7/20/2024
66. SEKS VANER SOM GIR ET FRISKERE LIV. Styrk nerve- og immunsystemet ditt og bekjemp komfortkrise, kronisk stress og lavgradig inflammasjon. Gjest: Ragnhild Skari Iuell
I denne episoden av Helsetipspodden snakker Nette Løno med lege og mindfulness-instruktør Ragnhild Skari Iuell om hennes nye bok «Naturlig friskere». Ragnhild deler sine seks pilarer for å skape en god helse og et godt liv, som inkluderer aktiv hvile (natur, nærvær, bevegelse) og aktiv stress (faste, kulle, varme). Hun forklarer at det å finne en balanse mellom de to er avgjørende for å styrke både nerve- og immunsystemet og bekjempe komfortkrise, kronisk stress og lavgradig inflammasjon.
Annette snakker om Vagus Magi retreat, helse, og sin helsepodcast. Ragnhild deler om boken Naturlig Friskere og helhetlig helse.
"En bok om å leve friskere med seks viktige balanserende elementer for å takle stress og komfortkrise i samfunnet."
Balanserende seks pilarer for å roe og stimulere nervesystemet til riktig funksjon og helse i en hektisk verden.
Stress påvirker immunsystemet negativt, men kuldeeksponering og aktiv hvile styrker nervesystemet og kan hjelpe kroppen å takle stress bedre.
Aktiv hvile i naturen bidrar til å styrke helsen og nervesystemet med tilførsel av ro og restitusjon.
Transcript
Hei, Annette her. Før vi går i gang med ukens episode, vil jeg med stor glede invitere deg til Vagus Magi, som er et dagsretrit med fokus på vagus, velvære og styrking av helsen. Lege og yogalærer Asha Sundaran og jeg har skapt en dag for deg der kunnskap og praksis møtes for å gi en dypere forståelse og opplevelse av ro, tilstedeværelse og hvilepuls. Vagus Magi arrangeres i Bergen søndag 18. august og i Stavanger søndag 25. august. Velkommen til et dagsretrit hvor vi ønsker at du nyter en nydelig dag med egenomsorg, påfyll og inspirasjon. I tillegg vil vi at du skal dra hjem med god kunnskap om vagus og helhetlig helse, samt enkle og kraftfulle verktøy som du kan bruke i din hverdag, som gir deg mer innre ro, øk livskvalitet og oppgradering av helsen din. Mer informasjon og påmelding finner du i episodeteksten. Hjertelig velkommen til Vagus Magi. Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løno og jeg har jobbet som nevrorefleksolog i over 17 år her i Stavanger. Jeg er nysgjerrig på helse. Hva som skaper helseplager og hva vi kan gjøre for å leve friskere liv. Og det var det som gjorde at jeg startet helsetipspodden i fjor januar. For i søken etter å lære mer, kom jeg over så mange i dette landet som kunne så mye. Viktig og nyttig kunnskap, som var oppdatert på nyere forskning og hadde viktige erfaringer og innsikt. Som jeg mente måtte nå ut til enda flere, slik at de kunne få leve friskere liv med mer livsklede. Så ideen oppstod med at jeg skulle invitere gjester som eksperter på sine felt, og få de til å dele av sin kunnskap og beste helsetips med lytterne. Og nå er jeg hjemme med på episode 64. Og i denne episoden har jeg invitert tilbake en tidligere gjest. Som jeg har hatt gleden av å ha som gjest allerede i episode 2, så handler det om mindfulness, og i episode 44 om resiliens. At jeg inviterer denne damen tilbake for tredje gang, sier jo bare litt om hvor kunnskapsrikt denne damen er. Det er nemlig Ragnhild Skarijul, og hun er lege, yogi og mindfulness-instruktør. Ragnhild jobber på Ballaklinikken, Lovisenbergs psykiatriske poliklinikk og Modumbad. I tillegg er hun aktiv på Instagram under kontoen Mindfulnesslegen, der hun deler nyttig og inspirerende kunnskap. Jeg har fått gleden av å være i Ragnhilds helseskap ved flere anledninger, og det har blitt et vennskap jeg setter stor pris på. Ragnhild er røys, klok, nysgjerrig, omsorgsfull, hjertelig, og har en brennende lidenskap og engasjement når det gjelder helhetlig helse. Og denne lidenskapen for å dele viktig kunnskap om helhetlig helse har nå fått du til å skrive bok. Naturlig friskere. Seks effektive enkle vaner for å skape en god helse og et godt liv. Jeg har fått gleden av å være testleser av boken, og kombinasjonen av forskning, erfaring, personlige historier og gode og kraftfulle verktøy gjør at den er en fryd å lese. Som inspirerer og motiverer til å ta gode valg for å styrke helsen naturlig. Nå har jeg ganske invitert Regnil til å dele kunnskap fra boken, slik at du kan få ta noe i bruk allerede nå. Hjertelig velkommen, Regnil! Tusen hjertelig takk, Anette. Det er så... Kjekt å få lov til å komme tilbake og snakke med deg for tredje gang i podcasten din. Ja, det er første gjest jeg har fått lov til å komme tre ganger altså, så litt som jeg sa i introduksjonen er at det er litt sånn utømmelig av temaer vi kan plukke fra, så det er veldig stas at du vil være gjest igjen. Tusen takk for det. Jeg kjente at i dag så følte jeg meg nesten litt sånn urolig eller stressa før jeg skulle være med inn i episoden din. Jeg tror det hadde litt om at Nå har jeg lagt så mye arbeid ned i den boka at jeg føler litt ekstra forpliktelse i forhold til innsatsen og alt det jeg har brukt tid på nå til å prøve å formidle budskapet og det jeg ønsker å dele på en så god måte som mulig. Men så kjente jeg likevel at jeg kan slappe litt av når jeg vet at det er deg jeg skal snakke med om alt det spennende som jeg nå har holdt på med de siste tre kvart. Ja, det er godt å høre. Og så tenker jeg jo at dette har du jo jobbet mye med, så det er jo absolutt du som kan dette best. Så det er veldig spennende, for det har jo vært en prosess, sant? Det å skrive bok er ganske heftig her, jeg forstår. Men da lurer jeg litt på hva det gjorde at du ville skrive bok? Ja, noe av det som gjorde at jeg ville skrive bok er vel det at jeg tenker at jeg har lyst til å nå ut med det budskapet om at alle kan gjøre tiltak for å bedre helsen sin. Og jeg tenker at det er veldig viktig å få dele det budskapet om at det er noe vi alle kan gjøre, og at det ofte ikke er så mye som skal til heller for å forbedre helse. Men at... Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre og hvor en skal starte. I denne boken min, Naturlig friskere, håper jeg å inspirere og kunne spre kunnskap om hva det er som du kan gjøre for å bli friskere og ha et bedre liv. For som lege så kommer jo jeg ofte veldig sent inn i bildet, og veldig mange er jo syke, sliter med mye plager når de kommer til meg, så... Det ønsket om å både kunne hjelpe pasientene mine til å bli naturlig friskere, og også kunne hjelpe de som ønsker å holde seg friske og som fortsatt er ganske friske til å bli friskere, det er noe av det som jeg håper å oppnå. med den boken. Men det har vært en veldig spennende og danske slitsom prosess. Det har vært veldig krevende, så jeg har sittet mye inn på rommet mitt for å si det sånn om kvelden. Alle helgene har jeg brukt veldig mye tid på å få det ned. Og en ting er jo ideen og det som jeg har hatt i hodet, men det er det å klare å formulere ting, få det ned på papiret, Det har vært en uvant prosess. Jeg synes jo at jeg har lært veldig, veldig mye i løpet av den perioden. Også med at jeg på en måte har gått veldig inn og fordypet meg i de temaene jeg skriver om. For jeg skriver jo både om min egen erfaring for veldig mye av de temaene vanene og disse seks bilarene som vi skal snakke litt om i dag, de bruker jeg selv, og samtidig så har jeg også kjent på behov for å grave meg enda dypere ned i de, og prøve å sette meg inn i kunnskapsgrunnlaget bak de tingene jeg deler. Og så har jeg vært så heldig at jeg også har Snakket med noen pasienthistorier, sånn at sånn sett så er jo ønskemiddel, og det tror jeg at flere vil kunne kjenne seg igjen også i en del av det jeg deler. Jeg er ganske personlig i boka også, og jeg er ingen perfekt person på noen måte. Så jeg deler også en del personlige ting og mine historier og utfordringer og ting som jeg har stått i, hvor jeg har fått hjelp til å få det bedre. Og jeg liker så godt titlen med «Naturlig friskere». For det er jo det så ønskelig, at vi skal leve friskere liv. Og at det også er kunnskapsutnytte både for de som allerede har en del helseplager for å styrke helsesiden til å bli friskere, men for de som også er allerede friske og har egentlig kanskje god kapasitet for å sette inn tiltak som gjør at de kan fortsette å ha den gode kapasiteten. Så det er egentlig en bok for alle, tenker jeg. Og også viktig for de som vokser opp i dette samfunnet. Og det som jeg også blir litt nysgjerrig på, er jo I den der prosessen med bok og all den kunnskapen, hvordan har du endt opp med det? Nå nevnte du kortest det her sekspilarene. Kom du frem til det? Ja, det er som du sier, i helseverdenen er det jo på en måte uendelig med ting å skrive om. Grunnen til at jeg valgte de sekspilarene er jo det fordi at det er seks ting som jeg selv har brukt og kjent veldig nytte av. Jeg jobber mye med balanseverktøy gjennom hele boka, og derfor ble det veldig naturlig å ha tre pilarer som balanserer den ene utfordringen, som jeg tenker går veldig mye på at vi er i en samfunn hvor det er veldig mye stress. Og så har jeg lagd tre andre pilarer, hvor jeg snakker en del og deler erfaring rundt den andre store utfordringen som jeg tror samfunnet sliter mye med, og det er komfortkrisen. Sånn at jeg har Lag den modell som utfordrer to, som jeg ser det, store samfunnsutfordringer. Det ene er at veldig mange av oss er i en slik type kronisk stressrespons, nesten som en sluring, hvor vi verken er helt av eller helt på, men vi er i en midtfase som er veldig slitsom for nervesystemet vårt. og som bidrar til at vi bruker veldig mye energi, og som er lite hensiktsmessig For hjernen og for immunsystemet vårt også med at vi er i den mellomfasen. Så det er veldig viktig å vise nervesystemet tydelig, både når nervesystemet er av, som er de tre første pilarne, men jeg tror også at den andre store hovedutfordringen i samfunnet, som går veldig mye på det som jeg velger å kalle en komfortkrise, hvor vi alltid har stabil temperatur, vi fryser aldri, vi benytter oss av, det er veldig lett tilgjengelig med både mat, altså vi utfordrer oss lite da, veldig mange, Jeg tror at nervesystemet trenger også å vite veldig tydelig når det trenger å aktivere seg og virkelig være i stress. Sånn sett er det den balansemodellen som jeg har lagd, den bygger opp under disse to, og Det vil igjen kunne hjelpe hjernen og nervesystemet til å skjønne mer når den skal være i det ene eller andre moduset. Her kommer det begrepet som vi kan kalle neuroplastisitet, med at hjernen vår er neuroplastisk, det betyr at den hele tiden kan endre seg, og at det er veldig viktig at vi hjelper hjernen, nervesystemet og immunsystemet vårt, til å gi tydelige signaler, slik at hjernen blir flinkere til å skjønne når den skal være av og når den skal være på. Før har vi kanskje tenkt at dette skjer helt automatisk, så bare jeg legger meg ned i sofaen og slapper av og scroller litt på mobilen, så balanserer nervesystemet mitt seg. Men nyere forskning viser at det vokser frem veldig langt, mange livsstilsplager som sannsynligvis henger sammen med at både vi er for dårlige til å hvile og vi er for komfortable. Jeg vet ikke, hva tenker du at det er et rart paradoks? Hva tenker du om det, Annette? Nei, det tenker jeg ikke gjenkjennbart for mange. Både litt eksempel på at en tenker at jeg er så sliten, jeg legger meg ned og hviler, og så har jeg både på Netflix og skrallet på mobilen, og så er det sånn at jeg blir urolig av dette her. Får ikke slippe av. Og så er det jo en ting som kanskje jeg tenker at noen lurer på, Angående det andre med, er ikke det bra at vi slipper å sulte, at vi slipper å fryse, at vi har en seng å sove i? Burde ikke det være godt og behagelig for kroppen? For der tror jeg nok denne siden, ja, men det er jo ikke mening. Er det ikke bra at vi innforbyr komforten? Og til en viss grad så er svaret på det ja. Men det som også er sånn er at i forhold til evolusjonen og sånn som mennesket er utviklet, så har vi et todelt nervesystem. Og det nervesystemet skal jo hjelpe oss å ha det så bra som mulig. Og hvis vi bare bruker på en måte den ene delen av systemet, det er samme som hvis du har to bein og du bare går på det ene, så vil nervesystemet ditt og hjernen ikke fungere optimalt. For å få aktivert en del cellebeskyttende gener, så trenger kroppen av og til å bli utfordret. Fordi da skjerper den seg, den gjør seg klar til skumle tider, den rydder opp, den reparerer, den aktiverer på en annen måte. Så vi trenger rett og slett den hjelpen som nervesystemet setter i gang, og hjernen, når vi utfordrer oss litt ekstra. Så det er akkurat sånn, vi trenger begge de to delene. Og sånn som samfunnet er nå, så tror jeg at den delen med utfordringer, med litt mer ekstrem fysisk aktivitet, mer kulle, mer varme, perioder uten mat, Den har blitt mer og mer borte, og at det på en måte ødelegger og sannsynligvis bidrar både til at nervesystemet og immunsystemet kommer litt ut av balanse, og henger sannsynligvis igjen sammen med en økning av forskjellige typer livsstilssykdommer i samfunnet med at vi har blitt for komfortable. Ja, og hva er disse her sekspilarene da? Ja, så de sekspilarene som jeg deler, da har jeg på en måte en egenavdeling som jeg kaller for aktiv hvile eller å stresse ned. Og de tingene jeg skriver om der som har vært veldig viktige for meg, det ene er natur. Så skriver jeg om bevegelse, og så skriver jeg om nærvær. Så det er tre moduler, for å si det sånn, som du kan bruke aktivt for å roe nervesystemet ditt ned, og komme over i det parasympatiske nervesystemet. Og her er jo den nerven som du er veldig god på, Anette, vagusnerven, veldig aktiv i den delen av de tre pilarne der. Og så har jeg den andre delen som jeg kaller å stresse opp, og der er det tre pilarer. Det ene er varme, og jeg har brukt mye den pilaren i mange år. Så er det faste, og så er det tullet. Sånn at vi har på en måte seks pilarer, en som går på å stresse ned, og tre pilarer som går på å stresse opp. Og så handler det om å balansere mellom disse to, litt på samme måte som vi tenker at vi har et todelt nervesystem, hvor begge delene faktisk trengs å aktiveres. Så for lite stress og belastning, for lite aktiv hvile, det... Det er ikke så bra for oss det, da. Nei. Ikke sant? Så det gir en type ubalans i nervesystemet, hvor jeg tenker at du blir stående mye sluring, nesten som en kronisk stressrespons. Tidligere tenkte jeg at da var man veldig høy, men det som vel... Tyder mer på at den kroniske stressresponsen er litt sånn utydelig for nervesystemet. Akkurat som den er litt sånn nytt på. Og det er et uvant modus for nervesystemet å være i, og for hjernen. Og det er veldig strevsomt og slitsomt. Og det gir ganske mange negative helsekonsekvenser over tid. Hva kan dukke opp da? Det som kan dukke opp er at du kan få en type lavgradig inflammasjonstilstand i kroppen, som vi har sett de senere årene. er medvirkende årsakt i veldig mange forskjellige helseplager. Alt fra typiske livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, overvekt, diabetes type 2, til plager med lite energi, søvnvansker. Vi tenker at det kan være involvert også i ganske mange hjernesykdommer. og ellers andre, hva skal vi si, plager. Så på en måte så kan ikke jeg si at en Den lavgrade inflammasjonen er årsaken til alle sykdommene, men den er involvert på forskjellige måter. Når den sluringa står i nervesystemet ditt, så får den type inflammasjon som medvirker til veldig mange forskjellige typer livshilfesykdommer. Det har vært veldig spennende når jeg har fulgt mye med på Marit Kolby. Hun har siste månedene nå fra litt vårene gjennom sommeren, skrevet veldig mye om lavgradig inflammasjon og hvordan det virker inn. Og det er veldig interessant rett og slett at vi har begynt å komme så langt i forskningen nå at vi har ikke minste tvil om at den kroniske stressresponsen medvirker til en lavgradig inflammasjon som igjen henger sammen med veldig mange av de sykdommene og symptomene som vi er plaget med i dagens samfunn, og som veldig mange pasienter kommer til meg med også. Og det som for meg til å tenke der, som er så opptatt av vagus, er jo at vagus er jo veldig viktig i kroppens bekjempelse og inflammasjon, og hvis vi har en konstant kronisk stresstilstand, så får ikke vagus egentlig kommet inn på banen og sammen med mange andre prosesser faktisk bekjempe den informasjonen. Sånn at forsvaret vårt for informasjonstilstander er kanskje ikke på i særlig grad i det hele tatt, for vi er i kronisk stress. Så det er en kjempeutfordring. Og det jeg synes er så interessant er jo det der med, jeg skulle jo tenkt at Det å ikke presse seg, og være i hvile, som vi kanskje tror når vi ligger på sofaen, at det burde være bra for oss. Men ser du det at gjennom tidene, altså konstruksjonen til nervesystemet, litt så er det det du sier med at det ikke er tydelig skylde. For enten skal vi ut og kanskje angriper en fiende eller beskytter oss og så går inn i hvile så nervesystemet sin funksjon også blir dårlig av at det ikke blir trigget av et sånn type stress det synes jeg er kjempeinteressant ja veldig, og jeg må si at jeg har jo, jeg synes det er litt Også paradoks for meg at jeg har lagd denne modellen, fordi jeg har i alle år jobbet veldig mye med å lære mennesker aktivt å vile og stresse ned. Det er på en måte grunnen til at jeg kalte meg for mindfulness-legen, det er jo fordi at jeg har tenkt at det er det viktigste av alt. Og jeg tror at det er veldig viktig, men jeg må jo si at etter hvert så har jeg også kommet til den her kjennelsen, er at aktiv hvile er ikke svaret på alt. Så vi trenger, fordi vi er veldig avanserte, og sånn som vi har satt sammen hjernen, vår nervesystem, immunsystemet, vi Vi trenger både og. Så hvis vi havner for mye i det ene eller det andre, blir det ikke bra. Og det er jo derfor jeg har kalt den modellen balansemodellen. At veldig mye i livet handler om, ja takk begge deler, men å posisjonere og trene på å finne en balanse med det. Så derfor har jeg på en måte smilet litt av meg selv underveis også, fordi jeg har vært uforskjellig. veldig fokusert på den aktive hviledelen, og særlig det med mindfulness, nærvær, natur. Så jeg nå etter hvert både rent personlig har gjort disse erfaringene med det som vi kan kalle de hormetiske triggerne, da. Hule varme og faste Og erfart selv effekten av det Og lest så mye ny forskning om det Så synes jeg det er veldig spennende Og der er det fortsatt mye vi ikke vet Men jeg tenker også at Det er helt logisk for meg da Sånn evolusjonsmessig Og også det Å se at det er klart at det er en grunn Til at vi har et system da Som aktiveres når vi stresser Og at det er en grunn til at og som bidrar veldig gunstig inn til mange ting. Og det er klart at den der sluringa i midten, det blir veldig utydelige signaler, nervesystemet skjønner ikke helt hva den skal gjøre eller hvordan den skal hjelpe til, og det vil både, sånn som du sier i forhold til infeksjoner, så tenker vi at det kan bli problemer med det, men så kan det også kanskje, den lavgradige inflammasjonen, ha noe med økt tendens til, for eksempel autoimmune sykdommer, Det er akkurat som at nervesystemet også overreagerer litt, så det klarer ikke helt å hjelpe immunsystemet. Du får en litt immundysfunksjon når det blir veldig mye total stress. Det er jo den type stress som mange kjenner seg igjen i, er jo det der med ... Alt vi skulle gjort, burde gjort. Alle mail vi skal sjekke. Vi er veldig oppe i hovedet, som gjør at vi ikke tar oss ut fysisk eller presser kroppen på noen annen måte enn ja, hvordan vi burde se ut, hvem vi skal være med. Veldig mye styrt i hovedet vårt. Og så synes jeg da at det er litt Ikke bare litt, men veldig gøy at vi har en mekanisme som gjør at vi utsetter seg for å kulde for eksempel styrken i nervesystemet vårt, som gjør at vi blir mer robuste til å tåle mer stress og til og med kan få til bedre å ta aktiv hvile. Ja. Ikke sant? Så det er fantastisk, og det er noe med at det er veldig vanskelig det ene uten det andre, så det å kunne prestere uten å hvile deg, det er umulig. Og den andre veien også, så det er noe med at vi trenger begge deler, og jeg tror at det er kanskje litt underkommunisert, og det må jeg si for meg også, at jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det før egentlig de senere årene, hvor viktig det er å ha med seg begge deler for å få aktivert og brukt alle de ressursene, alle de tingene som ligger i kroppen, og Veldig mange av oss vil også merke at det skjer noe veldig tydelig når du gir kroppen din for eksempel kulle. Så vil du erfare at det er et veldig tydelig signal, og det skjer veldig mye både i hodet og i kroppen. når du trigger deg, og når du da i tillegg, som jeg skriver ganske mye om i boken, så kan du føle deg veldig trygg på at du også aktiverer og setter i gang veldig mange gunstige prosesser i kroppen din, som vil kunne være med på å hjelpe deg rett og slett. til å holde deg friskere. Det er jo ikke noe sånn halleluja, og så blir alle friske, og alle blir bra med det. Men det er noe med, synes jeg i hvert fall, at det er spennende å kunne spre kunnskap om små, viktige ting du kan gjøre for å og spille litt på lag med deg selv, ditt eget immunsystem og din egen hjerne. Og så er det ikke én fasit som passer for alle, at bare alle gjør det, så blir alt bra. Men det jeg skriver en del om, det er jo det at jeg tror at mange av oss kan gjøre litt forskjellige små ting som kan være veldig viktige, og som du ganske raskt vil kunne merke avgjørelsen. at fungerer bra for deg, og faktisk gjøre at du kanskje både blir gladere, du blir mer vital, og det er også veldig viktig å ha en del verktøy som du vet at du kan bruke, i stedet for at man begynner å lure, åh, hva skal jeg gjøre nå? Nå føler jeg meg, jeg sover ikke, sånn og sånn. Så håper jeg på en måte at jeg er så konkret da, og kommer med så mange små forskjellige forslag, at det ganske enkelt for deg vil kunne være mulig å gjøre litt justeringer da. Uten at du må legge om hele livet eller gjøre alt annerledes. Men at noen enkle tips og små justeringer faktisk vil kunne bety ganske mye for deg da. Og så synes jeg det er så fint at dette her er enkle som regel både gratis og trenger ikke være så energikrevende for det er noen som har vært med oss mennesker til alle tider og så har hatt tilgang på Så jeg tenker at før hadde det vært nødvendig å mobilisere ressurser for å kunne stå på og jobbe, holde ut når det er varmt vær, holde ut på vinteren når det er kaldt vær, samtidig gå inn i hvile og slappe av og kanskje være i naturen eller putle med noe som man liker å holde på med. Så dette her, jeg har en sånn mening at kroppen har dette tilgjengelig, egentlig forsørger for at vi har overlevd gjennom generasjonene, og så... Har vi den utfordringen at vi nå alltid har 21 grader hjemme, spiser kanskje samme mat, vi må ikke ta seg ut eller jobbe for noe på den måten lenger. Samtidig er den hvilen vi tar nå ikke en hvile, for vi har så mye som hjernen må forholde seg til. Hvis vi starter nå og går inn på dette her, Det som gjelder aktiv hvile, der er det tre stykker å plukke. Fortell litt om de. Det som jeg skriver en del om i boken, er dette med pulsmålinger. Jeg har vært så heldig å få lov å samarbeide med Torkel Færu, som har skrevet boken Pulsekul. Ja. Så jeg skriver også noe om hvordan vi kan vite, og hvordan vi kan lære oss til å forstå når vi er over i aktiv hvile. Det som har vært min hjelper hele veien, det er Garmin klokka mi. Det tror jeg får mange, apropos at en del av det jeg skriver om i boka, det meste er gratis og naturlig, men noe som kanskje er litt unaturlig og ikke gratis, da. det er det å bruke pulsklokker. Og jeg tenker ikke at det er et møst, noe alle må gjøre. Men jeg må jo si at for meg, og for mange av mine pasienter, så er det et veldig godt hjelpemiddel for å kunne skjønne når er jeg aktivile, og når kan jeg på en måte se at kroppen min stresser. Så de tre pilarne som handler om aktivile, da er er natur noe som kommer veldig høyt på lista. Natur er jo veldig tilgjengelig, og det er gjort mye forskning på at bare å være i naturen, eller å se på en måte natur, aktiverer og setter i gang veldig mange gunstige systemer og bidrar til tilfriskning. Det er mange eksempler på det. For eksempel ble det gjort en studie hvor man så på pasienter som var operert for å ha tatt vekk galleblæra. Da ble halvparten av gruppa liggende i et rom på sykehuset med utsikt til park, mens den andre halvdelen av gruppa ble liggende i et helt hvitt rom med bare utsikt inn til en bakgård. Da viste studien at de som hadde utsikt i natur, hadde mindre smerter, færre komplikasjoner, færre innliggende døgn på sykehuset, og de kom seg mye raskere. Det er noe med det er ganske fantastisk. Og tidligere hadde vi jo disse store rekreasjonsområdene, sykehusene, ikke sant, rundt sykehusene, sanatorier, hvor det var veldig vakkert. Og jeg tenker at det er jo sikkert kunnskap som man har hatt med seg i alt sin tid, at det har vært lurt, men som kanskje vi også har glemt litt da, i prosessen og effektiviseringssamfunnet vårt. Så selv det å se natur, være ute i natur, det roer ned nervessystemet. Etter hvorfor da? Ja, og hvorfor? Jeg tror det handler om at nervessystemet vårt er kjent med naturen, sånn at når du er i naturen, så aktiveres det parasympatiske nervessystemet vårt, og sikkert da blant annet hovednerven, vagusnerven, veldig raskt. og setter i gang en del tilfriskningsprosesser som igjen bidrar til at vi kommer oss raskere. Vi vet jo at det skrus på gener som bidrar til tilfriskning. Vi vet at det settes i gang en del prosesser i immunsystemer, noe som heter natural killer cells for eksempel, sånn at det flere prosesser som tilsammen bidrar til at bare det å være i naturen hjelper oss til å bli friskere, rett og slett. Åh, det er så nydelig! Og så er det jo en sånn tenker jeg hvor dumme vi er med menneskene på mange måter dette her har vært med oss i alle generasjoner bare med å være i naturen så aktiveres det økt immunforsvar og restitusjon og reparasjon og mer ro og glede og så har vi endt opp med at vi flytter folk inn i byer og vekk fra grønt områder ja Jeg blir sånn ristet på håret av det, for det er at... Det er jo helt fantastisk at vi konstruerer sånn at vi har tilgang på dette kun med å være i naturen. Jeg leste senest en studie i går på at bare å være i naturen i ti minutter, ikke bare aktiverte parasympatisk tilstand mens den var i naturen, men det ga et mer robust nervesystem når den ikke er i naturen. Det er jo helt fantastisk. Ja. Det er kjempeviktig. Det er en stor utfordring i dagens samfunn. I verden lever vi mer og mer i urbane strøk. Så derfor er det jo kjempeviktig med parker, grønne lunger og også vann. Og i Norge er vi ganske heldige, for vi har veldig god tilgang til veldig mye av det, men det er klart at i andre deler av verden så er det med naturmangel begynt å bli et problem for kloden, men også for oss. mennesker og for helsa vår rett og slett da, at vi lever så lite i takt med naturen så det tenker jeg jo er utrolig viktig og det er veldig lett tilgjengelig og alle kan få det til i forskjellige varianter noen vil kanskje velge seg litt mer ekstreme varianter av det andre holder på i hagen men det er som du sier at Det å bare være ute, være i det grønne eller det blå, og så bruke det, da skjer det veldig mye i nervesystemet din, som vil hjelpe deg på veldig mange måter. Det er så fint, og til og med bare faktisk å se på noen grønne planter hjemme, eller naturprogram på TV kan ha effekt. Ja, det er veldig spennende, og noen må vite det, ikke sant? At er du veldig stresset og urolig, så kan du bare helt bevisst velge deg natur, og så skjer det noe i systemet ditt. som på en måte er naturlig for kroppen, fordi kroppen er avhengig av natur for å kunne balansere seg. Så fint. Og de fleste har nok kanskje skjønt at når de kommer seg ut i naturen, om det er skog, strand eller fjell, eller en park bare, at de skjønner at de er litt roligere. Ja. Så det er jo noe vi merker og vi vet det, men så er det litt lett å glemme i en hektisk hverdag å unne seg det. Da er det viktig å vite at det trenger ikke å være så mye heller, men at litt er veldig mye bedre enn ingenting. Så kan du kanskje inniblandt unne deg lengre turer, og det er jo også noe med den kontakten med jorda, det å jorde seg her. som gjør at den ofte etter hvert vil merke at sinnet og tankene også blir mindre påtrengende og slitsomme. Hva Joring vil si? Og joring, da tenker jeg på det der med å ha den kontakten mellom føttene dine og jorda. Og hvis man kan gå barebein for eksempel i gresset, så vil det jo kunne gjøre deg ekstra mye, men i det hele tatt så er det noe med det der at det er ikke en sånn floskel det der å gå seg fra problemene sine, tenker jeg, fordi at jo lenger du går, så viser jo forskning at det Nervesystemet og veldig slitsomme tanker, de blir ikke så slitsomme etter hvert som du går og går og går. Man kan gå veldig sakte, eller man kan også gå i litt mer raskere tempo, hvis man kjenner at det er det som er riktig for seg den dagen man er i skogen eller på fjellet. Hva skjer da når vi går med bare hud til naturunderlaget? Det jeg har lest noen om er at du har veldig mye sansereseptorer under føttene dine. Når du går barbeint og kommer i kontakt med underlaget, så er det sånn at du aktiverer veldig mange av de sansereseptorene under føttene dine, som igjen aktiverer mange nerver og den rolige delen av nervesystemet. Sånn at da vil mye av hjernekapasiteten brukes til det, og da vil en del av de andre mer slitsomme prosessene, kanskje tankekjør og det, komme litt mer i bakgrunnen. Sånn at det er vel den der aktiveringen av sansereseptorene som igjen påvirker også veldig mange av de hva skal vi si, cirka de andre klokkene i kroppen, som også er med på å styre døgnrytmen for eksempel. Så hvis du kommer til et nytt land med en annen tidszone, så vil det å ta deg på arbeid og på en måte jorde deg til i tidszonen og det som er der, faktisk res til en del av de cirka de andre klokkene dine som blant annet styrer søvn og våkenhvile, Resettes raskere til det nye stedet du kommer det er så gøy, jeg leste det så jeg bare herrer meg, er det mulig egentlig bør det hver gang vi kommer til en ny tidszone da og det er derfor det er så viktig å få den informasjonen for mange sliter med jetlag når de er på ferie og i hvert fall folk som jobber mye frem og tilbake skifter tidssoner at faktisk det å gå barfødt på naturunderlag der du kommer til gjør at disse døgnrytmene endrer seg raskere Det er så fantastisk. Det er noe med at vi er natur, og det å bare spille på lag med at vi er en del av naturen, at kroppen og nervesystemet vårt trenger natur. Litt små hacks eller triks, så kan det hjelpe deg ganske mye. Ja. Et lite avbrudd i episoden her, for jeg vil dele at jeg har fått gleden av å inngå et samarbeid med Recharge Health som har FlexBeam. Som en smart, bærbar, innfører terapiene som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte og restituere deg raskere. De har egne program for blant annet å behandle pust, energi, immunitet, søvn, angst, hudproblemer, menstruasjonssmerter, muskler, ledd og smerter. Jeg anbefaler Flexbeam fordi jeg har stor tro på at det kan være til god nytte for mange. Du får nå 1200 kroner i rabatt med koden HELSTTIPS på den. Nå skal vi tilbake til dagens gjest. Så har jeg med meg en pilar som jeg har kalt bevegelse, og jeg har kalt den bevegelse og ikke trening. Og det vi vet også er at litt i takt med den komfortkrisen vi har vært litt innom også, så er det jo veldig mange som sitter mye på rumpa gjennom dagen. det er veldig mye stillesitting og vi bruker mye bil, t-ban så det er noe med den daglige aktiviteten så det å reise seg opp Ja, og lite bevegelse bidrar igjen til uhelse, ikke sant? Av veldig mange forskjellige karakterer. Så bevegelse vil i seg selv kunne bidra til mer aktiv hvile. Så det å bevege seg litt gjennom dagen, det å reise seg opp, Det å bevege seg til og fra jobb, for eksempel. Det å bruke naturstyr i nærområdet. Kombinasjonen av natur og bevegelse snakket vi en del om på den konferansen vi var på nå i London. Da vil du få tilleggseffekter av både bevegelse og det å være i naturen, som er veldig viktig. Hvis du legger på den siste av pilarne mine, som jeg har kalt nærvær, og og ha med deg nærværet inn i naturen også, så har du tre ting du kan bruke sammen, og som vil på tre forskjellige måter bidra til aktiv hvile. Jeg synes det med å være klar over det med naturlig bevegelse i dagliglivet vårt, det har vi som mennesker vært veldig... avhengig av til all sin tid. Og når vi nå sitter så mye, så vil faktisk det at vi beveger oss så lite kunne igjen også bidra til en type kronisk stressrespons. Så derfor er det noe med at små daglige aktiviteter er veldig viktige, og Hvis du har lite energi og sliter med det, så må du passe på at du ikke beveger deg for kraftig. Men likevel vil elementer av bevegelse være viktig for alle mennesker. Jeg skriver også noe om trening, fysisk aktivitet og har du overskudd og energi, så vil jeg også oppfordre folk. alle til å bruke kroppen mer for kroppen den trenger å aktivere seg og veldig mange av oss er veldig mye oppe i hodet i samfunnet sånn som det er nå så det å bruke kroppen er mye viktigere enn det man kunne tro da og det henger jo også veldig mye sammen med velvære og en mental, hva skal vi si god følelse det å bevege kroppen jeg har tenkt noen ganger på det at Før så har vi jo gått mye mer i ulent terreng, og så nå går kanskje folk, bare for å ta et tall, 80 prosent av tiden på flett underlag. Og hva som skjer med oss når vi går på et naturunderlag, på en sti eller på en strand, I forhold til å binde ved muskulatur, ledd, men også stresshormoner. Så det er der å komme seg ut i og ha naturlig bevegelse. Ja, det er kjempeviktig. Så det er jo igjen alle disse elementene som du sier til sammen, som vi trenger rett og slett, som kroppen trenger som daglig vedlikehold. Det er viktig, og det er lett å tenke at bevegelse, ja, men er det hvile? Ja, det er det. For nervesystemet ditt er bevegelse en type aktiv hvile som bidrar til å balansere, som du sier, mange ting, men også bidrar til en trening over likehold av mange faktorer i kroppen som er veldig viktige for å kunne ha god funksjonalitet. Og få tilgang på... Og gjenopprette viktige funksjoner, ytte stress også. Jeg tror kanskje for mange kan det være litt forvirrende, men aktiv hvile, det er jo to ord som har oss ut som motsikkelser. Ja, jeg er enig. Men det at vi kan bruke bevegelse for å senke stress er jo veldig fint. Ja. Så det å tenke at hvilen kommer passivt, det gjorde den kanskje i tidligere tider, når vi levde mer i pakten med naturen, mens i dagens samfunn, når det er så mange ting som vi hele tiden blir utsatt for, så må vi faktisk være mye mer bevisst, og dermed ta et aktivt valg for å kunne hvile oss, og ro ned, og hjelpe nervesystemet til å ikke være i den sluringen av den midtavdelingen. Ja. og da kommer bevegelsen sin som en veldig god mulighet. Ja, og så nevnte du jo det med at man kan bruke Garmin-klokken til å måle funksjonen til nervesystemet, som jeg selv har snakket om flere ganger og hatt kjempegod nytte av. Hvis man tenker: Åh, det der med den teknologien, den er ikke noe for meg. Hva kan vi kjenne på da? Hvordan føles det da når vi er i aktiv hvile? Jeg tenker at det kan kjennes litt forskjellig fra person til person. Men i forhold til det som jeg selv kan erfare med det, det er at det er akkurat sånn at tempoet i kroppen roer seg litt ned. Men jeg kan også noen ganger bli mer klar over at jeg har et tempo i kroppen. Når jeg for eksempel akkurat begynte på ferie, og da har jeg hatt veldig mye å gjøre, så akkurat så kroppen min har vært i mye tempo, så det jeg har merket når jeg skrur ned tempo, det er akkurat som at kroppen har løpt litt fra meg, sånn at den fortsetter, selv om jeg holder på nå mye ute i hagen her ordnet, og roer ned og er i bevegelse, så tror jeg du kan bli veldig oppmerksom på hva som er pågående i deg. Så det er ikke nødvendigvis at det blir kjempebehagelig, at alt kjennes steil ut og sånn, men Når du er i aktiv hvile, så blir du mer klar over hva som er pågående i deg. Og hvis du fortsetter å trene på det, så vil jeg merke at hodet mitt roer seg litt mer ned. Jeg kan kjenne at pulsen blir litt roligere. Pusten går litt ned. Kroppen, skuldrene mine, spenninger og sånne ting kan også slippe litt mer av. og at tankemønster ikke blir så låst at det åpner seg litt mer opp på en måte men hva kjenner du eller hvordan tenker du Annette det er for deg da med det med når du liksom roer ned, hva merker du? det er gjerne det tankestresse som roer seg altså tankene blir klarere lettere til sinns, ikke la meg så lett stresse for det er jo ofte når stresset har vært på over tid så kan alt bli så viktig det er litt som en sånn tokesky av stress tenker og så bare forløses det litt og så blir det litt klarere og blåere og litt mer solskinn for å legge et bilde på det men også det som du sier at kroppen kjennes roligere enn for tilgang på å bevege seg litt roligere, være mer tilstede i omgivelsene, ta bedre valg. Det kan gi utslag på ulike måter, men det er den følelsen av å være mer stabil, robust, rolig, fornøyd, tilfreds, trygg. Ja, ja. Så en god følelse. Ja, god følelse. Og det med trygg er jo også veldig viktig, for det er jo noe av det som kan bli et problem hele tiden når det er veldig mye stress. Det er jo at nervesystemet blir veldig utrykt, for det skjønner ikke helt, skal jeg hit eller dit, eller hva er det egentlig du vil? Det blir gående veldig mye utrygghet. så jeg er enig, det med trygghet er jo faktisk en sånn veldig viktig ting i forhold til det med aktivile da ved å kunne det, og det kan man jo også forsterke med å snakke litt sånn fint i seg selv, og ja, men dette går bra, og nå har det vært litt strevsomt, men det går fint, og dette klarer du, kan man jo selvfølgelig også forsterke litt da. Så, men inn i dette så kommer jo også den tredje pilaren med aktive nærvær veldig inn, som handler om å ha hjernen på samme sted som kroppen, fordi at stress handler ofte mye om å være i fortid eller i fremtid, så det å bruke sansene sine -er veldig beroligende for nervesystemet. Jeg har holdt på mye med mindfulness og verksamhetstrening i mange år. Og det er jo en av de elementene i nærværstreningen som man kan bruke. Men det er mange måter å være nærværende på. Og man kan også ha en mer uformel nærværtrening. Med å bare bruke sansene i naturen, lukte, se, høre, altså være til stede i det som er. Og akkurat nå så har jeg holdt på mye ute med... luke, altså se på farger, blomster, være i det sanselige, kjenne kanskje solavarmer på kroppen, slik at man kan bruke sansene sine også veldig i det med nærvær. Men her kan du også rolig yoga, meditasjon, tibetanske riter, det er mange forskjellige praksiser og muligheter her som jeg skriver en del om i boka. som kan brukes i forhold til akkurat det med nærvær så det som det enkelt forklart går på at vi klarer å være til stede i her og nå Ja, i oss selv. Og det er jo ikke så lett for det at det er så fort gjort at tankene bare «Åh, skal jeg gjøre det? Åh, skal jeg gjøre det? Åh, den mobilen, den ligger der og lokker. Skal jeg ikke bare åpne og se hva som skjer i verden?» Så det er da å ta et bevisst valg på å være til stede her og nå. Ja. Hva er kanskje det mest strevsomme for folk i dag som lever? Det er jo litt det der å øve seg litt, og leke seg litt med det. Jeg tenker at en av de største hovedutfordringene, det skriver jeg også en del om, det er det med mobil og teknisk overload. Fordi den er så fristende, den mobilen, og det er så lett å ha den hele tiden og tid til, så fort det blir litt stille eller noe som ikke skjer. Så det å på en måte trene på å legge fra seg mobilen, gå tur uten å bruke høretelefoner eller høre på en spennende podcast eller noe innimellom, også være litt bevisst på de valgene dine, det kan bety veldig mye i forhold til det med den nærværspraksisen. Og jeg tenker også, som du sier, at det er en av de hovedutfordringene som vi står i i dagens samfunn, det er jo akkurat det at vi mange av oss mister evnen mer og mer til å være nærværende. Fordi hjernen holder alltid på med et eller annet. Og vi bidrar veldig med all den mobilbruken til å ødelegge faktisk en del av den evnen som hjernen egentlig har til å være nærværende. Og det er jo litt skummelt. Det er det, og så er det jo sant, det får virkelig den der murringen på, altså Audun Muscher har et sånn fint begrep som han bruker med det der, alltid la kokeplattet stå på 1, han er aldri nede på 0, står hele veien noe og småkoker, og da kommer vi ikke over i parasympatisk tilstand som er så viktig, og egentlig burde vi kanskje være mer i parasympatisk enn sympatisk, og nå lever kanskje noen Det som har vært interessant med pulsmålinger er jo å se at noen faktisk er i sympatisk tilstand døgnet rundt. Ja. De har mistet tilgang på å komme over og komme over sympatisk tilstand. Ja, det er interessant, for du kan se noen målinger, for eksempel til og med når man sitter bare i sofaen og ikke gjør noen ting, så likevel er nervesystemet i, sånn som du sier, det sympatiske. og det med den kokeplata det er veldig godt bildet og det er litt det samme jeg tenker også med den sluringa på midten i nervesystemet at det aldri er helt avskrudd på en måte det er et eller annet mikrostress som er i systemet ditt hele veien og mobilbruk er jo en av de som helt klart, for vi har jo alle muligheter inne på den mobilen, som bidrar sikkert oss veldig mange til at du egentlig aldri kommer helt over i hvile, og da må du jo ta et aktivt valg, legge fra deg mobilen, trene på for eksempel type nærværs praksis det vil kunne hjelpe deg til at det blir lettere igjen å få nervesystemet å smekke seg over i det parasympatiske når det er der du skal være så et tydeligere skille for nervesystemet altså at vi gir tydeligere signaler til nervesystemet hva tilstand vi ønsker å være i ja Rett og slett, for vi vil på en måte nervssystemet hele tiden være litt i det der midtstadiet med mikrostress eller kronisk stress, eller hva man skal kalle det. Og da tror nervssystemet at det er det som er viktig, så det klarer ikke å hjelpe oss å komme over i den ene eller andre delen, og derfor må vi ofte tydeliggjøre at nå er det viktig at det er dette eller denne avdelingen som skal på en måte aktiveres. Så da med natur... Nærvær. Og bevegelse. Og bevegelse. Ja. Og så er det jo så spennende, for dette her tror jeg mange kjenner til, at ja, ja, vi må jo roe ned og sånn, og poengterer hvor viktig det er for å ta et aktivt valg på det. Men så er det den der andre sektoren som er så gøy at faktisk det å gjøre noe som er litt ubehagelig styrke det systemet vårt ja, det synes jeg er veldig spennende og det har vært litt sånn som jeg sa i sted, så overraskende for meg Jeg har jo holdt mye på med varmeyoga i ganske mange år, og det er jo en ganske ekstrem erfaring, for da gjør du jo yoga i et varmt rom, svetten renner, du blir helt gjennomvarm, og det er på en måte veldig sånn spesiell erfaring med det. Jeg har alltid kjent på når jeg går inn i det rommet, så vet jeg at det er en utfordring, men også kjent på at du på en måte kommer inn i en veldig god flyt og noe fint med det også. Etterpå har jeg alltid merket at jeg kjenner meg veldig lett, jeg kjenner meg glad jeg er varm i hele kroppen altså det er noe som fantastisk med den opplevelsen og så kan ikke den akkurat sammenlignes direkte med det å ta sauna, men det er noe av de samme effektene. Forskning viser at når du varmer opp kroppen, bruker varme på den måten, så aktiverer du ganske mange faktorer i kroppen som bidrar til helsemessige gunstige effekter. Når du går inn i varme, så åpner blodkarrene dine seg veldig, så du får veldig gjennomstrømning i hjertekarsystemet ditt. Så du kan nesten tenke som en sånn flørs gjennom hjertekarsystemet, og også vise forskningen at det er veldig gunstig for å flørse gjennom hjernen. Det er litt spennende. Du får både aktivert hjertekarsystemet ditt, og du får også en aktivering i forhold til en nesten type utrensing i hjernen. Det ser ut som at varme i seg selv, det med sauna, det beskytter i forhold til hjertekarsykdom. Men også de nye hjernesykdommene, både demens, Alzheimer... Parkinson for eksempel, ser også ut som at varme kan være veldig gunstig. Her er det mye ny forskning som sikkert kommer til å komme mer og mer på plass i forhold til det. Men allerede er det kommet såpass mye ny forskning som viser at det er gunstig, at det vil for mange kunne være veldig nyttig å bruke i forhold til beskyttelse mot hjertekarsykdom. Så er det en annen ting som skjer også når du svetter mye, og det er jo at du avgifter. Du svetter ut veldig mye gifter. Så det er viktig når du har tatt sauna eller du har vært på yoga, at du skylder av deg, sånn at ikke kroppen tar opp igjen de avfallsstoffene som har blitt skilt ut via svetten. Det er flere gunstige effekter i tillegg. Mange merker også at varme bidrar til å slappe av. Mange opplever også bastu eller sauna som veldig behagelige. Det er flere gode effekter med det med varme. med varme du har jo hatt et eget program med infrarød stråling i forhold til det med flekspim og sånne ting jeg skriver litt om det også men det er mye som er gunstig med varme kroppen tilpasser seg og Og vi trenger også varme for å få skyldt litt gjennom hele rørsystemet vårt, hvis vi skal kalle det det. Hjertekarsystemet. Så er du på ferie et sted nå, der det er veldig varmt, og du liker å svette, husk å dusje innimellom. Ja, for det har ikke jeg tenkt så nøye på, egentlig det med den, i forhold til varmejobben, hvor viktig det faktisk er å skylle av seg alle avfallsstoffene etterpå. på da, ikke sant at det faktisk er veldig viktig med det, og så er det jo veldig sosialt, veldig mye av en del av disse aktivitetene også, ofte med for eksempel sauna, ikke sant, så det med det relasjonelle også Finnene har vært eksperter på dette med sauna, og det som mange rapporterer er at det virker gunstig inn på det psykiske. Både i forhold til depresjon og angst, for eksempel, og det å oppleve god livskvalitet, så er det jo studier som viser veldig gode resultater på akkurat det da. Det som er litt viktig å si når vi kommer inn på den stresseoppdag-avdelingen, er at det er ingenting som passer for alle. Så man må prøve seg fram, og du må ikke gjøre noe ekstrem aktivitet på det heller. Men som du sier, hvis man er på ferie og det er varmt og du svetter, så går det an å utforske seg litt i ubaget, og se litt hvordan det blir. Mange vil jo da kunne oppleve at Det bidrar igjen til økt mestring og glede, følelse av lykke, som du igjen kan ta inn i andre situasjoner når du kommer over i litt mer ukomfort, for å kalle det det. Ja, for det handler litt om å komme litt over i en... Ukomfortabel tilstand. Ja, og det er jo det vi ofte ikke vil, for vi liker at ting er komfortabelt og deilig og sånn og sånn. Men faktisk da, når du kommer over i ukomfort, så får du igjen aktivering av veldig mange prosesser i kroppen som bidrar til reparasjon, som er gunstig for deg, du skiller ut avfallsstoffer, du ordner litt opp. Det er veldig guselig. Du får i aktivering en spesiell faktor- som gjør at veldig mange gener som hjelper til med fine oppgaver- blir aktivert så faktisk ved å bruke det som vi kaller da de hormetiske prinsippene som for eksempel varme er så får du en aktivering av noe som kroppen din trenger rett og slett den hjelper deg å fikse og ordne opp i en del ting da Og så er det et ytterpunkt, for da kan vi gå på andre enden av temperaturskalaen, for da kommer vi over til kulde. Ja, så er det andre enden av temperaturskalaen, og det er kulde. Jeg husker selv veldig godt når jeg skulle prøve første gangen å bade på vinteren, så husker jeg vi var nede på Hakebrigget, og så var det snø, og det var veldig dårlig sikt, og det var kjempekaldt. Jeg hadde bestemt at nå skal jeg også prøve det. Så måtte vi klatre ned en ganske lang stige for å komme ned i vannet, og da var det så glatt av den stigen at da turte jeg ikke det, husker jeg. Det var nesten frysning av hva du snakket om. Det var for skummelt, og jeg var redd for å drette uti at jeg skulle drukne. Men venninnen min gjorde det, men jeg turte ikke, så jeg måtte legge ned terskene litt i forhold til hva jeg kunne mestre liksom sånn at neste gang jeg prøvde så var jeg i en bastu og et badested som var helt nede på vannet at jeg bare kunne gå lett uti og det jeg merket da med en gang var jo en sånn for det første så merket jeg at jeg begynte å hyperventilere at det var veldig kaldt Men så merket jeg også at jeg ble veldig glad. Så jeg fikk på en måte utskilt av tydelig veldig mye lykkehormoner som jeg kunne kjenne også. Og det er jo veldig fascinerende. Den litt rare følelsen av både litt skrekk og skummelt, men også lykke. Så det som er spennende med kullet, det er jo det at mange opplever også en veldig lykke- og gledefølelse, sånn at det faktisk kan virke gunstig i forhold til å motvirke blant annet depresjon. Så det er jo veldig spennende. Det skriver jeg også noe om. Jeg har noen pasienthistorier i boka. Martin som har vært så snill å dele sin historie, med tilbakevendt depresjon, at han har hatt veldig, veldig glede av faktisk isbading i forhold til det. Og det er jo ofte også sosialt, ikke sant? Samme som sauna. Og så vet vi også at når du utsetter deg for kulle, så får du økt mengde av noe som heter brunt fett i kroppen. Og brunt fett er veldig spennende, fordi det er liksom en annen type fett, da. Det kunne vi sikkert snakket om kjempelenge, det med brunt fett og sånn. Men kort sagt, når du isbader og utsetter deg for kulle, så får du økt mengde brunt fett i kroppen, som viser seg å ha mange gunstige effekter. Deriblandt at det stabiliserer og hjelper til med å frakte sukker eller ugunstig glukose vekk fra blodet, og det samme med fett. Så det kan faktisk være med på å stabilisere blodsukker, og fettverdier i kroppen. Så det er jo veldig interessant, og er også med på å roe ned type inflammasjon, det med kulle. Så det er mange spennende effekter av kulle. Ja, og det er jo litt som du sier, den der Det skal gjøres i trygge rammer, men den der følelsen av skrekk, blandet fryd og mestringsfølelse, og når kroppen blir utsatt for så ekstremt stress, så prioriterer jo ikke hjernen lure på hva jeg skal til middag i dag, eller svarte jeg på den mailen, eller glemte jeg å sette opp den pasienten. Da er det jo full fokus på den tilstanden. Så det er enormt godt verktøy til å bare skru av det der tankestresset av deg. Så det er umiddelbart nærvær, og det er veldig spennende, for når vi snakker om nærvær, så kan det være mer rolig nærvær, men både kull og varme gir jo et umiddelbart nærvær, og dermed så skrur hjernen seg veldig ned. Så alt det der som du sier, planlegging eller bekymring eller sånne ting, det som har vært tidligere blir borte, og nærværet blir veldig stert i det du gjør, som igjen selvfølgelig fremmer også det med tilstedeværelse på en helt spesiell måte. Og igjen kommer jo naturen inn, ikke sant? Så disse tingene, de går jo sammen på mange måter også, selv om jeg på en eller annen måte har delt det liksom i to hovedgreier, så er det klart at natur kommer jo også inn her med ekstreme naturopplevelser, da. og det som jeg har sett også med kulde er jo den der at den kommer over i en ro tilstand etterpå som er så fint så mange opplever jo etter å ha isbadet at for eksempel på klokka så kan man se at du kommer veldig over i et parasympatisk modus etterpå og du kan bruke pusten også underveis når du jobber med å utsette deg for kulle Det er også viktig å si at man trenger ikke å isbade. Du kan bruke for eksempel kullepads, som du snakker en del om. Jeg har også sett noen tips på sommeren, hvor noen har tatt ansiktet ned i kaldt vann med isbiter. Det aktiverer den dykkere fleksen som får vagus i gang. Det er et mildere stress enn den huldebaden der hele hudflaten blir dekket. Også kan du dusje kaldt, det er mange måter, du kan ha henne i kaldt vann, det er mange varianter av kulle som man kan bruke, men bare det å vite også at du kan bruke kulle for... For det første å bli veldig nærværende hvis det er veldig mye stress i hodet, men også etter at du har utsatt deg for kullet, så vil det parasympatiske nervesystemet, vagus, som du sier, bli veldig aktivert. Og det er den der dykkeresponsen, refleksen, som er veldig aktivert. Og den er ikke så lett å aktivere når du dusjer som når du på en måte bader. Eller setter ansiktet ned i kaldt vann. Ja. Ja, og det er jo det der også, hvis han har et veldig hardt nervesystem som strever, utenom dysfunksjon, så ser jeg jo også at en del med å ha det ekstreme stresset eller den ekstreme kulden, setter kroppen mer inn alarmberedskap etterpå, i stedet for å komme over et parasympatisk tilstand, sånn at han tilpasser det litt sin egen helseform også. Det er veldig, veldig viktig. Så det er noe med det som du sier, at man må være forsiktig. Og for en del pasientgrupper så tror jeg det vil være veldig viktig å starte med den aktive hvileavdelingen først, stabilisere den, finne litt mer ut av den, og så forsiktig kan man etter hvert utfordre seg litt med den andre avdelingen, men kanskje, og det er det som er litt rart, så kan det hjelpe nervesystemet mer å skille mellom mer sluring, kronisk stress, pokeplata på en eller to, og faktisk når det er ordentlig stress, så at nervesystemet blir etter hvert flinkere til å kunne skru mer over fra den ene til den andre. Og veksle Ja, og vi bruker det bildet da, sinne mellom ønskene med å skru ned kokeplatter på null, at det er ro. Og så av og til bare lære det froskoka, som gjør at de bryterne klarer, og at nervesystemet klarer å fungere mer hensiktsmessig for oss. Ja, bli mer fleksibelt rett og slett, og nervesystem og hjernen er så viktig for immunsystemet, og for metabolisk kontroll også i kroppen, så sånn sett så får det liksom veldig mange konsekvenser, mange veier da. som kan bidra til at man kan holde seg rett og slett litt friskere og nå går tiden her og jeg skulle egentlig ha en puss og kutt om hver eneste punkt kjenner jeg men vi har et punkt igjen ja det har vi og det er fast det Så faste er jo veldig spennende, og det er jo også et område som vi har vært vant til å utsette oss for som mennesker. Og det som viser seg når du faster, er jo hvis jeg kanskje tar særlig tre ting da. Det er jo at for det første så setter de i gang autofagi, som betyr at kroppen begynner å rydde opp. tømmes ut av cellene, proteiner gjenbrukes, kroppen blir mer effektiv, fordi når du faster så forbereder kroppen seg på at kanskje ikke jeg får mat på en stund. Så du får en skikkelig fin opprydning som er viktig, så får du også en aktivering av mitokondrien, som har veldig mange forskjellige funksjoner i kroppen. Og mitokondrien er viktig for energi, men det viser seg også at de har andre funksjoner som gjør at kroppen blir bedre til å samarbeide på tvers. Sånn at det å faste kan også gi mer mitokondrier, mer energi og bedre evne til samarbeid i kroppen generelt. Og så bidrar også faste til igjen med rensing, til detoks i forbindelse med for eksempel lever. Sånn at det er mange spennende ting med faste. Og Marit Kolby har jo skrevet en kjempefin bok om mange av disse tingene, hva når du skal spise. Susanne Stave Inge Lindset har jo skrevet om det. Så... Så det er mye veldig spennende effekter med det med faste. Og her er det også mye ny forskning som er på gang. Så det blir veldig spennende å følge med etter hvert om vi i helsevesenet kan ta en del av disse, hva skal vi si, egentlig naturlige tingene, og bruke mer inn i både forebygging og behandling av forskjellige typer sykdom. Så det synes jeg som lege er veldig viktig. Det skal bli veldig, veldig spennende å se mer på. Jeg er jo litt spent i boka om det kanskje er den avdelingen som det kommer til å bli spennende tilbakemeldinger på i forhold til det, mens de andre som du sier er kanskje mer ting vi er litt vant til. Men jeg sier ja takk til begge deler og tror at det er veldig viktig. Jeg er så enig, og litt som du sier det, at hvis vi kan begynne å bruke det inn i helsevesenet, og da har jeg bare en sånn håp om at Skjønn dere å få nok forskning som gjør at vi kan ta inn dette her, som gjør at vi både ved helseplager og faktisk mer alvorlig sykdom kan bruke dette inn for å styrke helse. Ja. For det trengs. For hvis en da gir en beskjed om noe og går hjem med masse stress, så vet vi at kroppen har ikke så god tilgang på reparasjon og restitusjon. Immunforsvaret settes faktisk ned lavere. Sånn at sammen med medisinsk behandling er disse her seks pylarene også tilpasset den enkelte. Helt fantastisk. Og så frem til det skjer da, så er det så fint nå at du har skrevet denne boken, som gjør at hver enkelt av oss får tilgang på denne kunnskapen og kan ta i bruk da. Ja. Det er jo spennende. Hvordan er følelsen ved at det nå snart, nå er det forhåndssal på boker fra 7. juli, og så skal han ut i september, og da skal han ligge i bokhandelen til kjøp for oss alle. Ja, det er veldig, veldig spennende, og det er litt sånn skrekkeblannet fri, det er jo den første boka og alt sånt, så jeg er jo Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette kommer til å bli, hvordan det blir mottatt, hva folk syns. Men ønsket mitt er å spre et budskap om at alle kan gjøre tiltak for å bedre helsa. Det er det jeg håper å bidra til på folkehelsenivå, å hjelpe og bedre folkehelsa. Et viktig og nyttig bidrag til å styrke den norske folkehelse. Ja. Ja, og boka har jeg jo som sagt allerede fått lest, og den anbefaler jeg varmt. Og jeg har sett forsiden, og den er helt nydelig og pergerik og forlokkende. Tusen takk. Ja, jeg... Jeg er ikke stolt, er jeg. Ja, tusen takk. Det er veldig hyggelig, og det er jo veldig viktig med støtte, og det er jo det der med at hvis jeg skal nå ut med et budskap, så er det jo viktig, sånn som vi tenker at vi er veldig mange som er opptatt av å hjelpe til med folkehelsa, og også hjelpe hverandre med å spre budskapet utover til alle mulige kanaler og varianter, og at jeg håper at denne boka kan bidra til det, da det er ønsket mitt. Jeg gleder meg til å holde den i hånden og blå igjen og lese. Jeg skal ha en oppsummering fordi her er det seks pilarer å ha med seg. Og vil du ta de seks? Ja, det er natur, nærvær og bevegelse for å roe ned nervesystemet. Og trepillaret for å stresse opp nervesystemet, som er faste, kulle og varme. Og så lurer jeg på om du har et siste helsetips å gi disse lytte med seg videre inn i dagen? Ja, så mitt helsetips er at det er kjempeviktig å jobbe med balansen. Og at jeg vil utfordre deg litt til både å tenke på det med aktiv hvile, men også faktisk det det med aktiv stress komme deg litt ut av komfortzonen så tenk litt gjennom sommeren og høsten eller vinteren også hva kan du gjøre for å trene balansen med både å aktivt ro ned og aktivt stresse opp sånn at du selv kan bidra til å bedre helsa di ja, det er så fint med noe på et vis så enkelt, men som kan ha en enorme effekt for å rett og slett kunne leve et friskere liv og gi kroppen og nervesystemet tilgang til å fungere bedre for at vi skal ha det bra. Ja, det er veldig spennende. Tusen takk, Agnil, for at du hadde lyst til å være gjest igjen. Tusen hjertelig takk for at jeg får lov til å dele med alle lytterne dine om dette. Det setter jeg stor pris på. Takk, Regnil. Og så håper jeg at du som lytter nå har blitt inspirert til å teste ut dette her med å stresse ned og stresse opp. Og så ønsker jeg deg en fin dag. Ha det godt!
Mentioned in the episode
Vagus Magi
Et dagsretrett med fokus på vagus, velvære og styrking av helsen, arrangert i Bergen og Stavanger.
Asha Sundaran
Lege og yogalærer som arrangerer Vagus Magi sammen med Nette Løno.
Helsetipspodden
Podcasten som Nette Løno driver og hvor hun intervjuer eksperter innen helse.
Nette Løno
Nevrorefleksolog og vert for Helsetipspodden.
Ragnhild Skarijul
Lege, yogi og mindfulness-instruktør som er gjest i episoden og forfatter av boken «Naturlig friskere».
Mindfulnesslegen
Ragnhilds Instagram-konto hvor hun deler kunnskap om mindfulness.
Ballaklinikken
En klinikk hvor Ragnhild jobber.
Lovisenbergs psykiatriske poliklinikk
En poliklinikk hvor Ragnhild jobber.
Modumbad
En klinikk hvor Ragnhild jobber.
Naturlig friskere
Ragnhilds nye bok som handler om seks effektive vaner for å skape en god helse og et godt liv.
Ark
Bokhandelkjede hvor «Naturlig friskere» er tilgjengelig for forhåndssalg.
Norli
Bokhandelkjede hvor «Naturlig friskere» er tilgjengelig for forhåndssalg.
Garmin
Et merke av pulsklokker som Ragnhild bruker for å måle pulsen og forstå når hun er i aktiv hvile.
Torkel Færu
Forfatter av boken «Pulsekul» som Ragnhild har samarbeidet med.
Pulsekul
En bok om pulsmålinger som Ragnhild har samarbeidet med Torkel Færu på.
Recharge Health
Et selskap som produserer FlexBeam, en bærbar infrarød terapi.
FlexBeam
En bærbar infrarød terapi som stimulerer cellene til å produsere mer energi.
Marit Kolby
En person som har skrevet mye om lavgradig inflammasjon.
Susanne Stave Inge Lindset
Forfatter av en bok om faste.
Audun Muscher
En person som bruker begrepet «kokeplattet stå på 1» for å beskrive en konstant tilstand av mikrostress.
Hakebrigget
Et sted hvor Ragnhild prøvde isbading for første gang.
Martin
En pasient som Ragnhild har intervjuet i boken om isbading.
Kullepads
Kaldt vann pads som kan brukes for å aktivere vagusnerven.
Finnene
Nasjonalitet kjent for å være eksperter på sauna.
Alzheimer
En type hjernesykdom som varme kan beskytte mot.
Parkinson
En type hjernesykdom som varme kan beskytte mot.
Participants
Host
Annette
Guest
Ragnhild Skarijul
Sponsors
Recharge Health