‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

3/30/2026

343. Grønnsaker dyrket under plast: vintergrønnsakene i Norge – sprøytemidler, hormoner og plasthavet i Spania

Denne episoden, opprinnelig fra Hormonpodden, avslører utfordringene med grønnsaker dyrket under plast i Sør-Spania, kjent som «plasthavet». Monica diskuterer industrialisert matproduksjon, sprøytemidler, arbeidsforhold og klimapåvirkning. Hun oppfordrer til bevissthet, økologiske valg, grundig vask og sesongbasert spising for å redusere kjemikaliebelastningen.

00:00

Podcasten "Mamma-chatten" og Hormonpodden dykker inn i inkludering, bevisst matproduksjon og biologisk helse for en bedre hverdag.

02:02

Podcasten diskuterer utfordringer ved industrialisert matproduksjon og hvordan dette påvirker kvaliteten på grønnsaker i Norge.

11:15

Podkasten diskuterer hvordan industrialisert landbruk i Almeria produserer mat under plast, med konsekvenser for helse og miljø.

25:34

Talerens engasjement for spanske produkter og økologisk mat illustrerer viktigheten av bevissthet rundt matens opprinnelse og sikkerhet.

36:12

Bli mer bevisst på forbruket ditt og hvilke valg du tar, både for miljøet og arbeidsforholdene til migrantarbeidere.

Transkript

Nevnt i episoden

Monica

Hovedtaler og programleder for Hormonpodden, hvis episode om grønnsaker under plast deles.

Alette

Programleder for Biohacking Girls, som overtalte Monica til å dele episoden.

Hormonpodden

Podcasten Monica leder, som fokuserer på hormoner, peptider og biologisk aldring.

Biohacking Girls

Podcasten hvor denne episoden, opprinnelig fra Hormonpodden, blir delt.

Mamma-chatten

En annen podcast presentert av Podimo, som det reklameres for i episoden.

Podimo

Podcastplattform som presenterer 'Mamma-chatten' og trolig er vert for denne episoden.

Plasthavet (Mar de Plastico)

Massivt område med drivhus dekket av plast i Almeria, Spania, synlig fra verdensrommet.

Almeria

Region i Sørøst-Spania, kjent for sitt enorme område med plastdrivhus.

Spania

Landet hvor 'plasthavet' er lokalisert og mange vintergrønnsaker dyrkes for eksport.

Norge

Landet som importerer store mengder grønnsaker fra Spanias 'plasthavet'.

Google Maps

Tjeneste som kan brukes til å visualisere 'plasthavet' fra satellittperspektiv.

NASA

Romfartsorganisasjon som har dokumentert det store 'plasthavet' fra verdensrommet.

Sprøytemidler

Kjemikalier brukt i industrielt landbruk, rester finnes ofte i frukt og grønt.

Natron (bikarbonat)

Stoff anbefalt for å vaske grønnsaker for å redusere sprøytemiddelrester på overflaten.

Dirty Dosen

En årlig liste som identifiserer frukt og grønt med høyest nivå av sprøytemiddelrester.

Elysium

Produkt av Fredrik Paulun som bruker ultralyd og bikarbonat for å rense matvarer.

Fredrik Paulun

Venn av Monica, som har lansert produktet Elysium for grønnsaksrensing.

Supervaner

Bok skrevet av Anniken Binns, med et kapittel bidratt av Monica og Alette.

Anniken Binns

Forfatter av boken 'Supervaner', som Monica og Alette har bidratt til.

Toro

Matvaremerke som ble reklamert for i en av reklamepausene.

Andalusia

Region i Sør-Spania som inkluderer Almeria og 'plasthavet'.

Invernadero (drivhus)

Lukket, kontrollert system for å tvinge frem avlinger, selv under ugunstige forhold.

EFSA

EUs mattrygghetsorgan som vurderer risikoen ved sprøytemiddelrester i mat.

Migrantarbeidere

Arbeidere som ofte utsettes for harde arbeids- og boforhold i 'plasthavet'.

Dana

Meteorologisk fenomen (isolert lavtrykk) som forårsaker ekstremvær og skader på drivhus.

Ultraprosessering

Begrep brukt for å beskrive den industrialiserte og svært kontrollerte matproduksjonen.

Hormonforstyrrende stoffer

Kjemikalier som i små doser over tid kan påvirke kroppens hormonsignalering.

Trine Grung

Medforfatter med Monica på en kommende kokebok med hormonvennlige oppskrifter.

Podplay

Plattformen som Hormonpodden er vert for, som setter inn automatiserte reklamer.

Tesla

Selskapet hvis nye robot ble utstilt i Miami, nevnt i forbindelse med automatisering.

Deltakere

Hovedtaler

Monica

Programleder (Biohacking Girls)

Alette

Sponsorer

Podimo

Toro

Poeng

70 prosent av grønnsakene som produseres under plast i veldig ekstreme temperaturer, opp mot 50 grader, er egentlig ganske dumme kår å jobbe i for mennesker også.

Understreker de vanskelige arbeidsforholdene i drivhusene.

Du får en følelse av at noen har lagt et sånt hvitt laken over hele verden. Det er et hav av plast, og det er så langt øyet rekker, og det er så sjokkerende.

Beskriver det visuelle inntrykket av 'Plasthavet'.

NASA har skrevet om at de hvite plasttakene reflekterer så mye sollys tilbake at det kan påvirke lokaltemperatur.

Fremhever det enorme omfanget av drivhusene.

Innenfor [grenseverdi] betyr at det er innenfor regelverket for akkurat den varen du kjøper, og akkurat for det stoffet. Det betyr ikke at det ikke er belastning på oss.

Avklarer misforståelsen rundt 'trygghet' av grenseverdier for sprøytemidler.

Jeg får en ultraprosessert følelse [av industrielt dyrkede grønnsaker] fordi det er så kontrollert, det er maskineri, det er standardisert, og man skal hele tiden optimalisere, og man skal designe for at det skal se perfekt ut i butikken.

Beskriver industrialiseringen av grønnsaker som en form for 'ultraprosessering'.

Det er ikke den ene jordbærkurven som ødelegger helsen din, det er hverdagen, det er summen, og det er alt vi utsetter oss for samtidig.

Legger vekt på den kumulative effekten av eksponering over tid.

Hvis roboter og AI gjør maten billigere, blir den også renere? Er det mer rettferdig og mer bærekraftig? Eller blir det bare billigere for oss mens regningen går til noen andre og belastningen går til noen andre?

Stiller et filosofisk spørsmål om fremtiden for automatisert matproduksjon.

Jorden er Herrens og alt som fyller den... For meg så betyr det en ting at vi eier ikke naturen. Vi låner naturen.

Et sitat som oppfordrer til refleksjon over vårt forhold til naturen.

Påstander

70 prosent av grønnsakene som produseres under plast i Sør-Spania dyrkes i ekstreme temperaturer opp mot 50 grader, noe som er vanskelige arbeidsforhold for mennesker.

En hovedpåstand om omfang og forhold i 'Plasthavet'.

NASA kan registrere 'Plasthavet' i Almería fra verdensrommet som en stor hvit flekk på grunn av de reflekterende plastdukene, som dekker nesten 40 000 hektar.

Understreker det unike visuelle omfanget av drivhusområdet.

Norge importerte omtrent 21 millioner kilo ferske tomater i 2024, hvorav cirka 9,2 millioner kilo kom fra Spania.

Konkrete importtall som viser Norges avhengighet av spansk produksjon.

Forskning viser at et vannbad med natron (1-2 teskjeer i en stor bolle vann i 10-15 minutter) kan fjerne mer av enkelte sprøytemiddelrester fra overflaten av frukt og grønt enn vann alene.

En konkret anbefaling basert på forskning for å redusere sprøytemidler.

Arbeidskraften i 'Plasthavet' består i stor grad av migrantarbeidere fra land som Marokko og Vest-Afrika, som ofte lever under svært harde boforhold i provisoriske bosetninger laget av materialer fra drivhusene.

Fremhever det humanitære aspektet ved den industrielle matproduksjonen.

Ekstremvær som 'Dana' (isolert lavtrykk i høyden) kan forårsake massive skader på drivhus og avlinger i Almería, med eksempler på hagl på golfballstørrelse som ødela tusenvis av hektar og titalls millioner euro i 2024.

Viser sårbarheten til det industrielle systemet overfor klimaendringer.

Noen sprøytemidler og kjemikalier kan oppføre seg som hormonforstyrrende stoffer, og påvirke hormon- og signalering i kroppen over tid, selv i små doser (kumulativ belastning).

En sentral påstand om helseeffekten av kjemikalier i maten.

Et produkt som kombinerer ultralyd med bikarbonat (natron) hevder å kunne fjerne opptil 90% av sprøytemidler fra overflaten av grønnsaker og frukt, basert på forskning.

En påstand om en spesifikk teknologisk løsning for fjerning av sprøytemidler.

Lignende

Laster

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grødal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo. Mamma-chatten

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester

utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen. ... ... ...

Monika, jeg har jo hørt på din fantastiske podd nå siden du startet. Jeg er så inspirert, men det er en av de episodene der som virkelig traff meg, og den er jeg da har bedt deg om vi vær så snill også kan sende på Biohacking Girls.

podcast, og du har sagt ja, det er jeg veldig glad for, og det er den episoden som handler om dyrking av grønnsaker under plast. Det er hvor du kjører forbi i Sydspania og ser disse havene av plast, og dette er ting som blir sendt til Norge. Dette er folkeopplysning. Du har gjort absolutt ditt, men vi må få den ut til vår gjeng også, for dette er biohacking.

Ja, det var jo en veldig populær episode, og overraskende for veldig mange i Norge som ikke visste at 70 prosent av grønnsakene som produseres under plass i veldig ekstreme temperaturer, opp mot 50 grader, er egentlig ganske dumme kår å jobbe i for mennesker også. Så det er veldig fint, men hva var det som trigget deg til å like denne episoden, eller hva var det som provoserte deg eller vekket deg av dette? Nei, jeg har jo alltid visst at...

Og tenkt, det er jo en grunn til at jeg ikke er veldig opptatt av grønnsaker. Jeg er jo veldig mer på kjøtt og veldig mer på lokal mat og sesongbasert. Og jeg har vært mye i butikker på vinteren og prøvd å finne ting som ikke er i plass og ikke har reist verden rundt. Og det har jeg ikke funnet, så jeg har droppet å spise grønnsaker om vinteren. Men!

Jeg har også visst at det ikke er mye igjen av næring i det. Vi aner ikke hvordan det har dyrket, men når du da forteller denne historien, dette var helt nytt for meg, at det var så ille, det visste jeg ikke. Så jeg fikk faktisk sjokk og litt sånn,

Litt som bekreftelse på at jeg kanskje har gjort riktig at vi må ikke spise søt paprika midt på vinteren i Norge. Det går helt fint. Vi kan ha poteter i kjelleren, vi kan ha fermenterte grønnsaker, og nå når sommeren kommer så kan vi heller prøve å kjøpe norske ting, så vet vi i hvert fall litt mer av hva vi får. Det er sikkert sprøytet, men det er kanskje ikke plastbelagt i 50 plussgrader.

Og denne type systemer finnes jo rundt omkring i hele verden, men denne måten gjør det jo mulig for oss i Nord å spise grønnsaker og søtpotet, som du nevner, hele år. Men det reiser også en del viktige spørsmål, for hva skjer egentlig med matproduksjonen når den blir så industrialisert? Vi vet heller ikke omfanget av hvilke sprøytemidler som brukes, så opplysningen til pussy er at det er plasthavet.

Tror folk handler om havet da, om sjøen, at det er plass i havet, og det er jo også et kjempe stort problem. Men akkurat i dette tiderfellet så har dette blitt døpt, det plasset havet, fordi at du kan se det er det eneste stedet NASA kan registrere jordkloden, en flekk på jordkloden med bilder da, hvor det er helt hvitt

Så hvis du går inn på Google Maps og sjekker, så ser du på land en stor hvit flekk på Google Maps, og alt dette er nesten 40 000 hektar med grønnsaker og frykt som står inn under plastduker. Det sier også at det er en liten, bitteliten brøkdel her,

som dyrkes ekologisk uten glyfosater. De bruker små insekter som sørger for at andre insekter ikke ødelegger grønnsaker og frykt. Det er sånn marihøner og litt andre insekter som jeg ikke kan navne på. Men uansett, veldig hyggelig at du vil ha denne episoden inn hos oss i vårt nettverk. Og Alette, det setter jeg så stor pris på. Håper du som hører på har lyst til å ta noen tak, for man blir jo kanskje inspirert

Jeg håper det. Det inspirerer. I stedet for at vi får helt gå i freeze, så er det noe vi kan gjøre. Vi kan sjekke den maten vi handler, ferdig snakka. Da vil jeg bare tise en ting som jeg sier på slutten av episoden. Du kan faktisk gjøre noe med de grønnsakene som er sprøytemidlet. Du kan legge dem i et vannbad med natron og la dem ligge 10-15 minutter for å få bort det verste av sprøytemidlet i hvert fall. Men uansett, vi ønsker mat som er

som er dyrket i naturlige omgivelser, fra beitemarker og fra åkre, ut i fri luft med sol, med frisk luft og sånne ting. Velkommen til denne lille infiltrerte episoden fra Hormonpodden inn hos oss.

Dette er Hormonpodden med meg, Monika. Her snakker vi om kroppen som et intelligentsystem. Ikke noe som må fikses, men forstås. Vi går rett inn i hormonene, peptidene, nervesystemet og hvordan du kan bli biologisk yngre med mer energi, balanse og livskraft. For dette handler ikke om bare helse, men om å våkne og ta tilbake syringen. Hormonpodden

Kjære deg som lytter på podcasten, takk for at du er med meg, og nå har dette blitt en torsdagsepisod, og har flyttet meg litt bort fra lille lørdag, og det er rett og slett fordi

Uken ble litt kort fra mandag og tirsdag, og klarer å produsere en episode. Jeg må jo skrive litt notator, jeg må reflektere litt, jeg må ha stikkord, og jeg gjør litt research og forskning. Så jeg fant ut at for å gi meg selv litt mer slakk og være litt snill og leve litt som jeg lærer, så vil jeg flytte denne til torsdagen, og jeg håper at du er med meg like mye for det. Og det er jo sånn at man lasser jo ned en podcast man liker, og legger den til i sitt bibliotek og hører på når det passer.

Uansett er jeg veldig glad. Og jeg ser jo statistikkene at det er ganske mange unge lyttere. Og det tror jeg også handler litt om peptider. At jeg går litt inn i et segment som er litt nytt. Og litt kanskje komplisert. Jeg ser også at jeg har flere mannlige lyttere. Så velkommen alle sammen. Alle jeg er glad for er med på denne reisen.

I dag skal vi snakke om et veldig spennende tema. Det handler om plasthavet. Men før det vil jeg bare si at jeg kom akkurat hjem fra Miami. Jeg har vært der i en uke og møtt en del biohackere, noen leger. Jeg har møtt noen studioeiere. Jeg driver denne Core Balance med megaformere i Oslo.

sammen med min veninne og kollega Line Hegge. Hun driver Demens Ege i Spania. Hun er operativ. Men likevel sitter jeg i kulissene og jobber med strategier og sånn. Det var veldig fint å møte studioeiere i USA. Jeg gjør det hvert år når jeg drar til meg hjem på min årlige tur.

og ser litt hvordan man tenker på trening, hvordan man tenker på helhet og helseperspektiv innenfor treningene og i forhold til dette med å bevare hodene sine, nervesystemet. Det er faktisk veldig stort fokus på det, å ha det godt med seg selv og restituere bra. Og som vi også sier, jeg vil bare dele at jeg har vært på Tracy Anderson klasser nå og i Miami, for de åpnes faktisk et nytt

Studioet er jo flere steder i verden. Jeg har vært i New York, Los Angeles, Madrid, London. Så det er mange steder Tracy har sin metode. Og jeg elsker denne. Jeg har også lett meg inspirere av hennes øvelser til å lage skulptklasser i Norge. Og det er altså en så spennende trening. Og da med referanse til forrige episode, der jeg snakket om muskelvekst med skulpt.

bruk av veksthormoner, i dette tilfellet CJC, 1295 og Ipamorelin. Over en lengre periode har jeg selv klart å øke muskelmassen min på 1,8 kilo for bare de ukene.

Da har jeg trent vanlig styrketrening og pilates og de tingene jeg pleier å gjøre, megafarmer. Men nå skal jeg gjøre et nytt lite forskningsprosjekt. Du vet, NO1, sånn som vi biohackere gjør. Vi bruker vår egen kropp til å studere. Da skal jeg se på et seks uker intensivt opplegg med Tracy Anderson. Så ser jeg om det skjer noen endringer på muskler på det.

Så det var en liten sånn talk før vi går inn i det spennende temaet. Og jeg må bare også si at da jeg kom hjem i går kveld,

Forsenket fly. Jeg hadde vært hjemme i fem minutter før jeg plukket meg på til en livesending med Anniken Binns, for hun har jo skrevet denne boken Supervaner, og jeg har vært bidragsdyttet på boken og fått skrevet et kapittel sammen med Lette i denne boken. Så den anbefaler jeg deg å kjøpe. Veldig bra bok. Hvis du har lyst til å forstå litt om hvordan man endrer vaner fra et hjernemessig nevroplastisk størrelse,

Ikke bare det å endre det du gjør, for du må forstå bakgrunnen på endringene dine og forbedringene. Da var meg og Galette live der i går. Det var 700 mennesker som var med på hele eventet, så det var kjempefint. Men jeg har sovet veldig bra i natt og tatt en ganske høy dose melatonin. Og så bruker jeg også litt kreatin. Høye doser når jeg er ute og reiser for å slippe å bli jetlaget.

Men i alle fall, da går vi inn i temaet, og jeg er veldig glad for at du er med meg, for hvis du noen gang har vært i Andalusia, der jeg bor, og hvis du har kjørt nedover kysten, så vet du hva jeg mener når jeg sier mar de plastico, altså plasthavet. Og det er ikke et hav ute på sjøen, for der er det også mye plast, men det er et hav av plast som ligger på land.

Når du kjører i Andalusia, før i tiden pleide jeg å høre på Prado KL og høre på Alkoholisten. Når du kjører nedover i Andalusia, så ser du disse vakre fjell. Noen ganger ser du hav i horisonten, men du ser i alle fall spaltingen av lys og solen i fjellskjedene, i fjellveggen, åkere. Men i alle fall, når du kjører nedover mot dette stedet, som heter Almeria,

så forsvinner landskapet på et sekund. Og du får en følelse av at noen har lagt et sånt hvitt laken over hele verden. Det er et hav av plast, og det er så langt øyerekket, og det er så sjokkerende. Og jeg gjorde dette sist. Jeg kjørte forbi sist da jeg var oppe i Altea og hadde foredrag der oppe om hormoner.

da jeg kom tilbake, jeg så begge veier sur og tur, men da jeg kom tilbake, for jeg skulle ned til den tropiske kysten, ned til Almunjeka, Granada, jeg har jo bodd der, så jeg skulle videre, og skille var så stort fra det havplasset. Det er så stygt det du ser, og derfor vil jeg lage den episoden. Og det er så utrolig stygt, det er så

åpne for eksempel Google Maps, og gjør det nå etterpå i satellitt, så er det alt er bra hvitt. Altså, det er som en sånn glitch. Men det er ikke bare en glitch, det er maten vår. Det heter Mar de Plastico, og hvis du ikke snakker spansk, så betyr det plasthavet. Og i episoden, så jeg skal ikke skremme deg til jeg spiser paprikam mer.

Men jeg vil at du skal bli våken og bevisst, for det vi kaller og tror er sunt i Norge om vinteren, altså tomater, paprika, agurk og salat, det kommer ofte fra et av Europas tørreste områder. Og det er produsert i et system som er så massivt at NASA faktisk har skrevet om at de hvite plasttakene reflekterer så mye solløst tilbake at det kan påvirke lokaltemperatur,

Altså, når et matsystem er så stort til å måles fra verdensrommet, da er det ikke bare litt import, dette er industri. Og det angår ikke bare deg fordi du står og handler paprika, men industriell mat er ikke bare mat, det er plast og det er vann i et tørt område, det er kjemisk kontroll for å holde skadetyr og sopp under denne maten,

Og det er også en verdikjede der billig mat betyr kanskje at noen andre betaler prisen for at de skal få det så billig.

I denne episoden skal vi snakke om hva meldeplastikere egentlig er for noe, og hva som må til for å produsere så raskt og så billig. Hva myndighetene faktisk måler i maten vår, og særlig det som kommer til Norge, som vi tillater skal komme inn til Norge. Og at vi faktisk finner en del sprøytemiddelrester i en del frukt og grønt, som vi må til å producere.

Som regel er dette innenfor grensverdien, men av og til litt over. Helt konkret skal du også få lære litt om hva du kan gjøre for å redusere denne cocktailen uten å bli hysterisk. Det kommer masse gode tips og triks helt på slutten. Og så deler jeg en kjempegod smoothie som du kan kose deg med, som er hormonvennlig. Og så har jeg også en rabattkode på et veldig kult produkt, så følg med og velkommen til ukens hormonpodden. The Hormon Podcast Hormonpodden

Ok, vi er altså i Almeria. Det er sør-øst i Spania, og dette er da Andalusia. Men det er ikke Flamenco-området. Det er ikke det du ser for deg her. Dette er et av Europas tørreste i år nå, og det er nettopp derfor det føles så rart og absurd, for det er nærmest et ørkenklima. Jeg var jo faktisk i det absolutt tørreste området i Atacama i Chile i julen.

Men så nært her jeg bor, i Malaga, så liker jeg Almeria. Det er også et av Europas viktigste områder for vintergrønnsaker, fordi de har bygget et ekstremt effektivt drivhussystem med masse sol og et kontrollert klima som gjør at de kan produsere i enorme volym gjennom vinteren. Og så kan de da sende tomater og paprika og agurke nordover opp.

opp til oss i Norge og i hele Noreuropa når vi selv ikke kan dyrke dette. Og Almerie er også kjent for...

Jeg sa ørken, den heter Desierto de Tabernas, og Tabernas-ørken har vært location for store internasjonale westernfilmer i flere ti år, spaghetti-western, sånn som type Lawrence of Arabia og Conan of the Barbarian, og Indiana Jones and the Last Crusade. Dette er stedet hvor mange lager filmkulisser og lager kulturhistorie, men det er i alle fall nå også Europas grønnsaksfabrikk.

Så man kan jo egentlig begynne å lure på hvordan dette har blitt et jordbrukssenter, dette stedet som er absolutt tørke enn ørken. Og her er et ord som vi bare må kunne. Jeg sier det først på spansk, men det heter «invernadero».

Og det betyr drivhus, altså det er et lukket, et kontrollert miljø der du kan tvinge frem avling der naturen egentlig ikke legger til rette for det. Så du dyrker ikke der fordi naturen er snill og at det er klima, du dyrker der fordi du har bygd et system som overstyrer naturen. Altså et bestemt område, et avgrenset område der du skaper kunstige forhold for å dyrke planter.

Ok, og det startet ikke for 100 år siden heller, for det er i Almeria som begynte bønder å eksperimentere med plast og med sånn type jordekke allerede på 50- og 60-tallet. Og den første drivhusmodellen i denne stilen ble bygd tidlig på 60-tallet. Jeg tror kanskje det er faktisk rundt 63-64 jeg hørte om en podcast her forleden.

Det er akkurat derfor det er så viktig, for det ser grønt og friskt ut, det du kjøper i butikken i Norge, men det er jo ikke natur når det produseres på den måten, for det er kontrollert produksjonsmiljø, så tvinge frem avling i et område som egentlig ikke er laget for det. Det er kunstig, og alt dette skal jeg snakke om i dag i denne episoden, hva som må til for å få dette til, og hva som kan følge med på kjøpet.

Dette området dyrker enorme mengder med tomater, paprika, agurk, squash og øverskinn. Hele denne vintergrønnsakskurven som Europa elsker når det er mørkt i nord.

Du kjenner de igjen i butikken også, for det er ofte nesten litt for perfekt. De har samme størrelse, de har samme shape, samme form. De har kanskje litt tykkere skal, og denne litt blanke glansen du kan se på butikkvarene. Det er ikke fordi de er feike, for det er jo grønnsaker, og de er dyrket, men de er valgt ut.

altså disse sortene, for å tåle varme, de skal tåle vekst i drivhus, og de skal tåle transport, og de skal også tåle å holde ganske lenge med lang holdbarhet. Så de er på en måte valgt ut for sin standard, og det er akkurat det som er poenget. Dette er ikke

Det er ikke naturens tilfeldige grønnsaker som kan se litt sykke og deformerte ut. Det er kontrollert produksjon som skal leve stabilt og forutsigbart, og det skal være billig, og det skal være pet, og det skal skje igjen og igjen uke etter uke. Og jeg kom jo, som sagt, nettopp hjem fra Miami, og jeg ser det igjen fra år til år. Når jeg går inn på Whole Foods, det var ikke sånn jeg bodde der. Det ble bare verre og verre.

Hvor alt ikke er så perfekt stablet, og du blir nesten mistenkelig, for det ligger store flak med farget områder som er grønt, rødt og gult, og det ser ut som en godtebutikk. Alle har samme størrelser, samme form, men dere har ikke liv på dem lenger, og de er så blanke og glatte, det ser ut som sprøyte midler oppå, eller i alle fall glansmidler oppå.

Jeg har blitt mye mer bevisst på å lete etter stygge grønnsaker. En gullerot som ser ut som om man har hatt et liv, eller kanskje en salat med litt jord på, og noen ganger så kommer jeg hjem med en salat med en liten sneile på, en liten karakoll, for jeg går opp et marked hver fredag og handler grønnsaker. Da viser han alltid stolt frem hvis det er noen små dyr på grønnsakene. Det er kanskje litt av poenget også, at man ønsker å

og spise mat som ser ut som mat også da.

Men jeg må ta en liten historisk detalj med, for det gjør det enda villere. For det startet ikke som en stor, ond industri, dette med plasthavet. Det startet med bønner som var smarte, men også kanskje desperat nok til å få ting til å gro i et område som egentlig er tørt. Det er like tørt som en stekepanne uten olje på. De begynte da å eksperimentere med type jorddekke og plast først.

Mye av dette tidlig handlet om druer, altså parallsystem. Druene på bodruer, druer som du spiser, ikke vindruer. Så eskalerte det.

Og på 60- og 70-tallet så ble det mer og mer standardisert, det ble mer plass, mer drivhus og mer produksjon. Og det er derfor du hører folk kalle området for «La huerta de Europa». «Huerta» høres jo veldig herlig til å høres ut som en Europas grønnsakshage.

Men det er ikke så romantisk. Det er rett og slett en hage, fordi at boligene er så absurde, og hele økonomien der nede er bygd rundt å dyrke og sende mat nordover til nordover.

Og hvor stort er dette egentlig? NASA beskriver at det finnes estimater på over 40 000 hektar med drivhus i dette området, og det er, jeg var inne og gjorde en liten kalkulering, det er cirka 56 000 fotballbaner, eller 280 Hyde Parks, sånn som i London. Det er ganske mye.

og produksjon i millioner av tonn med grønnsaker i året. Og El Pais avisen har skrevet at over 70% av det som dyrkes faktisk eksporteres. Og det går til Norge, blant annet. Så dette er ikke lokal mat, dette er en maskin av eksport,

For å komme innom på det som folk ikke ofte forstår før man faktisk står der nede, litt på vei forbi når du kjører bil og så ser du meg i øynene, eller i rida og inn i dette hvite beltet av drivhuset og du kjenner det på kroppen. Du kjenner varmen selvfølgelig, for det er jo varmt der. Og ute kan det fort bli opp til 40 grader i sesongen.

Men når grønnsakene ligger under plassen, altså inni disse invernaderene, altså inni drivhuset, så kan det bli så mye varmere. Og da finnes målinger fra Almeria-type drivhus som viser at temperaturforskjellene inni samme drivhus kan også variere og gå opp til 50 grader, så du får sånne varme lommer der inne, og det er mye verre enn det man kan forestille seg.

og i perioder med sterk varme som det er her tidvis gjennom sommeren, og det ligger jo da i et sånt dampbad, for det er ikke oppe på fjellene med luft, eller nede med havet hvor det blåser inn. Det blir veldig stille luft, og den luften i plastdrivhusene kan komme så høyt at det...

Det brenner på overflater og på gulvene. Du går opp og det kan bli ekstremt varme, altså 50 grader. Du kan jo forestille deg hvor varmt det faktisk er. Og det er jo derfor forskere har sett på varmebelastning hos arbeiderne som jobber akkurat i denne type drivhus. En ting er da maten og grønnsakene som kippes til Europa, og til Nordeuropa spesielt, men også disse som jobber under denne produksjonen da.

Når du bygger et matsystem som er avhengig av et mikroklima under plast, da bygger du også et system som har ekstrem kontroll. Du må i dette tilfellet kontrollere skadedyr, og du må kontrollere sorp. Dette er et sted for å vokse mer. Du må kontrollere vekstene, og du må kontrollere alt. Når du presser naturen på denne måten, så vil jeg bare tenke at naturen presser tilbake i fullt mål.

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grødal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo. Oi, det er hjemmelaget lasagne. Ja, men det er bare toro, altså.

Bare Toro. Det er jo så godt så hjemmelaget. Bare er mye enklere. Fyll i saus, deilig smak, og alle liker det. Når det er så lett å lage noe så godt, hvorfor gjør det vanskelig, he? Toro, kjempegodt nok! Og så er det da et spørsmål som jeg egentlig ikke har lyst til å stille i denne frukt- og grøntdisken. Hva skjer med kvaliteten når ting skal vokse så fort i varme? Og under stress, vil jeg si.

Forskning på paprika og varme viser at høy temperatur kan påvirke både utviklingen og avlingen, og at planten responderer på stress. Men næringsinnholdet er ikke så enkelt som mer eller mindre. Det kan variere med grønnsakssorten.

i forhold til vann, i forhold til hvor mye lys det er, og også måten man dyrker på. Så alt dette spiller inn når man ser på hvor mye næring det er i de enkelte grønnsakene og fruktene. Og det er ikke jordbruk som følger naturens rytme. Sånn type plasthav har ikke naturlig rytme. Dette er et jordbruk som overstyrer naturen for å få en kjapp vekst og makse selvfølgelig økonomien også. Og derfor kan du få følelsen av at det nesten er et slags...

Jeg vil si ultraprosessering der også. Ikke fordi en squash inneholder noe annet enn en squash, men fordi hele måten den blir til på er industriell. Så jeg får en ultraprosessert følelse fordi det er så kontrollert, det er maskineri, det er standardisert, og man skal hele tiden optimalisere, og man skal designe for at det skal se perfekt ut i butikkuløn, og omfange at det skal være mye.

Og før vi går videre, så må jeg bare si at Spania er jo da mitt andre hjemland, og jeg vil støtte spanske bønder og spansk mat, og jeg handler lokalt, og ikke bare det, jeg støtter Spania generelt. Når jeg trenger hjelp til noe, jeg må ha en håndverker til å fikse noen rørlegger, advokat, hva enn det måtte være, så søker jeg spanjolen, for jeg ønsker å legge igjen min takknemlighet til landet. Så det handler ikke om å misslike Spania, det handler om å forstå

et system som er faktisk på ville veier, og mange av mine venner her nede også er oppmerksomme på det å ikke handle grønnsaker som er dyrket under plass. Men når vi går hjem til Norge da, så er det jo litt tall som betyr noe for oss som handler hver dag i Norge og bor under dette vintermørket, vi har ikke mulighet til å dyrke alt selv, så bare i 2024 importerte Norge omtrent

21 millioner kilo med ferske tomater. Altså 21 millioner. Jeg tror faktisk det var litt mer. Og cirka halvparten, eller kanskje litt under halvparten, cirka 9,2 millioner kilo av disse kommer fra Spania. Ikke sant? Ja.

Bare tenk på det bildet hvis du spiser tomater hjemme. De andre tomatene, den andre halvparten, kommer fra flere andre steder, blant annet Marokko og Nederland. Hvorfor sier det? Nederland er ofte en sånn hub, fordi mye grønt går via nederlandske pakkerier og handelsledd. Jeg har ofte undret meg på hvorfor disse grønnsakene er fra Nederland. Det kan være fordi importstatistikken ikke alltid betyr at tomatene er dyrket i Nederland.

Den kan være omlastet der, eller kippet der og handlet derfra til Norge. Så når du står i butikken og kjøper tomater på midtvinters, så er det ikke sånn at du kanskje spiser spansk. Det er helt vanlig at du spiser spansk. Og da er det også helt rimelig å være litt bevisst på opprinnelsen på hvordan denne produseres, og hva som kan følge med på kjøpet når du spiser dette.

Men den gode nyheten er at hvis du vil gjøre dette litt enkelt, så kan du velge økologisk oftere, for det øker og betyr, det betyr ikke null risiko, men det betyr som regel mindre sprøytemiddelrester og mindre kokteil på kjøpet som du får med deg. Det beste er at du trenger ikke gjøre alt, du kan bare bytte til å være økologisk på det du spiser mye av. Det med tunnt skal, for eksempel tomater og paprika, og særlig bær, det kan være en liten endring som gjør at du får en stor forskjell over tid.

Og bare et lite punkt også om etiketter, for det er i Norge som skal frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter, det skal merkes med opprindelsesland, og det står hos Matelsynet svart på hvit at det skal de gjøre.

Men greia er at merking ikke er nok hvis du ikke kan lese denne merkingen, for de opprinnelseslandene er jo en ting. Men så er det pakkeland, og så er det handelshøbben som er noe annet. Og i Norge er det fullt av tomater som har vært innom Nederland uten at de egentlig dyrket der.

I tillegg på mye emballasje så står det mer enn bare Spania som type opprinnelse. Du kan ofte se avsenderen, du kan se pakker, firma og noen ganger en liten adresse som kan avsløre regionen eller provinsen hvis du følger litt med. Jeg ser det i alle fall her. Så du kan bli litt flinkere til å lese mat når du leser dette som en sånn type varedeklarasjon.

Jeg leser på disse etikettene, for jeg orker ikke å være naiv. Jeg er bevisst på at av og til som jeg handler på en open corn som døgnet opp en kveldsåpen butikk, da leser jeg at de har heldigvis en liten økologisk avdeling der også. Når det gjelder mathulsynet, så tester de sprøyte middelrester hjemlig. De tar prøver fra frukt, bær, grønnsaker, korn og mange andre matvarer.

De må også om det finnes rester av plantevernmidler. I rapportene deres ser du at det er funn stort sett som er ganske lave og innenfor dette som kalles for grensverdi. Men selvfølgelig er det jo overskridelser også. Men så må man tenke litt hva betyr egentlig innenfor? Det er litt lett å misforstå også, fordi når

Du har liksom matelsynet og at grensverdiene er innenfor, så tror du at du kan stole på at dette er bra. Men grensverdier i mat er ikke satt fordi det er helt uproblematisk. Det er satt ut ifra en risikoverdering med type sikkerhetsmarginer, og de vurderes gjerne per stoff og per matvare. Ikke som en perfekt modell for hele livet ditt samlet, daglig hva du inntar av grensaker og mat. Det er kun per stoff og per sort mat.

Så innenfor betyr at det er innenfor regelverket for akkurat den varen du kjøper, og akkurat for det stoffet. Det betyr ikke at det ikke er belastning på oss, du er klar over det. Og dette er også interessant for hormonene våre. For her på hormonplaten er jeg opptatt av det totale bildet.

Hva skjer når du får små doser over tid? Fra mange varer, fra vannet du drikker, fra plasten og fra helt vanlige hverdagsskilder. Noen av disse stoffene kan oppføre seg som hormonforstørrende stoffer, altså de kan påvirke signalene kroppen din prøver å sende.

Og da blir det ikke bare et spørsmål om den ene paprikeren. Det blir et spørsmål om summen av et helt kosthold du har daglig, ukendelig, månedlig, gjennom året og gjennom hele livet ditt. Og så har du også det som mange reagerer på når de først hører om dette. Det er noe som heter multi-residue. Og det betyr at man kan finne flere ulike sprøytemiddelrester i samme matvare, hver for seg, i små mengder. Og

Dette er ikke noe leger tester deg for på kontoret når du kommer der og føler deg litt uken eller dårlig eller trøtt eller hva enn du gjør. Det er noe vi ser i matovervåkning, altså når myndighetene analyserer disse matprøvene for hundrevis av stoffer samtidig. Det er nettopp derfor folk blir litt roligere også.

Det er ikke den ene resten som er farlig der og da, men fordi at blandinger og lavdose over tid er mye mer komplisert, så man skal ikke være helt skråsikre selv om man får tilgang på disse matvarene.

Og jeg tenker ikke at du skal slutte å spise grønt nå. Jeg tenker, spis grønt, men spis litt mer bevisst, og prøv å forstå den opprinnelsen. Vask det du kjøper ordentlig, og prøv å variere inntaket av det du kjøper og spiser. Og så er det smart å tenke og vurdere økologisk, særlig på det du spiser mye av da.

Vi har EFSA, altså EUs matsikkerhetsorgan, og de sier gang på gang at den akutte risikoen for de fleste av oss, altså spiser du deg i dag, blir du syk i morgen, den er veldig lav. Men de er også helt åpne på at det store spørsmålet er noe annet, og det er den kumulative belastningen og miksen, altså hva som skjer når du får litt og litt fra mange forskjellige kilder og over lang tid kjøper.

Det er ikke den ene jordbærkurven som ødelegger helsen din, det er hverdagen, det er summen, og det er alt vi utsetter oss for samtidig. For det er jo ikke bare maten. Ting vi spiser, vi smører jo ting på kroppen vår, på huden vår,

Og du kan finne oppvaskmiddelrester på glass du drikker av. Jeg vet ikke om du har prøvd det selv, men bare prøv å vaske tallerkenene dine i oppvaskmaskinen med et fargerikt oppvaskmiddel som du får på superen. Og det smaker faktisk såp av det. Så der går jeg og kjøper på helsekosten, for jeg orker ikke å drikke såpen gjennom vannglasset mitt. Det er også kjemikalier i luften, i vannet du drikker,

Og jeg leste akkurat en ganske skremmende reportasje, var det i VG, om ketamin og kokain. Miksen som veldig mange holder på med, det er å finne ut masse rester i drikkevann. Men i alle fall...

Det er jo livsstilen vår totalt sett, og jeg bare legger til at i Miami nå så brukte jeg UV-indeksen for å måle hvor mange internasjonale units jeg fikk av D-vitamin daglig, og det var ganske høye doser. Jeg var oppe i 12.000, og det tok meg bare en time. Det var bra UV der mellom 6 og 8. Men det er jo også, vi smører jo kroppen med solkrem, med masse kjemikalier som liker å bade i huden vår mens vi solar oss, i stedet for å ha solvett og

eksponere seg for det som er naturlig uvelgjøst å få D-vitaminer gjennom. Så det er liksom totalen her man tenker på. Det er ikke bare den ene paprikken. Men så er det også noe som er litt absurd, og jeg hadde Venke Foss for lenge siden som gjest på et TV-program som heter «Gudene det» som jeg snakket om.

hennes barndom blant annet og hvordan hun vokste opp og spiste jordbær i sesong. Jeg kommer alltid tilbake til det for jeg synes det er så vakkert når hun gledet seg hele året til å spise jordbær om sommeren med fløte og sukker på. Det var noe hun ventet på. Men hun selv da, dette er jo 18-19 år siden vi snakket sammen. Vi satt nede på teaterkafeen og hadde lunsj og hun fortalte at alt er tilgjengelig nå 24-7 og det er det jo enda mer i dag. Vi har eksotiske ting. Så det er liksom

absurd at vi spiser bær midt på vinteren som om det var helt normalt og hvis du tenker litt mer sånn circadian rhythm circadian lifestyle så er jo den sesongbaserte livsstilen mye mer viktig for oss og riktig og da spiser du bær om sommeren

Men jeg vet at den banen er vanskelig å endre, og jeg er ikke her for å moralisere, men du kan i hvert fall tenke litt på det. Jeg kommer til tips og triks etter hvert på slutten av episoden på hva man kan gjøre. Men i hvert fall er det en av de kaskoriene som jeg er særlig bevisst på selv, fordi de er sårbare for skadedyr, og de er sårbare for sykdom, og fordi vi spiser dem med tunnskal, og vi spiser dem hele året, og vi skreller dem ikke, og når du leser på etikettene så vil du

Se typisk steder som Huelva for eksempel, som ofte dukker opp. Det er områder, og det er jo også et kraftsenter for bærproduksjon. Og der er jeg faktisk også litt bevisst i forhold til hvor jeg kjøper de fra, når jeg har blitt litt nærdete på å lese på etikettene. Men som sagt, så kommer jeg med konkrete løsninger og litt tekst senere i episoden, så du kan spise grønt og bære uten å føle at du lever så farlig.

Jeg bare tenker litt på, hva er nytteverdien for deg som sitter og hører på meg snakke nå? Skal vi boykotte alt fra Spania? Nei, det skal vi ikke. Skal vi aldri kjøpe en tomat igjen? Nei, jo, det er ikke poenget. Poenget er at du skal bli litt mer bevisst og lese på labels og ta litt smarte valg som faktisk er gjennomførbare.

Og for eksempel i Norge så har man en helt genial mulighet som mange glemmer. Du kan faktisk plukke selv og ta med barna dine og gjøre dette til en søndagstur eller en greie. Plukke masse bær når de er i sesong og fryse dem ned, og så har du sommerbær du kan bruke gjennom året. Eller i alle fall til det er tomt. Uten at du må kjøpe import midt på vinteren. Og det kan ikke skje perfekt, men det er en av de mest effektive små grepene du kan gjøre. Og

Og så må vi også snakke om hvem som faktisk jobber på disse fabrikkene tilbake til Marde Plastik og Plasthavet. For det er ikke bare et helseproblem for oss som individualister som handler og spiser. Det er også et humant problem, for det finnes mange reportasjer og dokumentarer, jeg har sett en selv, som beskriver at en stor del av arbeidskraften i Plasthavet er migrantarbeider.

Mange fra for eksempel Marokko og land i Vestafrika kommer for å jobbe her og optimalisere økonomien sin og sende penger tilbake. Boforhold og arbeidsvilkår kan være ekstremt harde.

For noen bor i sånne provisoriske bosetninger, til og med bygget av materialer fra drivhusene selv. De bruker og resirkulerer det plastet som er kanskje ødelagt, så bygger de opp små hytter og telt. Dette er ikke bare Spania, det er i mange landbruksområder over hele Europa.

Og vi skal ikke late som Norge, helt uskyldig heller, for se på jordbærsesongen hjemme i Norge. Det er mange som kommer fra Polen og andre land for å plukke bær og bor trangt i campingvogner eller telt og har midlertidige brakkeløsninger, som er like egentlig å romantisere jordbærene, men arbeidskraften er jo ofte litt av samme mønster hvor hvis du skal få billig produksjon og billig mat, så krever det også billig arbeidsinnsats.

Men i Almeria så blir det bare så synlig når du kjører og ser dette området, så ser du drivhus etter drivhus, og du ser små lommer av liv rundt, og det er brakker, og det er telt, og sånne type improviserte løsninger, og da blir det beskrivelig ubehagelig. Det er tydelig. Det er sånn billig vintergrønt, og det er fordi at noen andre betaler prisen, ofte med kroppen sin, og kanskje helsen sin, og kanskje livet sitt også.

Tid borte fra familie, og hvis noen blir provosert og tenker at dette blir litt politisk, så er det egentlig ikke det. For det er mer en verdikjede, det er prisen som ikke står på den kvitteringen du får i butikken når du er å handle.

Så kontrastene blir fysiske når jeg kjører videre, for da jeg er ferdig med Almeria og kommer over mot Granada, der jeg har bodd og der jeg har studert, så skifter plutselig alt. Det er som å komme på et skille fra sekund til sekund. Du passerer grensene, og plutselig er du ute av plasthavet, og landskapet åpner seg opp, og du kommer inn mot den atropiske kysten, og det er en helt annen følelse. Det er grønt, det er luft, det er frihet, det er mye mer liv.

Jeg kjenner nesten lettelse, som om kroppen kan puste igjen. Det er akkurat derfor jeg vil lage denne episoden, for når du har sett det med egne øyne, så blir det vanskelig å late som om dette bare er en paprika. Før vi går til fabrittdelen min og mange konkrete løsninger, så må vi ta en liten reality-check på miljø og natur.

For Mar del Plastico, altså plasthavet, det er ikke bare mye mat. Det er et system som lever på knivseggen. Og når klimaet blir ekstremt, så merker de det med en gang. Og det er helt tydelig at meteorologiske hendelser...

utfordrer dette området mer og mer. Det har vært tunge regnperioder, det kan være haggel og dana, og det som før var noe som bare skjer av og til, blir faktisk litt mer hyppig nå, kan vi se. Dana står for depresjon, eislada, inniveles, alt og, og det betyr noe så enkelt som isolert lavtrykk i høyden.

Det betyr at lavtrykksområdet løsriver seg fra jetstrømmen og blir liggende mer for seg selv oppi atmosfæren. Når den møter varm og fuktig luft, som ofte er her nede i Middelhavet, så kan det gi kraftige lokale regn, tordenbygger, haggel, flom og mye uvær. Et veldig konkret eksempel var 28. oktober i 2024.

Da ble drivhusområdene i Ellerhido i dette området betroffet av et voldsomt uvær som knyttet til en dana med haggel. Dette hagglet er beskrevet som en type golfballstørrelse, så store er disse hagglet bitene som faller ned.

Så plasttaket ble ødelagt og perforert og drivhusene kollapset og selvfølgelig ble avlingene ødelagt. Og det ble rapportert om enorme skader på tusenvis av hekter under plast og tap av tithals millioner euro. Og kommunen måtte jo håndtere hundrevis av hendelser.

Og her kommer også litt av forskjellen mellom vanlig jordbruk og jordbruk under plast. For i tradisjonelt jordbruk har man alltid levd med svingningene i miljø og i vær. Du har jord, du har økosystem, du har drenering selvfølgelig, og bøffer for dette. Og det kan bli oversvømt selvfølgelig, men systemet er ikke bygd på et tak av plast som må være helt tett for at det skal funke i det hele tatt. Så i plasthavet

Så produksjonen avhenger jo av at plasten er solid, og at det er struktur, og selvfølgelig timing, det skal være logistikk, alt dette skal funke samtidig. Og når da et haggel på størrelse med en golfball slår hullet i taket, eller når regnet kommer inn feil retning, og det er storm eller hva enn, så blir det mye mer enn bare litt sånn dårlig vær. Det blir svikt i hele systemet, i hele produksjonen, og

Klimaen i drivhuset vil jo også kollapse, for de er vant til forutsigbare temperaturer, og skade, tyr og sykdom får bedre vilkår for å leve, og avlingen kan jo selvfølgelig ryke, og hele økonomien blir påvirket. Podimo presenterer Mamma-chatten, en podcast med meg, Ulrikke Brannstorp, og meg, Pernille Målberg-Mausda, og meg, Ragnhild Margrethe Grødahl.

Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null momshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join mamma-chatten hos Podimo. Oi, det er hjemmelaget lasagne. Ja, men det er bare toro altså.

Bare Toro. Det er jo så godt så hjemmelaget. Bare er mye enklere. Fylldysaus, deilig smak og alle liker det. Når det er så lett å lage noe så godt, hvorfor gjør det vanskelig, he? Toro. Kjempegodt nok.

Men det er jo ikke bare Spania, for vi kjenner det samme hjemme også, at det været kan utfordre oss, og Norge har jo fått mer ekstremvær som slår rett inn i infrastruktur og matproduksjon også. Og du kan jo se på dette ekstremværet hans, som hadde i augusti 2023, med store flom og skredskader og enorme ersetningssummer.

Og så har du også motsatsen. Tørkesommeren i 2018, husker du så godt, det ble rapportert om store avlingstap i hele landet vårt. Så sjokkene kommer fra begge sider nå, enten for mye varme eller for lite. Så det kan ikke være i seg selv, men når du bygger et matsystem på kunstige premisser, så tåler det sjokk og endringer så dårlig.

Så et lite tankefrø før vi går inn i disse løsningene, for hva skjer egentlig videre? Jeg kom jo akkurat hjem fra Miami, og vi ser at landbruket blir mer og mer automatisert. Men jeg så det selv også. I gatene i Coconut Grove var det stadig nye roboter som kjørte ut på gatene for å rytte og samle søppel.

var inne i selve Miami by, og der kunne jeg se den nye roboten til Tesla utstilt, hva den skal brukes til, det ble spennende å følge med på, på flyplassen på Charles de Gaulle. I mellomlandingen var det robotmaskiner overalt som røddet inne på flyplassen,

og sensorer og type kamera automatisering med algoritmer og roboter det finnes også selskap i Almeria som utvikler sånne type autonome roboter med maskinsyn for å klare å passe på planter og for å oppdage denne produksjonen så alt blir mer effektivt og det går enda mer i speedfart og det kan jo bety

Mindre sløsing, og kanskje enda mer presisjon, og enda mer perfekte grønnsaker, og enda raskere vekst. Men det kan også bety at det blir mindre kontroll, ikke sant? Folk som gjør de tyngste jobbene i varmen, de blir erstatt av maskiner. Og så har vi en bedt spørsmål da. Hvis vi da automatiserer denne maten vår, hvem sitter igjen med verdien? Og hvem sitter igjen med utgiften og kostnaden?

For når vi automatiserer maten så blir det ofte mer effektivt, det blir mindre svinn, mer presisjon kanskje, og kanskje det koster mindre per kilo. Men verdien går nesten alltid dit som makten er til de som eier enten teknologien, eller datene, eller patentene, kapitalen og til og med distribusjonen.

Så kostnadene havner ofte hos de som ikke har forhandlingsmakt, altså arbeiderne som mister jobben, kanskje det lokale samfunnet rundt omkring som tar belastningen på miljøet, eller naturen som tar ressursuttak, for vi bruker jo hele tiden av naturen. Og så er det også forbrukere som mister oversikt fordi verdikjeden blir mer komplisert. Hva skal stå på labels nettopp der da? Håndtert av en robot, kanskje?

Men det store filosofiske spørsmålet er ikke egentlig om teknologi er bra eller dårlig, for det er egentlig hvem som bestemmer rammene. Hvem er det som bestemmer rammene for dette? Så automatisering kan jo selvfølgelig med chat og alt de holder på med, det er jo en frigjøring og en forenkeling. Men det kan også være en måte å flytte utfordringer og burder bort fra oss selv. Og når det gjelder mat, for oss å kjøpe maten, og så over mennesker og natur som vi aldri ser,

Her er et spørsmål jeg vil du skal sitte igjen med. Hvis roboter og koi gjør maten billigere, blir den også renere? Er det mer rettferdig og mer bærekraftig? Eller blir det bare billigere for oss mens regningen går til noen andre og belastningen går til noen andre? Hvem er noen andre i den handelkurven du tar med deg på butikken og skal plukke opp varer i?

La oss nå gå videre til det vi kan gjøre hjemme hos oss. Så det er litt optimisme her også, for nå har jeg virkelig lagt på bordet det jeg tenker. Jeg ble så inspirert når jeg kjørte fra Altea nedover gjennom Andalusia og så dette og tenkte at dette må ut, for jeg har snakket litt på Biohacking Girls podcast om grønnsaker produsert under plass. Jeg har skrevet om det i biohacking-boken, men jeg har ikke laget tema på det på podcast før. I alle fall, la oss gå tilbake til butikken og på kjøkkenet, og noen ting kan man alltid gjøre.

Før vi finner løsningene, så vil jeg bare ha et lite hormonperspektiv, for dette er jo hormonpodden. For det er noen spreitemidler og kjemikalier som vi får i oss i små mengder, de kan oppføre seg som hormonforstørende stoffer. Altså, de kan påvirke hormon og signalering i kroppen, for eksempel gjennom reseptorer og gjennom enzymer, som styrer denne steroid-hormonkjeden. Og det betyr ikke at

Den ene paprikeren gir for mye kaos og uro, men det betyr at over tid er den totale belastningen med på å dytte systemet i feil retning på snoren. Det gjelder voksne som barn, men det blir mer ubalanse og mer irritasjon i hormonaksene og kanskje symptomer som du ikke helt skjønner hvor det kommer fra.

Når det er sagt, så skal ikke du slutte å spise grønt, og slutte å spise frukt. Kroppen trenger fiber, og den trenger polyfinoler, og vitaminer og mineraler for å støtte kroppen, og helsen, og tarmflora. Men bare spis grønt på en smart måte. Ok, litt praktisk her nå.

Vi starter med det første punktet, hvor du da trenger å lese på labels og finne ut av opprinnelser. Gjør det alltid. I Norge skal frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter, de skal merkes med landet sitt, der det kommer fra, svart på hvitt. Men merking er ikke nok hvis du ikke kan lese denne

Helt klart selv. Opprinnelsesland, det er en ting. Pakkeland og handelshøp er noe helt annet. Norge er fullt av tomater som kan være innom Nederland som en type knutepunkt for handelen uten at det nødvendigvis er dyrket der. Så se etter land der det er dyrket, altså opprinnelse, og bruk resten av inform på pakken som type spor. Og når du er i tvil, hvis du er i tvil,

så velger du økologisk litt oftere på det du spiser med tønt skal, altså det som du ikke skreller, særlig bær og tomat for eksempel, som spises med skal. Og hvis du vil ha en enkel huskeliste, så kan du sjekke Dirty Dosen. Den oppdateres jævnlig hvert eneste år, er WG, og der kan du finne en liten liste over de grønnsakene som er verstingene, og de som er best. Så kan du ha det som en

mal og gå etter fra år til år så endrer dette seg, både på grønnsaker og frukt. Det andre hekket her er å vaske ordentlig. Du kan selvfølgelig ta rennebanen og type friksjon at du bruker en børse, særlig på jordgrønnsaker, gni og kjølgård, ikke bare ta det rett under, og mange vasker ikke grønnsakene sine. Så

ikke bare skyldig, men prøves å skape en friksjon. Og så har du natron da, og dette er interessant, for det finnes en del forskning som er publisert som viser at en løsning av natron kan fjerne mer av enkelte type overflate rester enn det vann gjør alene.

Og det er bedre å gjøre det, for det ligger på overflaten. Det har ikke nødvendigvis trengt inn i selve frukten eller grønnsaken. Og hvis du skal gjøre det, så kan du bruke 1-2 teskjer natron i en stor balle med vann. Så legger du bare disse grønnsakene oppi, og la det ligge der i 10-15 minutter. Og så skyller det ut, og slipper å holde på med friksjon og børster og alt mulig. Enkelt og greit. 1-2 teskjer med natron. Og så er det...

Og en forskningsartikkel, og dette har jeg lært fordi jeg er venn med Fredrik Paulun-

som bor her nede også, og han har et utrolig kult nytt produkt som jeg skal fortelle om. For det finnes forskning som viser at natron sammen med ultralyd kan fjerne enda mer sprøytemiddelrester fra overflaten på disse grønnsakene og frukten. Og det viser veldig høy effekt på enkelte midler, men det varierer masse mellom disse stoffene og tar mest av det som ligger på overflaten.

Så jeg ser på dette som et ekstra verktøy. Men hvis du vil gå inn i dette, så kan du sjekke ut en maskin som Fredrik Paulun har lansert. Den heter Elysium, og den bruker ultralyd sammen med bikarbonat. Og jeg liker konseptet, fordi metoden har støtte i forskning,

Men det handler om å redusere belastningen. Du klarer ikke helt å eliminere alt. Jeg tror han nevner selv at du kan fjerne opp til 90% av sprøytemidlene.

Og dersom du er kin på denne, jeg husker ikke helt, men jeg tror den ligger på 2500 kroner, så har jeg fått en rabattkode på 25% rabatt. Og det er også 12-40 Norge. Og den skal jeg legge, rabattkoden skal jeg legge her i show notes. Og hvis du vil være så grei å legge igjen en femmer her på podden, og kanskje til og med en liten hyggelig anmeldelse, så blir jeg veldig glad.

For det betyr mye i forhold til å få lov til å like på disse podcast-listene. Nå har jo jeg valgt å ikke ha reklame på podcast nå, så jeg er litt avhengig av å få din vurdering. Selv om det er litt automatisert reklame fra Podplay, der jeg har podcasten min, så har jeg ingen sånne betalte løsninger. Ok, da går vi til neste punkt.

Prøv ikke å spise det samme fra samme sted uke etter uke hele året, fordi det å variere, det kan også redusere risikoen. I tillegg er det veldig fint å plukke selv, som jeg nevnte. Det er en superkraft. Ta med barna dine og gjør det til en greie. Plukk bær når det er bærsasong. Frys det ned, bruk det gjennom året, så slipper du å kjøpe sommerbær midt i januar. Det er litt sånn circadian logikk i dette. Da er du biohacker.

Jeg kjøper ikke selv fra Almeria, selv om jeg er her nede, eller Norge er her nede, mener jeg å si da. Og nesten ikke i Huelva heller, jeg vil bare si det, for jeg har bestemt meg for å redusere denne cocktailen

Fordi jeg er pro helse, jeg er pro kropp, og jeg liker egne bær i fryseren, så jeg vet hvor jeg kommer fra. Nå vil jeg gi en liten bonus, en liten hormonvennlig favorittsmoothie. Det er en av mine faste som jeg bruker. Jeg lager den i alle fall flere ganger i uken. Den er fra Hormonkuren-universet, og jeg kommer med mer mat fremover også. Fordi Trine Grung og meg har en kokebok med 100 oppskrifter,

med hormonvennlige oppskrifter som kommer ut nå på våren. Jeg skal dele litt mer om det senere, men i alle fall det er denne oppskriften her. Hvis du har noe å notere med, jeg skal vel også legge dette inn i Instagram, men du bruker da en melk som du liker, en deciliter med kokosmelk eller mandelmelk. Jeg blander også litt vann oppi denne. Da bruker du uten sukker, selvfølgelig melk uten sukker.

Du velger selv om du vil ha 1-2 dl, for noen liker å ha en smoothie litt tykkere. Så tar du en håndfull med frosne bær som du enten har plukket selv, eller de i alle fall økologiske. Jeg bruker 50-50 med blåbær og jordbær, eller det jeg har i fryseren. Så tilsetter jeg en skup med vaniljproteinpulver, to spiseskjer med kefir eller yoghurt, eller den varianten du liker for å få en litt mer smud, litt tykkere.

Så tar jeg en ganske god skje med kanel, Ceylon-kanel. Jeg tar faktisk en hel spise skje. Og jeg tar noen dråper med lakridsrot, hvis du tåler det. Det er veldig bra for binyrene. Også en håndfull med økologisk røykula. Bare stod meg, den smaken forsvinner, men vi vil ha litt av de bittre grønnsakene også.

Litt vaniljeekstrakt uten sukker, og så tar jeg to isbiter oppi fordi jeg liker å ha den iskal, og jeg vet at mange ikke liker det. Så da kan du droppe de isbitene, så blender du alt, og så kommer det digge crunchy helt på slutten, hvor jeg da druster over to spiseskjer med gresskarsjerner og disse. De baker i ti minutter inne i ovnen med litt økologisk tamarisk saus.

sånn at de blir salte og sprø og litt gyllene. Så dette drusler du på toppen, og da er du ferdig. Den er bare helt nydelig. Ok, da var vi ferdige med dagens episode, og jeg vil bare oppsummere at Mal de Plastico, det er et symbol på det moderne matsystemet. Det er ekstremt effektivt, det er ekstremt sårbart, og det er fullt av skjulte kostnader som ikke står på din kvittering når du sjekker ut av butikken og har handlet.

Så jeg mener ikke at du skal slutte å spise grønt, men spise grønt og frukt med åpne øyne. Og i Bibelen, i Salme 24, 1, så står det at jorden er Herrens og alt som fyller den. Så den tilhører Herren. Og for meg så betyr det en ting at vi eier ikke naturen.

Vi låner naturen, så små valg gjør stort utslag. Det er derfor det er så viktig å tenke på, for vi gjør dette. Vi er i naturen, og vi gjør valg hver eneste dag. Mat er også relasjon til kroppen, til jorden vår, til menneskene i denne verdikjeden. Når vi spiser uten å se, mister vi respekten for det vi inntar. Når vi spiser med åpne øyne, tar vi tilbake litt av verdigheten.

Så små valg gjør stor utslag, særlig fordi at du gjør det hver eneste dag. Takk for å følge.

Har du møtt mennesker som virker perfekte i starten, men så sakte får de så tvile på deg selv? Vi snakker om manipulasjon, narsisistiske mønstre og hvorfor det kan være så vanskelig å sette grenser. Dette både psykologi og biologi, for når relasjoner trigger kortisol, dopamin og tilknytningshormoner, så kan kroppen din bli fanget inn i et mønster som tapper deg for livskraft.

Så neste uke får du forstå hva som skjer i hjernen, hormonene og nærsystemet ditt, og du får konkrete hormonheks og setninger som gjør deg roligere, klarere og vanskeligere å manipulere.

Innholdet i Hormonpodden er ment for informasjon, inspirasjon og egen refleksjon. Jeg er ikke lege, og denne podcasten gir ikke medisinske råd, diagnose eller behandling. Alt du hører her er basert på forskning, fagskilder og personlige erfaringer. Men du er alltid ansvarlig for egen helse og egne valg. Snakk med lege eller kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i kosthold, medisiner eller behandling. Hormonpodden handler om å forstå kroppen bedre, ikke erstatte medisinsk hjelp. Så bruk det du lærer som verktøy for å stille bedre spørsmål.

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grøddal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo.