1/11/2022
1/11/2022
Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shady og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie, er boken Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y.no skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Fortsatt er det langt flere som dør hvert eneste år av kostholdet de spiser. Det er rundt 11 millioner dødsfall, for tidlige dødsfall. Og så er det jo da i tillegg hundrevis av millioner mennesker som lever liv med mye sykdom og lidelser og belastninger for helsebudsjettene. Alt dette kunne vært forebygget, det kunne vært unngått hvis det hadde vært tilgang, hvis det hadde vært rimelig nok og også attraktivt for folk og velgerett. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege. Jeg ønsker å gjøre kunnskap om kropp og sinn lett tilgjengelig for alle. For jeg tror på at hvis man har kunnskap om sin egen kropp og sitt eget sinn, så er det lettere å ta valg som er riktig for akkurat deg. I dag har jeg en veldig spesiell gjest. Da jeg startet podcasten for vel et år siden, så var det denne gjestens navn som stod helt øverst på lista over gjester jeg ønsket å intervjue. Hun er klimaforkjemper, lege og IT-grunnlegger. Gunnil Stordalen får til det de færreste hadde tenkt var mulig. Sammen med teamet sitt får hun til å endre noe så enormt som verdens matsystem. Så det å omtale denne dame som driftig, det blir en kraftig underdrivelse. Hun Gunnil, hun endrer verden, og jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg får være med og dele hennes kunnskap. I dag skal vi gå inn på veldig mange temaer. Jeg håper du liker episoden, og hvis du hører en banklyd av og til, så er det bare hun til Hun Gunnil Stolhallen som blir litt engasjert, sånn som oss. Det er en stor grandanoa ved navnet Ramstein som var med under intervjuet. Da setter jeg over. Hjertelig velkommen til podkasten Gunnil Stordalen. Takk for at jeg lyst til å svare her. Som det kommer frem i introen, så er jo du over gjennomsnittet motivert og dedikert. Er det sånn at det alltid har vært sånn for deg, eller har det kommet med årene? Jeg visste vel fra jeg var sju at min mening i livet var å gjøre en positiv forskjell i verden. Bruke det jeg hadde av ressurser og talent til å gi tilbake til samfunnet. Jeg hadde en liten oppvåkning på... Jeg fanget mamma i første klasse på barneskolen da jeg hadde mareritt gjennom det første halvåret. Jeg drømte at vi forurenset så mye at planeten gikk til grunn og alle dyrene døde. Jeg var helt fortvilet. Da sa mamma at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Gunnil, du kan være med å gjøre en forskjell. Vi mennesker er årsaken til disse problemene, og vi er også løsningen. Da tenkte jeg komplett naiv at det er akkurat det jeg skal bruke livet mitt til. Dette er på en måte mitt kall. Så fra da har jeg visst hva jeg ville gjøre. Ikke alltid hvordan, men den veien har jeg blitt til mens jeg har gått. Kjenner du at du har litt mer energi enn de rundt deg? For du får jo til veldig mye på kort tid. Hvor er det du får all den energien ifra? Jeg er jo en ekstrovert introvert, så jeg får energi av å være med bykja, være ute i skogen og lade veldig mye batterier for å gå ut og ha... skru på energien, for jeg er jo ikke sånn hele tiden. Men jeg får også veldig mye energi av å møte inspirerende mennesker som prøver å gjøre en forskjell ut fra sitt ståsted, hva det nå måtte være. Og det gjør bare at jeg har en overbevisning og en ro om at vi kan faktisk fikse dette her, hvis vi jobber sammen og hvis vi får med oss folk. Jeg er helt enig. Det har jeg stor tro på. Særlig når vi har deg i denne verden, Gunnel. Det er veldig hyggelig at du sier det. Men det er sammen, og det er den dugnadsmodellen, den gode gamle norske dugnadsmodellen som Ita og jeg prøver å eksportere til verden. Og det er også der mat er... så fantastisk, fordi det er ingenting som bringer mennesker sammen som mat, og det er den ene fellesnevneren i verden som alle har et forhold til. Alle er på en måte en del av matsystemet, om ikke annet så spiser man, og hvis man har reelle valg, så kan man gjøre forskjell tre ganger om dagen, minst. Ja, for du har jo veldig mange prosjekt, men i et er jo, som du sier, din baby. Kan ikke du fortelle, de fleste vet jo hva EAT er, men hva konkret er det dere gjør for å fikse opp i dette matsystemet? Jeg elsker å få det spørsmålet, og det som er sannheten av dette er at selv etter åtte år så har vi ikke en veldig enkel elevator pitch, som man ville si, fordi Matsystemet er veldig komplekst, men veldig kort fortalt så prøver vi å forandre verden, skape en mer bærekraftig, helsefremmende og rettferdig verden for alle. Og vi prøver å gjøre det gjennom mat. Så det ITR er en vitenskapsbasert plattform som samler alle aktørene i verdikjeden og i matsystemet fra de som produserer maten, om det er på land eller i havet, til kokker og de som jobber ut mot forbrukere. Vi samler forskning og politikk og næringsliv og investorer og får de til å Hva er de løsningene fremover basert på forskningen? For vi er jo heldige å oppvise at det beste kompasset vi har for fremtiden for å ta rette valg, det er vitenskapen. Så det er på en måte der vi har startet, og det som er veldig kult er jo at nå har verden skjønt at denne modellen er den eneste som fungerer dersom vi skal forandre systemer. Så FN tok jo nå både agendaen vår og også IT-modellen med å bringe alle aktører sammen basert på den beste forskningen. Og så i dialog og samarbeid finne hvordan skal vi faktisk endre måten vi produserer maten, hva vi produserer, slutt å kaste og at maten blir ødelagt i verdikjeden til hvordan vi spiser. Det er helt utrolig. Det er helt rått. Så da er vi jo inne på hva er det egentlig som er galt? Hva er det vi må fikse på? I dag er det egentlig det meste er galt, hvis man skal være litt brutal. For i dag er maten vi spiser og hvordan vi produserer den maten, det er både den viktigste årsaken til feilernæring. En av tre i verden er i dag feilernærte, hvis vi regner med de som har for lite mat, de som er mangeltilstander og de som har overvekt eller fedme. Mat og dårlig kosthold har blitt den viktigste risikofaktoren for sykdommer og tidlig død, som er helt crazy. Så har vi dette med pandemien. Vi har også sett at både de som har livsstilssykdommer og fødde med, de har inntil 50 prosent sykdommer. Større sannsynlighet for alvorlig utfall eller død av korona. Og så vet vi også at måten vi produserer maten på øker risikoen for disse zoonotiske sykdommene som hopper over fra villedyr til mennesker. Om det er ikke bærekraftig ekspansjon av landarealer for matproduksjon, eller om det er industriell kjøttproduksjon som vi har sett med svininfluensa og fugleinfluensa. Og så er det jo dette med at matsystemet i dag, hvis man tar hele pakka fra jord til bord og ned i søppelbøtta, så er matsystemet den viktigste enkelårsaken til klimagassutslipp. Så rundt en tredjedel av de globale klimautslippene kommer fra matproduksjon og og matavfall og kosthold. Og vi vet nå at skal vi ha en sjans til å holde oss innenfor 1,5 graders målet, og virkelig avverge de mest katastrofale konsekvensene av klimakrisen, så er matsystemet nødt til å gå fra å stå for 1,3 del av utslippene til å bli net carbon sinks. Altså man må ta opp og lagre store mengder karbon i jorda. Det er et paradigmeskifte i hvordan vi produserer mat. Og så er det jo alle de andre miljøproblemene med truende biologisk mangfold kollaps, som er en enda større og mer eksistensiell krise enn klima. Og disse henger veldig tett sammen. Og så er det jo dette med liv i havene, med overfisking, alle problemene rundt fiskeoppdrett. Hvordan vi skal produsere mer mat til en økende verdensbefolkning og gjøre det uten at planeten ødelegges på veien. Det er jo på en måte det store spørsmålet som IT begynte med. Og det er så enormt. Jeg føler når du sammenfatter det, så tenker jeg, hvordan skal vi få det til? Men dere får det til. Dere jobber mot målet. hva kan vi som enkeltmennesker gjøre? Hva kan jeg gjøre? Dere startet jo Greenudge, som var en miljøorganisasjon som hadde bakgrunn i, som jeg skjønte, atferdspsykologi, at man prøver å nudge andre, altså påvirke andre til å gjøre gode valg. Så dette kan det jo mye om. Hva er det først og fremst jeg selv kan gjøre, men hva kan jeg også gjøre for å nudge andre i riktig retning? Det er et veldig viktig spørsmål. Det er en kommisjon som ble satt opp i år, kom den ut fra Cambridge, som ser på hvilke rolle adferdsendring spiller i det store spørsmålet, hvordan leverer vi på FNs bærekraftsmål og klimaavtalen fra Paris. Den kommisjonen slår fast at adferdsendring er viktig, men det er ikke nærheten av nok. Ikke? Så EIT jobber med å endre systemet slik at det skal bli lett og økonomisk realistisk for folk å faktisk velge rett. Og der er jo mye tenkning fra Greenudge og hvordan bruker vi adferdsøkonomien og adferdsforskningen til å tilrettelegge slik at det rette valget, i dette tilfellet det som er bra for deg og bra for planeten, at det blir det letteste og mest attraktive valget. Og hvis du spør hva vi kan gjøre hver og en av oss, så er det masse. Det er ikke alle som har reelle valg i dag. Tre miljarder mennesker i verden har ikke råd til et sunt kosthold som er liksom en tragedie i seg selv men de fem milliardene som har valg vi kan gjøre små endringer på tallerkenen hver eneste dag som er bra for oss her og nå og det er bra for vår felles fremtid for våre barn, det er bra for lokalsamfunnet Det er bra for de menneskene som produserer maten, og det er også bra for dyrene i verdikjeden. Så det er så mange win-win. Og Michael Pollan, amerikansk matjournalist og forfatter som du sikkert kjenner, han sier fortsatt det. enkleste og beste take på hva forskningen viser han sier eat real food not too much, mostly plants også er det selvfølgelig waste none, så hvis man tenker på å spise mer av den protektive maten som man snakker om som beskytter mot livsstilssykdommer som er på en måte bra for helsa, så er det stort sett også bedre for planeten. Så tenk mer næringsstoffer, mer farger, mer smaker på tallekten, og fokusere mer på det enn det man spiser for mye av. Hvis du skjønner, har et hovedsak plantebasert kosthold, men det er fortsatt rom for animalske proteiner, litt kjøtt og fisk og egg og melkeprodukter, men hovedtyngden bør være på grønnsaker, belgfrukter, som er rokkestjernene i ernæringsverdenen, frø og nøtter, grove kornprodukter og bærekraftig sjømat, inkludert alger. Ja, og det er jo så mye forskning som støtter det du sier. Men så er det jo en motsatt bevegelse. Man har de som på ene siden sier «spis kun planta», og så har man de på andre siden, som jeg føler blir større og større, som sier «spis bare kjøtt». Da blir du frisk. Kutt ut alt annet bare kjøtt. Hvorfor tror du det er sånn? Hva er grunnen til dette her? Du har helt rett, Anette. Det er jo så mye polarisering i debatten. Og bare det at vi ikke har konsensus, hva er et sunt kosthold fra bærekraftige målsystemer, det er jo egentlig helt koko. Og det er også noe som EAT jobber med, og vi setter opp nå en ny EAT-Lancet-kommisjon. For det var første gang i 2019 at noen hadde prøvd å regne på, kan alle i hele verden, selv når vi blir 10 milliarder, kan alle i hele verden spise nye? nok sunn mat, som er produsert på en måte som ikke ødelegger planeten. Men fra en kommisjon til at det er vitenskapelig konsensus, den veien er... er på en måte litt lang sånn at vi setter opp en ny kommisjon for å få hva er konsensus, sundt kosthold fra bærekraft til matsystemer men jeg tror også at det har blitt så polarisert fordi mat er en av våre siste tabuer ikke kom og fortell meg hva jeg skal legge på tallerkenen det vil jeg ikke høre politikerne er livredde Når Erna kom ut og snakket om klimakur, bestilte de en uavhengig rapport for å se på hvordan hvordan Norge kunne nå ikke kvotepliktig utslipp, utslippskutt innen 2030. Og en av de klare anbefalingene var jo at man må spise mindre kjøtt, mer planter. Man kommer ikke utenom kostholdsendringen, det er ikke nok å produsere mer bærekraftig og slutt å kaste. Men da kommer jo statsministeren ut og sier at vi skal snakke om informasjon og kampanjer, og så skal vi snakke om matavfall. vil ikke touche hva folk faktisk spiser. Så dette her er litt sånn at man vegrer seg for å snakke om hva man putter på terraten, og at man ikke har et FNs klimapanel for mat og kosthold. Og det var jo når Ito og jeg ledet på ett av de fem hovedtemaene for det første toppmøte på matsystemer som FN avholdt i høst, Så var en av disse tingene jeg kranklet veldig mye med. Det var en forskningsgruppe for det toppmøtet som skulle sammenstille den beste kunnskapen. Og jeg sa det er veldig vanskelig å lage planer. Land og byer og selskaper og investor, alle trenger klare mål og lage strategier for å få det rett på mat. Hvordan skal vi klare dette uten at dere vil snakke om å sette vitenskapelige mål og få enhet? Hva er et sundt kosthold? Er det den carnivore-dietten, eller Atkins, eller er det i hovedsak et planterikt kosthold? Så det er bare å vise hvor mye resistans det er og hvor mye motstand det er for å både konkretisere, men også fordi det er så mange økonomiske interesser på spill. Mat, hvis du ser på hele systemet, det er den største økonomien i verden, rundt 30 prosent av den globale verdiskapningen. Så det er liksom det at vi har fått masse motstand. Altså, folk sier bare til meg, men Gunnel, du prøver jo liksom å shake up the biggest economy on the planet, så hva hadde du liksom forventet deg? Så det er klart at liksom, ja, det burde ikke komme som en overraskelse at det er store motkrefter da. Ja, og Det som jeg tenker mange tenker når de får vite at de må spise veldig litt kjøtt og bære planter, så tenker de er det virkelig bra for meg? Eller må jeg spise sånn for at det er bra for miljøet? Jeg tror for å få i gang et skifte hos hver og en, så må de vite å kunne stole på hva er det som faktisk er bra for meg? For da vil de også se kanskje sammenhengen med at det som er bra for oss, er jo tilfeldigvis også bra for planeten. Det er bra for dyrene. Det er bra for alle. Men man må vite det. Man må se på forskningen, og man må få den kunnskapen. Det synes jeg er veldig vanskelig, for det er så mye info der ute, og så mye forvirring at ... Selv den skarpeste kniven i skuffen har jeg ikke skjønt hva... Mange av dem vet ikke hva de skal gjøre før de faktisk lever sunt. Men det var jo nettopp derfor vi satte opp denne IT-læringskommisjonen, og hvorfor vi hadde... samlet de beste forskerne fra alle kontinenter for å sammenstille hva det er forskningen faktisk sier. Og til poenget ditt, Annette, med at folk vil vite hva som er bra for meg, for jeg er det som man er seg selv nærmest, så komisjonen og forskerne stilte spørsmålet hva er et optimalt sunt referansekosthold? med antall kalorier, antall gram av ulike matgrupper hver dag. Og når det gjelder rødt kjøtt, det var jo mye snakk om disse 14 grammene med rødt kjøtt om dagen. Det ble jo så mange rasende reaksjoner på grunn av det. Men det forskerne gjorde var for å kunne regne på dette her, de første som definerte det da var et sunt referansekosthold, optimalt for å leve lange, friske liv, Og så var det en annen forskergruppe innen samme kommisjonen som så på hva er det maksimale avtrykket, miljøavtrykket og klimaavtrykket, som kan komme fra matproduksjon. Og så regnet de da, er det mulig at teamleder innen 2050 kan spise dette referansekoststålet, som er optimalt helsefremmende for de? innenfor disse økologiske grensene som vi må operere innenfor. Da var svaret at det er mulig, men vi må ha en radikal omstilling i hva vi produserer, hvordan vi produserer, til å slutte å kaste over til en sirkulær økonomi på mat. og ikke minst vi må endre kosthold til mye mer plantebaserte dieter og i mye større grad ren ekte mat. I dag er veldig mye ultraprosessert fordi om det er ultraprosessert så betyr ikke det nødvendigvis at det er en helsekatastrofe men mye av det er det. Vi vet jo nå at maten som vi trenger mer av, det må være bra for alt. Det må tikke av. Men det er det som er kanskje den viktigste beskjeden fra IT-læringstrapporten, er at det som er bra for deg, Det kan faktisk 10 milliarder mennesker spise, og vi klarer oss innenfor tåleevnet til planeten. Så det er virkelig så mange win-win. Jeg pleier å si det overalt, at hvis vi får det rett på mat, så er det den mest potente og forebyggende medisinen som finnes for både mennesker og planet. Ja, det er jeg helt enig med deg. Og det kan kurere. Det kan kurere og forebygge. Det er noe som jeg synes er helt fascinerende. Vi har forandret så mye i samfunnet over natten på grunn av covid-pandemien. Fortsatt er det langt flere som dør hvert eneste år av kostholdet de spiser. Det er rundt 11 millioner dødsfall, for tidlige dødsfall. Og så er det i tillegg hundrevis av millioner mennesker som lever syk, altså liv med mye sykdom og lidelser og belastninger for helsebudsjettene. Og alt dette kunne vært forebygget, det kunne vært unngått, hvis det hadde vært tilgang, hvis det hadde vært rimelig nok, og også attraktivt for folk å velge rett. Men ikke sant? Jeg sa det at det var tre miljarder som ikke har råd til å velge et sundt kosthold. Og hvis du snakker at det skal være bærekraftig produsert også, så er det liksom... Det er helt åpenbart at hvordan vi har innrettet systemet i dag, det feiler både folk og planeten og de som produserer maten. Hvis det var å være bonde i dag, det er ikke attraktivt i det hele tatt. Om man snakker Norge eller USA eller Etiopia, det er vanskelig å få det til å gå rundt. Her i Norge må man ofte ha en annen jobb, eller i hvert fall en av ... En i husholdningen må ha en annen jobb, og de sliter, og de blir tvunget i stor grad til å effektivisere og industrialisere. Ja, alt. henger jo sammen med alt. Det sa Gro Harlem-Putland over 30 år siden. Ja, og hun hadde rett. Fordi at når man ser på helsesektoren, det er jo beregnet at den globale helsesektoren, hvis det var beregnet til å være et land, så det er femte største klimautslipplandet i verden. Og den farmaceutiske industrien slipper ut mer klimagasser enn Men litt av problemet er at det er feilslåtte politiske tiltak og feilslåtte økonomi. Det er ingenting i maten som gjør at sunn mat er dyrere enn usunn, ikke bærekraftig mat. Det er et resultat av alt fra landbrukssubsidier til offentlig innkjøp til skatter og insentiver. Og vi må begynne å snakke om det vi kaller internasjonalt true cost accounting. Vi må begynne å fakturere inn alle skadevirkningene, alle de skjulte kostnadene som ikke vi ser i dag. Du snakket om helsekostnadene og klimautslippet fra landbruk. fra helsesektoren generelt mat er jo også en betydelig del av det som de enda ikke snakker om i sykehusmiljøene rundt omkring Men hvis man begynner å fakturere inn alle helseskader, helsekostnader, klima- og miljøødeleggelse, de sosiale ulikhetene som dagens feilslotte matsystemer driver, så er det plutselig åpenbart at her kan man spare enormt mye penger. Vi har tidlige tall som viser at kostnadene av matsystemet globalt overskyter verdiskapningen med flere oljefond i året. Så det er enorme summer som man bare ikke ser på et budsjett. Ingen regjering ser hvor mye dette faktisk koster oss. Du husker sikkert rapport som kom fra helsedirektoratet i 2016 som viser at hvis alle nordmenn hadde spist ifølge de nasjonale kostholdsrådene, som er ikke helt på jordet, de trenger å oppdateres basert på den beste forskningen, men de er ikke helgerne. Men hvis alle hadde spist, som kostholdsrådene faktisk sier, så kunne samfunnet spart over 150 milliarder bare i helsekostnader. Det er før man regner inn miljøbesparelsene, klimagassreduksjonene, bedre levekår for folk på bygda. Det er så mange vinn-vinn som man kan få ut av dette hvis man ser det store bildet, ser at dette er et system. Det er veldig smart at vi innretter alt fra landbrukssubsidier til offentlig innkjøp, til skatter og insentiver, slik at det faktisk ... støtter opp om det vi vil at folk skal spise. Men i dag er det jo helt motsatt. Det kom en FN-rapport i høst som viser at 90 prosent av verdens offentlige landbrukssubsidier går til å subsidiere produksjonen av det som gjør folk syke eller ødelegger planeten. Altså, koko. Ja. Jeg tror grunnen til at veldig mange vegrer seg for å ta disse endringene, er fordi de føler at de er bare en brikke i et spill. Her skal jeg... Nå skal vi si at du må spise det, og nå skal vi si at du skal spise det. Det blir til at de ikke vet helt om det faktisk stemmer. Men det du sier er jo basert på... god forskning. Det er de fremste forskerne i verden som har satt seg ned og sett på hva trenger hver og en av våre kropper for å leve friske og gode liv. Så det er ikke tvil. Vi må bare få ut det budskapet og at det ikke blir overskygget av 14 gram kjøtt-debatten. For da... Da tror jeg, jeg ser det i praksisen min, at med en gang man skjønner det, så vil de endre på det. Da får de motivasjon, de har lyst til å kjenne på kroppen sin at de får det bedre. Men det er ikke før de klarer å stole på en som faktisk sier «Dette er bra for deg», at de endrer det. Men her er det, og jeg tror du har helt rett, Men samtidig er det en økonomisk barriere for veldig mange. Når du står på butikken og ser at et salathode som ikke engang er økologisk, at det koster det samme som 12 sjokoladeboller. Hvis du er en familie eller en husstand som trenger å tenke på hvor mye penger du bruker på mat, som faktisk veldig, veldig mange i Norge i dag må, så er det klart at det er veldig lett å velge det med masse kalorier, raske karbohydrater, som er ultraprosessert, i stedet for frukt og grønnsaker, belgfrukter, nøtter, alt det som du kanskje må bruke litt mer tid på å lage for grunnen. Det er veldig vanskelig å få tak i sunn fastfood. Det kommer nå kjeder som lett, restauranskjeden i Forby, Oslo og noen andre steder. Som lager et konsept med at fast food trenger ikke være junk food. Du kan kjøpe en salat on the go, men det er jo fortsatt mye dyrere enn å gå på Burger King. Så det er derfor jeg er så opptatt av at vi må snakke om at mat driver sosiale forskjeller. De med minst ressurser, de mest sårbare i dagens samfunn, spesielt barn, de ender opp med å spise den dårligste maten som setter dem tilbake, både fysisk og psykisk, men også gjør at de kanskje ikke klarer å konsentrere seg ordentlig på skolen, de gjør det dårligere, og de starter ut med minuspoeng, og de også blir kronisk syke tenk så mange som blir overvektige, deprimerte og syke av maten i dagens samfunn, og det er ikke sånn hvis du ser på hva som har skjedd i min levetid på de siste 40 årene så har dette gått matomgivelsene våre har forandret seg så mye, porsjonsstørrelsen har mer enn dobblet seg i noen tilfeller og du er konstant omgitt av usunn, ikke bærekraftig kjøttungmat med masse tilsatt salt, sukker og fett og du trenger ikke du trenger ikke liksom anstrenge deg for å få tak i maten en gang så det er klart at samfunnet og matmiljøet i dag er satt opp for at folk skal feile og når du vet liksom nå de siste talene viser at nå er det 70% av befolkningen selv i Norge som enten har overvekt eller fedme og dette her er liksom over nesten tredoblet seg på bare 4-5-10 år det er klart at Du kan ikke gå ut og skylle på individene og si at du er lat og grådig, derfor blir du tjukk. Her er det en systemfeil, og da må vi ha politikere på banen. Vi må ha næringslivet som må være med å og kjøpe mer kvalitet til hele verdikjeden, og du må sette bønder i sentrum og gjøre at de får faktisk betalt for det veldig, veldig viktige samfunnsoppdraget de gjør, og helse må bli en av målene for norsk landbrukspolitikk. Anette, det er det ikke i dag. Er ikke det helt galskap? Jo, det er helt galskap. Preaching to the choir. Jeg tenkte meg jo det. Men hva ser du i forhold til å overbevise pasienter til å spise annerledes som hudlege, og du sitter der og vet at dette her er kanskje veldig relatert til hva du spiser eller ikke spiser. Hvor lett er det å på en måte... eller motivere folk for å endre kosthold. Ja, jeg synes det var et veldig godt poeng det du sa, for at samfunnet rundt er ikke tilrettelagt for at du skal ta de gode valgene. Så det er allerede fra du står opp på morgenen vanskelig å ta gode valg. Og forskning har jo vist at jo flere ganger du må si nei i løpet av en dag, jo vanskeligere blir det å si nei. Så hvis du må si nei til kake på jobben til lunsj, hvis du må si nei til en sjokoladebar... Så kaster du inn kluten klokka syv liksom, og så tar du den kaken? Ja, men det er ikke tilrettelagt. Så det er et kjempegodt poeng du har der. Det jeg ser er at når jeg har pasienter inne hos meg, og jeg faktisk snakker til dem med deres problemer, og viser forskning om hva som kan gjøres, og at jeg gir dem håp, så er det noe som klikker litt. De skjønner at dette kan jeg faktisk være med på å bestemme selv. Fordi jeg tror at det veldig ofte kommer frem at Og tante hadde det, og bestefar hadde det, derfor kommer jeg til å få det. At de tenker at det er genetisk. Men vi vet jo nå med epigenetikk at det er utrolig mye du kan endre selv om du er disponert for den sykdommen, så trenger du absolutt ikke få den hvis du lever sånn som du skal leve. Men jeg er helt enig, vi er nødt til å tilrettelegge rundt så man kan lede, at det er det enkleste. Det rette valget, man må bli det letteste og faktisk det mest økonomiske også. Jeg tror hvis det er en ting som man skal oppfordre folk til å gjøre, så er det å slutte med alt som er ultraprosessert, halvfabrikater, med masse raffinerte karbohydrater, og tilsatt salt, sukker og fett. Er det mer enn fem-seks ingredienser, og det er masse ting du bare aner ikke hva er, og er paketert, så er det synligvis veldig lite bra for deg. Så bare det å begynne å spise ekte mat, og for mange så innebærer det at man må begynne å lage litt mat fra bunnen og sånn, Men det er jo noe man ikke lærer. Man lærer ikke det i skolen, liksom. Og jeg tror veldig mye har selvfølgelig med utdannelse å gjøre. Men så har det også med hva som faktisk er tilgjengelig. Og hvis du ser, nå har jeg vært over middels mye på sykehus, både i Norge og i Nederland. Hvis du ser på den maten som serveres da, jeg aner ikke om dagens mat, for eksempel på dødsj, på nederlandsk. Jeg ble aldri en reser i nederlandsk, men ofte skjønte jeg ikke hva dette var. Jeg kunne ikke lese meg til det. Jeg kunne ofte ikke si «Er dette kjøtt? Fisk?» grønnsaker, for det var så ultra prosessert og frittert og det var noe sånn mash det var på en måte den maten som gjorde at de pasientene kom inn i etasjen over eller under som ble servert pasientene Og da tenker du hvor feilslått dagens sykevesen er, ikke sant? Egentlig burde vi hatt helsefremmende vesen. Og det er jo sånn, når leger begynner å snakke om at nå tar vi tak i energisparing på sykehusene, da er det bare sånn, ja, men det er kjempebra. Men hva gjør dere med maten da, ikke sant? maten som er en så stor del av en sykehusoperasjon og man tenker ikke at mat er en medisin for pasienter og ansatte og planeten og vi som helsevesen vi må jo virkelig servere mat som den medisinen det kan og bør være Så her, Anette, tenker jeg at du var en kjempe... Jo, men her bør du virkelig utfordre våre kollegaer. Og det er jo sånn mitt Einstein-quote som jeg spyr ut i alle sammenhenger, er «intellectuals solve problems, geniuses prevent them». og hvis man tar inn den tenkningen med at geniene faktisk forebygger problemene før de oppstår in the first place om det er på helse og her tilbake til økonomien og at det er et feilslått system fordi leger i dag insentiveres til å skrive sovemedisiner og blodtryksmedisiner og kolesterolsenkende i stedet for å få pasienten til å spise ordentlig begynne å trene begynne å meditere og få øynene på stresset og ikke minst begynne å sove Hadde fundamentet rundt dagens medisin vært å sikre hva er grunnpilarene for god helse? Hvordan kan vi holde folk utenfor sykehuset, utenfor anvendelige kontorer, og få de friskere? Hvis man hadde blitt betalt jo friskere pasientpopulasjonen man hadde i praksisen sin, jo mer tjente man. Det burde jo egentlig vært sånn. Helt enig. Det er Det er den veien vi skal gå, Gunnil. Og jeg har jo et lite håretemål, som jeg egentlig ikke har sagt på podkasten. Lite håretet, det er selvmotsigende, du vet det. Du må ha stort håretet. Jeg skal aldri høre at du har et lite håretemål. Ok, jeg har et veldig stort håretemål, og det er rett og slett å endre helsevesenet. Så ... Vi får det til. Når man samler krefter og får flere og flere til å skjønne sammenhengene, så er jeg helt overbevist om at vi får det til. Og når du ser på... Og så må du begynne å si... For det er kanskje mitt beste råd til å få ting til å skje. Begynn å snakke om det. Og så blir det selvoppfyllende profetier. Fordi hvis du sitter og holder ting for deg selv... Hvis ikke du tror på det, hvem skal tro på det da? Så det er det der å begynne å snakke om det, begynne å tegne det bildet av den verden vi kan skape, eller det man kan få til, og så kommer folk til å være med. Jeg bare ser hvordan det er i ferd med å skje nå, fra at man begynner å snakke om, tenk om man kunne laget et annerledes system, som var der du var du endte opp sunn og ta bærekraftige valg som var bra for lokalsamfunnet og verden samtidig by default nesten uten å tenke, nesten med bind for øya, så gjør man nesten automatisk. Vi kommer aldri til å klare å forandre verden, vi kommer aldri til å klare å avverge klimakrisen hvis bare 10% gjør de rette tingene. Hvis du må være ressurssterk, ha nok penger så du slipper å tenke på valgene dine, Hvis ikke det blir lett å ta tog, hvis ikke det blir lett å spise rett, så kommer 90 prosent aldri til å gjøre. Så du kan ikke la det være opp til en å være sin moral, eller vår egen samfunnsansvar. Det er vanskelig nok å ta gode valg for seg selv og barna. Det er derfor vi har myndigheter. for å tilrettelegge sånn at de enkle valgene skal være de beste for helse for planeten. Og derfor må flere leger begynne å involvere seg i samfunnsdebatten og kreve endring. Det er jeg helt enig med deg i. Men det hårette målet, hva er litt mer presist? Nei, det jeg prøver, sakte men sikkert, er egentlig å få flere på banen til å skjønne disse sammenhengene. Få flere i helsevesenet til å se sammenhengene, politikere. Med en gang man ser disse sammenhengene, og forstår hva som er bra for oss og for planeten, så vil flere gå i den retningen. Og for hver gang man klarer å få noen til å tenke sånn, og bli med på den tanken, så går vi i riktig retning. Så det jeg prøver er å få flest mulig til å skjønne det. Og det har jeg begynt å gjøre nå gjennom podcast, og nå skriver jeg bok. Så ja, det er det jeg prøver. Jeg er et lite i maskineri her, men gjør så godt jeg kan. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å være med og skru opp volymet på det budskapet. Vi må få denne tenkningen inn i pensum- ikke bare på medisinstudiet, men fra barnehage til gjennom hele skoleløpet, så må man lære om disse enkle tingene. Hva er det som er god helse? Hva skal til for å ha god helse? Og hva skal til for oss å gjøre bra valg for planeten? For det er jo veldig vanskelig å forandre folk som er altså helt sånn marinert i sine egne dårlige valg selv mine foreldre når jeg prøver å si at potet er ikke en grønnsak som regnes inn eller det regnes ikke som en grønnsak fordi det er en veldig stivelsesrik relativt sett lite næringsnyttig sak, så liksom jeg spiser heller dobbelt så mye brokkoli i mamma og pappa nei, poteten vår, den får du ikke Gunnhild og da bare, ok greit, greit Ok, nei, rest my case. Så det der å fokusere på barn og unge, så viktig. Så utrolig viktig. Og også hvis vi hadde klart å løfte dette inn som et fag, altså jeg husker jo på medisinstudiet, det mest usexy noen kunne tenke seg var jo samfunnsmedisin. Altså herregjemen i verden. Og de inntørka gamle professorene som gikk rundt der og så ut som de skulle få ta sitt siste omdudrag når som helst. Hvordan får du dette til å bli et statusfelt? Det mest seksye på medisin burde jo ikke bli hjertekirurg. Det mest seksye burde jo være å bidra til at mange flere kan leve lenge og friske liv. Det er jo den, altså tilbake til Hippokrates og Do No Harm. Og det er så morsomt at du sier det, for jeg pleier å si at jeg gjør den mest usiktsige delen av medisinene, jeg driver med forebygging. Ja, men det er det. Men det er jo helt feil, for bare fordi det økonomiske systemet i dag er feilslått. Pengene er i Big Pharma, og Vi får betalt jo flere diagnosekoder du putter på en stakkars pasient, og jo flere ting du rekvirerer, om det er kirurgi, eller tabletter, eller injeksjoner, jo mer du behandler, jo mer penger tjener du. Det er et system som er satt opp for å feile. Så en av de tingene som vi jobber nå med å få til internasjonalt, er dette med at man skal begynne å endre politikk og næringslivspraksis basert på dette med true cost accounting, at de faktiske kostnadene At man begynner med endringer fra landbrukssubsidier til hvordan byer kjøper inn offentlig innkjøp, for eksempel. At dette skal basere seg på skademinimerende og helsefremmende ting og produksjonsmetoder og at du skal se helhet i hele verdikjeden og du skal se at måten vi produserer mat hva vi spiser det skal tikke av på mange mål både helsemessig, miljømessig og sosialt og dette med opprettholde levende bygder og det er fullt mulig det er fullt mulig å få det til men det krever at man endrer systemet Og igjen, det er ikke nok å heve pekefingeren og fortelle folk at du burde egentlig spise sånn. Hvis du er gunda på toten, og det er ikke tilgjengelig, du vet ikke engang hvor du skal begynne i forhold til å lage det, det er ingredienser du aldri har hørt om. Og det er jo, selv om du ikke har det som food deserts, på samme måte som vi har i USA, her i Norge, så er det jo fortsatt, du skal ikke veldig langt ut på Bøgda, jeg bare ser noe som er ute på Muggerud, noe på lokalbutikken der, altså der er antall alternativer du har i forhold til her i Oslo er liksom sjokkerende mye mindre. Det er veldig bra du jobber for dette, Gunnil. Vi jobber for dette. Og jeg vet at vi får det til, fordi som du sier, det er noe som skjer nå. Jeg føler at bare de siste årene er det noe som skjer, og jeg ser jo også at forskningen kommer på rekke og rad her som støtter opp under det, og det synes jeg er så deilig, for jeg ser jo at det er en forskningsbasert podcast, og nå har jeg fått så mye bra forskning som støtter opp under alt du sier. Og Hva har du gjort selv? For du har jo også vært på en reise. Hva er det som gjør at du føler at du har en frisk kropp og masse energi? Hva er de tiltakene du har gjort? Jeg har jo virkelig radikalt endret livsstilen min. Og igjen, jeg trodde jeg levde sunt. Det er fordi jeg spiste sånn all night forluftig. Og jeg trente som en gal. Og jeg var kjempe stolt av at jeg så liksom, ja, noen etter så var jeg det sånn på fire-fem timer og sto opp og jogget før jeg skulle være i grønt i akuttmottaket liksom. Og stressmestring jeg husker jeg prøvde tidlig i 20-årene jeg prøvde noen yoga greier og jeg fikk helt sånn at dette her stresser meg at jeg skal sitte stille det orker jeg ikke tanken på en gang så jeg har jo på en måte brent lys i begge ender og kjørt på koffein og adrenalin og nikotin snust som en gal til og med om natta og jeg har jo på en måte hele tiden følt at jeg har hatt dårlig tid og Men etter jeg liksom ble Etter jeg skledermidiagnosen og skjønte at nå kan jeg ha reelt to år på meg, så jeg føler det er egentlig game over i forhold til den impacten jeg kan ha på verden, så begynte jeg å skjønne at her er det, jeg må se på oss og systemet på individnivå, for jeg har vært så opptatt av det store bildet i verden, og så har jeg ikke skjønt at både body and mind er connecta, jeg har ikke skjønt at liksom Er det en fellesnevner i alle moderne lidelser omtrent i dag, så er det inflammasjon, lavgradig betennelse i kroppen. Hva er det det kommer av? Jo, det kommer av maten du spiser, det kommer av at du ikke trener nok, det kommer av at du ikke sover bra nok, det kommer av at du har alt for høyt stressnivå, og jeg takker det på alle boksene. Og det er noe som jeg har utfordret legene mine, både her på Rikshospitalet og i Nederland, Hvorfor spør dere ikke hvordan jeg levde, hva som kan ha vært med på å gjøre meg så syk? Jeg sier jo ikke det at hvis jeg hadde levd et mer snilt og moderat tempo-liv, at jeg ikke hadde blitt syk, men jeg tror med det jeg vet nå, så er jeg helt overbevist om at jeg ble mye, mye sykere, fordi jeg bare kjørte... hamret på og liksom, det der å lytte til kroppen det var noe jeg lo råtta, bare nei nei så hodet mitt er så mye mer liksom dominerende, og jeg kan presse meg til så mye smerte og så mye ting, og det går jo faktisk, det var liksom den innstillingen jeg hadde da, til jeg liksom var gjennom andre transplantasjon så nå har jeg liksom, nå har jeg blitt helt religiøs på at jeg skal liksom gi kroppen de beste forutsetningene for å få det rett og ordne opp i ting og jeg har blitt mye strengere på hva jeg spiser jeg toucher nesten ikke sukker jeg toucher ikke kunstig tilsetningsstoffer Jeg rører ikke halvfabrikater og veldig bearbeidet mat, og jeg unngår alt av raffinerte karbohydrater og spiser ekte og mye fiber og masse frukt og grønt og nøtter og belgfrukter og de tingene som man vet er er veldig, veldig bra, og det er jo en lille middelhavskoste man snakker om. Jeg sover, jeg har begynt med søvntrekker, og liksom prøver å få åtte timer hver natt, det er ikke alltid det går, men jeg prøver, og mer og mer klarer, så har jeg sovet ti timer en natt i en helg, så er jeg liksom halleluja, både fordi jeg kjenner meg så mye bedre, og jeg er liksom stolt for at jeg har klart å sove, og så mediterer jeg hver morgen, fordi det er kanskje Det er kanskje det som har vært den enkeltingen som har gjort mest utslag på hvordan jeg kjenner meg. Det der å være mer til stede, begynne å få hvilepuls, puste på magen, før man begynner med det. Man vet ikke hvor diskonnekta man er fra seg selv. Det er noen venner av meg som har sagt at etter du kom tilbake, for jeg hadde en sabbatical seks uker før, etter andrebehandling, og da jeg kommer tilbake og sier liksom, gamle venner av meg som har hatt jobb i 15 år, for første gang så var det noen hjemmegunnel, du ble til stede, og jeg bare hjelp, hvordan har jeg vært? Du skjønner ikke hvor heseblesende og stresset og liksom adrenalin, koffein utløst, eufori nesten, du kjenner ikke hvor sliten du er før du faktisk setter deg ned og kjenner etter. Og igjen, dette her er ting som som ingen har lært meg, aldri annet enn de artiklene vi har lest i dameblader opp igjennom. Det er jo ingen som har snakket om disse tingene, og de som har drevet med mer stressmestring, yoga, meditasjon. Jeg har jo tenkt at jeg var helt jallaballa damer med en øredåp på lilla skjørt. Lykke til, det er ikke noe for meg. Men dette her, nå ser jeg på det som kanskje det viktigste rettskapet og den naturlige performance enhanceren en naturlig prestasjonsfremmende teknikk helt uten bivirkninger du sover bedre, du er mer til stede du er mer fokusert og det er liksom jeg har virkelig endret veldig mye og jeg har blitt veldig mye hardere på prioriteringer Så fra å være sånn ja-mennesket og litt sånn FOMO, redd for å ikke få med deg ditt og datt og sånn, så er jeg bare sånn at da, nå er det helg, og det har bare vært en uke som har vært helt kaotisk. Og det er ingenting som jeg synes er dyggere enn å bare legge meg på sofaen med bikkja oppå meg og høre på musikk. Det hadde vært helt utenkelig for bare to-tre år siden. Kanskje jeg begynner å bli gammel. Men det at du skal møte veggen og bli dødssjuk... og nesten holde på å ikke klare det før du skjønner det det er så unødvendig hadde vi lært dette fra barnehagestadiet og hadde man bygget inn i de moderne livene våre at vi hadde lært oss verktøy og teknikker for å håndtere stress, og det at det er informasjonsoverload, du er på skjermer, det er konstant stimulering. Min psykolog Hedvig Montgomery, hun har blitt en sparingspartner, og jeg er utfordrende masse på det, men Hedvig, hvordan ... Hvordan kommer vi gjennom all den støyen der ute? Hvordan begynner man å snakke om barn og sunt kosthold? Hvordan kan man virkelig forandre nedenfra opp? Men hun sier jo at du må lade hjernen. Noen ganger så må du faktisk se på reality-programmer. Du kan se på noe annet, men du må gjøre noe som er null- jobbfokusert da du må hoble helt av og gjøre noe helt annet og det er jo sånn det er så enkelt og så er det likevel ingen som har fortalt oss det da Der har jeg nok å gå på. Men akkurat det med meditasjon. Hvordan lader du hjernen? Jeg mediterer hver dag. Gjør du det? Ja, det gjør jeg. Det har vært veldig bra for meg. Men jeg føler alltid at jeg har så dårlig tid, så hver kveld så enten så forberede en episode eller lese en bok som er nyttig og Henrik sier at jeg er nødt til å se på TV som vanlige folk men jeg føler jeg ikke har tid men etter jeg begynte å meditere vet du hva som skjedde da? for når jeg ble fortalt at du må nå med å meditere to ganger om dagen av 20 minutter, og jeg bare, no way, det skjer ikke. Det har jeg jo ikke tid til. Nå har jeg ikke tid til å ikke meditere. Fordi det er liksom den lille investeringen, og jeg husker Mark Hyman, han sa liksom, han satt på kontoret sitt, han var den som faktisk fikk meg Han fikk meg inn på meditasjonskurs. Det var noen av våre advisors, eller rådgivere i EAT. Blant annet en veldig suksessfull administrerende direktør for et svært, svært selskap i Storbritannia. Jeg spurte: "Mark, hvordan klarer du å håndtere alt det stresset?" "Du har så mange tusen ansatte. Hva er din hemmelighet?" "Headspace. Jeg mediterer." Det var det siste jeg hadde tenkt at jeg satt ned i lotus-stilling. Jeg tenkte: "Hæ?" Meditasjon var helt New Age og shakalabhaka. Men når han sa det, så tenkte jeg sånn: "Ok, nå er jeg i hvert fall åpen til å høre." Og når da Mark Hyman sendte meg dit, Så tok jeg det meditasjonskurset, og da var det gjort. Men han sa også at det å meditere 20 minutter, og særlig på grunn av gjettlegg, det kjennes som om jeg har sovet halvannen time. Og da er det som, vet du hva, det her kjøper jeg faktisk. Og igjen, det er naturlig prestasjonsfremmende uten bivirkninger. Ja, det er veldig, for de som ikke har prøvd, det er jo veldig mange som har skrevet til meg, for jeg snakker om meditasjon en del, som sier at de prøver, og så blir de så stresset og sitter i ro. Så anbefaler jeg Headspace for eksempel, det finnes mange apper der du kan begynne, det var sånn jeg klarte å komme inn i det og høre på noen andre som forteller hva du går igjen av. Jeg bruker Headspace på morgenmeditasjonen, daily meditation fra Headspace, og elsker han Det er han hovedstemmen, ikke sant? Ja, veldig behagelig stemme. Veldig behagelig og sederende. Og så bruker jeg insight timer når jeg ikke får sove om natten. Yoga Nidra for eksempel. Helt fantastisk. Når jeg flyr, nå har jeg for eksempel for å fly veldig mye mindre, eller så lite som mulig. Men på long-haul, altså over sea flyvninger, så det å meditere hver femte time når du tar av og når du lander, Det hjelper veldig på hjertelagget. Å nei! Veldig. For før pleide jeg, som sikkert mange andre leger også, å bruke mye sovetabletter. Jeg pleide å sove meg inn med en stille nokt inn i ny tidszone. Men etter å begynte å lære hvordan meditasjonen fungerer på kroppen, så er det å meditere med jevne mellomdom i lufta og så kommer du inn i det på en helt annen måte. Kanskje du blir mer sentrert i verden. Ja, jeg vet ikke hva det er, men det har en frapperende effekt. Spennende. Det skal jeg prøve. Det er lenge siden jeg har flyttet over til USA, men ja, det skal jeg gjemme meg og prøve. Tusen hjertelig takk, Gunnil, for at du har tatt deg tid til å være med i podcasten. Hvor kan mine følgere finne deg og følge deg og få denne gode informasjonen? Kjempehyggelig å være her, Annette. Jeg føler at vi er partners in crime. Vi må hjelpe hverandre med å spre det glade budskapet, og en ære å få være med. Som sagt, jeg har hørt så mye skryt fra så mange forskjellige mennesker. Tusen takk! Og det er jo helt min tekopp dette her. Men hvor dine følgere kan finne meg? Jeg er mest aktiv på Instagram. Så jeg er Gunnil... Hva heter sånn bindestrek som er nede? Understreka, vet jeg ikke. Ja, understreka. Det er Stordalen. Men søker man på Gunnil Stordalen, så finner man meg på Instagram. Og jeg prøver å bruke Instagram som edutainment. Det er entertaining og education, og så blander man... Det er litt bikkje og litt tull og teis, men det er også... Det er også... Prøver å spre forskningsmessig budskap, og Og så prøver jeg å svare alle. Jeg prøver å lære veldig mye av følgerne mine. Jeg prøver å svare på alle seriøse spørsmål. Det er en veldig bra toveis kanal. Og så er jeg på LinkedIn og Twitter. Men da er det mer å dele forskningsartikler. Hvis det er ting vi kan... være med på, for er det noe som både IT og jeg er fullt kommentert til å gjøre, er det å være med å endre systemet, og helsevesenet og pensum på medisin er noen små viktige ting å få til. Stol på at vi er her og hjelper i den grad vi kan. Fantastisk. Det er jo helt utrolig, for det tar tid. Men sammen, som du startet med å si, sammen så er plutselig ingenting umulig. Og det er også en av mine motorer siden jeg var unge på Muggerud. At hvis ikke... Hvis ikke du skal tro på deg selv, hvem skal tro på deg da? Og "your mind is your limit" Det er bare egentlig hva vi kan klare å se for oss. Så hvis vi kan se for oss en bedre verden og få mange nok til å være med på den tanken, så blir det umulig mulig. Veldig inspirerende. Det er veldig inspirerende å snakke med deg, Gunnile. Jeg håper jeg får muligheten til å treffe deg igjen. Nei, det er jo noe. Sørsing er så frilans. Du kan ikke bare komme her og gjøre podcast. Nå har vi programforplikt til å jobbe side om side for å få til dette her. Det er så viktig med folk som deg som virkelig følger kallet ditt og du følger hjertet ditt. Hva er det jeg faktisk er her for å få til? Og ikke går den samme veien som veldig mange andre gjør. Ville gjort bare uten å stoppe opp og tenke. Så det er superimponerende og superinspirerende, og det tror jeg inspirerer veldig, veldig mange av følgerne dine. Tusen takk. Takk for at du sier det. Det er ikke alltid like lett av og til å tenke hva i alle dager lille meg. Det er derfor vi må heie på hverandre. Og det er derfor vi trenger å holde sammen alle de som er endringsagenter på sin måte. Og det er jo det jeg er så heldig i å bevisst om, at vi trenger... endring fra så mange kanter, men når det er mange nok som kommer inn og bidrar fra der de er, deres ståsted, og det er veldig forskjellig, men da sammen så er vi dynamitt. Ja, jeg tror på det. Jeg er helt heldig og bevist om det faktisk. Ja, vi er prisoners of hope, som Desmond Tutu sa, men også er vi hardcore optimister, for det er mulig. Forskningen viser at det er mulig, og nå er det bare hvordan. Ja. Nå skal du få lov å få litt tid før du skal i møte ditt. Jeg skal ha møte om Eat Lancet 2.0 om nøyaktig 13 minutter, så det er kjempetid. Da må vi skynde oss å legge på. Takk for at du ble med, Gunnil. Tusen takk for at jeg fikk komme. Og da vet dere hvor dere kan finne noe, Gunnil. Jeg gleder meg til å høre fra flere engasjerte personer. leger og helsepersonell og folk som bare generelt er interessert alltid noe å lære så bra, og hvis dere ikke har lest boka neste store bilde så anbefaler jeg den varmt denne kjempebra takk for oss, ha det godt ha det godt ja, håper du likte episoden og hvis du har noen spørsmål til Gunnel Stordalen så kan du ta kontakt med vår Instagram som også, og hvis du har noen spørsmål til meg så er det bare å skrive under episoden på Instagram eller Facebook Hvis du tenker at dette er god kunnskap som er nyttig for andre, så send det til dem. Det er kun sånn vi kan få ut denne gode kunnskapen til flere. Med det ønsker jeg deg en kjempefin dag. Ha det godt!
11/23/2021
Leger om livet
I dag skal vi snakke om inflammasjon, livsstil, mat og hjernen, og med meg har jeg den engasjerte og kunnskapsrike psykiateren Gunhild Melleby. Dr. Gunhild formidler informasjon og inspirasjon til livsstilsendringer som fører til bedre helse både fysisk og psykisk og er opptatt av å se på hvordan kronisk inflammasjon kan forårsake både mentale og fysiske lidelser. Vi går inn på følgende i dagens episode:Hva er inflammasjon?Hvordan kan inflammasjon forårsake sykdom?Hvorfor kan kronisk inflammasjon være helseskadelig?Hva er sammenhengen mellom tarm og immunforsvar? Er det kommunikasjon mellom tarm og hjerne?Hva er sammenhengen mellom hjernen, tarmen og tarmfloraen?Hvordan kan man forbedre tarmfloraen sin?Hva er forskjellen på probiotika og prebiotika?Kan kostholdsendring hjelpe mot depresjon og andre mentale lidelser?Hvorfor leser ikke Annette nyheter på morgenen?Hva er Dr. Gunhilds beste tips?Skriv gjerne tilbakemeldinger på instagram.com/annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
9/7/2021
Leger om livet
I ukens episode er jeg så heldig å ha Hanne-Lene Dahlgren som gjest! Hanne-lene er også kjent som forfatteren bak bøkene “En skikkelig digg kokebok 1+2”, kvinnen bak profilen @hannelenesvegetar, programlederen på matkanalen og stemmen bak podcasten “En skikkelig digg fremtid”. Denne kvinnen har mange baller i lufta og har i tillegg satt seg et mål- redusere Norges kjøttkonsum med 30% innen 2025. Vi har alle forskjellige matpreferanser, men det er ingen tvil i at ved å velge mer grønt i hverdagen vil dette ha utallige helsefremmende effekter på oss! Og det som er så bra er at det også vil være bra for planeten vår! Vinn vinn!Så i dag gir vi råd til hvordan man enkelt kan få i seg mer grønt i hverdagen, middager som Hanne-Lene elsker, om dyrevelferd, om matskam, hortulanen, og ja- om livet. :)Link som nevnt i podcasten:Dyrevern.noDyrevennlig appHa en fin uke! Alt godt, Annette Om du ønsker å gi tilbakemelding på podcasten, dele tips eller bare si hei, skriv til meg påInstagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. :) Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
11/18/2021
Leger om livet
Denne uken er den internasjonale antibiotika-uken, og da dette er et så viktig tema sender jeg derfor to episoder om temaet!I dag skal vi snakke om jorda vår, bærekraft, matproduksjon og antibiotikaresistens. Og med meg til å snakke om dette har jeg kunnskapsrike og meget kompetente Ola Hedstein Ola. Hedstein har master i husdyrvitenskap fra NMBU, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet og har 35 års erfaring fra den norske matbransjen. Han har jobbet som spesialrådgiver for Landbruks og matdepartementet, som direktør for Stiftelsen Norsk Mat og administrerende direktør for organisasjonen Norsk Landbrukssamvirke. Og siden høsten 2020 har han startet opp en helt ny påvirkningsbedrift for bærekraftig matproduksjon kalt Rethink Food sammen med medgründer Siv Heimdal. Vi går inn på følgende i dagens episode:Hvorfor vi skal tenke nytt om matHvorfor det er mye håp for fremtidenHva vi kan gjøre for å få et godt og bærekraftig samfunnHvorfor vi skal satse på god norsk matproduksjonRegenerativt landbrukHvorfor dyrene er så viktigHvorfor dyrene og plantene må være friske for at vi mennesker skal holde seg friskeHvorfor vi må jobbe sammen, ikke mot hverandreHvordan jorda i verden blir brukt oppAntibiotikaresistensHvorfor fremtiden blir bra!Linker:https://www.fhi.no/sv/antibiotikaresistens/om-antibiotikaresistens/https://antibiotic.ecdc.europa.eu/nbhttps://www.fhi.no/nyheter/2021/Antibiotikauken2021/Link til Rethink Food og Ola Hedstein:https://rethinkfood.no/derfor-etablerer-vi-rethink-food/Om du har noen tilbakemeldinger eller spørsmål, skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
3/5/2023
Helsetipspodden
Gjest: Susann Stave, master i samfunnsernæring Tema for denne episoden er barnemat. Er det egentlig noe som heter barnemat? Hvilken mat gir de små bedre helse? Hva bør de små spise mer og mindre av? Grunnlaget for gode helsevalg starter allerede fra vi er små. De vanene vi får fra tidlig alder har en stor sannsynlighet for å følge oss gjennom hele livet. 60% av maten nordmenn handler er ultraprosseserte varer. Studier viser at høyt inntak av industrialisert mat gir økt risiko for en rekke helseplager og sykdommer. Frem til nylig var det få studier knyttet opp mot barn og i 2022 ble det fremlagt de første studiene som har sett på hvilken effekt ultraprossesert mat kan ha på den yngre generasjonen. Kosthold er en stor bidragsyter til den dårlige folkehelsen, og Susann ønsker å være en stemme som gjør det enklere for folk å ta gode valg. I denne episoden snakker vi om hva ultraprosessert mat er og årsaken til at vi bør spise mindre av det. Videre snakker vi om råvarebasert kosthold og hvorfor det er vi bør gi mest mulig av det til det til barna. Stikkord for episoden: næringsstoffer, ultraprossesert mat, ingredienser, råvarer, kosthold, matens struktur, drikke, kjøpegrøt, cellulær mat, næringstetthet, tilvenning av smaker, industriell mat, matvareindustrien, forbrukerne blir lurt, markedskrefter, forbrukermakt med mer. Du finner Susanne her: www.instagram.com/susann.stave Du finner Helsetipspodden her: www.instagram.com/helsetipspodden Du finner Annette her: Annette Løno I Vagus og bærekraftig helse (@annette_loeno) | Instagram Med Helsetipspodden har jeg et ønske om å dekke de fleste temaer innen helhetlig og bærekraftig helse. Jeg kan røpe at jeg har mange kunnskapsrike på gjestelisten fremover. Temaer som skal tas opp er blant annet kvinnehelse, overgangsalder, trening, balanse, musikk, bevegelse, hjernehelse, angst og uro, faste, ernæring, stress, vagusnerven mm. Kom gjerne med forslag på tema og gjester på Helsetipspoddens instagramkonto. På din podcastapp har du mulighet for å vurdere Helsetipspodden og legge igjen en anmeldelse. Hadde vært stor stas om du ville det. Ekstra gøy er det jo med 5 stjerner. Det bidrar til at Helsetipspodden når ut til enda flere. * Helsetipspoddens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du eller ditt barn en medisinsk tilstand rådes det til å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell
Se mer