Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.
Vi har mye fokus på stress for tiden, og det er ganske smart å adressere dette. Vi vet ikke ettervirkningene av denne pandemien. Vi vet heller ikke hvordan nyhetsbildet nå vil påvirke oss. Vi har åpenbart og tydelig stress, og vi har det skjulte stresset. Stress og angst er en av de største største største største største største største største største største største største største største største største
er vanlig, og mange må deale med stress hver eneste dag, både på jobb, i familie, med helsebekymringer, eller kanskje man har finansielle utfordringer. Disse faktorene spiller inn og vil øke stressnivået vårt. I dag er det bare oss to på podden, Monika. Kan jeg spørre deg, hva stresser deg mest?
Jo, det er de daglige dagse tingene. Det å ha alt for full kalender, når jeg ikke har noe space mellom klasser og møter og podder og sånn.
Så blir jeg litt stresset, for jeg har levd så lenge at jeg har hatt et sånn butt i butt liv, der jeg følte jeg måtte løpe fra det ene til det andre. Men de siste årene har jeg vært litt snillere med meg selv, og gitt meg såpass mye slekk at jeg faktisk kan dvele litt mellom hver innsats. For det handler litt om det også, å faktisk bare få lov til å huske, oppleve og føle det man har gjort.
Men når det gjelder stress er det mange faktorer som spiller inn. Det er både gener, sosiale settinger og støtte du har rundt deg, og hvordan man håndterer utfordringer og personlighetstyper. Noen er mer sårbare for stress enn andre, og hvordan opplever du stress da, Alette?
Jeg har jo mye av det samme som deg. Jeg blir også stresset av sånn, men jeg kan kjenne veldig på prestasjonsangst. Da får jeg stress. Hvis det er noe jeg føler at jeg ikke har full kontroll på, så kan det stresse meg veldig. Og så blir jeg veldig stresset hvis jeg ikke får trent. Det er en av mine store utfordringer. Og så har jeg jo vært veldig stresset disse to årene med covid. Men, men.
I dag ønsker vi å gå litt inn i en del begreper og forklaringer.
Hva er det det gjør med oss, og hva kan vi gjøre for å få redusert disse negative stresserne? Det er viktig å minimere så mye som mulig av stresset fra hverdagslivet vårt for å få en bedre helse, og det er jo noe vi virkelig streber etter. Kronisk stress er helsefarlig, og det kan lede til hjertesykdommer, depresjoner og overvekt. Velkommen til Biohacking Girls podcast!
Det er så viktig å understreke at når vi prater om stress, så snakker vi ikke om mentale helsetilstander som angst og depresjon, som kanskje trenger både behandling og faglig veiledning. Men mange av tipsene våre og bevisstheden rundt det vi skal snakke om, kan ha gunstige effekt også på slike tilstander. La oss snakke litt om det autonome nervesystemet. Det regulerer mange kroppsprosesser, og som det framkommer av navnet autonom, så jobber dette automatisk.
Vi deler dette systemet i to deler. Det er det sympatiske, som er fight, flight or freeze. Og det parasympatiske er det systemet rest and digest. De er psykologisk helt motsatte. Det sympatiske er aktivt når det skjer, når vi må stålsette oss, mestre og jobbe. Men det skrus aldri helt av. Det har utviklet seg gjennom millioner av år.
Det er også her store stresssituasjoner får pulsen til å øke og hjertet til å slå fortere. I dag er det sympatiske nervesystemet vårt overaktivt, siden vi har stimulert hele veien via telefoner og TV og må ha en oppfyret fight-or-flight-energi rundt oss. Mens det parasympatiske nervesystemet er ansvarlig for ro og for døgelsesresponsen når kroppen er avslappet eller når du spiser.
Det parasympatiske rydder opp og nøytraliserer alt arbeid det sympatiske har foresaket. Pusten blir roligere, og hjerterytmen senkes samtidig som aktiviteten i magen økes, og fordøyelsen blir bedre. Men for å deal med stress i daglig livet, må man lære seg å være litt mer i det parasympatiske nervesystemet.
Det limbiske systemet er den gamle delen av hjernen. Den regulerer funksjoner som åndedrett og blodtrykk. Og selv om vi ikke blir jaget av ville dyr i dag, lever kroppen vår på samme måte som den gjorde for mange herrer tusen år siden, hvor vi virkelig ble jaget av ville dyr.
Det er når man er i en sånn tilsann at et annet senter i hjernen som heter prefrontal cortex går helt offline. Det skrus bare av. Prefrontal cortex er senter for fornuft og logikk, men når du er stresset kan du ikke lenger skape de suverene løsningene.
Vi har også et begrep som heter hormesis. Dette er påført stress, som for eksempel en kald dusj. Dette er faktisk et bevis på at sunt stress eksisterer. Kjenner du det ordtaket «det som ikke dreper deg gjør deg sterkere»? Dette er hormesis.
Når vi snakker om hormesis, tenker vi på korte utbrudd av visse stressfaktorer. Disse kan utløse masse cellulære prosesser som vil forbedre både generell helse, forsynke aldringsprosessen og gjøre oss mer motstandsdyktige mot fremtidig stress, både det psykiske og det fysiske.
Eksempler på disse hormesisene kan være intermittent fasting, kulleksponering, varmeksponering og hittrening. Så ikke for mye og ikke for lite, men akkurat nok til at vi kommer oss ut av komfortzonen.
Denne hormesisen fremmer stressmotstand, den hjelper oss med autofagi, den reparerer DNA vårt, bekjemper det oksidative stresset, og den vil gjøre nye mitokondrier mulige å produseres. Den reduserer betennelse, vi får til og med eliminert giftstoffer i kroppen,
bedrer blodsukkeret og reduserer risiko for stress. Nei, kreft! Ja, for kreft. Og vet du hva? Det er jo akkurat det hormesis er så viktig, fordi vi vil jo hele tiden ønske å vende tilbake til den roen, slik at disse faktorene som spiller inn på hormesis blir prioritert. Vekst, trening, arbeid, relasjoner,
søvn og økonomi og spesielt minner fra barndommen. Hvis dere hørte på episoden forrige uke, så hørte dere senere snakke om sin oppvekst og de stressfaktorene som han har rett og slett måttet lære seg å adressere gamle sår og minner for alle disse lager sin nervesysteme, og de preger oss. Alt dette kan man lære, og kroppen vil huske å skape nye mønstre for å oppnå hormeses.
Hormeses vil også beskytte mot sykdom, som du nevnte, og aldring. Neste vi må ta opp er eustress og distress. Eustress er en positiv form for stress. Eksempler på dette er når du står og skal opp i en berg-og-dalbane. Hvis du er ny og er første dag på jobben din, en første date,
Trening, sosialisering, vennskap, sånne ting som du skal gjøre for første gang, det er veldig sånn you stress. Da bruster vi av energi. Vi får energi og føler oss klare for å takle både utfordringer og sykdom. Dere har jo alle kjent på dette hvis vi skal på ferie, hører noe digg musikk,
Sånne ting, det er det som virkelig er you stress. Men så har vi motsatsen til dette, som er distress. Det er rett og slett det motsatte. Det har en negativ effekt på oss. Og det vil føre til søvnløshet, tretthet, hodepine, humørsvingninger, kortpustethet, brystsmerter.
Vi kan få fordøyelsesproblemer og en følelse av maktesløshet. Dette er ikke noe vi ønsker. Eksempler på hva som kan føre til distress er at når man har dårlig økonomi, da føler man seg ofte maktesløs. Deadlines på jobben som man kanskje ikke klarer helt å overholde. Hvis du har problemer i forholdet ditt, eller problemer på jobben,
Hvis du har blitt både misbrukt eller mobbet, dette kan ha veldig dårlig innflytelse på oss, eller sliter med en kronisk sykdom.
Men hvordan vet man hvilken type stress det er? Du må nemlig spørre deg selv. Hvordan reagerer du på diverse stressord, de forskjellige typene? Blir du overveldet? Føler du deg truet, både på helse og humør? Det er spørsmål du kan stille deg for å vite hvordan dette stresset påvirker kroppen din.
Det var godt du oppsummerte det, for det er veldig vanskelig å vite, for man er enten i en flow state, eller i en parasympatisk eller sympatisk state, men ikke helt klarer å gjenkjenne. Så la oss snakke litt om flow, for jeg husker da jeg gikk på kunst- og håndverksskolen.
Og det er mange år siden. Og jeg satt og tegnet, og plutselig så ser jeg på klokken, og det har gått seks timer, og jeg sitter og jobber med et portrett. Eller så var det en kjekk nakenmodell som jeg tegnet. Det kan være begge deler. Men den tilstanden der, du mister tid og sted, det er flow. Altså flow, da er du oppslukt. Du er enten ute i naturen, du har det så godt med deg selv, du har en sånn ro inni deg selv.
Så det å fokusere mer på å være i flow, når man blir så oppslukt og dedikert som du bare glemmer tiden, det er viktig. Det kan også hende at du bare ser en film en dag og glemmer tiden og fordyper deg i noe. Men hvordan finner vi flow i dag om det ikke kjennes som du har nok? Jo, vi nevnte natur og det å tegne eller finne andre hobbyer. Men never feedback, det er trening for hjernen.
Hvis du ønsker å sjekke ut metoder, så er det en slags biofeedback som sender signaler til hjernen din slik at den fungerer bedre. Da sitter du i en sol, du får elektroder på hodet, og du ser på en kjerm, du kan til og med se på en film, og så sender den beskjed tilbake til hjernen din. Du skal oppnå en ganske umiddelbar flow-effekt etterpå. Mindfulness på norsk heter oppmerksomt nærvær.
Denne type trening øver hjernen på å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket. Det er en egenskap som alle har og som kan trenes opp i stedet for at vi hele tiden tenker på det som skjedde i går eller det som skjer i morgen. Meditasjon er øvelser for å jobbe med sinnet for å komme i en bestemt sinnstilstand av ro og hvile. Den kan man trene opp.
Pusteteknikker er å puste dypt inn og særlig ut fra lungene, og finne flow og glemme tid og sted. Veldig bra flow-øvelse. Flow er en trening der man ønsker å separere hodet og kroppen fra strevet og problemet. Det er i flow-state vi kan oppnå resultater, suksess og hvor ting lander med letthet.
Nå kommer jeg nesten i flow bare å høre på deg. Det beste som finnes er når man kommer i den flowen og tiden bare har gått. Den får man ikke av å scrolle på Instagram. Heldigvis vet vi at det er masse vi kan gjøre for å senke stresset hos oss og erkjenne at vi faktisk har det. Hva i kroppen er den tilstanden?
Enten at vi har disse smertene våre, vi har inflammasjoner, vi får ikke sove og vi kan ha problemer med vekten. Den kan enten gå opp eller ned. Alt dette kan være symptomer på at vi har stress. Et B-kompleks er et kjempefint supplement som man kan ta.
Og det sverger vi til, for det er lett beroligende og avslappende. Det inneholder både folsyre, vitamin C og magnesium. Og dette hjelper på nattesøvnen, som igjen vil hjelpe oss med stressnivået.
Ja, og da kan man til og med få den intravenøse B-kompleksen hvis man ønsker å få en IV. GABA bruker jeg selv. Jeg bruker gjerne en til to piller. En på dagen og en på kvelden. 500 milligram. GABA står for Gamma Amino Bacteric Acid, og det er et kjemikalie som finnes i hjernen. Men det finnes også i en del matvarer. Men GABA kan i alle fall ha en angstempende effekt, og påvirke søvnen din så du sover litt bedre når du tar tilskudd.
GABA blokkerer hjernesignalene, altså neurotransmitterene, og GABA virker som en brems på hjernen som gir deg deilig ro. Herlig. Du har vært veldig glad i GABA, det vet jeg. Jeg har egentlig aldri prøvd det. Men det finnes mange fine adaptogener der ute som kan hjelpe oss med stressmestring. Sensorial Rodeo Prime er en av disse. Det
Denne hjelper til å regulere flere av systemene og funksjonene i kroppen vår. Blant annet hjelper den binyrene, og den hjelper på kroppens stressrespons. Nydelig. Det hjelper mot fatig, det hjelper på konsentrasjonen vår, og det støtter hukommelsen. Vi blir rett og slett mer produktive, og vi får en bedre søvn.
Vi vil bli mindre irritable og føler generelt velbehag av dette adaptogenet. Doseringen her er 288-680 mg per dag, så det er jo et stort spenn her, så begynne med det minste. Hvis man er interessert i det, så vil jeg sjekke ut hjemmesiden til Sean Wells. Han har utarbeidet et supplement på dette adaptogenet som man kan kjøpe der.
Ja, Sheldon Wells har også en fantastisk bok som heter The Energy Formula, som vi anbefaler å lese. Han utvikler rett og slett supplementer han er absolutt til å stole på. Magnolia bark er en plantemedisin som kan redusere stress og senke kortisol og løfte humøret.
Det er i hvert fall fint å teste ut naturlige veier for å dempe stresset først. Det hjelper ikke med masse supplementer alene. Du kan ta så mye du vil, men hvis ikke du gjør noen tiltak i hverdagen din, så vil det nok ikke hjelpe noe særlig.
Vi har noen andre hacks her, vi som biohackere, som vi er skikkelig nysgjerrige på. Det første er Hyperbaric Oxygen Chambers. Dette har vi ikke fått prøve, for det er ikke noen klinikker på det i Norge enda. Men vi har noen fordeler med dette, så i tilfelle du er ute og reiser, så går det jo an å prøve å teste det.
Dette er medisinsk bruk av ren oksygen som pustes ved overtrykk. Det består av at du må ta flere behandlinger, og hver behandling har en varighet på alt fra 15 til 90 minutter. Her i Norge har det vært mye brukt ved dykkersyke,
Da har det hjulpet på det. Når blodet fører dette ekstra oksygenet gjennom kroppen, så skal det hjelpe på å drepe bakterier. Det skal stimulere både growth factor og stamcellene våre. Det brukes også for anemi og brannsår.
Karbondioksidforgiftning skal de hjelpe for, infeksjoner, strålingsskader, hodeskader og synsskader. Alt dette skal hyperbaric oxygen chambers hjelpe oss med.
Neurofeedback nevnte vi litt tidligere i sendingen her i dag, og det er da trening for hjernen. Sjekk gjerne ut Oslo Neurofeedback Center. Der har vi testet behandling hos Anne Helene Brødevold. Det tar cirka en time, koster 1400 kroner, og du trenger tre til seks behandlinger for å merke effekt, men det skal gi ro.
Så har vi dette cryotherapy-chamberet, som ble nedlagt. Det er det eneste jeg visste om, i hvert fall i Oslo. Men Monika var så heldig å få teste det i Berlin. Dette går på litt av det samme som kulleeksponering. Vi utsetter oss for dette stresset litt, og så styrker det kroppen vår.
Men cryo er jo et kammer som man går inn i. Der er det veldig kaldt, og du står der inne og hopper og danser og har på lue og våtter. Og så er det to minutter man står der inne. Tre. Tre minutter, og så ut igjen. Men her går det også an. Dette er jo dyrt, så det går an å hoppe i sjøen også. Ja, og så er du oppe i minus 266 grader. Det er ikke alle som har så iskaldt kjøleskap på cryo.
Ionisering, dette har jeg selv testet. Det var utrolig, og det virker umiddelbart. Dette finnes heller ikke i Norge, men vi må dele informasjon om det. Du ligger altså på en benk med en strømskilde over hvert øye.
Først jobber den på den ene siden, og så på den andre. Øvelsen tar en time, koster 700 kroner, og det skal visst nok hjelpe med kun en behandling. Jeg merket det veldig godt på søvn etter en behandling. Den regulerer nervesystemet og balanserer det parasympatiske nervesystemet. Så vi skal legge link til denne behandlingen. Det eneste stedet jeg vet om det finnes til nå er i Spania.
Kvantemedisin er en fellesbetegnelse for metoder der man kommuniserer med kroppen på cellenivå ved hjelp av elektromagnetiske frekvenser. Dette er rimelig kontroversielt.
Men det sies å balansere fordøyelsesproblemer, matintoleranser, allergi, dårlig immunforsvar, hormonelle ubalanser, rygg- og nakkeplager, stress, søvnproblemer, angst og uro.
Man kan jo også ta et stressmestringskurs, eller et kurs i mindfulness. Det er som med alt i livet, man må øve seg, særlig når vaner skal endres. Da er vår erfaring at det kan ofte være lettere å lære noe nytt enten på kurs eller sammen med noen, for å kunne sjekke inn og alliere seg litt med folk og sammenhengene ikke minst.
Et raskt Google-søk på norske nettsteder gir mange resultater. Mindfulness, fem rytmer danse kurs, pustekurs, meditasjon, yoga. Ja, det er mange muligheter.
Og helt gratis er det å bruke naturen. Jeg går, og jeg går, og jeg går masse. Det er en skikkelig avkobling for meg, men det har nesten blitt sånn at jeg føler litt stress når jeg ikke kommer meg ut, og det er jo ikke helt bra igjen.
Men man får samlet tankene når man er ute, man går i en ro, og det er en kjempefin meditasjon. Men hvis du ikke kan gå i naturen, og det er det jo ikke alle som kan, eller bruker den på den måten,
så er det veldig fint å holde på med havarbeid. Du kan kose med dyr. Det går an å sette seg på en huske og bare la føttene dine trå på gresset. Kanskje kan du bade litt. Eller til og med bilder av naturen inne kan hjelpe. Ja, eller kanskje til og med fotografere naturen ute. Jeg liker også veldig godt å gå og kjenne at jeg får ro av det, særlig når jeg klarer å legge frem meg alt og bare være til stede.
Det viser seg i alle fall at det er godt å bare være i naturens vakre omgivelser, og det kan redusere sinne, angst og stress, siden omgivelsene øker de gode opplevelsene. Når man føler mer velvære, vil det selvfølgelig påvirke helsen og blodtrykket, hjerterytmen og hormonene dine som er i reser fart når du er stresset.
Til slutt vil vi oppsummere noen fine rutiner som alle bør prioritere. I hvert fall noen av dem. Du kan velge deg ut om du synes noe av dette kan hjelpe med å redusere stressnivået ditt. Beveg deg. Spis næringsrik mat. Reduser mobilbruken. Test gjerne naturlige supplementer. Reduser kaffeinntaket.
Gi deg selv gode opplevelser som et bad, manikyr, ta den yoga-time, få litt massasje. Vi må lære oss å si nei. Bruk mer tid på venner og familie, ikke utsetting. Lær deg noe nytt. Gi og ta imot en klem. Fokuser på pust og vær så mye du kan ute i naturen.
Dette var så fin oppsummering av dette. Nå med covid litt mer bak oss enn foran, så vet du hva jeg gjør? Jeg holder sånn en klem. Kan ikke jeg få en klem nå? Jo, det kan du. Håper dere likte episoden og at dere ble inspirert. Ja, det håper vi. Happy biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.