‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

1/9/2025

252. Middelhavskost, helsealder, olivenolje, blodsukker, målinger og biohacking med lege Fedon Lindberg

Biohacking Girls intervjuet Dr. Fedon Lindberg om hans nye bok, "Middelhavskoden", som fokuserer på et sunt og gjennomførbart middelhavskosthold. De diskuterte viktigheten av olivenolje, nøtter, grønnsaker, og balansert blodsukker. Lindberg fremhevet også viktigheten av biohacking, community, og søvn for optimal helse.

00:00

I denne episoden diskuterer Biohacking Girls med Fedon Lindberg om Middelhavskosten og hvordan kostholdet påvirker helse og velvære.

06:27

Legen beskriver hvordan kosthold og livsstil påvirker helse og viktigheten av personlig tilpasning i kostholdsråd.

18:40

Middelhavskosten tilbyr en praktisk og vitenskapelig basert tilnærming til sunn mat, men nordmenn har fortsatt en lang vei å gå.

28:58

Olivenolje er sunnest, men hvordan du bruker den og hvilke grønnsaker du velger, påvirker helsen din.

38:52

Taleren deler strategier for matforberedelse, vektlegger variasjon i proteinkilder, og påpeker betydningen av bevissthet om matlagingsmetoder.

Transkript

Nevnt i episoden

Middelhavskosten

Et sunt kosthold, anbefalt som fundament for god helse, med mye dokumentasjon.

Middelhavskoden

Fedon Lindbergs nye bok om middelhavskosthold og helse.

Fedon Lindberg

Norsk lege og ekspert på kosthold og livsstilssykdommer, intervjuobjekt.

Olivenolje

Viktig element i Middelhavskosten, diskutert for helsemessige egenskaper og oppbevaring.

Nøtter

Viktig kilde til næringsstoffer, spesielt for forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Grønnsaker

Viktig del av Middelhavskosten, diskutert med fokus på økologisk produksjon.

Blodsukker

Viktig å balansere for god helse, et tema diskutert i sammenheng med kosthold.

Biohacking

En tilnærming til helseoptimalisering gjennom bevissthet, måling og justering av livsstil.

The Solution (Oslo Skin Lab)

Sponsor som tilbyr kollagenpulver for hudpleie, nevnt med rabattkode.

Amino

Sponsor som tilbyr blodprøver for helseinnsyn, nevnt med rabattkode.

Biohacking Weekend

Helsesamling nevnt som en kommende hendelse.

Diabetes type 2

Kronisk sykdom diskutert i sammenheng med kosthold og insulinresistens.

Insulinresistens

Tilstand der insulin ikke virker effektivt, ofte knyttet til overvekt og type 2-diabetes.

Hjerte- og karsykdommer

Kronisk sykdom diskutert i sammenheng med kosthold og inflammasjon.

Kreft

Kronisk sykdom diskutert i sammenheng med kosthold og miljøfaktorer.

Demens

Nevrodegenerativ sykdom nevnt i sammenheng med litium og kosthold.

Inflammasjon

Betennelse i kroppen, nevnt som en viktig faktor i flere kroniske sykdommer.

Helsealder

Biologisk alder, som kan påvirkes gjennom livsstil og kosthold.

Longevity

Levetid, diskutert i sammenheng med helsealder.

Healthspan

Helsealder, diskutert i sammenheng med levetid.

Norge

Landet hvor podcasten og Fedon Lindberg befinner seg.

Hellas

Fedon Lindbergs opprinnelsesland, nevnt i sammenheng med Middelhavskosten.

Spania

Land hvor Monika bor, nevnt i sammenheng med grønnsaker.

Kreta

Øy i Middelhavet, nevnt i sammenheng med olivenoljeforbruk.

Italia

Land nevnt i sammenheng med olivenolje.

USA

Land nevnt i sammenheng med forskning på insulinresistens.

Facebook

Sosial medieplattform nevnt for å finne Biohacking Girls.

Instagram

Sosial medieplattform nevnt for å finne Biohacking Girls.

fedon.no

Fedon Lindbergs nettside.

Redd Barna

Veldedig organisasjon som annonserer i podcasten.

Deltakere

Host

Monika

Host

Alette

Guest

Fedon Lindberg

Sponsorer

The Solution (Oslo Skin Lab)

Amino

Lignende

Laster

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i målten. Redd barna godt ennå.

Middelhavskosten har blitt pårett flere år på rad som verdens sunneste kosthold og har massiv dokumentasjon i forhold til sine helsebringende egenskaper. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Monika.

Og dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.

Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

Av og til får jeg litt sånn dårlig samvittighet for at jeg deler bilder og sitter nede i sol og varme, mens det er ganske vintret og ubehagelig hjemme i Norge. Blir du litt sånn sur på meg? Ja!

Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Jeg unner deg, det er så inderlig, og jeg synes det er inspirerende, og jeg synes det er bare helt nydelig, og du har alltid så utrolig digge matbilder, og det må du bare fortsette med. Det er inspirerende. Og så herlig å høre det, for jeg tenker mange ganger på det at når man viser verden og sånn at jeg vil ikke skape en sånn missnøy, eller en missunnelse, eller en følelse av at jeg har noe som andre ikke har, men sånn er det nå. Jeg jobber her nede, og takk

for at du er glad for det da. Vi skal jo snakke litt om litt av det stedet jeg er i med Middelhavet. Og her nede med Middelhavet så er det strender, der er sol, selv om det er vinter, så er det varm sol på dagen, og solen går senere ned, den står tidligere opp, og jeg kan benytte meg av gode råvarer her ved Middelhavet. Og i dag så skal vi jo snakke med Fedan, og vi skal snakke om den nye boken hans, Middelhavskoden. Og

Det han prøver å formidle er jo det at dette er en veldokumentert diet som passer som et fundament i hvordan vi alle bør spise for helsen. Den er gjennomstudert, og den er

Er god og gjennomførbar, og også bare disse deilige råvarene. Og Fedon, han har jo holdt på med potetene våre. Vi begynner å komme litt forbi det nå, men han har veldig mye annet å si. Ja, og så får vi også dype oss litt i det biohacket, hvor mange av...

at matvanene våre kommer veldig sterkt til uttrykk, og hvordan man spiser, og hvordan man setter sammen måltid, hvilke fettkilder man bruker, og hvilke grønnsaker og proteinkilder, og alt dette er jo det samme som han snakker om, så vi får egentlig diskutere litt hvordan vi lever vårt naturlige biohacking-liv,

og kan knytte dette til de forskjellige kostholdsplanene som finnes der ute. Og middelhavskosten er jo virkelig noe vi synes er fantastisk, for den er jo rik på alle de naturlige og ubehandlete matvarene med sunt fett, og vi liker jo å balansere blodsukkeret. Ja, og

Jeg liker at vi går litt i dybden på forskjellige ting. Vi får en skikkelig opplæring i dette med olivenolje. Gode spørsmål fra deg, Monika. Vi får også en god opplæring i de forskjellige grønnsakene, hva vi skal se etter, og også proteinkilder. Dette var oppklarende og gøy å gå litt i dybden på.

Ja, og Fedran Lindberg fremhever jo denne livsstilen som kan bedre både vektregulering og man kan redusere type inflammasjoner i kroppen som skaper sykdom. For å forebygge disse kroniske sykdommene, vi snakket litt om diabetes type 2, insulinresistens og hjertekarsykdommer.

Fedre Lindberg er norsk lege og har i år et 40-årsjubileum som lege og som bosatt i Norge. Han har skrevet masse bøker og har fremmet et lavglykemisk kosthold som metode for å forbedre helse og vektbalanse. Så i dag kan vi glede oss til...

et dypt dykk med Fedon Lindberg inn i Middelhavet. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Kjære Fedon Lindberg, det er så hyggelig å ha deg tilbake på podcasten vår. Du har vært gjest hos oss før, og nå er du ... Du har mange jubileum, og du har en bok på gang. Velkommen først og fremst til studio. Tusen takk skal du ha, og takk for at jeg vil komme. Takk.

Ok, så hvordan har du det at du har blitt en globetrotter uten like, men med 40 års legepraksis så har du vel lov til å reise litt nå? Ja, altså sånn sett så kan du si at covid-historien har jo flyttet mange fjell i forhold til hvordan man kan jobbe, og jeg jobber da jeg ser pasienter

online, video skriver jeg selvfølgelig bøker som denne og en til som kommer senere i år så det har blitt veldig fleksibelt for meg hvordan jeg kan jobbe og bor Ja, det er jo veldig deilig Ja, det er det Du var tidlig ferdig som lege du var 23 og du hadde ambisjoner og du hadde foreldre som hadde diabetes type 2 hva var det som inspirerte deg i forkant av dette til å bli lege?

Altså, vet du hva? Fra jeg kan huske egentlig kanskje fem år, i hvert fall da jeg begynte på skolen, da var jeg faktisk...

fire år da jeg begynte på skolen. Så har jeg alltid sagt at jeg skulle bli lege, og det er selvfølgelig, man kan si min far var lege, og at det har spilt en rolle, det har det garantert gjort, selv om han prøvde å overvise både meg og mine søsken å ikke bli det, men så ble vi fire, fire søsken ble jo leger. Så jeg har jo alltid ønsket det, og jeg har jo alltid ønsket

Jeg ønsket noe annet heller, men så ble det jo til at jeg klarte i min karriere å kombinere veldig mange av mine interesser, inklusive da medisin og etter hvert kosthold eller matlaging som begynte på den måten. Da jeg var ganske ung, da jeg var ti år gammel, begynte jeg å bli involvert på kjøkkenet.

Også reising, som jeg liker veldig godt, og har reist til godt over 120 land. Så jeg har jo, jeg må si at jeg har vært takknemlig for det livet jeg har hatt så langt. Dette med at dine foreldre fikk diabetes type 2?

Var det en skremsel for deg? Det begynte med min bestemor, eller mormor. Hun fikk diabetes relativt tidlig. Hun hadde også høyt blodtrykk, og det var en tid hvor man ikke hadde alle disse moderne nye medikamentene, spesielt på blodtrykk.

Og min mormor var jo så fantastisk bra til å lage mat, og vi bodde i sånn slags generasjonsbolig, så vi spiste alle sammen, ni til ti stykker rundt bordet alltid. Vi var fem søsken pluss foreldre og besteforeldre.

Så hun fikk dette, og jeg forstod ganske tidlig hvilken betydning kostholdet har, både i forhold til hvilken glede det kan gi på den ene siden, og hvilke problemer det kan skape på den andre siden. Det skal også sies at min morfar spiste det samme mat

men var både slank og fikk aldri problemer. Så det illustrerer også på en måte hva genetikk har å si. Og så var det jo også noen opplevelser som var ganske sterke, fordi min mormor kunne få plutselig høyt blodtrykk. Og på det tidspunktet så fant jeg som sagt ikke et type vandrivende medikamenter som hun kunne gi og andre. Så min far som var lege holdt på egentlig med årelatting hjemme.

Det så jeg, og hver gang jeg så dette, så trodde jeg at mormor skulle dø. Det var ganske sterke bilder. Jeg har jo erfart dette med kosthold og helse veldig tidlig. Min far fikk diabetes da han var 54 år. Min mor var godt over 70, og hun var både slank og aktiv.

og så videre, men det viser igjen egentlig litt hva også genetikk spiller rolle, så har min eldstebror som fikk det også rundt 57 eller noe sånt.

Men du har styrt unna, og det indikerer jo at det ikke bare er kosthold, det er jo andre faktorer som spiller inn med stress og genetikk som du snakker om. Ja, det er det, og det kan man påvirke. Så det er jo veldig viktig å fokusere på de tingene man kan påvirke, fordi vi kan ikke endre genene, men vi kan endre hvordan de genene uttrykker seg. Så det er jo det som både kosthold og livsstil kan hjelpe med.

Så hvordan ser du på sammenhengen mellom kosthold og helse? Hvordan kan vi bruke det? Enkelt sagt så består vi jo egentlig av den maten vi spiser, bokstavlig talt. Både i forhold til kroppens bestanddeler, våre celler og alt i kroppen vår består jo av ting som vi får via kosten.

fra vi er født, så begynner vi egentlig først med morsmelk, forhåpentligvis i hvert fall, det er det beste, og så fortsetter vi jo deretter. Sånn at sånt som man hadde snart før i tiden, garbage in, garbage out, det er jo helt riktig når det gjelder kosthold, så hvis vi ikke...

Hvis vi ikke sørger for å få det som kroppen vår trenger, så vil det på et eller annet tidspunkt få problemer. Du kom til Norge på et forskningsdepend og studerte insulinresistens. Kan ikke du fortelle hvorfor? Vi skjønner jo interessen din for dette temaet.

Altså, i 1986 så begynte det forskningsprosjektet, og insulinresistens på det tidspunktet var noe man trodde kanskje noen med type 2-diabetes hadde. Så har det vist seg siden at nesten, altså 80% i hvert fall av de som har type 2-diabetes, men også de fleste som har overvekt, spesielt hvis det er økt fett rundt midjen, har insulinresistens. Og insulinresistens

betyr rett og slett at av både dels genetiske og dels livsstilsmessige årsaker virker ikke insulin godt nok, og da må bygdsbutikken produsere mer insulin for å klare å holde blodsukkeret stabilt.

Og det klarer den enten hele livet hos noen, med en bivirkning at man går opp i vekt blant annet og kan få andre problemer som høyt blodtrykk og så videre. Og hos noen så kan også bukslutthjertelen bli rett og slett utmattet etter mange års overproduksjon av insulin, og da får man det som heter type 2-diabetes.

På det tidspunktet visste man ikke at insulinresistens var så utbredt som vi nå vet. Sånn sett begynte jeg veldig tidlig å være involvert i denne forskningen. Det gjorde jeg også videre de to årene jeg var i USA, hvor jeg også forsket på insulinresistens. Så hvis man da spoler frem til 2025, når vi har Middelhavskoden, når vi har ketogene planer, kostplaner, og vi har andre måter å tenke at vi kan relasere dette på,

for det er jo faktisk mulig. Hva tenker du da? Ja, det viser egentlig hvilken kraft, hvilke muligheter det har, og hvor stor påvikningskraft vi har for å få det bedre. Vi vet jo at en stor, veldig stor andel av de som har type 2-diabetes kan få det reversert. Da skal nok litt mer kraftigere lutt til enn kostholdsmessig,

for da er det veldig viktig at man både går relativt mye ned i vekt, og fort, at man går fort ned i vekt. Der spiller det en stor rolle på reversering av diabetes, men type 2, for type 1 er noe en halvdans sykdom som ikke kan reverseres. Og til syvende og sist så dreier det seg om å

klare å gjøre noe med denne insulinresistensen og hjelpe kroppen slik at det fungerer bedre. Og der spiller både en stor rolle både hvor mye vi spiser, men veldig mye hva vi spiser. Sammensetningen. Og du nevnte forskjellige varianter av kosthold som man kan følge. Og det som er viktig å si, det er til syvende og siste må man ha gjort persontilpasset. Det er ikke gitt at noe som hjelper en person vil hjelpe alle.

Men når det gjelder forskning, og hvis man skal gi råd til en bredere del av befolkningen i forhold til noe som er både sunt og gjennomførbart, det er også veldig viktig, så er jo nok middelhavskostholdet det som man trygt kan anbefale. Siden så både ketogenkost og periodisk faste og andre ting er jo absolutt både muligheter og kan være nødvendig i forskjellige situasjoner. Et eksempel er jo kreft blant annet.

hvor man trenger å ha litt strengere kostårlig forhold til dette. Men i det store og det hele så vil jeg si at man kan

oppnår enormt mye med kostholdsendringer. Men vi må snakke litt om biohacking, fordi vi ønsker jo et langt liv med god helse, og vi har jo hørt om begreper som longevity og healthspan, levetid og helsealder, og du snakker også om disse siste tiårene av livet, disse marginal decade. Kan du forklare litt hva det er? Ja, altså...

forventet levetid har gått opp, og den går jo opp cirka et år nesten hver 50 år. Jeg vet ikke om det skal fortsette i elevighet på den måten, det får vi så se. Men

Og det skyldes veldig mange ting. Ikke nødvendigvis at vi lever så mye sunnere, men det er veldig mange faktorer som tillater at forventet levealder går opp. Det som er et viktig tema, det er ikke bare å leve et langt liv, men at man har faktisk levet et liv som man trives med, det er jo selvfølgelig superviktig. Og at man har en god helseslikk, at man ikke har et langt og plagsomt liv.

Det begrepet helsealder kommer inn i bildet, og de to er ikke nødvendigvis sammenfallende. Man kan være 70 år og ha en biologisk alder som er kanskje 50, og omvendt. Det siste kan man jo påvirke i stor grad, ikke 100 prosent, fordi igjen, genetikken,

Gener spiller også absolutt en rolle her, men man kan påvirke det veldig. Og det som vi også vet, det er at de siste ti årene i livet hvor veldig mange har masse problemer, og når man ser også på hva det koster for samfunnet, så er det til og med kanskje det siste året, om ikke kanskje de siste månedene i livet som koster mest,

Så man bruker ekstremt mye på en ikke effektiv brannslukking, i stedet for å gjøre noe tidlig. Begrepet biohacking er viktig å definere, for det kan være så veldig mye. Så kanskje dere kan definere hvordan dere...

Og så kan vi si hvordan noen andre gjør det, og hva kan noen problemer være. Min biohengereise startet faktisk med deg, da du var min lege, og Mikkel var nyfødt, og jeg fikk en bynne osteoporose eller osteoporoni.

Vi ville ikke ha medisiner. Vi var veldig enige om det. Du ga meg mange gode råd på kosthold, endringer og livsstilsvalg. Det var faktisk min inngang til å begynne å undersøke selv og analysere selv. Jeg er helt enig med deg at man må ha et ansvarlig forhold til de rådene man gir. Vi to er veldig for den naturlige biohackingen.

Men først og fremst at man kan måle det, og med hensyn til insulinresistens og blodsukkerubalanser, og det å legge på seg og ikke ha kontroll på vekten og sånn, så er det jo mange fine måter som vi personlig nå kan måle uten at man måtte hele tiden gå til legen, og det synes vi er en fordel.

Men det er jo helt klart ekstreme biohacking-kretser som vi ikke støtter opp om, og de er du like skeptisk til, tenker jeg. Ja, for biohacking er som sagt et begrep som hvis man bare googler det rett og slett, så vil man finne veldig mye forskjellig. Og da er det viktig å si at det å være bevisst på det man gjør og måle det man gjør, for det er det det dreier seg om, for så å korrigere,

Det er en veldig fornuftig måte, og nå har man jo forskjellige måter å måle ting. Ikke alt

og ikke alt er like, hva skal jeg si, man kan ikke alltid stole 100% på alle de forskjellige dupedittene som har kommet, men man har forskjellige måter å måle det, og det å se på effekter av det man gjør, det er veldig viktig å korrigere det. Men det er som du var også inne på nå, det finnes også mer ekstreme metoder, hvor man tar også en...

Det som er viktig å si er at i bunnen må man ha noe som er et solidt og fornuftig fundament.

Og jeg føler at for de fleste, og jeg vil ikke si alle fordi det er forskjellig, hovedprinsippene i Middelhavskosten og det som jeg så skrive i Middelhavskoden, den boken som blir publisert nå, det er et solidt fundament med tusenvis av...

forskningsartikler sånn sett så har det trygt i tillegg så har det også noe som er gjennomførbart i dagens Norge det er så morsomt å tenke da jeg kom til Norge for 40 år siden hva som var tilgjengelig i butikkene det var altså for meg så var det kom fra Aten fra Hellas, Aten en stor by sånn sett med en ganske så stor tilgang på

forskjellige matvarer og ikke minst egentlig grønnsaker, så var det et sjokk å komme til Norge på det tidspunktet. Nå skulle jeg være bare et år i Norge, jeg. Så det kunne jeg da fint tåle. Men det var altså... Norge og dagens Oslo er noe helt annet enn det jeg opplevde for 40 år siden. Og...

Sånn sett så, i dag har man et stort utvalg av matvarer i nærmeste butikk som er deler også av Middelhavskosten. Når det er sagt, man snakker jo veldig mye om Middelhavskost,

og man skulle nesten tro at veldig mange i Norge følger det, men det er faktisk ikke tilfelle, overhodet ikke. Jeg kan nevne at i Hella så har man et gjennomsnittlig forbruk av oljeolje, kalvprestet oljeolje på ca. 17 kilo. Det er det høyeste i verden. Kreta har det absolutt høyeste, 22 kilo per innbygger. I Norge så har vi på 1,5 kilo.

Og i Norge så er det faktisk, og for mange som tror at å snakke så veldig mye om smør og så vidt så vidt, så er det ikke mer enn kanskje tre kilo og resten av margarin. Så man har et veldig høyt inntak av margariner som er

Høyt prosesserte produkter ofte begynner med oljer som har for mye omega-6 i forhold til omega-3, skaper inflammasjon, altså betennelse og så videre. Så det er fortsatt en lang vei å gå. Det samme gjelder også grønnsaker. I Norge er grønnsaker tilgjengelige. Ja, de er alt for dyre. Og ikke minst har du en familie, så det blir ganske kostbart å spise nok grønnsaker, som også myndighetene for så vidt anbefaler. Informasjon til de voksne.

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i måneden. Reddbarna.no

Det er et viktig poeng å tenke at middelhavskosten kommer fra middelhavslandene. Ja, men vi har jo veldig lyst til å overføre dette til Norge. Og hvordan tenker du...

det er lettest for nordmenn å ta til seg den filosofien rundt Middelhavskosten i Norge? Kanskje man skal begynne med noen enkle ting som man kan innføre. Blant annet så mener jeg at kaldpresset olivenolje og i mindre grad smør bør være de to tingene man bruker i matlaging. Man kan også bruke kaldpresset olje.

mens alle raffinerte oljer og margariner bør ut. Så da har man en viktig del allerede gjort der. Så vil jeg si noe annet som er viktig, det er å innføre nøtter, en håndfull rå, blandede nøtter per dag. Det er faktisk viktigere i forhold til for eksempel forebygging av hjert- og karsykdom enn grønnsaker. Det er ikke folk klar over.

Det tredje er å la fargerike grønnsaker være et fundament for å legge til det det måtte være av proteinkilder, eller som det er fisk, skalder, kjøtt eller kylling og så videre. Jeg må bare tilbake til nøttene, fordi nøtter er så mange. Hva er dine favorittnøttene?

Det er alle. Alle? Ja, og det er jo litt sånn dette prinsippet av at kostholdet er som du kan sammenligne som et orkester versus enkeltinstrumenter. Så du får en helt annen musikk

av et orkester som spiller godt i lag enn et enkelt instrument. Og ulike nøtterne har jo, inklusiv pianøtter for øvrig, som ikke er nøtter egentlig, det er belgfrukter, de har forskjellige positive egenskaper i forhold til mikronæringsstoffer. Alle er proteinrike, alle inneholder fett av god kvalitet og mye fiber. Så

Så det jeg gjør, det er at jeg kjøper faktisk i større og større volym, fordi da er det rimeligere, så jeg kjøper flere, blander dem, og så oppbevarer jeg det som jeg ikke skal bruke det neste uke, så oppbevarer jeg dem enten i kjøleskap for korttidsoppevaring eller i fryser.

og det er jo oppe i været og det er helst luftet og det samme gjelder også olivenolje kjøp, for det koster jo mer enn margariner, det koster mer enn de billige oljene hvis du kan kjøpe i større volym, for eksempel innvandrerbutikker eller så kan du egentlig fryse

Det som du ikke skal bruke, og ha bare en mindre del liggende fremme, altså på kjøkkenbenken, eller faktisk ikke kjøkkenbenken, men i et skap, i delt, så resten i kjøleskapet. Det blir litt sånn grumset på en måte i kjøleskapet, men det betyr ingenting. Får du det ut og det blir romtemperert, så har det alle egenskaper av deg. Så

Kanskje de tre tingene, bytte olje, få mer grønnsaker og nøtter, det er kanskje det aller viktigste. Og kanskje overordnet, så kan vi si det å unngå ultraprosessert mat, det er også en veldig viktig poeng, uansett om det er middelhavskost eller ikke. Ikke sant.

Ok, bare først og fremst takk for det gode hekket med å legge i fryseren og kjøpe store kvanti og lage små mikser selv. Det var veldig bra kanskje å oppbevare på glassekrukker der du bruker det og legge kjøleskapene i fryser. Og så til olivenoljen, for den er jeg litt mer skeptisk til. Det har jo gjort flere undersøkelser

Nå må jeg bare si at jeg spiser olivenolje hver dag og elsker det, men det er gjort flere undersøkelser på oljer som har for store oksideringsnivåer, altså 2-tox-nivåer. Det er fordi at oksygenet som kommer inn i olivenoljeplasken skaper tidligere oksidering. Så hvordan kan man velge god olivenolje?

Hva er reglene der? For hvis du har en stor flaske, så må du jo åpne den flere ganger. Ja, man skal ikke ha en stor flaske liggende på noen kjøkkenbenk, og det skal være en mørk flaske eller enda mer med aluminium rundt, det er det beste. Man kan også ta selv aluminiumfolie rundt på det man har fremme og bruker.

den oljen man skal bruke, det skal være, man skal overføre den i en liten flaske, og det er den egentlig som skal være i et skap eventuelt, mens resten kan være i enten kjøleskap eller fryser. De verste fiendene for alle oljer, for all fett, er jo luft, oksygen, varme og lys. Det er de tre tingene som påvirker dette. Når det er sagt

så er faktisk olivenolje mindre oksiderbar enn mange andre oljer som folk flest kjøper. Og det er jo fordi nettopp olivenolje har to ting å si på hvorfor det skjer. Det ene er at du har mye mer enumettet fett som oksiderer mindre enn flerumettet som er i de andre oljene.

og fordi det inneholder også egne ganske kraftige antioxidanter. Det siste er avhengig av type olivenolje, og da er det sånn at italienere snakker om tre typer, altså fruttato, armonico og gentile, men egentlig så betyr det fruttato, det er fryktig, det er tidlig høsting av olivenoljen,

da er det ikke så veldig mye olje fordi oliven er ikke modne nok det blir dyrere, men det har veldig høy innhold av polyfenoler, altså antiokstanter og det kan man merke når man tar med en liten skje en olje, en olivenolje så vil man merke en brenning på baksiden av gangen, og

Det er et kvalitetsmerke, men mindre selvfølgelig. Du kan også få det fra harsk olje, men harskhet er vi veldig flinke vi mennesker til å lukte. Det er sikkert en forklaring fra evolusjonssiden, fordi vi skulle nettopp ikke få den type fett i oss som var harske. Men en liten brenning som man får på baksiden av halsen, det er kvalitetsstegn for olivenolje, for det betyr at den har mye mer antioxidanter.

Den oljen er som regel dyrere, og da skal den brukes til kald bruk. Mens de oljene som er høstet senere, november til januar, de er som regel mye mildere, og mange tror at en mild olivenolje er nødvendigvis mer helsebringende. Det er det ikke, det er det motsatte.

Men den er rimeligere, så man kan bruke det i matlaging. Så rådet er, olivenolje har fortsatt den sunneste oljen som finnes, i hvert fall også når det gjelder dokumentasjon, så jeg har ikke noe tvil om det. Men hvordan du behandler det, det spiller en stor rolle, og hva du kjøper.

Så det betyr at den mildere olivenoljen kan man steke i, sier du, ikke sant? Man kan steke egentlig alle olivenoljen, men å ta en dyr olivenolje og steke med, det er ikke noe smart. Både fordi det koster mye mer, og det andre er at i steking så vil man jo faktisk tildels ødelegge polifenoljer. Altså det som er mer av i de mest helsebringende olivenoljer. Så jeg har jo i prinsippet to olivenoljer hjemme,

Jeg har en med veldig høyt polyphenolinhold, altså antioxidant, som jeg bruker til alkaldbruk. Og så har jeg en som er mildere, som jeg bruker eventuelt til steking. Og når jeg ønsker å ha også smørsmak, så tar jeg en klatt med smør, helst egentlig klarenett smør, som jeg lager jo selv. Det er veldig enkelt å lage. Og da har man det smaken. Det skal sies at nordmenn er ikke like vant til olivenoljesmak som grekere er. Men man kan fint

kombinere olivenolje og litt smør, og få den smørsmaken som man er vant til, i stedet for å ty til margariner eller bare smør. Problemet med smør for øvrig, og hvorfor klaren et smør og ikke vanlig smør, det er at når du steker det, så blir jo melkedelen brent,

hvis du tar vanlig smør, og det vet vi kan være kreftfemkallende, så det er ikke noe lurt, så da må man bruke klærnedsmør. Ja, jeg har en svigerinne som lager chips av gullerøft og poteter i klærnedsmør, og de blir virkelig gode, verdens beste chips. Jeg lurer på dette med grønnsaker, for nå har jeg flyttet til Spania, og jeg kan gå på markedet og kjøpe grønnsaker, og da spør jeg alltid bonden om

Disse er dyrket under plast. Jeg vil jo helst ikke at jeg skal ligge der og dampe under plast. At jeg har fått naturlig sollys, og at det ikke er sprøytemidlet. Det er jo litt mer utfordrende å overføre dette fra Hellas og Spania til Norge. Så hva gjør nordmann for å kunne tilfredsstille Middelhavskoden når det gjelder grønnsaker? Altså kanskje begynne med...

Du kan selvfølgelig ikke gå til supermarkedet og spørre hvordan grønnsakene er produsert. Men det å fokusere på... Det finnes grønnsaker som blir sprøytet veldig fordi de er omfintlige, og det finnes de som ikke blir sprøytet fordi de ikke trenger det.

Og det finnes lister, jeg har det faktisk i boken også, men man kan også finne det på nett. I USA så kalles det for the dirty dozen og the clean 15. Det er altså, man kan se hvilke grønnsaker og frukttyper inneholder veldig mye plantevernrester, og da kan man prioritere å kjøpe de økologisk.

Mens de som ikke inneholder, fordi de ikke trenger det, kan man kjøpe konvensjonelt, fordi det går også på pris. Vi skal huske også at folk kan ha forskjellige økonomier, og at det koster i utgangspunkt for dyrt med grønnsaker i Norge. Et eksempel, aller verst kommer jo dessverre jordbær.

ganske høyt opp på de som er veldig belastet, og paprika, som er noe som nordmenn ofte spiser. Så de bør man for eksempel kjøpe økologisk, mens å kjøpe økologisk

løk eller brokkoli, det har egentlig helsemessig veldig lite for seg. Så da kan man jo egentlig begynne med noe såpass på en måte basalt, altså grunnleggende, slik at man da fjerner en god del av de problematiske, fordi det er ikke noe tvil om at plantevannmiddelrester og miljøforurensning er et

enormt problem. Bare siste døgnet nå så har jeg lest tre artikler om denne enorme økningen i kreft hos unge. Og den har skjedd faktisk etter 1990. Så det er ikke noe tvil om at det forsøplede miljøet som vi har skapt er et stort problem. Så å gjøre sånne ting, for eksempel snakke om biohacking, begynne med noe grunnleggende med vann hjemme

Så installere et bra vannfilter både for det du drikker og det du bruker for å lage mat, og også sett en som har veldig rimelig faktisk på dusjhudet, slik at du også egentlig får filtrert vann når du tar en dusj, fordi huden vår absorberer utrolig mye. La oss dele noe vi virkelig har tro på, The Solution fra Oslo Skin Lab. Dette har vi tatt i lang tid nå, og det er garantert noe som blir med oss inn i 2025.

Som biohackere er vi alltid på jakt etter måter å optimalisere kroppen vår på, både fra innsiden og utsiden. Kollagenpulveret The Solution gjør nettopp det. Dette kollagenet har forskning i ryggen og har vist seg å redusere rynker, forbedre hudens elastitet og styrke hudens struktur. Og det beste, det funker ikke bare på huden i ansiktet, men på hele kroppen.

Og det blir ikke enklere enn dette. Du blander bare en pose i vann, kaffe eller smoothies. Det er helt smakløst, så du merker det ikke. Men huden din vil garantert merke forskjell. Så hvorfor kollagen? Jo, når vi blir eldre så begynner kroppens naturlige kollagenproduksjon å avta, noe som fører til slappere hud og rynker. Med The Solution har vi opplevd at kroppen får det lille ekstra den trenger for å holde huden spennende og strålende og fremme en naturlig antialdringsprosess.

Så, hvis du vil styrke både hud, hår og negler, er det Solution fra Oslo Skin Lab det perfekte tilskuddet i din daglig biohacking-rutine. Er du nysgjerrig på om dette kan passe for deg? Har du lyst til å starte 2025 med kollagen fra Oslo Skin Lab, har de et rått tilbud til våre lyttere. Du får 70% rabatt på første kjøpe med koden biohacking70.

Finn ut mer ved å gå inn på osloskinlab.no. Det er tilbake til det du sa innledningsvis, at det ikke bare er kosthold eller gene. Det er veldig mange faktorer som spiller inn. Dette med slangagørk, som også står høyt på denne dirty dozen-listen du har lært oss om, det spises jo tonnevis av i Norge. Er det bra å kjøpe en vanlig, hvis du ikke har råd til en økologisk?

en vanlig agurk og skrellen, er det bra nok da? Ja, det er bedre enn å ikke kjøpe økologisk, men på de grønnsakerne som da kommer veldig høyt opp på denne listen, så vil jeg absolutt anbefale at man kjøper økologisk. Jeg tror også at priserne også påvirkes av hvor mye som selges. Det er jo også noe, og dermed så tror jeg nok at hvis man er bevisst

og etterspør mer av disse matvarene, så er det jo jeg skulle ønske at det var mye mer økologisk, altså frosne grønnsaker, flere frosne grønnsaker, for de frosne grønnsaker er egentlig vesentlig, vesentlig rimeligere, og det er en veldig fin måte å ha dem hjemme og bruke dem i matlagging, så

men det er ikke så mye økologisk å finne der. Nei, fordi jeg vil jo også tro det at de fleste grønnsakene har bedre næringsinnhold, fordi i Norge så er det jo ikke tvil om at vi må importere alt av grønnsaker hele vinteren, og hvor mye næring er det igjen da, når den har ligget? Jeg bruker, det er en vesentlig del av grønnsakene jeg spiser, er jo fryserisken. For eksempel

brokkoli og blomkål som er virkelig, virkelig sunne og som ikke trenger å være økologisk, da vil du finne enorm prisforskjell. Og det her egentlig, som du absolutt har helt rett, det er at fryste grønnsaker er ofte sunnere fordi de blir høstet

går direkte inn i denne frossende tilstanden hvor du bevarer alle viktige næringsstoffene til du faktisk bruker det hjemme. Men de ferske så er det en lang vei kan være. Også for blåbær som kommer fra Peru eller fra Marokko eller hva det nå måtte være. Så bedre med fryste og så bær. Og så kan det jo faktisk være et godt hack å investere i en liten minifryster og fulle opp lagrene litt fra sommeren og ha bær utover høsten og sopp

og ja, jeg synes frosne grønnsaker er helt fantastisk, så du kan bruke de lett i smutjen. Og ikke minst fermentere grønnsaker for det er jo en av disse søylene dine er jo fermentert mat Det er helt riktig og både grønnsaker for så vidt men også jeg er veldig glad i vannkeffir spesielt, fordi

den kan du smaktidssette på så utrolig mange måter. Det å ha veldig god smak, tar kortere tid å fermentere og lage det hjemme. Du kan ha det gående smaket,

i en elevighet til og med jeg med så mye reising så den overlever veldig fint over vinter eller i kjøleskapet faktisk så den kommer tilbake så er det noe veldig bra jeg må si når det gjelder å lage mat så jeg er veldig glad i å lage mat og samtidig så har jeg også

over middelstravel for å si det sånn, og jeg lager mat som regel en til to ganger i uken. Det gjør jeg jo på lørdager og søndagsmorgen, så jeg gjør altså alt handel skjer på lørdag. Jeg sørger for å ha det jeg trenger hjemme som regel, sånn at jeg ikke må fly til nærbutikken hver dag og bruke masse tid på

Og det er også lager jeg mat større porsjoner som jeg så fordeler delvis da i kjøleskap, delvis i fryser. Jeg har veldig bra system når det gjelder fryser, men derfor venter jeg ikke at alle skal ha det. Jeg har til og med et Excel-ark hvor det står hva

hva som er der inne og når og så videre som jeg tar det ut, så trykker jeg det. Å investere i en god vakkumeringsmaskin og så sørge for at det som man kjøper av disse plastfolier er jo sikkert når det gjelder at det ikke avgir diverse stoffer. Det kan være et godt poeng. Og det blir faktisk også mye rimligere å lage mat på denne måten. Kjempebra!

Men da tror jeg vi skal gå litt over til proteine. Nå har vi gått gjennom både oljer, nøtter og grønnsaker. Vi har fått god innføring. Så hva tenker du i forhold til proteiner? Hva er din favorittkilde? Det er veldig viktig å ha igjen proteinkilder

eller protein fra flere kilder, og at de bør komme både fra dyreverden og fra planteverden. Og tilbake til analogien som jeg brukte angående orkester, så er det precis det samme her også.

Ulike matvarer som er proteinrike inneholder ikke bare protein, de inneholder masse andre næringsstoffer, også mikronæringsstoffer som er viktig for oss. Og dermed så det å ha en variasjon. Du kan sammenligne det litt med aksjemarkedet. Det er tryggere å satse på aksjefond enn på enkeltaksjer, fordi de kan spette opp og ned mye aksjer.

mye mer. Så variasjon når det gjelder kosthold er utrolig viktig. Det er et problem med ganske mange av, altså spesielt også animalsk mat, kan være problematisk fordi det er høyere opp i næringsheden.

Dermed vil det akkumulere mer av de forskjellige plantevernmidler, mikroplast og alt det som vi har. Det vil samles mye mer jo høyere opp det er. I tillegg så spiller det en svært stor rolle hvordan dyrene blir foret.

hva det er de får. Så når det gjelder for eksempel rødt kjøtt, så er det et problem er jo egentlig at de får veldig mye kraftfôr og at de ikke får spise gress som de er jo i utgangspunkt skapt for. Og i tillegg så med rødt kjøtt så er det jo et annet problem, det er at ofte

ender man opp med å anvende veldig høye temperaturer. Måten man lager mat hjemme kan være problematisk. Med steking på veldig høye temperaturer, vi vet at høyt temperatur, altså nå skal det sies det er ingen dyr som koker og steker maten sin, vi er de eneste som gjør, og det har for så vidt også tillatt at vi har utviklet oss og blitt så mange som vi er i verden, men dette har med å være bevisst når det gjelder temperatur,

Og matlagging, det er veldig viktig. Jo lavere temperatur man bruker, selv om man må bruke lengre tid, desto bedre er det. Så denne på en måte som steking på veldig høy varme, være seg i ovnen eller på stekepannen, det er ikke bra. Og ofte så blir det sånn med spesielt da rødt kjøtt og kylling. Derimot, fisk

trenger jo lavere varme, så det er en fordel. Det samme gjelder skaldyr. Variasjon når det gjelder animalsk mat, vær bevisst på å se hvis det står på en måte om hva de har blitt foret. I Aten, hvor jeg også bor, deler av våre, så når du går i butikkerne, helt alminnelige butikk, så står det egentlig på de forskjellige kyllingene, så står det om de er maisforet.

foret, eller om det er oliven til og med, de får rester fra olivenproduksjon, eller om de har fått omega 3 og så videre. Så det å være bevisst på at når det gjelder animalsk mat, så spiller det stor rolle både hva de dyrene har spist, og hvordan det blir behandlet. Siden så er det jo bare et faktum at vi har forsøplet alt.

Det finnes ikke til og med økologisk, så vil det ikke være fullstendig fritt for noen problemer. Så man kan uten å bli fanatisk, være bevisst på hva man kjøper, og hvordan man behandler det i neste omgang. Også ha en variasjon, for da er risikoen mindre når man sprer den. Når det gjelder proteinmengde, har du noen tanker rundt hva som er...

best mulig for oss per måltid, og har du endret syn på dette de siste årene, og hvordan er det med middelhavskosten? Middelhavskosten er ikke veldig høy protein. Den er mye høyere i fett, men gunstig fett, enn vanlig norsk kosthold. Jeg har ikke endret syn når det gjelder protein generelt. Det ligger mellom 0,8-1,2 gram per kilo kroppsvekt. Ikke gram mat, men gram protein.

Veldig avhengig av både alder og kjønn og situasjon. De som får for lite, for eksempel, definitivt er eldre, det vet vi. Og det skaper mange problemer. Ved overvekt, så i en vektreduksjonsperiode, så kan det være fornuftig å prioritere og øke protein på bekostning av karbohydrat. Og da sørger man også for at de ikke mister så veldig mye muskelmasse. Vi ser veldig mye nå med disse feddmedisinene skjer.

Det er situasjoner hvor også man skal være forsiktig med protein. Alt fra selvfølgelig sjeldne ting som nydelsvikt, men også ved kreft. Ved kreft så er det jo slik at man skal ikke ha for lite protein, men man skal ikke ha for mye protein heller. Da

gjelder det å ligge på ca. 10% av kalorimengden, nærmere på 0,8 og ikke høyere enn det. Det finnes forklaringer som det blir kanskje litt for komplisert å gå inn på det nå, men jeg har ikke endret generelt syn på det. Protein, i likhet med essensielle fettsyrer og mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler, er jo essensielle næringsstoffer. Vi må sørge for å få nok av dem, og med en

god nok variasjon, det er viktig. Informasjon til de voksne. Den kommende reklamen fra Ekstra anvender omvendt psykologi for å øke fiskekonsum blant barn og unge. Regjeringen vurderer nå å innføre 18-årsgrense på fisk på linje med motorsykkel, diskotek og skytespill. Altså alle ting som faktisk er gøy. Noen ting i livet må man vente med liksom, sier regjeringen i en kommentar. Ja, og for de som ikke vil vente er det nå 20% medlemsrabatt på et stort antall fiskeprodukter. Gjør det billig hos Ekstra.

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i måneden. Redd barna ennå.

Men litt tilbake til at det ikke bare er kostholdet, for du snakker også om dette med å spise sammen opplevelsen rundt det, hvordan vi laver maten.

Hvordan vokste du opp til å høre det så utrolig koselig ut med den store familien, og er det fellesskapet rundt bordet også, hva det har å si for helsen? Ja, jeg har til og med skrevet en tidligere bok som heter «Tid med maten» eller «Mindful eating» eller «Mindful spising», som jo er egentlig en automatisk del i middelhavskulturer.

Mye har forandret seg der også, men fortsatt er det dette med å spise sammen en veldig viktig del. Å hygge seg rundt maten er veldig viktig. Ikke bare hva man spiser, men situasjonen rundt spisingen er veldig viktig. At man ikke stresser ned og bare gaffler noe i seg og går videre, men at man tar tid.

Franskmenn er også et annet eksempel på et folkeslag som tar halvannen times lunsjpause midt på dagen. Det har veldig mye å si. Det samme gjelder hvis man har anledning til å ta seg en halvtimets, men ikke mer middagslur. Den er veldig fornuftig i forhold til helse. Så det finnes sånne ting som ikke har med...

hva man spiser bare, men hvordan man spiser og hvordan man lever, som er svært viktig. Det sosiale er super, super viktig. Den største sykdommen nesten vi har er ensomhet. Det er... Og hvordan man kommer til å løse dette her i et samfunn som det norske, det må jeg si... Jeg...

Det ser litt mørkt ut, må jeg si, når det gjelder dette, og hvordan situasjonen blir egentlig når man blir eldre, hvis man må være i en institusjon, eller hvor familien ikke har den samme store betydning som den har i for eksempel Hellas.

dere husker den krisen som Hellas gikk gjennom, det var en enorm krise hvor bruttonasjonalproduktet gikk ned med 30%, det betyr egentlig at lønninger og pensjoner og alt mulig måtte jo egentlig gå drastisk ned og årsaken til at det ikke ble en

revolusjon og en katastrofe ut av det. Nå går det faktisk veldig bra, må jeg si, med den greske økonomien, men årsaken for at det ikke gikk helt galt, må jeg si, det var familie og sosialt nettverk. Foreldre hjalp barn, barn hjalp foreldre og besteforeldre, og omvendt, i disse vanskelige tider. Og jeg har til og med venner som hadde venner som mistet jobben sin, og dermed kunne heller ikke

husleie og de flyttet inn sammen med venner vi har og bodde der egentlig i over et år så akkurat dette på en måte det sosiale og hvor stor viktighet dette har her for helsen, det er viktig å gjøre noe med i Norge jeg vet ikke hvordan man skal gjøre det, men det er i hvert fall veldig viktig. Ja, der har vi absolutt litt å lære av landene rundt Middelhavet, for det er en stor kulturell forskjell på det og hva vi ser i Norge

Men nå har vi snakket mye om maten, og nå har vi snakket om det sosiale, men hva skal vi drikke?

Ja, vi skal drikke vann og faktisk filtrert vann i del sett, for det er så utrolig mye rart som er. Vi har små, små mengder i vannet, men fordi vi skal tross alt drikke en god del hver dag, så har det enorm betydning. Det er mange som ikke også er klare over at vann er en veldig viktig hilde for mineraler, så det er store forskjeller også, vann avhengig av hvor du bor.

Det er også en del ting som har forsvunnet fra vannet, fordi vannet vi drikker er som regel overfladesvann. Det kommer ikke fra dypet. Et eksempel er jo da litium. Litium er kanskje de færreste, eller de fleste når de hører litium, hvis de kan...

Hvis vi kan tenke på noe, så er det kanskje litium som medikament som brukes ved alvorlige psykiske lidelser. Men litium i veldig små mengder er ekstremt viktig for hjernen vår, og det er en av flere årsaker bak demensutvikling. Det er mange årsaker som fører til demens.

Men litiummangel, og jeg ser det også fordi vi ofte prøver på mineraler i hår eller negler, og jeg har det til gode å se noen som har egentlig normalt litium. Det er veldig, veldig lavt, og der er vann primært som spiller en rolle. Og da kan det være, som et eksempel tilbake til biohacking, at det kan være lurt å vurdere å ta litiumtilskudd, fordi det er borte fra hvor det skulle være.

Så vann er jo det viktigste. Siden så, når du sier hva annet skal man drikke, altså alt annet enn vann er i prinsippet ikke livsnødvendig. Så det går mer egentlig både på hva man hygger seg med og så videre. Da vil jeg si at kaffe og te er veldig positive i Kostøl, og det gjelder egentlig alle...

T-typer, selvfølgelig grønt er enda mer enn andre, men både kaffe og T har mer positivt enn negativt

Så resten, vel ok at man kan hygge seg med et glass vin, det kan man gjøre, bare det blir et glass og at det ikke er 750 ml per glass, for det er jo også noen som har. Ja, veldig bra. Jeg er jo i Spania, og du er fra Hellas, og dere er flere middelhavsland. Er det noen felles trekk uten kosthold, så du ser den, så du kan knytte sammen i denne boken din? Du vet at jeg kan sammenligne litt, hvis du hadde stilt det spørsmålet for Skandinavia.

så er det jo sånn egentlig at du har definitivt en god del likheter, men så har du hjemme også en god del forskjeller. Og det ser du først når du er fra Skandinavia. En nordmann ser jo forskjellene med en dansker eller en svensker mer enn de som bare reiser som turister og ser det utenifra. Det er forskjeller.

Og det er også forskjeller på kostholdssiden. Og for øvrige, når vi snakker om Middelhavskoden og Middelhavskosthold, så er det jo et amerikansk begrepp. For det finnes ikke noe ensartet Middelhavskosthold. Du har alle de landene rundt Middelhavet. Det er noen likheter, hvor jeg vil si likheter er...

stort innslag av grønnsaker, det er det, og mer eller mindre stort inntak av olivenolje. Det varierer veldig fra land til land, og til og med innenfor de forskjellige land, for eksempel i Frankrike, så er det stor forskjell på kostnader i Nord-Frankrike eller Sør. Jeg vet, du bor i Spania, du kan sikkert også...

Det er også store forskjeller. Det er store land også. Det er store forskjeller på hva man spiser. Så middelhavskosten som begrep og det som man har forsket på og kommet til at det er så helsebringende,

Det er basert på forskning som ble gjort spesielt på Kreta og Sicilia på 50-tallet og 60-tallet. Så det er det som man snakker om. Så det er ikke det man møter i dag når man besøker disse landene. Og spesielt som turist, fordi selvfølgelig det som

bryst til det som turister får, det er også det de ønsker på mange måter. Så dermed blir det jo også det som tilbyser på restauranter og så videre, er farget av turister som skal ha, ikke sant? Men disse blå zonene, de har vi jo også rundt Middelhavet. Og vi er jo veldig fascinerte av det, og disse hundreåringene. Men hvordan kan vi

For å gjennomføre dette i Norge, hvordan kan vi bli mer sånn? Har du noen ideer om det? Ja,

For de som er interessert så finnes det jo en veldig fin serie om dette her på Netflix for eksempel, som er laget av den som faktisk introduserte også blåsende begrep. Og det finnes noen sånn ni hovedregler som man kan følge som det han fant var felles. For det var veldig mye som ikke var felles hvis du sammenligner Okinawa i Japan og

Og Kreta, det er store forskjeller, men han fant også noen likheder, og de finnes i en slags ny regler. Det har jeg også tatt med i boken. Men jeg vil si egentlig veldig overordnet, så er det jo både hva man spiser og hvordan man spiser.

det er det som på godt norsk heter outlook, altså hvilken innstilling man har til livet. Er glasset halvfylt, eller er det halvtomt? Og sosial omgang, det er ekstremt viktig, det fant han i alle disse stedene, det var at det var mindre miljøer hvor man hadde god kontakt, så det å innføre, kanskje for Norge, så kan

Bofellesskap være en... Jeg holder på egentlig selv å prøve å få det her med venner i Aten, utenfor Aten, fordi jeg ser egentlig betydningen når man passerer... Nå har jeg passert 60, og tida går veldig fort. Det opplever vi alle sammen. Det går veldig fort, og fortere i hvert fall oppleves det enn etter hvert som vi blir eldre. Så det å ha tenkt tanken at vi blir eldre...

Vi aner ikke hvordan livet blir, men at vi sørger for å lage en struktur hvor vi kan både hjelpe hverandre, ha sosial omgang, dele utgifter også. Det er også en viktig del. Det som kalles for intentional cohousing, heter det på engelsk. Altså at man har noe som er felles,

Og så prøver man å lage, og det beste vil være også med venner, så det jeg prøver å få til. Så jeg tror egentlig dette her med, og så kommer det fysisk aktivitet som en del av hverdagen, den er ekstremt viktig også, og søvn. Søvn har vi ikke snakket om, og søvn er viktigere enn kosthold. Det er ikke noe tvil om, hvis man måtte velge mellom egentlig bra søvn og nok søvn, og

kosthold som er mer eller mindre optimal, så er jo søvnen viktigere. Det tror jeg er... Og det er en av de tingene man må begynne. Hvis ikke man sover godt og lenge nok, så bør man spørre seg hvorfor selvfølgelig mye har med alt annet vi bruker tid på, ikke minst før vi legger oss, og lys, altså blå lys og alt dette. Eller blått lys. Så...

Så alle de elementene har vært en del av disse blodsåndene. Relativt lav stressnivå fordi de lever i små samfunn, fellesskap og nære kontakter, positiv innstilling og kosthold.

Er du nysgjerrig på hvordan kroppen din egentlig har det? Er du kin på å ta kontroll over egen helse på en enkel og precis måte? Det er nytt år, og mange har nyttårsfortretter som går på å bedre helsen sin. En blodprøve kan gi mye verdifull innsikt i helsen din, men å få tatt alle disse blodprøvene du ønsker i Norge har så langt ikke vært så lett.

Dette endrer seg nå med den nye tjenesten Amino, som vi hadde innom som gjester i podcasten vår, og som vi nå har testet ut. Du kan enkelt laste ned appen, velge medlemskap og finne nærmeste lab for å ta disse blodprøvene. Og gjennom jevnlige blodprøver får du innsikt i viktige biomarkører som gir deg svar på hvordan kroppen har det og hvordan den fungerer.

I tillegg får du anbefalinger fra deres lege til hva slags tiltak du kan gjøre for å få enda bedre helse, basert på dine prøvesvar og dine helsemål. Prøvesvarene får du rett inn i AminoWebben, der de vises frem på en oversiktlig og forståelig måte, og du kan også legge inn om du har egne prøver.

og data fra wearables du bruker. I appen kan du følge utviklingen din i dine biomarkører over tid, og lese mer om hva hver biomarkør betyr for din helse. Er du klar? Gå inn på amino.no og få 20% avslag med rabattkoden BHG med store bokstaver.

Du har jo kalt dette for de tre gyldne reglene i Middelhavskoden, så de kan man jo lese om i boken. Det er en takknemlighet og respekt for maten, og spise ut forstørrelser, og tygge langsomt, for det er jo en viktig del av maten du spiser. Yes. Så det er egentlig, kanskje det positive med alt dette, det er at det faktisk ikke er

Rocket science, egentlig. Så det grunnleggende er faktisk ganske, det er gjennomførbart, men kanskje det ordet jeg skal bruke som det man skal begynne, det er at man må være bevisst.

Bevisst både når man gjør noe riktig, bevisst når man gjør noe feil. Fordi vi kommer nok til å være i situasjoner hvor vi gjør noe feil og vet at vi gjør noe feil, men da skal vi gjøre det med god samvittighet og ikke ha dårlig samvittighet etterpå. For eksempel skal du spise noe som du vet er usynt, og du bestemmer deg for å gjøre det, for du har jo alltid et valg.

Du kan velge å spise det, du kan velge å ikke spise det. Det er ingen som tvinger deg til å spise. Men velger man å gjøre dette her av X eller Y årsak, fordi det smaker så godt at man skal spise det på det tidspunktet, så skal man ikke ha dårlig samvittighet etterpå, for da har man gjort to feil. Men å gjøre og være bevisst ofte vil innebære at man ikke velger hele tiden feil.

Ikke sant? Og at man er bevisst også i forhold til miljøavtrykket, det er jo også veldig viktig når vi ser hva det er som skjer rundt oss, og

Så bevisstheten er kanskje nummer én. Veldig klokt sagt, Fedon. Det er jo mange stressfaktorer og så mye som henger sammen. Men vi kan jo ikke ha deg på podcasten og ikke snakke om sykdom, for du er lege. Vi må sette dette i en sammenheng i samfunnet, hvordan det ser ut akkurat nå. Du var jo litt inne på det med alt for mange unge som får kreft. Men hva er det du ser av kostholdsrelaterte sykdommer som er i stigning nå? Ja.

Selvfølgelig er alle klare over at overvekt, diabetes og hjertekarsykdom har vært og er veldig store problemer. Vi vet også at en fjerdedel av befolkningen omtrent sliter med sin fordøyelse og har problemer. Det er mange årsaker for dette også. Negativ påvirkning av tarmflora,

stress som påvirker, altså via vagusnerven og så videre, påvirker normal bevegelighet av magg og tarm, slik at man får mye refluksproblemer og andre ting. Så det er en tredje. Dessverre så er det også en veldig økning i det som kalles for neurodegenerative sykdommer, altså parkinsons og så videre, og demens, som har veldig mange forskjellige årsaker. Jeg har også en artikkel, en ganske omfattende artikkel på vår hjemmeside, fedon.no,

hvordan man kan forebygge demens, for det er et sånn flerhodet troll. Det samme gjelder også hjertekarsykdom. Mange tenker hjertekarsykdom, det første tenker jeg er kolesterol, men hjertekarsykdom er ikke en kolesterolssykdom, det er egentlig en inflammasjonssykdom. Så hvis jeg skulle på en måte si hva som ligger bak de største helseproblemene vi har,

Det er inflammasjon som igjen har veldig mange forskjellige årsaker hos den enkelte.

Og et miljø som har blitt svært belastet, forurenset, og at veldig mye av maten har blitt ultraprosessert og utarmet. Så hjertekarsykdom og metaboliske problemer, som altså fedme og diabetes, fordøyelsesplager, hormonelle forstyrrelser, nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer og så videre, eller fantendesfaktor om det er kreft.

46 prosent kommer til å få en kreftdiagnose i løpet av livet, og det må vi forholde oss til. Og det er både viktig å forebygge, det er viktig å sørge for at det ikke er tabubelagt å snakke om disse temaene, og det er så mye mer sannsynlig at man rammes av kreft enn at det blir brand hjemme, eller at det blir flystyrt. Så det må vi forholde oss til, og gjøre noen valg.

Heldigvis så er jo faktisk veldig lignende de valgene som man bør ta for å forebygge kreft som å forebygge hjertekarsykdom og demens. Så det er det positive rundt alt dette, for det er jo ikke veldig forskjellig det man skal gjøre siden. Og når vi er litt på kreft så er det jo svært viktig hva man gjør når man er rammet mens man får behandling og så videre. Og det

holder jeg på egentlig, det kommer en bok om det i april i år, en ganske omfattende guide for dem som enten har kreft eller har hatt kreft da. For det er 300 000 som har, til enhver tid, som har overlevd kreft i Norge. Det er et stort antall mennesker. Kan du ikke

si litt om den boken? Er det litt optimisme der? Er det noe å lære? Det er heldigvis ekstremt mye man kan gjøre. Apropos biohacking, så vil det være en god del i den boken som nødvendigvis vil sortere under den

den begrepet på en måte, fordi man skulle ønske at man hadde for eksempel kosthold, man skulle ønske at man hadde store dobbeltblinde som ikke er mulig å gjennomføre studier på kosthold og kreft for eksempel. Men det har man jo ikke. Så spørsmålet er egentlig hvor mye vet man for øvrig for å kunne ta noen beslutninger i forhold til hvordan kostholdet bør se ut.

Så det går både på kosthold, det går veldig mye på stress selvfølgelig, det går mye på naturmidler som kan brukes og bør brukes, det går veldig mye på faste og hvilken betydning det kan ha, spesielt når man er midt oppe i en behandling. Og her finnes det jo faktisk masse forskning, så det finnes forskning på det, men det er typisk en forskning som ikke blir formidlet. Jeg hadde til gode å spørre en pasient som har hatt kreft om de ble spurt

og hva de spiser, eller andre ting. Og det har aldri skjedd. Og også standardsvaret når man spør, er det noe jeg kan gjøre? Så svarer han nei. Du må leve normalt. Men selvfølgelig dette, denne normale livet som på mange måter har bidratt til at man har fått det man har fått. Så det blir egentlig det positive er at det er veldig mye man kan gjøre. Og så må man velge selv hvor

grunnig tilverks man skal gå. For til syvende og sist så må man, man skal ikke ende opp med mer stress fordi man skal gjøre alt perfekt. Det er også viktig egentlig å se hva klarer jeg å gjennomføre av det som står der. Og mange vil trenge hjelp. Og i Norge så har vi dessverre ikke noe system som hjelper blant annet kreftpasienter. Jeg mener at i stedet for å ha...

disse pakkeforløp hvor det kan ikke gå fort nok å komme til utredning og behandling, at kanskje den første man burde treffe, det ville vært en psykolog eller en psykoterapeut, for å klare å ta innover seg diagnosen og betydningen av det, og klare å få seg selv, altså få bli en viktig del av behandlingen selv, i stedet for at det eneste man tror skal komme fra

og det mer eller mindre samlebornsprinsippet som jo dessverre er når man har så mange som blir rammet. Ja, det blir kjempespennende å lese denne boken når den kommer.

Men vi må bare også snakke om en annen ting, for det med mangel på vitamin D, det føler jeg også er en slags folkesygdom nå. Og hvordan stiller du deg da til vitamintilskudd? Er det forskjell på om vi er nordmenn, om vi bor i Hellas? Vil jeg jo tro vi kanskje har høyere verdier. Og hva tenker du er gode verdier? Det er

Det er også veldig hyppig mangel i Hellas på vinterstid. Vet du hva? Da jeg begynte å drive egen klinikk, så har vi et panel med blodprøver som vi tar på alle nye pasienter. Og vitamin D fra

1999 ble det begyntet, var alltid en del av det. Og jeg var i begynnelsen, jeg så alle de virkelig lave verdier, ikke engang, vi snakker ikke om optimale, men virkelig lave verdier som man fikk tilbake. Og da hadde jeg jobbet på hormonlaboratoriet også i fire år, hvor vitamin D ble målt og blir målt. Og

I starten så trodde jeg at det var noe feil med målingene. Så jeg tok kontakt med laboratoriet og sa at dette kan ikke være riktig. Og vi har til dags dato en av de største databasene med vitamin D-nivåer, som har blitt brukt også i forskning i samarbeid med universitetet i Tromsø blant annet, så ble det publisert. Så vitamin D er ikke vitamin. Det må man jo forstå. Det er et hormon, og det er egentlig noe man primært skal få via solen og ikke primært via kosten.

Når man ikke har jevnt med sollys i løpet av året, så vil man mangle det. Vi vet at vitamin D-mangel er en veldig viktig faktor som får veldig mange sykdommer, inklusiv kreft.

Og det som er viktig da å si, det er at nordmenn gjør også på en måte litt sånn dobbelt feil ved at man store deler av året ikke har nok sol, og når man først skal være på ferie, så man ligger og får masse uten nødvendigvis nok beskyttelse og så videre. Og det er en forklaring på at melanom, altså denne

det mer ondnartede føflekk har økt så veldig. Det er en kombinasjon faktisk av to ting. Det er både vitamin D-mangel som jo beskytter mot kreft, og denne på en måte mer ujevne og intense solingen som man har hatt, parallelt sikkert med genetikk selvfølgelig. Så vitamin D er ekstremt viktig, og nivået bør ligge mellom 100 og 150 et eller annet sted.

Det skal mye til for at det blir toksisk, altså giftig. Man må opp i 250 nanomål per liter i blod. Så det viktige er å få det målt.

Det er faktisk et annet som vi kunne snakket om i egen samtale om homocystein. Jeg vet ikke om dere har hatt det, men det er jo ekstremt viktig. Det er veldig få som vet hva det er, men det er sånn grunnleggende viktige prøver, og prøver man lett kan gjøre noe med. Det finnes også nå veldig lett kalkulatorer på hvor mye vitamin D er.

man trenger å få for å øke det gradvis til den nivåen man skal ha. Og det er jo ikke... Du kan bare gå på chat-GPT og skrive «Jeg har vitamin D-nivå på så og så mye. La oss si at det er 60».

Og så ønsker jeg det skal være 100. Hvor mye tilskudd bør jeg ha? Og så har de algoritmer, det er helt fantastisk, men det er mange sånne ting som man kan gjøre, og vitamin D er jo super, super, super viktig. Men Fedran, tilbake til enten vitamin som kommer enten fra sollys eller fra tilskudd, hvordan vet man, selv om nivåene er høye, hvordan vet man at de faktisk er nytte?

at kroppen kan bruke dem på den beskyttende måten, hvis det kommer fra tilskudd? Ja, altså for det første så må man måle det. I blod så kan man måle noe som heter 25-hydroksiditamin D, som er jo det som kommer enten fra sol, ikke direkte, men fra sol eller kosten, det blir jo hjult om til det, og så blir det videre blodkjøp,

behandlet i nyrene og lagrene som heter 1,25-hydroksivitamin D. Men det er denne 25-D som vi får via kosten eller som resultat av sol som er viktig med mindre man har nyresvikt.

Da er det veldig viktig å måle også denne 1,25 varianten. I utgangspunktet skal det sies at via kosten kan vi få det enten i form av det som kalles vitamin D3, som blant annet er fra animalsk mat, eller fra vitamin D2 som kommer fra plantekilder, inklusive fra sopp. Det er D3 som er det som ...

virker mest, eller man trenger også mye mindre enn å ta D2. Så som tilskudd så har D3. Jeg mener at det er umulig å ha optimalt vitamin D i Norge uten tilskudd. Men når du måler da, så får du et svar om at du har kanskje 75 eller 80 eller hva enn svaret blir, så kan ikke du vite du må ta en spesifikk prøve for å kunne vite om det kommer fra kostholdsol eller om det kommer fra kjemiske eller

Det er ikke så viktig om det har kommet fra det ene til det andre. Så det er nivået som er viktig, men det skal godt gjøres egentlig å ha optimalt vitamin D-nivå, spesielt på vinterstid i Norge. Det kan jeg ikke se hvordan det er mulig. Heller ikke med tran. Noen tror egentlig at tran alene er nok. Det er det ikke. Men det er jo sånn, tilbake til biohacking, da er det å få det målt.

Og hvis ikke fastlegen vil få det målt, så skal folk vite at det er fullt mulig å bestille sånn prøve på nett. Det kan man gjøre. Eller man kan faktisk også gå til et privat laboratorium som først, og bare komme inn uten henvisning, og si at «jeg vil gjerne få vitamin D målt, og jeg betaler selv». Så det er jo mange som ikke vet at det er fullt mulig å få slike målinger også.

Vi bryter bare inn her for å fortelle om Norges kuleste helsesamling, nemlig Biohacking Weekend. Det skjer 5. og 6. april i 2025, det fjerde året. Vi samler et stort og viktig panel for å snakke om helse. Vi har med oss så mange kule forelesere. Vi har med oss lege Karim Sayed som skal snakke om regenerativ estetikk. Forsker Thomas Schumach-Medina studerer NAD+, og hvilke helseeffekter det har.

Så har vi med oss Maria Emmerich hele veien fra Hawaii, og hun skal snakke om proteiner og det å gå ned i vekt. Vi skal også innom de forbudte bioheksene, nemlig methylen blue, cannabis...

og mikrodosering blant annet med Eva B. Andersson og Melissa Telvald. Så har vi med oss Dr. Bill Schindler som skal snakke om metabolisk helse og ultraposessert mat. Christina Schindler skal snakke om ultraposessert mat og hvordan dette påvirker familien i det store bildet.

Og så skal vi snakke om traumer. Vi har med oss Therese Tonning og Mai Camilla Munchejor på dette temaet. Kate Shanhan er lege og forsker og verdensstemme innenfor vegetabilsk oljeår, så gleder jeg til å høre henne. Vi har med oss Jessica Alana, og hun skal snakke om peptid og bioregulerende terapi. Og ikke minst har vi fått med oss Susanne Holsweiler, som er en biohacking-sister-

Og hun skal være konferansier, og i tillegg til det så har vi mange fantastiske utstillere som er på plass, og der skjer mye viktige og fine aktiviteter. Så følg med og meld dere på om dere ikke har gjort det allerede. Link finner du under episoden her.

Og hvordan skal man ta tilskudd i så fall hvis man vil ta tilskudd på vitamin D for å få det optimalt og at det skal absorberes best inn i cellene? Ja, man skal i hvert fall ikke ta prøven samme dag som man tar tilskudd. Så det er viktig. Men ellers så jeg vil anbefale i hvert fall at man tar både en prøve

for eksempel i juli eller august for å se hva som er toppnivået som man kan forvente. Hvis det allerede er lavt der, så vet man at det kommer til å bli enda lavere. Det andre er å måle det gjelde kanskje i oktober eller november. Og deretter...

ta nett og slett egentlig enten via kunstig intelligens eller det finnes også vi hadde på hjemmesiden så har jeg jo en sak om hvor mye D-vitamin man trenger å ta for å nå optimale nivåer og så må man måle det på nytt så det er jo egentlig biohacking i

et eksempel på biohacking som er viktig. Ja, det er kjempe, kjempe viktig. Men hvordan tar du tilskuddet? Sammen med mat? Sammen med fettløslig mat? Det må være sammen med noe som inneholder noe fett, fordi vitamin D er fettløslig. Nå finnes det ikke i Norge også, hvis man har veldig lavt nivå, så

skal det mye til for å få det opp til det optimale nivået. Og dessverre i Norge så har man ikke veldig høy vitamin D-tabletter eller flytende også, som er veldig... For eksempel i Hellas så kan man kjøpe på apotek, så finnes det jo 25 000 internasjonale enheter og 100 000 internasjonale enheter. I Frankrike så finnes det til og med en pille med 300 000 internasjonale enheter.

og selv om det er det er bedre å ha en velikeholdsdose over tid, altså ikke ha bare ta bare store doser med lang mellomrom, men

Hvis man har veldig lavt nivå, så skal det mye til, og da kan det være nødvendig å ta ganske høy dose over kanskje et par uker, for så å gå tilbake til en velikeholdsdose. Ellers blir det veldig vanskelig å nå optimalt nivå. Dette var kjempebra! Lærte masse! Veldig! Det er alltid gøy å pick your brain, Fedan. Men vi må ligge tilbake til boken din, Middelhavskoden. Du har en veldig fin liste der med sånn

av matvarer. Den er jo veldig enkel og fin å følge. Og hva, tenker du, er det aller viktigste at vi bytter ut først og fremst? Når det gjelder... Du kan si at Norge er en brødspisende nasjon. Så korn og brød er jo veldig viktig å gjøre noe med. Man kan fint leve uten også, men

det er urealistisk at folk vil gjøre dette, derfor har jeg også ganske mange oppskrifter i boken, og det er mange andre som har også fine oppskrifter på nett og så videre, så det kan man finne. Men å bytte på en måte brød og gå vekk fra dette, nå er det ikke engang billig, men det er i hvert fall billigere enn mye annet som type kneip eller lignende, så veldig sånn fluffy og lett brød, det må man jo vekk fra. Ja.

og så har så mye kommer jo nærmere man kan til grove korn og kanskje helkorn eller lager det selv og ikke minst også det enda viktigere fermenterer også det blir enda bedre, eller bløtleger og litt sånn forskjellig så i og med at brød er så stor del av det norske kostholdet så er det viktig det andre det er å

bytte poteteris og pasta vanlig poteteris og pasta mye mer med grønnsaker og sånn substantial grønnsaker som det heter altså ikke bare salat altså grønnsalat er faktisk oppskrutt og noe av det dyreste man kan, du ser på killopris for salat i supermarkedet så er det jo kriminelt nesten og du får så lite egentlig ut av dette, så det er helt andre grønnsaker man skal ha

og som er mye rimligere. For eksempel så koster jo frossen, brokkoli, kanskje 40 kroner kilo, i stedet for å kjøpe det fersk, som et eksempel. Så grønnsaker er den andre store utfordringen, det er hvordan man kan få inn mer grønnsaker og mindre av alle disse stivelsesrike matvarer, og ikke minst selvfølgelig kjøkkenet.

som er jo veldig velsmakende, det er jo en grunn for at så mange spiser det, men det er jo egentlig en helsemessig horribel matvare. Så det er jo det, så er det jo dette her med å bytte olje, det er jo egentlig veldig viktig, det å få vekk det som ikke skal være hjemme, og være også, ikke minst, alltid bevisst på at

Det som ikke blir kjøpt, blir ikke spist og omvendt. Så det begynner egentlig med å være bevisst når du handler. Prøv å unngå så mye. Det midtre delen av matbutikken handler mer i farskværedisken, frysedisken også, når det gjelder grønnsaker spesielt, og bær. Så det er jo egentlig...

Det skal ikke mye til for å bytte med noe som gir mye mer helsemessig mening og samtidig har god smak. Jeg er veldig opptatt av smak. Jeg mener at det er ingen som kan forvente å spise over tid noe som ikke smaker godt.

Men det er veldig, veldig enkelt og mulig å lage velsmakende mat som også er sunt. Og derfor har jeg jo 80 oppskrifter i boken som kan hjelpe til dette for å få det til, og de er jo fordelt på måltider og spisesituasjoner.

Jeg har spist inn matet til Fetern, så jeg vet at jeg kan bare glede meg til å begynne å kokulere. Vi var jo sammen også på Fyre Stjernes Middag. Vi to, ja. Ja, det var veldig gøy. Men du lagt det så god mat. Du har lagt middag flere ganger til meg. Jeg vil si at jeg lever nesten litt på Middelhavskosten. Ikke fordi det er nødvendigvis bord her nede, men for det passer meg veldig godt. Jeg tror at det er tilbake til Kostdal. Vi

Vi er jo alle helt unike og har forskjellige ståsted, så vi kan jo ikke spise 100% likt, men vi kan ta oss utgangspunkt og hente disse her og der. Og noen liker mer smør enn olivenolje, så det er jo fint å kunne. Har du et godt råd på slutten her til de som er litt skeptiske, eller har lyst til å ha bare litt av Middelhavet inn og kanskje kombinere?

Når jeg snakker om middelhavskost, jeg er veldig glad i både indisk mat og kinesisk, eller orientalsk mat og så videre. Men hovedprinsippene der er jo egentlig like. Jeg er veldig bevisst på hvilken olje jeg bruker, også når det gjelder vokke for eksempel. Jeg er bevisst på...

urter og krydder er jo veldig viktige i mange kulturer så jeg vil si kanskje at det aller viktigste det er begynn så mye som mulig med råværer så mye som mulig

ha stort innslag av fargerike grønnsaker uansett hva det er du lager. Vær bevisst på type fett du anvender og hvor etter min mening da olivenolje, klare smørnolje i matlaget og eventuelt kaldpresset rapsolje inkluder nøtter uansett hva det er du lager for det er jo en del av asiatisk kost det er ikke bare så

Sørg for gode råvarer, lave temperaturer, variasjon. Det er egentlig de tre tingene som er viktigst å ha litt. Siden så spiller ingen rolle hva du kaller det, om det er italiensk eller om det er... Jeg blander jo veldig mange matkulturer i en samling. Jeg eksperimenterer hele tiden.

Så det må ikke være en typisk middelhavsrett, men prinsippene bak byggehavskosten, de er

så til de grader bevist at de holder. At de kan man inkludere uansett om smaken blir asiatisk eller om det blir gresk, for den saks skyld, eller spansk. Veldig bra oppsummert. At disse prinsippene er faktisk overførbare til hvordan vi alle bør bare ha det. Og om vi spiser norsk mat også, så er dette viktige prinsipper. Ja, det er masse...

bra norsk mat, ikke minst når man tenker på rotgrønnsaker som man har, og fisk som fortsatt, det kan være selvfølgelig problemer med alle matvarer, men man har et stort utvalg. Husk, man har i hvert fall rundt 70 forskjellige fiske typer, mens det er bare tre kjøtttyper. Så variasjonen blir lettere med fisk også, og skalddyr. Det var en fryd å snakke med deg igjen, Fedon. Tusen takk for tiden. Folk kan finne deg fremdeles på nettsiden, som heter fedon.no.

Det er riktig, og så har vi også nyhetsbrev som man kan abonnere hvis man vil. Vi er også på Facebook, vi er på Instagram, og så er det boken som jeg håper i hvert fall flere vil både kjøpe og ha glede av, ikke minst det siste er viktigst. Ja, vi skal legge linker til alt hvor du får kjøpt boken, og til alle dine sider og sosiale medieplattformer, så ønsker vi deg bare, ja...

Du får det så bra, og vi ønsker deg alt godt på reisen din videre, og vi gleder oss til neste bok og Federen. Tusen takk for at jeg fikk komme, og dere gjør en fantastisk viktig jobb, så er det fortsatt bare med den. Tusen takk skal du ha. Ha det.

Nå har jeg sittet her ute på terassen mens vi hadde denne samtalen, og fuglene kvittrer. Jeg håper ikke det er for mye fuglekvitterforstyrrelser under poten. Du har sagt til meg at det går helt bra, ikke sant, Alette? Det går helt fint. Det er bare koselig. Ja, men det har vært en fryd å snakke med Fedan, og jeg kjenner jeg har så godt hjerte for han, for det

Det er noe med det latinske temperamentet. Han er norsk, han føler seg veldig norsk, men han har likevel en varme og all kunnskapen. Han er jo et leksiker når det gjelder absolutt alle. Vi kan spørre om absolutt alt. Vi har jo to tidligere episoder med han også, som vi kan linke til. Helt i starten av podcasten, hvor jeg sitter og bare koser meg med all den lærdommen. Jeg synes det resonerer så godt med det vi står for som naturlige biohikkerer.

Jeg vil si at Fedon Lindberg fremhever denne naturlige biohackingen som vi er veldig inne med. Han snakker ikke bare om kostholdet, for det er jo en stor del av det, men han snakker også om viktigheten av

av community, dette samholdet, det å spise sammen, ha en stor flokk, og vi kommer inn på det at han er litt bekymret for oss i Norge i forhold til at vi lever mye mer alene, det er mer ensomhet her, og hva vi kan gjøre med det. Han snakker også om søvn, som

enda viktigere enn kosthold. Jeg er glad han sa det helt på slutten, faktisk. Ja, det gjorde han. Søvn og stressmestring og mange andre faktorer som spiller inn. Men når det gjelder Middelhavskoden, så er det at han inspirerer oss til å tenke mer grønt i maten, kanskje mer olivenolje enn smør, og i alle fall unngå de prosesserte oljene.

nøtter en håndfull hver dag, gode heks på hvordan disse nøttene skal oppbevares, og gode heks på hvordan olivenoljen skal både oppbevares og brukes, og hvilken olje du skal steke i. Vi snakket om proteiner, hvilke mengder, hvilke typer proteiner, det å spise sammen som du nevnte, med mindfulness til stedeværende eating, og

Der har han gitt ut flere bøker, så jeg vil absolutt anbefale folk å gå inn og se på denne bokmerittelisten hans ved siden av Middelhavskoden. Noe jeg har lyst til å sjekke i dag er at det var litiummangel. At litium kan være forlort hos folk, og at vann spiller en stor rolle der. Hvis du har for lite litium, så kan det være linket til demensutvikling.

Så her kan man ta tilskudd. Jeg synes det var utrolig mye lærerikt å få fra fedrene i dag, og jeg håper at dere som lytter på podcasten elsker denne episoden like mye som oss, og ikke minst løper og kjøper Middelhavskoden. Happy biohiking!

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon.

Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i målten. Redd barna enda.