivået synker. Altså mer avkastninger kan øke da, men selve avkastningen kan synke noe. Når vi ikke har høy klinflasjon for eksempel, eller å lave rente. Uansett, det er klart hvis du da tenker deg at, ok... På litt lengre sikt stiger børsene med 6%, og så setter du inn 200 000 som skal stå i 20 år fremover. Hvis du har et billig fond, og la oss bare for enkeltet skylde, si at fondet gir deg 6%, så går børsen kanskje litt bedre enn 6%, men i snitt får du ut 6%, fordi fondet koster 0,2% i år. som en del indeksfond faktisk gjør. Da har du etter 20 år 440 000 kroner tilgjengelig. Så hvis du derimot setter de i et dyrt eller aktivt fond som har 1% på en høyere honorargebyr altså, 1% høyere enn det du betaler. Det er ikke et sånn uvanlig kostnadsforskjell egentlig, at et aktivt fond, altså et fond der forvalter tar bets hver eneste dag, ja, det koster 1% i året. mer enn et indexfond. Ja, så vil du da sitte hjemme med 330 000, så det er en forskjell da, etter 20 år, riktig nok nominellt, så det heter, altså ikke justert for hverken inflasjon eller skatt, det er en forskjell da, på 110 000 kroner. Tenk deg, det er ganske så lite når du tenker, altså, Det er sånn et prosentpoeng altså. Et lite prosentpoeng forskjell rett og slett utgjør et såpass stort beløp. Rentestrenteffekten og så videre gjør jo at forskjellen blir markant i løpet av de 20 årene. Det er fordi at vi altså setter kanskje avkastningsnormen litt lavere enn den har vært de siste 5-10 årene. Og det er jo litt sånn selvmotsigende også, fordi når du går for et aktivt fond, et dyrt fond, så er jo litt av tanken bak det at du skal betale en forvalter for kunnskapen forvalteren har for å kunne ta vare på pengene dine best mulig. I en sånn logikk da, så bør man jo kunne forvente at et aktivt fond gjør det bedre enn et indeksfond, som ikke gjør noe annet enn å speile en valgt indeks. Vi har vært innom den undersøkelsen, lyset fra akt og passiv fond, eller indeksfond også, så viser seg at du betaler som regel ikke for noe mer avkastning, i og med at du betaler veldig mye mer for fondet ditt. Ja. Og det er jo Forbrukerrådet som gjorde den undersøkelsen? Ja, på det norske markedet så gjorde de det. Men det har gjort flere internasjonale undersøkelser som støtte Forbrukerrådet sin konklusjon når det gjelder akkurat det som heter globale fond, altså fond som investerer over hele verden. De gjorde jo da en analyse, de gikk gjennom 73 aktive globale aksjefond og 10 aktive. global indexfond. Antallet høres litt lite ut av grunnen til det, jeg har sett at det var på, i hvert fall dette var jo i De gjorde jo en revisjon i våren 2020. Det er nok litt flere globale indexfond tilgjengelige for norske fondsparere, i hvert fall fra norske fondstilbydere nå, enn det var for bare et eller to år siden tilbudet ikke, heldigvis. Men da var det ti globale indexfond, og da analyserte de hvordan de har gjort det de siste 20 årene, også inntil første kvartal 2020. Så den analysen er, vil jeg si, forholdsvis fersk og jeg tror ikke nødvendigvis den hadde blitt vesentlig forandret om den hadde tatt med oss i det siste året eller halvannet da, altså konklusjonen ble at hvis du valgte de aktive globale fondene så tappte du 1,1% årlig på rådene, altså på å velge dette aktive globale fondet fremfor et indexfond Og det kan jo få store økonomiske konsekvenser over tid, som forbrukere råder peke på. Og som vi for så vidt også illustrerte i det regneeksempelet vi tok nå nettopp. Og da var jo også forskjellen mindre i det regneeksempelet. Her har den vært 1,1 prosent årlig. Det blir ganske mye. Og det er egentlig ikke så overraskende kan en si da, på det globale. Fordi at 1,1 prosent, det er vel kanskje omtrent kostnadsforskjellen mellom, eller det som i hvert fall var kostnadsforskjellen mellom et aktiv fond og et indeksfond. Så du kan gjerne gå i et aktiv fond og tro at du skal få en best mulig avkastning, men du betaler egentlig noe som du altså ikke har fått de siste 20 årene. Og jeg tror heller ikke du får fremover. Og om det er sånn, er jo rett og slett fordi at hver enkelt forvalter tror jo hun eller han skal slå markedet hver eneste dag. Og i et stort globalt marked, hvor det er stort antall fondsforvalter, men også andre aktører, så vil det jo... Vil jo aldri på en måte få noe annet enn snitt, hvis du skjønner. Du kan være heldig, men over tid vil dette hos de aller fleste glatte seg ut og gi den konsekvensen at du får mindre betalt, ifølge forbrukerrådet. Et aktiv fond skal jo helst prestere bedre i markedet, men en betaler jo et høyere gebyr. Og aktive globale aksjefond i denne analysen, ja, den var i gjennomsnitt fem ganger dyrere enn de indexfondene. Og du får altså ikke det du betaler for, rett og slett. Du får ikke valuta for pengene. Så jeg Så konklusjonen litt annerledes hos forbrukerrådene når det gjelder akkurat norske aksjefond. Nå kan jo lett, i hvert fall en del, miste litt oversikten fordi at hva er et norsk aksjefond? Norsk fond er ikke det alle de fondene som tilbys av norske banker, nei. Norske banker og handelsplattformer, altså hvis du går utenlands, hvis du går til en utenlandsk megler, så kan du få en vanvittig stort utvalg av fond, tusenvis av ulike fond, for så vidt de sier på Nordnet, men i hovedsak de fondene som tilbys av norske banker og norske fondsforvalter er type du har klubbale fond, nordiske fond, du har region, bransjefond og så videre, men så har du også norske aksjefond, som er aksjefond som... plassere pengene på Oslo Børs. Og de aktive fondene der, de har gjort det bedre enn indeksfondene i samme periode. Det er litt viktig å påpeke også, fordi at hvis du ønsker en vekting mot Norge, og de fleste gjør jo det, så kan det være en idé å se på hvordan det norske fondet har prestert. Fordi De hadde en veselig mererkastning i forhold til indexfondene. Og hvorfor er det slik? Hva var mange grunner til det? Det er et lite marked. Jeg kaller det ofte kafébegrunnelsen. Det er ikke mer enn en telefonsamtale. De fleste norske forvaltere har relativt lett for å komme i kontakt med finansdirektøren eller IR-avdelingen i de aller fleste fall. norske børsnoterte selskapet. Det er ikke mer enn kanskje en telefonsamtale unna og satt litt på spissen. Det er ikke mer enn en kaffe besøkt. Forskjellen i avstand er ikke mer enn en kaffe besøkt. Du kan ta en kaffe med for eksempel ansvarlig for Investor Relations i de fleste norske aksjeselskapet På den måten, jeg sier ikke at det innsider informasjon, men du kommer tettere på selskapet enn du gjør på de globale selskapene. Du kan prøve å ringe finansdirektøren i Amazon eller hvem det skal være, selv om det er en stor fondsforvalter, så vil du ikke komme tre eller fire steg vekk ifra selskapet. Fra henne. Fra henne som styrer. Hvert år lager vi en kåring av Norges beste fond. For å understreke poenget ditt, du kan gjette hvor mange globale fond som har gitt positiv meravkastning de siste fem årene? Nei, men det er vanskelig å si, for hvor mange globale fond... Nei, det er fem. Det er fem ja som har gitt det? Som har gitt det, og det er en lang harang med selskap som ikke har gitt det. Hvis du ser på norske fond, på den lista vi hadde var det 23 fond som investerer i norske aksjer som har gitt mer avkastning de siste fem årene. Så det understreker jo litt poenget med at hvis jeg ser så er det ett fond som så vidt har marginalt gitt mer avkastning de siste ti årene. Globale fondene. Så her stemmer jo faktisk kartene til renget. Gå på index globalt, kanskje gå på aktivt på norsk, men problemet er jo nok det at det er vanskelig å finne det fondet. Det aktive norske aksjefondet som vil gjøre det best i de neste fem årene. Så nå ser vi tilbake på fem år, og hvis den så Det er en viss tendens til... Altså, jeg har kjørt noen analyser på dette også, som ikke entydig konkluderer hvordan du skal velge fond. Fordi det er ikke så lett som å bare velge vinnerfondet et år, og så tror du at du kan også få at det vil være vinnerfondet neste år, eller neste fem år. Hvis du ser på vinnerfondet siste fem år, da er det ikke så lett. Da funker det ikke. Da får du ikke denne store... Det er jo på snitt det. De er bedre. Det er det som er frustrerende. Det er ikke så lett å finne det aller beste eller de fondene som vil gi mer kastning over tid her. Da må den jo eksempelvis kanskje være litt mer akt. selv da, å bytte ut fond som smeller ned på Morningstar og dine penger, sine rangeringer, være litt oppspå hvis de får andre forvaltet team, for andre forvaltet strategi, hvis de blir kjøpt opp for eksempel, det kan være et dårlig tegn. Fordi for en del av disse fondene så er det ganske Det er ganske, hva skulle du si, menneskestyrt. Det er rett og slett forvalters dyktighet som styrer dette, og forvalter holder seg ikke nødvendigvis til dette fondet over tid. Noen gjør det, men på ingen måte alle. Så det skal du være litt opps på. Det eneste den vil ha funnet en sånn signifikant forskjell på, er jo at hvis du velger tap av fondet, hele tiden, altså du kan si tapet for de siste fem år, så er det noen større sannsynlighet faktisk på at de også blir tapet for neste fem år, eller presterer dårligere enn snitt neste fem år. Så ikke av en eller annen grunn gå i den feilen hvis du skulle ha lyst. men velge gjerne et aktiv fond, det er litt vanskelig. Et spørsmål vi gjerne får inn er, hvis vi skal se på indexfond, om det har noen poeng å ha to forskjellige indexfond for å få en form for risikospredning, diversifisering og den type ting. Hvis man har to... Du har en ganske enkelt svar, har du ikke det? På en ting kan man svare ganske enkelt på. Hvis du har to stående mellom fond A og fond B, samme indexfond, følges samme selskapene, skal du velge det som tar 0,2 eller det som tar 0,8 prosent? Litt ledende spørsmål dette her, men konklusjonen er vel at du går for det billigste bare? Ja, du skal alltid ta det billigste. Og det er jo det som er det enkleste svar på. Hvorfor for eksempel DNB Global Index eller KLP Aksje global index hos dine penger for 6 på tærningen. Fordi det er fond som har omtrent det samme mandat, men har de laveste kostnadene, sånn som dine penger måler de, eller ikke sånn som de måler de, men de er de laveste priser i dine pengers oversikt, og da får de en veldig høy delkarakter når det gjelder akkurat kostnader gjør det bra. Så du skal velge det billigste fondet hvis det står over for to like fond. Men så kan det være forskjell på indexfond også. Det kan være at du ønsker for eksempel litt mer, eller du ønsker kanskje indexfond som er eksponert mot Norden eller fremvoksende markeder og så videre. Og der kan det jo nok være at de muligens er litt høyere priser enn et globalt indexfond. Så det kan være grunnen til at du skal velge et et dyrere indexfond, men ikke hvis det står mellom to eller slike fond, det skal til hvilken det er det billigste. Men, ting kompliseres jo, og har jo blitt, vil jeg si, litt komplisert nå, siste tiden egentlig. Ja! Kanskje ikke komplisert, men det har jo liksom snudd litt opp på ting da, det har kommet inn fra siden, så har det sneket seg inn en liten avgift. Ja. en bitte liten avgift som har lagt seg til, som heter plattformavgift. Eller formidlingshonorar, som noen kaller det, tror jeg. Ja, så får guttskjøl ikke kalle det det samme. Nei. Jeg har noen litt flere forskjellige forklaringer på hva det er for noe. Hva er denne plattformavgiften for, egentlig? Hva er det for noe? Jeg skjønner at det blir kompliserende, men jeg tror faktisk på sikt, når dette går seg til, så kan det nok være at det blir faktisk litt forenkler. Håper det. Intensjonen er i hvert fall at det skal forenkle jobben for deg, at du kan skille mellom tilbyderne i forhold til hva du faktisk Ønske å kjøpe hva tjeneste du ønsker fra banken eller handelsplattformen din. Og så grunnen tilgår, ok, tilgår så har vi betalt bare ett gebyr, et årlig forvaltningshonorar til fondet du setter pengene i. Og så har fondet da betalt litt grann penger, kanskje delt til med det forvaltningshonoraret, med den banken som solgte deg fondet. La oss si at du plasserer penger hos S-banken for eksempel, eller Skandi-banken. et DNB-fond der, så koster kanskje DNB-fondet, eller jeg sier at det koster halvannen prosent årlig, så har de kanskje betalt en halv prosent tilbake til Skandia-banken for at de skal ordne med skattereportering, markedsføring, distribusjon og så videre. For det er jo ikke da i utgangspunktet DNB som gjør, fordi du har kjøpt dette gjennom Skandia-banken, mens de beholder da en prosent for å forvalte selve fondet. Og nå sier... flere og flere banker at vi skal dele på de utgiftene, altså vi skal splitte de i et plattformavgift og et kallet franske byr. Fondsgebyret går til fondet du bytter penger i, mens plattformavgiften eller formidlingsgebyret går til banken eller plattformen du kjøper fondet gjennom. Enten det er S-banken, Nordnet eller det er DNB selv. For du kan jo gå hos DNB og kjøpe fond fra andre banker eller DNBs egne fond, men det skal uansett være en splitting av de to gebyrene, sånn at det blir mer... synlig for deg hva du betaler banken for. Og grunnen til det er slik, er jo ikke at det er noen som i FinansNorge eller noen banker som har funnet ut at dette var en god idé. Det er jo noe som de har blitt... som de har blitt... Er det Bryssel? Det er vel egentlig det i første omgang, ja. Og så er det Sildra ned til Finansstilsynet som har gitt det videre til bankene. Det er jo ikke at... Nå er jeg litt ute og sklir når det gjelder akkurat lovmessige. Fordi det er jo ikke slik at det er veldig lovpålagt, men det har i hvert fall klare anbefalinger fra Finansstilsynet at bankene gjør dette på dette deviser, altså deler det i to. Grunnlaget er det såkalt MIFID 2 direktivet, som er et EU direktiv knyttet til finansielle instrumenter. MIFID står for Markets and Financial Instruments Directive. Enkelt og greit. Og det er det som gjør at banken har delt opp kostnaden. S-banken tror jeg var de aller første så fulgte jo ganske raskt, eller om DNB gjorde noe til svarende. Det er jo sett, S-Banken og DNB var blant de første, Nordnet kom så, lagde en del brodyljer, alle tre egentlig, for de var ikke helt fornøyde, kunderne i hvert fall ikke Nordnet med måten dette ble gjort på, men de var jo på en måte da for utenfor sin tid, kan du si. For nå har den ene etter den andre kommet med det her. De fleste banker har nå innført en slik plattformavgift, eller formidlingshonorar, som noen kaller det, og den varierer fra 0,06 prosent, altså dette er for indexfond, jeg bare tar det først. For noen har den samme plattformavgiften for indexfond som for aktive fond, mens andre skiller. S-banken for eksempel, en langt lavere plattformavgift for indexfond, 0,06, mens de vel tar 0,3 for aktive fond. Og så er det noen som har 0,3 for indexfond, kanskje 0,4 for aktive fond, mens andre ikke skiller på dette. Uansett, plattformavgiften varierer fra 0,06, som er det billigste, av de som har innført det, til 0,5%. Hei til dere i Sparbank Vest. Dere prøvde jo å få sovet med... En plattform har vi på vel 0,7 prosent. Ja, det var friskt. Det var veldig friskt, men de gikk jo tilbake til det etter at enkelte kunder klagte og halverte den til 0,30 prosent. 5% for indexfond, var det ikke det? Jeg tror det var bare for indexfond. Det er jo fiffig at de kan bare dele ned to. Det sier jo litt av hva de har å gå på. Og for å gjøre det enda mer komplisert, det er jo noen av disse bankene som har en fast avgift også i bunda. Jeg tror blant annet Sparbank Invest, de krever opp mot 700 kroner i året hvis du har inntil 100 000 kroner. 0,7 prosent som en sånn regnavgift for det du har plassert i banken da. Av fond. Så skil da mellom plattformavgift og fondskebyr. Så er det også ulikt plattformavgift avhengig av om du plasserer penger i rentefond, kombinasjonsfond eller Det skiller gjerne sånn som DNB for eksempel, om du har under 20% aksjeandel i fondet ditt, så er dette definert som et rentefond, og da krever det en lavere plattformavgift enn hvis du har over 80% aksjeandel i fondet ditt, og da defineres det som et aksjefond, og da har de en høyere plattformavgift. Resultatet med dette her har jo vært at indexfond har blitt veldig mye dyrere enkelte steder. Absolutt, det har det. I de... Ja, i alle banker som har innført dette, det inkluderer vel spanken, det ble vel noe dyrere der også, gjorde det ikke det? Men ganske liten forskjell. I enkelt andre er det en ganske vesentlig forskjell. Nesten en dobling eller tredobling av det du betaler for indexfondet ditt, var resultatet for før betalte du kanskje 0,2% for forvaltningen. Og etter omleggen så har du kanskje fortsatt betalt 0,2 eller kanskje det sunker litt, men du betaler plutselig 0,3 eller 0,5 prosent på toppen av det, så det blir 0,7 eller 0,8, hvilken bank du er, for et indexfond. Det gjelder ikke alle. Større banker som for eksempel DNB har en lavere totalpris for indeksfond, jeg tror i eksempelet DNB Global. For dette er nemlig på. Hva vil det gjøre? si for et fond som DNB Global Index, som er populært blant mange av våre lyttere i den omleggingen. Jo, for DNB sitt tilfelle, kjøper du deg gjennom de, så betaler du totalt sett 0,4 prosent. Du betaler... En dobling da? Ja, derfor så vi den doblingen. Du betaler litt mindre fondsgebyr, men plattformavgiften er 0,3. Så totalsett så blir det 0,4. Mens kjøper du da, og det er det som er det paradoxale, ikke sant? Det som irriterer er jo DNB grenseløst, at kjøper du for eksempel det fondet gjennom S-Banken, så betaler du da bare 0,21 totalt sett. Fordi de har så lav plattformavgift. Da kommer DNB og kjøper deg. Det er sant å løse de der problemene. Ja, det er en grei løsning. Men, og det må presiseres, for en For veldig mange aktive fond, så har den endringen her medført billigere fond. Og det gjelder også for DNB sine aktive fond, en ganske vesentlig kostnadsbesparelse. Når i, jeg tror fond som DNB Teknologi, andre populære fond i DNB-plattformen, så har kostnaden totalt sett for kundene gått ned. Men helt feil vei, sånn som jeg ser det i hvert fall for indexfond. Men altså, for all del, altså DNB globalindeks i DNB, er ikke stivt priset, hvis du ser på for eksempel hvis du skal kjøpe dette gjennom sparebanken enn Østforlakershus for hele sparebanks en system har jo også lagt opp kostnadsstrukturen så betaler du 0,64% i året da på å eie DNB-glundballenindeks gjennom de Altså 0,24% høyere enn for eksempel DNB. Så vær nøye, pass på hvem du kjøper gjennom. Så husker jeg, vet du. Ja, nei, men så er det også noen banker og noen handelsplattformer som ikke enda har innført dette, som fortsatt har lave priser, for eksempel på DNB Global Index. Det gjelder jo Nordea, det gjelder Danske Bank, og grunnen til det er nok sannsynligvis at de er styrt av fritlandet, rett og slett. For Norge kom ganske langt i dette med å dele opp kostnadene. De er ikke like gira på det nødvendigvis i Danmark, Sverige og Finland. I alle fall har ikke den... Den strategien er ikke innført i disse to bankene enda. Så jeg vet ikke om dette kommer til å bli gjort. Men når det gjelder Storebanen og Skagen, Storebanen eier jo Skagen, og mange av våre lytter er jo også kunder gjennom Skagen, der er det heller ikke gjennomført. Men jeg har vel hørt rykte fra noen som sier at dette... at dette vil bli gjort i februar. Men ikke avstående, jeg mener ikke det blir gjort. Ikke siden nå? Nei, ikke siden nå. Dette er bare mellom oss og dere. Ja, jeg tror ikke jeg skal si mer om det, men det kan være at det kommer. Man må jo bare forvente at det kommer. Ja, det må være. Og så er det usikkert på om noe av Danske Bank, om de vil... kjøre av sin egen stil rett og slett, eller om det bare er en utsetting som følger av at hele banken, alle landene må gjøre dette på likt. Og så er det også en siste ting. Jeg har pratet lenge, men altså, KLP da. Hvis du kjøper gjennom KLP, eller kan det være andre landkredit? Altså hvis det er noen som kun tilbyr sine egne fonds, det er for så vidt ord i nå, men de er i utgangspunktet ganske høyt priser uansett, men altså hvis du tenker, KLP har et stort univers av indexfond. Lavpriser, de lågeste priser av alle, de legger ikke på en plattform rett og slett da, for at de tilbyr bare KLP sine fond. Og derfor mener de i hvert fall sånn virkelig at de kan... tilbydelser for noen uten mer enn det franske byret som ligger ned mot 0,18% og siden de ikke de er ikke en plattform, de er kun det som går til bonden og kjøper melk ikke sant? så godt det går til bonden og kjøper melk så kunne du gjort det denne ulike prisen ja, ikke sant? det var en god gamle dag så kunne du fått den prisen går du til KLP så får du deirerprisen, du får ikke noe andre for den. Og du får også, ja, det er noe ved deirer-IT-struktur som kanskje ikke er... jeg tror ikke jeg får nærme KLP ved å si at det er ikke like bra det er ikke like enkelt å manøvrere der som for eksempel i DNB sin spareapp hvis du skal splitte opp aksjesparkonto i eller hvis du skal overføre konto i hit og dit en stor bank som DNB har et bedre grensesnitt og det er jo også noe du faktisk betaler for denne plattformavgiften skal ikke bare dekke det skal ikke bare dekke, kan du si markedsførende distrasjonsrepresentasjon, men den jobben de gjør for deg som skattereporteringer og ha en ordentlig Hvis du synes det er viktig da. Det betyr jo egentlig i sum dette her at det kan bli lønnsomt å gå litt på kostnadsjakt egentlig, fordi det slår de ulike aktørene, tar litt forskjellige priser på forskjellige fond. Og sånn som vi husker fra regnstykket, de telt tidlig i podkasten, så betyr jo disse små tiddelene, det betyr jo ganske mye at det er over tid tid. Det betyr ganske mye faktisk over tid. Så det ser frem til seg som lite. Det gjør vel 2-3 tidsdels prosent. Det er jo så veldig lite, men i 20 år er det fort mange 10 000 kroner. Det er forskjell jeg snakker om. Den global index er jo i øverkant av 0,4 prosent. poengforskjell mellom den billigste leverandøren, altså S-Banken, og i alle fall den dyreste jeg har funnet, som er Sparbank 1 Østfold akkurat. Det er jo ulike priser innenfor Sparbank 1-systemet. Og det utgjør ganske mye for å eie akkurat det samme fondet. Og jeg må jo presisere her, akkurat i det tilfellet, jeg tror ikke nødvendigvis, eller jeg vil si da at du ikke får dårligere grensesnitt, du får ikke dårligere grensesnitt eller dårligere kundeopplevelse i S-Banken versus Sparbank 1 Østfold Akershus. Sparbank 1 Viken har ikke kommet enda. Nei, men men jo, Får vi se hva som skjer med S-banken. Hvis de blir kjøpt av DNB, så er jeg redd for at de fondskebyrene går opp. Og jeg må jo si, det er mange i bransjen som lurer hvordan de alle dager klarer å leve på så små avgifter. Kron skal jo også lansere sitt fondsmarked nå omtrent i disse dager, tror jeg. Og har vel en plattform med gift på inntektsfond på 0,1%. Så... Det er konkurransediktig. Ja, det er absolutt konkurransediktig. Om du klarer å leve på det på sikt, eller om det er lokkepriser, vi får se, men det er klart at dette er jo også mer slankere og kostner seg effektive organisasjoner, både S-Banken og Kron, enn en del av Sparbank 1-gruppen. Vi skal ta bare noen par kjappe vanlig spørsmål om fondkostnader før vi skal få selve eggekremen i skolebrødet på slutten her. Kostnadene blir de belastet 31.12. eller når blir de belastet? Det er mange som lurer på. Hvis du ser at et fond koster deg 0,5% det er forvaltningsgebyret. Bare for å presisere det, det koster jo ikke noe penger å kjøpe eller selge fond. Det er noe som heter spreading price, men jeg skal ikke gå inn på det. Det blir finansrådet som vi skal ha. Ja, det betyr at du kanskje betaler likevel bittelitt når du skal selge, men det går opp noen som selger for betalt, noen som selger for en konstant davning av volatiliteten. Jeg skal la det ligge. Poenget er bare at du betaler løpet av et år utover forvaltningsgebyret belastes i løpet av et år, men det er ikke sikkert at det belastes på ett tidspunkt. Sånn at det er lurt for eksempel å kjøpe akkurat fondet ditt 20. desember, for de har 31. desember, så blir alle fond belastet med 0,5, det belastes i løpet av året. Sånn at det betyr at hvis du for eksempel ser at, ok, da sier jeg at du betaler 0,5 prosent i honorar til fondet ditt, og du ser at det ligger på siste 12 måneder på 10% så er det der du får det er ikke 10% minus en halv prosent det er ikke det som er din avkastning det er 10% det som har skjedd er jo at dette fondet faktisk har klart 10,5% de siste 12 månedene så jeg har gjort 10,5% og så trekker de fra 0,5% sånn at du hele tiden hver enkelt dag så trekkes den 0,5% av da kan du si Så what you see is what you get. 10% er det du får. Du skal ikke tenke at det skal bli ytterligere belastet med noen kostnader. Nei, men for det kommer jo en ytterligere kostnad til slutt da, hvis du skal benytte deg av pengene, nemlig skatt. Hva er skatten? På rentefond, altså fond som har mindre enn 20% aksjenandel, så er jo beskattningen 22%. På aksjefond så er den 31,68%. Så det er en høyere beskattning av aksje og aksjefond. Men så får du et såkalt skjermingsfradrag, det vil si at du får en såkalt skjermingsrente hvert år du eier et fond eller en aksje. Nå er den skjermingsrenten veldig lav fordi vi har lave renter i samfunnet, men over tid hvis du eier et fond eller aksje over 20 år for eksempel, så kan det summere seg opp til å bli... et lite fratrekk på skattesedlene. Så 31,68% er det absolutt maksimum av det du betaler i gevinstskatter. Og du må huske det, hvis du selger et fond som du har hatt masse gevinst på i løpet av 2021, så må du huske at den skatten skal betales da Du får det jo gjerne som en liten smell på skatteoppgjør for i juni 2022, så setter penger til det. For det er altså opp mot 31,68% av den gevinsten. Så har du 100 000 i gevinst, så er det jo 30%. 31 680 staten sine. Ja, og det må du huske å ta til siden. Ja, for dette er ikke noe banken eller fondsmidleren hjelper deg med. Dette blir tukket rett på på ligningen din. Ja, ja, altså rapporteringen og alt det her, det hjelper de med. Stemmer det. Alt dette skatt trenger du egentlig ikke å tenke på før du trekker pengene dine ut av for eksempel en aksjesparekonto, og du skal bedytte deg av pengene selv. Koster aksjesparekonto noe? Nei, det gjør det ikke i de aller fleste banker. Det er vel slik at det koster noe... Å ha en aksjesparkonto og opprette en aksjesparkonto skal ikke koste noe. Men å flytte for eksempel en aksjesparkonto er det enkelte tilbydere som tar seg betalt for det. Der har blant annet forbrukerrådet en undersøkelse som man kan gå inn og sjekke på finansportalen, så kan du klikke på sparing og på den undersøkelsen. Men den begynner å bli gammel, det er det eneste. Så jeg har med litt sånn varsko der. Jeg tror ikke, for eksempel så tror jeg den, jeg tror det var 700-800 kroner det kostet. Det er en del banker som har satt ned disse prisene, men det er ikke noen som har satt de opp i hvert fall. De som ikke tar belast for å flytte, aksjesparkontoen har fortsatt ikke betalt. Det går jo i retning av enten at de kostnadene senkes eller tas bort fra akkurat flytting. Også er det jo noen sånne andre sparordninger som for eksempel IPS, der en for eksempel Sparbank 1 vel tar 0,1 prosent av det der for administrasjon av IPS-kontoen, men De aller, aller, aller, aller fleste, jeg tror nesten alle andre, ikke tar det. De tar ikke gebyr. Og sist, og definitivt minst, hvis du har en såkalt investeringskonto som ligner på en aksjesparkonto, som egentlig var forløpende på mange måter til aksjesparkonto, men som enkelte banker fortsatt tilbyr kundene, blant annet Nordnet, og enkelt andre banker tror noe der, ja, så... betaler du en bitteliten forsikringspremie faktisk. For det er et såkalt forsikringsprodukt, det er ikke et rent... Bankprodukt og forvaltning ligger gjerne i livselskapet til bankene, så det er Nordea Liv som eier dette, og ikke Nordea. Så det betyr at du betaler, men det er helt marginalt, det er typisk 50 kroner i året for noen hundre tusen plassert, tror jeg. Men det er fordi, og da har du en slags livsforsikringsteknytting. Bra. Jeg lovte jo at du skulle gi oss noen billige fond. Noen billige tips på tampen her. Jeg tenker, hvis man skal si fem billigste fond, kan vi ta det inn for litt forskjellige geografiske områder etter her. Det finnes jo ingen lang liste fra A til O. Vi skiller jo gjerne noen norske globale, i hvert fall. Ja. Men kan du allerede nå si hva Norges billigste fond er? Ja, det er... Ja, KLP har jo... De krever jo 0,18% for sine billigste fond, og de har faktisk både et norsk indeksfond, de har et nordisk indeksfond, og de har et globalt indeksfond som bare koster 0,18%. Det er jo skitbillig, rett og slett. Og de krever jo heller ikke noe plattformavgift som vi var inne på. Ja. Så det er det aller billigste. Du kan få KLP AksjeNorge Index 2 som det heter. Det er 0,18. Hvis du skal bare ha pengene i Norge, skal du ha i nordiske fondene, så får du KLP AksjeNorden Index. Det er altså 0,18. Globalt har du KLP AksjeGlobal Index 5. slutt med femmen. Det er 0,18. De bruker ikke mye penger på kreativ navn. Nei, det er ikke mye vi og andre, det er ikke mange språkdesignbyråer inne der. Går det på fremvoksende markeder, så er jo også faktisk KLP billigst der på aksjefremvoksende markederindeks. Jesus, de må gjøre noe med de navnene sine, altså. Det er 0,28. Og vil du ha et bransjefond, så har for eksempel, der er det ikke så stort utvalg blant de norske tilbydene, men det er et enormt utvalg hvis du går utenfor og tenker på å kjøpe ETF-er eller noe sånt. Men DNB har både et industrifond, altså et DNB Global Industri Sektorindeks, som det kalles, det er 0,21, og DNB Global Material Sektorindeks, det er 0,23, og så har også Nordnet... et indeksfond som de vel lanserte for bare en måned eller to siden, på teknologi som er 0,3, og det er altså billig til å være et indeksfond. eller til hvert indeksfond innenfor teknologisektoren. Så der har dere i hvert fall noen alternativer. Og så er det jo slik da, at hvis du kjøper noen av disse fondene gjennom en annen handelsplattform, en annen bank, fordi at S-banken selger KLP, det tror jeg DNB også gjør, så må du altså legge til plattformavgiften med andre ord. Så det blir da 0,18 pluss da 0,3 eller hva det blir for noe i plattformen i hvert fall. Bra, da har vi snakket mye og lenge om kostnader og ikke utgifter, bare kostnader denne gangen her. Produsent er som vanlig Guro Mjeltevik Halvorsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Vi er tilbake i morgen. Da har Halger svart på gode spørsmål som jeg har sendt inn fra dere. Jeg tror vi sier stopp der. Ja, gjør det. Takk for at du hørte. God fondsparing. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.